Franske ansatte streiker mot regjeringens pensjonsreform

Storstreik lammer Frankrike Franskmenn har lange tradisjoner for å ta til gatene for å protestere mot makta. I Norge blir det sjelden mer enn verbal småknuffing. Nå er Frankrike igjen lammet av storstreik.

endringene som for mange vil bety en forverring av pensjonsvilkårene. I dag kan de aller fleste franskmenn pensjonere seg når de er 62 år. Etter reformen skal de fortsatt kunne gjøre det, men de vil bli trukket i pensjonspenger for det. For å få fulle pensjonsrettigheter vil de måtte arbeide frem til 64 år.

– Dette kan virke paradoksalt i et land som Norge hvor man jobber lenger uten å brøle noe særlig om det, sier førsteamanuensis i fransk kultur og samfunn ved Høgskolen i Østfold, Franck Orban. MOT FOLK FLEST Det er ikke bare økt pensjonsalder det er misnøye med. En annen grunn er overgangen til et poengbasert opptjeningssystem som vil gå over flere år.

– Det skal også sies at en viktig baktanke med denne reformprosessen har vært å nasjonalisere pensjonssystemet ved å overføre ansvaret for organiseringen av pensjonsregimene, særlig de private med overskudd, fra fagforeningene til staten, sier Franck Orban. T og står, havner er blokkert og søppel flyter. Det er førjulstid i Paris og krisestemning over store deler av landet. Folk kommer seg ikke på jobb, skoler må stenge og brannvesenet streiker. Det gjør også advokater, leger, ballettdansere og mange andre.

Handelsstanden rapporterer om mer enn halvert omsetning i desember, hotellene i den franske hovedstaden lokker med ledige rom til spottpriser i det som normalt ville vært høysesong, og restaurantgjestene avbestiller førjulskosen.

Franske fagforeninger er kjent for å streike ofte og mye – men denne streiken er den lengste siden mai 1968. HVORFOR STREIKER DE? Årsaken til streiken er den franske regjeringens foreslåtte pensjonsreformer. President Emmanuel Macron ønsker å effektivisere pensjonssystemene som i dag består av 42 separate deler. Fagforeningene frykter de omfattende TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL OG SIDSEL HJELME

BALLETTSTREIK: Dansere og musikere ved operaen i Paris har streiket sammen med andre i offentlig sektor i protest mot forslaget mot det nye pensjonssystemet. Siden desember har mer enn 70 forestillinger blitt avlyst.

De streikende demonstrerer også mot en dreining i samfunnet som gjør at mesteparten av innstrammingstiltakene bæres av arbeidstakere, og ikke av kapitalen.

MANGLER ET TREPARTSSYSTEM Det er ikke uten grunn av franskmenn omtales som «verdensmestere i streik». Helt siden den franske revolusjonen i 1789 har de strømmet ut i gatene for å vise sin motvilje mot maktapparatet. Dette står i kontrast til Norge hvor det sjelden er mer enn verbal småknuffing.

I Norge er det et system hvor fagforeninger, bedrifter og staten snakker sammen og prøver å komme til en felles enighet basert på kompromiss, det såkalte trepartssamarbeidet. Og mens partene i det norske arbeidslivet setter seg til forhandlingsbordet når nye reformer er på trappene, har de ingen slik tradisjon i Frankrike. Her markerer de heller styrke ved å streike før forhandlingene settes i gang.

– Trepartssamarbeid er noe som savnes dypt i fransk sammenheng. Men det betyr ikke at det ikke finnes, sier Orban.

Han sier at pensjonsregimene er organisert rundt fire ulike modeller. En av dem (i privat sektor) har elementer av trepartssamarbeid i seg. Andre prioriterer heller en topartsløsning eller et selvstyresystem hvor statsansatte er innlemmet i det offentlige pensjonssystemet og hvor staten står sterkest.

ALLE ER INVOLVERT Sammenlignet med Norge er fagbevegelsen i Frankrike liten. Mens rundt halvparten av norske arbeidstakere er medlemmer i en fagforening, er det bare én av ti franskmenn som har fagforeningsmedlemskap.

