Tidspress fører til mer vold og trusler på jobben

– Tidspress øker voldsbruk

Vold og trusler rammer mange ansatte i barnevernet. Høyt arbeidspress og dårlig tid øker risikoen for konflikt, mener tillitsvalgte i Fagforbundet.

TEKST: KATHRINE GEARD

Nær 30 prosent av ansatte i barnevernet har vært utsatt for vold mer enn to ganger de siste to åra og drøyt 46 prosent har fått minst to trusler.

Det viser en undersøkelse Fagforbundet gjennomførte høsten 2019 blant medlemmer som jobber i barnevernet i staten, kommunene eller i privat sektor.

Samtidig svarer nær halvparten at arbeidsmengden i samme periode har økt eller økt betraktelig.

– Svarene understreker det inntrykket vi lenge har hatt av utfordringene vi har i barnevernet, sier Kjell Arne Lie, som leder faggruppa barnevern i Fagforbundet, og til daglig jobber i barnevernstjenesten i Horten kommune.

TRENGTE BEDRE OVERSIKT Bakgrunnen for undersøkelsen var at Fagforbundet ville kartlegge vold og trusler mot ansatte i barnevernet.

– Man visste at det forekom, men manglet oversikt og konkrete tall for de ulike delene av barnevernet, sier nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial, Kurt Rønning.

I det statlige barnevernet har 42 prosent mottatt flere enn tre trusler i løpet av de siste to åra og 40 prosent har vært utsatt for vold minst to ganger.

Blant ansatte i privat sektor er det enda verre. Her har 40 prosent vært utsatt for vold flere enn tre ganger og 46 prosent flere enn to ganger.

– Det er bekymringsfullt, mener Rønning.

FAGFORBUNDETS UNDERSØKELSE • Spørsmålene om vold og trusler mot barnevernsansatte ble besvart av barnevernskonsulenter, miljøterapeuter, miljøarbeider/ assistenter og oppsøkende arbeid/utekontakter som jobber i staten, kommuner eller i privat sektor, og som er medlemmer i forbundet. HENGER SAMMEN Han ser omfanget av trusler og vold i sammenheng med høyt arbeidspress. 19 prosent svarer at de til enhver tid har flere enn 20 barn å følge opp. Noen har flere enn 30 saker.

– Ressursene til barnevernet har ikke økt i takt med behovet. Resultatet er at man ikke får ytt den hjelpen man skulle ønske og at aggresjonsnivået i familiene øker, sier Rønning, som ikke er i tvil om at omfanget av trusler og vold ville gått ned dersom ansatte fikk bedre tid til å bygge trygge relasjoner med familiene de får ansvaret for.

Hovedkonklusjonen er derfor at undersøkelsen dokumenterer at barnevernet ikke har tilstrekkelig med menneskelige ressurser. *

BEST Å BO MED BARN I SKANDINAVIA * US News & World report har i sin årlige rapport sammen med Wharton School of the University of Pennsylvania rangert hvilke land det er best å ha barn i.

Rapporten har blitt laget siden 2016. I fjor toppet Sverige listen, i år er det Danmark, med Norge på tredjeplass.

Det er den sjenerøse foreldrepermisjonen, gratis skole og godt utdanningssystem, sammen med faktorer som helsevesen, omsorg og menneskerettigheter, økonomisk likhet og likestilling, som gjør at Skandinavia topper listen, skriver Aftonbladet.

20.000 mennesker i 73 nasjoner er intervjuet.

BIBLIOTEK HEDRET FOR SAMISK ENGASJEMENT * Trøndelag fylkesbibliotek er kåret til Årets bibliotek 2019. Biblioteket samarbeider tett med språkbrukere, tolker, forlag og samiske miljøer på en unik måte og er av stor betydning for de små samiske språkene i Sápmi, og for kulturelt språkmangfold i hele Norge.

– Vi ble nominert for vårt arbeid med å utgi barnebøker i sørsamisk oversettelse, sier fylkesbiblioteksjef i Trøndelag, Hildegunn Hestnes.

2019 var FNs år for urfolksspråk og derfor synes Hestnes at nominasjonen passet ekstra godt. Prisen «Årets bibliotek» deles ut av Norsk Bibliotekforening og tildeles et bibliotek som i de senere år har anvendt nye ideer eller utmerket seg gjennom et godt og effektivt samarbeid med de som bruker/ styrer biblioteket.

FOTO: COLOURBOX

– ANSATTE SKAL IKKE UNNSKYLDE SEG FOR Å GJØRE JOBBEN SIN

Etter at en Espira-barnehage på Østlandet sendte en bekymringsmelding til barnevernet, krevde foreldrene erstatning og unnskyldning.

