Steinar jobbet etter fylte 67 år, tapte tjenestepensjonen

«Din tjenestepensjon er null – før skatt» Steinar fikk nedslående beskjed:

Steinar Evensen (75) har tapt mellom 7000 og 9000 pensjonskroner i måneden fordi han valgte å jobbe lenge. – Et ran, sier han.

G ravemaskinkjøreren i Drammen føler seg lurt og er forbannet etter å ha gått i «samordningsfella». Steinar Evensen taper all tjenestepensjon fordi han har gjort som myndighetene oppfordrer til, nemlig å stå lenge i jobb.

Evensen har sammenliknet det han kommer til å få i pensjon med det kollegene som sluttet da de var 67 år får. Deres tjenestepensjon ligger på mellom 7000 og 9000 kroner i måneden, mens Steinar ender opp med null. – Jeg kaller det et ran, sier han. – FIKK IKKE INFORMASJON Steinar har jobbet i vann- og avløpsetaten i Drammen kommune siden 1985. Han trodde han var sikret god pensjon, og tenkte ikke over at han burde sjekket enda nøyere da ingen ville regne ut pensjonen hans fordi han ikke ønsket å slutte som 67-åring.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte levere inn en pensjonssøknad før dette ville bli regnet ut. Derfor har jeg vært helt uvitende om at jeg ville tape pensjon hvis jeg fortsatte å jobbe, forteller han til Fagbladet.

For tre år siden ble alle over 70 år oppsagt, men Drammen kommune hadde så stort behov for kvalifiserte gravemaskinkjørere at Steinar TEKST OG FOTO: PER FLAKSTAD «De som ønsker å stå lenge i jobb, slik norske myndigheter har oppfordret til, taper pensjon for hvert år de jobber ut over 67 år.» PER OLAF LUNDTEIGEN (SP)

ble bedt om å jobbe videre. De siste årene har han jobbet med pensjonistlønn.

– Jeg måtte faktisk be meg fri for å komme hit i dag, sa 75-åringen da han fortalte sin historie på et pensjonsseminar på Stortinget nylig.

ØNSKER LOVENDRING Det var Senterpartiet og Pensjonistforbundet som inviterte til seminar for å belyse situasjonen for offentlig ansatte som ønsker å stå lenge i jobb.

– Samordningen mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden rammer ansatte som er født mellom 1944 og 1962 på en urettferdig måte. De som ønsker å stå lenge i jobb, slik norske myndigheter har oppfordret til, taper pensjon for hvert år de jobber ut over 67 år, sa Per Olaf Lundteigen (Sp).

Senterpartiet har foreslått en lovendring som endrer dette. Saken er debattert i Stortinget to ganger, men foreløpig har det ikke skjedd noe mer.

VISSTE STORTINGET DETTE? På seminaret ble det lagt fram en ny rapport som belyser både hvordan samordningsreglene fører til pensjonstap for enkeltmennesker og ordningens samfunnsmessige konsekvenser. I rapporten antydes det et betydelig tap av antall årsverk og skatteinntekter fordi folk ikke tør å jobbe lenger i frykt for å miste pensjoninntekter.

TAPER PENSJON: Steinar Evensen (75) jobber fortsatt for pensjonistlønn i Drammen kommune. Selv om han har betalt inn til den offentlige tjenestepensjonsordningen siden 1985 får han ingenting i tjenestepensjon.

En av forfatterne av rapporten, Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, sier at stortingets representanter ikke var informert om konsekvensene av disse samordningsreglene da de vedtok pensjonsreformen som begynte å gjelde 1. januar 2011.

POLITISK LØSNING Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener rapporten bør ha stor politisk interesse.

– Når myndighetene i flere år har oppfordret ansatte i både offentlig og privat sektor til å stå lenger i jobb, er det vanskelig å forklare logikken bak at offentlig ansatte taper pensjon på å gjøre nettopp det. Det må en politisk løsning til for å endre på dette, sier han.

Både Arbeiderpartiet og SV lover å følge opp rapporten. *

DERFOR TAPER STEINAR PENSJON: • Reglene som rammer Steinar Evensen og andre offentlig ansatte gjelder de som er født mellom 1944 og 1953. Også de som er født mellom 1954 og 1962 rammes, men på en litt mildere måte. • Grunnregelen for denne gruppen offentlig ansatte er at de skal ha 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Den offentlige tjenestepensjonen dekker differansen mellom folketrygd og 66 prosent av sluttlønn. • «Samordningsfella» rammer dem som fortsetter å jobbe ut over pensjonsalderen sin samtidig som de tar ut pensjon fra folketrygden. • Samordningsreglene tar ikke hensyn til at de allerede har tatt ut deler av folketrygden. Reglene tar utgangspunkt i hvor mye de skulle ha fått i folketrygd hvis de hadde ventet med å ta ut pensjon fra folketrygden. Dermed får de en teoretisk beregnet folketrygd som er høyere enn det de faktisk får den dagen de velger å gå av. • Hvis den teoretisk beregnede folketrygden alene utgjør 66 prosent av sluttlønn, får de ingenting fra tjenestepensjonsordningen selv om de har betalt inn 2 prosent av bruttolønna i så mye som 30-40 år.

