I Finland åpner de for fire dagers arbeidsuke

FLERE PRIVATSKOLER ENN NOEN GANG * I fjor var det 261 private grunnskoler her i landet, det høyeste tallet noen gang. Siden 2009 har tallet økt med 62 prosent.

I det samme tidsrommet har tallet på offentlige grunnskoler gått ned med 13 prosent. Likevel er det bare i tolv av tilfellene at en privat skole erstatter en offentlig som blir nedlagt, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB). (NTB)

NY UNDERSØKELSE OM ARBEIDSMILJØ * I en undersøkelse sier 46 prosent av sykehusansatte at de ikke har et godt fysisk arbeidsmiljø, mens én av tre melder om for høy arbeidsbelastning.

Helseminister Bent Høie (H) erkjenner at selv om sykehusbudsjettene har økt kraftig i hans tid som minister, opplever mange sykehusansatte en travlere arbeidsdag enn tidligere.

– Det må mer enn økte budsjetter til. Vi må tenke helt nytt i måten vi jobber på, sier han. (NTB)

FOTO: NTB/ SCANPIX

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble. NORSK LOV MOT MODERNE SLAVERI * – Vi har startet arbeidet med å utrede en moderne norsk slaverilov for å hindre at arbeidere blir utsatt for menneskehandel og det som kalles moderne slaveri, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til VG. Loven som regjeringen jobber med, er etter modell av den nye britiske Modern Slavery Act fra 2015. Loven definerer straff for 17 former for moderne slaveri, blant annet tvangsarbeid, menneskehandel, seksuell utnyttelse, organtyveri og barnearbeid.

Åpner for firedagers arbeidsuke SEKSTIMERSDAG: Finlands statsminister Sanna Marin vil se på muligheten for betydelig kortere arbeidstid.

Finlands ferske statsminister Sanna Marin er positiv til firedagers arbeidsuke og seks timers arbeidsdag.

* I forbindelse med 120-årsjubileet for de finske sosialdemokratene nylig, sa Sanna Marin at hun ønsket å se på muligheten for betydelig kortere arbeidstid i Finland.

– Fire dagers arbeidsuke, seks timers arbeidsdag, kunne ikke det være neste steg? Er virkelig åtte timer den ultimate sannhet? Jeg synes mennesker fortjener mer tid til sine familier, nære og kjære, til hobbyer og andre sider av livet, som for eksempel kultur, sa hun ifølge aktuelltfokus.se.

I dag har Finland åtte timers arbeidsdag fem dager i uka.

Diskusjonen om kortere arbeidstid har pågått også i Norge i mange år. På LO-kongressen i 2017 fikk blant andre Fagforbundet gjennom et forslag om å lage en plan for kortere arbeidstid.

LO har engasjert både Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse til å se på tidligere forsøk og konsekvenser av en arbeidstidsreform. Dette arbeidet vil ikke være klart før senere i år.

Kommunenes interesseorganisasjon KS er skeptisk til kortere arbeidstid i kommunal sektor.

– Vi ser ikke at redusert arbeidstid er løsningen på de store utfordringene som kommunal sektor står foran, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Skal vi kunne forebygge at ansatte skades og at brukere, pasienter og andre settes i krevende situasjoner, trenger vi både åpenhet og kunnskap.

Vold, trusler og trakassering i arbeidslivet er et økende problem. Møtet med slike situasjoner kan være krevende, men god konflikthåndtering kan og bør læres. Dette krever et betydelig kunnskapsløft allerede fra studietiden og økt åpenhet rundt vår tids store arbeidsmiljøutfordring. Fagforeningene har spilt en viktig rolle i å sette temaet på dagsordenen. Nå trenger vi alle å fokusere på problemstillingen – dersom vi skal skape et bærekraftig arbeidsliv i 2020. yrkesgrupper og arbeidssituasjoner som særlig utsatt. Mange har blitt overrasket av hverdagen i norske skoler – der vold og trusler er et økende problem. De samme bekymringer for en krevende situasjon ble nylig fremhevet fra norske sykehjem. Ansatte i helsesektoren melder stadig oftere fra om denne type hendelser. Samspillet mellom sårbare pasienter krever på samme måte som møte med barn og unge, kunnskap. Skal vi kunne redusere volden som vi nå møter må vi sørge for at dagens studenter lærer om denne type situasjoner under utdanningen. Bærekraftig arbeidsliv uten vold, trusler og trakassering OLE ANDRÉ BRÅTEN Krise- og konfliktforsker.

