Fagbladet 2019 08

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

8 I 2019

TENK OVER HVA DU SIER, SYKEPENGENE KAN RYKE

SIDE 20

STENDIDOMMEN KAN ENDRE ARBEIDSLIVET

SIDE 60

FÅR 60.000 KRONER MER I LØNN

SIDE 66

42 SIDE 34–

54

Innhold 8 | 2019

14

Møt Dennis, «Årets byggdrifter»

16

Prosjekt fikk trivselen opp og sykefraværet ned

20

Pass på hva som står i sykmeldingen

22

SSB: Behovet for helsefag­ arbeidere er kraftig redusert

30

Norge er Nordens verste når det gjelder bruk av deltid

52

Da Guri flyttet til Bergen fikk hun hel, full stilling

60

Stendi-dommen kan endre arbeidslivet, mener ekspert

62

Slik organiserer de hjemme­ tjenesten i New York City

72

Oslo Sporveiers arbeider­ forening fyller 125 år

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

«Gjennom jobben har jeg erkjent at tiden ikke er for alltid»

ISSN 2464-4269

FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

Yvonne Andersen går i rundt 40 begravelser i løpet av et år. De hun tar farvel med, har Yvonne blitt kjent med i jobben som sykehjemsprest.

2 ~ FAGBLADET | 8 04| |2019 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen

FOTO: SKJALG VOLD

10 PÅ KURS FOR Å REDDE LIV

UNNGÅ LØNNSBRÅK

66 LØNNSVINNER

NEI TIL SEKS­ TIMERSDAG Nina Amble mener kortere arbeidsuke vil løse deltidsfloken.

Arnelle Barbadillo går opp 60.000 kroner når kommunen tar tilbake sykehjemsdriften.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Kirkekonsert 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden 69 Historisk glimt: Einar Gerhardsen 71 Forbundslederen har ordet

76 80 8 1 82 84

Bare spør Kryssord Petit Etter jobb: Bildilla En av oss: Mot til å leve og bry seg

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: ANITA ARNTZEN

I denne barnehagen må alle de ansatte ta kurs i livredning.

46

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

Det er bare tre måneder til 119 kommuner blir til 47, og rundt 150.000 kommuneansatte får ny arbeidsgiver. Temasaken i denne utgaven av Fagbladet er viet kommunesammenslåingen som skjer fra nyttår, og det er ikke bare lystig lesing.

Det kan nemlig virke som om de ansattes lønns- og arbeidsvilkår langt fra er første prioritet i arbeidet med å slå sammen kommunene til nye og velfungerende enheter.

Ansatte og tillitsvalgte kan rapportere om lønnsforskjeller i kommuner som skal bli til én.

Det i seg selv er ikke så overraskende, all den stund det er framforhandlet lokale avtaler og særavtaler oppigjennom årene i de ulike kommunene. Mer oppsiktsvekkende er det at det mange steder verken er gjort en skikkelig kartlegging av ulikhetene eller lagt en plan for å harmonisere lønna til de framtidige kollegene i de nye kommunene. Tvert om sies det at ansatte må leve med forskjellene en god stund framover. Det er ennå ikke satt av midler, lønnsharmoniseringen skal skje over tid.

Det er en dårlig idé. Lønn som oppfattes urettferdig er svært demotiverende. Å vente i årevis på lik lønn for likt arbeid vil trolig føre til både misnøye og et dårlig arbeidsmiljø. En av HR-sjefene vi har snakket med betegner harmonisering av lønn som et «mindre kritisk område».

Det er å ta lett på det. Det må tvert om prioriteres og budsjetteres. Lik lønn for likt arbeid kan ikke overlates til tarifforhandlinger alene, men krever at politikerne tar grep. De ansatte trenger et raskt svar. Det haster med å få lønna på plass slik at de som skal jobbe skulder ved skulder skal bli verdsatt likt, også i kroner og øre. | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

– Godt valg for våre medlemmer

AP FÅR ORDFØREREN I DRAMMEN * Etter 16 år med blått styre får Arbeiderpartiet ordføreren i den sammenslåtte Drammen kommune. Miljøpartiet De Grønne får varaordføreren.

Det rødgrønne samarbeidet består av Ap, MDG, Senterpartiet, SV og Venstre.

Drammen, Nedre Eiker og Svelvik slås sammen til Nye Drammen kommune 1. januar 2020.

FOTO: RUNE ERIKSEN

– Det blåser en rødgrønn vind over landet. Det er bra for våre medlemmer, mener Mette Nord, Fag­ forbundets leder.

RØDGRØNNE TAR OVER I STAVANGER

* Selv om Arbeiderpartiet ble betydelig svekket, har de andre rødgrønne partiene styrket sin posisjon slik at det fortsatt blir rødgrønt styre i mange store byer og utover i landet. Forbundsleder Mette Nord (bildet) mener resultatet kommer til å få stor betydning for Fagforbundets medlemmer.

– Vi ser at regjeringspartiene er svekket, og det viser at velgerne ikke støtter høyresidens politiske løsninger.

Valget betyr at lokalpolitikken mange steder kommer til å stå som en buffer mot regjeringens politikk om å

privatisere velferden og gjennomføre sentraliseringreformer, sier hun til Fagbladet.

– Vi vil få mange kommuner som ønsker å beholde tjenestene i kommunal regi, og som vil fortsette eller sette i gang kraftfulle tiltak for en heltidskultur. Vi vil også få enda flere kommuner med handlingsplaner mot sosial dumping og klare retningslinjer for hva som kreves før de inngår kontrakter med private firmaer.

– Derfor er dette et godt og viktig valg for medlemmene, sier Mette Nord.

* Forhandlingene mellom Ap, MDG, SV, Rødt, Sp og FNB startet alt valgkvelden og fortsatte dagen derpå. Allerede ettermiddagen etter kunngjorde de seks partiene at de vil samarbeide om fordelingen av posisjoner.

De vil forhandle videre om en politisk plattform, men dette var uavklart da Fagbladet gikk i trykken.

* For første gang på 48 år har en Arbeiderparti-ledet koalisjon blitt gjenvalgt i Oslo.

Dagens byråd består av Ap, SV og MDG og har støtte fra Rødt. De kan ta fatt på en ny periode. Ap gikk tilbake, men MDG og SV økte.

– Resultatet er lavere enn forventet, men jeg er stolt over at vi ble gjenvalgt, sier byrådsleder Raymond Johansen.

4 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

FOTO: NANNA A ANES WOLDEN

RØDGRØNT GJENVALG I OSLO

MIN FANESAK / 12-KONSERTEN

– DENNE KONSERTEN ER VIKTIG FOR VOLDA OG TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

Hva er din fanesak?

– Jeg er ansvarlig for «12-kon­ serten» i Volda kirke hvor alt fra lokale solister til store symfoniorkestre og korps opptrer i kirken. Nesten hver eneste lørdag klokka 12 er det konsert i Volda kirke. Den streames også direkte til beboerne på omsorgssenteret og i omsorgsleiligheter.

Hva er det som driver deg?

– 12-konserten er viktig for bygda Volda og for kirken. Da ingen lenger hadde ansvaret og konsertene falt i staver, overtok jeg. Jeg hadde ideer om hvordan jeg ville ha det og soknerådet ga sitt løyve. Jeg har en stor musikalsk kontaktflate etter årevis som dirigent for korps og fordi jeg spiller i band selv.

Jeg spiller trompet i Faculty og Funk.

Jeg har også opptrådt sammen med organisten på 12-konserten noen ganger.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Her kan artister fra området opptre gratis. Gjennom konsertene er vi med og samler inn penger til nytt orgel. Jeg har fått tak i Sparebanken som annonsør. De dekker annonser for konsertserien i avisene dette året. I år åpner sesongen med symfoniorkester og Volda vokal fra Høyskolen i Volda. Det blir mektig.

NAVN: Arild Andenes ALDER: 60 år JOBB: Kirketjener FAMILIE: Samboer og voksne barn

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

MDG INVITERER FAGBEVEGELSEN TIL SAMTALER * Til tross for at flere LO-forbund har avvist å inkludere MDG i en rødgrønn koalisjon i 2021, vil partiets sentralstyre invitere fagbevegelsen til samtaler.

Ifølge Klassekampen jobber de med en plan for tettere samarbeid med fagbevegelsen. MDG vil ha en dialog om hvordan omstillingen i Norge skal skje og hvordan man i den prosessen kan skape et enda tryggere arbeidsliv og hindre at arbeidstakerne tar støyten for endringene, sier partiets talsperson Une Bastholm (bildet).

SLIK BESTILLER DU NESTE ÅRS ALMANAKK

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

Fagforbundets almanakk kommer ikke lenger automatisk. Men fortvil ikke, den kan bestilles.

Wima-labben:

* Hvert år har almanakken dumpet ned i postkassen til alle Fagforbundets medlemmer, helt av seg selv. Etter hvert som flere og flere har gått over til digitale verktøy, har forbundet redusert produksjonen av den trykte almanakken flere ganger. Av hensyn til miljøet har Fagforbundets ledelse nå vedtatt at den kun kan bestilles på nett.

Den populære almanakken brukes fremdeles av mange. I år skal det trykkes opp 120.000 stykker. Men det er også mange almanakker som ikke får

et verdig liv, forteller konsulent i Organisasjonsenheten i Fagforbundet, Signe Rasmussen.

– Vi får tilbakemeldinger fra fagforeningskontorene om at det mange blir kastet.

Medlemmer kan bestille almanakken fra uke 42. Bestillingen gjøres enkelt på følgende nettside: nettbutikk.fagforbundet.no eller ved å ringe 21 07 25 93. For enkeltmedlemmer som bestiller er både almanakken og frakten gratis.

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår

VIL LOVFESTE TILBUD OM KARRIEREVEILEDNING

• Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

* Alle fylkeskommuner skal ha tilbud om gratis karriereveiledning for alle innbyggere, foreslår regjeringen, som vil lovfeste et slikt tilbud.

– Regjeringens mål er at flere skal kunne stå i jobb lenger, og karriereveiledning er et viktig tiltak. Tiden da man jobbet med akkurat de samme oppgavene i samme bedrift hele yrkeslivet er forbi. Den nye hverdagen er at vi må oppdatere kunnskapen vår gjennom et helt arbeidsliv, sier kunnskapsog integreringsminister Jan Tore Sanner (H), skriver NTB.

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

6 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

AKTUELT

Uføre kan miste 7.000 kroner når de blir alderspensjonister Regjeringen vil fjerne tillegg for uføre som blir alderspensjonister. Opposisjonen reagerer.

R

egjeringen foreslår å fjerne tillegget som skal skjerme uføre for den såkalte levealdersjus­ teringen i alderspen­ sjonen. Skjermingstil­ legget kompenserer uføre, som ikke kan øke sin alderspensjon ved å jobbe lenger slik som yrkesaktive kan.

Stortingsrepresentant Lise Christoffer­ sen (Ap) reagerer kraftig på at regjeringen nå tar omkamp på en sak de tapte i Stor­ tinget i 2014. Da forsøkte mindretalls­ regjeringen til Høyre og Fremskrittspartiet å gjøre det samme. Nå er det en flertalls­ regjering som styrer. Det tolker Lise Christoffersen slik at Venstre og KrF nå har snudd og støtter endringen.

– Denne skjermingen er begrunnet i at uføre ikke har den samme muligheten som de som er i jobb til å tilpasse seg levealders­ justeringen. Det er jo bare rett og rimelig at de har den skjermingen så lenge de ikke er i stand til å arbeide. Det er ikke noe de har valgt. Vi andre kan velge å stå i jobb så lenge vi lever, sier Christoffersen.

FORSLAG PÅ NYTT

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) poengterer at forslaget er «i tråd med arbeidslinjen». Hvis skjermingstillegget blir fjernet vil det innebære en innsparing på 1,3 milliarder kroner i 2030.

– Selv om pensjonsreformen har bidratt til at vi står lenger i arbeid, er det fortsatt mange som går av tidlig, og et mindretall

FOTO: SCANPIX

TEKST: NTB OG HELGE R ØNNING BIRKELUND

FORSLAG PÅ HØRING:

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie mener det er riktig å revurdere det såkalte skjermingstillegget som uføre får. Om det fjernes vil det gi en besparelse på 1,3 milliarder kroner i 2030.

står i jobb til 67 år. Uføre er, selv uten tillegg, sikret et pensjonsnivå som er like høyt som en arbeidsfør som står i arbeid til 65–66 års alder, mener Hauglie.

Hun viser til at Stortinget ved innførin­ gen av skjermingstillegget i 2011 forutsatte at det skulle revurderes «etter noen år». Det kan bli nødvendig å skjerme uføre for deler av virkningen av levealdersjusteringen, men regjeringen mener det ikke er behov for et tillegg de kommende årene, ifølge statsråden.

– RAMMER USOSIALT

Også Pensjonistforbundet reagerer sterkt.

– Velferdssystemet skal gi en forsikring mot at økonomien blir vesentlig forverret for dem som ikke har helse til å stå i arbeid.

Forslaget er usosialt og rammer uføre som allerede har dårlig økonomi, sier leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.

Forslaget er sendt på høring. * | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 7

FOTO: PER FL AKSTAD

AKTUELT / PENSJON

Endelig pensjonsavtale i PBL-barnehager – En viktig seier. En milepæl.

Slik beskriver forhandlingsleder Anne Gren Nilsen pensjonsavtalen med Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

TEKST: OL A TØMMER ÅS

– Dette har vi jobbet med siden 2014, og det var godt å kunne sette en sluttstrek nå, sier forhandlingsleder Anne Gren Nilsen etter at ansatte i PBL-barnehagene fikk ny pensjonsavtale i forbindelse med årets mellomoppgjør.

SLIK BLIR NY PENSJON

Dette er hovedpunktene i den nye barnehagepensjonen: • Pensjonsavtalen gir medlemmene en sparesats til pensjon på sju prosent. Det er det høyeste nivået som tjenestepensjonsloven åpner for. I praksis vil det bety en høy, 8 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

ENIGE OM LØNN I FUS-BARNEHAGENE De ansatte har fått et lønnstillegg på mellom 8000 og 12.000 kroner.

– Vi er fornøyd med at vi har fått en liknende profil som vi fikk for de barnehageansatte i kommunene og PBL, sier Fagforbundets forhandlingsleder Herdis Schärer.

FUS er en privat barnehagekjede med om lag 170 barnehager i hele Norge.

årlig sparing til egen tjenestepensjon, der den enkelte kan ta ut pensjon fleksibelt fra 62 år og kombinere arbeid og pensjon.

• Barnehagepensjon gir like god pensjon for kvinner og menn, og den betales livet ut.

• Pengene blir plassert i aksjer og verdipapirer, og avkastningen går til den enkeltes pensjonsbeholdning.

• Medlemmer som har fylt 52 år 1. januar 2020, beholder den ordningen de har i dag.

Også AFP-ordningen blir som den er, fram til partene har avklart hvordan AFP i privat sektor skal være i framtida.

FORNØYD MED LØNN

Anne Gren Nilsen er også fornøyd med lønnsutviklingen som ble avtalt i oppgjøret.

Ansatte får generelle tillegg på mellom 8000 og 12.000 kroner og noe mer for høyskoleutdannede og ansatte med lederansvar.

– Resultatet ligger på nivå med lønnsoppgjørene i samfunnet for øvrig. Alt i alt vil medlemmene få et lønnsoppgjør som gir dem økt kjøpekraft, sier hun. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Lena Solheim-Hauge (44) jobber som konsulent i vann- og avløpsavdelingen i Hvaler kommune. Mesteparten av jobben går med til fakturering av kommunale gebyrer. Hvert kvartal sender hun ut rundt 7000 fakturaer for kommunale gebyr og eiendomsskatt. En ikke alltid populær jobb, men Lena tenker at de aller fleste synes det er greit å få rent vann i springen og at avløp og avfall håndteres.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

I Solgry barnehage i Drøbak må alle ansatte ta livredningskurs.

Det skal gjøre barn og voksne tryggere.

20 S

Konflikter på jobb kan gjøre deg syk. Men pass deg for hva du sier til legen.

FOTO: WERNER JUVIK

22 S

Behovet for helsefagarbeidere har falt dramatisk de siste årene, ifølge SSB.

26 S

Det nye servicetorget i Hvaler gjør det lettere for folk å komme i kontakt med kommunen. Det har Anne-Kari sørget for.

KONTORSTOLEN Stolen min er tilpasset meg. Den har jeg valgt ut selv, og den er ergonomisk riktig for meg. Den er laget slik at jeg ikke kan sitte med beina i kors. Hele arbeidsplassen min er ergonomisk riktig utformet.

2 KAFFEKOPPEN Jeg fungerer ikke uten og drikker nok altfor mye kaffe i løpet av en dag.

3 PC Komtek er verktøyet vi bruker for gebyrsystemet vårt. Hvis det er nede, blir det ingen fakturering.

FOTO: WERNER JUVIK

1

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | LIVREDNING

I Solgry barnehage i Drøbak er det obligatorisk med livredningskurs for de ansatte. Også denne sommeren har vært preget av mange drukningsulykker.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: SKJALG BØHMER VOLD

Lærer livredning i barnehagen

HOPPE SA GÅSA: Etter livredningsinnsatsen er det lek i vannet for dem som vil det. Tryggheten til Thomas Kopperud smitter over på førskolegjengen.

PÅ JOBB | LIVREDNING

B

arne- og ungdomsarbeider Thomas Kopperud har fått på seg våtdrakt og hiver seg uti vannet. Han skal reddes av ni barn, før det blir lek i vannet og svømming ut til badeflåten for dem som vil det.

Evander er førstemann ut. Han står klar i vannkanten og hiver livbøyen så langt han klarer ut til Thomas som roper om hjelp.

– Tusen takk for hjelpen, kvitterer Thomas når han er dradd i land.

Solgry barnehage søkte om midler fra fylkeskommunen til livredningskurs for de ansatte og til å være flere voksne når de er ved vannet. Livredningskurset har gitt dem en ekstra trygghet.

MANGE DRUKNINGSHENDELSER I SOMMER

Tall fra Redningsselskapet viser at nesten like mange omkommer i drukningsulykker som i trafikken. I fjor døde 102 mennesker i drukningsulykker og 108 i trafikken. Fram til 1. august i år har 55 mennesker druknet. Bare i juli druknet 18 personer. 70 prosent av alle drukningsdødsfall i forbindelse med bading skjer i juli.

En gjennomgang av badeulykker gjort av Redningsselskapet viser at barn i barneskole­ alder, ungdom og eldre mennesker er mest risikoutsatt.

Brann- og redningsetatene i Norge rykker ut til mange nesten-drukninger. I juli gikk brannvesenet i Oslo ut med en advarsel på Twitter etter mange hendelser og oppfordret folk om å være forsiktige. Sjef i Trøndelag brann- og redningstjeneste, Torbjørn Mæhlumsveen sier til NRK at han mener at barn må lære seg å svømme i åpent vann og ikke bare i basseng.

LURT Å FÅ HJELP AV EN VOKSEN

Styrer Linda Martinsen i Solgry barnehage forteller at de vil lære barna grunnleggende sjøvett langs stranden.

12 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

– Mange er vant til å være i vannet. Andre er mer forsiktige. For oss er det viktig å gi dem gode opplevelser og trygghet. Vann er ikke bare lek.

– Vi trekker ut erfaringene vi gjør på livredningskurset og bruker dem når vi er sammen med barna på stranden, forklarer Thomas Kopperud.

