Intervju
Formidleren
Det finnes tre professorer fra Østfold. Den ene tok Arnulf Øverland til retten på blasfemiparagrafen*. Den andre har forsket på banning og gitt ut banneordbok *. Den tredje har forsket frem bilirubinkurvene til nyfødte og hjulpet frem den kliniske etikken i nyfødtmedisinen. Professor Emeritus Thor Willy Ruud Hansen tror på å alltid fremme det gode, å forsvare de svake - og å ikke dømme. Tekst: Katrine Engen, Redaktør Paidos
«Bestefar tok ikke betalt for brødet av dem som ikke kunne». Da staten vedtok at hvem som helst kunne dra i gang sagbruk startet festen for Exit-gutta fra 1800-tallet. Med massiv utbygging av «bruk», «verk» og fabrikker med fellesnevneren «helseskadelig» sikret de Plankebyen og omegn sosial nød av Dickenske dimensjoner. 150 år senere er Østfold fylket med flest herregårder i landet – og høyest andel permanent barnefattigdom. Fremveksten av industrien var brutal og blottet for sikkerhetsnett. Frem til etterkrigsårene var sosial trygghet og velferdsordninger prisgitt veldedige organisasjoner, mange av dem organisert gjennom ulike kirkesamfunn. Menighetstradisjonen står fortsatt sterkt i fylket. Han vokste opp i en generasjonslinje av bakere og konditorer, med tilhørighet i Metodistkirken. «Far var legpredikant på Kjølberg utenfor Fredrikstad. Jeg husker så vidt torget på Sellebakk der vi bodde, men jeg var ganske liten da vi flyttet».
Fargerike streker og formidling
Thor Willy Ruud Hansen er professoren som har lært «halve» barnelege-Norge å intubere - og samtidig reflektere. Gjennom 40 år i nyfødtmedisinen har han vært med på etableringen av et helt fagmiljø; både innen neonatologi og klinisk etikk. Han er arkitekten bak de praktiske nyfødtteknikkursene som har sendt hundrevis av kollegaer tilbake til hjemsykehusene som langt tryggere utgaver av seg selv. Tidligere kollegaer forteller om et utrolig engasjement og en sjelden formidlingsevne. «Hvor skal jeg begynne?» smiler en av dem på spørsmål om innsatsen for nyfødtfaget. «Han lærte oss ikke bare hvordan vi gjorde det, men også å reflektere over hvordan - og om».
Bak begreper som «rød strek», «blå linje» og et skjema som nesten kan fremkalles feilfritt i bakhodet på mange ligger 30 års forskning på bilirubin og nevrotoksikologiske forandringer. Sikkerhetsmarginen i de fargede strekene har vært med på å nesten utrydde den fatale kjerneicterusen i Norge. Selv oppsummerer han yrkesvalget ganske entydig. «Jeg har elsket å være barnelege!»
Delt hjemstatus
Hjemstedsstatusen til Thor Willy Ruud Hansen må deles raust med hovedstaden. Han flyttet som tolvåring. Far var bakermester og ble leder av kooperasjonens landsomfattende bakerikjede, Goman, med kontor i Oslo. Han vokste opp på Grefsen, den gang midt mellom øst og vest, der alle hadde det Gerhardsensk og helt greit. Medisinkullet anno 1951 var det første som kunne søke om studielån i Lånekassen. «Det var jo det som hadde vært hinderet for mange før. Mitt kull fikk mulighetene fra velferdsstaten. Derfor hadde vi kanskje et mer variert og interessant kull også. Da vi møttes på 50-årstreff var vi enige om det; at vi var heldige».
Tilfeldigheter på pauserommet
Legelivet startet med syv måneder på Legevakten i Oslo sentrum, senere Kirurgisk avdeling A. «Konklusjonen var vel at jeg likte kirurgifaget, men ikke datidens kirurger». Løsningen dukket opp i form av et «grått» assistentlege vikariat på Barneklinikken. Tilbudet ble formidlet i en pause på Skadelegevakten av sykepleieren, tilfeldigvis gift med overlege Eirik Monn. «Grå vikarer» var de som ikke fantes,
*Ole Hallesby fra Marker var professor ved Menighetsfakultetet på 1950-tallet. Han holdt flere omdiskuterte prekener i radio. *Ruth Fjeld fra Aremark er Professor ved Institutt for Nordiske språk, UiO. Hun er forfatter av Norsk Banneordbok med over 1000 uttrykk fra hele landet.
110
nr. 42 (3) 2023
