Nationaltheatret bedriver lønnsdiskriminering, hevder ansatte

– SATS PÅ DEM SOM IKKE HAR A4-BAKGRUNN * Arbeids - og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ha flere som ikke er A4, i arbeid. Tidligere denne måneden holdt regjeringen møte om et inkluderende arbeidsliv.

Representanter for arbeidstaker - og arbeidsgiversiden var også til stede.

– Erfaringene fra mange bedrifter som jeg har besøkt, er at de som tar sjansen på noen som ikke er helt A4, får hardtarbeidende og lojale ansatte, sier Isaksen.

Det har vært en økning i antall uføretrygdede mellom 25 og 29 år de siste årene. Da Solberg -regjeringen tok over i 2013, var det 5227. I 2019 var det til sammenligning 11.158, viser tall fra Nav. – Det som bekymrer meg mest, er de som faller permanent ut av arbeidslivet, eller de som aldri kommer inn, og da særlig de unge uføre, sier Torbjørn Røe Isaksen (bildet). (NTB)

ARBEIDSLEDIGHETEN ER PÅ VEI NED * Nye tall fra Arbeids - og velferdsdirektoratet viser at det ble knappe 300 færre arbeidsløse i januar. Januar -tallene er justert for normale sesongsvingninger.

Målt som en del av arbeidsstyrken var den sesongjusterte registrerte arbeidsledigheten på 2,2 prosent i januar. Nivået har holdt seg stabilt lavt og har vært det samme siden august i fjor. (NTB)

FOTO: NANNA AANES WOLDEN

AKTUELT

KVINNELIGE ANSATTE KLAGER TEATER INN TIL DISKRIMINERINGSNEMNDA

Kvinner på Nationaltheatret tjener tre prosent mindre enn mennene. I kostymeavdelingen er situasjonen en helt annen.

* I 2014 ble store deler av Nationaltheatrets verksted slått sammen med verkstedet til Riksteatret. Sammenslåingen gjorde at ansatte som ble flyttet til et nytt verksted på Alna fikk en lønnsøkning for å matche Riksteatret, mens kostymemakerne som ble igjen på Nationaltheatret ble værende på det gamle lønnstrinnet, ifølge Aftenposten.

Nå har kostymemakerne fått nok. Leder for den største fagforeningen på teatret, Henriette Jevnaker i Fagforbundet Teater og Scene, har klaget arbeidsplassen inn til Diskrimineringsnemnda, som skal avgjøre saken innen sommeren. Det er også fremmet spesifikke krav for ni ansatte i kostymeverkstedet. Til sammen utgjør kravet omtrent 140.000 kroner per år. Får Jevnaker og de andre ansatte medhold, kan Diskrimineringsnemnda kreve at arbeidsplassen gir oppreisning.

Nationaltheatret mener på sin side at ulikhetene i lønn er velbegrunnet. – Forskjellene kan forklares etter likestillingslovens bestemmelser om lovlig forskjellsbehandling, sier direktør Marta Færevaag til Aftenposten. Hun understreker at kvinner på Nationaltheatret tjener 97 prosent av en gjennomsnittlig mannslønn, mens gjennomsnittet på landsbasis ligger på 87,1 prosent.

NAVN: Wenche Haugland ALDER: 62 år JOBB: Konsulent, Innbyggerservice Stavanger kommune FAMILIE: To voksne døtre, tre barnebarn

– JEG SER GLEDEN I FOLKS ANSIKTER NÅR JEG SYNGER «I NATT JAG DRÖMDE» PÅ ET GAMLEHJEM.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: MARIE VON KROGH

Hva er din fanesak? – Helt siden jeg var 12-13 år har jeg elsket å synge, og gjennom årene har jeg opptrådt i mange sammenhenger – blant annet på sykehjem og eldresentre. Noen ganger alene, noen ganger med band, og mye sammen med en som akkompagnerer meg på piano. Repertoaret varierer etter hvem jeg skal opptre for, det kan være både viser, country og popsanger.

Hva er det som driver deg? – Det gjør veldig godt å kunne bidra til å gjøre noe bra for andre, og det er en drivkraft at publikum husker meg fra da jeg var programleder for ønskekonserten i Scandinavia satellittradio. For min egen del er det fint å være engasjert i andre ting enn det som har med jobben min å gjøre. Om noen år blir jeg pensjonist, men jeg blir aldri pensjonist fra sangen.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen? – Sang og musikk kan få folk til å huske og gjenoppleve gode minner om ting de har opplevd gjennom livet. Jeg har også vært med på et arrangement sammen med en som snakket om hvordan sang kan framkalle minner. Jeg ser det jo selv: Når jeg for eksempel synger «I natt jag drömde» på et gamlehjem, kan jeg ofte se gleden i folks ansikter.