Før treningen på livredning settes i gang, samler pedagogisk leder Anne Abrahamsen og Thomas Kopperud de ni barna for en gjennomgang av hva de skal gjøre.

– Se på meg, sier Thomas.

– Hva er en livbøye?

Ivrige hender går til vers.

– Den er rund og kan redde liv, svarer en.

– Den ligger i vannet, kommer det fra en annen.

KURS TIL ALLE: Styrer Linda

Martinsen har sørget for at alle ansatte har fått livredningskurs.

VANNVETTREGLENE 1. H a respekt for vann, vær og forhold. Strøm­ forhold og kaldt vann kan gjøre svømmeturen farlig.

2. B arn skal aldri bade alene. Pass godt på dine egne barn og følg med andres.

3. Bli kjent med bunn og dybdeforhold. Aldri hopp eller stup der du ikke er kjent.

4. K jenn dine egne grenser. Du kan ikke redde andre uten først å ta vare på deg selv.

5. V ed ulykke: Varsle først, så redde. Gi beskjed slik at flere kan hjelpe til.

6. Bruk redningsline eller livbøye ved redning.

Ha alltid en gjenstand mellom deg og den som trenger hjelp. Redning fra land gir økt sikkerhet.

7. B ruk flytevest og følg Sjøvettreglene når du ferdes i båt. Flytevest redder liv og reglene gjør sjøen tryggere for alle.

8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Svømmeturen skal gå langs med stranden.

Søk ly hvis det blåser opp på båtturen.

9. B ad aldri i ruspåvirket tilstand. Rusmidler og vann er en livsfarlig kombinasjon.

Kilde: Vannvettregler.no

Siden livbøyen er stor for førskolebarna, er det lurt å få hjelp av en voksen eller en ungdom som kan kaste den ut hvis de ser noen som trenger hjelp.

– Da kan dere rope: Hjelp! Det er en mann eller dame som trenger hjelp. Kan dere kaste ut en livbøye?

MÅLET ER TRYGGE BARN

Ungene er allerede fortrolige med hvordan livbøyen skal brukes. De frigjør linebeholderen fra bøyen med vante grep. Bruker begge hender til å kaste og sikter på den som trenger hjelp og drar forsiktig mot land.

Litt hjelp får de av Anne. En livbøye er litt uhåndterlig for en som går på førskolen og

HVA ER EN LIVBØYE: Det er ikke første gang Thomas Kopperud viser ungene i Solgry barnehage i Drøbak en livbøye. I denne barnehagen har alle de ansatte livredningskurs, og stranden bruker de så ofte de kan.

Thomas ligger et stykke fra land.

Anne er nyansatt, og dette er hennes første tur på stranden med barna. Livredningskurset tok hun i mai.

– Vi startet i fjor med dem som har begynt på skolen nå. I år er det denne førskolegruppa som skal læres opp i livredning, forteller Thomas.

Gleden og tryggheten hans over å være i vannet smitter over på barna. De leker «hoppe sa gåsa» og kikker på brennmaneter samtidig som de prater om livbøyer og regler i vannet.

– Vi merker godt hvem som er vant til vann og trives. Etter et år med svømmetrening i basseng og jevnlige turer til stranden, er målet å gjøre alle trygge, sier Thomas. *

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | PRISVINNER

Dennis ble årets byggdrifter Vaktmester Dennis Grepperud blir fortsatt husket av elever som gikk ut av skolen for mange år siden. Nå har han blitt satt pris på.

TEKST OG FOTO:OL A TØMMER ÅS

– JEG HADDE FÅTT ET HINT om at jeg måtte i et møte. At jeg skulle bli tildelt prisen, forstod jeg ikke, ler Grepperud. Han gliser bredt, overrasket og ydmyk for hederen.

Prisen Årets byggdrifter ble opprettet av Fagforbundet i kjølvannet av at byggdrifter ble et eget fagbrev. Den tildeles en bygg­ drifter som har gjort en ekstra innsats for faget og lærlinger, en som brenner for arbeidet. Byggdrifter er den nye betegnel­ sen for vaktmester.

Dennis Grepperud er den tredje i Norge som mottar hederen etter at prisen ble opprettet.

MODERNE MED KLASSISK KVALITET

Hans ledere og kolleger tegner et bilde av en mann som både har bevart kvaliteten til en tradisjonell vaktmester og tilegnet seg ny kunnskap som moderne byggdrifter.

– Jeg har møtt elever som gikk ut av skolen for mange år siden, men som husker godt han vaktmester Dennis, forteller drifts- og vedlikeholdsleder Jon Atle Kvebek.

I nominasjonen av Grepperud legges det spesielt vekt på hans innsats for å rekrut­ tere byggdrifter-lærlinger til kommunen.

– INGEN DAG ER LIK

Grepperud har vært vaktmester i Fet kommune i 17 år, men er likevel den yngste i staben. Folk slutter ikke i denne jobben.

– Hva er det med jobben?

– Ingen dag er lik. Det skjer alltid noe. Jeg legger planer hver eneste dag, men må alltid endre dem, forteller han. * 14 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

KÅRET: Dennis Grepperud

har ansvaret for to skolebygg, et svømmebasseng, en barnehage og et museumsbygg.

ANNONSE

Hva er

Macoform?

Macoform er et unikt naturprodukt til deg som sliter med magen.

Produktet er basert på ekstrakt fra plantene artisjokk og løvetann - to planter som på forskjellige måter er bra for magen din.

Oppblåst mage

Artisjokk kan hjelpe ved oppblåsthet som følge av luft i magen.

Fordøyelsen

Artisjokk kan hjelpe ved fordøyelsesproblemer, bl.a. ved å fremme produksjonen av fordøyelsessaft.

pH-balanse

Løvetann kan bidra til å opprettholde pHbalansen i magen.

Prebiotisk effekt

Løvetann har prebiotisk effekt og kan fremme naturlige melkesyrebakterier.

Velvære

Stoffene i løvetann kan bidra til mage og tarmkanalens normale funksjon.

Prøv Macoform til halv pris Nå kan du prøve Macoform på leveringsservice til 1/2 pris for første pakke (2 mnd. forbruk)

Vivi fikk hjelp

- Nå blir ikke magen min lenger oppblåst!

Vivi Madsen har gjemt magen sin hele livet.

Selv om hun er en slank dame, var hun plaget av en mage som ble oppblåst i løpet av dagen.

Løsningen fant hun med planteekstrakter. − Jeg hadde forsøkt alt, uten hell, inntil jeg prøvde planteekstraktene i Macoform. Da skjedde det endelig noe.

Til daglig går jeg ofte i bukser, men når jeg skal ut vil jeg gjerne pynte meg med kjole. Heldigvis finnes det sånne ”hold-in”-plagg man kan ha under kjolen.

Det var helt nødvendig for meg å bruke det tidligere.

Det skjedde uten unntak at jeg utover kvelden ble mer og mer oppblåst, for til slutt å se ut som om jeg var gravid med tvillinger, forteller Vivi.

Tør endelig å gå i kjole

– Tre uker tok det, fra jeg startet med løvetann og artisjokk i Macoform til jeg

Magen blir ikke lenger oppblåst og jeg kan når som helst ta på kjole. opplevde virkningen. Siden har jeg hatt en fantastisk mage. Jeg blir ikke lenger oppblåst og kan når som helst ta på kjole. Faktisk tenker jeg ikke lenger på det. − Nå er kjole en helt selvfølgelig del av garderoben min. Jeg kan spise hvitt

brød, om jeg vil, og for så vidt alt annet også, forteller Vivi glad om sitt nye liv uten mageproblemer. − I dag tar jeg vilkårlig på meg bukse eller kjole, og selv etter en stor middag, trenger jeg ikke være redd for en struttende mage, smiler hun.

Kjenner du igjen dette?

Nå kr 169,WEB: www.wellvita.no

Om morgenen er magen flat og du føler deg bra, men utover dagen blir magen mer og mer stinn, urolig og oppblåst.

SMS: FORM 15 til 2210

Macoform inneholder artisjokk og løvetann. Et godt valg for deg som vil ha en velfungerende mage.

vanlig mobiltakst

RING: 37 08 13 00

hverdager kl 8-16 Engenes 15, 4865 Åmli

2 av 5 nordmenn har ofte problemer med magen.

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | ARBEIDSMILJØ

Ansatte røsket opp i egne holdninger

Ved Ibo bofellesskap i Eigersund har trivselen gått opp og sykefraværet ned etter at de ansatte selv røsket tak i egne holdninger og utviklet nye måter å jobbe på.

V

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: MARIE VON KROGH

i er kommet nærmere målet om at alle ansatte er fullverdige medlemmer av arbeidskollektivet Det er det største som har skjedd hos oss, sier Mia Gravdal (44). Kollegaen Helge Gunvaldsen (48) sier seg enig.

Begge arbeider ved Ibo, et bofellesskap med seks leiligheter og 39 ansatte for mennesker med psykiske lidelser i Eigersund kommune.

BACHELOR OG MASTERPOENG

Etter at de ansatte selv utviklet nye måter å arbeide på, har arbeidsmiljøet blitt bedre og sykefraværet har sunket. I tillegg har sju medarbeidere tatt en bachelor i medarbeiderdrevet innovasjon. Fem av dem har deretter tatt 15 masterpoeng.

Mia og Helge tok begge bachelorgraden i medarbeiderdrevet innovasjon i fjor. Deretter tok de 15 studiepoeng på masternivå i samme fag. Fra før hadde Mia fagbrev pluss videreutdanning i rus og psykiatri fra fagskolen. Helge hadde ingen formell utdanning da Ibo i 2017 ble 16 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

med på #Læringslivet, et prosjekt som skal fremme medarbeiderdrevet innovasjon i omsorgsarbeid. Nå har han både fagbrev, bachelor og masterpoeng. Mia har gått fra en 35 prosent stilling til full jobb.

FLINKERE TIL Å LYTTE

De ansatte på Ibo har brukt metoder fra medarbeiderdrevet innovasjon både for å bedre arbeidsmiljøet og tjenestene til brukerne. På grunn av taushetsplikt konsentrerer de seg i dette intervjuet om det som har skjedd med arbeidsmiljøet. Men ofte er det to sider av samme sak: Det finnes mye dokumentasjon på at bedre arbeidsmiljø gir bedre tjenester.

– Jobben vår er å skape en bedre hverdag for beboerne, understreker Mia Gravdal.

For å få til det må de stadig bli bedre til blant annet å kommunisere.

– Noe av det viktigste vi har lært, er at vi ikke bare skal høre, men også lytte, forteller Helge Gunvaldsen.

Derfor øver de stadig på å lytte. I stedet for å ta sjansen på å feiltolke en uttalelse, spør de heller igjen dersom de er i tvil om hva kollegaen mente.

ANBEFALING: – For at endringer skal bli gode, må de drives fram av de ansatte, sier Mia Gravdal.

Her sammen med Geir Ove Olsen (f.v.), Helge Gunvaldsen, Børge Wetteland og Ingunn Molvik.

– Det gir også bedre tjenester. Når vi blir bedre til å forstå hverandre, blir vi også flinkere til å lytte til beboerne og forstå bedre hva de mener, sier Helge.

TAUS KUNNSKAP

Arbeidsmiljøet ved Ibo har ikke alltid vært veldig godt. En viktig grunn er at medarbeiderne har svært ulik kompetanse. Noen har høgskoleeller fagutdanning, andre har ingen formell utdanning, men lang arbeidserfaring.

Forskjellene i medarbeidernes faglige bakgrunn skapte store samarbeidsproblemer.

Derfor måtte hver og en av de ansatte røske opp i egne holdninger.

Alle kan si hva de vil, men blir alle hørt?

MIA GRAVDAL, I SIN MASTEROPPGAVE

– Det er ikke så mange fasitsvar i dette yrket, derfor er det så viktig at alle stemmer blir hørt, sier Mia Gravdal.

– Mange av oss har mye kompetanse som ikke ligger i et vitnemål. De har jobbet i mange år og har god kjennskap til en eller flere av beboerne.

Mye av kunnskapen vår kommer faktisk fra tidligere erfaringer med beboerne. Denne tause kunnskapen er viktig å dele på en god måte, mener hun.

Mia stilte dette spørsmålet i sin masteropp­ gave: «… alle kan si hva de vil, men blir alle hørt?

Eller er det slik at de med mest kompetanse blir mest hørt?»

– Det gikk så langt at enkelte ikke syntes det | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | ARBEIDSMILJØ

LAPP I HATT: – Dette er en effektiv metode for bedre å forstå synspunktene til en kollega, mener Mia Gravdal og Helge Gunvaldsen. Alle kollegene legger en lapp med sitt synspunkt i hatten. Når du trekker en tilfeldig lapp, må du argumentere for det som står på lappen uansett hvor uenig du måtte være.

var noen vits i å si noe, forteller Helge Gun­ valdsen.

Eller som han skriver i masteroppgaven: «Mange gode ideer ble det aldri noe av fordi redselen for hva andre ville si, var større enn motet til å fremme sine ideer.»

LIKEVERDIGE KOMPETANSER

Medarbeiderdrevet innovasjon begynte som et prosjekt ved Ibo og tre andre arbeidsplasser i landet i 2016. Målet ved Ibo var å bedre arbeidsmiljøet og redusere fraværet som i 2016 var på nesten 15 prosent. Allerede året etter var det halvert. Første halvår av 2019 er sjukefraværet nede i 4,2 prosent.

For de ansatte var det spesielt viktig at foreleserne ga tydelig uttrykk for at alle former for kompetanse er viktig.

Mia Gravdal og Helge Gunvaldsen håper metodene de lærte, vil prege arbeidshverdagen også framover.

– Jeg er spesielt glad i øvelsen Lapp i hatt, sier Mia. Øvelsen går ut på at alle som er med på et møte, legger en lapp i hatten med sin mening om et bestemt tema. Deretter trekker hver enkelt en tilfeldig lapp. Oppgaven er å lese opp og argumentere for forslaget som om det var deres eget.

– Etter en sånn runde forstår vi hverandre bedre, mener hun.

ALLTID PÅ VEI

Mia Gravdal og Helge Gunvaldsen har begge vært aktivt med for å bedre arbeidsmiljøet og tjenestene til beboerne. Og fremdeles arbeider de med seg selv for å bli enda bedre kolleger og tjenesteytere. En av lærdommene fra prosjektet er nemlig at både veien og målet alltid er i endring. * 18 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

#LÆRINGSLIVET • Fire kommunale virksomheter fra fire kommuner var med i prosjektet #Læringslivet fra 2016 til 2018. Et kortsiktig mål var å bedre arbeidsmiljøet og tjenestene gjennom de ansattes deltakelse på disse fire arbeidsplassene. De som var med, fikk innsatsen dokumentert som formell kompetanse i skolesystemet.

• 63 pleiere har gjennomført studiet «Læring på arbeidsplassen i helse og oppvekst».

• 37 har tatt eksamen på bachelornivå.

• 3 helsefagarbeidere og 15 sykepleiere, vernepleiere, ergo- og fysioterapeuter har tatt en mastereksamen.

• #Læringsliv er et samarbeidsprosjekt i regi av Oslomet Storbyuniversitet, NTNU og Nav arbeidslivssenter. Prosjektleder er professor Nina Amble.

• Et langsiktig mål for prosjektet er at større deler av helsesektoren drar nytte av pleiernes erfaring til å bedre tjenestene.

• Alle deltakere har bidratt til å utvikle Håndbok for medarbeiderdrevet innovasjon i omsorgsarbeid. Håndboka kan lastet ned gratis.

Yngvar Gregersen Klovn og ballongentusiast

En av

Norges beste i b a l l o ng k u n s t

presenterer:

en av Norges beste renter på boliglån fra 2,25% Vi er stolte av å tilby nye og bedre betingelser på boliglån til deg som er medlem. Kjøper du bolig for første gang eller er under 34 år, får du en av Norges beste renter med LOfavør Førstehjemslån og LOfavør Boliglån Ung. Vi tilbyr også LOfavør Boliglån, der du får gode betingelser. I tillegg til gode renter, får du økonomisk rådgivning hos vår samarbeidspartner SpareBank 1 tilpasset din økonomiske situasjon. Rådgiveren kan gi deg god hjelp på veien til egen bolig, og på den måten kan flere få innpass på boligmarkedet. Det er både fint for deg - og bra for mange.

Nom. rente 2,25%. Eff. rente 2,34%. 2 mill. o/25 år. Kostnad kr 633.978. Totalt kr 2.633.978.

Samlede kostnader omfatter renter, etablerings-, depot- og termingebyr. | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / SYKMELDING

Konflikter på jobben kan gjøre deg syk. Men pass på hva du sier når du kommer til legen. Å bli sykmeldt når det er konflikter på jobben er ikke uvanlig, men det er ingen selvfølge at du har rett til sykepenger.

K

onflikt kan være et triggerord, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.

Hun har hatt flere saker der fagforbundsmedlemmer har fått avslag på sykepenger fordi det framgår av sykmeldingen at de er i konflikt på jobben.

– I noen tilfeller virker det som om Nav anser legens sykmelding kun som rådgivende, og stopper sykepengene uten å konferere verken med legen eller den sykmeldte.

TEKST: SIDSEL HJELME

TAPTE I LAGMANNSRETTEN

Anne-Gry Rønning-Aaby, advokat i Fagforbundet.

SER PÅ ÅRSAKEN, IKKE TILSTANDEN

I en av sakene, som nå venter på behandling i Trygderetten, fikk den ansatte avslag på sykepenger med den begrunnelsen at hun ikke fyller de medisinske vilkårene i loven. Advokatens syn er at det i beskrivelsen fra fastlegen går tydelig fram at det er medisinske grunner til sykmeldingen.

I en tidligere sak stanset Nav utbetalingen av sykepenger fordi legen hadde opplyst at den sykmeldte kunne gå tilbake til jobben hvis lederen ble fjernet.

Begrunnelsen fra Nav ble bygget på innskjerpingen av sykdomsbegrepet i folketrygdloven fra 1992 (se fakta). Navs avgjørelse ble anket til trygderetten, men da hun heller ikke der fikk medhold, gikk saken videre til Lagmannsretten.

20 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

DETTE SIER LOVEN OM SYKEPENGER Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke rett til sykepenger.

LOV OM FOLKETRYGD § 8-4

I Lagmannsretten gikk fagforbundsadvokaten og hennes klient på et nytt tap til tross for at fastlegen bekreftet at medlemmet var syk i lovens forstand. Retten la likevel vekt på den første sykmeldingen og brydde seg ikke om fastlegens nye erklæring eller forklaring for retten.

Advokat Rønning-Aaby mener at rettens fortolkning av sykdomsbegrepet i forbindelse med konflikt tolkes for strengt. Selv om loven er strammet inn, er det uttrykkelig meddelt i forarbeidene at man skal ha rett til sykepenger dersom man har utviklet sykdom som følge av konflikt.

– SNAKK MED LEGEN

Anne-Gry Rønning-Aaby har følgende råd til ansatte som skal sykmeldes om de står i en konflikt på jobben: – Du må være klar i samtale med legen. Vi ser at legens første sykeerklæring er svært viktig, og derfor må du være tydelig på at det ikke er konflikten som er årsak til at du trenger sykmelding, men at du er blitt syk og fyller de medisinske vilkår som følge av konflikten.

– At du er i konflikt betyr ikke at du ikke kan ha blitt syk, snarere tvert i mot – vi ser at mange blir svært syke som følge av konflikter på jobb, understreker advokaten. *

ILLUSTR ASJON: SHUT TERSTOCK

DETTE SIER NAV • Når sykmelding kommer som følge av en arbeidskonflikt, skal vurderingen av om arbeidsuførheten skyldes sosiale problemer eller arbeidsuførhet på grunn av sykdom, vurderes strengere enn ellers.

