Fagbladet 2020 06 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

6 I 2020

1 KR

LØNNSOPPGJØRET:

Kyss, klapp eller spenn? SIDE 34

1 KR

54 Innhold 6 | 2020

Hjemmekontor: Slik finner du riktig arbeidsstilling.

Vi ble med Shana Raja på jobb i hjemmetjenesten.

Slik taklet Sel kommune at koronasmitten rammet hardt.

Arborist Jan Kjetil Howden trives best i tretoppene.

Fikk for mye i pensjon, nå vil Kristine Nypan advare andre.

Møt kommunepolitiker Eivor Evenrud i portrettet.

Mange pasienter døde og de ansatte ble koronasmittet.

Spiller hovedrolle i ny bok om tjenester i egenregi.

Ambulansearbeidere med ny, smittefri oppfinnelse.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

Ansatte tok opp mobilen og dokumenterte sin nye arbeidshverdag

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

Her er bildene fra de som bak lukkede dører jobber i frontlinjen mot covid-19.

2 ~ FAGBLADET | 604| 2020 | 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen

FOTO: K ATHRINE GEARD

14 FÆRRE KUNDER OG ØKTE UTGIFTER

UTEFORESTILLINGER

LØNNSHOPP

Teater Ibsen fant løsningen. Forestillingene flyttes ut så publikum fortsatt får kulturtilbud.

Holdt valgløftet: Kommunen overtok sykehjemmet, ansatte får mer i lønn og bedre pensjon.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Et grønnere samfunn 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden 62 Kommentar: Tre ting vi kan lære av koronakrisa 69 Historisk glimt: Kolonihager

71 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 79 Mellom oss: Nytt kompetansesenter i Fagforbundet 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Samler på snegler

FOTO: ANITA ARNTZEN

FOTO: WERNER JUVIK

Hudpleier Liv June Lauritsen er glad for å være tilbake på jobb, men er usikker på framtida. Det koster mye å drive en smittefri hudpleiesalong.

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

KRISE = TID FOR SAMARBEID FAGFORBUNDET HAR SPURT sine tillitsvalgte om de involveres når kommunene diskuterer hvordan de skal håndtere situasjonen med koronasmitte. Undersøkelsen viser at kun 15 prosent av fagforeningene sitter i kommunens krisestab. En god del oppgir at de holdes løpende orientert ved jevnlige møter, men det er også en god del fagforeninger som svarer at de ikke får mer informasjon enn den vanlige innbyggeren i kommunen. Det er forunderlig at ikke flere benytter seg av den åpenbare verdien av å samarbeide godt når de lokale kriseplanene skal legges. Det kan ha sammenheng med et fra før noe skrantende fagligpolitisk samarbeid lokalt. I undersøkelsen blant forbundets tillitsvalgte svarer 44 prosent at samarbeidet mellom fagforeninger og politikere er «så som så» i kommunen hvor de bor og jobber. 38 prosent sier det er et godt samarbeid og 15 prosent oppgir at samarbeidet er fraværende. Krisa vi har hatt siden mars krever mye av oss alle. Vi blir oppfordret til dugnad for sammen å gjøre samfunnet trygt og smittefritt. Vi kjenner alle på fellesskapsfølelsen og vi vil bidra med det vi kan. At mange kommuneledere ikke trekker med representantene for de operative i arbeidet med de lokale kriseplanene, er derfor mildt sagt overraskede. Det handler om å lage gode strategier for både beredskap, trygge tjenester for innbyggerne og en rask omstilling for å møte behovene som oppstår. Her har både ledere og ansatte svarene. Gode løsninger i krisetider er avhengige av tillit og godt samarbeid. Det oppnår vi som kjent best ved å sitte rundt samme bord. | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 3

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

AKTUELT / SKRIVEKONKURRANSE

MANGFOLD: Jan Kristoffer Dale mener norsk litteratur har godt av flere stemmer og flere perspektiver.

Håper på spennende nye stemmer Forfatter og barnehagelærer Jan Kristoffer Dale leder juryen som skal kåre vinneren av skrivekonkurransen i anledning Fagforbundets 100-årsjubileum. TEKST: PER FL AKSTAD

Selv har han gitt ut novellesamlingen «Arbeidsnever» i 2016 som ble møtt med ovasjoner fra anmelderne og tung faglig anerkjennelse i form av Tarjei Vesaas’ debutantpris. ANNET STÅSTED

– Det er veldig stas å bli spurt om å lede en slik jury. Det jeg gleder meg mest til er å lese meg gjennom nye stemmer som skriver fra et annet ståsted enn mange av etablerte og nye forfattere som ofte har gått den samme ruta på veien mot forfatteryrket og som 4 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

sjelden har butikkansatte eller hjelpepleiere som hovedpersoner i sitt litterære univers, sier Dale.

ARBEIDERFORTELLINGER • I anledning Fagforbundets 100-årsjubileum har forbundet og Fagbladet utlyst en skrivekonkurranse. • Førstepremien er 50.000 kroner. Fem andre bidrag får 10.000 kroner hver. • Fristen for innsending av bidrag er 15. august. • Juryen består av 7 medlemmer og ledes av forfatter og barnehagelærer Jan Kristoffer Dale.

MANGE BIDRAG TIL NÅ

Ifølge Fagbladets redaktør Eva Ler Nilsen har bidragene kommet jevnt og trutt etter at konkurransen ble lansert tidligere i år. – Til nå har vi fått inn over 50 bidrag fra våre lesere, og jeg regner med å få mange flere før fristen går ut 15. august, sier hun. MANGFOLD AV STEMMER

Juryleder Dale mener vi trenger flere typer fortellerstemmer. – Vi har mange dyktige forfattere i Norge, men norsk litteratur har bare godt av mer mangfold. Og det er noen slike nye og spennende stemmer fra renholdere, helsefagarbeidere, butikkansatte og renovatører jeg håper dukker opp i denne skrivekonkurransen, sier han. *

MIN FANESAK: DEN GRØNNE SAKEN

«JEG ER SPESIELT OPPTATT AV TRANSPORT OG BEDRE KORRESPONDANSE» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

Hva er din fanesak? Det er den grønne saken. Jeg jobber for at det skal bli enklere og billigere å ta bærekraftige valg i hverdagen. Jeg er spesielt opptatt av transport og bedre korrespondanse. Togene må bli raskere og billigere.

Hva er det som driver deg? Jeg er opptatt av at vi skal ta vare på kloden vi har og naturen. Jeg er travel. Jeg jobber og studerer og jeg er alene med to barn. Bærekraftige valg er ikke bare enkelt og det kan være dyrt. Jeg kartla bilbruken min og fant ut at jeg kunne selge den og heller kjøpe en god sykkel og klare meg med den og bilkollektiv. Jeg har bodd både i by og bygd og ser at forskjellige tiltak nytter på forskjellige steder.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen? Jeg er valgt inn i fylkestinget og bystyret i Porsgrunn. Jeg håper jeg klarer å smitte andre politikere med engasjementet mitt slik at vi kan legge til rette for enklere og billigere løsninger for alle. Utslippsfrie byggeplasser og bedre tilrettelegging for syklister er noe av det vi har fått til.

NAVN: Kjersti Myro ALDER: 30 år JOBB: Påtroppende IT-arkivar FAMILIE: To barn på sju og ni år

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 5

SKAFF EKSTRAUTSTYR TIL LAPTOPEN!

Tastatur, skjerm og mus på laptopen er mindre enn på en typisk arbeidsstasjon på jobben og trykket sammen på liten plass. Hvis du har laptop og muligheten til å koble på stor skjerm, tastatur og mus, så gjør det. Skjermen bør være på en armlengdes avstand med den øvre kanten av skjermen parallelt med øynene dine. Tastatur og mus skal plasseres godt innpå bordet, slik at underarmene får hvile.

TØY OG BØY!

Sitting er ikke bare sitting: Korte pauser og enkle øvelser er bra for muskulaturen. Nettet er også fullt av treningsvideoer med enkle opplegg du kan henge med på.

TA MED UTSTYR HJEM!

Hvis du har tilpasninger som mousetrapper, rollermouse eller underarmsstøtte på jobb til vanlig, er det lurt å ha det på hjemmekontoret også. Avtal med sjefen hvordan overleveringen skal skje.

VARIER SITTESTILLING!

Hjemme har du kanskje mange stoler og bord med ulik høyde? Prøv forskjellige variasjoner for å finne den arbeidsplassen som passer deg best. En ekstra pute på stolen eller støtte i korsryggen kan gjøre underverker. Har du flere steder du kan sitte, så bruk dem alle.

OPP MED RUMPA!

Et vanlig råd er at stolen skal sørge for at rumpa er i samme høyde som knærne eller høyere. Derfor er det ikke anbefalt å sitte i sofaen og jobbe over lengre tid.

6 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

Den edle kunst å sitte på rumpa Den som jobber på kontor, sitter mye. Her får du noen tips for å sitte bedre når du må ha hjemmekontor. TEKST: SVEIN EGIL HATLEVIK GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

SNU STOLEN!

Om du ikke har så mange forskjellige arbeidssteder hjemme du kan variere mellom, kan du snu stolen bak-fram – med brystet mot ryggstøtten. Det vil gi en litt annen belastning på korsryggen.

KOM DEG UT!

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 7

KILDER: UNIVERSITETET I BERGEN, ULLEVÅL KIROPR AKTORKLINIKK

Skal du ha et telefonmøte med en kollega eller leder? Ta med deg mobilen ut, gå noen runder rundt huset eller kvartalet og ha et spaserende møte.

FOTO: SCANPIX

AKTUELT / PRIDE

Virtuell Pride under korona

Korona hindrer Pridemarkering i gatene. Derfor vil Fagforbundet-leder Mette Nord markere litt ekstra på nett. TEKST: SVEIN EGIL HATLEVIK

Blant de mange arrangementene som har måttet finne en annen form enn vanlig under koronapandemien finner vi Pridefestivalen. Den er vanligvis en utendørs feiring av skeiv kjærlighet og mangfold i Spikersuppa i Oslo, som når sitt høydepunkt i en marsj gjennom sentrumsgatene. Her pleier også Fagforbundet å delta, men på samme måte som Oslo Pride har flyttet sitt arrangement over til nettet, har også Fagforbundet blitt nødt til å gjøre sin markering i den digitale sfæren – selv om 8 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

regnbueflagget rett nok skal vaie over Fagforbundets hovedkontor. GJENNOM ÅRET

«Det flotteste i livet må være å vise kjærlighet når du har funnet den. » METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET

Mette Nord, leder i Fagforbundet, synes det er leit at det ikke blir noen feiring i gatene i år, men minner likevel om at det viktigste arbeidet gjøres gjennom året. – Det handler om å jobbe for respekt, like rettigheter og muligheter og at folk skal få være den de er, sier Nord. Å ELSKE DEN MAN VIL

Hun mener at det gode arbeidet for menneskerettigheter som Pride-markeringen handler om bør synliggjøres litt ekstra i år. – Har du en hilsen til folk der ute i anledning Pride? – Det flotteste i livet må være å vise kjærlighet når du har funnet den. Det må være en menneskerett for alle. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Bjørn Ingvar Borge (50) begynte som sivilarbeider i Læringsverkstedet Straume barnehage for 28 år siden, og siden har han blitt værende der. Han jobber som assistent, og nylig tok han fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Ikke to arbeidsdager er like, sier Bjørn Ivar. Som barnehagens «handyman» er det nok av prosjekter å ta fatt på i jobben, og aller helst prosjekter der barna kan være med hele veien.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

14 S

FOTO: K ATHRINE GEARD

Fagbladet ble med helsefagarbeider Shana Raja på jobb i hjemmetjenesten i Groruddalen.

Hudpleierne er tilbake på jobb etter seks lange uker uten arbeid og med økende bekymring.

18 S

1 GITAR Gitaren er i bruk hver eneste dag. Jeg bruker den når vi har samlinger i små grupper, og på alle fellessamlinger i barnehagen.

2 SKRUMASKIN Den bruker jeg hele tiden. Når noe går i stykker, prøver jeg å finne en skrue for å reparere i stedet for å kaste og kjøpe nytt.

3 KNIV Kniven er alltid med på tur. For eksempel til å lage pil og bue. Nå om våren spikker jeg seljefløyter til jeg får vannblemmer i fingrene.

Sel kommune er blant de hardest rammede med hver sjette innbygger i koronakarantene. Nå venter de på flommen.

28 S

Teater Ibsen klarte å finne sitt publikum selv etter at dørene til teatersalen måtte stenge.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | HJEMMETJENESTEN

Hjemmefavoritten

Shana Raja liker best å komme hjem til folk hun kjenner godt. I dag har hun 16 stopp på ruta. TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

GOD MEDISIN: Hjemmetjenesten har med seg medisiner til brukerne. – Nå styrer du dette selv, sier Shana Raja til Anne-Lise Larsen etter å ha telt opp dagens dose piller.

10 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

i banker på ei dør for åttende gang. Klokka er knapt elleve, men Fagbladets utsendte kjenner det allerede i føttene. Overgangen fra stillesittende hjemmekontor til å henge i hælene på helsefagarbeider Shana Raja (45) i hjemmetjenesten er brå. Inne i stua ser Turid Ellingsen på tv-nyhetene. De dreier seg som vanlig om korona-viruset. Men hun har ingenting imot at journalisten blir med inn. Shana ordner mat. Hun vet akkurat hva Turid liker på brødskiva. Skivene legger hun på to fat. Det ene plasseres i kjøleskapet. – Hun blir sulten igjen seinere, så jeg lager for resten av dagen. Det er derfor det er så bra å ha faste. Vi blir kjent med hverandre. Ja, ikke bare kjent, røper hun. Er du hjemme hos mennesker flere ganger i uka, er det fort gjort å bli glad i folk. MANGE EKSTRAVAKTER

Turid er en av beboerne i Årvoll omsorgssenter i Groruddalen i Oslo. Her er det lagt opp til at beboerne kan leve sosialt og aktivt med en rekke tilbud tilgjengelig, som bibliotek, frisør, trimrom, fotpleie og kafé. Bydel Bjerke står for driften av senteret, som også rommer basen til bydelens hjemmetjeneste. Det var her Shana startet arbeidsdagen. På vaktrommet i 2. etasje snakket hun med koordinator Milenco Candic. Candic fordeler brukerne dagvaktene skal innom, og legger fram medisinene de skal ha med. Noen skal ut i nærområdet med hjemmetjenestens biler, men alle 16 på lista til Shana bor i selve senteret. Alt hun trenger å vite ligger på jobbmobilen. Det er deilig, men Shana savner rapportmøtene de pleide å ha før koronaen. Koronautbruddet snudde opp-ned på mange arbeidsdager her. Også for Milenco, som skal få vaktkabalen til å gå opp. – Det var også vanskelig å vurdere når folk skulle testes og ikke testes. Vi tok veldig strenge forholdsregler. Vi var redd at smitten ville spre seg fort om den først kom inn i blokka, sier han. Shana begynte som ufaglært på Hovseterhjemmet for 20 år siden. Tre år seinere trengte Bjerke hjemmetjeneste ekstravakt, og siden har hun vært her. Etter hvert fikk hun fast jobb og tok utdanning. | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | HJEMMETJENESTEN

PÅ BØLGELENGDE: Helsefagarbeideren blir fort glad i sine faste brukere. Det er gjensidig. – Disse jentene som kommer er så flinke, jeg har ingenting å klage på, sier Turid Ellingsen.

