Dette skjedde da bussen ble gratis i Østfold

Bussfeber i Østfold

Aldri har bussjåførene i Fredrikstad hatt så mange passasjerer. Nå gjenstår det å se hvor mange som har parkert bilen permanent.

D et har vært travle uker.

Det forteller bussjåfør og hovedtillitsvalgt i Vy buss, Svein Jacobsen. Vi har akkurat parkert på innfartsparkeringen og ruslet opp til holdeplassen. Der svinger kollega Tom Sjøberg inn med en av bybussene. Det er snart tre måneder siden han sist sjekket billetten til de reisende. Fra november til starten av februar har det vært gratis å kjøre buss i Fredrikstad.

– Ruter der vi hadde halvfulle busser før, fylles nå opp med både sittende og stående passasjerer. Prosjektet er flott. Det gagner både bussnæringa og miljøet, men jammen har det vært mye stress også. Det skjer noe med hodet til folk når noe blir gratis. De presser seg på og nekter å gå med på at det er fullt når det er fullt, forteller Jacobsen.

Mange av de nye passasjerene er skoleelever som ellers kanskje ville gått eller syklet, men sjåførene ser også at bilistene inntar bussetene mer enn før. – Det er fortsatt glissent på innfartsparkeringene. Det tar tid å forandre folks vaner, men en del har funnet veien til bussen, sier Jacobsen. KVART MILLION PASSASJERER Gratis kollektivtransport har preget de to østfoldbyene Moss og Fredrikstad det siste halvåret. Da sommerferien var over og de fleste var tilbake på jobb, smalt Moss og Rygge til med nye priser på absolutt alle bussruter i by og omegn. I tre måneder fikk alle reise gratis. I vinter har altså Fredrikstad fulgt opp. Bussen var gratis fra november til februar, nye innfartsparkeringer ble etablert, og byfergetilbudet utvidet – som allerede har vært gratis i noen år.

Da prosjektet i Moss gikk mot slutten, konkluderte Østfold kollektivtransport at det hadde gått over all forventning. Antall reisende ble mer enn doblet. Over en kvart million ganger steg passasjerer av og på en av byens busser i Moss fra slutten av august til november. Fra sjåførene ble det meldt om færre biler og bedre trafikk i bygatene. Fredrikstad kommune vedtok allerede i juni 2018 å gjennomføre et tre måneders prosjekt med gratis buss, men koordinerte prosjektet med etablering av bomring med avgift for å kjøre bil på alle innfartsveier. Den åpnet i vinter.

– Dermed fikk bilistene et gratis alternativ til å kjøre bil inn til sentrum, sier ordfører Jon-Ivar Nygård, som tror fri buss og innfartsparkeringer kan ha dempet kritikken mot byens nye bomring.

– Ingen liker nye avgifter, og da er det greit å kunne tilby et alternativ. KOSTER MILLIONER

Når Fagbladet møter ordføreren i Fredrikstad, er det få dager igjen av gratisperioden. Men bystyret har bestemt at prisen på månedsbillett skal halveres i framtiden.

– Vi håper dette samlet gjør at så mange som mulig parkerer bilen og velger buss, sier Nygård og kan

konstatere at statistikken fra Østfold kollektivtrafikk og Vegvesenet forteller om et godt steg mot å nå nullvekstmålet i biltrafikken.

Trafikktellingene viser 12 til 14 prosent nedgang i antall biler. Antall passasjerer har steget med opptil 92 prosent i rushtiden.

Tre måneder med fri buss i Fredrikstad kostet ti millioner kroner. Er det verdt det? – Ja, mener ordfører Nygård. – I hvert fall hvis det fører til en varig endring, sier han.

– Gratisbuss gjør terskelen for å reise miljøvennlig lavere, mener også markedssjef Solfrid Rød Olsen i Østfold kollektivtrafikk, som hadde ett ord da resultatet fra tellingene tikket inn: formidabelt. MOSSINGENE BLE PÅ BUSSEN De siste tellingene fra Moss viser at pengene kan være vel anvendt. Mange har funnet veien til bussene for godt. Hver eneste uke etter at passasjerene måtte betale igjen, har det vært flere reisende enn samme uke året før.

Siste uke med gratisbuss i november var det omtrent dobbelt så mange reisende som samme «Vi håper dette gjør at så mange som mulig parkerer bilen og velger buss.» JON-IVAR NYGÅRD, ORDFØRER I FREDRIKSTAD –

30 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 | TRAVELT: Hovedtillitsvalgt Svein Jacobsen og sjåfør Tom Sjøberg forteller om hektiske dager med nesten dobbelt så mange passasjerer.

