Salmaker Bente reparerer ødelagte seter på trikk og T-bane

Bente sørger for at du sitter godt på trikken

Slenger du føttene på setet når du kjører trikk eller T-bane? Eller irriterer du deg over at andre gjør det? Bente Pettersen er definitivt blant de sistnevnte.

+ - HÅNDVERKET På salmakerverkstedet på Ryen i Oslo er det høyt under taket og dagslyset strømmer inn, men ellers vitner det meste om en praktisk og jordnær arbeidshverdag: Store arbeidsbord, symaskiner av industristørrelse og et innholdsrikt verktøyskap.

– Vi jobber med alt som har med tekstil å gjøre på T-bane og trikk. Seter, klappseter, rygger og førerseter. I tillegg tar vi også en del busseter og håper at det kan bli mer av det etter hvert. Ellers reparerer vi også konferansestoler og tar andre småoppgaver for Sporveien, sier hun. ALLTID ORIGINALVARE På veggen i verkstedet henger digre, brede stoffruller med noe som virker kjent: Stoffene vi finner på trikkeseter og T-banebenker. – Vi trekker alltid om i originalstoffet. Trikkeseter fra 1979 trekkes om i samme stoff som ble brukt da vognene kom nye fra fabrikken. Så langt «solsida», eller den synlige delen av trikkesetene. På bak- og undersider som bare de som driver vedlikehold kan se, skjer det forandringer og forbedringer jevnt og trutt. For eksempel da alle T-baneseter skulle trekkes om. – Fra fabrikken var det 60–120 stifter på hver setepute. Det var en enorm jobb bare å trekke T allene er svimlende: I løpet av et år frakter trikker og T-baner i Oslo 200 millioner passasjerer rundt omkring i byen. På vei til jobb, til skolen, barnehagen, til familiemiddager og til fest. Og hver eneste passasjer setter rumpa ned på et mykt sete. De fleste av dem trukket i koksgrått stoff med små turkise kvadrater. Eller som på de eldste trikkene, et blågrått sete med regnbuefargede diagonale striper.

Hvis du er en av disse passasjerene, er det stor sjanse for at Bente Pettersen, eller hennes kollega Hamidullah Ahmadi, har hatt hånda si på akkurat det setet du sitter på. SPARER PENGER FOR BEDRIFTEN Bente og Hamid er salmakere på Sporveiens verksted, og har jobben med å reparere og bytte ut skitne, slitte og ødelagte seter på trikker og T-banevogner i hele Oslo.

Nylig var de ferdige med en stor og langvarig jobb: Å bytte trekk på hvert eneste av de 12.400 passasjersetene på T-banen.

– Sporveien sparte mye penger på at vi gjorde denne jobben framfor at det skulle bestilles helt nytt ferdigtrukket sete fra leverandør. TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN DET BESTE MED JOBBEN: At det er så variert, og at vi har stort spillerom og frihet til å gjøre jobben på vår måte. DET VERSTE MED JOBBEN: At det er tungt arbeid. Og så er det helt forferdelig når vi får inn seter som noen har spydd i.

DERFOR BLE JEG SALMAKER Jeg trives med utfordringer. Å skape produkter som brukes, og å utvikle nye når det er behov for det.

Navn: Bente Pettersen Yrke: Salmaker på Sporveiens verksted Bor: Oslo

ut alle stiftene når stoffet skulle tas av. Det finnes ingen lettvint måte å gjøre det på. Stiftene må trekkes ut med tang, en etter en. Når vi stiftet på det nye stoffet, brukte vi 20–25 stifter per pute, noe som holder like godt på disse setene. Du kan jo tenke deg hvor mye tid vi sparer på det neste gang puta skal trekkes om. Og ikke minst: Hvor mye det sparer armene våre, sier Bente.

FØRERPLASSEN Førersetene er et kapittel for seg. Her sitter trikke- og T-baneførere hver eneste time kollektivtrafikken er i gang. Det sier seg selv at slitasjen blir stor. I tillegg får førersetene spor av levd liv. Selv om matpakkene spises på pauserommet, koser mange seg med en kopp kaffe eller kakao mens de kjører.

– Det er klart det setter spor i setene, sier hun. Bente og Hamid legger mye flid og tankevirksomhet i å gjøre vedlikeholdet av førersetene så effektiv og hensiktsmessig som mulig.