– Det gir jo bedre lønn og større trygghet å være fagutdanna. Sykdommen hun fikk for fem år siden førte til kroniske helseplager som gjør at hun nå trenger tilrettelegging av arbeidet. Likevel har hun tatt mange ekstravakter. – Psyken er vel bare sånn at når det er krise, så står du på og mobiliserer andre krefter. Jeg har greid det, men etter en lang vakt må jeg rett og slett hvile dagen etter. INGEN VIRUSFRYKT

Shana vet hvem som står opp tidlig og sent. Liv Asta Holth (84) er åpenbart en morgenfugl. Klokka er bare åtte når hun blidt hilser oss velkommen. – Klart Fagbladet kan få bli med inn, jeg er glad i fagbevegelsen, sier Liv, som kan vise til et langt yrkesliv som «kontorrotte» i AOF og Jern og Metall. Dessuten har hun vært organisert siden hun var 15. Bare så det er klart. Holth har slett ikke vært nervøs for at hjemmetjenesten kunne bringe med seg viruset. – Nei, jeg kan ikke være redd for å få helsearbeiderne inn i leiligheten. Jeg veit noen har reagert på at de ikke har masker og sånn, men det har ikke jeg tenkt på. Anne-Lise Larsen i neste leilighet er heller ikke engstelig. – Jeg er ikke redd for besøk av Shana. Henne stoler jeg fullt og fast på. Det har jeg gjort hele tida, sier Anne-Lise, mens helsefagarbeideren sitter på kne og drar gjenstridige støttestrømper oppover beina hennes. HÅNDSPRIT OVER ALT

Shana forteller at en del var engstelige i starten, da alt ble stengt og de ikke helt visste hva korona var. Mange sammenlignet stemningen med krigens dager. – Har du vært redd for å bringe med deg smitte? – Det er noe du automatisk har i bakhodet. I begynnelsen ble alt vi tok på spritet med en gang. Men ting roet seg litt etter hvert. Ingen av våre ansatte og ingen av våre brukere er smittet. Det er vi utrolig glade for at vi har klart. Jeg er veldig stolt av alle som jobber i hjemmetjenesten her, sier Shana og roser ledelsens håndtering av situasjonen. – Hvis jeg hostet litt en kveld, kunne jeg ringe og si «Milenko, det kribler litt i halsen». Da svarte han bare «Shana, hold deg hjemme til vi 12 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

VARIERTE OPPGAVER: Shana tar seg av mye forskjellig i løpet av en dag. Mange trenger hjelp til å få på støttestrømper, og siden mange har vanskelig for å gå pleier hun å gå ut med søpla for dem.

vet litt mer», selv om det kostet å få inn en annen. IKKE HELT SOM HJEMME

Kari og Sverre Kløvstad bor i en av byggets tolv litt større leiligheter beregnet på par. Hun var tidligere kontoransatt hos fylkesmannen, mens han var skiftekonduktør i NSB. De bodde mange år i tomannsbolig i nabolaget Tonsenhagen, forteller Kari, mens Shana hjelper Sverre inne på badet. – Der hadde vi verdens flotteste utsikt. Jeg savner den. Vi er for så vidt fornøyd med leiligheten her…men det er ikke hjemme.

GODE ORD: – Jeg er så glad i henne. Shana er ordentlig koselig. Det er så fint at hun kommer ellers glemmer jeg tablettene, skryter Bjørg Andersson.

PÅ KNE: Arbeidet er fysisk krevende. Det koster å trave opp og ned lange ganger. – Vi sitter også mye på huk. Det kjennes at vi bruker lår og legger, sier Shana. FAGPRAT: – Her har jeg alt jeg trenger og det er mer sosialt, sier Liv Asta Holth om leiligheten i Årvoll omsorgssenter. Hun er alltid klar for en prat med Shana.

Sverre er litt mildere når han kommer inn i stua: – Det er klart det er stor forskjell for oss å bo her. Men det er jo fint og personalet er veldig bra. Korona-smitte er han ikke redd for. – Nei, jeg blir 92 år og kan ikke tenke på sånt. Jeg skal ikke leve til jeg er 100, sier Sverre. Så går det slag i slag med korte visitter. Underveis trekker Shana på flere støttestrømper, sjekker utslett, gir medisiner og mye annet, i en atmosfære preget av vennlig omsorg, småprat og smil. Vi spør om folk er like hyggelige når Fagbladet ikke er med. – Ja, når du går inn til folk, får du et smil med

MOBILKONTROLL: Alt Shana trenger å vite om dagens vakt har hun tilgjengelig på telefonen. Lista over brukerne forteller hvilke dørnøkler hun trenger å ta med.

en gang. De har som regel mye på hjertet. Kanskje har de hatt en vond natt og bare det at de får snakka ut, gjør at det vonde blir borte. For Shana er det viktig å være blid og imøtekommende uansett. – Om jeg har en dårlig dag når jeg går inn døra, må jeg ta på et hyggelig fjes. Det skal jo ikke gå ut over brukerne. Selv om jobben er hyggelig, krever den sitt fysisk og mentalt. – Etter en dag er jeg sliten både i kroppen og i kjeven. For vi prater med dem hele tida. Det er ikke meningen at vi skal inn til en bruker og gjøre oppgavene i stillhet. * | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / TILBAKE PÅ JOBB

Økte kostnader og færre kunder for hudpleierne Liv June Lauritsen er glad for å være tilbake på jobb, men hverdagen i hudpleiesalongen er annerledes og usikker.

a hudpleiesalongene åpnet igjen 27.april dukket verken Abid Raja, Bent Høie eller andre regjeringspolitikere opp for å få nappet øyenbrynene eller massert kroppen – med mediene på slep. Men all verdens skriverier om ettervekst og frisørenes etterlengtede tjenester var til å leve med for «oversette» hudpleiere da de endelig kunne ønske sine kunder velkommen tilbake, etter seks lange uker uten arbeid og med økende bekymring.

SMÅ AKTØRER

Laila Elisabeth Fure er utdannet hudpleier, jobber som salgssjef hos leverandøren Innovell Beauty og har vært Fagforbundets representant i læreplangruppa for hudpleiefaget. Altså trepartsutvalget som i forbindelse med den pågående reformen «Fagfornyelsen» har utarbeidet nye fagplaner og formulert hva yrkesutdanninga i hudpleie på videregående skole skal inneholde i framtida. Fure, som er i daglig kontakt med aktørene i bransjen, tror mange fikk sjokk da de ble pålagt å stenge. – Mange driver smått. Det er enkeltmanns14 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

foretak som er avhengig av at det går rundt hele tida. De har ikke så mye å falle tilbake på, sier Fure, som selv har vært permittert ettersom det også ble bråstopp i salg av hudpleieprodukter. LOOK YOUR BEST

Jeg har knapt hatt penger å leve for ettersom jeg har vært 80 prosent permittert fra eget firma.

Liv June Lauritsen er typisk for gruppa Fure beskriver. Etter at hun gikk ut av Hudpleieakademiet våren 2000 jobbet hun som ansatt fram til hun startet for seg selv i 2012. I den lille salongen «Look your best» på Grefsen i Oslo kan du få peeling og dyprens av ansiktet, aromaterapi og massasje for kroppen, farging og napping av øyenbryn, voksing, estetisk fotpleie og pedikyr. For å nevne litt av det som faller inn under begrepet «alt innen hudpleie». Med hardt arbeid fikk hun virksomheten til å gå rundt, selv om langvarig veiarbeid rett utenfor døra tæret på tålmodigheten og påvirket kundetilstrømmingen. Men i starten av mars var det endelig over. Hun kunne merke at salongen fikk et løft og at kundelista økte. – Jeg hadde akkurat fått en stor leveranse hudprodukter i hus og lansert et nytt vårtilbud. Jeg var superklar og i strålende humør, minnes Lauritsen med en latter.

GJENÅPNET: Liv June Lauritsen ble lettet da hun igjen kunne åpne døra til sin hudpleiesalong. Men støtteordningen har ikke kompensert for tapene fullt ut, og hun bekymrer seg for økonomien framover.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 15

NYE RUTINER: Smittevernreglene betyr at alt av håndklær må skiftes og overflater sprites mellom hver kunde.

TILBAKE PÅ JOBB / PÅ JOBB

– Det er et stort forbruk av håndsprit, papirlaken, gummihansker og munnbind med mer. Dessuten rekker hun færre behandlinger. Det går med et kvarter før og etter hver kunde ettersom alt av håndklær må skiftes, overflater sprites og hun må påse at kundene vasker hendene. I det lille lokalet kan det heller ikke sitte flere enn to ventende kunder samtidig. LAV STØTTE

Da Fagbladet var innom salongen hadde Lauritsen, som forsørger en sønn på 13 år, bare fått 7300 kroner i støtte for mars måned. – Jeg har knapt hatt penger å leve for ettersom jeg har vært 80 prosent permittert fra eget firma. For april fikk hun 18.000, men hadde trodd på langt mer. Omsetningen i fjor var over hundre tusen kroner begge måneder. Situasjonen tar på og Lauritsen sier mange i bransjen er stresset fordi støtteordningen dekker få utgiftsposter. NYE RUTINER

BEHOLDT KONTAKT

Beskjeden fra myndighetene 12. mars om at alle som drev med hud, hår og kroppspleie måtte stenge samme dag var vanskelig å ta helt inn over seg. Men da døra først var låst satt hun seg fore å tenke kreativt, og kom raskt i gang med å reklamere for virksomheten gjennom hyppige «livestories» og andre oppdateringer på sosiale medier. – Dermed holdt jeg kontakten med kundene og fikk flere følgere, som igjen har gitt meg nye kunder. Hun fikk også noen sårt tiltrengte kroner i kassa gjennom salg av hudpleieprodukter som hun syklet hjem til kunder og leverte. ØKTE KOSTNADER

Samtidig som hun i dag gleder seg over at kundene ikke hadde glemt henne, gir smitteverntiltakene økte utgifter. Lauritsen bruker mye penger på smittevernsutstyr for å drive forsvarlig og følge regelverket. 16 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

LOOK YOUR BEST: – Jeg er et positivt menneske og tror at alt går bra. Men jeg må si jeg har en klump i magen.

Hudpleieren vet ikke helt hva hun skal tro om framtida. Hun håper smittetallene holder seg lave selv om skolene er åpne. Skulle sønnen bli smittet vil hun måtte stenge salongen igjen. – Jeg er et positivt menneske og tror at alt går bra. Men jeg må si jeg har en klump i magen. Det er tyngre og mindre trygt å drifte alene, spesielt etter at korona dukket opp, sier Lauritsen, som understreker at hun alltid har vært nøye med hygiene, sterilisering og desinfisering. Det var en viktig del av opplæringen på Hudpleieakademiet og vektlagt på alle arbeidsplasser hun har vært. MER HELSE OG HUD

Framtidas hudpleiere vil sikkert lære om erfaringene med korona selv om arbeidet med nye kompetansemål for den treårige yrkesfagutdanninga i hudpleie for lengst var ferdig da pandemien inntraff. – Vi har forsøkt å se inn i glasskula og tenke nytt når vi nå har laget en ny fagplan. Moderniseringen innebærer at vi har lagt vekt på at hudpleie er et modningsfag der man gjennom praksis skal vise kompetanse, sier Laila Elisabeth Fure, som understreker at hudpleie er et håndverksfag akkurat som frisørfaget. Hudpleierne trenger både bred helsefaglig kompetanse og mye produkt- og servicekunnskap. *

AKTUELT / PÅ JOBB

FOTO: COLOURBOX.COM

KREVER OPPRYDNING I AMBULANSETJENESTEN * Fagforbundet krever at helseforetakene rydder opp etter at Arbeidstilsynet fant en rekke brudd som viser at det er behov for forbedringer knyttet til smittevern, forebygging av skader og helseplager grunnet manuelt arbeid, samt forebygging av vold og trusler i ambulansetjenesten. Arbeidstilsynet gjennomførte 111 tilsyn på ambulansestasjoner i 2018 og 2019. – Rapporten er i samsvar med hva som oppleves blant de ansatte i ambulansetjenesten, sier Kurt Rønning (bildet), nestleder i Yrkesfaglig seksjon i Fagforbundet som organiserer cirka halvparten av ambulansetjenestens fagorganiserte i Norge. Han er rystet og bekymret over at funnene er så mange og alvorlige, og krever at det ryddes opp.

Norske kommuner har fått et nytt smittesporingsverktøy til bruk mot koronavirus, melder Folkehelseinstituttet. * Verktøyet heter DHIS2 og er utviklet av Universitetet i Oslo i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO). Sammen med flere kommuner har Folkehelseinstituttet og KS tilpasset verktøyet til smittesporingsarbeidet i norske kommuner. Nyvinningen skal gjøre det lettere for landets kommuner å få oversikt over lokale smitteutbrudd, følge opp smittede og personer som er i karantene. Dette arbeidet har til nå foregått med penn, papir og regneark. DHIS2 vil også bidra til å gi Folkehelseinstituttet bedre nasjonal oversikt over situasjonen.

– Når kommunene legger inn informasjon fra smittesporingsarbeidet i ett program, kan vi etter hvert få en oversikt over hvor mange som er smittet i hjemmet, på arbeidsplassen, på helseinstitusjon eller på reise, for å nevne noen eksempler, sier avdelingsdirektør Line Vold i FHI. Programmet gir også en oversikt over hvem som er nærkontakter til de som får påvist koronavirus, og informasjon om de er husstandsmedlemmer, kolleger, venner eller annet. Det er ingen kobling mellom DHIS2 og Smittestopp-appen.

FOTO: K ATHRINE GEARD

VERKTØY FOR KOMMUNAL SMITTESPORING 300 FØDENDE RAKK IKKE FRAM * I fjor fødte snaut 300 kvinner utenfor fødeklinikk, uten at det var planlagt. Det tilsvarer 5,3 prosent per 1000 fødsler, noe som totalt sett er den laveste andelen på 20 år. Men dette gjelder ikke alle fylker, viser statistikken fra Medisinsk fødselsregister. Fødslene skjer før kvinnen rekker å reise til fødeklinikk eller i drosjer og ambulanser. 2003 var et toppår for slike fødsler. Nedgangen i 2019 ses på som svært gledelig ettersom ikke-planlagt fødsel utenfor fødeklinikk medfører en høyere risiko for mor og barn.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / KORONA I KOMMUNEN SEL KOMMUNE • Sel er en kommune i Innlandet fylke, i Nord-Gudbrandsdal. • Torsdag 5. mars ble det første gang påvist koronasmitte i kommunen. Smitten ble sporet til å komme fra utlandet. • 53 prosent av de rundt 5700 innbyggerne bor i kommunens i alt fire tettsteder. • Otta er sentrum for Nord-Gudbrandsdal og har blant annet flere regionale kontorer og videregående skole. • Eldri Siem (Sp) er ordfører siden 2019. KILDER: STORE NORSKE LEKSIKON OG SEL KOMMUNE

Fikk merke korona på kommunekroppen Hva gjør kommunen når hver sjette innbygger sitter i karantene? Det måtte Sel i Innlandet finne svar på over natta. TEKST: SVEIN EGIL HATLEVIK

18 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

1000 I KARANTENE

Sel har rundt 5700 innbyggere. På det meste satt nesten 1000 av dem i karantene. Det har vært 37 dokumenterte smittetilfeller, noe som plasserer kommunen på tredjeplass i landet når det gjelder smittetall per innbygger når dette skrives. – Vi har kjent krisa på kommunekroppen. Vi merket det godt på tilgang til eget personale. Heldigvis hadde ikke pandemien den utviklinga som det så ut til at den kunne få i starten, sier Helstad. – Hvor lange har arbeidsdagene vært? – Jeg har ikke ført logg, men jeg starter klokka åtte, og enkelte dager varer det til klokka elleve om kvelden. Er jeg heldig, er jeg ferdig klokka sju. I tillegg til å håndtere koronasmitte, må vi sørge for at den kommunale tjenesteproduksjonen opprettholdes. De ansatte har vist

«Hvis vi får én pasient på en institusjon som blir smitta, vil det slå ut 40 prosent av bemanninga der.» NINA GRINDSTUEN, LEDER FAGFORBUNDET SEL | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 19

FOTO: SCANPIX

la Helstad er kommunedirektør i Sel kommune i Gudbrandsdalen. Han har en hektisk tid med koronakrise bak seg, og når dette intervjuet finner sted, ser han ut til å få det minst like hektisk framover hvis det kommer storflom i tillegg. Sel var en av de kommunene som ble både først og hardest rammet av pandemien. – Hvordan har det vært å ha din jobb de siste månedene? – Det er en helt ny kommunal hverdag, ingen har opplevd noe lignende. Det har, for å si det mildt, vært travelt og mange utfordringer. Helstad var rådmann i 18 år i Lom kommune, lenger opp i dalen, fram til han begynte i Sel ved nyttår. Så når han sier at hverdagen er ulik alt annet, bør han snakke fra erfaring.