Men til tross for lav organisasjonsgrad og store ulemper for folk flest, har de omfattende

streikene, «les Grèves», stor støtte i befolkningen. En meningsmåling fra avisen Liberation viste i forkant av generalstreiken en støtte på 87 prosent i befolkningen. Nyere meningsmålinger viser at støtten til streikene fortsatt er sterk. Pensjonsreformen gjelder alle franskmenn, enten de er i jobb, skal komme i jobb, skal pensjonere seg eller har pensjonerte foreldre som de kanskje må hjelpe på grunn av for lav pensjon.

– Alle føler seg dermed potensielt involverte eller rammet av en omlegging hvor de vil kunne ha noe å tape. Derfor vedvarer støtten til streikene, mener Franck Orban.

GAMBLER PÅ AT FOLK ER LEI AV STREIK Regjeringen har vært uklar på hva som var målet med reformen. Over tid har det vokst en økende mistanke om at reformlysten ikke skyldtes et ønske om å forenkle og reformere, men heller å bygge ned omfanget av pensjonsytelser for å bedre budsjettunderskuddet.

– Macron og regjeringen har gamblet på at franskmennene var lei av streik og lammelse. Frankrike har levd i sosial ustabilitet siden de gule vestenes bevegelse begynte høsten 2018. Støtten til protestbevegelsen har gått noe ned siden nyttår, og fagforeningene virker mer splittet om den videre veien, sier Franck Orban.

STØTTE TIL STREIKEN: Til tross for lav organisasjonsgrad og store ulemper for folk flest, har de omfattende streikene i Frankrike bred støtte i befolkningen.

AMBISJONEN KLAR FRA BEGYNNELSEN AV Politisk bidrar streiken til å øke avstanden mellom franskmenn flest og landets myndigheter. Den forverrer inntrykket av at Macron og Philippe -regjeringen vil bygge ned det som er igjen av den franske velferdsstaten til fordel for de mer velstilte. Likevel er det i utgangspunktet enighet om at en pensjonsreform må på plass. – Lykkes de, vil Macron/Philippe klare det flere tidligere regjeringer mislyktes med i løpet av de siste tretti årene, sier Orban.

Skulle derimot det nye lovforslaget skrinlegges, vil det føre til at statsministeren må gå i første omgang og bildet av Macron som en reformorientert president vil være ødelagt. – Derfor er det mest sannsynlige utfallet at teksten blir vedtatt med betydelige endringer, sier Orban. *

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Vi kaller dette en spade

Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Nattevakt og stillingsprosent

?Jeg jobber i en passiv nattevaktstilling. Jeg har akkurat fått en ny arbeidskontrakt hvor det står at jeg har lønnet stillingsprosent på 58,64. Men det står også at jeg har ansettelsesprosent på 100. Jeg spurte lederen min om hva dette betyr, og han sa at jeg har full stilling, men på grunn av passiv natt får jeg betalt for 58,64 prosent. Den kommunale boligen der jeg er nattevakt skal avvikles i 2020, og dermed blir jeg flyttet. Har jeg en 100 prosent stilling eller en stilling på bare 58,64 prosent når jeg flyttes? S. H.

SVAR: Når du jobber som hvilende/passiv nattevakt i en kommune, er arbeidstiden regulert i kapittel 1 §4.3.1 i hovedtariffavtalen for KS. Her står det blant annet følgende: Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven §10-4(2). Arbeidstiden regnes som 1:1. Videre står det i 4.3.1.2 Betalingsbestemmelse: Én time vakt på vaktrom skal betales med en tredels timelønn. Betalingen for vakten reduseres ikke ved utrykning.

Dette betyr i praksis at du får betalt for hver tredje time så lenge du har vakt på vaktrom. Som hvilende nattevakt er den passive tiden typisk satt mellom 00.00 og 06.00 slik at du i denne perioden får betalt for to av de seks timene du er på vakt. I timene du er på vakt før 00.00 og etter 06.00 får du vanlig timelønn.