• For at det skal utbetales sykepenger, må det dokumenteres både at konflikten har gått over i en tilstand som kan betegnes som sykdom, og at denne sykdommen gjør deg ute av stand til å utføre arbeidet ditt.

• Allmenne problemer i forbindelse med konflikter på jobben er ikke arbeidsuførhet i lovens forstand.

PRESISERENDE RUNDSKRIV TIL § 8-4 NÅR DET GJELDER KRITERIET «ARBEIDSUFØR PÅ GRUNN AV SJUKDOM»

HVORFOR KAN DET BLI VANSKELIG? • Livskriser som skilsmisse, sorg eller konflikter kan gjøre deg ute av stand til å klare jobben din.

• Livskriser gir ikke rett til sykepenger. Dette ble innskjerpet i en endring i folketrygdlovens § 8-4 i 1993.

I forarbeidene står det blant annet at arbeidsuførheten klart skal skyldes sykdom, og at arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer ikke gir rett til sykepenger.

• Videre i forarbeidene heter det også at «Departementet er inneforstått med at det er uklare grenser mellom sykdommer i medisinsk forstand og tilstander mennesker befinner seg i som følge av ulike sosiale forhold, og at en vanskelig livssituasjon kan utvikle seg til sykdom i medisinsk forstand.

Likevel er det visse tilstander som klart ligger utenfor et medisinsk sykdomsbegrep.»

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB | HELSEFAG

Dramatisk nedgang i behovet for helsefagarbeidere I 2012 mente SSB at vi i Norge vil trenge 52.000 flere helsefagarbeiderårsverk i 2035. Nå tror de behovet bare vil være 16.000 flere.

HVA SKJEDDE?

Seniorforsker Nils Martin Stølen i SSB forklarer hvorfor det framskrevne behovet for helsefag­ arbeidere er redusert med nesten 50.000 på sju år: – For det første er antall årsverk ikke helt 22 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

sammenlignbare mellom de to rapportene.

Denne gangen har vi nemlig ikke inkludert utdannet helsepersonell som arbeider utenfor helse- og omsorgssektoren, sier han.

SSB har også regnet med mindre rom for økninger i budsjettene i offentlig sektor framover.

SYKEPLEIERNE OVERTAR OPPGAVER

«Antatt behov for årsverk er redusert med 36.000.»

HÅKON HØST,­ FORSKER

I 2012 anslo SSB at det ville være behov for 49.000 flere sykepleierårsverk i 2035. Nå er antatt behov for økning beregnet til 40.000.

– Når veksten i etterspørselen i denne framskrivingen blir lavere for helsefagarbeiderne enn for sykepleierne, er det fordi vi forventer at noen av oppgavene som nå blir utført av helsefagarbeidere i spesialisthelsetjenesten, overføres til sykepleiere og annet høyskole­ utdannet personell, sier Nils Martin Støle.

Iren Luther, medlem av arbeidsutvalget i Fagforbundet, påpeker at det er ledelsen ved sykehusene som bestemmer personal- og ansettelsespolitikken ved hvert enkelt helseforetak.

– At de ansetter stadig flere sykepleiere på bekostning av helsefagarbeidere er et valg de gjør, sier hun.

Hennes håp er at ledelsen på sykehusene

ILLUSTR ASJONSFOTO: SCANPIX

F

or sju år siden viste framskrivningene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at mangelen på helsefagarbeidere ville bli det store problemet i 2035. Til tross for nedgang i tallet på helsefagarbeidere og en markant økning i antall sykepleiere, er det nå sykepleiermangelen som er det store problemet.

– Antatt behov for årsverk fra helsefagarbeidere er redusert med 36.000, eller anslagsvis 50.000 omregnet til stillinger fordi de i snitt jobber godt under et fullt årsverk, sier Håkon Høst, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon forskning og utdanning (NIFU).

Høst mener det er på høy tid å diskutere framskrivningene fra SSB og få større bevissthet rundt hva de bygger på og hva de betyr.

– Framskrivningene har konsekvenser for blant annet planlegging av utdanningstilbud framover, sier han.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN

ILLUSTR ASJONSFOTO: SCANPIX

PÅ JOBB | HELSEFAG

USIKRE FAKTORER

ILLUSTR ASJONSFOTO: SCANPIX

Mens vi etter all sannsynlighet får mange flere gamle innbyggere, minner Nils Martin Stølen om andre faktorer som er mindre sikre, men som også påvirker behovet for helsepersonell framover: • I hvilken grad helsetilstanden for en gitt alder bedrer seg når levealderen øker.

• I hvor stor grad andelen av ubetalt omsorgs­ arbeid i hjemmet fortsatt vil synke som følge av økt yrkesdeltaking blant kvinner i aldersgrupper som tar seg av sine gamle og syke foreldre.

• Hvor stor økningen i årsverk per bruker blir i de ulike tjenestene.

• I hvilken grad sammensetningen av ulike typer helsepersonell vil endre seg i de ulike tjenestene.

i større grad planlegger bruk av tverrfaglig personell.

– Da slipper sykepleiere å gjøre alle oppgaver, sier hun og minner om undersøkelsen som bladet Sykepleien gjorde tidligere i år. Den viste at seks av ti sykepleiere daglig bruker tid på oppgaver som de mener andre burde ha utført.

Luther frykter konsekvensene av en slik politikk.

– Det kan føre til personalmangel og en alvorlig krise. Først blir helsefagarbeiderne presset ut. I neste omgang risikerer vi at sykepleierne forsvinner fordi de sliter seg ut på for mange oppgaver. Da er det ingen igjen til å ta seg av pasientene. Men det er ei varsla krise, understreker hun.

EN TING ER SIKKERT: MANGE BLIR MYE ELDRE

Kan vi stole på tallene fra SSB, og har framskrivningene noen verdi når de endres så dramatisk på kort tid?

– Framskrivingene baserer seg på et sett med forutsetninger. I rapportene våre påpeker og drøfter vi usikkerheten ved disse forutsetning­ ene, svarer Nils Martin Stølen.

Seniorforskeren i SSB understreker at den viktigste årsaken til den forventede sterke økningen i behov for sykepleiere fram til 2035 er at tallet på personer over 80 år nesten vil doble seg fra 2017 til 2035.

– Og det er temmelig sikkert, legger han til.

24 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

– FRAMSKRIVNINGENE ER IKKE VIRKELIGHET

Først blir helsefag­ arbeiderne presset ut.

I neste omgang risikerer vi at sykepleierne forsvinner fordi de sliter seg ut.

IREN LUTHER, MEDLEM AV AU I FAGFORBUNDET

Håkon Høst tror det vil få store konsekvenser for debatten om utdanningsbehov framover at SSB nå regner med størst mangel på sykepleiere.

NIFU-forskeren understreker at SSBs tall er et forsøk på framskrivninger ut fra blant annet dagens størrelser, den demografiske utviklingen og politiske signaler. Det betyr at framskrivninger aldri vil være objektive og udiskutable sannheter. Samtidig synes han det er interessant å sammenligne disse beregningene med den faktiske utviklingen.

– Ut fra SSBs framskrivninger publisert i 2012 skulle vi i dag ha manglet 12.000 helsefagarbeidere, sier han.

Utdanningsforskeren får det ikke til å stemme med dagens situasjon.

– Til tross for at antallet helsefagarbeidere har gått ned siden 2012, er det verken ut fra ledige stillinger eller signalene fra kommunene noe som tilsier at de opplever en stor mangel på fagarbeidere, mener han.

– Det er sykepleiere de roper etter, selv om denne gruppa i kommunene har økt med nesten 50 prosent de siste ti årene. Slik sett er SSB-­ tallene også i takt med det kommunene i dag gir uttrykk for, sier Høst. *

PÅ JOBB / AKTUELT

OPPDATERT ETIKK * KS har nå oppdatert sitt nettkurs Etisk refleksjon for DEN LILLE ETIKKVEILEDEREN ansatte i pleie- og omsorgssektoren. 11 korte filmfrekvenser fra hjemmetjeneste og sykehjem belyser dilemmaer og mulige løsninger på situasjoner som alle pleiere før eller siden møter. For eksempel når Martin nekter å ta den livsviktige medisinen. Seerne blir oppfordret til å trene på å håndtere situasjoner der det ikke fins opplagt riktige løsninger.

KS har også lansert et nytt etikkhefte.

Den lille etikkveilederen er laget i lommeformat og kan brukes som en huskelapp for hvordan gå fram i refleksjonsarbeidet.

Både film og veileder ligger på nettsida til KS. Einar Aadland og Tom Eide

BARE HELTID * Oslo skal nå prøve ut egne avdelinger med bare hele stillinger. Først ut er Ullernhjemmet, som kommunen overtar fra Norlandia-konsernet i desember.

Dette vil kreve økt grunnbemanning eller alternativ turnus med lengre vakter, og det er lagt inn sju millioner kroner i neste års budsjett til dette.

– Kommunens satsing på hele og faste stillinger betyr veldig mye for svært mange mennesker, sier Kjartan Goksøyr, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Syke­ hjemsetaten i Oslo.

– Vi vil ha en offentlig omsorgstjeneste som skinner. Og dette er et av tiltakene på veien dit, sier byrådsleder Raymond Johansen (bildet).

Profittfritt barnevern i Oslo

FOTO: WERNER JUVIK

|1|

FOTO: SCANPIX

Inga Marte Thorkildsen (SV), lover at alle kommer­ sielle selskap skal ut av Oslos barnevern. * Fagforbundet og Fellesorganisa­ sjonen er blitt enig med Inga Marte Thorkildsen (bildet), byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, om å avvikle all kommersiell drift i det kommunale barnevernet i Oslo innen 2021.

– Det er en historisk enighet vi har kommet til, sier Thorkildsen til Klassekampen.

Fagbevegelsen er som en del av avtalen villig til å vurdere nye turnusordninger, inkludert lengre arbeidsdager.

– Det skal være basert på reine faglige vurderinger, og ikke hvordan man kan utnytte arbeidskraft for

å få det billigst mulig, sier Vidar Evje, nestleder i Fagforbundet i Oslo.

Også ideelle aktører og barneverns­ barns interesseorganisasjoner er en del av avtalen.

– Ingen andre enn barnevernsbarna sine hjem blir styrt av konkurranse.

Hvorfor skal mitt hjem og mine medlemmer sine hjem bli styrt av dem som skal tjene penger på det, spør Vilde Adolfsen, leder for Landsforenin­ gen for barnevernsbarn.

Kommersielle selskaper står i dag for en tredel av barnevernstilbudet i Oslo.

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | UTVIKLER OG SAKSBEHANDLER

Nytt torg gir raskere service Anne-Kari har gjort det lettere for folk å komme i kontakt med kommunen sin.

P

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

å kontordøren står det saksbehandler Arkiv, men det er en yrkestittel Anne-Kari Haakenstuen Holvik ikke helt kjenner seg igjen i, for hun er så veldig mye mer. Holvik jobber 50 prosent som prosjektkoordinator i Nye Hvaler-programmet og 50 prosent i arkiv og servicetorg.

– Ingen dag er lik. Jeg vet aldri helt hva som venter når jeg kommer på jobb, sier hun.

Holvik har videreutdanning innen innova­ sjons- og prosessledelse og brukes til mye forskjellig i kommunen. Ikke minst har kunn­ skapene kommet godt med i utviklingen av Hvalers splitter nye servicetorg. Det åpnet i slutten av august, og her har Holvik vært primus motor.

VARIERTE ARBEIDSOPPGAVER

Holvik stopper opp og retter på et svart/hvitt fotografi fra gamle dager, før hun hjelper en besøkende med selvbetjeningsløsningen de har innført på servicetorget. Senere på dagen skal hun intervjue en aktuell kandidat til en vikars­tilling.

En vanlig arbeidsuke ser omtrent slik ut: Mandag og tirsdag og halve torsdag jobber hun med prosjektkoordinering. Onsdag og fredag er 26 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

+ BESTE MED JOBBEN Det er å jobbe med utvikling. Det gir skaperglede og engasjement og bidrar til å gjøre Hvaler til et godt sted å bo.

UTFORDRINGER MED JOBBEN Jeg gjør hele tiden noe som jeg ikke har gjort før. Hvaler er en liten kommune og jeg har mange hatter på.

Holvik i arkivet og halve torsdag på service­ torget.

– Bemanningen på servicetorget er sårbar, men vi har en vikarpool. Den kan vi bruke av når det er ekstra travelt, i lunsjen, for eksempel.

Da passer folk på å stikke innom. Det er også travelt når byggesaksavdelingen og Nav har vakttider, forteller hun.

INFORMASJON OG BEVISSTGJØRING

På vei inn til servicetorget passerer besøkende kunstutstillingen som Hvaler kunstforening har ansvaret for. I taket lyser det ei kule med skriften «Start her». Dette er den nye selvbetje­ ningsløsningen hvor innbyggerne først skriver inn hvem de har avtale med før de får hjelp.

– Vi har gjennom det siste året gjort en rekke grep for å bli bedre på kommunikasjon med innbyggerne, forteller Holvik.

Tidligere hadde Fredrikstad en del av ansvaret for å betjene telefonene som kom til servicetor­ get på Hvaler. Folk opplevde at avstanden var for stor, og noen av tilbakemeldingene handlet om at de ble koblet til ansatte som ikke kjente lokalmiljøet.

– Vi tok tilbake servicen selv, sier Holvik.

Ett av grepene for å klare det, er den nye kommunale nettsiden med «min side»- funk­ sjon hvor brukerne kan navigere selv. Nytt

DERFOR BLE JEG UTVIKLER OG SAKSBEHANDLER

Jeg ønsker å jobbe med utvikling og være med og skape. Jeg får virkelig utfordret meg selv. Dette er en liten kommune og er man villig til å ta i et tak, skjer det mye.

Navn: Anne-Kari Haakenstuen Holvik Yrke: Utvikler og saksbehandler Bor: Fredrikstad

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 27

JOBBEN MIN | UTVIKLER OG SAKSBEHANDLER

GODE MØTEPUNKT: Anita Brygghauge og Anne-Kath Håbu valgte å sette seg i hyttesonen mens de ventet på avtalen sin.

Anne-Kari Holvik og vikar på servicesenteret Heidi Opsahl Olsen stopper opp og slår av en prat i ventetiden.

telefonsystem er også på plass. Innbyggerne kommer til en automatisk sentralbord-funksjon og trykker selv fram til den de vil prate med.

– Vi har ekstra bemanning nå i starten for å skape trygghet. De ansatte må også trenes i å ta i bruk kalenderen, for telefonsamtalene skal settes videre til noen som kan svare. Det er servicetorget som blir sittende med skyllebøtta dersom noen ikke gir beskjed om hvor de er, sier hun.

Holviks stikkord for å få til dette er god informasjon, opplæring og bevisstgjøring.

FINNER FLASKEHALSEN

Arbeidet med servicetorget er del av Nye Hvaler-programmet i prosjektet «Møtet med innbyggeren».

– Det handler om å lage gode møtepunkter.

Hvordan skal det hele skli «smooth» til målet?

Hvor er flaskehalsen? Hvor er det publikum ikke får tak i folk?

Før det store arbeidet ble satt i gang, fikk alle innbyggerne og hytteeierne på Hvaler spørsmål om hvordan kommunen egentlig møter dem, hvordan nettsiden kan bli bedre og om de opplever at det er vanskelig å få tak i ansatte i kommunen.

Over 3000 svarte. Noen justeringer er 28 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

allerede gjort, nå skal Holvik og kollegene Tora Klevås og Tone Ruscelli jobbe videre med funnene og se hva de skal ta tak i.

HYGGELIG STED Å MØTES

Blikket for løsninger har Anne-Kari Haaken­ stuen Holvik så absolutt. Hun har gjort det hyggelig for innbyggerne og hytteeierne i Hvaler å komme innom servicetorget. Stedet er delt inn i ulike ventesoner. Høye og lave bord tar hensyn til universell utforming. En sittegruppe er formet som en hytte, siden Hvaler er en hyttekommune. Her kan små møter tas.

Det er også samtalerom med lamellgardiner som kan lukkes og åpnes etter behov. Skranken er erstattet med et eget rom bak glassdører slik at den som jobber på servicetorget, har oversik­ ten over lokalet. Den er i tillegg skjermet slik at ingen hører telefonsamtaler som kommer inn.

– Nav har sitt mottakskontor ved siden av servicetorget. Nå spiller det ingen rolle hvem du er eller hvor du skal. Tidligere var dette veldig tydelig, forteller hun.

Blå er en gjennomgangsfarge. Stein og en mosevegg symboliserer naturen og de grønne skogene. Fargen fra steiner går igjen i stolene og plantekassene. Plankegulvet symboliserer en brygge.

JOBBER OGSÅ I ARKIVET: Saksbehandler arkiv står det på kontordøren til Utviklings- og innovasjonsdesigner Anne-Kari Holvik. Det er hun også i tillegg til alt det andre hun også driver med.

UTVIKLER KOMMUNEN OG MENNESKENE

Midt i det maritime, sier Holvik at den røde tråden er utvikling av kommunen og mennes­ kene.

Nå er drømmeprosjektet et samarbeid med seks andre kommuner om et større innovasjons­ program. Deltakerne skal tenke på hva som er utfordringene i sin kommune. De gode ideene skal løftes fram og jobbes videre med. Holvik ser for seg en egen innovasjonsmaskin, hele tiden med mennesket i sentrum.

– Dette er innovasjon i praksis. Sammen jobber vi fram nye, gode løsninger forankret i hva innbyggerne faktisk har behov for. Her har vi fått mye inspirasjon fra Sarpsborg kommune som har gjort noe tilsvarende, sier Anne-Kari Haakenstuen Holvik. *

LUN SONE: Moseveggen symboliserer naturen og de grønne skogene og den forbedrer akustikken.

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / DELTID

Norge er verst i Norden på deltid Norge har flere små deltidsstillinger enn andre nordiske land. En ny grunnturnus kan gi flere helseansatte hele stillinger, mener forsker.

MANGLER IKKE FOLK

De norske forskerne har samarbeidet med flere andre nordiske forskere for å sammenligne de nordiske landene som regnes som ganske like.

Likevel ser de at det er noen forskjeller som for eksempel at Norge har svært små stillings­ brøker.

Mia Vabø, forsker ved Velferdsforsknings­ instituttet NOVA mener det er et strukturpro­ blem som gjør at Norge kommer så dårlig ut i den nordiske undersøkelsen.

– Det er ikke jobbet for å få på plass en grunnturnus som gjør det mulig å organisere et arbeidsliv der hele stillinger er normen. Vi må 30 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

Ofte hører vi at helsefag er et sikkert yrke å velge, men det er jo ikke sant.

MIA VABØ, FORSKER

lage et system der vi ikke er avhengig av små stillinger for at det går rundt, sier Vabø.

– Hadde vi fått på plass et system som matematisk går opp med hele stillinger, ville vi plutselig ha for mange ansatte og ikke for få.

Men ettersom vi naturligvis ikke kan tvinge folk til å jobbe heltid, er dette rent hypotetisk, legger hun til.

GRUNNTURNUS BLE IKKE LAGT OM

Vabø sikter til turnussystemet som ble laget da arbeidsdagene skulle forkortes i 1987. På den tiden skulle alle arbeidstakere jobbe 2,5 timer mindre per uke. I mange skiftyrker, som for eksempel i industrien, ble grunntur­ nusen lagt om slik at det skulle gå opp med ny arbeidstid.