PÅ JOBB / KORONA I KOMMUNEN

en stå på-kraft og en endringsvilje som det bare er å ta av seg hatten for. UTSATT FOR FLOM

FOTO: EINAR ALMEHAGEN/GD.NO

Kommunesenteret Otta ligger akkurat der hvor Ottaelva og Gudbrandsdalslågen møtes og er veldig utsatt for flom. Denne onsdagen i slutten av mai kommer Helstad nettopp fra møte med blant andre sivilforsvar, heimevern, vegvesen og politi for å koordinere i forkant av det som fort kan bli en femtiårsflom. Det er en fordel å slippe å få den verste korona-smellen og flom på samme tid. En foreløpig analyse anslår at det vil koste 240 millioner kroner å flomsikre Otta sentrum. – Det er langt på vei hele bevilgningen til sikringstiltak over statsbudsjettet. For å få statsstøtte, må kommunen selv legge 40 millioner på bordet. Det utgjør 7000 kroner per innbygger. KRAFTIG KNEKK

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen satt av 2,1 milliarder kroner i økte midler til kommunene i forbindelse med pandemien. Helstad håper Stortinget legger seg nærmere KS sine beregninger, om at kommunene kan komme til å trenge mer enn 20 milliarder i kompensasjon for inntektstap. – Kommunenes økonomi har fått en kraftig knekk. Regjeringen snakker om dugnad, men det er usikkert hva det innebærer for kommunene, sier han. Helstad viser til at den såkalte deflatoren er justert betydelig ned. Det betyr at utgiftene ventes å bli lavere. Effekten av redusert skatteinngang er også vanskelig å få oversikt over. – Det er mange arbeidstakergrupper som virkelig har stått på under pandemien. Nå skal disse bli avspist med null i lønnsutvikling. Det er det mange som kjenner på, sier Helstad. RINGVIRKNINGER

Nina Grindstuen er leder og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Sel kommune. Hun er i utgangspunktet hjelpepleier. – Vi har klart oss ganske bra, utgangspuktet tatt i betraktning. Vi klarte å holde smitten utenfor insitusjonene. Trykket var hardest på legekontoret, og folk måtte hjelpe til med innslusing på dugnad og prøvetaking, sier Grindstuen. 20 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

LANGE DAGER: Ola Helstad, kommunedirektør i Sel kommune og medlem i Fagforbundet, har ansett seg selv om heldig om han har kunnet avslutte arbeidsdagen i sjutida om kvelden under koronakrisa.

KORONA-RAMMEDE KOMMUNER Disse kommunene har flest smittede per innbygger. Tall fra 3. juni. 1. Frosta, Trøndelag 2. Hol, Viken 3. Sel, Innlandet 4. Osterøy, Vestland 5. Sør-Odal, Innlandet 6. Flakstad, Nordland 7. Enebakk, Viken 8. Engerdal, Innlandet 9. Oslo, Oslo 10. Solund, Vestland

En av de største vekkerne har vært sårbarheten i helsevesenet. Smittevernutstyr og medisiner produseres i utlandet og kan bli utilgjengelig. Lokalt skal det lite til før man blir satt ut av spill. – Hvis vi får én pasient på en institusjon som blir smitta, for eksempel på Sel sjukehjem, vil det slå ut 40 prosent av bemanninga der, fordi så mange ansatte må i karantene. Det er dramatisk og vil få store ringvirkninger, sier Grindstuen. ALLE BLIR RAMMET

Fagforbundet i Sel har rundt 530 medlemmer, og av dem er 320 yrkesaktive. Mer enn halvparten av de kommuneansatte i Sel er organisert i Fagforbundet. – Er det noen spesiell gruppe av medlemmene som har fått en større belastning enn andre under pandemien? – Renhold, vaktmestere, helse, skole, barnehage, IKT, driftsavdeling og ledelse har fått en stor belastning. Om jeg lister opp alle som har måttet tåle en spesielt stor trøkk, så har jeg fort listet opp alle medlemsgruppene. Alle har gjort det de kan. Har du ikke stått i din vanlige jobb, har du måttet ta andre oppgaver. *

Noe er for godt til å være sant. Men ikke denne kremen. Utrolig effekt på tørr og sprukken hud – Sissel A. Tingvoll Unneberg

FOR HARD, TØRR OG SPRUKKEN HUD Spesialsalve som gir myk og glatt hud på hender, føtter, albuer, knær og ellers der du har behov. Hælbalsam er et naturlig

produkt som i utgangspunktet er til bruk på hælene. Gjennom 35 år har mange erfart at produktet også fungerer meget bra på tørr

og sprukken hud på andre steder av kroppen. Eks: Veldig tørre, sprukne fingertupper, neglebånd, knoker, albuer, knær.

SUPERALLSIDIG UNIVERSALSALVE Forslag til hva man kan prøve UTROLIG universalsalve på:

KAN GI DEG LETTERE PUST

JUBILEUMSTILBUD!

Den Originale Saltpipen kan bidra til å skape en lettere hverdag for deg som sliter med tung pust og hjelpe med å rense luftveiene. Saltpipen inneholder nok saltkrystaller til å kunne vare i 1-3 år ved daglig bruk.

kr 350,- (spar 104,-)

Prøv den på: Lett hoste, snorking, lett slimløsning, lett astma og lette allergier

• Lett psoriasis • Tørr hud • Lette forbrenninger • Ømme muskler • Tørre lepper • Lett eksem

• Svie og kløe • Insektstikk • og mye, mye mer

Kjøp en UTROLIG 50 ml og en 15 ml til KUN

Titusenvis av fornøyde kunder bare i Norge

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt. INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling Navn: ...................................................... Hælbalsam 100 ml

kr 265,- kr 229,-

Hælbalsam 250 ml (mest for pengene)

kr 449,- kr 349,-

UTROLIG universalsalve 15 ml

kr 169,-

UTROLIG universalsalve 50 ml

kr 285,-

35-ÅRS JUBILEUMSTILBUD: UTROLIG universalsalve 50 ml + 15 ml

kr 454,- kr 350,-

Den Originale Saltpipen

kr 398,- kr 349,-

.................................................................. Postnr./sted: ............................................. Tlf.: ...........................................................

Tilbudene varer t.o.m. 23.06.20 eller så lenge lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Bestill på telefon: 33

Adresse: ..................................................

INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! (Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER)

Nesco International AS Svarsending 3037 0092 OSLO

04 51 00 (hverdager 09:00-16:00)

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse. (Eksempel SMS bestilling: 2233 Hælbalsam – 250ml.– 1 stk. – Ola Nordmann – Vikveien 14, 2021 Oslo til 1963)

Fagbladet_2020(05-2).indd 1

Fagbladet nr. 5 – 2020

Antall

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 21

www.nesco.no

05.05.2020 15:52

PÅ JOBB / AKTUELT

20 millioner kroner til fagskole

HVILKEN MASKE BESKYTTER RENHOLDEREN? * Amerikanske forskere har startet en studie av renholdere og bruk av ansiktsmasker. Koronasituasjonen har brakt med seg omfattende desinfisering av alle slags bygninger, busser, tog, trikk og baner. Renholdere eksponeres dermed mer for desinfeksjonsmidler i spray og gassform. Nå kommer et varsko fra forskere ved Cockrell School of Engineering i USA. En maske som beskytter mot korona, beskytter ikke nødvendigvis mot kjemikalier, men kan gjøre vondt verre. I kombinasjon med rengjøringsmidler kan fuktighet i ansiktsmasken skape biprodukter som er farligere enn selve rengjøringsmiddelet, opplyser forskerne. Nå jobbes det med en kunnskapsbank med råd om hvilke masker som skal anvendes når og hvor ofte den må byttes.

Etter årevis med venting, kan korona-situasjonen ha gitt fagskole for brann- og redningsarbeidere et puff nærmere realisering. nen som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utarbeidet for fem år siden. Nå vil regjeringen bevilge 20 millioner kroner ekstra til fagskole for brann og redning. Dette for raskere igangsetting av byggearbeid og videre etablering av fagskolen. Argumentet for å få fortgang på planene nå, er stimulering av økonomien, ifølge regjeringens nettsider. – Med denne bevilgningen legger regjeringen til rette for at vi tar et nødvendig steg nærmere ny fagskole og et viktig løft for brannberedskapen i hele landet, skriver justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) i en pressemelding.

FOTO: COLOURBOX

* Det er ni år siden regjeringens egen utredning konkluderte med at det haster å få på plass en fagutdanning for brann- og redningspersonell. I dag læres personell opp gjennom korte kurs på Norges brannskole og lokalt på sine brannstasjoner. Likevel har prosjektet latt vente på seg. Fagskolen ble i 2015 vedtatt lagt til Tjeldsund i Ofoten der Norges brannskole holder til i dag. Deretter skjedde det lite under skiftende statsråder med ansvar for beredskap. Først i fjor fikk Statsbygg i oppdrag å starte arbeidet med å gjennomføre et forprosjekt for bygging av ny infrastruktur. Da skulle fagskolen allerede ha åpnet, ifølge framdriftspla-

---

* Svanen har stilt nye krav til rengjøringsmidler. Det legges mer vekt på bærekraft og fornybare råvarer enn før. – Dagens lisensinnehavere hadde frist til 31. mai med å tilfredsstille de reviderte kriteriene, hvis de vil beholde Svanemerket på sine produkter, sier Thor Hirsch, Miljørådgiver i Nordisk Miljømerking til bladet Renholdsnytt.

22 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

FOTO: WERNER JUVIK

STRENGERE KRAV TIL RENGJØRINGSMIDLER

AKTUELT / PÅ JOBB

FOTO: LEVANGER KOMMUNE

KORONA-FORSKNING * Nå skal det settes i gang totalt fire nye forskningsprosjekter for å se på hvordan koronapandemien har påvirket barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning, opplyser Kunnskapsdepartementet. Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) sier i en pressemelding at de trenger mer kunnskap om tilbudene til barn og unge under perioden med stengte skoler og barnehager, og nå under gjenåpningen. Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som har fått i oppgave å undersøke hvordan institusjonene har håndtert koronakrisen i høyere utdanning. Dette prosjektet skal etter planen være ferdig i februar. De tre andre forskningsprosjektene lyses ut av Utdanningsdirektoratet (Udir).

Ny leder i Norsk bibliotekforening *Lund (bildet) vil arbeide fulltid for NBF fra og med i sommer. En viktig jobb blir å styrke rammevilkårene til biblioktekene. – Bibliotekene er viktige institusjoner for både lokalsamfunn og undervisningsinstitusjoner i hele Norge, understreker han. Det er skapt usikkerhet rundt kommuneøkonomien etter at KS og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er uenige om hvilken virkning korona vil få lokalt. – Vi oppfordrer alle kommunedirektører og politikere til å ta vare på og utvikle biblioteket sitt tross potensielt trange tider, sier den nyvalgte bibliotek-lederen.

Lund mener at å kutte i bibliotekstjenester vil være det samme som å kutte i samfunnslimet som det er behov for når samfunnet åpner for fullt igjen. – Fagforbundet gratulerer med vervet. Norsk bibliotekforening har gjort et godt valg, og vi er sikre på at Vidar Lund vil videreføre det viktige arbeidet med å synliggjøre bibliotekets sentrale samfunnsrolle. Fagforbundet har et godt forhold til Norsk bibliotekforening, og vi ser fram til å samarbeide med Vidar i denne rollen, sier fagleder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst Ellen Ovenstad i Fagforbundet.

FOTO: COLOURBOX

Vidar Lund, biblioteksjef i Levanger og aktiv i faggruppe bibliotek i Fagforbundet, er valgt til ny leder av Norsk bibliotekforening (NBF).

HELHETLIG UNGDOMSPLAN * Politi, skoler, foreldre og idrettslag roper varsku etter at i ungdom i Bergen sør har utfordringer med vold, rus, stjeling og skadelig seksuell adferd. Nå er det vedtatt at byrådet skal legge fram en plan med mål om å styrke og forbedre kommunens arbeid med unge. Planen skal til behandling i bystyret i løpet av første halvår 2021.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | ARBORIST

Liker seg i toppen av et tre Er du glad i natur, frihet, trær og klatring så finnes det et yrke som passer til beskrivelsen.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

an Kjetil Howden klatrer opp tauet og henger snart fire-fem meter over bakken. Han skal opp i en staselig eik i Lystlunden, den største parken i Horten kommune, der han er ansatt som trepleier. Eller sertifisert arborist som den offisielle tittelen lyder. Et fysisk krevende yrke for folk uten høydeskrekk. Men selv om klatring i trær er sentralt, er selvsagt jobben mye mer enn det. En trepleier må ha en god blanding av praktisk og teoretisk kunnskap. – Jeg planter trær. Steller og pleier grøntanleggstrær, vurderer tilstanden og minimerer risiko rundt trær. Det gjelder å sikre trekrona og beskjære sånn at det ikke detter noen greiner i nærheten av folk, forklarte Howden før han ga seg i kast med tauene med Fagbladets utsendte som tilskuer. FARE PÅ FERDE

Til forskjell fra en anleggsgartner, som kan mye om stein og mindre om grøntanlegg, har en arborist omfattende kunnskaper om biologi og biomekanikk. – Biomekanikk handler om hvordan bevegelse av greiner påvirker, om det kan skje noe. Da må vi korrigere sånn at det ikke blir farlig og sikre at treet utvikler seg på en sunn måte. Det er vår oppgave, sier Howden. Det er to måter å bli arborist på. Du kan gå en 24 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

+ BESTE MED JOBBEN: – Det er friheten. Å få lov til å jobbe med det du trives med og være nær naturen. Det synes jeg er veldig fint.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: – Vi bli utslitt i knær, hofter, skuldre og nakke. Vi klatrer og bruker kroppen hele tida, og det blir skader hvis du ikke er forsiktig.

toårig fagskole i Hjeltnes i Hardanger eller ta sertifiseringskurs, om du har fagbrev i bunnen, er i en bedrift og kan praktisere mellom tre kursbolker. Det siste var tilfelle for Howden som hadde fagbrev som anleggsgartner fra før og jobbet som det i Horten kommune. ELSKER TRÆR

Nå er det 15 år siden han ble en fullbefaren arborist med to internasjonale og en europeisk sertifisering. – Hvorfor ble du trepleier? – Jeg har vært glad i trær siden jeg var bitte liten. Straks jeg kom hjem fra skolen storma jeg rett ut i skogen. Det er nærhet til naturen som jeg trenger. Det er noe levende, noe stort. – Du er ikke en sånn som klemmer trær..? – He, he. Jeg er veldig glad i dem, men har ikke begynt med det. Men jeg kan mye om trær og har et forhold til de trærne jeg driver med. EIK PÅ TOPP

Favorittene er furu og særlig eik, som det er mange av i Vestfold. På spørsmål om hva som er spesielt med eik trekker han fram det biologiske mangfoldet. – Det er over tusen arter som lever bare på eik. Mose, sopp, biller, lav, fugler. I tillegg er det jo et flott byggemateriale og eiker blir veldig store og gamle. Eik kan bli opp til tusen år, sier Howden. Han drømmer også om å få oppleve redwood-

DERFOR BLE JEG ARBORIST: Jeg har vært glad i trær siden jeg var bitte liten. Straks jeg kom hjem fra skolen storma jeg rett ut i skogen.