HUMOR KAN VÆRE SELVE LIMET PÅ ARBEIDSPLASSEN * Når folk knekker sammen i gapskratt ved kopimaskinen på kontoret på sykehuset eller på krematoriet, er humoren på de ulike stedene sannsynligvis vidt forskjellig og ekstremt intern. Og den er svært viktig – vel å merke hvis humoren er vennlig.

– Vennlig humor er sjelslivets støtdemper, sier lege og psykolog Sven Svebak ved NTNU.

Men enn så vakkert det kan høres ut, er det klart at dårlig humør kan kvele humoren.

Sykefravær som skyldes mangel på humor er ikke tallfestet.

– Derimot viser mange historier fra ulike arbeidsplasser den klassiske sammenhengen mellom dårlig arbeidsmiljø, punktert motivasjon, dårlig humør, lite humor, fysiske plager og sykefravær, sier Svebak.

NESTEN ÅTTE AV TI SØKERE FIKK LÆREPLASS I 2019 * Av 28.600 personer som søkte om læreplass i fjor, begynte om lag 22.300 i lære på en arbeidsplass, opplyser Kunnskapsdepartementet. Det tilsvarer 78 prosent.

I tillegg fikk 3 prosent opplæringskontrakt med en bedrift, og 4 prosent startet fagopplæring i skolen. Om lag 15 prosent av søkerne sto uten noe tilbud.

Møre og Romsdal, Oslo og Rogaland hadde den høyeste andelen av søkere som fikk lærekontrakt i fjor.

COLOURBOX.COM

KUTTET 1500 JOBBER OG FIKK DOBBEL BONUS

Konsernsjefen i Posten, Tone Wille, fikk lønnsøkning på 600.000 kroner og bonus da selskapet planla å kutte 1500 årsverk.

* Posten-sjefen hadde i 2018 en årslønn på 5.368.488 kroner, hvorav 805.000 kroner var bonus.

I tillegg hadde hun naturalytelser på 290.603 kroner, viser årsregnskapet for 2018.

Hun er dermed en av de statlige topplederne som tjente mest i 2018, viser oversikten FriFagbevegelse har utarbeidet.

Samtidig planla Posten Norge den største personalmessige omleggingen i selskapets historie. 1500 årsverk skulle vekk, og 2600 medarbeidere ved postterminalene og sjåfører ville få andre arbeidsoppgaver, fordi posten kun skal leveres annenhver dag.

Samtidig fikk toppsjef Tone Wille et lønnshopp på nesten 600.000 kroner, ifølge regnskapet til Posten. Bonusen ble doblet.

Etter at nedskjæringene var bestemt, besluttet styret i Posten at bonusordningen skulle avsluttes med virkning fra 2019.

LEDERLØNN I KUTT-ÅRET: Konsernsjef Tone Wille i Posten Norge var en av de statlige topplederne som tjente mest i 2018. En bonus på rundt 800.000 kroner utgjorde en del av lønna.

KLAR DOM: Follo tingrett ga Fagforbundet-medlem medhold i at hun har rett til fast jobb.

Fikk fast jobb og erstatning

Da kvinnen ba om kontrakt ville kommunen sparke henne. Nå har tingretten gitt henne rett til fast jobb.

TEKST: PER FLAKSTAD

Kommunen mente at kvinnen var vikar og i et midlertidig ansettelsesforhold. Hun manglet imidlertid arbeidskontrakt som dokumenterte dette. Da kvinnen ved hjelp av tillitsvalgt ba om å få arbeidsforholdet avklart, ble hun innkalt til et drøftingsmøte der kommunen opplyste om at den ikke lenger hadde behov for vikar eller ekstrahjelp.

Kvinnen, som har vært i en 50 prosent stilling i kommunen i mange år, godtok ikke dette. Dermed endte saken i retten.

Dommen fra Follo tingrett, som nylig ble avsagt, var klinkende klar: Kommunen har

«Alle som er i arbeid har krav på en ordentlig arbeidsavtale.»