Men i helse- og omsorgssektoren ble ikke dette gjort. I stedet ble en helg tatt vekk slik at ansatte gikk fra å jobbe hver andre helg til å jobbe hver tredje. Dermed måtte hullene som det nye turnussystemet skapte, fylles. Det ble gjort ved å bruke ansatte som jobbet i små stillingsbrøker.

ETTERLYSER HØYERE STATUS

– I Norge har vi et hierarkisk system der helsefagarbeiderne kommer dårlig ut, sier Vabø.

FOTO: TRI NGUYEN DINH

N

orge har flest små stillings­ brøker i helse- og omsorgs­ sektoren av de nordiske landene. Det kommer fram i den andre nordiske undersøkelsen NORDCA­ RE som sammenligner situasjonen for eldre­ omsorgens basispersonale i Danmark, Finland, Sverige og Norge.

En vitenskapelig artikkel, basert på funnene i undersøkelsen, ble i august publisert i tids­ skriftet «Samfunn og økonomi» som utgis av Fagforbundet.

TEKST: HANNA SKOTHEIM

FOTO: TRI NGUYEN DINH

Det er i Norge du finner flest små stillingsbrøker og ansatte som vil jobbe flere timer. | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 31

FOTO: PRIVAT

PÅ JOBB / DELTID

De regnes som en fleksibel ressurs som skal tette turnushull.

– Vi må gjøre noe med statusen til helsefag­ arbeidere. Ofte hører vi at helsefag er et sikkert yrke å velge, men det er jo ikke sant. I stedet får du ikke nok jobb til å leve av.

Vabø mener Norge kan ha en del å lære av Danmark: – Der har de færre typer vakter. Det er for eksempel vanligere å jobbe bare dagtid og helg eller ettermiddag og helg. Dette gjør det enklere for danskene å kombinere arbeid og fritid. I Norge har de ansatte ofte vakter både morgen, kveld og helg, noe som gjør denne kombinasjonen vanskeligere.

Tallene i den nordiske undersøkelsen bekrefter dette. For mens bare åtte prosent i Danmark sier at fritid og jobb ikke går sammen, er det 23 prosent fra det norske utvalget som sier det samme.

– VI TRENGER EN HELTIDSKULTUR

Hadde vi fått på plass et system som matematisk går opp med hele stillinger, ville vi plutselig ha for mange ansatte og ikke for få.

MIA VABØ, FORSKER VED VELFERDSFORSKNINGSINSTITUTTET NOVA

Dette viser den nordiske undersøkelsen • Finland skiller seg tydelig fra de andre nordiske landene ved at majoriteten av omsorgsarbeiderne arbeider heltid.

• Mønsteret er relativt stabilt for Norge og Sverige, mens Danmark har økt andelen heltidsansatte med omtrent ti prosentpoeng mellom 2005 og 2015.

• Norge utmerker seg med en relativt stor andel som jobber kort deltid, altså under 25 timer per uke.

• Norge ligger klart høyere enn både Danmark og Sverige når det gjelder andelen som oppgir at de ønsker å jobbe flere timer.

• Det er de yngste arbeidstakerne og de med lavest ansiennitet som i størst grad ønsker seg flere timer.

• Mia Vabø, forsker ved Velferdsforsknings­instituttet NOVA, har Mette Nord, leder i Fagforbundet, mener det gjennomført studien sammen med kollegaene fra Oslomet-Storby­ som kommer fram i undersøkelsen bekrefter at universitetet, Ida Drange, forsker ved Arbeidsforsknings­ Norge står overfor en deltidskrise. instituttet AFI og Nina Amble, professor ved Insitutt for – Vi må gå fra å ha en deltidskultur til å ha en yrkesfaglærerutdanningen. De har samarbeidet med heltidskultur. For å få det til må politikerne flere andre nordiske forskere for å sammenligne 12 1 11 forstå at de må følge opp administrasjonen de nordiske landene som umiddelbart regnes 2 tettere slik at de hver eneste dag jobber sammen 10 som ganske like. med de ansatte for å endre kulturen. Politikerne9 3 må også være tydelige på at vi trenger de 4 ansattes kompetanse og faglige dyktighet hele 8 7 6 5 tiden, ikke bare deler av tiden, sier hun. * COLOURBOX.COM

32 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 2,4%

SVERIGE 0,8%

FRANKRIKE: 0,4%

STORBRITANNIA: 0,4% I DENNE SEKSJONEN:

34 S

SPANIA: 0,7 %

KILDE: FORSKJELLIGE NET TSIDER MED FLYSTATISTIKK

er fra 2015. Siden den gang har antall flyreiser per innbygger i Norge gått ned fra 2,9 til 2,4 prosent i 2018.

Fra 2005 til 2015 økte flytrafikken totalt fra 18,6

millioner til 37,5 millioner passasjerer i året. Det var reisene utenlands som økte mest. Flest passasjerer i Europa totalt sett har Storbritannia og Tyskland.

54 S

Sykehjemsprest Yvonne Andersen går i over 40 begravelser i året. Noen ganger blir hun redd for å dø selv.

62 S

VISSTE DU AT ... n Tre av Europas 16 mest trafikkerte ruter er norske innenriksruter.

skal vokse til ca. 90 millioner passasjerer.

moen til Værnes, Flesland og Sola er de tre mest trafikkerte.

n Hartsfield-Jacksonflyplassen i USA er verdens mest trafikkerte med mer enn 100 millioner passasjerer.

n Fram mot 2050 anslår Avinor at flytrafikken

n Heathrow i England er Europas mest trafikkerte.

n Rutene fra Garder­

COLOURBOX.COM

Maria Hernandez jobber som hjemmehjelp i New York. Sammen med 2000 kolleger eier hun selskapet hun jobber i.

FOTO: JOHANNES WORSØE BERG

n Selv om antall flyreiser per innbygger er gått noe ned de siste årene, er nordmenn fortsatt blant dem som flyr mest i Europa.

De sammenliknende tallene

46 S

Forsker Nina Amble mener sekstimersdag ikke er veien å gå for å få flere til å jobbe heltid.

NORGE I VERDEN

Flyreiser

Én av tre ansatte jobber i en kommune som skal slå seg sammen med andre fra nyttår.

Det kan få konsekvenser for jobbhverdagen.

| 2016 | 2019| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 33

Tema | Kommunesammenslåing

Uro om lønn i nye kommuner Helsefagarbeider Ellen Fjæra får 13.000 kroner mindre for å jobbe natt enn kollegene i nabokommunen. Fra nyttår slår de seg sammen, men ledelsen kan ikke love at de vil tjene det samme.

D

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD OG K ATHRINE GEARD

et er en rolig natt på Eide omsorgssenter i Odda. Få av de demente beboerne har vandret ut i gangene så langt.

Og for en periode er de nå tre nattevakter på jobb, én mer enn tidligere. Da får plasstillitsvalgt og helsefagarbeider Ellen Fjæra tid til en prat med Fagbladet.

– Det kan være hektisk her. Etter en omstilling i fjor ble vi en færre på vakt. Det har ført til utfordringer, sier hun.

Fjæra får et funksjonstillegg på 3000 kroner i året for å jobbe natt. I nabokommunen Ullensvang får nattevaktene et tillegg på hele 16.000 kroner. At forskjellene vedvarer en stund synes hun er greit, så lenge det jevnes ut over tid.

lønnstillegg. Omstillingsavtalen tilsier at ingen kan gå ned i lønn når kommunene slås sammen.

Særavtaler og funksjonstillegg skal derimot reforhandles. HR-sjef Eivind Gregersen tror ikke alle kommer til å havne på det høyeste nivået, altså 16.000 kroner.

– Jeg tror vi kommer til å øke dette tillegget for de som ligger lavest. Men i dette tilfellet vil vi kunne ende opp med at noen fortsatt vil ha høyere lønn enn andre, selv etter harmonisering, sier han.

At det kan bli lønnsforskjeller, opprører nattevakt Fjæra.

– Det står i omstillingsavtalen at alle skal beholde jobben og at ingen skal gå ned i lønn.

Hvis det fører til at vi tjener mindre enn de som har jobbet i andre kommuner, merker jeg at jeg blir kraftig irritert, sier hun.

– JEG BLIR KRAFTIG IRRITERT

Ifølge ledelsen i den nye kommunen er regnestykket mer komplisert enn som så. I kartleggingen av lønnsavtalene har de oppdaget at det har vært ulik praksis med å gi funksjonstillegg eller 34 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

BERØRER HVER TREDJE KOMMUNEANSATT

Når fyrverkeriet stiger til himmels nyttårsaften, smelter Odda, Jondal og Ullensvang sammen til én kommune. 1300 ansatte, over 11.000

«Hvis det fører til at vi tjener mindre enn de som har jobbet i andre kommuner, merker jeg at jeg blir kraftig irritert.»

Ellen Fjæra, helsefagarbeider

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 35

Tema | Kommunesammenslåing

innbyggere, noen fjordarmer og enorme Ledelsen har hele tiden skjøvet på fjellmassiver går inn i støpegryta. Den 1. tidsfristene. Nå har det endt opp med at januar 2020 er nye Ullensvang kommuvi må konsentrere oss om det aller ne en realitet, om de er klare eller ikke. viktigste, som at arkivsystemet er i Det samme skjer over hele landet. 109 orden og at folk får lønna si, sier hun. kommuner blir til 42. Det vil si at én av Kommunens HR-sjef Eivind tre ansatte i norske kommuner vil få ny Gregersen bekrefter at ledelsen arbeidsgiver. prioriterer å få på plass nye daFagbladet har kontaktet en rekke av tasystemer, for blant annet å kunne Fagforbundets avdelinger betale ut lønn, før nyttår. for å finne ut hvor langt – Nå må vi først og arbeidet med å sikre lik fremst få den nye lønn for likt arbeid, kommunen til å virke, såkalt lønnsharmoniseslår han fast. ring, har kommet.

Harmonisering av lønn Tilbakemeldinger fra 17 og arbeidsvilkår beskrifagforeninger tyder på at ver han som «mindre det går sakte. I så godt kritiske områder», men som ingen av kommunehevder at de har laget en ne er lønnsforskjellene framdriftsplan for dette. kartlagt. Dermed vet de Samtidig mangler det færreste også hvor mye mange detaljer, erkjendet vil koste. ner Gregersen.

– Det bør ikke gå for – Vi må være forsiktig lang tid med lønnsformed å drøye lønnsharskjeller som oppfattes monisering. Det kan urettferdige. Det kan gå skape mye frustrasjon ut over arbeidsmiljøet i blant de ansatte. Men vi en ny storkommune, har et perspektiv på to til advarer Bent Aslak tre år. Og ja, det er klart Brandtzæg ved Teledette kommer til å koste.

Eivind Gregersen, marksforsking.

Vi regner med å ta det HR-sjef Hans erfaring fra flere over kommunebudsjettet tiår med forskning på og i lokale og særskilte kommunesammenslåinger er at mange forhandlinger, sier han. utsetter arbeidet med å kartlegge og DELTE 50/50 MED KOMMUNEN harmonisere lønn altfor lenge.

Sandefjord slo seg sammen med Stokke VIL BRUKE TO TIL TRE ÅR og Andebu allerede ved inngangen til Det ser ut til å være tilfellet i nye 2017. Leder i Fagforbundet Sandefjord, Ullensvang kommune også. Så langt John-Ole Engnes, sier at det tok over to finnes det nemlig ingen oversikt over år å jevne ut lønnsforskjellene. lønnsforskjellene, heller ingen plan for – De siste brikkene falt på plass i lønnshvordan de skal jevnes ut. Det har skapt oppgjøret i vår, da alle tilleggene ble spist gnisninger mellom ledelsen og opp av det sentrale oppgjøret, sier han. hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Engnes forteller at lønnsforskjellene Ranveig Mannsåker. lå på mellom 5000 og 10.000 kroner for – Jeg synes det har gått veldig treigt. vanlige arbeidstakere i kommunen. Selv

«Vi vil kunne ende opp med at noen fortsatt vil ha høyere lønn enn andre.»

36 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

Jobber du i en kommune som skal bli slått sammen?

6 TING DU BØR VITE

HANS CHRISTIAN MONSEN fra Fagforbundets juridiske avdeling svarer på spørsmål.

Kan du miste jobben når kommunen din slår seg sammen med en annen?

Kan du som ansatt pålegges nye arbeidsoppgaver?

Hvis du som ansatt får andre oppgaver, har du krav på å beholde lønnsvilkår knyttet til stillingen?

Har alle som gjør samme jobb krav på like høy lønn i den nye kommunen?

Har du krav på å beholde arbeidstid eller turnusordning?

Kan du bli pålagt å bytte arbeidssted?

NEI. ETABLERINGEN av ny kommune er en virksomhetsoverdragelse til ny arbeidsgiver, som har akkurat de samme plikter som gammel arbeidsgiver hadde.

Arbeidsavtalen gjelder fortsatt og ansatte

har stillingsvern. Selv om sammenslåing ikke er saklig grunn til oppsigelse, kan du likevel bli omplassert i den nye organisasjonen. For eksempel har kommuner bare behov for én rådmann.

JA, ARBEIDSGIVER KAN alltid pålegge arbeidstaker nye oppgaver. Men du kan ikke pålegges oppgaver helt utenfor ditt arbeids-

område eller fag. Er du ansatt som helsefagarbeider, kan du ikke pålegges å steppe inn for en renholder. Det er utenfor din avtale.

HOVEDREGELEN ER at arbeidstakere har krav på å ha med seg de lønns- og arbeidsbetingelser som er nedfelt i den individuelle ansettelsesavtalen.

NEI, DET ER ET forhandlingsspørsmål. I første omgang bytter man bare arbeidsgiver.

Arbeidsavtalen er som før. Alle har den lønna de hadde før overdragelsen. Men det

er naturlig å harmonisere lønnsnivåene.

Det kan skje gjennom lønnsforhandlinger.

En annen vei er å forhandle om harmonisering i forbindelse med sammenslåingen.

JA, ARBEIDSTID SOM ER regulert i arbeidsavtalen ligger fast. Men det kan bli nødvendig å forhandle om tilpasninger.

I noen kommuner har for eksempel kontoradministrasjonen betalt spisepause,

i andre kommuner ikke. Fagforbundet mener de ansatte i utgangspunktet beholder den ordinære arbeidstida de har fra før i en ny kommune.

HVIS DET STÅR i arbeidsavtalen at du jobber på rådhuset i Andebu, kan ikke arbeidsgiver si at heretter plikter du å møte opp i Sandefjord. Men hvis rådhuset i Andebu ikke finnes mer, alle oppgave er i Sandefjord, og du får tilbud om å jobbe

der, da blir det en vurdering om det er saklig grunn for det. Eller om den jobben fint kan gjøres i Andebu. Ofte kan kommunen sørge for at reisen til jobb ikke blir dyrere for arbeidstaker, men at veien blir lengre, må man nok leve med.

Tema | Kommunesammenslåing

Kan miste betalt spisepause En arbeidstidsordning det kan oppstå konflikt rundt når kommuner slås sammen, er hvorvidt ansatte innen kontor og administrasjon skal ha betalt spisepause. Hege Mygland, direktør for forhandlingsavdelingen i KS, viser til hovedtariffavtalen og sier at: – Pausetiden skal legges utenfor arbeidstiden, så lenge det foreligger tilfredsstillende pauserom og det ikke er nødvendig for tjenesten å være tilgjengelig for arbeidsgiver under spisepausen.

Det er ikke Fagforbundet enig i. – Vi er uenig i denne forståelsen og mener arbeidstidsordningen skal videreføres, forutsatt at man ikke blir enig om noe annet, sier Pål Skarsbak, leder for avdelingen for lov og avtaleverk i Fagforbundet.

om summene ikke er betydelige, fører det til gnisninger, erfarer han.

– Når folk står skulder ved skulder og gjør samme jobben, skaper det misnøye at de får forskjellig lønn, sier Engnes.

Løsningen for å jevne ut lønna ble å møte kommunen på halvveien.

– Vi brukte noe av den lokale potten til å være med på et spleiselag. Hvis vi for eksempel tok tre millioner kroner fra potten for å utjevne lønn, gikk også kommunen inn med tre millioner kroner, sier han.

Det er en løsning han ikke nødvendigvis anbefaler andre kommuner.

– I ettertid hadde det vært ønskelig at politikerne hadde tatt tak i lønnsforskjellene tidligere. Vi la trykk på det i partssammensatt utvalg, men ble ikke hørt, sier han.

– KAN BLI BRÅK AV SLIKT

En liten halvtime hver morgen inntar Oddas vaktmestere beksvart kaffe i kjelleren på brannstasjonen. På grusplassen utenfor står et dusin varebiler med «Odda kommune» skrevet på bildørene. Fra nyttår jobber de for Ullensvang kommune. Overgangen til ny arbeidsgiver er ikke helt smertefri.

– Vi er mugne på ledelsen, for vi får så lite informasjon. Vi føler at vi ikke er en del av prosessen som foregår nå, sier vaktmester Stein Egil Legård.

Så vidt de vet, kan det gå lang tid før lønnsforskjellene i den nye kommunen jevnes ut. Det fører til at ansatte med like oppgaver, lik ansiennitet og lik kompetanse kan få ulik lønn i flere år framover.

– De må jo legge inn noe ekstra i potten, sånn 38 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

at skjevhetene ikke blir så store når den nye kommunen er på plass. Vi kan ikke ha ulik lønn for samme arbeid. Det sier jo seg selv at det blir bråk av slikt, sier Legård.

LOKAL LØNNSPOTT LØSER IKKE PROBLEMET

Å bruke lokale tariffoppgjør til å utjevne lønnsforskjeller, synes ikke plasstillitsvalgt Arnt Stenehjem noe om.

– Om det skal tas gjennom den lille lokale potten vi har i de lokale forhandlingene, så vil det ta veldig lang tid, sier han.

Det er også ulike vaktordninger i de tre kommunene som må samkjøres, med egne tillegg. Det de derimot mener skal gå greit, er å bli kjent med kollegaene som nå jobber «uti fjorden». Helst uten for mye innblanding fra toppledelsen.

– De sendte oss på en samling med de andre vaktmesterne, hvor de hadde bli-kjent-leker og alt mulig. Det var ikke noe særlig, sier Legård.

MUNTLIG OG SKRIFTLIG INFORMASJON

Fagforbundet i Odda er ikke fornøyd med at prosessen med å slå sammen kommunene er så langsom at det fører til lite informasjon å gi til medlemmene.

– Nå begynner ting å haste veldig. Men vi må nok bare leve med at de ansatte får ulik lønn og ulikt reglement fra nyttår, sier hovedtillitsvalgt Ranveig Mannsåker.

Bent Aslak Brandtzæg ved Telemarksforsking mener det ikke er nok å henvise ansatte til skriftlig informasjon på for eksempel nettsider om kommunesammenslåingen. Han mener det også bør gis muntlig informasjon.

Her spiller de tillitsvalgte en viktig rolle.

FOR LITE INFORMASJON:

Einar Opedal (t.v.), Stein Egil Legård og Arnt Stenehjem er vaktmestre i Odda kommune. Snart får de nye kolleger. De synes det er greit, men liker ikke at lønna kan bli ulik over lengre tid. De synes det kommer for lite informasjon fra ledelsen.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

DETTE ER KOMMUNEREFORMEN Fra reformens start i 2014 til 1. januar 2020 reduseres antall kommuner fra 428 til 356. I prosessen er 119 kommuner slått sammen til 47 nye kommuner. Rundt 150.000 ansatte i fylker og kommuner får ny arbeidsgiver.