Navn: Jan Kjetil Howden Yrke: Arborist (fra latin, arbor betyr tre) Bor: Nøtterøy

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | ABORIST

Det er et flott yrke for ungdom, men du må være genuint opptatt av trær. KONTROLL: Kunnskap om tau og klatreutstyr er en del av jobben for en trepleier.

skogenes giganttrær i USA. Som styremedlem i Norsk trepleieforum skulle han dit på en konferanse i vår, men det satte pandemien en stopper for. ALTFOR FÅ

Det er bare cirka 135 arborister i hele Norge. I Sverige er faget mye mer utbredt. En planlagt sertifisering som veterantre-ekspert får han bare tatt der. Trepleie er et forsømt område, alle kommuner burde hatt minst en arborist, mener Howden. – Jeg ser veldig mye dårlig trebehandling. Trær som holder på å ramle ned og som skulle vært beskåret for mange år siden. Det er ikke bra. Han er fortsatt eneste arborist i Horten, men han håper og tror at en yngre trepleier vil ta over når han går av. – Det er et flott yrke for ungdom, men du må være genuint opptatt av trær, reklamerer han. Det viktigste verktøyet er håndsag, en liten motorsag festet i beltet. Så er det selvsagt masse klatreutstyr siden de tar seg opp med tau akkurat som fjellklatrere. De har mye verneutstyr, følger strenge sikkerhetsprosedyrer og er alltid minst to sammen. En bakkemann og en klatrer. KJENNER DET PÅ KROPPEN

Howden har aldri hatt noe alvorlig uhell. Men 57-åringen begynner å merke slitasjen som nesten ikke er til å unngå som trepleier. – Er dette en jobb å bli gammel i? 26 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

– Det kommer an på kroppen din. Jeg har operert begge knærne og revet av en muskel i skulderen. Jeg kan klatre ennå, men om ikke så mange år kan jeg ikke det. Da blir jeg konsulent. En arborist gjør heldigvis mer enn å klatre, sier han og peker på at kommunen trenger råd om og kontroll av utsatte trær i områder med anleggsarbeid. Så er det diagnostisering av trær. Det kan være å vurdere om trær har riktig struktur for å bli plantet ut, eller forekomsten av råte og sykdom i eldre trær. – Da bruker jeg et spesielt apparat som heter «Picus». Det måler råten inni stammen, nesten som et røntgenapparat. Du får et bilde av hvordan treet ser ut innvendig. – Hva ville du vært om du ikke var blitt arborist? – Jeg er veldig glad i kunst, og driver med maling og knivmaking og sånn. Hadde jeg gått den linja hadde jeg kanskje blitt noe kunstnerisk. INNE I KRONA

Det går ikke lange tida før den klatrende arboristen når greina langt opp i eika, men etter eget utsagn klatrer han ikke like raskt som før. Uansett lurer vi på om ikke en lift ville gått raskere? – Ja, det tror folk, sier Howden med et lurt smil. – Når vi skal sikre krona med barduner er det greit å bruke lift. Da må vi stå på utsida av greinvinkelen. Men skal vi inn i krona og beskjære er det mye lettere å klatre. Dessuten sparer vi mye penger på helsestudio på den måten. *

LUFTIG: Jan Kjetil Howden har alltid likt å klatre i trær, og tar seg raskt opp og ned i tauene.

UTSTYR: Arborister bruker samme type utstyr som fjellklatrere. Andre viktige redskaper er en håndsag festet i beltet og et måleapparat som heter Picus. Det avdekker hvor mye råte som er inni trestammer. | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | KORONA-KRISE I TEATERET

Teater til alle

Tar du publikum fra et gjennomsnittsteater, tar du lykken fra det med det samme. Teater Ibsen klarte å finne sitt publikum selv etter at dørene til teatersalen måtte stenges.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

tolradene i den mørke teatersalen på Teater Ibsen står pakket tett inntil veggen. Fire videokameraer er vendt mot scenen. Her skulle Vildanden – et rettsdrama – spilt for fulle hus. Nå jobber de ansatte med virtuelt teater til publikum. Terje Lien Gundersen, teknisk sjef, dukker fram fra bak sceneteppet, snubler i lyslistene og ler litt oppgitt over at han aldri lærer. Han strekker kabler, pakker opp laserprosjektoren og monterer objektiv sammen med lydteknikeren Sigbjørn Rell og lysteknikeren Anders Hanasand. Læringskurven i foto og video ble bratt på Teater Ibsen. På filmfronten har de nettopp gjort ferdig en forestilling av Underholdningsvognas stykke «Nylonstrømpa». Den skal på eteren i slutten av august. – Dette er nok det siste dedikerte filmprosjektet på en stund, men vi planlegger å gjøre en

28 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

betydelig oppgradering av dokumentasjonen av forestillingene våre. Heldigvis er vi en gjeng her som liker å lære oss nye ting. Nå har vi fått inngående kunnskap i foto- og videoutstyr. Skikkelig learning by doing, ler Gundersen. SAMARBEID PÅ TVERS

I midten av mars ble folk sendt hjem. Framtida var uviss. På Teater Ibsen laget Gundersen lister over alt som måtte gjøres av teknisk oppgradering framover. Det var nok av ting å gjøre som hadde blitt liggende i en hektisk hverdag. I tillegg var det forestillinger som de ønsket å filmatisere. – Vi er et lite teater og for oss var det kanskje enklere å omstille oss enn for et større hus, sier markedssjef Kristian Hauge. For de ansatte var det en stor trygghet i at ledelse og de ansatte sammen kom fram til null permitteringer. Så tilbake kom ledelsen, regnskapsansvarlig, ansatte på systua og i

BRATT TEKNISK LÆRINGSKURVE: Teknisk sjef Terje Gundersen (til venstre) og markedssjef Kristian Hauge sjekker Black Magic og Sony kamera før de skal sette i gang å filme en forestilling som senere skal vises til et bredt publikum. Publikumsstolene er godt stablet mot veggen.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | KORONA-KRISE I TEATERET

SJEKKER TEKNIKKEN: Teknisk sjef Terje Gundersen sjekker det lystransparente lerretet som brukes til videovisning.

Nedslagsfeltet er eventyrlig. Hele Norge er potensielle publikummere. KRISTIAN HAUGE, MARKEDSSJEF

SYR DYKKERDRAKTER: Unni Bang Andersen, leder på systua, gjør klar kostymer til forsommerens utendørsteater Moby Dick.

billettluka, renholdere, smeder og snekkere, skuespillere og inspisienter – alle som jobber på og bak scenen og i kulissene. Teateret har vist digitale sendinger gratis med en begrenset visningsperiode. Kvinner 40 pluss er vanligvis hovedpublikummet. Nå er det menn 35-45 som klikker seg inn og ser på hele forestillinger. – Nedslagsfeltet er eventyrlig. Hele Norge er potensielle publikummere, sier Hauge. MOBY DICK FRA ROBÅTEN

Teateret har ikke bare satset nytt på nett. Da alt ble koronastengt, jobbet teateret med somme30 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

SJAUER OG LØFTER: Lydtekniker Sigbjørn Reell strekker ikke bare kabler, her bærer han på plass en kano til utendørsforestillingen Moby Dick sammen med produksjonsleder Per Haugen (til høyre).

MARKEDSSJEF: Kristian Hauge

rens forestilling «Moby Dick». Plan A var å lage hvalfangstfortellingen som drive-in teater. Det ble for lite originalt. – Vi følte vi kom litt på halen av drive-in hypen. Derfor ble det row-in teater. Robåter og kanoer, donert fra foreninger og privatpersoner, pusses opp og settes på gresset på forestillingsarenaen ved Telemark museum. Her skal de holde til fram til skolene slutter og sommerferien begynner. – Slik kan vi ha kontroll på at bare dem som hører sammen, sitter sammen. Dessuten er et stykke om hvalfangst perfekt å vise fram for båtfolk, sier Hauge.

Får skryt fra fagforeninga Der de store institusjonsteatrene stengte dørene for ansatte og publikum, inviterte Teater Ibsen alle inn. Det vil de tjene på i lengden, tror fagforeningsleder Henriette Jevnaker.

Stykket rendyrker øvelsen det er å jobbe med en meters avstand. – Vi har omfattende retningslinjer i smittevern. Alt fra bærehjelpen, lys og lyd til dem på scenen, forteller Gundersen. Hver skuespiller har sin egen kasse med rekvisitter og kostymer. I tillegg har de hver sin fluktstol, anti-bac og tepper hvor navnet er sydd inn. Drikkeflaske og matpakke må de ha med selv. – Ledelsen kunne valgt å være tilbakeholdne, men de valgte å prøve. Det var en risiko for at alt ville blitt avlyst. Hadde de ikke tenkt nytt, ville det aldri gått, sier Terje Gundersen.

– Teater Ibsen er modige og innovative. Ledelsen og de ansatte fant gode løsninger sammen, fremfor at ledelsen isolerte seg og permitterte de ansatte, sier fagforeningsleder i Fagforbundet Teater FAGFORENINGSLEDER: og Scene (FTS) Henriette Jevnaker Henriette Jevnaker. Hun roser Teater Ibsens løsninger. – Teater er en kollektiv kunstform, der resultatet er avhengig av at alle ledd i produksjonen strekker seg og yter sitt beste. Ledelsen ved Teater Ibsen skal ha ros for at de var samlende og inkluderende i krisen, det vil både teateret som arbeidsplass og publikum høste gevinst av både nå og i fremtiden, sier Jevnaker. Fagforbundet Teater og Scene har vært sterkt kritiske til de store kulturvirksomhetenes omfattende permitteringer. Jevnaker mener Teater Ibsens vri viser hvor stor muligheten for å unngå permittering har vært. – Arbeidsgiverne i de offentlig støttede teatrene kan skylde på myndighetenes manglende støtte til de blir blå, men det er den enkelte virksomhet som må finne løsninger når krisen treffer. Heldigvis ser vi at mange teatre har omstilt seg under pandemien og har levert etter formålet, men vi har opplevd at mer enn halvparten av medlemmene våre er helt eller delvis permittert siden de store institusjonene er så personalintensive, sier Jevnaker. Hun har tidligere kritisert institusjoner som permitterte ansatte som jobber med vedlikehold og langsiktig forestillingsutvikling, eller som heller permitterte enn å bruke tid til kompetansetiltak. | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / AKTUELT

Får tilbud om ny fagforening

VIL LA ALLE JOBBE HJEMMEFRA * Flere av de største selskapene i Norge er positivt overrasket over hvor godt hjemmekontor har fungert. Divisjonsdirektør Brita Alsos i DNB sier hjemmekontor etter korona har gitt ledelsen et nytt syn: – Det har vært en øyeåpner for mange ledere å se at det fungerer godt å lede på avstand, at det fungerer godt med de tekniske løsningene og digitale møteplassene. Det fungerer også bra med tanke på produktivitet og samhandling, sier Alsos til Fagbladet. Konsernsjef i Telenor, Torstein Brekke, sier til NRK at de åpner for at alle deres ansatte kan jobbe hjemmefra om de vil.

Mange Fagforbundet-medlemmer får ny arbeidsgiver når skatteoppkrevingen blir flyttet fra kommunene til staten. Finstad har tidligere gått ut i Fagbladet og kritisert at regjeringen flytter skatteinnkrevingen fra kommunene til staten. Han viser blant annet til Danmark hvor de fikk inn ti milliarder kroner mindre til fellesskapet etter at de sentraliserte skattekontorene. Regjeringen derimot, mener skattebetalerne vil spare rundt 370 millioner kroner i året ved overføring fra kommunene til de regionale sentrene. Det skal kuttes 429 årsverk av i alt over 1200 stillinger. Regjeringen har sagt at ingen skal miste jobbene, og at kuttene skal skje ved naturlig avgang.

FOTO: COLOURBOX

* I løpet av november skal en rekke ansatte på kemnerkontorene i kommunene flyttes over til staten. Dette berører totalt 1100 Fagforbundet-medlemmer. Fagforbundet håper at medlemmene som går over til staten, melder seg inn i et annet LO-forbund, NTL: – Et samlet LO har hatt stor tyngde inn mot arbeidsgivere og politikere. Jeg er trygg på at Fagforbundet-medlemmer får en god start som NTL-medlemmer, sier Trond Finstad til bladet OSS tillitsvalgte. Han sitter i arbeidsutvalget i Fagforbundet og er leder for Yrkesseksjon for kontor og administrasjon.

* Svensk offentlig sektor gjennomfører nå en tillitsreform som skal gi bedre tjenester. Målet er å få til dette med mindre målstyring og unødvendige registreringer, slik at de ansatte kan gi mer tid til brukerne. Dette skal skje med økt tillit til de ansatte. Fagforbundet har nå lagt ut en guide på sine nettsider og i idebanken.org med 14 praktiske steg til tillitsbasert ledelse og drift.

32 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

FOTO: COLOURBOX

SER TIL SVENSK TILLITSREFORM I OFFENTLIG SEKTOR

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

UKRAINA 56,6 %

NORGE 2,2 % MONGOLIA 0,4 %

USA 16,6 % I DENNE SEKSJONEN:

42 S

Kristine Nypan sjekket ikke pensjonsutbetalingene og fikk baksmell. Nå vil hun advare andre.

INDIA 52,6 %

NORGE I VERDEN

KILDE: FAO

Dyrkbar jord * Fjell, kratt og karrig jord kjennetegner det norske landskapet. Derfor regnes under tre prosent av det norske landskapet som såkalt dyrkbar jord, som er eller kan bli brukt til å produsere matvekster. Det er i stor forskjell til land som Ukraina eller

54 S

Danmark, som består av over 50 prosent dyrkbar mark. For norsk selvforsyningsgrad er det derfor viktig at rundt halvparten av de 95 prosentene av jorda som regnes som såkalt utmark, kan brukes som beite for husdyr.

Da journalistene ikke slapp inn, tok de ansatte opp mobilen for å dokumentere. Her er bildene fra bak lukkede koronadører.

VISSTE DU AT ... * I tillegg til kumelk produserer Mongolia flere millioner liter kamelmelk og flere titalls millioner liter hestemelk årlig.

* Den amerikanske maisproduksjonen er så stor at amerikanerne har vært kreative i å finne ting å bruke mais til, blant annet som biodrivstoff og i stedet for vanlig sukker i brus.

COLOURBOX.COM

* I deler av India kan du få erstatning for rovdyrangrep – hvis rovdyrene tar et familiemedlem.

60 S

* Bruken av mais-sirup i amerikansk brus har åpnet et overraskende importmarked: Noen amerikanere foretrekker smaken av meksikansk Coca-Cola.

Tolv pasienter er døde og 35 ansatte har vært koronasyke. Hvordan kunne det gå så galt?

* Hveteproduksjonen i den berømte ukrainske «svartjorda» har gjort at landet noen ganger er blitt omtalt som «Europas brødkurv».

Redaksjonell kommentar: Vi har minst tre ting å lære av koronakrisa, skriver Michael Brøndbo.

66 S

| |2016 2020| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 33

tema/ lønnsoppgjøret

Det virussyke lønnsoppgjøret TEKST: PER FL AKSTAD OG BJØRN ARNE JOHANSEN

– Hvis vi skal ende langt ned på to-tallet, må det skje noe helt spesielt, sa Jørn Eggum da NHO og Fellesforbundet startet forhandlingene 10. mars. Så kom koronapandemien med full kraft. Forventningene foran årets lønnsoppgjør var høye da året begynte. Det ble snakket om en ramme på over tre prosent og en prisstigning på halvparten. Med andre ord var kravet en solid reallønnsøkning og økt kjøpekraft for alle. Koronaviruset endret alt. Nå er resultatet svært

34 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

usikkert, men de fleste tror at lønnsoppgjøret i både privat og offentlig sektor kommer til å bli lavere enn det man så for seg i vinter. Samtidig forventer mange store arbeidstakergrupper – helsearbeidere, renholdere, barnehageansatte, vognførere og mange andre – å bli belønnet med noe mer enn applaus for innsatsen under pandemien. En innsats som også har vist hvor viktig jobben deres er for resten av samfunnet. Velkommen til lønnsoppgjøret 2020.

USIKKERT RESULTAT: Vil innsatsen under korona-krisen bli belĂ¸nnet med mer enn applaus?