ANNE-GRY RØNNING-AABY ADVOKAT I FAGFORBUNDET

ikke oppfylt sin bevisbyrde for at ansettelsen av kvinnen var som vikar. Hun fikk derfor medhold i at hun er fast ansatt i 50 prosent stilling. I tillegg ble kommunen dømt til å betale henne en erstatning på 170.000 kroner.

– Alle som er i arbeid har krav på en ordentlig arbeidsavtale, og dette er arbeidsgivers ansvar. Når det ikke er gjort, ligger også hele bevisbyrden på kommunen, sier forbundsadvokat Anne -Gry Rønning Aaby som prosederte saken.

Kvinnen er fornøyd med sakens utfall. – Jeg har fått svært god hjelp av Fagforbundets rådgiver og advokat, og min tillitsvalgte har vært en veldig god støtte for meg. Jeg er veldig glad for at denne vanskelige perioden er tilbakelagt og at jeg nå kan konsentrere meg om å gjøre en god jobb for kommunen, sier hun.

Dommen er ikke anket og dermed rettskraftig. *

BARNEPALLIATIVE TEAM I ALLE REGIONER * I oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet som nylig ble overlevert til direktørene i de fire regionale helseforetakene, blir helseforetakene spesifikt bedt om å etablere regionale barnepalliative team. Leder for Barnesykepleierforbundet, Kirsti Egge Haugstad, forteller at livsforlengende behandling, vanskelige beslutninger og veivalg, støtte og ivaretakelse av barnet og familien gjennom tøffe tider, er viktige elementer i barnepalliasjon.

– Det handler om god symptomlindring, koordinering av tjenester, tilrettelegging og planlegging for at barn og unge kan være mest mulig hjemme, også når livet går mot slutten, sier hun til Sykepleien.

FLYAVTALE I MILLIONKLASSE TIL ANSATTE * Sykehusinnkjøp HF har gjennomført et nytt anbud på flyreiser for ansatte i landets helseforetak. Avtalene har en total verdi på 370 millioner kroner i året, og gjelder både for pasientreiser og tjenestereiser.

Dette vil gi helseforetakene mulighet til innsparinger, mener divisjonsdirektør for nasjonale tjenester i Sykehusinnkjøp HF, Harald I. Johnsen.

– Den nye avtalen gir helseforetakene gode muligheter for besparelser. Vi ser særlig at vi har oppnådd gode priser på de rutene hvor selskapene har mange daglige avganger og konkurransen er stor. Vi er godt fornøyd med resultatene av anbudet, sier Johnsen i en pressemelding.

FOTO: SCANPIX

SKAL BLI LETTERE Å VARSLE

Endringer i arbeidsmiljøloven skal bedre rutinene rundt varsling om kritikkverdige forhold.

* En av endringene som trådte i kraft ved årsskiftet er at begrepet «kritikkverdige forhold» defineres som «forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet». Det kan innebære fare for liv og helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon, myndighetsmisbruk, eller uforsvarlig arbeidsmiljø.

Loven tydeliggjør at arbeidsgiver er pliktig til å undersøke og følge opp varsler, og at dette må skje «innen rimelig tid». Varslingsbestemmelsene omfatter nå både elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige, pasienter og personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak, eller som er under opplæring.

– Ansatte skal føle trygghet for at de kan si fra om kritikkverdige forhold på jobben – uten å risikere represalier fra ledelsen. For å gi arbeidstakerne økt trygghet, endrer vi regelverket for varsling, sa daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (bildet) til NTB.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN

Etter ni år i forsvaret og marinen startet Ingvar Lorentzen (50) karrieren som havneinspektør for 21 år siden. Han trives med det maritime miljøet og gode kolleger på Trondheim havn. Her jobber han blant annet med å planlegge hvor lastebåter, skip og cruisebåter skal legge til kai.

FOTO: OLE MORTEN WOLD

I DENNE SEKSJONEN: S 14 Beata Cupidon var ikke i tvil. Da tilbudet om å ta fagbrev kom, slo den vaskeriansatte til. S 18 På denne SFO-en øver de jevnt og trutt; begynner det å brenne vet alle hva de skal gjøre. S 22 Salmaker Bente reparerer ødelagte seter på trikker og T-baner i hovedstaden. S 28 Forskerne tror ikke det er verdt pengene, men i Fredrikstad tilbyr de gratis buss.