Vakt på vaktrom er passiv arbeidstid. Dette betyr i praksis at du får betalt for hver tredje time.

Resultatet av dette blir at du har redusert inntekt fordi deler av din arbeidstid er definert som passiv, men du jobber 100 prosent. Det er også viktig å merke seg at hvis du har utrykning i den passive tiden, er det en annen betalingsbestemmelse som slår inn. Da skal du ha betalt full timelønn pluss et tillegg på 50 prosent for faktisk medgått tid avrundet til nærmeste halve time. Det vil si at utrykning på 14 minutter eller mindre per vakt strykes, mens 15

minutter eller mer per vakt forhøyes til en halv time.

Hvis du på et tidspunkt ikke lenger skal jobbe som hvilende nattevakt, ser det ut til at du har en 100 prosent stilling og skal både jobbe og få betalt 100 prosent. Det er ofte lurt å ta kontakt med din lokale tillitsvalgt eller fagforeningen din hvis du har spørsmål rundt ansettelsesforholdet ditt.

Magnus Langstrand, rådgiver i forhandlingsavdelingen

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Magnus Langstrand Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Torstein Bae Juss Spørsmål om aktuelt lovverk.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

?Min andel av fellesgjelden i borettslaget er 700.000 kroner. Bør jeg betale ned på fellesgjelden framfor boliglånet? Ø. K. Betale ned fellesgjeld

SVAR: Sannsynligvis har boliglånet ditt høyere rente enn fellesgjelden. Derfor lønner det seg nok å betale ned boliglånet først. Men sjekk gjerne betingelsene på lånet i borettslaget, det er jo ikke helt sikkert at renta der er lavere. Jeg regner med at borettslaget ditt har en IN-ordning, som betyr individuell nedbetaling og gir en mulighet til å nedbetale ekstra på fellesgjelden. Hadde du ikke hatt eget boliglån, men oppsparte midler, kunne du vurdert å nedbetale fellesgjelden og dermed redusere de månedlige utgiftene. I noen tilfeller kan det være lettere å selge en bolig uten fellesgjeld fordi fellesutgiftene da blir lavere. Men i andre tilfeller vil det være en fordel at boligen har fellesgjeld fordi kjøperen da slipper å låne dette beløpet selv.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Fartsbot

?Jeg er akkurat blitt tatt for å kjøre i 88 km/t i 60-sone. Jeg mener selv at jeg bare var litt over fartsgrensen. Hvilke muligheter har jeg til å protestere på fartsmålingen, og hva skjer videre?

F. T.

SVAR: Det er fastsatt standardiserte straffer for fartsovertredelser. Med fart 86–95 km/t i 60-sone ryker førerkortet i 3–6 måneder. Ved vanskelige kjøreforhold kan man miste førerkortet også ved lavere fart. Når man blir tatt i fartskontroll og farten er så høy at førerkortet ryker, blir det beslaglagt på stedet. Saken blir deretter behandlet av en politijurist som skriver ut et forelegg. Forelegget vil bestå av en ganske høy bot og inndragning av førerkortet for en bestemt periode. Hvis du godtar inndragning og bot, er saken ferdig med dette. Hvis forelegget ikke vedtas, sender politiet saken til tingretten. Ved rettens behandling får man mulighet til å forklare hvorfor man mener at fartsoverskridelsen ikke var så høy som angitt av politiet. En dommer vil så vurdere dette og idømme en straff ut fra bevisene og rettsreglene. Straffen kan bli mindre enn i forelegget, men ikke glem at den også kan bli høyere.

Først og fremst, ikke tråkk så hardt på gassen framover.

Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

HEDRET TROFASTE MEDLEMMER I ASKØY Askøy hadde merkefest for alle sine jubilanter for 2019 på Folkets Hus. Det var utdeling av diplomer, merker og blomster. HILDE LENDE AUNE

Merkeutdeling i Bergenhus

* Fagforbundet Bergenhus avholdt sin merkefest på julemedlemsmøtet 10. desember 2019.