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 35

tema / lønnsoppgjøret

Utsatt – ikke avlyst Det skulle ha vært ferdig for lengst, men har ennå ikke begynt. Da Norge og resten av verden ble rammet av korona, ble lønnsoppgjøret utsatt til høsten. Da regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett i mai, var anslaget for økte lønnskostnader så lavt at det kunne det se ut som om den hadde avlyst hele lønnsoppgjøret. Men lønnsoppgjøret er ikke avlyst. Bare utsatt. – Vi skal ha et hovedoppgjør på vanlig måte, selv om det er unormale tider, sier Mette Nord til Fagbladet. Nord er leder i Fagforbundet og forhandlingsleder i LO Kommune. Hun sier at forhandlingsstrategien som ble lagt før pandemien tok av for alvor i Norge, i prinsippet ligger fast. – Vi planlegger med utgangspunkt i de prioriteringene vi gjorde i vår, der vi blant annet ønsker å løfte fagarbeiderne. Det er ingen endringer på dette, fortsetter hun. – HAR GJORT EN KJEMPEINNSATS

Forventningene til det kommende oppgjøret er ikke nødvendigvis dempet av pandemien. Norsk Sykepleierforbund, som ikke er en del av LO, har allerede raslet med streikesablene. De forventer belønning for innsatsen under 36 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

LØNNSOPPGJØR SOM PLANLAGT: Forhandlingsleder Mette Nord i LO Kommune (til høyre) har ikke endret hovedplanen om blant annet å heve lønnen til fagarbeiderne når hun møter forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS (til venstre) til høsten.

koronapandemien. Det samme gjør mange av Fagforbundets medlemmer. – Vi har mange grupper som har gjort en kjempeinnsats i denne vanskelige tiden. Helsearbeidere, renholdere, barnehageansatte, bussjåfører og mange andre grupper, forteller Helene Skeibrok, som er regionleder i Fagforbundet Innlandet. Hun har inntrykk av at medlemmene

«VI SKAL HA ET HOVEDOPPGJØR PÅ VANLIG MÅTE, SELV OM DET ER UNORMALE TIDER.» METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET

FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN

HVILKE FORVENTNINGER HAR DU TIL ÅRETS LØNNSOPPGJØR? – Jeg tror ingen er i tvil om at våre medlemmer i mange ulike yrker har gjort en fantastisk jobb. Uten deres innsats er det ikke sikkert vi hadde kunnet begynne å åpne samfunnet igjen på den måten vi nå har gjort. De fortjener anstendig lønn og ikke minst en mulighet til hele stillinger, sier hun. Nord minner om at et hovedoppgjør (se faktaramme) handler om mer enn kroner og øre. Et viktig krav fra forbundets grunnplan er å sikre at flere får full stilling. Samtidig er Nord klar over at økonomien er vanskelig, både for private bedrifter og svært mange kommuner. Derfor ønsker hun ikke å si noe om forventningene til høstens oppgjør i offentlig sektor eller spå noe om resultatet. – Er du villig til å godta et moderat oppgjør hvis rammen i frontfagsoppgjøret blir lav? – De vurderinger og prioriteringer vi gjorde tidligere i vår og det som ligger i LOs tariffpolitiske dokument står seg både i hverdag og krise. Jeg mener det er et solid utgangspunkt for et ryddig og fornuftig hovedoppgjør, sier Mette Nord. I LOs tariffpolitiske uttalelse understrekes viktigheten av å bevare frontfagsmodellen. Samtidig uttaler representantskapet at LO «ikke kan akseptere å påta seg ansvaret for samordning» i en situasjon hvor andre arbeidstakerorganisasjoner får gjennomslag for krav som bryter med frontfaget. VERDSATT

forventer at innsatsen også skal bli påskjønnet i det kommende lønnsoppgjøret. – Jeg tror mange ønsker at innsatsen deres skal bli sett og verdsatt med noe mer enn applaus, sier Skeibrok. LØNN OG FULLE STILLINGER

Mette Nord er enig i at koronapandemien har vist hvor viktig en fungerende velferdsstat med motiverte ansatte er.

Helene Skeibrok i Fagforbundet Innlandet håper det er mulig å lande et oppgjør der ansatte i kommunal sektor opplever at innsatsen deres blir verdsatt. – Jeg mener selvsagt ikke at vi skal ha et lønnsoppgjør som ligger så høyt at kommunene blir nødt til å nedbemanne og tilby dårligere tjenester. Samtidig bør det være rom for lønnstillegg, sier Skeibrok.

2 Jeg har ikke så høye

forventninger i år på grunn av korona. Det er vel ikke i år vi skal slå på stortromma, dessverre.

2 Bussjåførene er blant

de yrkesgruppene som har utsatt seg for helserisiko for at samfunnet skal fungere. Vi har i de senere år sakket akterut i lønnsoppgjørene og endt opp med reallønnsnedgang. Dette året krever vi industriarbeiderlønn, slik det ble lovet ved inngåelsen av Bussbransjeavtalen i 2006.

Else Marit Sarre, samisk språkkonsulent, Porsanger

Marit Sauge, bussjåfør, Oslo

2 Vi står i midt i en

vanskelig tid med mange uten jobb på grunn av korona. Jeg håper vi kommer oss på beina igjen raskt. De yrkesgruppene som har stått på ekstra i disse ukene fortjener bedre tillegg, faste og hele stillinger og en god pensjon. Det er på tide at arbeiderne også får litt av kaka.

Christina Beck Jørgensen, hjelpepleier, Elverum

2 Mine forventninger til

lønnsoppgjøret i år er ikke så høye på grunn av at staten har brukt så mye penger til alle kanter. Om jeg skal se bort fra koronatiden så forventer jeg at renholdsarbeid bør være prioritert på grunn av at vi er en lavlønnsgruppe.

2 Jeg har egentlig ikke

Rattiya Maklai Carlson, renholder, Moss

de store, store forventningene. Ut ifra det jeg leser i media, og hører blir sagt, er det ikke store forventningen vi skal ha heller. Likevel håper jeg vi alle skal få Helge Gunvaldsen, | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 37 se en liten lønnsopphelsefagarbeider, gang, for all del. Egersund

tema / lønnsoppgjøret

Provosert av regjeringen Både Mette Nord og Helene Skeibrok er provosert over regjeringen som justerte lønnsveksten så lav at det kan se ut som om lønnsoppgjøret er avlyst. – Mange av medlemmene våre er provosert over at regjeringen velter denne delen av dugnaden over på de kommuneansatte, sier Helene Skeibrok. Hun får støtte fra sin forbundsleder Mette Nord. – Når regjeringen i revidert nasjonalbudsjett justerer ned anslaget for lønnsvekst og regner det som METTE NORD, at kommunene LEDER I FAGFORBUNDET plutselig har fått drøyt 9 milliarder mer å rutte med, så er ikke det et regnestykke som vi har tenkt å forholde oss til. Vi vil bruke de tallene som ligger på bordet når forhandlingene starter i høst, sier Nord. Administrativ leder i LO kommune, Pål Skarsbak, sier at regjeringens anslag er basert på prognoser, og de treffer ikke alltid like godt. Men han tror samtidig at lønnstilleggene i kommunal sektor ikke kommer til å bli så høye som det ble forventet i februar/mars.

«VI VIL BRUKE DE TALLENE SOM LIGGER PÅ BORDET NÅR FORHANDLINGENE STARTER I HØST.»

FLERE SPÅR LAV LØNNSVEKST

Både forskere og økonomer spår at årets og flere framtidige lønnsoppgjør kommer til å bli moderate på grunn av den økonomiske situasjonen etter koronapandemien. Arbeidsledigheten i landet har steget til rekordhøyder, og i en undersøkelsen som Sentio har gjort 38 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

for Fagforbundet svarer 30 prosent av kommunene som er spurt at de vurderer å permittere ansatte under koronakrisen. KS-leder Bjørn Arild Gram sier han er bekymret over situasjonen. KS, som er kommunenes interesseorganisasjon, har bedt om garantier fra regjeringen om at den skal sikre kommunenes økonomi i år, men han var ikke fornøyd med det kommunene fikk i revidert nasjonalbudsjett. – Vi er veldig urolig for kommuneøkonomien samlet sett i år. Derfor har vårt hovedbudskap gjennom hele krisen vært, og er fortsatt, at regjeringen og Stortinget må gi en garanti for at merutgifte-

NULLET UT: I revidert statsbudsjett har finansminister Jan Tore Sanner og regjeringen lagt inn en lønnsvekst som betyr et nulloppgjør i både privat og offentlig sektor.

ORD OG UTTRYKK I LØNNSOPPGJØRET

BLIR DET ET «NULLOPPGJØR»?

FOTO: SCANPIX

• I revidert nasjonalbudsjett justerte regjeringen ned økte lønnskostnader fra 3,6 til 1,5 prosent. Ifølge regjeringens beregninger får kommunene 9,1 milliarder kroner ekstra å bruke av penger som i utgangspunktet var avsatt til økte lønninger. • Dersom lønnsveksten blir 1,5 prosent, vil oppgjøret ende som et tilnærmet «nulloppgjør» siden overheng fra i fjor (se egen faktaramme om ord og uttrykk i oppgjøret) gjør at dette er penger som de ansatte allerede har fått. • I et slikt scenario vil det med andre ord ikke være rom for sentrale lønnstillegg. Regjeringens beregninger er omstridt. Statistisk sentralbyrå har for eksempel anslått forventet lønnsvekst på 2 prosent.

ne og inntektstapet vil bli dekket fullt ut for hele året, sier han. Også arbeidsgiverorganisasjonen Spekter mener det er viktig med lav lønnsvekst. – Nå er det viktig at vi raskt får hjulene i gang i norsk økonomi og at vi finner tiltak som både bevarer de arbeidsplassene vi har og som kan skape nye. Et bidrag til dette vil være ansvarlige lønnsoppgjør i tråd med den norske tradisjonen, sier sjeføkonom Stein Gjerding i Spekter. Han mener regjeringens anslag for lønnsvekst er realistisk.

HOVEDOPPGJØR: I et hovedoppgjør forhandles hele tariffavtalen. Det betyr at det forhandles både penger – hvor mye skal de ansatte ha i lønn – og endringer i avtalens formuleringer, som kan omfatte alt fra pensjonsordning til antall feriedager. Hovedoppgjør foregår hvert annet år. I årene mellom er det et såkalt justeringsoppgjør, eller mellomoppgjør. Da forhandles det kun om å justere lønn.

forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått.

ØKONOMISK RAMME: At et lønnsoppgjør har en ramme på eksempelvis 2 prosent, betyr ikke nødvendigvis at du får 2 prosent mer i lønn. En økonomisk ramme sier hva et oppgjør skal koste arbeidsgiverne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg. Også verdien av mer fritid, lønnsglidning og overheng skal regnes inn i en økonomisk ramme. Jo høyere verdien på disse andre elementene blir, desto mindre lønnsøkning er det plass til innenfor den økonomiske rammen.

LØNNSGLIDNING: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Forskjellen kan blant annet komme av at ansatte har gått opp i lønn på grunn av ansiennitetsopprykk. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlingene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

OVERHENG: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et år, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året, fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått. Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det

FRONTFAGSMODELLEN: Under tariffoppgjørene får noen fag forhandle først. Dette er fagene i den konkurranseutsatte industrien som forhandles mellom Fellesforbundet i LO og Norsk Industri i NHO. Resultatet i disse forhandlingene er såkalt normgivende for oppgjørene som skal forhandles etterpå. Det vil si at disse oppgjørene, blant annet i offentlig sektor, må holde seg innenfor den økonomiske rammen som partene er enige om i frontfagene. Tanken bak er at hvis andre bransjer får øke sine lønnstillegg mer enn frontfaget, vil det legge press på konkurranseutsatte næringer og drive opp lønnsnivået der. Da vil norske virksomheter tape mot utenlandsk konkurranse og arbeidsplasser kan gå tapt.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 39

tema / lønnsoppgjøret

Sykepleierforbundet vil ha mer – Vi forventer et tariffoppgjør som gjenspeiler den kritiske samfunnsfunksjonen og det ansvaret og den kompetansen som sykepleiere har, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen til NRK. Hun utelukker ikke streik i årets oppgjør. Dette fikk Fellesforbundets leder Jørn Eggum til å reagere: – Jeg registrerer at Norsk Sykepleierforbund er ute og vil ha langt ut over det frontfaget setter som ramme. Det får de ikke. Frontfagsmodellen (se faktaramme) tjener alle godt over tid. Jeg forstår sykepleierne som står på natt og dag, men skal man drive med inntektsutjevning må man ivareta de som sitter nederst ved bordet, sier han til Klassekampen. Han signaliserer at det er andre grupper som renholdere, butikkansatte og ansatte i hotell- og restaurantbransjen, som vil bli prioritert. Samtidig sier Eggum at Fellesforbundets krav fra i vår står seg. – Vi ser ingen grunn til å endre disse, skriver han i en e-post til NTB.

FOTO: SCANPIX

Norsk Sykepleierforbund er den gruppen som har gått hardest ut i forkant av høsten lønnsoppgjør.

VIL HA, MEN FÅR IKKE: Fellesforbundets leder Jørn Eggum registrerer at Lill Sverresdatter Larsen og Sykepleierforbundet vil ha mer enn den konkurranseutsatte industrien og slår kategorisk fast at det kommer de ikke til å få.

SLIK FOREGÅR HØSTENS LØNNSOPPGJØR: 3. AUGUST START FRONTFAGSOPPGJØRET

• Det såkalte frontfagsoppgjøret starter opp igjen 3. august. Der møtes NHO og Fellesforbundet for å bli enige om lønnstilleggene i den konkurranseutsatte industrien.

21. AUGUST LØSNINGSFRIST

• Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning i dette oppgjøret er 21. august. Hvis partene ikke blir enige ender oppgjøret i mekling og mulig streik.

40 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

NORMGIVENDE RESULTAT

• Tradisjonelt er resultatet av dette oppgjøret normgivende for alle andre lønnsoppgjør som kommer etterpå. «Normgivende» vil si at det ventes at andre oppgjør skal holde seg innenfor samme økonomiske ramme som frontfaget.

OPPSTART OFFENTLIG SEKTOR

• Oppgjørene i offentlig sektor, det vil si kommunene, staten, sykehusene og Oslo kommune, skal etter planene starte opp etter at frontfagsoppgjøret er ferdig.

25. AUGUST A-DELSFORHANDLINGENE

15. SEPTEMBER LØSNINGSFRIST

A-delsforhandlingene i Spekter starter 25. august. med 26. som reservedato. Dette er forhandlinger om generelle tillegg og bestemmelser som gjelder alle. Senere skal de ulike Spekterområdene, for eksempel sykehusene, forhandle for sine grupper.

• Fristen deres for å bli enige om en forhandlingsløsning er 15. september.

TROR VI MÅ VENTE FLERE MODERATE OPPGJØR – Mye er fortsatt veldig usikkert, men det tyder på et moderat frontfagsoppgjør, sier forsker Kristine Nergaard i Fafo.

Hun kjenner heller ikke til at noen ønsker å utfordre frontfagsmodellen. Dermed tror Nergaard at også lønnsoppgjøret i offentlig sektor vil bli moderat. – Det er mange måter å holde rammen for et lønnsoppgjør nede på. I privat sektor kan man for eksempel bli enige om at det ikke gis generelle tillegg, men bare lavlønnstillegg, og at de ansattes del av verdiskapingen tas ut som lokale tillegg i bedrifter og virksomheter der det er rom for slike tillegg. I offentlig sektor kan man bli enige om virkningstidspunkt sent på året, eller tillegg som trer i kraft på et senere tidspunkt, for eksempel neste år. – Kan oppgjøret i år og kanskje flere år framover sammenliknes med «solidaritetsalternativet» der fagbevegelsen gikk med på flere nøkterne oppgjør etter finanskrisen tidlig på 90-tallet? – Nei, jeg mener det blir en feil sammenligning. På begynnelsen av 90-tallet hadde vi en nasjonal krise fordi vi hadde brukt for mye penger og bankene gikk overende fordi de hadde lånt ut for mye penger. Medisinen den gang var å stramme kraftig inn på forbruket. Nå har vi en internasjonal krise der etterspørselen etter norske varer og tjenester synker dramatisk. For å holde hjulene i gang bør vi egentlig bruke mer av pengene vi har, sier Nergaard. – Samtidig har både norske bedrifter og det offentlige stram økonomi på grunn av koronakrisen. Selv om mye fortsatt er usikkert, tror jeg at vi må vente moderate lønnsoppgjør i flere år framover.

MODERAT: Fafo-forsker Kristine Nergaard har ikke tro på store lønnstillegg i år eller de nærmeste årene.

FOTO: ANET TE K ARLSEN

«For å holde hjulene i gang bør vi egentlig bruke mer av pengene vi har»

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / PENSJON

Kristine måtte betale over 80.000 tilbake til KLP Med en dødssyk datter hadde ikke Kristine Nypan kapasitet til å følge med på pensjonsutbetalingene. Det endte med en kraftig tilbakebetaling. Nå vil hun advare andre.