En beskjeden type

Han kunne satset på en fotballkarriere eller prestisjestudier. I stedet ble Jonas Andersen Sayed (22) tidenes yngste ordfører i Norge.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: MARIE VON KROGH J eg kjente et dunk i ryggen og ble litt starstruck da jeg snudde meg. Der sto Erna og ville hilse på.

Det er snaut tre måneder siden Jonas Andersen Sayed, ti dager etter sin 22-årsdag, flyttet inn på ord- førerkontoret i Sokndal. Bortsett fra en valgplakat på toppen av en bokhylle er det foreløpig lite spor etter ham her på det unnselige kontoret. Desto mer virak har det vært i medieverdenen siden det etter kommunevalget i fjor høst ble klart at den unge KrFeren ville bli Norges yngste ordfører noensinne. Knapt noen hadde sett for seg at den skoleflinke og skikkelige guttungen som alltid satt rakrygget i klasserommet og rakk opp hånden skulle bli heltidspolitiker bare få år seinere. Og slett ikke han selv.

Kanskje skulle han bli lege? Kanskje forsker? Allerede på ungdomsskolen fikk han ta realfag på videregåendenivå. Med utmerket resultat. Retningen syntes klar, men det var mange veier fram. Han valgte den som gikk via et år som utvekslingsstudent i Sveits. PLUTSELIG EN DAG kom telefonen han ikke hadde ventet på: Fra valgkomiteen i Sokndal KrF som ville ha ham inn på lista til kommunevalget i 2015.

– Det hadde vel gått rykter om at jeg var en flink type. Jeg var aktiv i ungdomsmiljøet i pinsemenigheten her, men jeg visste jo ikke så mye om kommunestyret og hva det betydde.

NAVN: Jonas Andersen Sayed ALDER: 22 år FAMILIE: Singel YRKE: Ordfører i Sokndal kommune (KrF) AKTUELL: Er tidenes yngste ordfører i Norge

VALGPLAKAT: Det vakte oppsikt da Jonas Andersen Sayed ble valgt til ordfører 21 år gammel. Etter tre måneder er det bare høstens valgplakat som vitner om at den unge KrFeren har flyttet inn ordførerkontoret.

Jeg var 17 år, hadde ikke stemmerett og var ikke medlem i KrF. Men jeg svarte ja med en gang uten å tenke på konsekvensene, sier han.

Den politiske karrieren kunne godt ha fått et helt annet forløp, sier han.

– Et par uker etter at jeg fikk telefon fra KrF, fikk jeg telefon fra Venstre. Det kan godt hende jeg kunne sagt ja til det den gangen. Men jeg kunne i alle fall ikke vært medlem i Venstre i dag, de er for liberalistiske på mange områder, for eksempel når det gjelder narkotika. Men i flyktningsaken er jeg helt på linje med dem.

FØRSTE KOMMUNESTYREMØTE syntes han var skummelt:

– Jeg er beskjeden og innadvendt som type, så jeg var livredd da jeg gikk på talerstolen for å fortelle hvem jeg var.

– Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg er veldig systematisk og liker å sette meg inn i ting, og så merket jeg at det kanskje ikke var så vanskelig som jeg hadde tenkt at det skulle være.

Jonas Andersen Sayed roser moderpartiet for å ta godt vare på «rekruttene».

– Det er jo et lite parti, så veien til toppen er veldig kort.

Planen hans var å sitte i kommunestyret en periode, til han var 21, og så ta utdanning. – Så kunne jeg kanskje komme tilbake til politikken når jeg ble voksen. Slik gikk det altså ikke. Tvert imot. Høsten 2019

«Jeg liker å sette meg inn i ting, og så merket jeg at det kanskje ikke var så vanskelig som jeg hadde tenkt.»

kom spørsmålet om å stille som ordførerkandidat, og nå er Sayed kommunens eneste heltidspolitiker. Å få den første månedslønna inn på konto var et sjokk.