1 2 3

VHF: Denne bruker vi for å kalle opp fartøy eller omvendt. I utgangspunktet er alle anløp planlagt, men det er ikke alltid alt skjer etter planen. MOBIL: Kunder ringer og spør om alt fra når Hurtig ruta kommer, til tauverk som smeller i mastene på fritidsbåter. Vakttelefonen er også med på nattevakt. PATRULJEBIL: Hovedverktøyet til havneinspektørene. Med den kan vi ta oss hurtig over store avstander.

Forbereder de ansatte på døden Anne Grethe (68) har levd mesteparten av livet i en bolig for utviklingshemmede. Hvis John Helge og de andre ansatte blir trygge nok, kan hun kanskje få bli her til livets slutt.

som har søkt trøst hos ansatte når familiemedlemmer har kommet for å fortelle om søskens bortgang, og han har flere ganger feiret jul sammen med de eldste som ikke lenger har noen slekt å feire sammen med. Etter 21 år som ansatt har helsefagarbeideren også rukket å se tre beboere bli flyttet til sykehus eller sykehjem fordi de ble syke og skulle dø. Det har ikke alltid vært like lett å være vitne til.

– De får mye mer oppfølging her enn på et sykehus eller et sykehjem, det er helt sikkert, konstaterer Engan. F ra den sorte stresslessen i den ryddige stua veiver 68 år gamle Anne Grethe armene i takt med den oransje, dansende barneTV-favoritten Fantorangen. Jægermyren bofelleskap i Bergen kommune er hjemmet til ni beboere og arbeidsplassen til rundt 20 ansatte. Både Anne-Grethe og flere av de andre beboerne har bodd her i mange år, flere flyttet inn som unge voksne en gang på 80-tallet. Nå er fem av ni beboere over 50 år. TEKST OG FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

TETT PÅ BEBOERNES LIV I løpet av de neste årene kommer noen av dem til å bli syke og dø.

– Skal vi gå og male litt, Anne-Grethe? spør helsefagarbeider John Helge Engan med koselig stemme idet rulleteksten flimrer over skjermen. Helsefagarbeideren forteller om båndene som knyttes mellom ansatte og beboere etter årevis med felles opplevelser. Her hvor verken personalet eller beboere skiftes ut særlig ofte, finnes felles minner fra alt fra sydenferier til alvorlig sykdom. Engan har opplevd beboere

UTRYGG I OMSORGSROLLEN Neste gang en beboer blir alvorlig syk og skal dø, er sjansen litt større for at hun eller han kan bli boende her i Jægermyren til livets slutt.

For noen kilometer unna, på Haukeland universitetssykehus, ble det mellom 2015 og 2018 gjennomført et prosjekt som skal trygge ansatte i boliger for psykisk utviklingshemmede i å gi lindrende, palliativ behandling. Til og med vask av døde kropper har sykepleier Grethe Skorpen Iversen lært bort til helsefagarbeidere, vernepleiere og andre ansatte i bemannede

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

– Ansatte vi snakket med var usikre på om det de gjorde var godt nok, og de var usikre på hvem de skulle ta kontakt med når de hadde spørsmål. Det var bakgrunnen for at vi startet prosjektet, forklarer Iversen.

HJELPER: Grethe Skorpen Iversen jobber på Haukeland Universitetssykehus og bistår ansatte i boliger rundt om i landet når de har spørsmål om lindrende behandling til beboerne.

boliger rundt om i storkommunen. Ikke fordi det er et uttalt mål at beboere i skjermede boliger skal dø hjemme, men fordi de ikke skal sendes på sykehjem som et resultat av at de ansatte føler seg utrygge i den nye omsorgsrollen.

SNAKKER OM DØDEN John Helge Engan er en av dem som var på kurset, som fikk navnet «Tror du vi kan klare det?» Helsefagarbeideren har som flere av de andre ansatte i boligen vært borti død før. Under deleksamen på 90-tallet fikk han i oppgave å stelle en døende kvinne på sykehjem, men det er mange år siden nå. At han skal møte døden igjen her på arbeidsplassen, er noe han og kollegene jevnlig snakker om.

– Vi vet jo ikke hva som venter oss når vi går inn i en leilighet om morgenen, men det er ikke noe jeg går og er spesielt urolig for. Det er jo livets gang, fastslår Engan.

Et av målene med kurset var å gjøre ansatte

«Vi vet jo ikke hva som venter oss når vi går inn i en leilighet om morgenen.»