TEKST: PER FL AKSTAD FOTO: OLE MARTIN WOLD

a Ingerid Nypan var bare halvannet år ble det oppdaget en alvorlig kreft diagnose. Med den fulgte også flere følgesykdommer og mange operasjoner. Hun døde 3. juli 2014, bare 25 år gammel. Da hadde Kristine Nypan og familien sittet ved sykesengen i en måned. Det hadde vært 25 år med mye slit og smerte, men også med mye glede. Ingerid hadde en periode rundt 18-årsalderen der hun var tilnærmet frisk. Da klarte hun å ta førerkort, og med det kunne hun farte rundt sammen med de tre hundene sine på utstillinger og treff der hun var en naturlig del av miljøet. Dette ga henne mye glede og mening med livet. – Jeg skal leve så lenge jeg lever, sa hun til resten av familien. MÅTTE BETALE TILBAKE OVER 80.000

Kristine hadde så vidt fått bearbeidet den verste sorgen da hun fikk et nytt sjokk i oktober samme året som Ingerid døde. Da fikk hun et krav fra KLP om å betale tilbake 84.477 kroner som hun feilaktig hadde fått for mye i pensjon. 42 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

Kristine hadde fått endret uføregraden sin fra 63 prosent til 100 prosent, uten at dette var meldt inn eller fanget opp av KLP. Dermed ble samordningen mellom ytelsene fra Nav og KLP feil. – Jeg hadde aldri sjekket utbetalingene, og stolte på at KLP som den profesjonelle i dette hadde beregnet riktig, forteller Kristine til Fagbladet. – Den første utbetalingen var dessuten vanskelig å sjekke fordi den kom som en stor enkeltsum, siden jeg fikk etterbetalt for flere måneder, fortsetter hun. HAR SELV ANSVARET FOR Å PASSE PÅ

Nå i ettertid forstår hun at hun kanskje burde ha fanget opp at det ikke var riktig å få like mye i pensjon som hun hadde hatt i lønn. Pengene er dessuten betalt tilbake. Det Kristine ønsker, er å advare andre mot å ta forsikringsselskapenes beregninger for god fisk siden det er den enkelte pensjonist som ifølge lov og forskrifter er ansvarlig for å sjekke at utbetalingene er riktig. Kristine fikk prøvet saken sin i Trygderetten, men der fikk KLP medhold i at pengene skulle

FIKK IKKE MEDHOLD: Saken til Kristine Nypan var til behandling i Trygderetten, men der ble det slått fast at pengene måtte tilbakebetales. Ifølge retten har du ansvar for å sjekke, det holder ikke å være i god tro.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / PENSJON

betales tilbake. Retten la vekt på at kravene til aktsomhet hos mottakerne av ytelser er strenge. Det holder ikke å være i god tro. Du må betale tilbake hvis du burde ha forstått at ytelsene var for høye. Det var Fagforbundets kompetansesenter i Midt-Norge som hjalp Kristine med å få saken til Trygderetten. Fagbladet har sjekket med alle forbundets kompetansesentre, og tilbakemeldingen er at de har forholdsvis mange saker med utgangspunkt i at samordningen mellom Nav og en pensjonsleverandør er blitt feil. Regelverket er innfløkt og komplisert, uføregrad kan endre seg, og det er mange detaljer å holde styr på. For å unngå slik feil mener lederne ved kompetansesentrene at både profesjonelle pensjonsleverandører og Nav må pålegges større aktsomhet og ansvar for feil. 44 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

«Jeg hadde aldri sjekket utbetalingene, og stolte på at KLP som den profesjonelle i dette hadde beregnet riktig. KRISTINE NYPAN.

FOT O: PRI VAT

VIKTIG Å PASSE PÅ: Kristine Nypan stolte på at utregningene i KLP var riktige, men ser i ettertid at hun skulle sjekket bedre. Hun forteller sin historie for å kunne advare andre.

ans dat ter, Ingerid, hadde HUNDEGLEDE: Kristine Nyp blant annet gjorde at som ose agn en alvorlig kreftdi tre hundene hennes De t. hun måtte operere i ansikte livet hun fikk . ga stor glede i det kor te

KLP: Vi forsøker hele tiden å bli bedre

FOTO: KLP

– Vi har et ansvar og mottakerne bør sjekke ytelsene sine. Vi har gjensidig interesse av at alt er riktig, sier Siv Holland i KLP (bildet).

OPPFORDRER ALLE TIL Å SJEKKE

– Jeg var i en veldig vanskelig og sårbar situasjon da jeg fikk utbetalingene som var for høye. I etterpåklokskapens lys burde jeg ha sjekket bedre, men akkurat da hadde jeg rett og slett hodet mitt et annet sted fordi jeg satt på dødsleiet til datteren min som jeg hadde fulgt gjennom et 25 år langt liv i oppturer og nedturer, i håp og sorg, i smerte og i savn, sier Kristine Nypan. – Akkurat da hadde jeg ikke kapasitet til å studere beløpene fra Nav og KLP. Men det burde jeg ha gjort. Det innser jeg nå. Derfor vil jeg så sterkt jeg kan oppfordre alle som får slike ytelser om å være våkne og sjekke beløpene. De må spørre og grave og være helt sikre på at de får akkurat det beløpet de skal ha – verken for lite eller for mye, sier hun.

– KLP fatter 360.000 vedtak om utbetalinger hvert år. Og av disse er det i under en promille av sakene snakk om feil utbetaling som kreves tilbake. Mange av sakene består av manuelle operasjoner og er avhengig av riktige tall fra Nav. Vi skulle selvfølgelig gjerne – Beklager KLP at Kristine Nypan måtte hatt ingen feil, men unntaksvis skjer det betale tilbake så mye som 84.000 dessverre feil. KLP er veldig opptatt av kroner på grunn av en feil KLP selv å holde antallet feil så lavt som mulig. hadde gjort? Det gjør vi blant annet gjennom grundig – Det er alltid kjedelig når slike feil skjer, opplæring av de ansatte og vi skjønner at det er krevende å få som behandler sakene og gjennom beskjed om at man må kontinuerlig forbedring tilbakebetale penger. av våre datasystemer. «Det er også I utgangspunktet er dette Vi tar også kontroller av en ytelse der KLP som viktig å sjekke at behandlede saker med kjenner reglene har et det beløpet man vedtak. stort ansvar for at pen– Hva skal mottakere får utbetalt til sjonen blir utbetalt riktig. av ytelser fra Nav og konto stemmer f.eks. KLP være ekstra Samtidig må de som får vedtak om en ytelse også overens med oppmerksomme på når sjekke at beløpene virker de skal kontrollere at det som står rimelige, sier Siv Holland, utbetalingene deres er i vedtaket om som er avdelingsleder for korrekt beregnet? pensjon.» fagjuridisk i KLP. – De som får vedtak om – Selv om KLP hadde en ytelse må sjekke jussen og retten på sin stillingsstørrelse og lønn ved å side, burde KLP, som den profe sammenligne tallene før og etter at sjonelle part i dette, tilbudt redusert utbetalingen startet. Det er også betaling når mottakeren var i en så viktig å sjekke at det beløpet man får vanskelig situasjon? utbetalt til konto stemmer overens med – Vi forstår at det var en krevende det som står i vedtaket om pensjon. situasjon for kvinnen. Men de pengene Dersom det er noe som ikke stemmer, hun har hatt krav på i pensjon følger er det viktig å melde fra eller spørre av lover og regler. Det er ikke mulig for oss. Det kan for eksempel være når du KLP å utbetale mer penger enn det hun går fra å jobbe fullt til å gå til pensjonist har hatt krav på fordi disse pengene og at utbetalingen er like stor. Da bør tilhører pensjonsfellesskapet. Når hun varselbjellene ringe. Den som mottar da har fått for mye penger, blir derfor ytelser må huske på å melde fra dersom spørsmålet om hun må betale dette det blir endringer i inntektsforhold, tilbake etter nærmere angitte regler. stillingsbrøk, eventuelt uføreKLP vurderer alltid om summen som grad eller lignende, eller får endret skal betales tilbake bør reduseres ytelse fra Nav. Er det noe de er usikre dersom det var komplisert å forstå eller lurer på, så kan de kontakte oss. at utbetalingen kunne være feil. Vi har en felles gjensidig interesse – Flere kompetansesentre i Fagav at utbetalingene er riktige. Og forbundet forteller at feil ikke er heldigvis – de er som oftest det, sier uvanlig. Hva gjør KLP for å redusere Siv Holland. n antall feil? | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

Barnehagelæreren som ble blogger og havnet i bystyret I flere år prøvde Eivor Evenrud (38) å fortelle politikerne om at innsparingen gikk ut over barnas behov. Da ingenting hjalp, måtte hun bli politiker selv.

TEKST: BJØRN A. GRIMSTAD FOTO: SIV DOLMEN

et er tidlig mars, og Norge begynner så vidt å forstå omfanget av koronapandemien. I Oslo skal bystyret diskutere de inngripende tiltakene de snart skal innføre. En etter en dukker politikerne opp i chatteprogrammet Teams, med sine bokhyller, vegger og tak som bakgrunn. Plutselig åpenbarer en dyp blå himmel seg, og et hode, fra nesen og opp. En grå ullue hindrer det blonde håret fra å blafre foran ansiktet. Deretter bryter en barnestemme inn. Den roper noe, høyt og lenge. – Eeeeeh, sier byrådsleder Raymond Johansen, som var midt inne i en setning. Så sier møtelederen: – Jeg tror Eivor må sette på «mute». DET BLE IKKE siste gang Rødt-politiker og barne-

hagelærer Eivor Evenrud deltok i et politisk møte fra en fotballbane. Der kan datteren Henny (4) leke i et skogholt like ved. Eller rundt føttene til moren. Som aleneforelder måtte Evenrud være kreativ da barnehagen stengte og kontoret ble med hjem. Hun fant fort ut at de store uteområdene på Ekeberg var løsningen.

46 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

NAVN: Eivor Evenrud ALDER: 38 år FAMILIE: Datteren Henny (4), fem søsken. YRKE: Representant for partiet Rødt i Oslo bystyre. Leder for kultur- og utdanningsutvalget. AKTUELL: Kjemper for å teste ut full bemanning i barnehagene, hele dagen. Ble i fjor høst valgt inn i sin andre periode i bystyret i Oslo.

MOR OG DATTER:

Eivor Evenrud og datteren Henny (4) besøker ofte den «hemmelige hytta» i skogen på Ekeberg. Mens barnehagene har vært stengt, har det vært mye de to.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 47

portrettet – Det som er ironisk, er at det måtte en pandemi til for å prøve ut dette her. Med normale åpningstider igjen, så er vi snart tilbake til det gamle. FOR BARE FEM ÅR siden var ikke Eivor Evenrud medlem av noe politisk parti. Aldri tidligere heller. Under oppveksten på Gjøvik gikk det i fotball, Nintendo-spilling med tvillingbroren, kor og korps. Ikke var faren, som var tømrermester, eller moren, som jobber administrativt i lokalavisen, politisk aktive. Det nærmeste hun kom revolusjon på den tiden, var blekkulfklubben. – Jeg tenkte vel aldri at jeg skulle bli politiker. Det tror jeg ikke foreldrene mine eller noen av vennene mine gjorde heller, sier hun og bryter ut i en rå latter før hun sier ettertenksomt: – Og kanskje aller minst jeg selv.

BYTTET BEITE: For fem år siden gjorde Eivor Evenrud et karriereskifte som var uventet for alle – inkludert henne selv. Etter 15 år som barnehageansatt ble hun heltidspolitiker.

48 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

– Vi har vært fryktelig mye på tur. Ute på sletta har jeg logget meg på og så er det bare å fokusere. Og det har blitt veldig mange kveldsmøter. Jeg tror jeg har fått gjort mye av det jeg skulle, sånn jobbmessig, sier hun. SOLA SKINNER INN OVER LEVEGGEN som hindrer sikten til bilveien og villaer med store eplehager. En vedvarende hamring vitner om at en ny platting eller kanskje en garasje blir satt opp like ved. Selv bor Eivor Evenrud i første etasje av et nyere fortettingsprosjekt. Det er fortsatt noen timer igjen til datteren skal hentes. – Jeg henter henne i alle fall ikke før tre. En av Eivor Evenruds kjepphester er at det bør bli flere ansatte i barnehagene. Bemanningsog pedagognormen er for vag, mener hun. Hun vil helst se at det blir testet ut full bemanning i barnehager i Oslo. Ikke bare midt på dagen og når ingen er på møte eller kurs, slik det er nå. Hele dagen. Der har koronapandemien faktisk ført til noe bra, mener hun. Nå i ukene etter at barnehagene har åpnet igjen, er barna delt opp i små såkalte kohorter. Sammen med redusert åpningstid fører det til flere ansatte per barn enn vanlig. – Jeg ser det selv når jeg leverer og henter dattera mi, at det er voksne sammen med alle barna. De ansatte sier dette har vært den beste tiden å jobbe på, for det har vært nok folk på jobb, sier hun. Og sukker.

BERETNINGEN OM EIVOR Evenruds politiske oppvåkning starter i en helt vanlig kommunal barnehage i Oslo. Hun flyttet til hovedstaden bare 18 år gammel, for å gå i lære i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Den gang var barnehagene bedre rustet, mener hun. – Vi hadde egen kjøkkenassistent, vi fikk vikarer hvis ansatte var syke og barna fikk fylle tre år før de byttet avdeling. Det var rett og slett lettere å oppfylle samfunnsmandatet. Ti år senere begynte det virkelig å skjæres ned i bydelsbudsjettene, sier hun. Evenrud tok senere etterutdanning for å bli barnehagelærer og ble pedagogisk leder. Hun opplevde at det ble kuttet kraftig ned på det meste, blant annet vikarer. Det ble vanskeligere å være til stede for alle barna. – Hele tiden må man ta tak i den situasjonen som krever det mest. Noen faller av sykkelen, eller det oppstår en krangel. Da må andre barn vente. Et barn som trenger en voksen for å bli med i leken. Et barn som må på do, så sier du vent litt, og så tisser det barnet på seg. Da føler du at du ikke strekker til, sier Evenrud. HVER GANG HUN OPPLEVDE at noe var feil eller på

grensen av det forsvarlige, fulgte Evenrud linja. Hun meldte fra til barnehagestyrer, som igjen rapporterer til bydelen. – For eksempel kunne vi være to ansatte på 24 barn en hel dag. Jeg tenkte at det er en umulig situasjon og at alle selvfølgelig ville forstå det. Så opplevde jeg at ingen over meg i systemet reagerte, forteller hun.

I åtte år var hun plasstillitsvalgt for Fagforbundet. Flere ganger hadde hun folk fra forbundet med på møtene med bydelen. – De var til stor hjelp. Men svaret vi fikk var alltid «vi forstår, men bystyret har vedtatt budsjettet og her ligger det føringer som vi må forholde oss lojale til», etteraper hun en surmaget byråkrat. ISTEDENFOR Å MISTE MOTET, ble Eivor Evenrud interessert. Ifølge kolleger har hun en særegen evne til å fordøye enorme mengder med politiske dokumenter. – Det er lett for meg å lese veldig mye og veldig fort. Det er egentlig litt nerdete, for jeg leser mange flere saksdokumenter enn det jeg har bruk for, sier hun. Den politiske selvlæringen gjorde at hun i 2013 begynte å ytre seg offentlig. Hun startet en blogg under navnet lodgelady (loglady, fra karakteren i Twin Peaks, var opptatt). Hun skrev om effektivisering, omsorgssvikt, barnevern og pedagogikk. Bloggen ble raskt en av landets mest

populære. Noen av innleggene gikk viralt og ble lest av titusener. – Årsaken til at den ble så populær, er nok at det den gangen ikke var så vanlig at en ansatt skriver om arbeidet sitt, sier hun. EIVOR EVENRUD BLE et kjent navn i det politiske miljøet. Før kommunevalget i 2015 fikk hun tilbud om å stå på listene til flere partier. Etter litt betenkningstid, sa Evenrud ja til å stille for Rødt. Ikke bare ble hun valgt inn til å være en av 59 representanter i Oslo bystyre. Hun fikk også nestledervervet i kultur- og utdanningsutvalget og ble dermed heltidspolitiker. – Jeg kan vel si at jeg egentlig ble litt overraska over å bli stemt inn i bystyret. Jeg hadde aldri sett for meg at... Hun stopper opp. Etter noen sekunder har hun formet en ny setning. – Jeg bestemte meg for at greit, det er ingen kanaler som fungerer for å nå disse folka i rådhuset. Jeg må bare komme meg inn der selv.

LEK I HAGEN:

Omtrent samtidig som Eivor Evenrud ble heltidspolitiker, ble hun også mor og har siden hatt full omsorg. I en lang periode med stengte barnehager har trampolinen i hagen vært gull verdt. Evenrud hiver seg ofte med, men for Fagbladets fotograf nøyer hun seg med å sitte på kanten.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Frisør eller forfatter. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Å få vedtatt en sak man har jobba for i lang tid. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Da jeg var 15 år gammel, vasket jeg kontorer i helgene. HVEM BØR SKJERPE SEG? Private barnehagers landsforbund (PBL), som argumenterer stadig mer mot at bemanninga i barnehager bør styrkes. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Engasjer deg i saker du er opptatt av, eller forbanna for. Og fokuser på hva slags hverdag du ønsker deg, ikke bare hva du vil bli. Finn ut hvordan en vanlig arbeidsdag i ulike yrker ser ut – før du søker studier.