– Vi prøver å forenkle jobbene der det er mulig, og å spare penger for bedriften. Når originaltrekket blir møkkete, har vi tidligere

TREKKER TRIKKESETER: På Sporveiens salmakerverksted får slitte og ødelagte trikkeseter nytt liv når Bente Pettersen og Hamidullah Ahmadi har gjort reparasjonsjobben.

«Sporveien sparer mye penger på at vi gjør jobben framfor at det bestilles helt nytt fra leverandør.»

Bente Pettersen

måtte skru ut hele førerstoler for å bytte trekket. Vi utviklet et nytt setetrekk som kunne byttes på stolen mens den var fastmontert. Da så det renere ut og var enkelt å bytte. Her brukte vi borrelås, strikk, krok og glidelås på trekkene.

Slike forenklinger gir dobbel gevinst, forklarer salmakeren:

– Vi har laget en bruksanvisning med bilder og forklaring på monteringen så kan de som driver vedlikehold i vognene bytte trekkene i stedet for at hele setet skal fraktes opp til oss.

HÅRET ER EN UTFORDRING Hårprodukter og hårsveis er også et tema for salmakerne. Bente viser fram et førersete med blank og glinsende nakkepute.

– Hårkrem, voks og annen styling er virkelig

en utfordring. Det smitter skikkelig av på nakkeputa, og vi må bare bytte trekk når det blir for ille. Vi har laget nye trekk som kan byttes, men bruker alltid originalstoffet. På disse setene kan vi bare bruke brannhemmende materiell, forklarer hun.

Det er mange forskjellige førere, noen liker å ha nakkepute og andre synes at den er i veien. Bente mener de som har hestehale burde ha en nakkepute med hull i midten.

– T-baneførere med hestehale kan ha problemer med å hvile hodet mot nakkestøtta fordi hestehalen kommer i veien. Dette kan gjøre at de får en uhensiktsmessig arbeidsstilling, noe som igjen kan føre til belastningsskader. Vi har noen tanker om hvordan vi kan løse dette, sier hun.

BELASTNINGSSKADER Mange vognførere får belastningsskader av jobben, og salmakerne er derfor også involvert i arbeidet til fysioterapeutene i Sporveien.

– Vi holder på å utvikle en forhøyelse som kan gi bedre armstøtte for dem som trenger det. Vi har møter med den enkelte, tar bilder og ser på

SLIK BLIR DU SALMAKER • Utdanningen ligger under utdanningsprogram Design og håndverk i videregående skole. Første skoleår er Vg1 Design og håndverk og andre skoleår Vg2 Design og tekstil. • Deretter må du gjennomføre to år i lære for å ta svennebrev som salmaker.

SØMKYNDIG: Den 30 år gamle overlockmaskinen funker fortsatt. Med innebygd kniv og støvsuger kutter og gjør den rent samtidig som salmakeren syr. Bente Pettersen har vært salmaker i Sporveien i fire år.

Kilde: Wikipedia, utdanning.no

bevegelsene for å kunne tilpasse best mulig. Utvikling av slike ting tar tid. Noe blir standard og noe blir individuelt tilpasset, sier Bente.

Salmakerne synes de er heldige som jobber i Sporveien.

– Det er ingen andre her som har peiling på det vi gjør, men vi prøver hele tiden å komme med innspill til forbedringer. Hva kan for eksempel Sporveien gjøre på egen hånd, i stedet for å kjøpe eller leie inn fra andre, forteller Bente som opplever at de blir lyttet til, og at ledelsen er veldig fornøyde med den jobben de gjør.

MINDRE HÆRVERK Selv om salmakerne for det meste er storfornøyde med jobben, har den også sine ulemper. Mye av arbeidet krever muskelbruk. Tunge seter og rammer skal løftes, flyttes, snus og vendes på. Stoff og beslag skal dras og vris for å komme på plass. – Jeg kan bli veldig sliten i armene, men vi har heldigvis mulighet for å slappe av og hvile når vi har behov for det, sier Bente.

Innimellom kan det bli vel hektisk på salmakerverkstedet, som da de for noen år siden fikk inn 180 oppskårne seter etter en helg. Vogna måtte inn i trafikk igjen så raskt som mulig, så da var det bare å jobbe på høygir.

– Det er heldigvis blitt mindre hærverk enn det var, men vi vet aldri. Derfor har vi et lite lager av ferdige trekk sydd opp, og kan raskt bytte ut setene i en hel vogn om det blir behov for det.

For salmakerne er likevel ikke oppskårne eller nedtaggede seter det verste.