STATISTISK SENTRALBYRÅS levekårsundersøkelser har opp igjennom årene identifisert hvor menn og kvinner utsettes for vold, som tradisjonelt har vært på offentlig sted for menn sin del og hjemme for kvinners del. Dette er nå redusert, mens vold på arbeid og utdanningssted har økt, særlig for kvinners del.

Innskjerping av arbeidsmiljøloven innen forebygging av trakassering, trusler og vold først i 2006 og så i 2017 har økt fokuset hos ledere over hele landet på å trene opp sine ansatte. Det gjøres også bra arbeid med å kartlegge risiko. Til tross for dette opplever vi nå flere krevende situasjoner på arbeidsplassen og stadig fremheves nye

FAFO HAR NYLIG sett på temaet, og rapporterer om nedslående resultater. Det viser seg at temaene vold, trusler og trakassering i liten grad inngår i grunnutdanningene. Skal vi kunne forebygge at ansatte skades og at brukere, pasienter og andre settes i krevende situasjoner trenger vi et kunnskapsløft allerede fra studietiden. Vi trenger å ta med oss både faglig kunnskap fra grunn - og videreutdanning, men også reflektere rundt etikken. Hvordan påvirkes og endres våre verdier og opplevde handlingsalternativ i kaotiske arbeidssituasjoner. Her vil øvelser og trening basert på forskning bidra til en sikkerhetskultur og gi et arbeidsliv hvor de ansatte ikke

må sykmelde seg av frykt for selv å bli rammet. En omfattende studie fra Arbeidsmiljøinstituttet fant at der en virksomhet opplever vold og trusler, kunne så mye som 70 prosent av langtidssykefravær være knyttet til en slik skremmende hendelse.

Vold og trusler har blitt et sentralt moment på arbeidsplassen.

SKAL VI LYKKES med å endre den eksponeringen vi ser i arbeidslivet i dag når det gjelder vold og trusler, må vi etablere en åpenhetskultur – på samme måte som Metoo har endret vår persepsjon av hva som er akseptabel atferd mellom kolleger på arbeidsplassen. Vi må oppfordre alle til å snakke åpent om de opplever vold og trusler – og ikke minst løfte problemstillingen til en offentlig debatt der alle inkluderes, fra representanter for pårørende, pasienter og brukere – fagforeninger og virksomhetene selv. Her har fagforeninger – som Fagforbundet, gjort mye for å sette temaet på dagsordenen gjennom seminarer, kurs og konferanser.

DEBATTEN MÅ IMIDLERTID også omfatte alle som møter den enkelte læreren, sykepleieren, sosionomen, barnevernspedagogen – men også politibetjenten, trafikkbetjenten, tolleren eller den ansatte i prehospital ambu

lansetjeneste som møter medmennesker i situasjoner som vi selv opplever uoversiktlig og krevende. Dette er nemlig alle yrkesgrupper som møter vold og trusler som en daglig del av sitt arbeid. Åpenhet skaper økt bevissthet rundt hvordan vi alle møter disse ansattgruppene som er på jobb for å ivareta fellesskapets interesser. Økt bevissthet rundt hvordan vi påvirker hverandre – sammen med økt kompetanse og refleksjon er nøkkelen til å redusere vold og truende situasjoner på norske arbeidsplasser. Arbeidsmiljøloven skisserer det tydelig når arbeidsgiver skal sørge for at risiko for vold og trussel om vold så langt som mulig fjernes eller reduseres. Dette er vår tids arbeidsmiljøutfordring – og en kamp vi ikke kan tape. n Kronikken er forkortet. Red.

TILLEGGSUTDANNING

Helsefagarbeider og lønn

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

JEG ER HELSEFAGARBEIDER og en voksen mann. Jeg har tidligere jobbet i mange år i det private næringslivet. Utdanningen tok jeg i 2010-2012. Deretter tok jeg to år med psykisk helsearbeid på høyskole. Jeg fikk beskjed om at tilleggsutdanning lønner seg. Men der var det noen som tok grundig feil. Spekter nekter å godta min tilleggsutdanning. Jeg har kjempet i seks år, uten å nå fram. Nå har jeg selv blitt alvorlig syk, men har et stort ønske og det er at helsefagarbeidere med videreutdanning skal bli godkjent på lik linje som sykepleiere som tar denne utdanningen. Jeg har bedt om hjelp fra Fagforbundet og Delta, men ingen gjør noe med min sak. Fagarbeidere med videreutdanning kan gjøre en like god jobb som en sykepleier. Et lønnshopp alene er bra, men vi trenger anerkjennelse av vår utdannelse også. Det å diskriminere helsefagarbeideren på denne måten er en hån mot en meget viktig ressurs for hele landet fremtid. Hjelp oss, noen!

