kapittel 1
ført til en antakelse om at vi best forebygger selvmord ved å identifisere og behandle de som har slike lidelser, men som foreløpig er u-/underbehandlet (Marsh, 2016). Tilgang til psykoterapi eller antidepressiver regnes følgelig som et av de aller viktigste selvmordsforebyggende tiltakene (Zalsman mfl., 2017). At selvmord er knyttet til psykopatologi, er dessuten en grunnleggende antakelse mektige fagfolk ikke ønsker at det skal stilles spørsmål ved (se Hjelmeland & Knizek, 2017, for eksempler, og flere eksempler følger under). Som vi skal se nærmere på i kapittel 3, hviler imidlertid «90 %-sannheten» på et heller tvilsomt forskningsgrunnlag (Hjelmeland mfl., 2012).
Antakelse nummer 2: Selvmord er individuelt Det er også en veletablert «sannhet» at suicidalitet er noe som oppstår «inni» en enkeltperson (Marsh, 2016), idet suicidalitet anses som et psy kologisk (O’Connor, 201810) eller et nevrobiologisk (van Heeringen, 2018) fenomen. Suicidalitet antas å oppstå i psyken til et individ, eller å skyldes en form for biologisk patologi (å ha en genetisk eller nevrobiologisk forklaring), eller en kombinasjon av disse (Marsh, 2016). For å kunne forebygge selvmord trengs det dermed eksperter for å identifisere og behandle ahistoriske og akulturelle tegn og symptomer på individuell psykopatologi (Marsh, 2010). Individet forstås som totalt løsrevet fra sin kontekst, og selvmord/suicidalitet oppfattes samtidig som løsrevet fra forhold som har å gjøre med for eksempel sosial urettferdighet, eksklusjon, undertrykking, politikk, stigma og maktforhold (Reynolds, 2016). Dermed reduseres alle andre enn «ekspertene» (det vil først og fremst si psykiatere og psykologer) til «formidlingsbyrå» for å skaffe eksperthjelp til suicidale personer. Suicidalitet forekommer imidlertid alltid i en sosial, kulturell, økonomisk, politisk, og historisk kontekst. Forhold i denne konteksten vil kunne spille avgjørende roller i både utvikling og opprettholdelse av suicidalitet, og derfor i forebygging av selvmord (Hjelmeland, 2010, 2018; Marsh, 2016). En kontekstuell forståelse av suicidalitet medfører samtidig at alle virkelig kan bidra til å forebygge selvmord, langt ut over å inneha en rolle som «formidlingsbyrå» (mer om det i kapittel 11). 10
Plenumsforedrag ved 17th European Symposium on Suicide and Suicidal Behaviour, Ghent, Belgia, 5.–8. september 2018.
22
200477 GRMAT Selvmordsforebygging 210101.indd 22
18/11/2021 11:01