Merker og blomster ble delt ut av nyvalgt leder for Fagforbundet Vestland, Ralf Einar Johannessen, og Fagforbundet Bergenhus’ leder, Conny Lamberg. Vi gratulerer alle jubilanter med mangeårig medlemskap. Fra venstre: Ole Johan Steen (40 år), Otto Ellingsen (40 år), Karin Bjørnestad (40 år), Marianne Ulevik (25 år), Tone Hilde Knudsen (40 år), Siw Karin Dahl (25 år), Åshild Bendiksen (25 år), Jorunn Olsen (25 år), Conny Lamberg og Ralf Einar Johannessen. BRITT-HELEN ÅMÅS

Hedret trofaste medlemmer

* Fagforbundet Akershus universitetssykehus avholdt jubileumsmiddag for å feire våre medlemmer som har vært 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO.

Vi ønsker å takke dem for at de fortsatt er medlemmer, og mange av dem har også representert Fagforbundet på en eller annen måte enten som tillitsvalgt eller sittet i styret.

Vi takker for en fantastisk kveld med gode samtaler og historier.

CATHRINE STRAND AALAND

MEDLEM NR 700

* Fagforbundet Buss- og sporvognarbeidernes forening feirer at den har nådd 700 medlemmer i foreningen. Det skjedde på Sorgenfri hos Tide-klubben BSF like før jul, og medlemmet var Eva Bakken. Hun ble vervet av Niels Wanggaard. Sammen med dem står foreningsleder Ole Roger Berg (t.h.). Det var en riktig god avslutning på 2019 og gir inspirasjon til foreningens arbeid i 2020.

Jubilanter i Kongsvinger

* 26. november hadde vi feiring og utdeling av merker til medlemmer for lang og tro tjeneste i avd. 230 Kongsvinger. Det ble delt ut merker til 25- og 40-årsjubilantene. THOMAS MALNES

* Fagforbundet 308 Sør-Varanger kommune hedret sine medlemmer som hadde 25 og 40 års medlemskap på årsfesten. Der var 200 medlemmer samlet for å hylle jubilantene, og de fikk utdelt nåler og diplomer. Jubilanter i Sør-Varanger

Send oss bilder og en kort tekst

25-ÅRSJUBILANTER: Leder i fagforeningen Torbjørn Brox Webber, Arnhild Aasnes Bakland, Hild Tone Kristiansen, Heidi Kristoffersen, Anne Kristin Røst, Beate Kristin Tråslett, Unni Persen, Anita Mortensen, Rita Erdahl, Sølvi Gullhav (hovedtillitsvalgt i Fagforbundet), hovedtillitsvalgt i Spekter.

JUBILANT: John Harald Malin fikk tildelt diplom og nål på servicekontoret på Rådhuset, der han har jobbet som postmann i 25 år. Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Trond Mikkola, overrakte prisen.

40-ÅRSJUBILANTER: Leder i fagforeningen Torbjørn Brox Webber, Oddbjørn Jerijærvi, Paul Sture Sivertsen, Astrid Lovell, Alf Eriksen, Knut Harald Eriksen, Øystein Hansen (nestleder i Fagforbundet Finnmark), Sølvi Gullhav (hovedtillitsvalgt i Fagforbundet).

TA AVSTAND FRA

STILLEHAVSØY ATELIER KRAFTANSTRENGELSE VULKAN PÅ SICILIA SJANGER SCENESHOW HELT TAPETSERE VERDENSHJØRNE MYNTENHET FALLE SOM DRÅPER

