Retten til heltid blir et sentralt krav i årets lønnsoppgjør

– Dagens unge vil forsørge seg selv

For Camilla Karlsen Moseby er kampen om heltid en av de viktigste sakene i lønnsoppgjøret.

forpliktende formuleringer i tariffavtalen: Alle stillinger som lyses ut skal være fulle stillinger, unntak skal drøftes med tillitsvalgte i hvert enkelt tilfelle. I dagens avtale står det at det «som hovedregel» skal ansettes i hele stillinger, og at unntak fra dette ikke trenger å drøftes med tillitsvalgte hvis det er «åpenbart unødvendig». – HELTID HAR VÆRT EN HJERTESAK Det er et krav helsefagarbeider Camilla Karlsen Moseby stiller seg bak.

– Heltid har vært en av mine hjertesaker, sier Moseby som er plasstillitsvalgt i bofellesskapet i Ørje og tidligere ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Indre.

– Jeg har alltid vært opptatt av å eie min egen bolig, men du går ikke i banken med en 20 prosent stilling og ber om lån, sier hun.

Nå leier hun et hus i Ørje, og med en 90 prosent stilling øyner hun et håp om et eget sted å bo. – Jeg sparer mellom fire og fem tusen i måneden – både til bolig og for å ha en økonomisk buffer. Så kanskje jeg har nok til egenkapitalen om et par–tre år, sier hun.

Hun kunne kanskje fått en større stilling raskere hvis hun hadde valgt å flytte til et større sted.

– Vi har sju beboere, og du blir både godt kjent med dem og glad i dem når du jobber tett på dem over så lang tid. Vi har også et veldig godt S  om mange andre utdannede helsefagarbeidere måtte Camilla Karlsen Moseby starte i en liten stilling. Etter mange år har hun i dag 90 prosent stilling, og drømmen er å kunne kjøpe sin egen bolig om to-tre år.

– Jeg gikk læretiden min i dette bofellesskapet i Ørje, og da jeg var ferdig utdannet i 2013 fikk jeg en tilnærmet 20 prosent stilling med jobb annenhver helg, forteller 26-åringen.

– Veien har vært lang og noen ganger ganske frustrerende, fortsetter hun.

Men i fjor høst fikk hun en 90 prosent stilling. – Det var en god dag på jobben, smiler Camilla. TARIFFKRAV OM HELTID Får medlemmene i Fagforbundet det som de vil, blir heltid en prioritert sak i vårens tariffoppgjør. Heltid er nemlig et av de viktigste kravene som de ulike fylkesregionene har meldt tilbake til Fagforbundets ledelse: • Elleve fylkesregioner har det som ett av sine fem viktigste krav. • Fem fylkesregioner har heltid som sitt viktigste krav. • De som ikke har heltid på topp, har det ofte som sitt nest viktigste krav.

Fylkesregionene i Fagforbundet ønsker mer TEKST OG FOTO: PER FLAKSTAD

HELTID SOM HJERTESAK: Camilla Karlsen Moseby har brukt mange år på å jobbe seg opp fra en 20 prosent stilling til 90 prosent i dag. Hun mener heltid er en av de viktigste sakene før vårens lønnsoppgjør.

LØNNSOPPGJØRET 2020 • Lønnsoppgjøret er et hovedoppgjør der partene skal diskutere både lønn og formuleringer i tariffavtalen. • Oppgjøret starter 10. mars med forhandlinger mellom Fellesforbundet og NHO, det såkalte frontfagsoppgjøret som i hovedsak bestemmer rammen for de andre oppgjørene. • Startdatoen for kommuneoppgjøret var ikke endelig bestemt da Fagbladet gikk i trykken, men fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er ved midnatt 30. april.

arbeidsmiljø, og flere av dem som jobber her er gode venner også på fritiden. Jeg vil rett og slett ikke flytte fra dette, sier hun.

– DAGENS UNGDOM VIL JOBBE Hun forteller også at holdningene til heltid og store stillinger er en helt annen i dag enn da hun var ferdig med læretiden sin i 2013.

– Kulturen har endret seg. Det er noe jeg merker godt. Her i bofellesskapet jobber det dessuten mange unge mennesker, og dagens ungdom vil jobbe i ordentlige stillinger. De vil kunne forsørge seg selv, og de vil ha muligheter til karriereklatring, sier Camilla Karlsen Moseby.

– Samtidig handler heltid om å være stabilt til stede sammen med pårørende og brukere som ofte har behov for trygghet og faste rutiner.