DETTE ER REGIONREFORMEN 19 fylker blir til 11 regioner. For Oslo, Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland er det bare betegnelsen region som blir ny. Sør- og Nord-Trøndelag, som ble til det nye fylket Trøndelag allerede fra 2018, skifter betegnelse til region fra 1. januar 2020. Fra samme dato opprettes seks nye regioner: Buskerud, Akershus og Østfold blir til Viken, Oppland og Hedmark blir til Innlandet, Vestfold og Telemark blir til Vestfold og Telemark, Vest- og Aust-Agder blir til Agder, Sogn og Fjordane og Hordaland blir til Vestland mens Troms og Finnmark får navnet Troms og Finnmark.

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 39

Tema | Kommunesammenslåing

Her er de nye kommunene 1. januar 2020 skal kommunereformen være gjennomført.

Fra 2014 til 2020 går antall kommuner ned fra 428 til 356.

FORVENTNINGSFULLE: Grethe Høvring Andersen (til

venstre), Kristi Gavle Stengårdsbakken og May Britt Skjeggedal vil helst slippe å pendle til jobben. Samtidig gleder de seg over nye systemer og mer faglig samarbeid i den nye storkommunen.

– Fra tidligere sammenslåinger er det en erfaring at mangelfull informasjon til ansatte kan bidra til spekulasjoner og uro i organisasjonen som kan være uheldig for prosessen, påpeker Brandtzæg.

FRYKTER RAS

De aller fleste kommuneansatte vil kunne gå til samme jobb som før, også etter at ny kommune er på plass. Ledelse og administrasjon derimot, kan måtte regne med at de får nye arbeidsoppgaver og i noen tilfeller; en helt ny arbeidsplass.

Lokalisering er et tema også i Odda.

– Før sommeren fikk vi vite hva vi skal jobbe med. Og det viktigste er at det faglige er på plass.

Det som gjenstår er den geografiske plasseringen, sier Grethe Høvring Andersen.

Hun jobber med innfordring og er en av de ansatte som står i faresonen for å måtte bytte arbeidssted. I intensjonsavtalen mellom de tre kommunene står det at blant annet økonomi og regnskap, IKT og arkiv skal legges til de to tidligere kommunesentraene Kinsarvik og Jondal. Dit er det minst 40 minutter med bil fra Odda.

– Det er klart at det ikke blir så kjekt å pendle, spesielt ikke når det bøtter ned. Så godt som alle veiene her er rasutsatte, sier Andersen.

Om de må pendle til jobben, og om det i så fall blir hver ukedag, har Fagforbundets medlemmer blitt lovet å få vite i løpet av høsten. * 40 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

HAMMERFEST Hammerfest og Kvalsund

SENJA Berg, Lenvik, Torsken og Tranøy

TJELDSUND Skånland og Tjeldsund

NARVIK Narvik, Ballangen og Tysfjord (deles)

HAMARØY Hamarøy og Tysfjord (deles)

119 kommuner slås sammen til 47 kommuner...

Nesten 1 av 3 ansatte får ny arbeidsgiver

HITRA Hitra og Snillfjord (deles)

ÅLESUND Ålesund, Haram, Sandøy, Skodje og Ørskog

MOLDE Midsund, Molde og Nesset

ÅFJORD Roan og Åfjord

NÆRØYSUND Vikna og Nærøy

ØRLAND Bjugn og Ørland

NAMSOS Namdalseid, Namsos og Fosnes

HUSTADVIKA Eide og Fræna

INDRE FOSEN Rissa og Leksvik

TRONDHEIM Klæbu og Trondheim

VOLDA Hornindal og Volda

STAD Eid og Selje

ORKLAND Orkdal, Agdenes, Snillfjord (deles) og Meldal

FJORD Norddal og Stordal

KINN Flora og Vågsøy

HEIM Hemne, Halsa og Snillfjord (deles)

SUNNFJORD Førde, Naustdal, Gaular og Jølster

ALVER Radøy, Lindås og Meland

SOGNDAL Balestrand, Leikanger og Sogndal

VOSS HERAD Granvin og Voss

DRAMMEN Drammen, Nedre Eiker og Svelvik

ØYGARDEN Fjell, Sund og Øygarden

ASKER Asker, Hurum og Røyken

LILLESTRØM Skedsmo, Fet og Sørum NORDRE FOLLO Oppegård og Ski

HOLMESTRAND Hof, Sande og Holmestrand

AURSKOGHØLAND Aurskog-Høland og Rømskog

INDRE ØSTFOLD Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad

BJØRNAFJORDEN Fusa og Os MIDTTELEMARK Bø og Sauherad

ULLENSVANG Jondal, Odda og Ullensvang

MOSS Moss og Rygge

LARVIK Larvik og Lardal

STAVANGER Finnøy, Rennesøy og Stavanger

SANDNES Forsand og Sandnes

STEINKJER Steinkjer og Verran

LYNGDAL Audnedal og Lyngdal

LINDESNES Lindesnes, Mandal, Marnardal

KRISTIANSAND Kristiansand, Songdalen og Søgne

SANDEFJORD Sandefjord, Andebu og Stokke

FÆRDER Tjøme og Nøtterøy

TØNSBERG Re og Tønsberg

GRAFIKK: VIDAR ERIKSEN KILDER: REGJERINGEN.NO OG KARTVERKET | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 41

Tema | Kommunesammenslåing

Hva skjer med lønna di?

Vi har spurt Fagforbundet og KS (kommunenes organisasjon) 1 Hvis to kommuner med ulikt lønnsnivå slår seg

sammen, skal alle med lik stilling tjene det samme?

2 Kan det bety at noen skal gå ned i lønn, eller skal alle opp på det nivået til den som tjener best?

3 Er det et problem at det er lønnsforskjeller i en kommune over lengre tid?

Det er ikke realistisk å forvente at alle lønnsskjevhetene utlignes fra tidspunktet ny kommune er etablert. Jeg anbefaler at det utarbeides en plan i samarbeid med tillitsvalgte for utjevning av eventuelle utilsiktede lønnsskjevheter.

Det er også viktig at det jobbes frem ny lønnspolitikk for den nye kommunen.

1

Hege Mygland direktør for forhandlingsavdelingen i KS

Ingen går ned i lønn. Det vil være opp til den nye kommunen gjennom lønnspolitikken å vurdere om alle innen en stillingsgruppe skal løftes opp til den best betalte kollegaen. Kommunene har, uavhengig av sammenslåing, anledning til å lønne medarbeidere i samme type stilling ulikt.

2

Lønnsforskjeller og lønnsrelasjoner kan være villet og nødvendig, for eksempel av rekrutteringshensyn. Jeg opplever at kommuner som slår seg sammen er opptatt av å harmonisere utilsiktede lønnsforskjeller. Det blir derfor viktig at de kommende lønnsoppgjørene innrettes slik at de lokale parter i kommunene får et reelt handlingsrom til nettopp dette.

3

42 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

Hva de ansatte skal tjene etter en sammenslåing av to kommuner, er blant annet et resultat av hva man blir enige om i sammenslåingsprosessen.

Fagforbundet mener at det skal være lik lønn for likt arbeid, men dette må bli et tema mellom partene i sammenslåingsprosessen.

1

Ingen skal gå ned i lønn, men det kan oppstå tilfeller hvor noen av ulike grunner tjener mer enn andre, selv om stillingen er den samme. Lønna reguleres av særavtaler, sentrale og lokale forhandlinger og det kan i så måte oppstå lønnsforskjeller.

2

Ulik lønn for likt arbeid kan skape frustrasjon og være en utfordring for arbeidsmiljøet.

Fagforbundet mener at all lønnsdannelse skal være forutsigbar og ut fra klare kriterier og lønnsharmonisering bør være et mål.

3

Mette Nord, leder i Fagforbundet

Krevende arveoppgjør?

Mange opplever det som en stor lettelse å få profesjonell bistand med arveoppgjør, inkludert fordeling av eiendeler og overdragelse av eiendom. Advokatfirmaet Legalis har 25 advokater og spesialister innen blant annet samlivsbrudd, arv, personskade, bil- og boligkjøp.

Gjennom LOfavør har du gratis samtale med advokat om saken din, og gunstig pris ved behov for ytterligere bistand.

Ta kontakt hvis du sitter med et spørsmål. Det koster deg ingenting, men kan spare deg mye.

Torstein Bae, advokat og daglig leder.

Advokatfirmaet Legalis – lofavor@legalis.no – www.legalis.no Langåpent på telefon 22 40 23 10: Mandag–torsdag 08.30–20.00, fredag 08.30–16.30.

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET | PENSJON

Økt minstepensjon – men ikke for alle

Enslige minstepensjonister har akkurat fått 4000 kroner mer i årlig pensjon. Men har du offentlig tjenestepensjon kan du gå glipp av hele tillegget.

M

TEKST: K ATHRINE GEARD

inste pensjonsnivå for enslige økte fra 198.818 kroner til 202.818 kroner med virkning fra 1. september. Altså 4000 kroner i året eller 333 ekstra kroner i måneden. Også i 2016 og 2017 fikk denne gruppa 4000 i pensjonstillegg.

– Det betyr altså totalt 12.000 kroner ekstra på årsbasis. Det er et løft som Fremskrittspartiet er stolte av å ha vært med på, sier finansminister Siv Jensen til NTB.

at de med offentlig tjenestepensjon forfordeles.

– Som person og tillitsvalgt synes jeg dette er forferdelig. Det er nok et bevis på at de som har minst får enda mindre. Det føyer seg inn i rekken av diskriminering av eldre som foregår på alle plan i samfunnet, sier Hageløkken.

Hun mener Pensjonistforbundet må få tilbake forhandlingsretten, og at alle sider av pensjonistenes økonomi og rettigheter må ses på.

Hageløkken er glad for at landsmøtet i Fagforbundet vil jobbe for dette, men legger til at det foreløpig ikke er synlig hva som gjøres med saken.

VINNINGA OPP I SPINNINGA

Men ikke alle er imponert. Pensjonstillegget er nemlig samordnet med offentlig tjenestepensjon. Regelen betyr at denne pensjonistgruppa risikerer at hele økningen i folketrygdpensjonen spises opp av tilsvarende reduksjon i den offentlige tjenestepensjonen. Pensjonistforbundet og flere fagforbund reagerer kraftig på dette.

– Det er uakseptabelt å spare inn på denne gruppa, hvor mange har en svært lav inntekt, mener Pensjonistforbundet, som flere ganger har krevd at økning i minstepensjon må innrettes slik at vinninga ikke går opp i spinninga.

– DISKRIMINERING

Også leder av Fagforbundets sentrale pensjonist­ utvalg, Bjørg Hageløkken, reagerer kraftig på 44 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

MANGE BERØRT

I Norge er det rundt 65.000 enslige minstepensjonister. Samordningen rammer rundt 15.000 som mottar offentlig tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse, KLP og andre pensjonskasser.

For dem som ikke har full tjenestetid eller trygdetid, vil samordningsfradragene være lavere, og samlet pensjon vil øke noe. Personer med privat tjenestepensjon er ikke berørt av samordningsloven, og vil derfor få full effekt av økningen i pensjonstillegget.

Pensjonistforbundet påpeker at regjeringen har lovet å sørge for at enslige minstepensjonister som mottar bostøtte ikke skulle få redusert støtte som følge av økt minstepensjon, og spør hvorfor de ikke gir samme lovnad til dem som mottar pensjon fra en offentlig pensjonskasse.

Det er nok et bevis på at de som har minst får enda mindre.

BJØRG HAGELØKKEN

ILLUSTR ASJONSFOTO: SCANPIX

Også Fagforbundet har vært engasjert i spørs­ målet siden regjeringen i 2016 gjennomførte den første økningen i minstepensjonen.

– Regjeringen gir med den ene hånda, og tar tilbake med den andre. Dette er en urettferdig forskjellsbehandling av minstepensjonister med offentlig tjenestepensjon som de må rette opp, uttalte leder i Fagforbundet, Mette Nord, den gang. Hun tok også til orde for at regjeringen måtte rydde opp slik at alle enslige minstepensjonister fikk hele beløpet uavhengig av om de hadde jobbet i privat eller offentlig sektor.

FOTO: K ATHRINE GEARD

URETTFERDIG

REAGERER: – Dette er nok

et bevis på at de som har minst får enda mindre, sier Bjørg Hageløkken, leder av pensjonistut­ valget i Fagforbundet.

Pensjonistforbundet, Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag samlet seg også om et brev til Arbeids- og sosialdepartementet der de krevde at regjeringen rettet opp skjevheten.

«Aleneboende minstepensjonister er overrepresentert i gruppen som lever med en inntekt under EUs fattigdomsgrense. Det er en urettferdig forskjellsbehandling av minste­ pensjonister med offentlig tjenestepensjon dersom disse ikke skal få den samme økningen som andre», heter det i brevet fra de tre forbundene.

Men kravet har så langt ikke ført fram. * | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

NAVN: Nina Amble ALDER: 66 ĂĽr FAMILIE: Gift med Jan Arve Haugan, to voksne barn, snart to barnebarn, en bonusgutt og hunden Churchill YRKE: Forsker og professor ved Kompetansesenter for yrkesfag, OsloMet AKTUELL: Ustoppelig til stede i debatten om deltid

46 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

Stupedama

Er det en forbindelse mellom å stupe og å jobbe heltid? Ja, mener professor Nina Amble. Kvinner må både lokkes og dyttes for å våge seg over kanten og inn i det ukjente.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

E

r deltid nødvendig? Er det frivillig? Ufrivillig? Skal vi gjøre noe med det – og i så fall hva?

Debatten har gått høyt i mange år. Tiltakene har vært mange.

Resultatene magre. Men hele veien har Nina Amble vært en tydelig stemme.

At hun skulle bli forsker og professor var ikke engang en fjern drøm da Nina Amble gikk ut av gymnaset: – Jeg var elendig på skolen, og så stod jeg der da, med en innmari dårlig realartium og lurte på hva jeg skulle gjøre.

Løsningen ble å tenke som en mann: – Hva gjør gutter med dårlig artium, tenkte jeg. Jo, de går på tekniker’n. Der kom du inn bare du hadde bestått.

Det lå også et politisk «statement» i valget: – Dette var tidlig på 1970-tallet, og jeg var veldig engasjert i kvinnesak som vi kalte det den gangen. Jeg ville ha et mannsyrke.

«Jeg er så lei de livmorfeministene.

Når vi skal rydde opp for kvinner i helsesektoren, kommer de som en torpedo fra siden og skal ha sekstimersdag.»

HUN VALGTE SAMME RETNING som sin far,

bygningsingeniøren. Ikke så rart, kanskje: Allerede før hun begynte på skolen, hadde lille Nina vært i byggegropa på mange av husene som reiste seg i Oslogryta på 1950-tallet.

Den unge bygningsingeniøren var derfor ikke «skuggeredd» da hun begynte i sin første jobb.

Hun var første kvinne som anleggsingeniør i Selmer. Sett med dagens metoo-øyne var hverdagen på brakkeriggen beinhard.

– Det var pornofilmer hver onsdag, og som kvinne var du fritt vilt. Enten lå du med alle eller ingen. Du måtte være supertøff.

For Nina Ambles del «løste» det seg da hun fikk kjæreste på anlegget.

– Jeg hadde sett på ham en god stund før jeg turte å gå inn på brakka og banke på døra hans.

Jeg vet ikke om det er lov å skrive, men jeg var full da jeg gjorde det, altså. Han var tunnelarbeider, og for en ingeniør var ikke det bra. Det ble en konflikt rundt dette, men da fikk jeg i alle fall være i fred.

48 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

ETTER FIRE ÅR hadde Nina Amble fått nok av brakkelivet. Hun begynte som oppsynsmann i Asker kommune med ansvaret for vedlikehold av alle kommunale bygg.

Med seg fra brakkeriggen hadde hun også den tidligere omtalte tunnelarbeideren som sterkt initiert av sin kone nå gikk i gang med å ta y-veien til ingeniørutdanning. I 1982 fikk de tvillinger, begge med hoftedysplasi. Tidsklemma kløp skikkelig for oppsynsmann Nina Amble da hun etter 18 ukers svangerskapspermisjon skulle tilbake i full jobb. Hun søkte om å få redusert arbeidstiden til seks timer om dagen, men arbeidsgiver sa nei.

– Nito, som jeg da var organisert i, gadd ikke å legge to pinner i kors, men gutta jeg var leder for

støttet meg. Meld deg inn i Kommuneforbundet.

De kommer til å backe deg, sa de. Og de fikk rett.

Siden den gang har Kommuneforbundet vært i mitt hjerte, selv om jeg i dag er i NTL. Nina Amble ble på ingen måte fanget i deltidsfella for alltid. Interessen for arbeidspsykologi var vekket, og hun kastet seg over psykologistudiet. For å få familieøkonomien til å gå opp, jobbet hun ekstravakter på Dikemark sykehus ved siden av. Her åpenbarte det seg en ny verden: Deltidsjobbene med tilhørende lappeteppe av stillinger og ringevakter.

Hun var godt kjent med skiftarbeid fra anleggsbransjen, men turnus og skift i helsevesenet var noe helt annet.

– Det var interessant å se hvor dårlig dame­

arbeidet var organisert sammenlignet med mannearbeidet jeg kjente fra anleggsbransjen.

Hovedfag i psykologi medførte et skifte i karrieren, men som arbeidslivsforsker hadde hun i startfasen fortsatt blikket mot ingeniørbransjen.

Etter hvert ble hun fanget opp av aksjonsforsk­ ning i helsesektoren. Å LØSE DELTIDSFLOKEN har vært et sentralt tema gjennom Nina Ambles forskerkarriere. Hun har forelest, skrevet og latt seg intervjue om deltid i år etter år. Tilsynelatende skjer det mye, men resultatene uteblir.

– Det har vært så mange forsøk, så mange avtaler om heltid, men når du ser på tallene, så står de stille. Hvert eneste år siden 2001 har jeg

TENK SOM EN MANN: Mange dører var stengt da hun gikk ut av videregående.

– Hva gjør en mann med dårlig realartium, tenkte jeg. Jo, han går på tekniker’n.

Nina Amble ble anleggsingeniør.

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

SELVPÅLAGT SENSUR: - Du må våge å svaie i ryggen og sette fram puppene, sier Nina Amble. Hun merker aldersdiskrimineringen sterkt, men mener mange modne kvinner også driver med selvpålagt diskriminering.

50 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

skrevet en kronikk om dette til 8. mars. Men da jeg så på tallene i fjor, var jeg skikkelig lei.

– Nå gir jeg opp, tenkte jeg.

Så ble hun invitert til et arrangement om deltid på Arendalsuka og plutselig fortonte deltidsfram­tida seg lysere: – Det var stinn brakke, og jeg hørte alle rundt meg sa det jeg pleide å si: Vi må løse helge­

knuten. Det var nesten så jeg begynte å gråte, sier Amble og blir blank i øynene bare av å snakke om det.

– Nå kan jeg bli pensjonist, tenkte jeg. Vi er ikke i mål, men vi er en stor gjeng nå, og vi er enige om hva som skal til.

I tillegg til egen og andres forskning tyr Nina Amble både til klassikere i kvinnelitteraturen og til fersk sakprosa for å gi tyngde til argumentene sine om heltidsjobb.