* Foreldrene mente bekymringsmeldingen var grunnløs. Barnehagen ville ikke gi verken erstatning eller en unnskyldning, og saken havnet i Forliksrådet. Like før jul kom avgjørelsen: «Forliksrådet kan ikke se at pedagogisk leder og styrer har opptrådt uaktsomt. Kravet fra klager om erstatning avvises.»

– Vi skal ikke unnskylde oss for at de ansatte gjør jobben sin. Barnehageansatte skal verken etterforske eller finne bevis, men melde fra hvis de mener det er grunn til bekymring for et barn. Det er ikke bare en rett, men en plikt de har, sier Jens Schei Hansen, kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i Espira, som håndterte saken på vegne av den aktuelle barnehagen, til barnehage.no. Bakgrunnen for saken var en bekymringsmelding til barnevernet etter et utsagn fra et av barna i barnehagen som kunne tolkes som en indikasjon på at barnet ble utsatt for fysisk avstraffelse hjemme.

Ifølge tall fra 2017 kom det 3192 meldinger fra barnehager til barnevernet. Meldingene omfattet 300 barn i aldersgruppen 0-2 år. Resten gjaldt barn i alderen 3-6 år.

Opplysningsplikten til barnevernet er regulert i barnevernloven § 6-4 og i særlover for ulike offentlige tjenester og yrkesutøvere. Den sier at enhver som utfører tjenester eller arbeid etter denne loven, skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten.

– Håper vi slipper å bruke slangen på ordentlig

Ikke alle er like flinke som Vanja og Sofie til å øve på hva de skal gjøre hvis det begynner å brenne på SFO. En ny undersøkelse viser at en av tre skolefritidsordninger ikke har årlige brannøvelser.

E tter stryking av perler, sto strykejernet til avkjøling på komfyren og plata ble skrudd på. Det begynte å brenne på SFOen ved Træleborg skole i Tønsberg. Hendelsen i 2015 ga dem en støkk og en påminnelse om hvor viktig det er å både forebygge og øve. De vil ikke oppleve brann igjen.

– Vi har aldri ting stående til avkjøling på komfyren lenger, forteller Vanja Karlsson, leder på SFO ved skolen.

Skolen har også kjøpt inn branntepper som henger lett tilgjengelig ved hver eneste komfyr i byggene. Brannøvelser, ja det er en selvfølge. DANSER FOR Å HOLDE VARMEN Sofie på åtte år er glad for at det er brannøvelser på hennes skole. Skolen har en varslet brannøvelse og en som ikke er det i løpet av året. SFO har i tillegg sin egen brannøvelse. TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL FOTO: WERNER JUVIK

– Jeg synes vi bare skal ha uvarslet brannøvelse. Da må man lære selv, sier Sofie.

Klassen hennes har nettopp hatt brannøvelse og alle stilte seg opp i klasserommet og gikk til oppstillingsplassen på basketballbanen.

– Læreren vår glemte det selv så vi skvatt, men det er to i klassen som har storebrødre som fortalte oss at det var en øvelse, forteller hun ivrig.

Sofie sier at alle stilte seg i rekke og han som hadde glemt inneskoene sine hoppet rett i støvlene slik at han ikke ble våt på beina.

– Hvis det er kaldt når vi er ute på slik øvelse, da danser vi for å holde varmen, sier hun. EN AV TRE ØVER IKKE Det er ikke like stor bevissthet om brann, brannforebygging og brannøvelser ved alle norske skolefritidsordninger. Det viser en HÅVARD KLEPPE, LEDER FOR KOMPETANSEAVDELINGEN I BRANNVERNFORENINGEN «Siden hverdagene og rutinene for skolen og SFO kan være ganske ulike, er det opplagt at SFO bør ha sine egne brannøvelser.»

BRANNSLANGETEST: SFO-leder Vanja Karlsson og Sofie på åtte år har kontroll på brannslangen. Den er best til test og de vil helst ikke måtte bruke den på ordentlig.

LETT TILGJENGELIG: Branntepper ved hver komfyr er på plass etter brannen i 2015. SFO-leder Vanja Karlsson viser Sofie hvor de henger.

undersøkelse som ble gjennomført i høst av Norsk brannvernforening og Fagforbundet blant ansatte i brannvesenets forebyggende avdelinger, skoleledere og Fagforbundets medlemmer som jobber i SFO.