FLERE VOKSNE:

Som pedagogisk leder opplevde Eivor Evenrud at barn ble gående alene. Nå kjemper hun for økt bemanning i barnehagene.

Jeg hadde nok aldri sett for meg en klar linje inn i bystyret. Men det er veldig gøy, da, sier hun.

HVA ER TYPISK NORSK? Å kjøpe ferskt brød hver dag, men likevel aldri spise ferskt brød, fordi det gamle må spises opp først.

ETTER KOMMUNEVALGET i 2015 var Ap, MDG og SV i nød for å sikre flertall i byrådet. Rødt ble med i en samarbeidsavtale, mot at det ikke skal gis økonomisk tilskudd til nye kommersielle barnehager. Evenrud forklarer hvorfor: – Enorme kjeder henter ut millioner av kroner i utbytte og bruker penger på helt andre ting enn driften. Da sparer de inn på bemanningen. Mange av de små, gode barnehagene legges ned fordi de ikke tjener nok penger og blir kjøpt opp. Den utviklingen så man ikke for seg da barnehageforliket ble inngått, sier hun.

matiske på å ta tjenestene tilbake til kommunen. Det får Eivor Evenrud til å reagere. – Arbeiderpartiet har tapt seg ganske stort fordi de har gått vekk fra sine kjernevelgere, som er arbeidsfolk. Fagforbundet i Oslo har vært tydelig på at renhold i skoler og barnehager må tilbake i kommunal regi. Når byrådslederen ikke vil det, er det nok ganske overraskende for mange, sier hun.

EVENRUD ER NÅ INNE I sin andre periode som

bystyrepolitiker. I vinter strandet forhandlingene med byrådspartiene og de har nå kun en intensjonsavtale om budsjettsamarbeid. – Jeg mener at bydelene, altså alle de lovpålagte tjenestene, er kjernen i byen og at de må skjermes for kutt. Der har byrådet en annen oppfatning enn oss, sier hun. I februar i år uttalte byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til Dagsavisen at forhandlingene strandet blant annet fordi Rødt var for dog-

50 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

TRÆRNE OSER AV GRØNNHET og fylde, maurene marsjerer ivrig på rekke. Barnehagedagen er ferdig og Eivor Evenrud og Henny har gått sin faste tur til skogholtet på Ekeberg. – Jeg liker blomster, de er fine, sier Henny mens hun lager en liten bukett hun straks rekker moren. Noen få kvadratmeter er et helt univers å oppdage for en fireåring. Og denne ettermiddagen skal ikke mamma gå ned på sletta for å snakke i mobiltelefonen. *

HØYTEKNOLOGISK REVOLUSJON INNEN HUDPLEIE Blue Gel Oxygen Breeze er et serum som styrker hudens immunforsvar, starter cellefornyelsen og virker oppstrammende. Anbefalt som en grunnpilar for resten av din hudpleie. Påfør ansiktskrem etter bruk.

Liposome Facial Cream er en høyteknologisk ansiktskrem som forebygger og reduserer dybden av fine linjer og rynker. Bidrar til å forsterke virkningen av serumet. Etter bruk føles huden glattere og mykere.

Beauty Ghost – Revolusjonerende fukt og næringsmaske. Fuktighetsmaske som gir en glattere, fyldigere og mykere hud. Beauty Ghost kan brukes av alle.

Micellar Renseskum er et 3-i-1 produkt som renser, toner og klargjør huden din for serum og ansiktskrem. Dette er alt du trenger i ett renseprodukt for optimalt resultat.

Tusen takk for fantastiske produkter. Jeg har kjøpt dyre fine kremer i alle år, men var aldri helt fornøyd siden de ble liggende utenpå huden og var svært klissete, de trakk ikke inn.

huden slik man ønsker og resultatet med lett sminke på ble ganske så perfekt (noe som betyr mye, spør du meg).

For en stund siden så jeg en annonse og bestilte først Blue Gel serum og Liposome kremen. Rask levering er jo kjærkomment!

Etter hvert bestilte jeg flere varer, blant annet Clear Spot renseskummet. Utrolig uten mye styr med cleaning, face wash, skrubbing og toner. WOW! Du verden så lettvint og ren ble huden, glatt som en barnerumpe!

Til min forundring trakk dette inn i

Svært fornøyd og undrende over

disse fine prisene! Er det mulig? Jeg er en voksen kvinne og har alltid vært nøye med huden. Er ikke i solen. Ønsker ikke å ha en hud som blir faretruende lik en rosin når jeg blir gammel. Spiser sunt, drikker mye vann og litt kaffe. Røker ikke, drikker ikke. Jeg tror at dette betyr mye for huden. Så tusen takk for fantastiske produkter. – Judith, Sandefjord

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt. INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling

Antall Blue Gel Oxygen Breeze, 50 ml

kr 395,-

Liposome Facial Cream, 30 ml

kr 249,-

Micellar Renseskum, 150 ml

kr 199,-

SUPERTILBUD 1: 1x Blue Gel Oxygen Breeze + 1x Liposome Facial Cream

kr 644,- kr 495,-

SUPERTILBUD 2: (1x Blue Gel Oxygen Breeze + 1x Liposome Facial Cream + 1x Micellar Renseskum)

kr 793,- kr 595,-

.................................................................. Postnr./sted: ............................................. Tlf.: ........................................................... kr 295,- kr 195,-

Tilbudene varer t.o.m. 19. august 2020, eller så lenge lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Bestill på telefon: 33

Adresse: ..................................................

(Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

04 51 00 (hverdager 09:00-16:00)

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse. (Eksempel SMS bestilling: 2233 Supertilbud 2 – 1 stk. – Kari Nordmann – Vikveien 14, 2021 Oslo til 1963) Fagbladet_2020(06-1)-Decrusto.indd 1

Fagbladet nr. – 2020

SPESIALTILBUD: Beauty Ghost ansiktsmaske 100 ml

Navn: ......................................................

Nesco International AS Avd. Decrusto Skincare Svarsending 3037 0092 OSLO

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 51

www.nesco.no 02.06.2020 10:41

I SAMFUNNET / EKSTRA BEMANNING FOR HYTTEFOLKET

Ferietid = ekstrautgifter for hyttekommunene Når hyttegjestene kommer på sommerferie, er det hyttekommunen som må stille med hjemmesykepleie. Uten en krone i betaling.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

a Ove Ølmheim etter alvorlig sykdom og flere operasjoner måtte ha hjelp fra hjemmetjenesten hver dag, trodde han det var slutt på ferielivet i campinghytta på Hvaler. Heldigvis tok han feil. – En fra hjemmesykepleien fortalte at vi ikke måtte være hjemme i Sarpsborg for å få hjelp, sier han. Nå har Ølmheim hjemmetjeneste i Sarpsborg når han er hjemme. Når han skal til Hvaler, dukker hjelpere fra Hvaler kommune trofast opp. På Hvaler mangedobles folketallet hver sommer, og mange feriegjester må ha hjelp fra kommunen for å kunne nyte sommerdagene på hytta. Det kan de kreve med loven i hånd. Når andre kommuner kniper for at de ansatte skal få ferie, må Hvaler øke bemanningen. – Hver sommer har vi 25–30 flere brukere enn resten av året. Vanligvis har vi åtte kjøreruter på hver vakt. Om sommeren må vi ha ni, forteller Hege Caspersen, avdelingsleder i hjemmetjenesten. – Vi strekker oss langt for at folk skal få komme til hytta si selv om de er syke. Når for eksempel en kreftpasient ønsker å tilbringe sin siste sommer på hytta, så gjør vi alt vi kan for å få det til. Men vi må være sikre på at vi har både tid og kompetanse til å gjøre jobben, sier hun.

OPPHOLDSPRINSIPPET Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3–1 • Gir rett til helse- og omsorgstjenester der man oppholder seg. • Det betyr at hyttebeboere har rett til hjemmesykepleie på hytta ved behov. • Det er også mulig for hyttebeboere å benytte seg av fastlege, fysioterapi osv. i hyttekommunen. KILDE: HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET

men langt fra alle hjelpetrengende hyttegjester er like lette å nå. Avstandene er store, mange hytter ligger på veiløse og bilfrie øyer, og det kan være vanskelig å finne fram til den enkelte hytte mellom skogstier og svaberg. Tidligere brukte hjemmetjenesten taxibåt, en ekstrakostnad for kommunen på 150.000 kroner. Nå er taxibåten erstattet av ferge, kommunal elsykkel og nitid planlegging. – Vi ser at det er en fordel å stille krav og sette rammer for tjenestene. Vi skal jo kunne gi forsvarlig helsehjelp, så vi har lært oss hva som må sjekkes og være klart før folk kommer, og samarbeider med brukere og pårørende i planleggingen, sier Caspersen. UTSTYRET MÅ VÆRE PÅ PLASS

Hjelpepleier Grete Kile har jobbet i kommunen i over 40 år, og har vært med på mer slitsomme tider enn i dag. Hun har stått krumbøyd over lave senger og stelt tunge slagpasienter, hun har hipset og løftet folk over høye terskler, og er glad tidene har endret seg: – Nå må hjelpemidler være på plass før vi begynner. Det kan være sykehussenger, rullator eller terskeleliminator. Dette er jo arbeidsplassen min, og ett feil løft kan være nok til at ryggen ryker, sier Kile. INGEN REFUSJON

MÅ TA FERGE OG SYKKEL PÅ JOBB

Øykommunen har imidlertid flere utfordringer i tillegg til selve tjenestene. Hos Ove Ølmheim kan hjelpepleier Grete Kile kjøre helt til døra, 52 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

Selv om Hvaler budsjetterer med økt bemanning i ferietiden, er det en økonomisk byrde i en liten kommune. Kommunalsjef Therese Steen Johansen opplyser at kommunen bruker cirka

FERIEPARADISET: Campingvogna er et ankerfeste for Mette og Ove Ølmheim. Nå får han hjemmetjeneste fra Hvaler kommune i «vogna».

LEGGER TIL RETTE: Kommunalsjef Therese Steen Johansen (til venstre) og avdelingsleder Hege Caspersen i Hvaler kommune.

FERIENS NØKKELPERSON: Ove Ølmheim trodde det var slutt på ferie i «vogna». Men nå ferierer han nesten som før, takket være Grete Kile og hennes kolleger i hjemmetjenesten på Hvaler.

500.000 kroner ekstra på hjemmetjenester til hyttefolket. Hyttekommunene får ingen refusjon for de sommerlige ekstrautgiftene, men oppholdsprinsippet står støtt likevel. Så sent som i 2017 var det ute til høring, og ble stående. Også KS støtter

prinsippet slik det er utformet i dag. Anne Gamme, fagleder i KS skriver følgende i en e-post til Fagbladet: «Dette er et godt prinsipp som sikrer hjelp der hvor folk trenger det, og motvirker kompliserte løsninger og oppgjør mellom kommuner». * | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 53

k a b k o b g a d o t o F r e r ø d e d lukke

, har de n in r e p p li s e k alistene ik ere sin t n e m u k o d å Der hvor journ il ameraene t k il b o m t k u r b fra de som e n ansatte e d il b r e r e H erdag. egen arbeidshv mot covid-19. jen jobber i frontlin JO UR NA LI ST FO RT ALT TI L TE KS TE N ER

IM ST AD . BJ ØR N A. GR

«Det er mer utfordrende å ta blodprøver av pasienter med alt smittevernutstyret på» JEG TAR BLODPRØVER av pasienter før legetime eller som oppfølging. Det skjer helt uten smittevernutstyr, verken på ansatt eller pasient. Vi vet at det er smittefare ved denne jobben og kjenner en del på den usikkerheten. Jeg vil jo tro at folk ikke kommer hit om de har luftveissymptomer. Men vi kan aldri være sikre. Dagen starter med morgenrunde for blodprøvetaking på de ulike avdelingene. Både helsesekretærer og bioingeniører bidrar til å ta rundt 150 blodprøver. Etter morgenrunden har vi gjerne tid til kaffe. Men ofte må vi ut på sykehuset igjen, da det allerede har kommet bestillinger på øyeblikkelig hjelp-prøver. JEG OPPLEVER AT LEGER og sykepleiere blir overrasket over at det er en helsesekretær som tar blodprøvene, og ikke en bioingeniør. Derfor er jeg opptatt av å fortelle om dette yrket. Jeg liker jobben. Den er variert og spennende. Siden vi inngår i mottaksteam av akutt dårlige pasienter får vi være med på mye. Vi er også inne på operasjon og tar blodprøver. Vi tar blodprøver av nyfødte både på barsel og på nyfødt intensiv og på større barn. Jeg opplever mestringsfølelse hver dag i jobben. 54 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

Etter at koronapandemien brøt ut, har det blitt opprettet et eget mottak for potensielt smittede pasienter. Det er mer utfordrende å ta blodprøver av pasienter med alt smittevernutstyret på. Siden smittefrakken ikke puster, blir jeg klam. Noen ganger dugger brillene også. DET ER KLART at enkelte

Navn: Ida Woo d Aasland Yrke: Helsesek retær Hvor: Laborato riemedisin ved Universite tssy kehuset i Nord-Norge Alder: 34 Sivilstatus: Sa mboer, to barn på fem og ti år.

situasjoner tenker jeg mer på enn andre i ettertid. Men vi gjør en svært viktig jobb ved å ta blodprøver og det er det jeg har fokus på. I situasjonen er jeg proff. Det føles trygt for vi samarbeider godt med andre yrkesgrupper på sykehuset. Selv om samfunnet åpnes opp og antall innleggelser av pasienter med covid-19 synker, så er ikke pandemien over. Vi har fått beskjed om å være forberedt på en ny smittetopp etter sommeren. Det er både jeg og sykehuset godt forberedt på nå.

Når helsesekretær Ida Wood Aasland tar blodprøver av en pasienter, skjer det helt uten smittevernutstyr. – Vi vet at det er smittefare ved denne jobben, sier hun.

Dagkirurgien har blitt omgjort til en korona-avdeling. Døra er kraftig markert med teip og en rekke varselsskilt, slik at ingen skal gå inn uten smittevernutstyr.

Helsesekretær Hilde Hansen skal ta blodprøver av en pasient som kom inn på akutten samme dag og er isolert på grunn av fare for koronasmitte.

Helsesekretærene på laboratoriet er stolte av jobben sin. Fra venstre: Mari Øien, Stine Skogstad, Kristine Sætre, Rita Valle, Hilde Hansen, Ida Wood Aasland, Terese Jørgensen og Maria Mackay.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / FOTODAGBOK

«Hvor mange ansatte vi har potensial til å smitte er en skummel tanke» JOBBEN BESTÅR HOVEDSAKELIG i å transportere pasienter. Det kan være internt på sykehuset, mellom de ulike bygningene eller fra og til andre sykehus i Bergen. Vi bruker biler, sengetrekkere, modifiserte golfbiler og rullestoler. Det jeg liker best, er den sosiale delen, å snakke med pasientene. Det som er spesielt med oss portører, er at vi er innom alle sykehusets avdelinger og har kontakt med veldig mange ansatte. Vi har dermed et stort potensial for å spre smitte. Det er en skummel tanke. TIDLIG UNDER PANDEMIEN gikk jeg og kjente veldig Navn: Espen André etter symptomer. Men vi fikk raskt et tilbud om å Edvardsen teste oss, noe som gjorde det mye lettere. Vi fikk Yrke: Port ør parkere gratis utenfor sykehuset og fikk tilbud om Arbeidsplass : Haukeland å bo på hotell. Så man føler seg litt spesialbehanduniversitetssy kehus let. Så langt har ingen av portørene blitt smittet, Alder: 31 men enkelte har vært i karantene. Sivilstatus: Si I begynnelsen var det veldig forvirrende med ngel stadig nye retningslinjer. Det var utfordrende å transportere pasienter, da ikke alle var oppdaterte og de ulike sykehusene kunne ha ulike prosedyrer og pasientvurderinger. Jeg var blant de første som tok fagbrev i portøryrket på Haukeland. Så jeg er ganske yrkesstolt fra før av, men enda mer under pandemien. Nå ser jeg og andre hvor viktig jobben min er. Alle som tjener mye penger sitter hjemme, mens vi sørger for at samfunnet går rundt. Det er en spesiell følelse. Familien har vært litt kritisk til yrkesvalget mitt. Aldri før har de spurt så mye om jobben min som nå. MANDAG ER STATISTISK SETT den travleste dagen,

siden folk ofte venter til etter helgen med å oppsøke lege. På denne nattevakten gikk jeg rundt 26.000 skritt. Jeg er litt lat av natur, så det er veldig bra at jeg får mye mosjon på jobb. Nå er det veldig få pasienter som er smittet av covid-19. Når du ser på resten av verden, er det overraskende hva vi har fått til i Norge. Det er nesten så jeg ikke tror det. Hvis det kommer en ny strøm av pasienter nå, så vet jeg at vi er godt forberedt.