Espen Melsom Andresen

PÅRØRENDE Ta godt vare på omsorgsyterne

DET ER TO STORE AKTØRER på omsorgsfeltet i Norge. Det er kommunen og det er familien og de pårørende. Målt i årsverk er de fortsatt nesten jevnstore. Samspillet mellom dem er helt avgjørende både for dem som mottar omsorg og for samfunnet og arbeidslivet. Vi må ta godt vare på dem.

Framtida kan imidlertid innebære knapphet både på arbeidskraft, fagpersonell og mer eller mindre frivillige omsorgsytere. Veksten i omsorgsoppgaver og endringer i befolkningens alderssammensetning vil derfor kreve løsninger som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorg. Mange pårørende sliter seg ut når de over lengre tid forsøker å kombinere full jobb med omfattende og krevende omsorgsoppgaver. Både arbeidslivet og omsorgssektoren vil derfor tjene på å etablere ordninger med større fleksibilitet. Da handler det om bedre permisjonsordninger og økonomisk lønnskompensasjon. De som tar på seg omfattende omsorgsoppgaver, må ikke i tillegg stå i fare for å bli oppsagt og få økonomiske problemer.

Arbeidsmiljøloven gir i dag rett til å ta ut bare ti dagers permisjon hvert kalenderår «for å gi nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner». Utover dette har en arbeidstaker som pleier nærstående i hjemmet i livets sluttfase, rett til permisjon i inntil 60 dager.

Å utvide disse permisjonsrettighetene og sikre kompensasjon for lønn, slik vi har ved foreldrepermisjon, er etter mitt syn veien å gå om vi skal møte framtidsutfordringene på omsorgsfeltet. Følger vi opp arbeidslinja i velferdspolitikken og tar likestillingspolitikk på alvor, er det her løsningene ligger.

Steinar Barstad, seniorrådgiver ved Senter for omsorgsforskning

Mellom oss

OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

GRAVLUNDENS GRAVER De gamle graverne var yrkesstolte, og ville ha seg frabedt kommentarer om hvordan de utførte arbeidet. På 1900-tallet var det nemlig vanlig å bruke dynamitt for å sprenge løs jordmassene når det var tæle i jorda. Ifølge boken «Den siste formannen» av Arnstein Hølmebakk hendte det at graverne brukte så mye dynamitt at nabogravene ble stående og skjelve.

391.309

var medlemmer i Fagforbundet 5. februar. Det er 24.875 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: ARKIV

I DENNE SEKSJONEN: S 68 Etter ti års kamp ble renholder Inger Marie Storli endelig hørt. Nå får hun erstatning. S 72 Franskmenn har lange tradisjoner for å demonstrere. Nå er det atter storstreik i landet. S 76 Har en 100 prosent stilling som nattevakt, men får betalt for 58,64 prosent. Er det riktig?

S82 Så fort Nina Storebø får fri, drar hun på sjøen med båt og fisker hummer og kreps.

80.000 mindre i lønn uten fagbevegelsen

Ni av ti arbeidstakere vil tjene langt mindre uten fagbevegelsen, viser en ny rapport.

TEKST: SVEIN-YNGVE MADSSEN

I rapporten «Om facket inte fanns» har tankesmia Futurion fått analyseselskapet WSP til å foreta en såkalt kontrafaktisk analyse. Med bakgrunn i en rekke forskningsrapporter og statistiske data har WSP prøvd å analysere seg fram til hva som hadde skjedd med fordelingen av inntekt, lønnsandelen, produktivitet og sysselsetting dersom Sverige ikke hadde hatt noen fagbevegelse.

LAVERE LØNN – Uten fagforeninger ville det generelle lønnsnivået være betydelig lavere og en betydelig større andel av virksomhetenes produksjonsverdi hadde tilfalt kapitaleierne, konstaterer Ann -Therése Enarsson som er direktør i tankesmia Futurion.