– Simone de Beauvoir skrev at du vet ikke hva frihet er før du kan forsørge deg selv. Veien går via utdanning. Får du utdanning, får du arbeid.

Har du arbeid, får du lønn. Får du lønn, får du frihet.

I sin bok Ut av skyggene om moren og innvandrerkvinner generelt, skriver VG-journalist Shazia Majid om det samme, påpeker Amble.

– Hun hadde en idé om at det var patriarkatet som skapte isolasjon og hindret integreringen.

Men det handler om arbeid for dem også.

– Vi må ta inn over oss hvor mye det betyr å ha en inntekt å leve av – og det har ikke damene i kommunal helsetjeneste i dag.

SEKSTIMERSDAGEN ER ABSOLUTT IKKE veien å gå, mener forskeren. Kortere arbeidsuke er et bedre spor, framholder hun.

– Hvis du for eksempel kan si til unge jenter at hei du, bli helsefagarbeider eller sykepleier.

Vi har fire dager på jobb og tre dager fri og ti jobbehelger i året. En slik arbeidstidsordning tror jeg vil rekruttere mange.

Nina Amble har fått kraftig motbør for at hun

avviser sekstimersdagen, men hun børster det bort: – Jeg er så lei de livmorfeministene. Når vi skal rydde opp for kvinner i helsesektoren, kommer de som en torpedo fra siden og skal ha sekstimersdag. De kan heller konsentrere seg om gubber i finans og få dem til å jobbe seks timer om dagen.

VI MÅ BÅDE DYTTE og dra for å få flere til å jobbe heltid, mener Nina Amble.

– Det er kjempevanskelig å få damer til å prøve nye ting. Du kan ikke forutse det du ikke vet hva er. I diskusjoner om heltid er alle med. Når du kommer dit at du skal gjøre det, blir det vanskelig. Mange trekker seg.

Det er som på stupebrettet, ifølge Amble: Du klatrer opp, går ut på brettet, titter ned – og så rygger du. Klatrer ned på trygg grunn.

– Skjønner du hvor vanskelig det kan være å kaste seg utfor stupebrettet, kan du også forstå hvorfor mange damer som har dagens rotete arbeidsorganisering som referanse, vegrer seg mot å jobbe heltid. Derfor trenger vi en gulrot for å få folk til å prøve.

Selv er ikke Nina Amble den som trekker seg på kanten av stupet. Hun stuper gjerne, og hun stuper høyt. Da hun fylte 40, debuterte hun i paraglider i Rocky Mountains. Ti år senere kastet hun seg ut i hangglider i gruve 7 på Svalbard, og da hun fylte 60 hoppet hun fra tier’n på Ingierstrand bad.

– Nå tar jeg en tier i året. I år tok jeg den i Frognerbadet, sier Amble som selv bor på bryggekanten på Sørenga i Oslo sammen med mannen hun sjekket opp på anlegg for over 40 år siden.

Den tidligere tunnelarbeideren er i dag en profilert næringslivsleder med en internasjonal karriere. Men når næringslivstoppene har kalt ham til oppdrag, har frihetsforkjemperen Nina Amble stilt klare krav: Om han skal reise og ha familien med, må hun få muligheter som er minst like interessante for hennes egen karriere.

HUN KALLER DEM TO KRIGERE, men i hverdagen

er farvannet smulere. Det handler om familie, felles trening og felles interesser. Og om jobb.

– Han kan alt om turnus. Senest i går leste jeg arbeidsmiljølovens paragraf 10.10 for ham mens

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Politi, som skistjerna Berit Mørdre.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Jeg har to dager. Forskerdag når jeg skriver og er inni bobla mi, hjemme i pysjen og vips så er klokka 15. Eller spennende undervisning med motiverte studenter, friske diskusjoner med gode kolleger og intet utestående med administrasjonen.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? I kiosken på Hvalstrand bad.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Fredrik Solvang i Debatten på NRK og alle de andre som gikk på samme kurs som ham; lytt til hva som sies, er du flink, kan du bygge videre på det som blir sagt.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Jeg har lært av Wenche Myhre at når livet er strevsomt, er det viktig å ta 15 minutter av gangen. Ikke tenke så mye.

HVA ER TYPISK NORSK? En fifty–fifty miks av politimester Bastian og tante Sofie, en god blanding av god og selvgod.

vi spiste middag. Det er søndagsbestemmelsene, det er der vi må løse deltidsknuten, og jeg tester resonnementene mine på ham.

At hun er inne i sitt sekstisjuende år, ser ikke ut til å tynge professoren. Hun holder full fart, men merker godt andres blikk og vurderinger av en godt voksen kvinne: – Jeg merker aldersdiskrimineringen veldig sterkt. Du blir veggpryd, aseksuell, ikke regnet med. I dette ligger det også en dose selvpålagt diskriminering. Du må våge å svaie i ryggen og sette fram puppene, ler Nina Amble mens hun gjør seg klar til et stup til ære for Fagbladet.

– Jeg har lest at kaldt vann er et antidepressiva, ler hun, hiver av seg badekåpa og klatrer til topps på femmeteren på Oslos nye sjøbad. Går resolutt til kanten, stuper uten å nøle. n | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 51

MELLOM OSS | HELTID

Bergen satser på hele stillinger Guri måtte flytte for å få en hel, fast stilling.

I Bergen fant hun jobben hun hadde drømt om takket være kommunens nysatsing på heltid.

D

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: EIVIND SENNESET

a Guri Angen Heggdal (21) var ferdig helsefagarbeider for to år siden ville hun selvsagt ha jobb. Full jobb.

Men i hjemtraktene i Trøndelag var det ikke en eneste hel stilling som helsefagarbeider å oppdrive.

Guri jobbet deltid, var vikar, fylte på med ekstravakter. Å planlegge var vanskelig. Ikke visste hun når hun hadde fri og heller ikke hvor mye penger hun ville få på konto neste måned.

– Jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så vanskelig å få en hel, fast stilling. Man får jo hele tida høre at det trengs så mye folk i helsevesenet.

BERGEN BLE LØSNINGEN

Guri måtte utvide radiusen for jobbsøk betraktelig for å få hel stilling. Som en av de første fikk hun i fjor sommer jobb i Bergens nysatsing på heltid i helsesektoren, Bemanningstjenester.

Så langt har elleve helsefagarbeidere fått hele, faste stillinger her.

Men selv om hel, fast stilling er mange helsefagarbeideres drøm, har søkningen til Bergens nysatsing vært lavere enn de håpet på, forteller Marie Størdal, enhetsleder i kommunens HR bemanning.

52 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

Hun tror mange vegrer seg for å søke jobb i Bemanningstjenester fordi de ikke får ett fast arbeidssted, men er forpliktet til å jobbe på flere arbeidsplasser i kommunen.

Guri Angen Heggdal ser mest fordeler med å jobbe flere steder: – Det passer meg utmerket. Jeg trenger variasjon.

– Jeg er selvsagt litt nervøs hver gang jeg skal på et nytt sykehjem. Det er nye mennesker, nye kolleger og nye rutiner. Men som oftest går det jo helt greit.

MER FLEKSIBLE ENN ANDRE

I Bemanningstjenester satser de på å ha mange flere ansatt i løpet av kort tid. I disse dager er de ute med ny stillingsannonse. Målet er å ha 20 helsefagarbeidere ansatt i løpet av året.

Jobbene i Bemanningstjenester er mer fleksible enn for de som jobber fast på en avdeling, sier avdelingsleder Kristian Næss Larsen.

– De ansatte hos oss kan i stor grad sette opp turnusen slik de selv ønsker. Det ligger noen føringer på antall kveldsvakter, hvor mange timer de skal jobbe helg og helligdager, men når det er oppfylt, kan den enkelte selv velge hvordan de vil jobbe – så lenge det er innenfor rammene av arbeidsmiljøloven.

JOBBLYKKE: Helsefag­

arbeider Guri Angen Heggdal jubler over hel, fast jobb. Fleksibel turnus har hun også.

BEMANNINGSTJENESTER

SKAFFER HELTIDSJOBB : Kristian Næss Larsen og Marie Størdal, Bemanningstjenester i Bergen kommune.

BONUS MED FRIUKER

Etter ett år i Bemanningstjenester er Guri kjempefornøyd.

– Den tryggheten jeg føler nå, ville vært uopp-

nåelig uten fast jobb. Samtidig har vi stor fleksibilitet. Vi har årsturnus, og den kan vi sette opp slik vi ønsker den selv. For eksempel kan jeg jobbe mye en uke og ha friuker innimellom.

– I sommer hadde jeg for eksempel to friuker som jeg jobbet inn i tillegg til to ukers ferie. Det er jo ikke mulig å få til når du jobber fast på en sykehjemsavdeling.

Hun er ikke i tvil om hva som må til for å få unge til å søke seg til helsefag: – De må fjerne småstillingene og lage større stillinger som det går an å leve av og som også nyutdannede kan få.

På sikt kan Guri tenke seg å søke seg tilbake til hjemtraktene i Trøndelag. Men en ting er hun helt klar på: – Jeg flytter bare hvis jeg får en hel, fast stilling. *

• Bergen kommunes interne bemanningsbyrå.

• Rekrutterer og ansetter helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere i hele, faste stillinger.

• Leverer midlertidig arbeidskraft til alle kommunale barnehager og noen av byens sykehjem.

• Har ansatt 12 barne- og ungdomsarbeidere og 11 helsefagarbeidere. Målet er å ha 20 i hver gruppe i løpet av året.

KILDE: BERGEN KOMMUNE

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / SYKEHJEMSPREST

Livs lys i hverdagen

Hun ville ikke ha noe med sykehjems­presten å gjøre. Det var før Liv (82) traff Yvonne.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN 54 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

+

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 55

1

1 SMIL OG ALVOR:

Sykehjemsprest Yvonne Andersen og Liv Berg (82) ler mye sammen, men snakker også en del alvor.

2 MYE PÅ FARTA: Yvonne har fast og hel stilling, men jobber på tre ulike sykehjem.

3 BAR BLIR ALTER: Når det er gudstjeneste, forvandles sykehjemmets bardisk til et alter.

4 PASSER PÅ: – Å være sykehjemsprest handler for meg om å ivareta menneskeverdet og passe på at eldre har like rettigheter som alle oss andre.

– JEG TROR IKKE PÅ GUD, men jeg tror på Jesus.

Han var god og snill og var vel en av de første sosialistene som gikk på jorden.

Stemmen til 82 år gamle Liv Berg vitner om et levd liv. Selv beskriver hun det som et godt liv.

Så fornøyd er hun at hun er klar for å legge seg inntil mannen på kirkegården ved Haslum kirke i Oslo. Men først må hun forberede sin egen begravelse. Til å hjelpe seg har hun sykehjems­ prest Yvonne Andersen (50).

Egentlig ville ikke Liv ha besøk av presten.

Hun er ikke troende og så ikke behovet. Det har endret seg etter at hun møtte Yvonne. Nå er lydene av hælene hennes i gangen et av ukas høydepunkt.

– Bang, så satt den der! Det var øyeblikkelig kontakt mellom oss to, sier Liv som har bodd de siste årene på Silurveien sykehjem i Oslo.

Så god var kjemien mellom dem at Yvonne har fått i oppdrag å skrive minnetalen til Liv. Den skal hun lese opp i kapellet den dagen Liv gravlegges.

BEHOVET FOR Å SNAKKE om eksistensielle

spørsmål, om Gud og å få hjelp til å be, øker med alderen – særlig i møte med alvorlig sykdom.

56 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

Det fant forsker Liv Skomakerstuen Ødbehr ut da hun intervjuet 31 sykepleiere og omsorgs­ arbeidere om hvilke erfaringer de har med å drive åndelig omsorg blant personer med demens på sykehjem. Yvonne er av samme oppfatning. Hun har opplevd at barnetroen vekkes til live hos mange eldre.

– Når vi flytter på sykehjem, rammes av sykdom eller andre kriser, kan vi oppleve at identiteten vår trues og at vi mister kontrollen over eget liv. Da kan troen oppleves som en trygghet, noe å gripe og holde fast i, sier Yvonne.

MED SYKDOM FØLGER OFTE DØD – i hvert fall på

sykehjem. I løpet av et år er Yvonne vanligvis i rundt 40 begravelser. Noen ganger kan hun bli veldig redd for å dø selv. Tanken på å skulle dø fra barna sine eller at barna skal dø, skrem­ mer henne. Likevel er døden blitt mindre skummel med årene. Kanskje er det på grunn av alderen hennes eller fordi hun møter på døden så ofte.

Etter samhandlingsreformen bor eldre lenger hjemme. Det har ført til at Yvonne ikke får et like nært forhold til de eldre slik hun gjorde før.

I SAMFUNNET / SYKEHJEMSPREST

2

3

Yvonne har flere ganger blitt bedt om å sitte ved siden av en som er i ferd med å dø.

– For mange pårørende er det viktig at jeg er der sammen med dem når deres nærmeste er inne i den siste fasen av livet. Det gjelder særlig for de som ikke har annen familie rundt seg. Det kan være tungt å skulle sitte der helt alene.

4

DEN STORE BUNKEN MED BREV på skrivebordet til Yvonne avslører hvor viktig prestetjenesten er for mange. Flere av de som har skrevet, har en mor eller far som har demens. Det er de ikke alene om.

I dag har 80 prosent av de med langtidsplass på sykehjem en demenssykdom, ifølge Folkehel­ seinstituttet. For å mestre jobben måtte Yvonne lese seg opp på demens. Kunnskapen hun fikk, gjorde at hun endret på gudstjenestene sine.

Hun måtte finne ut hvordan hun skulle bruke ord når forståelsen av dem svikter.

Yvonne pleier derfor å gjøre prekenen kortere enn den vanligvis er, og tekstene hennes er nøye plukket ut slik at de eldre kjenner dem igjen.

Hun løfter opp bibelen når hun snakker om den, leser sakte og gjentar ofte. Hun bruker også mye musikk og lys. Og så smiler hun mye. | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / SYKEHJEMSPREST

1

1 ANNERLEDES GUDSTJENESTE: Prekenen er

kortere, og tekstene plukkes nøye ut slik at de eldre kjenner dem igjen.

2 HVILE I TROEN: En onsdag i mai møter Yvonne den eldre damen Aslaug som avtalt. De to snakker om gamle dager, om hennes foreldre og den kristne tro. – Jeg tror det vil skje et møte mellom meg og mine foreldre. Jeg er veldig glad for at jeg kan hvile meg i troen, sier Aslaug. Hun døde i sommer, 95 år gammel.

Bilde og tekst er godkjent av hennes pårørende.

58 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

– Det er viktig at alle føler seg velkommen selv om de kanskje ikke forstår et eneste ord av det jeg sier, sier Yvonne.

ALENE I FELLESOMRÅDET i enden av en lang gang sitter Yvonne sammen med 82 år gamle Liv. Her på avdelingen hvor Liv er blant de eneste uten en demenssykdom, har de ledd mye sammen. Men de har også snakket alvor.

For selv om ingenting tilsier at Liv skal dø med det første, har hun begynt å planlegge sin egen begravelse. Da hun fikk lungebegtennelse for en stund tilbake, trodde hun det var slutten.

– Hvordan ville du tatt det hvis jeg hadde dødd i den lungebetennelsen, spør Liv. – Det hadde vært veldig leit. Forholdet vårt har akkurat startet, svarer Yvonne.

De fleste av oss unngår å tenke på at et forhold vi har til en annen person ikke varer evig.

For Yvonne kan det å tenke på den måte gjøre forholdet hun har til en annen desto sterkere.

– Gjennom jobben har jeg erkjent at tiden ikke er for alltid. Det gjør at jeg får en skjerpet oppmerksomhet mot livet på både godt og vondt. *

Gjennom jobben har jeg erkjent at tiden ikke er for alltid.

YVONNE ANDERSEN, SYKEHJEMSPREST

2

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / STENDI-SAKEN

– Dommen kan endre arbeidslivet 24 omsorgsarbeidere gikk til sak mot arbeidsgiveren sin Aleris/Stendi, men tapte på flere punkter.

E

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

t flertall av omsorgsarbeiderne som gikk til sak mot Aleris, er klare for å anke dommen til lagmannsretten.

– Jeg føler vi ikke ble trodd, sier en av saksøkerne, Mats Rolfsen. Hver og en av saksøkerne må selv avgjøre om de vil og klarer en ny runde i retten.

Da Fagbladet gikk i trykken, var ennå ikke fristen ute, men de fleste hadde gitt klarsignal til anke.

NEDSLÅENDE DOM

23. august falt dommen i rettssaken mellom 24 omsorgsarbeidere og Aleris, selskapet som byttet navn til Stendi. Oslo tingrett ga kun delvis medhold til halvparten av omsorgsarbeiderne.

– Nedslående! Slik beskrev advokat Kjetil Edvardsen som har ført saken for omsorgsarbei­ derne, dommen. Saksøkerne krevde å omklas­ sifiseres til ansatte og få etterbetalt overtid, feriepenger med mer. De fortalte retten om ekstreme arbeidsforhold med økter på opptil tre døgn. Som konsulenter har de ikke vært beskyttet av arbeidsmiljøloven, og var uten rett på overtid, feriepenger og tillegg.

Tingretten ga delvis medhold til 13 av konsulentene, men kun elleve konsulenter fikk medhold i hovedspørsmålet om tilknytning.

Erstatningsbeløpene ble for det meste redusert til symbolske summer.

Fagforbundet har støttet saksøkerne gjennom hele prosessen og vil gjøre det også i neste runde.

– Denne dommen bidrar ikke til et ryddig arbeidsliv. Vi er skuffet, sa Fagforbundets leder Mette Nord, da dommen falt. Både hun og 60 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

HER ER ALERIS/ STENDI-SAKEN • 24 selvstendig næringsdrivende konsulenter saksøkte Aleris Ungplan & BOI med krav om å bli ansett som fast ansatte. De jobbet i omsorgsboliger.

• Aleris mente at kon­sulentene har vært reelt selvstendig nærings­ drivende, og derfor ikke hadde noe krav mot selskapet.

• Etter søksmålet har svenske Ambea kjøpt opp Aleris Omsorg, og sistnevnte har skiftet navn til Stendi. Aleris Ungplan & BOI er en del av Stendi.

• 23. august falt dommen i rettssaken.

politikere som Hadia Tajik, Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes, har karakterisert saken som svært viktig for norsk arbeidsliv. Det er selve arbeidstakerbegrepet som vurderes, om når en som utfører en tjeneste skal være ansatt.

– Blir denne dommen stående, vil det endre både arbeidsrett og arbeidsliv, sier advokat Jan Tormod Dege, som er en av landets fremste eksperter på arbeidsrett.

Deler av den 217 sider lange dommen har skapt både undring og oppsikt blant flere jurister. Dege tror imidlertid på et annet utfall i lagmannsretten.

– Jeg følger meg trygg på at denne dommen vil bli endret, sier han.

– LOVEN SKAL AVGJØRE

Dege reagerer på at retten har begrunnet vurderingen av omsorgsarbeiderne som oppdragstakere og ikke ansatte, med at de valgte det selv. I dommen vises det til at saksøkere var erfarne og visste hva det innebar å være selvstendig oppdragstaker uten overtid, sosiale goder og uten beskyttelse av arbeidsmiljøloven.

– Det er lovens kriterier som avgjør hvem som er å anse som arbeidstaker, sier Dege.