• I Norge har det vært gjort få forsøk på gratis buss, og ingen der hele byer med omegn er gjort gratis. • I Moss kostet prosjektet tre millioner kroner, som betales i et spleiselag av Moss, Rygge og Østfold fylkeskommune. • Fredrikstad kommune betaler ti millioner kroner for å kjøre innbyggerne gratis i tre måneder. GRATIS BUSS

SLIK BLE RESULTATENE

Antall pasasjerer (tall i tusen)

Moss innfører gratis buss

Moss

2019

2018

Fredrikstad innfører gratis buss

Fredrikstad

2019 2018

Moss innfører betaling

August

• I begge byer steg antall på- og avstigninger til rundt det dobbelte i gratisperioden. September Oktober November Desember

• Moss avsluttet sin gratisperiode i november. Antallet reisende har deretter ligget mellom 23 og 37 prosent høyere enn tilsvarende uke året før.

• Fredrikstad åpnet bomring med avgift etter at bussene ble gratis. Samtidig tilbød byen også gratis innfartsparkering.

uke året før. I ukene deretter har gjennomsnittlig 34 prosent flere gått på bussen enn i samme periode i fjor.

FORSKER I TVIL Forskningsleder Nils Fearnley ved Transportøkonomisk institutt tror ikke gratis kollektivtransport er verdt pengene – i hvert fall ikke vurdert ut ifra tilgjengelige forskningsresultater. – Det er ikke prisen som teller for bilistene. De velger bilen fordi det er fleksibelt, raskt og enkelt. – Det koster enormt å gjøre kollektivtrafikk gratis, og klimaeffekten av å få en håndfull bilister over på buss er liten, mener Fearnley. – Vår erfaring er at pris ikke er uvesentlig, parerer ordfører Nygård. Han kan vise til byfergene, der trafikken er økt fra 360.000 til 1,5 millioner reisende etter at den ble gratis. – Men frekvens er også viktig, og vi skal oppgradere tilbudet. For å nå et mål om nullvekst, så må alt prøves for å få de som kan parkere til å gjøre det. *

BRANNMENN KREVER BETALT FOR OVERTID * Vikarer har jobbet opptil 300 timer i måneden uten overtidsbetaling ved Ålesund brannvesen. Nå krever Fagfor bundet etterbetalt helt tilbake til 2012. – Jeg klarer ikke helt å fatte at dette har gått oss hus forbi gjennom så mange år, sier hovedtillitsvalgt i Ålesund, Frode Nordstrand.

– Det virker som om det har vært en innarbeidet kultur. Vikarene har stilt opp i håp om fast jobb, og har godtatt at ekstravakter var til timebetaling uten overtid, forklarer han.

Det var i 2018 at vikarer stilte spørsmål ved lønnsslippen. Deretter rullet ballen.

SÅ SJELDEN BRENNER EN EL-BIL Etter p -husbrannen på Sola, har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) publisert statistikk på bilbranner basert på rapporter fra alle landets brannvesen. Det skjer etter

massive henvendelser fra publikum, der mange var bekymret for brannfare med batteridrevne elbiler.

Fra 2016 til 2019 ble det registrert 3260 bilbranner i Norge. Kun 60 av disse var i en elbil, tolv branner var i en hybrid og elleve i gassbiler.

– Det brenner sjeldnere i elbiler enn i biler som går på fossilt drivstoff, også i forhold til andelen elbiler på veien, fastslår Jon Eirik Holst, seksjonssjef for Elsikkerhet, DSB.

FOTO: HÅVARD SÆBØ

PLIKTER Å SJEKKE: Omlag ti prosent av befolkningen kjøper renholdstjenester til hjemmet, men sjekker de om renholderne er godkjente?

Vet ikke at de plikter å sjekke vaskehjelpa

Seks av ti privatpersoner vet ikke at det finnes en godkjenningsordning for renholdsbedrifter.

* Kjøper du renholdstjenester til hjemmet? Da er du pliktig til å sjekke om bedriften er registrert i Arbeidstilsynets register over godkjente renholdsbedrifter. Det er ulovlig å kjøpe renhold fra bedrifter som verken er godkjent eller venter på godkjenning – også for privatpersoner.

Opinion gjorde en undersøkelse i desember på vegne av Arbeidstilsynet, NHO Service og handel, Norsk Arbeids mandsforbund og Virke. Resultatet var nedslående.