Hun påpeker også i forordet til rapporten,

Uten fagforeninger ville det generelle lønnsnivået være betydelig lavere.

ANN-THERÉSE ENARSSON, DIREKTØR I TANKESMIA FUTURION

at selv om land med lovfestet minstelønn kan opprettholde nivået for de lavtlønte, så finnes det ingen tilsvarende mekanismer for å sikre lønnsutviklingen for resten av arbeidstakerne.

PÅVIRKER SAMFUNNSUTVIKLINGEN I analysen understrekes det at det er svært krevende å foreta slike kontrafaktiske analyser og man har også valgt å se bort fra at sterke fagforeninger har stor politisk innflytelse. De nordiske landene ville vært helt andre samfunn uten den politiske påvirkningen fra fagbevegelsen. Det gjelder blant annet nivået på offentlig sektor og skattesystemet.

Konklusjonen i rapporten er tydelig: I 2018 ville dette utgjort en tapt gjennomsnittsinntekt på mellom 53.000 og 62.000 svenske kroner i året.

I Norge var en gjennomsnitts månedslønn i 2018 på 48.610 kroner, ifølge SSB. Det betyr at en norsk arbeidstaker med gjennomsnittslønn vil tape rundt 80.000 kroner i året, dersom man overfører den svenske analysen som i hovedsak er basert på internasjonal forskning, til norske forhold. *

SKJER I FAGFORBUNDET

18/02 Kurs for hovedtillitsvalgte, Molde

18/02 Opplæring i streikehåndboka, Namsos

18/02 Tillitsvalgtskolering, Kirkenes

24/02 «Forberedt til fagprøven» kurs for helsefagarbeidere, Oslo

25/02 Digitaliseringens betydning for arkivtjenestene, Stjørdal

25/02 Rollen som tillitsvalgt – hva har du i «verktøykassen» din, Ålesund

26/02 Temakurs i forvaltningsrett og saksbehandling, Tromsø

02/02 Brannkonferansen 2020, Drammen

03/03 Fagakademiet: Skriv klart! For deg som er opptatt av klart språk, Trondheim

03/03 Fagakademiet: Lederrollen i renholdstjenesten, Tønsberg

05/03 Sykehuskonferansen 2020, Stavanger

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Hundre år med stolt historie

For hundre år siden ble forløperen til Fagforbundet stifta. Lørdag 14. februar 1920 møttes 29 kommunearbeidere for å stifte Norsk Kommunearbeiderforbund, i byen som den gang het Kristiania. Den unge veiarbeideren og fagforeningslederen Einar Gerhardsen var en av dem som deltok på stiftelsesmøtet.

Det har skjedd mye vi kan være stolte av i de hundre åra som har gått. Forbundet som starta med noen få tusen medlemmer, er i dag blitt en organisasjon med over 390.000 medlemmer. Vi representerer dem som bygger, vedlikeholder, rengjør, gir omsorg og driver landet. Vi er et mangfoldig fellesskap.

Vår viktigste kampsak har vært, og er fortsatt, et trygt og rettferdig arbeidsliv. Samtidig har vi vært med på å forme det moderne Norge gjennom å kjempe for velferdsstaten, likestilling og likelønn. Vi har vært med på å skape velferdsstaten sammen med andre gode krefter i arbeiderbevegelsen. Det fortsetter vi med gjennom vårt daglige arbeid på

Vår viktigste kampsak har vært, og er fortsatt, et trygt og rettferdig arbeidsliv.

hver enkelt arbeidsplass. Fagforbundets medlemmer er selve hjertet i velferdsstaten.

For oss i Fagforbundet er vår hundreårige historie viktig å feire. Vi har mye å være stolte av. Samtidig må vi bruke anledningen til å se framover. Med deg og andre medlemmer på laget, fortsetter vi kampen mot økende forskjeller og for et rettferdig samfunn. Sammen skal vi jobbe for hele, faste stillinger, at alle skal ha ei lønn å leve av og tak over hodet. Vi skal bygge videre på vår stolte tradisjon, og sammen skape et mer solidarisk samfunn – for alle.

Fagforbundet skal fortsatt ha et hjerte for fellesskapet. Vi skal kjempe hver dag for å gi folk trygghet på jobben og trygghet i livet.