– Det verste er når vi får inn et sete som er skikkelig innklint med spy. Nylig fikk vi inn noen klappseter, og det tok lang tid å ordne dem. Det var ikke bare å skjære til nytt stoff, jeg måtte skure ramma, og alle kriker og kroker reint med en skrutrekker. Det var grusomt. Heldigvis er det ikke så ofte vi har slike jobber. *

Ingunn tok utdanning på jobbens regning

– Nå er jeg mer enn «bare» en sekretær. Utdanningen har gitt meg større forståelse og stolthet for jobben jeg gjør, sier kontoransatt Ingunn Johansen.

arbeidsgiveren og fikk dekket reise, hotell, kursavgift og i tillegg lønn under studiesamlingene. – STOLT AV JOBBEN Deltakerne på kurset som Ingunn Johansen nettopp fullførte, jobber blant annet på barnevernskontor, i familievernet, PP-tjenesten og på helsestasjoner. Johansen sier at utdanningen gjorde noe med yrkesstoltheten.

– Noe av det viktigste var å treffe andre som jobber med det samme som meg, rundt omkring i landet. Det var en stor utfordring å skrive oppgave, for jeg er ikke den som er mest skolert i ungdommen. Det var mange frustrerende øyeblikk, men vi fikk god hjelp og oppfølging. Under arbeidet med den siste oppgaven følte jeg at dette er noe jeg kan. Utdanningen ga meg stor mestring på både det å skrive oppgave og stå foran folk og holde foredrag, sier Johansen. Hun hun håper flere melder seg på.

– Jeg har allerede tipset flere kolleger i Finnmark om utdanningen. Og det jeg har lært D et finnes flere måter å ta utdanning på mens du jobber. Blant annet stiller Fagforbundet med 25 millioner kroner i stipender. Det finnes også arbeidsgivere som dekker videreutdanning. Ingunn Johansen jobber på barnevernskontoret i Hammerfest kommune. Hun er en av 41 studenter som før jul ble ferdig med en toårig utdanning. Kullet er det første i sitt slag: En utdanning for kontoransatte på steder som jobber med barn og unges psykiske helse.

– Før kunne jeg si at jeg jobber i barnevernet, men at jeg bare er en sekretær. Det sier jeg ikke lenger. Utdanningen har gitt meg større forståelse og stolthet for jobben jeg gjør, sier Ingunn Johansen til Fagbladet.

Utdanningen blir tilbudt av Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), region Sør og Øst. Studentene møtes fire ganger i året til samlinger som varer i tre arbeidsdager. Ingunn Johansen fra Hammerfest søkte TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD

SPONSET UTDANNING: Ingunn Johansen fullførte nettopp en toårig utdanning. Som de fleste andre i klassen fikk hun dekket både reise, opphold, studieavgift og lønn av arbeidsgiver.

vil jeg ta med meg inn i de individuelle lønnsforhandlingene til våren, legger hun til.

KAN GI LØNNSØKNING Siri Jensen, rådgiver for kontorfaglig utdanning ved RBUP Sør og Øst forteller at deltakerne som fullfører utdanningen får et formelt vitnemål med bekreftelse på hva utdanningen omfatter. Timene på skolebenken kan også gjøre godt for lommeboka.

– Som tidligere tillitsvalgt for Fagforbundet tenker jeg at dette er et godt grunnlag for et lønnskrav i tråd med at det er kompetanseheving, sier hun.

Jensen forteller at kursdeltakerne har stort utbytte av å utveksle erfaringer i grupper.

– Det er noe med på å unne seg en utvikling innen egen jobb og være med på å videreutvikle faget. Ta sjansen og kaste seg ut i det. Det skjer stadig endringer i tjenestene og stilles nye krav, og det kan bli aktuelt å skifte jobb, uansett er det en veldig styrke å ha tatt videreutvikling i voksen alder, sier Jensen. * «Det var mange frustrerende øyeblikk, men vi fikk god hjelp og oppfølging.»

STIPEND TIL UTDANNING • Hvert år får rundt 4000 Fagforbundsmedlemmer støtte til kurs og videreutdanninger. • Fagforbundets stipendordning støtter medlemmer som ønsker å ta alt fra videregående skole til universitetsutdanninger. • Det er også mulig å søke leder om å dekke kostnadene til utdanningen. • Gå inn på fagforbundet.no for mer informa-sjon, eller send e-post til stipend@fagforbundet.no