Mange kjøper renholdstjenester, men seks av ti privatpersoner vet ikke at det finnes en godkjenningsordning for renholdsbedrifter.

– Alle innkjøpere har et stort ansvar i å bidra til at alle renholdere har anstendige og lovlige arbeidsforhold, sier direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim.

Hun viser til at det er veldig enkelt å sjekke hvem som er godkjent i renholdsregisteret. Der er det både mulig å sjekke den enkelte bedrift og hente ut en oversikt over godkjente bedrifter i ditt område gjennom en kartløsning.

Godkjenningsordningen for renholdsbedrifter ble opprettet i 2012. Hensikten er å få bukt med sosial dumping og svart arbeid i bransjen. Godkjente bedrifter må lønne ansatte med minimum allmenngjort tarifflønn. I tillegg må HMS -system etableres og ansatte skal ha ID -kort. Oversikt over godkjente bedrifter er tilgjengelig på Arbeidstilsynets nettsider.

I samfunnet

RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

FRANKRIKE: 34 KM

TYSKLAND: 31 KM

NORGE: 33 KM

DANMARK: 26 KM

ROMANIA: 12 KM

(KILDE: SSB)

NORGE I VERDEN Vi kjører nest mest i Europa

* Nordmenn kjører mye privatbil. I Europa er det bare franske innbyggere som kjører mer enn oss. Franskmenn kjører i gjennomsnitt 34 kilometer om dagen, mens nordmenn og finner kjører 33 kilometer.

Danskene kjører minst i Norden. Minst i Europa kjører rumenere, med sine gjennomsnittlige 12 kilometer daglig.

Ungarn er det europeiske landet der innbyggerne kjører mest kollektivt. Av den totale persontrafikken utgjør kollektivreiser 35 prosent. I Norge er tilsvarende tall 11 prosent.

VISSTE DU AT ...

* Antall kilometer med privatbil i Norge er seksdoblet på 50 år. I 1965 kjørte vi 10 milliarder kilometer, mens vi i 2015 kjørte 62 milliarder kilometer.

* Den største økningen skjedde i 1970-årene.

* I hele EU økte personbiltrafikken med 23 prosent fra 1995 til 2014.

* Selv om biltrafikken har økt mye, har flytrafikken økt enda mer i samme periode.

COLOURBOX.COM

I DENNE SEKSJONEN: S 42 Stein taper tusenvis av kroner i tjenestepensjon fordi han valgte å jobbe lenger enn til fylte 67 år. S 44 Møt landets yngste ordfører, Jonas Andersen Sayed fra Kristelig Folkeparti, i portrettet. S 50

Kampen for heltid er en av de viktigste sakene i vårens lønnsoppgjør, mener Camilla (bildet). S 58 For Annie Arnesen 100 år var det en selvfølge å organisere seg da hun begynte å jobbe.

Fast ansatt – men uten fast arbeidsplass

Et økende antall kommuner etablerer sine egne vikarbyråer. Vi har fulgt assistent Shoaib Najafi (36) gjennom sju dager på fire ulike arbeidsplasser.

TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

Mandag

Modumheimen sykehjem, avdeling B2 Kveldsvakt 14:30–22:00

KLOKKA HAR PASSERT ÅTTE på kvelden og det er nesten helt stille på demensavdelingen. Belysningen i de lange gangene er skrudd helt ned. En godt voksen mann med strikkevest og rutete skjorte vandrer sakte inn på kjøkkenet. Shoaib Najafi legger først merke til ham idet han sier:

– Det er ikke bare, bare når man blir så gammel.

Shoaib snur seg og møter blikket. Mannen fortsetter:

– Jeg skal bli her i natt, men i morgen må jeg hjem. Jeg kan jo ikke la huset stå tomt i vinter.

VAKTSKIFTE: Det er rapportmøte på B-bygget på Modumheimen. Sykepleier Arne Kjetil Strandabø (t.v.) og assistent Shoaib Najafi går av vakt, mens hjelpepleier og nattevakt Inger Tandberg får høre om alt som har hendt denne mandagen.

KVELDSPRATEN: En beboer tar en prat med Shoaib på kjøkkenet etter kveldsmaten på Modumheimen.

BYTTER KLÆR: Shoaib kaster uniformen til vask etter kveldsvakten på Modumheimen. Det er mindre enn ni timer til han skal være tilbake. Men da venter en ny avdeling, med nye oppgaver, nye kolleger og nye beboere.