– Kommunen har trang økonomi, og jeg skjønte at det kom til å bli oppslag i avisa om ordførerlønna på over 900.000 kroner. Så jeg sa fra meg 250.000 av den, og når du tar med sosiale kostnader, frigjør det nesten 400.000. Du kan gjøre mye med det i en liten kommune.

Hans første seier som ordfører kom imidlertid over statsbudsjettet.

Den unge mannens tette kontakt med KrF-toppene Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad har allerede gitt god uttelling for Sokndal og den nye ordføreren.

– En sak som var viktig for meg gjennom valgkampen, var å få på plass et vitenmuseum i Jøssingfjorden. Der trengte vi en bevilgning på 4 millioner for å rydde bort forurenset masse i grunnen og starte byggingen – og det klarte vi å få inn på statsbudsjettet etter stortingsbehandlingen, sier han fornøyd.

Ordførervervet kan være altoppslukende, og arbeidsdagene kan bli lange før han kommer seg hjem til den tidligere pastorboligen han leier av pinsemenigheten – og som han selv har vært med på å pusse opp.

– Det hender jeg våkner om morgenen og tenker: Er jeg fortsatt ordfører?

PINSEMENIGHETEN har vært ankerfeste for både ham og de tre yngre søsknene gjennom hele oppveksten. Mor tok dem med på søndagsskolen, og siden har de blitt der – etter eget valg: – Jeg døpte meg da jeg gikk på ungdomsskolen. Å være kristen er et valg man sjøl tar, og trua er

viktig for meg. Jeg har aldri kjent på noen opprørstrang.

Mens mor og barn gikk i pinsemenigheten, satt hans indiske far hjemme.

– Far er oppvokst i en muslimsk familie, men er i dag ikke-praktiserende kulturell muslim. Det er vel slik som i Norge, mange er døpt og oppvokst i en kristen kultur og er medlem av statskirken, men uten å være aktive på andre måter, sier han.

Annethvert år gjennom hele livet har Jonas Andersen Sayed, sammen med foreldre og søsken, reist til India for å besøke familien der. – Jeg har vært der mer enn ti ganger, men det er et kultursjokk hver gang jeg kommer dit. Å møte fattigdommen, de enorme forskjellene. Også pappas familie er relativt fattige, og det er bare knallhardt arbeid som gjelder. Å prøve å

skape et liv for seg selv. Pappa hadde ingenting, men klarte å komme seg til Tyskland på skole da han var ung. Der møtte han mamma, og han ble etter hvert en av de første innvandrerne i Sokndal. Da Sayed sist var i India for et snaut år siden, var han allerede ordførerkandidat. Hans indiske slektninger møtte det med både begeistring og beundring – og en viss skepsis.

– Politikken der er helt annerledes, og det er mye korrupsjon. Og så så de for seg at jeg var på digre plakater over hele byen. Heldigvis er det ikke slik her.

TANKEN PÅ HVA SOM SKAL SKJE når denne fireårsperioden er over, skyver den 22 år gamle ordføreren foran seg. Bortsett fra å gjøre jobben han er valgt til, er det foreløpig bare én plan:

ARBEIDSPLASSBESØK: Som ordfører har Jonas Andersen Sayed vært innom de fleste arbeidsplasser i kommunen. På veggen i Froland barnehage fant han bildet av seg selv fra han gikk der som barn.

UVANLIG UNGDOM: Han ble valgt inn i kommunestyret da han var 17. Planen var å sitte én periode, skaffe seg en utdanning og så kanskje komme tilbake til politikken som «voksen».

– Jeg var jo statsvitenskapstudent fram til jeg ble valgt og skal i alle fall fullføre bachelorgraden som jeg holdt på med. Jeg har lært mye på studiet som er nyttig nå, for eksempel om hvordan demokratiet er bygget opp, hva som er kommunens ansvarsområde, og om ansvarsfordeling mellom politikk og administrasjon. I den grad den ferske ordføreren har tid til overs, brukes denne på venner og sport. Han er blant annet keeper på Sokndals A-lag og trener med laget en til to ganger i uka.

– Jeg begynte å trene med A-laget som 14-åring, men var nok et større talent da enn nå. De andre på laget trener minst dobbelt så mye som meg. Det er viktig for meg å trene, ikke bare blir sittende her på kontoret. Jeg har ikke så mange venner som er politisk interessert, og det er kanskje like greit.

INNIMELLOM KJENNER HAN at ansvaret tynger, og ikke bare når han har det prangende ordførerkjedet på.