JOHN HELGE ENGAN, HELSEFAGARBEIDER

bedre kjent med hva slags ressurser som finnes i kommunen. Et eksempel er at Sunniva, senteret for lindrende behandling i Bergen, kan komme på hjemmebesøk i boligene. Et annet er at sykehjemslegevakten i Bergen nå har sagt ja til å komme på legebesøk på kveld, helg og helligdag, når det ikke er mulig å få tak i en fastlege.

I FORKANT AV FUNKSJONSTAP Når de ansatte kjenner til hvilke ressurser de har og i tillegg klarer å planlegge godt allerede fra en beboer får en alvorlig diagnose som kreft eller demens, blir de tryggere i arbeidet med syke eller døende, mener Grethe Skorpen Iversen. – Hvordan vet vi at en person uten språk er syk? Hvordan skal vi fortelle til en beboer at operasjonen ikke var vellykket? Hvem skal vi ringe til når en beboer dør og hvordan skal vi ivareta medbeboere? Det er ikke sikkert at man klarer å ha beboeren boende hjemme helt til det siste, men det er uansett viktig å være tidlig ute med planleggingen, mener Iversen.

Vernepleier Elna Ekmann er leder i Jægermyren bofellesskap og har etterutdannet seg

BEHOV FOR VERNEPLEIERE: Elna Ekmann har sluttet å søke etter pedagoger eller aktivitører når hun har en stilling ledig. Nå er det vernepleiere og sykepleiere boligen har behov for.

innenfor aldring og demens. Hun forteller at de her, som i mange andre døgnbemannede boliger for utviklingshemmede, har en god miks av vernepleiere, helsefagarbeidere og ufaglærte. På enkelte vakter er det ingen faglærte på jobb. Men i boligen med bare ni beboere får heller ikke de faglærte her mengdetrening i palliasjon og død. Og selv om ansatte blir kurset og faglig forberedt på at beboerne blir gamle og syke, er det andre grunner til at svært syke beboere har blitt sendt på sykehjem.

– Vi hadde en med demens som bodde her lenge. På grunn av hennes helsetilstand og manglende døgnkompetanse ble det vanskelig, og med trange bad og to etasjer uten heis ble det til slutt umulig. Hun kom ikke ut, og av sikkerhetsmessige årsaker måtte hun flytte på sykehjem.

– Burde boligen vært bedre tilrettelagt for døende?

– Kanskje noe, men ikke nødvendigvis. For dette er et hjem. Et sykehjem et bedre tilrettelagt for pleietrengende enn det vi har som mål å være, sier Ekman. *

D: KRONER FØRSTEPREMIE 50.000 DEN NORSKE ARBEIDERLITTERATUREN skildrer livet og drømmene til vanlige arbeidsfolk. Dette har fått fram historiene om arbeidere i Norge de siste hundre årene. Mye av denne litteraturen handler om industriarbeidere – og er gjerne skrevet av menn. MEN ARBEIDSLIVET HAR ENDRET SEG mye på denne tiden. Mange av vår tids arbeidere er kvinner. Dagens arbeidsfolk jobber også i helse, pleie og om sorg, renovasjon, renhold, oppvekst, kultur og andre tjenesteytende yrker. ARBEIDERBEVEGELSEN har alltid sett hele mennesket: Arbeidsfolk skal ikke bare ha gode arbeidsliv – de skal ha gode liv. Novellekonkurranse «Arbeiderfortellinger»

NÅR FAGFORBUNDET NÅ FEIRER 100 ÅR, utlyser Fagbladet og Fagforbundet sammen konkurransen «Arbeiderfortellinger». Gjennom denne novellekonkurransen ønsker vi å få fram tanker og fortellinger fra vår tids arbeidsfolk. Vi vil at du skal være med på å skape den nye arbeiderlitteraturen.

ER DU EN AV DEM som har en skjønnlitterær tekst i magen – en fortelling som tar utgangspunkt i livet og arbeidslivet til vår tids arbeidere?

Vi premierer de seks beste bidragene. Førstepremien er 50.000 kroner, og vi deler også ut fem premier på 10.000 kroner hver. Fristen for innsending av din arbeiderfortelling er 15. august 2020. Bidragene vil bli bedømt av en kompetent jury. Du må være medlem av Fagforbundet for å delta.

I første omgang blir vinnerbidragene publisert i Fagbladet og/eller på Fagbladet.no.