HODEPLAGG

I MÅL VERSJON

FORELDER STIRRE KJEMPE MED KÅRDE DESSUTEN HÅLKE INSTRUMENT

3,14 MANNSKAP VANVITTIG FARTØY RETTE SEG ETTER

FOLK MED KAPITAL GEITEKILLING UTEPLASS POESI RASK VEI TIL TOPPEN KLOKKE SMÅBITER VRIMLE UTSTRÅLING

KIOSKVARER

KLARSIGNAL MØBEL LOVE PÅ TRO OG ÆRE

TERNINGKAST

LITTERÆRT VIRKE

I ENDRET DRAKT

TÆRE DREIE

TYDE PÅ KJØTTRETT UTSAGN

GODTA TRAVVOGN

OVERREKKE FRONTGRUPPE

FARKOST SJØDYR

SMÅSINNA VARSLE

NESEPLAGE ÅPNING KLAR I TOPPEN I FORBINDELSE MED

TEMPO SKRÅNING

KNAPPHETSFAKTOR

HUMORSJANGER HALVT SNES FORSTYRRELSER

FLUE PÅ VEGGEN

AV LAV ALDER MODUL OKSIDERING HVILE

GRESSJORDE TRENDY

BRUKE DE SMÅ GRÅ GJELDENDE DOMINERE YTTERGANG OPPBEVARE

SPØRSMÅL OM TID

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 20. mars! Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo SEND INN DITT SVAR

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

ADRESSE

POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

VINNERE AV KRYSSORD NR. 9

Æ T A D R E T T S K R I V N I N G S T E A R I N L Y S R B E R E V N E K L Å E M A T B R Y S K R A P L I H E S T G B A L V O R L P E R H U L E S O V E S T O L I S B R E R A V P L E U P P O N J U B I L E U M S U T S T I L L I N G T E K R Ø M T S Ø H E I K E E V E N T U A L I T E T E R D O P

I D E E L L L E K E R T U R Å R E R E B E N K S K A T T E U L A R I E D E S T I L L E R I S T I P E N D I E R E R Ø T T E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

MARIE VESTSKOGEN 3090 Hof

ANNE KARI FJELLTUN 8340 Stamsund

FINN PAULSRUD 2260 Kirkenær

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468 REDAKSJONSSJEF Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 JOURNALISTER Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Bjørn A. Grimstad bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Frøydis Falch Urbye frf@fagbladet.no Telefon 416 00 928 Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830 TYPOGRAF Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122 ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no TRYKKERI Ålgård Offset AS

M I L J Ø M E R K E T

2041 0652 Trykksak

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

Morn, morn!

Jeg tilhørte den heldige generasjonen som fikk lov å sitte litt slapp og morgentrøtt ved frokostbordet og hilse dagen velkommen sammen med Barnetimen for de minste og sammen med Anne Cath. Vestly.

I disse dager, eller mer presist 15. februar, ville hun ha fylt 100 år hvis hun fortsatt hadde levd.

«Morn, morn!» Det var ordene hun alltid startet med. Og så fortalte hun om Lillebror og Knerten, og om Aurora og Sokrates. Og jeg ble kjent med Edvard Tege. Det var han som ble min barndoms helt der han var hjemmeværende pappa mens han leste til doktorgrad og visste allting om de gamle grekerne og mye annet som var spennende.

Han var klønete, men snill. Og han hadde den evnen at han kunne få folk som var uenige til å finne løsninger de kunne leve godt med. Edvard hadde respekt for alle mennesker, enten de var små eller store, enten de var slik eller sånn, enten de mente ditt eller datt. Mine første tanker om grunnleggende menneskeverd lærte jeg av ham.

Senere skrev Anne Cath. Vestly om Guro og moren hennes, Erle. Hun var aleneforsørger og

hendig, og fikk jobb som vaktmester på Tirilltoppen. (Men da var jeg blitt så stor at jeg syntes det var flaut å høre på barnetimen. Så kom historiene om Ellen Andrea, om Kaos og Bjørnar og flere andre. De leste jeg først som voksen for min egen datter).

Anne Cath. Vestly var både et barn av sin tid når hun på 50- 60- og 70-tallet skrev om fellesverdier, samhold og om å bygge opp noe sammen.

Samtidig var hun forut for sin tid når hun skrev bøker der barna fikk vite hvordan småsøsknene ble til, om hjemmeværende fedre og om alenemødre som fikset alt mulig praktisk.