– Jeg er ofte nervøs før jeg skal holde taler eller presentasjoner. Det er ikke noe som er naturlig for meg ennå. Og alle her vet hvem jeg

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Fra flymekaniker til lege og forsker, men jeg lurer fortsatt på hva jeg skal bli når jeg blir stor.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Konstruktive møter og god stemning, men også at jeg har tid for meg selv til å lese meg opp og jobbe med konkrete saker.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? På barneskolen plukket jeg bær sammen med et par kompiser og vi solgte til naboer og folk på bygda.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Oslo.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Vær grundig og ikke gi opp. Alder er bare et tall.

HVA ER TYPISK NORSK? Høy grad av tillit og levende lokalsamfunn – slik som her i Sokndal.

er, så jeg må tenke på rollen hele tida. Jeg er ikke bare en vanlig ungdom lenger.

Sayed ser også fordeler med all blesten som har vært rundt ham:

– Mange vet hvem jeg er. Som for eksempel på møtet der Erna kom for å hilse på meg. I pausen etter kom Hadia Tajik og ville møte den unge ordføreren hun hadde hørt om.

Før jul fikk han også litt kritikk, dog ikke veldig alvorlig: Han hadde helt ureglementert latt ordførerkjedet ligge i bagasjerommet på bilen sin over natta. Selv om dette hadde en enkel og logisk forklaring, lærte han en lekse. Og flere blir det nok, tror han.

– Det er så mye jeg ikke kan. Og mye som er veldig teknisk. Det er jo litt med personligheten min også. Jeg er ikke en som kommer inn og tar rommet. Jeg synes det er vanskelig å snakke og småprate med folk, men jeg håper det går bedre etter hvert. Men alle politikere kan ikke være som Trygve Slagsvold Vedum heller.

– Jeg er kanskje litt utypisk. Men folk kjenner meg jo, og det var meg de stemte på, så da skal jeg jo ikke prøve å være en annen. De visste nok at når de stemte på meg, så ble det ikke noe tull. n

Ansatte krever millioner i etterbetaling

Ansatte i Lødingen kommune krever flere millioner kroner i etterbetaling for overtid de har jobbet de siste tre årene. Kommunen avviser kravet.

TEKST: PER FLAKSTAD

40 ansatte ved Lødingen sykehjem har signert et krav om etterbetaling av overtid. Ifølge Fagforbundets hovedtillitsvalgte, Martin Hanssen, kan kravet gjelde ansatte i hele helse- og omsorgstjenesten i kommunen, opp mot hundre ansatte. I så fall kan det være snakk om en utgift på flere millioner kroner for kommunen.

GJENNOMSNITTSBEREGNING UTEN AVTALE Kravet kommer etter en dom i Arbeidsretten i november i fjor. Der fikk LO Stat og Norsk Jernbaneforbund medhold i at deres medlemmer skulle ha etterbetalt overtid etter at de hadde gått i en turnus der arbeidstiden ble gjennomsnittsberegnet, og at enkelte uker hadde mer enn 35,5 timers arbeidstid.

Siden det ikke var laget en gyldig avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, ga Arbeidsretten de ansatte medhold i at alle timer ut over 35,5 skulle etterbetales med overtidstillegg.

– Vi har en nesten identisk situasjon hos oss, sier Martin Hanssen til Fagbladet. Ansatte som går i turnus både på sykehjemmet, i miljøarbeidertjenesten og i hjemmetjenesten har en turnus der arbeidstiden er gjennomsnittsberegnet slik at noen uker har flere timer enn 35,5 uten at det er gjort noen avtale om dette.

Foreldelseskravet for slike krav er tre år. Dersom de ansatte vinner fram,

Vi oppfatter turnusene som våre ansatte har vært omfattet av som helt legitime.

PER GUNNAR JOHNSEN, KOMMUNALDIREKTØR

kan de ha krav på overtidsbetaling tre år tilbake i tid.

KOMMUNEN AVVISER KRAVET Lødingen kommune har varslet at de vil kalle inn tillitsvalgte til det de kaller et «oppklaringsmøte». Kommunen er ikke innstilt på å imøtekomme kravet fra de ansatte.

– Vi oppfatter turnusene som våre ansatte har vært omfattet av som helt legitime, avklart og avtalt med dem det gjelder, sier kommunaldirektør Per Gunnar Johnsen til Vesterålen Online som først omtalte saken. – Vi skal ha en dialog med de tillitsvalgte slik at vi kan ha et felles ståsted både om dette og hvordan vi går videre. Vi har en felles målsetting om et godt arbeidsmiljø og lovlige arbeidsbetingelser for våre ansatte, sier kommunaldirektøren. *