Send bidraget ditt på e-post til: tips@fagbladet.no

Endelig vet Beata hva kollegene jobber med

Beata Cupidon har vasket tonnevis med sengetøy og håndklær i vaskeriet til Akershus universitetssykehus. Men først nå – etter 14 år – vet hun hva kollegene på den andre siden av veggen i vaskeriet gjør.

andre siden av veggen, var nytt, forteller Cupidon.

Hun er begeistret over fagbrevbølgen i vaskeriet.

De elleve vaskeriansatte på Ahus har snart vært gjennom første halvår med samlinger og studier. Fagbladet var på besøk under siste samling før jul. På timeplanen står rulleprosessen på ren side av vaskeriet. SKAL KUNNE BYGGE VASKERI – Det er viktig at ansatte forstår hele vaskeriet og ikke bare sin egen oppgave og hvordan maskinen de jobber med fungerer. Det gir stolthet og engasjerte ansatte. Etter at de har tatt fagbrevet, skal de i prinsippet kunne bygge sitt eget vaskeri, sier Åse Lindal.

På omvisning gjennom vaskeriet på Ahus møter vi Krishna Shrestha. Han jobber på sitt 24. år som vaskeriarbeider.

– Jeg hadde aldri hørt om at vi kunne ta fagbrev, ikke før vi fikk tilbud om å ta det som gruppe, sier han.

Gjennom årene har han vært med på mange utskiftninger av maskiner og moderniseringer B eata Cupidon og ti kolleger ved Akershus universitetssykehus (Ahus) tar fagbrev. Det høres ikke ut som veldig mange, men er det største antallet kursleder Åse Lindal har hørt om. – De offentlige vaskeriene er små, og det har vært få og stort sett bare individuelle kandidater til fagbrev. Det er første gangen vi har samlet så mange fra én virksomhet på en gang, forteller Lindal.

Hun er opprinnelig høgskoleutdannet husøkonom og har vært med på å bygge opp en rekke internvaskerier. PÅ DEN ANDRE SIDEN Et moderne vaskeri er fylt med maskiner og avansert teknikk som krever sin kunnskap, og det er delt inn i strengt adskilt ren og uren sone. I den urene sonen kommer sykehusets skittentøy inn, mens rent arbeidstøy, sengetøy og håndklær kommer ferdig sortert og bretta – klart for ny bruk – i den rene sonen.

– Jeg har vært på ren side i alle år og kjenner arbeidsoppgavene her, men hva de gjør på den TEKST OG FOTO: OLA TØMMERÅS

IKKE I TVIL: Beata Cupidon var ikke i tvil da hun fikk tilbud om å ta fagbrev.

og dertil nye oppgaver. Hele tiden har han lært seg noe nytt i vaskeriet.

– Like fullt. Det er stadig nye ting å lære på kurskveldene, forteller han.

MÅ DOKUMENTERE KVALITET På Ahus går det hele 8500 kilo med sengetøy, legefrakker, håndklær med mer gjennom vaskeriet i underetasjen hver eneste dag. Det frister store private vaskerikjeder til å banke på døra. Det ville vært et lukrativt oppdrag om det settes ut på anbud.

Det er enhetsleder Kay Halvor Berg veldig klar over. Ett vedtak og så er det over og ut. I Norge er det kun to sykehusvaskerier igjen, dette på Ahus og på Haukeland sykehus i Bergen. Resten av sykehusene i Norge har satt vaskingen ut til private leverandører.

– Det er lett å sette tjenesten ut på anbud.

VASKERIET PÅ AHUS • 31 stillinger. Rundt 50 ansatte, inklusiv tilkallingsvakter. • Vasker 8500 kilo tøy hver eneste dag. • Betjener et sykehus for 520.000 innbyggere.

Derfor kan vi aldri slurve. Vi må levere topp kvalitet hele tiden. Da er det viktig å ha ansatte med kunnskap, men også viktig å kunne dokumentere at vi har det, sier Berg.

LÆRE OPP FOLKA SINE Fagbrevet organiseres gjennom K2 Kompetanse delvis finansiert av Kompetanse Norge, og deltakerne får dekket deler av egenandelen gjennom Fagforbundet.

Universitetslektor Ellen Nygard på Handelshøyskolen ved OsloMet har vært engasjert i vaskeriansattes arbeid i mange år. Denne høsten har hun en ettermiddag i uken vært kursleder på Ahus sammen med Åse Lindal.

– Vi brenner for at fagkunnskapen overføres til kursdeltakerne på en slik måte at de selv er nytteverdien av den og omsetter den i praktisk handling, sier hun. *