Her kommer det fram at mange ikke har brannvernkurs og brannøvelser. Seks av ti SFO-ansatte oppgir at de får for lite opplæring. Undersøkelsen viser også at rundt 60 SFOer opplever brann eller branntilløp årlig. Heldigvis er det svært få av disse som utvikler seg til større branner.

JOBBER FOR BEDRE OPPLÆRING Det bekymrer Fagforbundet at en av tre ikke får opplæring og bare rundt 40 prosent av skolene har brannvernopplæring i småskoletrinnet og bare 13 prosent på SFO, mens i barnehagen får tilnærmet alle opplæring. Forbundet vil derfor fortsette å samarbeide med Norsk brannvernforening om brannvernopplæring for barn gjennom det såkalte Bjørnisprosjektet (se faktaboks). I tillegg vil de lage et opplæringstilbud som kan benyttes på småskoletrinnet og skolenes SFO.

Hvis det er kaldt når vi er ute på slik øvelse, da danser vi for å holde varmen.

SOFIE (8)

– Det finnes gode opplæringsressurser for barnehagebarn og elever i sjette klasse, men for barna på småskoletrinnet og SFO er det behov for et løft, sier May-Britt Sundal, leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Håvard Kleppe som leder kompetanseavdelingen i Norsk brannvernforening er enig. Han peker på at brannøvelser er helt grunnleggende i brannvernopplæringen, og et minimum for å være forberedt om det skulle oppstå brann. En brannøvelse skal gjøre barn og ansatte trygge på hva de skal gjøre om det begynner å brenne.

– Siden hverdagene og rutinene for skolen og SFO kan være ganske ulike, er det opplagt at SFO bør ha sine egne brannøvelser, sier Kleppe.

TESTER SLANGEN Når det er brannøvelse på SFO ved Træleborg skole, gjør de akkurat det samme som under øvelsene på skolen. Elevene har samme oppstillingsplass og de står i rekker. Planen er at rutinene blir så like som mulig.

SFO-leder Vanja Karlsson forteller at de tar tiden fra signalet går til ungene er ferdig telt. En av skolens inspektører er brannvernleder og

utpeker vikarer ved fravær. Hver høst når det er oppstart på skoleåret, går alle ansatte gjennom brannvernreglene ved skolen.

– Slik får alle frisket opp hukommelsen sin, sier hun.

I forkant av de varslete brannøvelsene, er det mye prat med barna om brann og hva som skal skje.

– Da prater vi om hva vi skal gjøre og hva en brann er. Barna er flinke og gjør som de skal når klokka kimer, sier Karlsson.

De har rutiner for å titte inn i alle rom. Redde barn kan finne på å gjemme seg. De som har ansvaret for listene, tar dem med for å telle og registrere barna. Brannvernrutiner henger også godt synlig rundt på skolen og SFO.

– Brannslangene tester vi hver sommer når været er fint. Vi skal kanskje ikke si akkurat det høyt, men slik vet vi i alle fall at slangene fungerer som de skal og hvordan vi skal bruke dem, sier Karlsson.

Hun røper forsiktig at de «tester» den ene brannslangen når de spyler asfalten og bruker slangen som dusj på varme dager. *

KURSET I BRANNTAVLA: På branntavla kommer det opp hvor brannen er utløst. Da må den som har brannvakt gå dit og finne ut av situasjonen. Alle de ansatte har fått kurs i hvordan de skal lese av den, sier SFO-leder Vanja Karlsson.

• To av tre brannvesen gjennomfører ikke eget tilsyn med SFO. Dette forklares med at de regner SFO som en del av skolens virksomhet. 16 prosent svarer at begrensede personell- og tidsressurser gjør at dette ikke prioriteres. • Seks av ti SFO-ansatte mener de får for lite brannvernopplæring. • 46 prosent oppgir at brannsikkerhet har vært tema i møter og samlinger i løpet av det siste året. • 17 prosent av SFO-ansatte svarer at de har deltatt på brannvernkurs og/eller slokkeøvelse. • 38 prosent av SFO-ansatte svarer at de har felles brannansvarlig for skole og SFO, mens 23 prosent ikke vet om det finnes en slik person. UNDERSØKELSE: BRANNVERNARBEID I SFO Undersøkelsen ble gjennomført i oktober 2019 av Norsk brannvernforening og Fagforbundet blant ansatte i brannvesenets forebyggende avdelinger, skoleledere og ansatte i SFO. Dette er noen av funnene:

BJØRNISPROSJEKTET Prosjektet ble først etablert lokalt i Trondheimsregionen av Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT). Prosjektet drives nå nasjonalt av Norsk brannvernforening i samarbeid med TBRT og nær 100 andre brannvesen. Fagforbundet støtter Bjørnisprosjektet.