– Ja, vi skal ordne det i morgen, svarer Shoaib. Men i morgen skal ikke Shoaib jobbe på denne avdelingen. Og mannen skal ikke hjem. Shoaib vet at hvis han prøver å forklare beboeren at huset er solgt, fører det til frustrasjon og sinne. De har prøvd det før.

For et halvt år siden jobbet Shoaib 30 prosent stilling og måtte søke vakter for å få nok inntekt. Men Fagforbundet i Modum krevde at han skulle få full stilling. Og det fikk han, men på en betingelse: at han begynte å jobbe i Bemanningssentralen, kommunens eget vikarbyrå.

Idet han kommer hjem til leiligheten i Vikersund, setter Shoaib seg i sofaen og sjekker morgendagens turnusliste på mobilen. Han har ikke faste kolleger og møter hver dag noen nye på jobb.

SHOAIB NAJAFI (36) Shoaib Najafi jobbet i seks år i en fast 30 prosents stilling som assistent ved Vikersund bo- og dagsenter, mens han «shoppet» resten av vaktene. I fjor høst fikk Fagforbundet i Modum gjennom et krav om 100 prosent stilling. Han ble ansatt i Bemanningssentralen i kommunen 1. september.

Tirsdag

Modumheimen sykehjem, avdeling A2 Dagvakt 07:00-15:00

06:32 LYSER KLOKKEN i dashbordet idet Shoaib starter opp stasjonsvognen. Inne i treromsleiligheten sover kona og deres to barn tungt. Det er bare ni timer siden Shoaib forlot Modumheimen idet han svinger opp på den islagte parkeringsplassen. En ny arbeidsdag skal starte, på en ny avdeling, med nye beboere og nye arbeidskolleger.

På rapportmøtet er det også tid til prat om stort og smått, men Shoaib sier lite denne morgenen. Han sjekker mobilen og legger den tilbake i lomma.

– Har du tatt med nattkjolen, spør plutselig en kollega som sitter i hjørnet.

– Nei, Fatima har glemt å vaske den, svarer Shoaib avvæpnende.

Historien om at Shoaib kan finne på å kle seg ut som en gammel dame i nattkjole, har nådd Modumheimen. Men det gjør han bare på Vikersund bo- og dagsenter, hvor han har jobbet i seks år.

– Da ler beboerne mye. Jeg tuller også masse med kollegene mine der. Men jeg kan jo ikke gjøre det her, for jeg kjenner dem ikke så godt, forteller Shoaib når møtet er ferdig.

Mens han leter etter bandasjer til sårstell på utstyrslageret, forklarer han videre:

– Jeg blir kjent med alle, men vi blir ikke venner. Det tar tid å få en match med en kollega, og det blir nesten umulig med en slik jobb.

LÆRER MYE: Det er tidlig tirsdag morgen og Shoaib må kikke i alle hyllene etter utstyr til sårstell og dusj. – Det er interessant å stelle sår. Og jeg lærer mer når jeg jobber på flere steder. Men det er ikke lett å vite hvor alt er på de ulike avdelingene, sier han.

Onsdag

Modumheimen sykehjem, avdeling B3 Dagvakt 07:00-15:00

SHOAIBS EGNE ORD: Også onsdag jobbet jeg på Modumheimen, men på en annen avdeling. Det ble en ganske travel dag og noe skjedde hele tiden. En beboer ble syk i sengen sin. En annen ville hjem. Det kom klær fra vaskeriet. Da jeg fikk tid, satte jeg på musikk og tok en dans med en dame. Da ble hun skikkelig glad. De aller fleste liker at det er en mann som er på jobb, men det er noen som ikke gjør det. Da respekterer jeg det. Jeg liker å jobbe med eldre folk. Hvis de blir sinte, tenker jeg på dem som mine egne foreldre. Hvis jeg gir dem et smil og behandler dem bra, vet jeg at jeg får det tilbake en dag.

KAOTISK START: Det er bare et halvt år siden Shoaib begynte å jobbe i Bemanningssentralen i Modum kommune. – Den første måneden var det veldig mye stress, sier han mens han kjører han gjennom det skogkledde landskapet på vei til Modumheimen.

MORGENSTELL: – Kan du bøye deg litt mer framover, spør Shoaib med høy, men vennlig stemme. Det er tirsdag morgen og han steller sårene til en beboer på Modumheimen.