Hun både beskrev og definerte et Norge på vei inn i vår moderne tid, og bidro selv til utviklingen – ikke minst respekten for barna – gjennom sine reflekterte tekster. Tusen takk!

PER FLAKSTAD

På havet året rundt

Feriestedet til Nina Storebø er bare et kvarters biltur hjemmefra. Året rundt sanker hun fra havets matfat. Da fordamper alle bekymringer.

+år har hun drevet en sportsbutikk på Bekkjarvik på Austevoll, men ga for to år siden ansvaret videre til datteren. Siden har hun jobbet som miljøarbeider på Eidsbøen bofellesskap. En jobb hun stortrives i.

– Jeg jobber mye kveldsvakter. Så fort jeg får noen dager fri, drar jeg og mannen min ut hit. Selv om det bare er et kvarters kjøretur hjemmefra, er stemningen en helt annen. Her er det ingen klokker som går og ingen som krever noe av deg.

Vinter som sommer drar Storebø og mannen ut på havet, så lenge været ikke blir for ugjestmildt. Den store lidenskapen er garnfiske av breiflabb. Det er en delikatesse som har blitt forvandlet til mange måltider.

– Om sommeren samles hele familien på bryggekanten. Vi kan fort bli mellom sju og ti personer rundt bordet. Kanskje stikker naboen bortom. Dette er en plass man er sosial, sier hun. Når det er varmt i været får også brukerne på bofellesskapet nyte godt av Storebøs fristed. Der kan de spille dart, ha konkurranser og nyte livet i sjøkanten.

– Da tar de med fiskestangen ut på pynten. De får ikke napp, men det er gøy likevel. * H vor fikk dere den?

Det er sen høst og midt i sesongen for hummerfiske. Hummeren Nina Storebø holder opp er akkurat over minstemålet og mangler en klo. Det er likevel nok til å gjøre naustnaboen misunnelig.

– Vi fikk den i sjøen, svarer hun raskt. De to båtene dupper sakte opp og ned i den rolige vika. Naustnaboen starter opp motoren og kjører ut for å dra opp sine egne teiner.

– Vi forteller ikke hvor vi får hummerne. Den første uka i sesongen er det lett å få hummer. Da er vi ute hver dag og teinene står tett som hagl utover her. Deretter blir det vanskeligere, sier Storebø og peker ut mot skjærgården som bukter seg rundt sørsiden av øykommunen Austevoll på Vestlandet.

Men hummersesongen er kort. Det gjør ikke så mye, synes Storebø.

– Egentlig er hele hummeren oppskrytt. Det at den er så ettertraktet, gjør at det er stas å få en stor en. En kreps er minst like god, sier hun. Havet er Nina Storebøs store hobby. Hun trives både i båten og i det store naustet. I mange TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD Navn: Nina Storebø Alder: 58 år Stilling: Miljøarbeider i bofellesskap Familie: Mann og tre barn Bosted: Kolbeinsvik i Austevoll Hobby: Fiske

Brukerne tar med fiskestangen ut på pynten. De får ikke napp, men det er gøy likevel.

EN AV OSS Fagforbundet har over 390.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

LIMET I RÅDHUSET

Aldri i front og sjelden veldig synlig, men alltid til stede og alltid med full kontroll. 1. sekretær ved HR-stab i Fredrikstad kommune, Torhild Michalsen (60), er en av dem som sørger for at alle små og store hjul – administrative og politiske – ruller knirkefritt gjennom kommunale hverdager.

Michalsen har ansvaret for innkallinger, protokoller og referater fra møtene i tre av kommunens politiske utvalg. I tillegg organiserer hun jubilantfester, ajourfører organisasjonskartet og er ansvarlig for samarbeidsmøtene mellom tillitsvalgte og kommunaldirektørene. – Det beste er variasjonen. Ingen dag er lik. Dessuten lærer jeg enormt mye om kommunen min og politikk, sier Michalsen.