– Kort sagt handler heltid om kvaliteten på de offentlige tjenestene. Her i Marker kommune har både politikere og administrasjonen vært flinke til å la ansatte få mulighet til å utvide stillingene sine. Også her i bofellesskapet har vi ledere som har vært pådrivere for at folk skal få større stillinger, og det setter jeg pris på.

– Jeg vil være en del av dette fellesskapet, og jeg ønsker å bety noe for noen – både brukerne og kollegene mine. Da må jeg være stabilt til stede, sier Moseby. *

KILDE: Arnstein Hølmebakks trebinds verk om Norsk Kommuneforbund.

lilleputt til gigant Fra

Norsk Kommuneforbund ble stiftet med 3280 navn på medlemslista. Hundre år seinere har arvtakeren Fagforbundet vokst til nesten 400.000 medlemmer.

TEKST: KATHRINE GEARD FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV, NKF ARKIV OG NTB SCANPIX

1.MAI 1973 I OSLO: NKFs emblem og blant annet fanen til Renholdsvikarenes Arbeiderforening.

STIFTET NYTT FORBUND: Stiftelsesmøtet til Norsk Kommunearbeiderforbund startet lørdag 14. februar 1920 og varte i fem dager. På talerstolen ser vi Gunnar Sethil, forbundets første formann. Et verv han hadde de 15 neste åra.

BROSTEINSLEGGERE: Folk i byen stoppet ofte opp for å beundre arbeidet. Veivesenets arbeiderforening, avd 06. var med på forbundsstiftelsen i 1920.

01 1

GAMMELT YRKE: Vognmenn med hester som kjørte for kommunen hadde alltid mye å gjøre. Disse venter på last ved Grønlikaia.

14. FEBRUAR ER DET NØYAKTIG 100 ÅR siden Norsk Kommunearbeiderforbund ble stiftet. Ved etableringen talte forbundet 3280 kommuneansatte medlemmer fordelt på 27 foreninger. Alle utgått fra Norsk Arbeidsmandsforbund. Året etter sluttet Norsk Sporveisforbund seg til det nye forbundet.

Det var i utgangspunktet et forbund for arbeidere, og motstanden mot å alliere seg med funksjonærer var lenge sterk. Men i 1923 slo kommunearbeiderforbundet seg sammen med Kommunale Tjænestemenns Landsforbund og tok navnet Norsk Kommuneforbund.

FOTO: ARBARK

I 1925 sluttet Norsk brannfunksjonærforbund seg til, etter stor indre strid. Med det hadde NKF vokst til 108 avdelinger og 7875 medlemmer.

I LØPET AV 1930-TALLET kom også Norsk Sykehuspersonales Forbund og Norges barber - og frisørsvenders forbund med. Ved 15 -årsjubileet i 1935 hadde forbundet nesten 16.000 medlemmer og vokste raskt videre. Da andre verdenskrig brøt ut hadde antallet nesten doblet seg. Blant framtredende medlemmer er Einar Gerhardsen, Oscar Torp, Gro Harlem Brundtland og Odvar Nordli.

I TIÅRA ETTER KRIGEN opplevde NKF en eventyrlig vekst. Ved landsmøtet i 1966 passerte medlemstallet 65.000, og bare fire år seinere over 75.000. I 1990 kunne Kommuneforbundet skilte med 200.000 medlemmer. Da var forbundet for lengst LOs største. Da NKF i 2003 valgte å slå seg sammen med Norsk Helse - og Sosialforbund talte forbundet 232.250 medlemmer. Det nye forbundet, Fagforbundet, hadde ved dannelsen nesten 300.000 medlemmer. Fra nyttår har nok et forbund, Postkom, sluttet seg til Fagforbundet, og hundreåringen har nå rett under 400.000 medlemmer i ulike yrker. *

TØFFE TIDER: Julenummeret av Fagbladet i 1937 var sterkt preget av at krig og fascisme truet på alle kanter. Dette var første gang bladet ble trykket i farger.

STATSBESØK: Yasir Arafat var i Norge i 1996 på sitt første statsbesøk etter at han ble palestinernes president. NKF var ett av få steder Arafat ønsket å besøke under oppholdet.

KVINNENE MED: Dette er delegatene fra Oslo Kommunale vaskebetjenings forening på forbundets landsmøte i 1962, der i alt 35 kvinner deltok. Kvinners økte deltakelse i yrkeslivet kombinert med utbyggingen av velferdsstaten og påfølgende vekst i offentlig sektor var begynt å gi store utslag i kommuneforbundets medlemsstatistikk. I 1950 var andelen kvinner rundt 30 prosent, i 1970 godt over 50 prosent.