– Vi vil nå sette oss grundig inn i tingrettens konklusjon. Dommen har gitt oss rett i de prinsipielt viktige spørsmålene. Blant annet har Oslo tingrett slått fast at det ikke er belegg for å si at Aleris Ungplan & BOI AS har hatt noen økonomiske motiver for å bruke selvstendig næringsdrivende konsulenter, sa advokat Eirik Edvardsen i SANDS på vegne av Aleris/Stendi i en pressemelding etter dommen. *

KLAR FOR NY RUNDE: Mats

Rolfsen er en av saksøkerne som er klar for ny runde i retten. Her med advokat Kjetil Edvardsen.

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET | USA

Eier sin egen arbeidsplass

Maria Hernandez jobber som hjemmehjelp midt i hjertet av New York City. Sammen med over 2000 kolleger eier hun selskapet hun jobber i.

H

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: JOHANNES WORSØE BERG

er har jeg bodd i over 40 år.

Uten Maria måtte jeg ha flyttet på sykehjem, sier Eleonora James Mims. Da Eleonora, som jobbet på byarkivet i New York City Council (kommunen) fikk slag og påfølgende lammelser i hele venstre side, ble livet snudd på hodet.

Men forsikringen hun hadde gjennom fagforeningen gjorde at Eleonora kunne fortsette å bo hjemme og få den hjelpen hun trengte for å klare seg.

På New York Citys meny over private tilbydere av hjemmetjenester valgte Eleonora CHCA, et kooperativ eid av de ansatte.

2000 EIERE

Historien om CHCA (Cooperative Home Care Associates) startet i 1985. Arbeidsledigheten var høy, og spesielt var det vanskelig for innvandrere å få seg jobb. Tolv hjemmehjelpere etablerte kooperativet med et todelt mål: Å gi hjemme­ tjenester til folk i lavinntektsområder og å gi innvandrere jobber og dermed mulighet til å komme seg ut av fattigdom.

I dag har selskapet over 2000 ansatte, som alle er medeiere i kooperativet.

62 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

Juan Carlos Lopez, en av lederne i CHCA, forteller at hver enkelt ansatt må kjøpe seg inn med en andel på 1000 dollar, ca. 9000 kroner.

Dette kan synes som et skyhøyt beløp for mange, men med en egenandel på minimum 50 dollar, kan kooperativet gi resten som et rentefritt lån med månedlige trekk i lønna.

EGEN SKOLE

Rekruttering av nye hjemmehjelpere pågår kontinuerlig. Bortsett fra at de må ha permanent oppholdstillatelse i USA, er det ingen formelle krav til å bli ansatt. Silingen skjer gjennom personlige intervjuer og tester, og en vurdering av personlig egnethet for en omsorgsjobb.

De som slipper gjennom nåløyet må deretter gå på et fire ukers gratis opplæringsprogram.

– Helsemyndighetene krever bare to ukers opplæring, men vi vil sikre kvalitet i tjenesten.

Derfor har vi et program som er dobbelt så langt, sier Juan Carlos Lopez.

For 60 prosent av dem som begynner her, er dette deres første jobb i USA. På kurset får de både praktisk og teoretisk opplæring. Siden de fleste klientene som mottar tjenester fra CHCA på Manhattan, i Bronx og Brooklyn har latin­ amerikansk eller karibisk bakgrunn, er to av tre klasser på opplæringssenteret spansktalende.

COOPERATIVE HOME CARE ASSOCIATES, CHCA: • Kooperativ som tilbyr hjemmetjenester i New York.

• Har over 2000 ansatte som alle er medeiere i kooperativet.

• 98 prosent av de ansatte er kvinner.

• De fleste er opprinnelig fra Latin-Amerika og Karibia. For mange av dem er dette deres første jobb i USA. • A lle ansatte har helseforsikring gjennom fagforeningen.

FAST FØLGE: Maria Hernandez har vært hjemmehjelp hos Eleonora James Mims i fem år. - Uten Maria måtte jeg ha flyttet på sykehjem, sier Eleonora, som jobbet på byarkivet i New York City Council (kommunen) før hun fikk slag.

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET | USA

KVALITET: Alle ansatte må gjennomføre et fire ukers ut-

danningsprogram. – Slik sikrer vi kvaliteten på tjenestene våre, sier Juan Carlos Lopez, en av lederne i

dollar som blant annet omfatter en helseforsik­ ring. Mesteparten av disse ekstragodtgjørelsene kommer via medlemskap i fagforeningen SEIU, Service Employees International Union, der samtlige av de som jobber i kooperativet, er medlemmer.

Fagforeningen står også for en rekke andre tilbud til de kooperativansatte. Blant annet får mange av dem støtte til å ta studiekompetanse eller annen utdanning.

DELER OVERSKUDDET

FAST FORHOLD

Da Maria Hernandez kom til New York for ti år siden, hadde hun nylig flyttet fra hjemlandet Mexico, og engelskkunnskapene var så som så.

Nå har hun i fem år hatt Eleonora James Mims som sin eneste kunde, og engelsken flyter lett.

– Tidligere jobbet jeg i flere forskjellige hjem.

Nå er jeg hos Eleonora åtte timer om dagen, mandag til fredag, og det trives jeg veldig godt med. Jeg gjør alt husarbeid, vasker, gjør matinnkjøp og går på apoteket, lager mat og hjelper henne med personlig pleie.

Kunden er også fornøyd med tilbudet hun får fra CHCA: – Tidligere hadde jeg mange forskjellige som hjalp meg. Etter at Maria begynte hos meg, har det fungert veldig bra, sier Eleonora James Mims.

ALLE ER ORGANISERT

Grunnlønna for de ansatte er 15 US dollar i timen og i tillegg godtgjørelser til en verdi av fire 64 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

FULLTIDSJOBB: Maria er hos Eleonora i åtte timer hver dag, og hjelper henne med alt hun har behov for i hverdagen.

En ekstra gulrot for de ansatte kommer når årsoppgjøret for kooperativet er i havn. Siden de alle er medeiere, deler de også på overskuddet.

– I snitt er utbetalingen på 200–300 dollar til hver ansatt. Det er en bra bonus, men i de beste årene, sist i 2017, fikk hver ansatt 1000 dollar, forteller Juan Carlos Lopez.

FOR DYRT Å FÅ BARN

Når arbeidsdagen hos Eleonora er over for Maria Hernandez, setter hun seg på New Yorks støyende undergrunnsbane hjem til Manhattans sørspiss. Her, hvor boligprisene er blant de høyeste i verden, bor Maria og mannen i en liten og spartansk leilighet.

Husleia mellom storbyens skyskrapere svir så det kjennes hver eneste måned.

– For at vi skal klare husleia, har mannen min to jobber. Det er ikke så mye vi ser til hverandre, sier Maria med et sorgfullt smil.

35-åringen rister på hodet når vi spør om hun ønsker seg barn: – Å få barn er helt uaktuelt. Det er for dyrt i dette landet – og jeg vil aldri tilbake til Mexico. *

En av Norges beste reiseforsikringer!

Svært gode vilkår og rabattert pris.

Kun for våre medlemmer.

Les mer og bestill på fagforbundet.no/reiseforsikring | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / VALGET I OSLO

Får lønnshopp på 60.000 Helsefagarbeider Arnelle Barbadillo kunne puste lettet ut etter valget. Nå er han og mange andre ansatte på sykehjemmene i Oslo sikret bedre lønn og pensjon.

D

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN OG OL A TØMMER ÅS

a han gikk av vakt på Ullernhjemmet halv elleve på kvelden mandag 9. september, var helsefagarbeider Arnelle Barbadillo (30) temmelig sikker på at de rødgrønne partiene hadde vunnet valget i Oslo. Han hadde fulgt med på valgsendingene mellom alle stellene av pasienter som skulle i seng for natta. Den 45 minutter lange bussturen fra Oslo vest til øst brukte han til å lese seg opp på nye valgresultater.

TILBAKE TIL KOMMUNEN

Arnelle Barbadillo er nemlig blant dem som kjenner på kroppen om de rødgrønne eller de blå sitter med makta i hovedstaden. Valgseieren til venstresida i Oslo er for ham ensbetydende 66 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

med en kolossal lønnsøkning fra neste år. Ap, SV, MDG og Rødt har lovet at kommunen skal ta tilbake driften av sykehjemmet han jobber på.

Da vil lønnsavtalen som Fagforbundet har med Norlandia, bli erstattet av avtalen mellom Fagforbundet og Oslo kommune.

MERKBAR LØNNSØKNING

– Etter egne beregninger vil fastlønna gå opp cirka 60.000 kroner fordi jeg til neste år ikke er ansatt i Norlandia, men i Oslo kommune.

Kvelds- og helgetilleggene blir også høyere, og jeg får en bedre pensjonsavtale. Alt blir lettere, sier Barbadillo.

Etter seks år har helsefagarbeideren til neste år nådd toppen av ansiennitetsstigen i Norlandia. Den faste årslønna hans ville da bli 374.700 kroner.

DISSE SYK EHJE

MMENE BL Det sittend IR KOMMUN e byrådet h ALE ar lovet å ta ti sykehjem so lbake drif te m i dag driv n av ti es av komm Det kan førs ersielle sels t skje når ko kaper. ntrak tene g har opsjon år ut. Oslo i kontrak te kommune ne med sels kommunen ka pene. Det b kan velge å etyr at forlenge ko gangen i op ntrak tene et ptil to år. t år av Ullernhjem Kantarelle Manglerud

n bo- og re

hjemmet

Smestadhje R ødtvet sy Hovseterh

Drevet av

met

mmet

kehjem

jemmet Paulus syke hjem Fagerborgh jemmet Oppsalhjem met Romsås sy kehjem

Norlandia C

h. Stendi

Kontrak t u are

Unicare om so Unicare om so Attendo om so Unicare om so Attendo om so Unicare om so Norlandia Attendo om so

juni 2020 rg

juni 2020

rg

aug. 2020

rg

juli 2020

rg

ok t. 2020

rg

ok t. 2020

rg

tløper

des. 2019

april 2021 mai 2021

rg

sept. 2021

ROLIG: – Nå føler jeg meg sikker på at kommunen overtar sykehjemmet vårt, og at vi som arbeider her, får bedre lønn, sier Arnelle Barbadillo. | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 67

FOTO: WERNER JUVIK

Sykehjem

I SAMFUNNET / VALGET I OSLO

Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, kan bekrefte at Arnelle vil tjene 434.600 kroner fra neste år.

– BEBOERNE ER I TRYGGE HENDER

– Før valget var jeg litt bekymret. Hvis høyrepartiene hadde vunnet, ville Ullernhjemmet ha fortsatt som sykehjem drevet av et privat selskap, sier Arnelle Barbadillo.

Nå er han trygg på at kommunen overtar driften fra 1. desember i år.

Helsefagarbeideren er også trygg på at overgangen i det store og hele vil bli sømløs for pasientene.

– Uansett hvem som driver sykehjemmet, er det de samme gode hendene som gir omsorg til beboerne, understreker han.

– DE SKAL IKKE LURE MEDLEMMENE VÅRE

Valgvinnerne i Oslo skal ta tilbake driften av ti sykehjem som fremdeles drives av kommersielle selskap. Da er samtlige sykehjem i hovedstaden på kommunale eller ideelle hender.

Siri Follerås er glad for valgresultatet, men har ikke tenkt å lene seg tilbake og stole på politikerne.

– Vår skrekk er at kommunen bruker muligheten til å utsette overtakelsen av enkelte sykehjem med ett eller to år, sier hun.

– Hvis de gjør det, har de lurt medlemmene våre, slår Follerås fast.

Oslo kommune har nemlig en opsjonsavtale på opptil to nye år på samtlige kontrakter. Det betyr at kommunen kan velge å forlenge kontraktene ett år av gangen i opptil to år.

– Det er først når byrådsplattformen er klar, at vi kan si noe om hva som vil være strategien for å gå ut av kommersielle kontrakter og drifte i kommunal eller ideell regi, svarer Tone Tellevik Dahl i en e-post til Fagbladet.

Da Fagbladet gikk i trykken, var ikke byrådsplattformen klar.

HÅPER Å FÅ DRIVE UT OPSJONSTIDEN

Attendo, et selskap som driver tre sykehjem i Oslo, håper Oslo kommune lar dem drive gjennom opsjonsårene.

– I anbudene ligger det flere kvalitetsprosjekter som etter vår mening kunne vært positivt å fortsette med ut opsjonsårene. Det er også vanlig å utløse opsjon for slike kontrakter når det ikke foreligger misforhold, mener Attendos markedsog kommunikasjonsansvarlig, Geir Hansen.

68 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

Kontraktene på samtlige sykehjem Attendo driver i Oslo, går ut denne byrådsperioden.

Tidligere i år trakk det svenskeide selskapet seg ut av hjemmetjenester innen fritt brukervalg i Oslo. I tillegg risikerer Attendo at Stavanger følger etter og gjør det samme som Oslo. Der har selskapet kontrakt fram til 2023.

– Det blir lite igjen. Forsvinner Attendo fra Norge?

– Attendo har ingen planer om å trekke seg ut av landet. Det finnes fortsatt kommuner i Norge som lar private drifte. Vi tror på det vi driver med og mener mangfold er bra for kvalitet og innovasjon, sier Hansen. *

LØNNSHOPP: Arnelle Barbadillo har all grunn til å smile. Til neste år går fast årslønn opp med 60.000 kroner.

SYKEHJEM OG ANBUD I OSLO • I 2013 og året etter gikk det en bølge med konkurranseutsetting av sykehjem i Oslo. Driften ved 11 sykehjem ble satt ut til rimeligste tilbyder. Kontraktene var på seks år, og utgår neste sommer og året etter.

• Kommunen kan ha spart noe, og de kommersielle aktørene har hatt

gode avkastninger på sine investeringer.

• De ansatte har fått langt dårligere lønnsutvikling og pensjonsavtaler enn hva deres kollegaer på kommunale sykehjem har hatt.

• Dagens rødgrønne styre har lovet å ta driften tilbake i kommunal regi.

Det gir store lønnshopp til ansatte.

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

72 S

75 S

Sofienberg 1959: Statsminister Einar Gerhardsen bodde aldri i den offisielle statsministerboligen som den gang lå i St. Olavs gate 35. I stedet flyttet han og familien inn i denne leiligheten i Sofienberggata 61 D, som var forbeholdt regjeringsmedlemmer. Her er statsministeren avbildet på familiens kjøkken sammen med kona Werna og sønnen Rune i 1959.

371.239

medlemmer i Fagforbundet i begynnelsen av september. Det er 7766 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: PRIVAT

Uten Oslo sporveiers arbeiderforening hadde hovedstaden sett annerledes ut. Nå runder foreningen 125 år og feirer med en egen jubileumsbok.

Fra årsskiftet blir post- og finansansatte organisert i et nytt forbund. Da er Postkom historie og Fagforbundet ønsker 17.000 nye medlemmer velkommen.

82 S

14 år gammel kjøpte Rune Barstad sin første bil. Siden den gangen har det blitt over 50 biler, de aller fleste i favorittfargen grønn.

| 2016 | 2019| 04 | 8 | FAGBLADET ~ 69

2-19

Nyhet

STOR NYHET. FOR MINDRE SKADER.

Tekstilplaster

Den store fordelen med Cederroth Wound Care Dispenser er at den er mye mindre. Du har med andre ord flere plasseringsmuligheter, slik at du kan ha plaster og sårvask tilgjengelig der det er størst fare for kuttsår. Dispenseren har også flere typer plaster enn en vanlig plasterautomat. Kort sagt er dette en stor nyhet for mindre skader.

Plastplaster

Sårvask Les mer på cederroth.no

70 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

Soft Foam Bandage Blue

Tekstilplaster

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET Samling for ledere, hovedtillitsvalgte og hovedverne­ombud, Stjørdal.

01/10

02/10

Temakurs «Arbeidsgivers styringsrett», Tromsø.

08/10

Turnuskurs, Alta.

10/10

Fagdag om sårbehandling, Molde.

Kurs: Hvordan kan du 14/10 møte aggresjon og vold på din arbeidsplass på best mulig måte?

Bergen.

15/10

Tariffkonferanse, Ålesund.

15/10

Lærlingsamling for 1. års lærlinger, Kristiansund.

16/10

Psykologisk førstehjelp, Kristiansand.

Kurs: Helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og omsorgs­ tjenesteloven, Trondheim.

16/10

16/10

Skolering av valgkomiteer, Fagforbundet Østfold.

17/10

Verdibasert ledelse 2019, Rogaland.

Temadag: HMS-seminar for førere av tunge kjøretøy og anleggs­ maskiner, Tromsø.

22/10

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Vi skal passe på at løftene holdes Vi i Fagforbundet har all grunn til å være fornøyde med utfallet av kommune- og fylkestingsvalget. De rødgrønne partiene får makta i mange av de store byene og i de aller fleste kommuner og fylker. Det gjør det lettere for oss å kjempe for interessene til medlemmene våre.

Under valgkampen fortalte vi om hvorfor Christina, Emil og Linn skulle bruke stemmeretten sin. Alle de tre bor nå i en kommu­ ne styrt av de rødgrønne partiene.

Det bør føre til at Christina får muligheten til å jobbe heltid. Det må ikke bli noen privatisering av arbeidsplassen til Emil, og elevene i Linns kommune bør få et gratis skolemåltid.

Velgerne stemte fram politikere som støtter oss i disse sakene.

Dessuten sa velgerne klart fra om at de er bekymret for lokalsamfun­ nene sine og for klimatrusselen.

Kommunene kan nå være en motkraft til høyreregjeringas sentralisering og privatisering, som truer mange av våre arbeids­ plasser. Over hele landet ser vi klimaendringene i form av flom

Valgresultatet gjør det lettere for oss å få gjennomslag for det som er viktig for våre medlemmer. og ekstremvær. Våre medlemmer må trå til når problemene og katastrofene inntreffer. I ei slik tid må vi styrke lokalsamfunnene for å ivareta tryggheten til innbygger­ ne, ikke bygge dem ned. Dessuten må vi kutte i klimautslippene.

Fagforbundet har som oppgave å sikre medlemmene et trygt arbeidsliv og gode liv. Valgresul­ tatet gjør det lettere for oss å få gjennomslag for det som er viktig for våre medlemmer. Likevel må vi følge nøye med, og sørge for at de folkevalgte oppfyller løftene de ga før valget. De tillitsvalgte i Fagforbundet skal være vaktbik­ kjer og gode samarbeidspartnere for å sikre at du og dine kolleger har en god arbeidsplass og et sterkt lokalsamfunn. | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / JUBILEUM

Foreningen som formet Oslo fyller 125 år

Uten denne fagforeningen ville hovedstaden trolig sett veldig annerledes ut. Nå feirer Oslo sporveiers arbeiderforening (OSA) 125 år.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

S

om fagforeninger flest har sporveisforeningen, eller formelt: Oslo sporveiers arbeiderforening (OSA), eksistert for sine medlemmer. Men denne foreningen har mer enn tariffer og arbeidernes rettigheter på merittlista. Uten OSA ville Oslo sannsynligvis verken hatt skinner eller trikker.

– Ville egentlig hovedstaden vært den samme?

– Det tror jeg nok ikke, sier Ove Tønnessen, som i dag

72 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

I Oslo vant trikkeforkjemperne fram, og på midten av 70-tallet ble vedtaket strøket. Men det skjedde ikke av seg selv. OSA sto i kampens midte, som lobbyist med tyngden av mer enn 80 prosent organiserte blant de sporveisansatte.

Den unge Tønnessen meldte seg på Oslo sporveiers personalkontor senvinteren 1966.