Torsdag

Fri SHOAIBS EGNE ORD: Jeg står opp tidlig også når jeg har fri. Jeg sover uansett ikke mer enn fem timer. Før kunne jeg sove mye mer. Men det tok slutt etter at jeg over en lengre periode jobbet døgnet rundt på to forskjellige arbeidsplasser. Jeg liker å jobbe, men det ble litt for mye for meg.

Jeg leverte barna i barnehagen og skolen, spiste frokost og gikk ut og vasket bilen. Etter det satte jeg meg på en stol på terrassen og drakk kaffe. Det gjør jeg hele året. Da ringer jeg moren min. Senere den dagen laget jeg middag til familien min. Det var en kjempefin dag. Jeg trenger en fridag iblant.

Jeg trenger en fridag iblant.

SHOAIB NAJAFI

Jeg ble ansatt i full stilling i Bemanningssentralen sist september. Nå har jeg en tryggere økonomi. Siden jeg før måtte jobbe mens andre hadde ferie, har jeg ikke hatt sommerferie på seks år. Men i år skal vi ta med ungene på en fire ukers ferie.

Fredag

Vikersund bo- og dagsenter, avdeling C og D (gamlebygget). Dagvakt 07:30–15:30 – JEG HUSKER DA DU HADDE med deg sønnen på jobb. Han løp rundt og serverte lapskaus. Jeg trodde han skulle falle og miste den, men han greide seg godt, minnes beboer Marit Hansen. I fotenden av sengen bytter Shoaib og hjelpepleier Tonje Kronstad bandasje på

Marits venstre fot. Det tungt møblerte rommet er til forveksling likt et hvilket som helst hjem og bærer preg av at Marit har bodd her i mange år. Shoaib har jobbet her i seks år, så de kjenner hverandre godt.

– Ja han tjente penger den dagen. Han skal bli lege, forteller Shoaib.

– Leger har vi bruk for. De pleier jo å følge foreldrene, sier hun og forteller at hun har strikket sokker til sønnen.

På Vikersund bo- og dagsenter løsner smilet til Shoaib. Han spøker med både beboere og kolleger. Han forteller at han gjerne skulle jobbet her mer.

– Det negative med å jobbe i Bemanningssentralen er at jeg ser mye mindre av de gode kollegene jeg har her. Noen av dem har blitt veldig gode venner, sier han.

KJENT OG KJÆRT: Shoaib har faste vakter hver tredje helg på Vikersund bo- og dagsenter. Han tar en prat med hjelpepleier Tonje Kronstad (t.v.), helsefagarbeider Oda Formoe Hansen og hjelpepleier Elizabeth Balaj, som gjennom flere år har vært gode venner.

Han er kjent som tullekoppen på arbeidsplassen og hans mange praktiske spøker utløser latter på pauserommet.

– Vet du hva han gjør? Når han serverer oss kaffe, tar han salt i. Eller chili. Men da tar vi igjen, sier helsefagarbeider Oda Formoe Hansen i matpausen.

Lørdag

Vikersund bo- og dagsenter, avdeling C og D Dagvakt 07:00–15:00

SHOAIBS EGNE ORD: Jeg jobber hver tredje helg på Vikersund bo- og dagsenter. Det er ikke langt fra der jeg bor, så jeg går til jobb. Først denne dagen stelte jeg en bruker og hjalp en annen med støttestrømper. Nattevaktene

SNAKKER OG STELLER: Praten går livlig mellom Shoaib, hjelpepleier Tonje Kronstad og beboer Marit Hansen. En vond fot skal stelles daglig, noe som har gitt resultater. – Det har blitt mye bedre siden sist jeg var her, sier Shoaib.

fortalte på rapportmøtet at det har vært en rolig natt. Jeg fikk D-gangen, hvor jeg stelte to beboere. Så kom alle ut til spisesalen, mens noen vil ha mat på rommet. Etter frokost stelte jeg sårene til Marit sammen med en annen kollega. Vi gjør det hver dag nå, slik at det skal bli bedre.

Lørdag og søndag er ofte stille. Det er ikke dusjing, med mindre det skjer et uhell. En kollega hentet kaffe til meg. Da var det melk og vann og alt mulig oppi. Det smakte ikke kaffe. De skulle lure meg, men jeg luktet det før jeg drakk mye av den.