1 FLERE GRUPPER MED: Frisørene ble med i NKF i 1925. Herrefrisørsalongen i Torggata bad var drevet av A/S Frisør, der Kommuneforbundet og Frisørenes Fagforening i Oslo var hovedaksjonær.

ARBEIDERE OG FUNKSJONÆRER: Motsetninger mellom kommunale arbeidere og funksjonærer førte i første omgang til at funksjonærene ble stående utenfor NKF. Men sporveisfunksjonærene kom med i 1921.

PIONÉR: Liv Nilsson fra Nordland ble forbundets første kvinnelige leder i 1985. Hun ble raskt en medieyndling og rikssynser. Under tariffoppgjøret i 1986 tok NKF ut 20.000 kommunearbeidere i streik. Nilsson ble et hett navn da hun gikk ut med knalltøffe krav og varslet brudd nesten på direkten, uten å konsultere Statstjenestemannskartellet som kutymen var. NKF markerte seg med en langt mer radikal lavlønnsprofil enn noen gang før. Kravet var likt kronetillegg på 9.500 for alle yrkesgrupper. Under streiken ble det mange våkenetter og overnattinger på kontoret i Roald Amundsens gate for Nilsson.

TOPPMØTE: På landsmøtet i 1978 deltok Arne Born, Einar Gerhardsen og Odvar Nordli. Gerhardsen var organisert i Veivesenets Arbeidforening, en av de 27 foreninger som sto bak stiftelsen av NKF. Han ble den første heltidssekretæren i NKF, og til stede på landsmøtene i forbundet resten av sitt liv. Gerhardsen hadde sine kvaler før han tok jobben som fast lønnet sekretær i 1922 og forlot arbeidskameratene i veivesenet. «Jeg likte ikke å bli fastlønnet, var redd for å bli pamp. Vi hadde jo ført en utrettelig kamp mot det vi gjerne kalte pampeveldet i fagbevegelsen. Vi mislikte den makt vi mente de hadde, og gikk inn for kravet om å føre makten tilbake til medlemmene,» skrev Gerhardsen i sine erindringer. Flere andre norske statsministre har også vært medlem i NKF: Oscar Torp, Odvar Nordli og Gro Harlem Bruntland.

SAMMENSLÅING: I 2003 så Fagforbundet dagens lys da Kommuneforbundet slo seg sammen med Norsk Helse - og Sosialforbund. Jan Davidsen ble leder og Tove Stangnes nestleder.

HUSMORVIKARENES FORBUND: NKF er en stor organisasjon med over 57.000 medlemmer, hvorav over 21.000 er kvinner, heter det i denne brosjyra fra 1963. Den var myntet på rekruttering av husmorvikarer, som for alvor ble et yrke etter at staten gikk inn med tilskudd til husmorvikarordningen i 1948.

Hundreåringen Annie Arnesen ble vervet av vaktmesteren da hun begynte å jobbe på sykehjem. Å organisere seg var en selvfølge for Annie

Da Norsk Kommuneforbund (NKF) ble stiftet for 100 år siden var det kommende medlemmet Annie Arnesen allerede elleve måneder gammel. Født på kvinnedagen 8. mars i 1919, året da amtene ble til fylker, åttetimersdagen lovfestet, produksjon og salg av brennevin forbudt, og den allmenne stemmeretten endelig reell fordi folk som gikk på fattigkassa ikke lenger ble utestengt.

– Jeg meldte meg inn i Kommuneforbundet rett etter at jeg hadde begynt på Onsøyheimen, opplyser Annie fra godstolen hjemme på Gressvik i Fredrikstad kommune. KLARER SEG ALENE Her bor bestemora, oldemora og tippoldemora alene i en leilighet for eldre. Synet er sterkt svekket og hørselen skranter, men ellers er det en imponerende sprek hundreåring vi snakker med. Hun går daglig tur med rullatoren, TEKST OG FOTO: KATHRINE GEARD og får hun følge og hjelp til å finne varene går hun gjerne i matbutikken og handler selv. Men det er den yngste datteren Gerd Elisabeth som tar seg av hus - og klesvask. Hun er 70 år mens eldstedatteren, Anne Lise, blir 80 i oktober i år.

– Det er ufattelig, sier Annie og smiler litt over å være mor til så gamle barn.