– Kan du møte på kurs klokka 17 i kveld? spurte personalansvarlig. Det kunne han.

Siden har han vært der.

PREGER BYBILDET:

Trikk på vei til Atheneum gjennom Stortingsgata i Oslo i 1962.

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 73

FOTO: SCANPIX

er pensjonisttillitsvalgt i OSA. Slagene om trikken og hovedstadens infrastruktur begynte for alvor for 59 år siden. Han har vært med i femti av dem.

Tønnessen entret Kolsåsbanen – Avløs-basen – som konduktør i mars 1966. Da var det allerede vedtatt å fase ut trikken til fordel for moderne dieselbusser.

Vedtaket om å skrote trikkene i Oslo ble aldri effektuert, i motsetning til i Bergen der trikkevognene ble dumpet i byfjorden i 1965.

MELLOM OSS / JUBILEUM

FOTO: PRIVAT

Jubilanten er 125 år, i 70 av disse har trikken og arbeidsplassene vært truet mang en gang. Ove Tønnessen har vært med i femti av disse åra.

Dette var fire år før den store kollektivtrafikkstreiken i 1970 – en streik som skulle forme fagforeningens framtid.

SPAREKRAV

80-tallet startet med krav om å spare penger.

– Det ble mange runder med rasjonalisering, forteller Tønnessen.

– Det at vi effektiviserte, betød mye for å redde trikken. Vi kunne påvise at det ble mer økonomisk gunstig enn buss, forteller han.

SAMLENDE STREIK

– Året før hadde avgangsfrekvensen for sentrumstrikkene blitt redusert på dagtid, og ansatte var satt opp på delte skift, forteller han.

Slik skulle trikken drives billigere. Konflikten var i gang.

19. oktober 1970 gikk de sporveisansatte ut i streik. Alle trikker i Oslo stoppet i 16 dager.

– Jeg var egentlig ikke politisk engasjert og hadde ikke noe forhold til fløyene i fagforeningen, én for Arbeiderpartiet og én med NKP-folk.

Etter streiken sto vi samlet, forteller Tønnesen.

Han ble også klubbleder og ganske snart valgt inn i styret i OSA. REDNING FRA DÜSSELDORF

I 1976 var det på ny kamp om trikken. Mange mente busser kunne gjøre jobben bedre.

– Da fikk vi opp en leddtrikk fra Düsseldorf for å vise fram. Politikere var imponert, forteller Tønnessen.

Resultatet ble at Oslo bestilte 40 tilsvarende trikker. De fleste av dem ble produsert på Strømmen på lisens fra Düsseldorf. De holder ennå og er fortsatt i tjeneste.

74 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

KAN IKKE HVILE

JUBILEUMSBOK Historien om OSA er full av slag om trikken og rettigheter. I anledning jubileumsåret er de samlet i boka Kollektivkameratene, ført i pennen av Idar Helle og Paul Bjerke i DeFacto.

De har i hovedsak konsentrert seg om de siste 25 årene av foreningens historie.

Rune Aasen er leder av OSA i dag. Det har han vært mens Høyre og Frp styrte hovedstaden og delte Sporveiene opp i et titalls små selskaper der alle bestilte fra alle. Daværende samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (Frp) startet en anbudsprosess for å la private overta. Men så mistet Frp byråden for samferdsel til Venstre etter valget i 2011.

– Vi fikk Venstre med på laget. Byråd Ola Elvestuen og senere Guri Melby lot oss bestemme selv. Da beviste vi at vi kunne drifte minst like effektivt som private, forteller Aasen.

Sporveien er i dag kåret til et av verdens mest effektive kollektivselskap, og OSA har hele veien stått sentralt i utviklingen. Men 125-åringen hviler ikke.

– Det kommer nye kommunevalg, med risiko for nye forsøk på å tukle med Sporveien, sier Rune Aasen. *

FOTO: OL A TØMMER ÅS

MED I 50 ÅR:

NYE MEDLEMMER: Fagforbundet

vil nærme seg 400.000 medlemmer når postansatte blir med neste år.

Postansatte inn i Fagforbundet Postkoms medlemmer velkommen inn i Fagforbundet.

Neste år får Fagforbundet 17.000 nye medlemmer.

YDMYK OG STOLT

TEKST: ANDERS HAUGE-ELT VIK OG K ATHARINA DALE HÅKONSEN

Postkom skal bli en del av Fagforbundet, med mål om at det skjer 1. januar 2020. Det vedtok et ekstraordinært landsmøte i slutten av august.

NÆRMER SEG 400.000 MEDLEMMER

Med generell medlemsvekst og Postkoms over 17.000 medlemmer nærmer Fagforbundets seg 400.000 medlemmer, nesten sju prosent av befolkningen i Norge.

– Det gir oss kraft som høyresida i Norge ikke kan overse. Vi tar kampen for gode, offentlige velferdstjenester for alle, sa forbundsleder Mette Nord som ønsket

Det gir oss en kraft som høyresida i Norge ikke kan overse.

METTE NORD, LEDER FAGFORBUNDET

– Jeg kjenner det i helt inn i hjerterota.

Tusen takk for tilliten, sa Nord etter at resultatet var klart.

– Fagforbundet er ydmyke og stolte over at dere valgte å slå dere sammen med oss.

Det er en stor ære. Vi skal vise at vi er tilliten verdig, fortsatte hun.

Postkom ble etablert i 2000 da de to LOforbundene Norsk Postforbund og Den norske Postorganisasjon ble slått sammen. Postkom kan føre sin historie helt tilbake til 1881 da Christiania Postbudforening ble stiftet.

Odd Christian Øverland har vært Postkoms leder fra starten. Han er fornøyd med utfallet av den siste sammenslåingsprosessen. * | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 75

FOTO: K AI HOVDEN

NYE MEDLEMMER / MELLOM OSS

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hvem verner verneombudene? ? setter klare krav til Arbeidsmiljøloven

arbeidsgivers ansvar for å ivareta arbeidstakernes arbeidsmiljø. Men hvem har oppsyn og ansvar for arbeidsmiljølovens voktere, nemlig verne­ ombudene?

B. O. SVAR: En aktuell problem­ stilling for alle som har et verv og blir frikjøpt i en stor prosent av stillingen.

Er det naturlig at arbeidsgiver, for eksempel HR-sjef eller personal­ leder, har medarbeider­ samtaler med hoved­ verneombud når hovedverneombudet på ingen måte er underlagt styring? Eller skal det være lederen i avdelingen som hovedverneombudet jobbet på før han eller hun fikk vervet som skal

en stå for slike samtaler.

Vi har eksempler på at hovedverneombud går i et slags ledervakuum i mange år. Når vervet opphører, kan vedkom­ mende være helt utafor både faglig og sosialt.

Det handler ofte om hvor vernetjenesten geografisk skal plasseres, hvilket sosialt miljø de skal tilhøre, hvordan de ellers gjennomfører jevnlige medarbeider­ samtaler osv.

Mange løser dette ved at lederen i området eller avdelingen der hovedver­ neombudet er plassert geografisk får en særlig oppgave med å følge opp vedkommende uten at det blir et kontrollregime.

Hovedverneombudene blir utpekt/valgt av de ansatte og kommer som

Hovedverneombudet skal tilbake til sin tidligere jobb etter å ha gjort plikten sin. Da er det viktig at vedkommende settes i stand til å mestre en ny hverdag.

76 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

regel fra den største fagforeningen på stedet.

Selv om hovedverneom­ budet representerer alle ansatte, burde det i anstendighetens navn bety at fagforeningen også tar ansvaret med å følge opp hovedverneombudet på en god måte. Samtidig er det ikke sikkert plasstillitsvalgte eller hoved­ tillitsvalgt har den nødvendige kompetansen til å føre for eksempel medarbeidersamtaler.

Det kan lett bli en uforpliktende «kompisprat».

Jeg faller likevel ned på at arbeidsgiver, sammen med organisasjonene, må bli enige om hvordan dette skal praktiseres.

Hovedverneombudet skal tilbake til sin tidligere jobb etter å ha gjort plikten sin. Da er det viktig å se til at vedkom­ mende settes i stand til å mestre en ny hverdag.

Det kan bety opplærings­ planer både for dagens utfordringer og morgen­ dagens.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1

Reiseforsikring uten å reise

? reiseforsikring Trenger jeg

når jeg nesten aldri reiser bort?

P. M. SVAR: Jeg mener en reiseforsikring er noe alle bør ha, også de som sjelden aller aldri reiser.

Grunnen er at reiseforsikringen ikke bare gjelder på feriereise og utenlandsturer.

Du er også dekket på fritiden, fra du går

Det er ingen krav om overnatting for at forsikringen skal gjelde.

ut av døra hjemme?

LOfavør Reisforsikring gjelder hele året, for hele familien og på alle typer reiser.

Det er ingen krav om overnatting for at forsikringen skal være gyldig.

Da er du dekket ved for eksempel tyveri av lommebok/veske og andre personlige eiendeler du har med deg. Også om noe skjer med bagasjen din, om du utsettes for en ulykke eller blir ansvarlig for skade på andre eller andres eiendeler er du dekket med en reiseforsik­ ring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

INNBOFORSIKRING MED SAMBOER OG HENNES BARN

? to barn. Vil min innboforsikring også gjelde Jeg skal flytte inn til kjæresten og hennes

for henne og hennes barn?

T. K.

SVAR: Ja, det stemmer. LOfavør Innboforsikring gjelder for deg, kjæresten og hennes barn så lenge dere to voksne er folkeregistrert på samme adresse.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

tips@fagbladet.no

Heder og ære på Karmøy

* 27. mai hadde vi jubileumsfest med middag for jubilanter ved Fagforbundet Karmøy.

40 års medlemskap i LO: Aud Gismervik, Bjørn Harald Johansen og Signy Pedersen.

25 års medlemskap i Fagforbundet: Elin Andersson, Sissel Tove Areklett, Else Hodne, Norma Johannessen, Edith Kaaløy, Sissel Nyborg, Marit Oliversen, Sissel Simonsen, Anne Marie Jakobsen, Slogvik Turid Stensen, Olaug Stonghaugen, Marianne Njuolla Sørensen, Liv Marie Sørheim, Else Marie Tjøsvoll, Wenche Sørheim Thomassen, Nelly Tokheim, Liv Olaug Walland og Marta K. Aalvik.

Det var en god gjeng som hadde samlet seg og det ble delt ut både blomster, diplom og pin. Tusen takk til alle som kom og delte denne kvelden med oss.

R AGNHILD KJØLLMOEN A AR Ø

Pensjonisttur til Rosendal * 20. juni hadde pensjonistene i Os, Samnanger og Vaksdal en flott tur med hurtigbåt til vakre Rosendal. Det ble omvisning i Baroniet og etterfølgende middag på fjordhotellet.

AGNAR SELLE VOLD

78 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

Send oss bilder og en kort tekst

HEDRET FOR LANG OG TRO TJENESTE * Elna Knutsen gikk 1. februar over i pensjonis­ tenes rekker etter nesten 40 år som ansatt ved Akershus universitetssykehus.

I alle år har hun vært glødende opptatt av de ansattes rettigheter.

Hun var hovedtillitsvalgt i 22 år og har vært en engasjert leder for Fagforbundet Ahus sine medlemmer.

Elna Knutsen mottok medaljen for lang og tro tjeneste av administrerende direktør Øystein Mæland på Ahus da hun sluttet.

Vi ønsker henne en fin tid fremover.

CATHRINE STR AND A AL AND

Jubilanter i Hyllestad

* Ved årsmøtet i januar 2019 fekk Sygni Austgulen LOs 40 års gullmerke.

Marit Hatlem, Kristin Malene Lund, Hildegunn Stigedal og Hildur Akse fekk Fagforbundets 25 års sølvmerke. Frå venstre: Hildur Akse, Sygni Austgulen, Kristin Malene Lund, Hildegunn Stigedal og Marit Dale Hatlem Wenche Hansen skulle også ha LO 40 års gullmerke, men hadde ikkje høve til å møte.

HILDUR AKSE

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 8

FINPUSSE

TRANS- STEMPORTMEMIDDEL GIVNING

VENTILERE

SETTE FRI

OPPGLØDD

FOTTØY

SENDE I DUSJEN

FUGL

GJENSTAND

KJÆR TIL SLUTT

ORIENTEN

VÆRFENOMEN TA BAKKEN

SPESIELL EVNE

MERKE

STORVILT

GÅRDSDYR

PLAGG KJØKKENREDSKAP FROSTTEGN

JYPLING

KAMPSPORT

LITEN MENGDE

FUGL GRÅVÆR

VÆRE VRANG

ØYSTAT

LYSTEN

LØFTE

SMAKSTILSETNING

MIDTØSTENBEBOER

METROPOL

DRIKK

FÅ VITE

BERETNING

DYREBAR

HULE LØFTE TIL ET HØYERE NIVÅ

MØTESTED

VÆRFENOMEN

FONN

DEMOGRAFISK BEHOV BEGREP

FRYDE SEG

KULTIVERING VARSLET

TOSPANN

ENTUSIASME

KJENNSKAP

TANKEGODS

VEGE- STAGGE NØDTASJON SULTEN SIGNAL

ILDSTED

FYSJ OG PFØY!

SJANGER

MUSEFANGER

STUDIELOKALE MUSIKKSTYKKE BLÅØYD EKSPLOSIV SAK

BYDEL

STIL

POESI HOVEDSTADSBEBOER

SVINDLE

FJOLS

FORDRINGSHAVER

LEDSAGE SKØYERAKTIGE PÅFUNN

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 1. november!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5 S T E K N E

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

A ØR B E P I D S T N I D

R U L L E K A K E

E N D E P U N K T

E T T E R O R D

S Å F I S E R T E S L T B OOR S KO T E M

S A E A S E R L F E N B V E L D E I F E I S I D H E T S K E U R I S K R E R UNG U U L R U S S E G R U M E K S E T R E N ØT E S T

V K R E V E N D Å N E R G B I F A L VO D I R R O R E N M E K L UM R Y TM B U S S E OT E L L N T R I S D E T E E D T R

E D

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

F R E S

YNGVE OLSEN-RYUM 3403 Lier

P E R

KARI ANNE HEGGEDAL 3475 Sætre

K R O

ANNE FRETTE EVJE 3219 Sandefjord

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Frøydis Falch Urbye frf@fagbladet.no Telefon 416 00 928

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Ann Kristin Haugen Telefon 900 31 826 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Valgrapport Det har vært valg i Norge, og her kommer en liten valgrapport.

Hvordan var nå dette igjen?

Når krybben er tom, er det sannsynligvis slutt på valgflesket.

Når det lukter sagmugg bites sirkushestene.

I alle fall er det forhandlet og hestehandlet.

De store partiene – med vage meninger og ikke alltid like forpliktende formuleringer – må nå ta hensyn til politikerkolleger med sterke meninger, både de som elsker bomringer og de som hater dem.

I den politiske familien er det etter lokalvalgene alltid duket for gjenforeninger, skilsmisser og overraskende nye vennskap.

Noen politikere gikk det bra med, andre må svelge skuffelser i tillegg til en og annen rikspolitisk kamel siden de enn så lenge sitter i regjering og må finne seg i å ha et visst ansvar for landet.

Jesus elsker alle barna, og KrFs velgere i Nordre Follo elsker Simen, barnebarnet til Kjell Magne Bondevik (selv om han er nesten voksen).

Men partileder Kjell Inge Ropstad ser ut til å slite med sjarmen. Trine Skei Grande ble heller ikke noen grandios suksess. I Venstres rekker ser det ikke ut til å være så mye ekte kjærlighet for tiden.

Og hva med Siv? Hun roper nok ikke et like entusiastisk «morna»! til Frps ordførere i forrige periode som hun gjorde til Jens Stoltenberg.

Trygve Slagsvold Vedum, derimot, kan le hele veien gjennom det grisgrendte Norge.

Husker jeg ikke feil, var det Senterpartiet som en gang var så små at det ble kalt «pygmepartiet» av en kjent politiker. Det var da og ikke nå.

Den som ler sist …

Så gjenstår det å se om Vedums latter vedvarer, eller om den en gang i framtida blir sittende fast i halsen.

Som det heter i føljetonger: Fortsettelse følger.

Men i dette tilfellet først om to år.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 361.895

| 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | BILDILLA

Grønn bilfanatiker

14 år gammel brukte Rune Barstad lønna fra sommerjobben på gården til å kjøpe sin første bil.

Siden har han mistet tellingen.

O

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

ver 50 biler er det i alle fall blitt, mener han. Og siden favorittfargen er grønn, så har så mange som mulig av dem den fargen.

Det nyeste innkjøpet er en grønn Graham fra 1930 med brannslokkings­ apparat på stigtrinnet og eiker i tre. Det er den første bilen Rune har kjøpt som han ikke må pusse opp. Bare et strøk lakk på eikene har han kostet på bilen så langt.

Bilen deler garasjeplass med en 75-modell Mini som han skal bruke vinteren til å klargjøre.

Den skal få knæsj grønn farge. En kamerat skal lakke den og motor har han fått tak i fra noen entusiaster.

– 1380 ccm motor med rundt 110 hester. En grom motor, smiler han.

Rune vokste opp på gård og han kjørte traktor som åtteåring og bil fra han var ti.

– Bil har vært en hobby i alle år. Interessen har jeg hatt fra jeg var liten. Jeg har hatt vanvittig mange biler, men ikke lånt ei krone for å kjøpe noen av dem.

Rune kjøper, pusser opp og selger, eller bytter.

Noen ganger angrer han. Spesielt én bil klarer han ikke å la være å tenke på. En rød Pontiac Firebird.

82 ~ FAGBLADET | 8 | 2019 |

+ NAVN: Rune Barstad ALDER: 50 år STILLING: Teknisk avdeling, vann og avløp i Volda kommune og deltidsbrannmann FAMILIE: Kone og tre barn BOSTED: Volda HOBBY: Alt som dreier seg om bil

Når han tenker seg om, er det flere salg han angrer på. En Ford Escort MK1, som han skiftet motor på og greier. I dag selges de for 250.000 kroner.

Får Rune los på en bil han vil ha, er det ingenting som stopper ham. Han solgte Pontiacen i 2002 da den eldste datteren ble født.

Pengene brant i lomma og da han fant en annonse på en klassiker av en bil – en grønn Chevrolet 1970-modell, lot han seg ikke hindre av at den sto på Gotland. Han sendte en kamerat med fly til Stockholm og videre til Gotland.

– Den hadde den største motoren som var mulig å få. Jeg kjørte dragrace med denne og angrer den dag i dag på at jeg solgte den.

Sønnen Lucas på åtte år er ikke like fanatisk som sin far, men mens faren er vag på hvilken bil han drømmer om, er Lucas sikker. En Bugatti.

Til 50 millioner kroner. *

Den hadde den største motoren som var mulig å få. | 2019 | 8 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS

Fagforbundet har over 370.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Maria Helgesen er MOT-coach i Selje. Ho arbeider for at ungdommen skal utvikle mot. Til dømes til å setje grenser.

Dei unge skal også bli medvitne om kva og kven dei blir påverka av.

Ei øving dei nyttar, er å ta ut eit fotballag, vinnarlaget sitt: Tenk deg at du står i mål. Kven har du som du kan lite på? Dei får plass på laget ditt.

Kanskje må du sette nokon på benken ei stund. Slik blir du medviten om kven du treng i nettverket ditt.

– Dei kan du tillate deg å bli påverka av, seier Maria.

FOTO: TARJEI L ANGEL AND

MOT TIL Å LEVE OG BRY SEG