Søndag

Vikersund bo- og dagsenter, avdeling C og D Dagvakt 07:00–15:00. SHOAIBS EGNE ORD: Jeg skulle egentlig ha kveldsvakt, men byttet dagen før med en kollega. Vi hadde samme møter som på lørdag. Siden jeg hadde stelt sårene til Marit to dager på rad, spurte jeg om noen andre kunne ta det. Jeg synes det blir mye å gå på samme rom hele tiden. Da kan de også se om jeg har gjort det riktig.

Klokka ett serverte vi middag til beboerne.

SMART LUNSJ: Shoaib Najafi og sykepleier Silje Ruud Helgesen (t.h.) spiser pai til lunsj, mens Elizabeth Balaj prøver å forstå den nye smartklokken sin.

På søndager dekker vi litt penere på bordene. Vi setter ut fine glass og legger på hvite duker og servietter. De fikk skinke og poteter med saus.

Siden vi er færre på jobb i helgene, bruker kjøkkenet å spørre om vi skal spise sammen med dem. Jeg spiste bare dessert, siden jeg skulle på middagsbesøk til noen venner den kvelden. *

Denne lista inneholder også kommuner som planlegger å opprette eget vikarbyrå. Det kan også gjelde flere kommuner, men det er disse vi har klart å kartlegge. Disse kommunene har kommunalt vikarbyrå

Arendal Bamble Bergen Fredrikstad Gjerdrum Grimstad Hamar Haugesund Herøy (Møre og R.) Hyllestad Nesodden Nord-Fron Nordre Land Overhalla Ringebu Salangen Sel Stavanger Stryn Trysil Vanylven Vennesla Øvre Eiker Ålesund

67 %

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i helse- og omsorgs- sektoren

I pleie og omsorg arbeider 3 av 4 deltid (85 % kvinner)

KILDE: FAFO

Kommunalt vikarbyrå • Minst 24 kommuner har, eller er i gang med å opprette, et eget kommunalt vikarbyrå. • Dette gjør de fordi mange politiske partier ønsker å kutte i bruken av kommersielle vikarbyråer og ta tjenestene tilbake til kommunen. • Det bidrar også til å nå målsetninger om økt heltidsandel. • Det kan også være en god mulighet til å gi ansatte høyere stillingsprosent ut fra den såkalte ettårsregelen i arbeidsmiljøloven fra 2014/2015. • Noen navn kommunene bruker: vikarpool, ressursenhet, ressursbank, vikarbyrå, bemanningssenter, bemanningstjenester, bemanningsteam. Fagbladet har valgt å bruke kommunalt vikarbyrå. • De ansatte får faste og ofte hele stillinger, men jobber på ulike virksomheter/avdelinger ut fra behov.

Forskning tyder på at de som må bytte arbeidsplass ofte, er mindre tilfreds med jobben. Men det bør være mer lukrativt å jobbe for et kommunalt vikarbyrå enn et kommersielt, mener forsker. – Slående hvor viktig tilhørighet er

Anders Underthun ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet har i en årrekke forsket på arbeidstakere med ulik tilknytning til arbeidsplassen. I et prosjekt intervjuet han fast ansatte og innleide i en større bedrift. Spesielt én ting skilte de to gruppene.

– Det er slående hvor viktig tilhørighet til arbeidsplassen er. De fast ansatte uttrykte en sosial og profesjonell tilhørighet. De identifiserte seg med oppgavene som skal løses og de uttrykte at de hadde karrieremuligheter. Det gjorde ikke de innleide i like stor grad, sier han til Fagbladet.

Forskning viser at jobbtilfredsheten er bedre blant bemanningsbyråansatte som jobber på én arbeidsplass kontra de som stadig må bytte. Det finnes også folk som trives med variasjon:

– Vår forskning viser at noen faktisk blir motivert av å jobbe forskjellige steder. Men disse er altså i et klart mindretall, sier han.

Underthun mener det bør være store forskjeller i å være ansatt i et kommunalt vikarbyrå, kontra et kommersielt.

– I prinsippet høres det likt ut, da man i begge tilfeller hopper mellom ulike arbeidsplasser. Vesensforskjellen ligger i at kommunen både er arbeidsgiver og oppdragsgiver, sier Underthun.

I kommersielle vikarbyråer er inntekten ofte avhengig av oppdragsmengden. Fast ansettelse med høy stillingsprosent i et kommunalt vikarbyrå vil derimot ligge nærmere et standard arbeidsforhold.

Det utløser en rekke rettigheter, som lønnsutvikling, karriereutvikling og kompetansetiltak. Det kan for øvrig variere mellom kommunene, påpeker Underthun. TEKST: BJØRN A. GRIMSTAD