Hun hadde også en sønn, Hans Jørgen, men han døde brått i en alder av 68. Mannen Ludvig var enda yngre da hans hjerte stoppet og Annie ble enke som 58 -åring. HUSMORVIKAR De to falt for hverandre på en fest i ungdomsforeningen og giftet seg i 1939. To av barna ble født under krigen. Ludvig ble platearbeider på Fredrikstad Mekaniske Verksted og jobbet siden for Panco plast. Annie var lenge hjemmeværende med barna.

– Det var vi helt nødt til den gangen. Det var veldig tungvint å stelle et hus og vaske tøy.

ANNIE ARNESEN • Født 8. mars 1919 • Fra 1974 medlem i Norsk Kommuneforbund, som i 2003 gikk sammen med Norsk Helse- og sosialforbund og dannet Fagforbundet. • Av Fagforbundets rundt 390.000 medlemmer er mer enn 100.000 pensjonister. Blant dem er i øyeblikket 91 over 100 år.

Men da yngstemann var ti år begynte hun å ta strøjobber og midlertidig arbeid. Blant annet en periode som husmorvikar, en ny yrkesgruppe som Kommuneforbundet hadde sørget for å organisere. Men Annie ble altså medlem først da hun kom til Onsøyheimen i 1974. På det tidspunktet var Arne Born, den første

VETERAN: I 2020 er det 100 år siden Norsk kommuneforbund ble stiftet. Annie Arnesen er faktisk noen måneder eldre enn forbundet hun ble medlem av på 70-tallet.

funksjonæren som ble valgt til forbundsleder i «Kommunearbeiderforbundet», halvveis i sin 16 år lange periode. Annies fagorganisering falt sammen med en sterk trend. Under Borns ledelse nådde kvinneandelen i forbundet 50 prosent og en voldsom medlemsvekst gjorde NKF til LOs klart største forbund.

«Jeg ble så lenge jeg kunne, men sluttet helt frivillig for det var så mange unge som sto i kø og venta på jobb.»

REKRUTTERT AV OL-MESTER På Onsøyheimen, et hjem for syke og eldre, gjorde Annie oppgaver der det trengtes. Mest rengjøring, men også mye stell.

– Det var Leif Jenssen som kom og spurte. «Vi skal ikke skrive dere inn i fagforeninga, da?» Han kunne friste med et veldig godt tilbud til nye medlemmer også. Nemlig gratis innboforsikring.

– Jeg tror det tilbudet var nytt den gangen. Forsikringen har jeg nytt godt av helt til i dag. Kommuneforbundets rekrutterer var vaktmester på Onsøyhjemmet, men viden kjent for noe helt annet. I 1972 ble Jenssen olympisk mester i vektløfting i klasse lett tungvekt.

Lokalt var han også kjent som sønn av sin far, Jens Jenssen. En framtredende Arbeiderpartimann i kommunepolitikken, som Annie hadde mye med å gjøre ettersom hun satt i kommunestyret og skolestyret for Ap på 60 - og 70 -tallet.

BYGDE VELFERDSSAMFUNNET Onsøy var egen kommune den gangen og Ap det fullstendig dominerende partiet. Det som partiet bestemte internt var sikret flertall i kommunestyret.

– Det var en enkel sak å drive politikk den gangen, sier Annie og forteller stolt om flere skoler og mye annet de fikk reist i en tid da landet var langt fattigere enn nå.

Hun engasjerte seg også i det lokale samvirkelaget og innenfor det kristne foreningslivet. I Kommuneforbundet var hun derimot aldri annet enn menig medlem. Men organisert er hun fortsatt. Medlemskortet til etterfølgeren Fagforbundet ligger i lommeboka. Veteranen har aldri tvilt på betydningen av fagorganisering. – Veldig mange i dag er ikke organisert, og har ikke de fordelene de organiserte har. De kan egentlig ikke forlange noe.

60 ~ FAGBLADET | 2 | 2020 | SPREKING: Selv om syn og hørsel er svekket, er Annie Arnesen imponerende sprek. Hundreåringen går daglige turer.

SPREK PENSJONIST Akkurat som det var selvsagt for Annie å gå inn i Kommuneforbundet, var det en selvfølge å gå av ved fylte 67 år. Hun hadde jo selv arbeidet for at pensjonsalderen på 70 år skulle senkes. Men som 67 -åring var Annie veldig sprek og orket egentlig ikke tanken på å slutte, innrømmer hun. Allerede da mannen døde kunne hun sluttet og levd av enkepensjon. Men det kom ikke på tale. For henne var jobben og gode kolleger å snakke med livsnødvendig etter at hun ble alene.

– Jeg ble så lenge jeg kunne, men sluttet helt frivillig for det var så mange unge som sto i kø og venta på jobb. *