56 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

Til tross for at portørene har et mangfold av kjøretøy å velge mellom, kan de også gå over 25.000 skritt i løpet av en vakt. Her har Edvardsen tatt bilde av en sengetrekker.

Portør Espen André Edvardsen ved helidekket på Haukeland. Er det uavklart om pasienten er bærer av korona-viruset, skal Espen ha smittevernutstyr på.

Ved hjelp av sparkesykler kommer de ansatte seg raskt rundt på sykehuset.

Avklaringen om en pasient er smittet eller ikke, skjer i et gult telt i akuttmottaket. Svaret på prøven avgjør til hvilken avdeling portørene skal frakte pasienten.

– Det er helt vanlige golfbiler, men modifisert for bruk på sykehuset. Nylig fikk vi montert barnesete på en av dem, sier portør Espen André Edvardsen.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / FOTODAGBOK

«Det verste er å se ensomheten som kan oppstå» DA SOLVANG HELSEHUS ble en behand-

lingsenhet for pasienter med covid-19, begynte jeg å jobbe på isolatet. I starten var det en skremmende opplevelse, for man leste mye i avisen og var redd for å bli smitta. Alle var veldig usikre på om rutinene var riktige. Etter kort tid med kursing og støtte fra hverandre, gode rutiner og støtte fra lege og ledelse ble vi raskt trygge. Nå føler jeg det er trygt. Jeg har lært veldig mye av å jobbe her. Jeg må pendle til jobb med buss. Noen ganger har det vært for tett, og da har jeg kjent på en angst for å bli smitta. Det kunne ført til at mange på jobb måtte i karantene. Navn: Anet te Westli Jeg har til og med klaget til kollektivselskaAlder: 50 pet. Det har skjedd at kolleger har blitt Yrke: Omsorg sarbeider smitta av korona, men ikke på jobb. Da har Arbeidsplass : Solvang andre ansatte måttet være i karantene. he lsehus, nå be handlingsenhet for pasienter med covid-19. Sivilstatus: Sa mboer, to dø tre på 21 og 25

VI HAR EN SLUSE ved inngangen til isolatet og er inne i opp mot to timer om gangen. Mange av arbeidsoppgavene er som vanlig, vi steller pasientene og gir dem mat. En stor forskjell er at vi må være kledd i smittevernutstyr. Vi har jo demente her, da er det viktig å bruke stemmen og øynene. Vi måler jevnlig blodtrykk, puls, respirasjon, metning og temperatur. Har pasientene gode verdier og virker friske, skal vi teste dem to ganger for covid-19. Er svarene negative, kan de dra hjem.

NOEN PASIENTER er her i flere uker, og vi er de eneste menneskene de møter. Det verste er å se ensomheten som kan oppstå. Jeg har opplevd at pasienter har mistet sine nærmeste, og så kan de ikke engang gå i begravelsen. Er man smitta, må man være her. Mange pårørende samler seg utenfor vinduene. Da hjelper vi til, slik at de kan se hverandre og snakke sammen på telefon. Vi har hele tiden vært spent på hvor mange pasienter vi får. Og hvor lenge jeg skal jobbe her. Den usikkerheten er der hele tiden og er belastende. Nå har vi færre og færre pasienter. Så jeg er ikke sikker på om jeg skal jobbe her etter ferien.

58 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

17. mai var en gledesfylt dag i en ellers utfordrende tid. Da serverte de ansatte marsipankake og pyntet med norske flagg, mens et skolekorps marsjerte inn på gårdsplassen.

Denne roboten fjerner virus og potensiell smittefare i et rom. Når en pasient flytter ut, setter en renholder inn maskinen og lar den stå et par timer.

Innenfor denne smitteslusen tar de ansatte på seg smittevernutstyr. Før de går inn til pasientene sjekker en slusevakt om det har blitt gjort korrekt. Skjer det noen feil, blir det notert på tavlen til venstre i bildet.

I opp mot to timer om gangen må omsorgsarbeider Anette Westli være ikledd smittevernutstyr fra topp til tå. Her tar hun en selfie under en av vaktene.

Sykepleierstudent Frida Charlotte Nordløff Nystrøm tar hånden til en pasient. For noen av pasientene er smittevernkledde ansatte de eneste personene de møter på flere uker.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET | KORONAVIRUSET

«Jeg fikk bare beskjed om at smittevernutstyret lå der og der. Så måtte jeg finne ut av resten selv» Da koronaviruset herjet som verst på sykehjemmet Vallerhjemmet, følte de ansatte som ikke ble sendt i karantene, at de sto omtrent alene. Nå tar kommunen selvkritikk for håndteringen.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

e faste kollegene var sendt i karantene. Pasienter var syke og døende, og smitteverntiltakene var ikke på plass. For sykepleier Ofelia Maranan, som hadde fri da koronasmitten brøt ut på Vallerhjemmet i Bærum, ventet knallharde arbeidsdager. – Jeg fikk bare beskjed om at smittevernutstyret lå der og der. Så måtte jeg finne ut av resten selv, det var ingen opplæring. Samtidig skulle jeg håndtere ekstrahjelpene som var kommet inn fordi de faste var i karantene, og gi dem opplæring både om det helsefaglige og om smitteutstyret. Det var tøft, sier Ofelia. Nå har hun jobbet i smitten i seks uker. To ganger er hun testet. Begge testene har vært negative. På de verste vaktene var de fire ansatte på en avdeling der de skulle være åtte. Det har vært krevende. – Jeg følte meg helt alene med et stort ansvar, sier hun. Ofelia understreker at situasjonen på

60 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

Vallerhjemmet er en helt annen i dag. Fast ansatte er tilbake på jobb og smitteverntiltak med opplæring er på plass. HAR GRANSKET SEG SELV

Vallerhjemmet er ett av sykehjemmene i Norge som ble hardest rammet av koronaen. Tolv pasienter er døde og 35 ansatte har vært koronasyke siden en pasient for første gang testet positivt på covid-19 i slutten av mars. De fire ansatte vi møter i solveggen ved hovedinngangen i slutten av mai, kan trekke et lettelsens sukk. På selveste 17. mai ble den siste av de smittede erklært frisk. Da var flagget allerede oppe. Samtidig har kommunen gransket hva som skjedde. – De ansatte har gjort en fantastisk innsats i en krisesituasjon, sa Bærums-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) da kommunens eget granskingsutvalg la fram sin rapport. Rapporten peker på et sammenfall av mange ulike hendelser og systemfeil som årsak til at koronasmitten rammet så hardt.

KJEMPET I SMITTEN: Tolv pasienter er døde og 35 av de ansatte på Vallerhjemmet har vært koronasyke. Nå er smitten slått tilbake. Fra venstre hjelpepleier og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Odinsen, sykepleier Ofelia Maranan, hjelpepleier Ellen Maursund og hjelpepleier Tone-May Karlsen.

USIKKERT NÅR SMITTEN OPPSTO

Det første tilfellet av koronavirus på Vallerhjemmet ble påvist hos en pasient 26. mars. I rapporten mener både sykehjemslegen, kommuneoverlegen og smittevernoverlegen i Bærum at smitten trolig kom inn «mye tidligere enn antatt». Flere ansatte sier smitten ikke ble tatt på alvor tidlig nok. Dette skapte usikkerhet og utrygghet. En medarbeider skal ha slått alarm da pasientene spiste og trente i fellesskap dagen etter at regjeringen «stengte» Norge. Ingen stilles direkte til ansvar for dødsfallene.

«Hensikten har vært innspill til læring, ikke jakt på syndebukker», står det i rapporten. Samtidig hadde Vallerhjemmet fire ulike ledere fra smitten ble oppdaget i mars og fram til slutten av april. I rapporten sier ansatte at dette opplevdes som kaotisk, at ansatte måtte jobbe med smittede uten smittevernutstyr, og at ansatte som meldte seg syke, ble beordret på jobb. Deltidsansatte som jobbet på flere avdelinger også etter utbruddet, kan ha spredt smitte. Sarhad Solaimani begynte som tjenesteleder på Vallerhjemmet 21. april. Han sier til NRK at mye er endret den siste tiden. | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET | KORONAVIRUSET

HAR TATT GREP: Tjenesteleder ved Vallerhjemmet, Sarhad Solaimani, sier at mye er endret den siste tiden for at både beboere og ansatte skal føle seg trygge.

– Vi har endret rutiner, oppdatert gamle rutiner, delvis pusset opp og brukt bygget på en ny måte. Det aller viktigste for meg er at beboerne våre får gode tjenester og at de pårørende er ivaretatt. Og ikke minst at alle heltene som jobber døgnet rundt, er trygge når de er på jobb, sier Solaimani, som også sier han vil gå detaljert gjennom rapporten sammen med ansatte og tillitsvalgte. ALARMEN GIKK

Hjelpepleier og tillitsvalgt Elin Odinsen var en av 15 ansatte som umiddelbart ble testet og sendt i karantene. Elins test var negativ, men flere av kollegene viste seg å være smittet. Noen tilhørte risikogruppene eller hadde familiemedlemmer med underliggende sykdommer, men heldigvis har det gått bra med både ansatte og pårørende som ble smittet. – Vi skulle gjerne hatt en retest for dem som hadde vært smittet for å sikre at de var smittefrie før de gikk tilbake på jobb, men det var ikke mulig, forteller den tillitsvalgte. Tone-May Karlsen, ansatt på en annen 62 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

Skal en granskning gi legitimitet, må den være ekstern. At ledere ettergår seg selv, skaper ingen tillit. ZLATA LJUBICIC, NESTLEDER I FAGFORBUNDET BÆRUM

avdeling på Vallerhjemmet, var ikke berørt av det første virusutbruddet. Hun ble syk rett før påske. Oppfølging fra ledelsen var det dårlig med, ifølge henne. – Jeg fikk en telefon, men så ble det stille. Lenge. Heldigvis har jeg gode kolleger som har ringt meg – også en del som jeg ikke har så mye med å gjøre til vanlig. Det har jeg satt veldig stor pris på, sier hun. KREVER EKSTERN GRANSKING

Fagforbundet, som har vært kritisk til at kommunens egne ledere ble satt til å granske, er ikke beroliget av rapporten. – Skal en granskning gi legitimitet, må den være ekstern. At ledere ettergår seg selv, skaper ingen tillit. Ikke minst for de etterlatte, men også for de ansatte er det viktig at de er trygge på at alle fakta er kommet fram, sier Zlata Ljubicic, nestleder i Fagforbundet Bærum. Hun får støtte fra flere medlemmer i kommunens formannskap. Ifølge Budstikka vil Fylkesmannen vurdere behovet for videre tilsyn på bakgrunn av rapporten som nå er lagt fram. *

Tar du vare på

HUKOMMELSEN

DIN?

Glemmer du navn... eller hvor du har lagt ting? Vanskelig for å huske gjøremål... eller å konsentrere deg?

VELKOMSTTILBUD: 60 dagers forbruk til

kr 0,-*

FÅ HUKOMMELSEN TILBAKE – GI NÆRING TIL HJERNEN Ved stigende alder kan vi få problemer med å konsentrere oss, bli dårligere på problemløsning og har lettere for å glemme ting. Mange tror at dette bare er en naturlig konsekvens ved å bli eldre, men det kan være et tidlige tegn på aldring og hjernesvinn. Prosessen starter relativt tidlig i livet, men vi merker den som regel ikke før vi nærmer oss 50-årene. Nyheten Memorol er sammensatt av 9 forskjellige virkestoffer som alle støtter hjernens naturlige funksjoner. Blandingen som består av urteekstrakter, aminosyrer og andre viktige byggesteiner bidrar til en velfungerende og skjerpet hjerne.

Daglig inntak av Memorol bidrar til: • vedlikehold av hukommelse ved økt alder • normal hjernefunksjon • økt konsentrasjonsevne • økt energinivå • økt ytelsesevne • merkbar bedre hukommelse

MEMOROL med L-serin har i løpet av kort tid blitt svært populært for de som ønsker å forbedre sin hukommelse og konsentrasjonsevne. BESTILL I DAG! – få 60 dagers forbruk til kr 0,Ring vår kundetelefon: 37 23 50 13 SMS-BESTILLING: Send: MEMO til 2065 www.memorol.no

* JA TAKK! Jeg er over 18 år og vil prøve Memorol L-serin i 60 dager ved kun å betale kr 79 for porto/eksp.geb. Selges som abonnement uten bindingstid. Du kan angre på din bestilling innen 14 dager etter mottak av prøvepakken ved å kontakte kundeservice. Ved evt. retur av prøvepakken må du selv betale porto. Som abonnent får du faste forsendelser hver fjerde måned for kun kr 187,25 pr måned (totalt kr 749) – portofritt tilsendt. For å si opp eller endre abonnementet må du kontakte kundeservice senest 7 dager før neste planlagte utsending. Eksakt frist står på fakturaene du mottar med pakkene.

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET | NY BOK OM TJENESTER I EGENREGI

Hele verden ser til Hedmarken og Kragerø Kommunene overtok søppelkjøringa selv og ble prakteksempler i en ny bok.

TEKST OG FOTO: OL A TØMMER ÅS

oka «The future is public» er nå lansert og tilgjengelig på nett. Boka er utgitt av Transnational Institute (TNI) i samarbeid med fagforbund over hele verden.

ÅPNER MED NORGE

Boka inneholder eksempler der byer og land har tatt tjenester tilbake i offentlig regi. Det er vann i Paris, renovasjon i afrikanske land, eksempler fra Filippinene og Malaysia, Canada, Storbritannia og om gjenoppbygging av offentlig sektor i Chile. Første avsnitt, selve åpningen av den internasjonale boka, omtaler kommuner på Hedmarken og i Solør. En suksesshistorie fra syv kommuner: Ringsaker, Hamar, Stange og Løten der renovasjon styres av det interkommunale selskapet Sirkula IKS og kommunene Solør, Åsnes og Grue. Disse var blant de første som ansatte renovatører og begynte å kjøre søppel selv etter RenoNorden-konkursen høsten 2017. Boka fortsetter

med Kragerø, som løste giganten fra kontrakten sommeren før konkursen. BLE LAGT MERKE TIL

– Det tok litt av, ja, ler seksjonsleder for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Innlandet, Anders Kollmar-Dæhlin når Fagbladet tar kontakt om boklansering. – Men det er skikkelig kult at hele verden legger merke til jobben vi gjorde her etter RenoNorden-konkursen, sier han. Renovasjonstjenesten i Norge har gjennomgått store endringer etter konkursen som rammet 140 kommuner der selskapet hentet avfall fra innbyggerne. I dag har 120 kommuner som hadde renovasjon på anbud, tatt tjenesten tilbake.

Selv omHøyrepolitikere er for privatisering, så vil jo også de ha en god tjeneste og trygge forhold for ansatte.

64 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

FAGFORBUNDET PÅ SITT BESTE

– Dette er gode eksempler å vise fram for verden. De viser Fagforbundet på sitt beste, sier forbundsleder Mette Nord. Et halvår før RenoNorden-konkursen hadde Oslo vært igjennom en vinter med søppelkaos. Veireno gikk til skifteretten, direktøren ble ANDERS KOLLMAR-DÆHLIN

VERDEN SER TIL HEDMARK: Her er fra venstre, Johnny Solvang fra Fagforbundet Grue, Marte Kravdal fra Fagforbundet Åsnes, Anders Kollman-Dæhlin, YST-leder Innlandet og Wenche Vålbekken fra Fagforbundet Åsnes. Bildet ble tatt i 2017, etter at de siste kommunene i Hedmark tok renovasjon i kommunal regi.

anmeldt og Oslo overtok jobben selv og ansatte alle renovatørene i kommunen. – Søppelskandalen i Oslo var et forvarsel. Vi begynte å forberede oss og var klare da RenoNorden gikk over ende på høsten. Samarbeidet fungerte perfekt mellom fagforeninger der ute og forbundet sentralt, forteller Nord. 120 HAR TATT TILBAKE TJENESTEN

Ute i kommunene argumenterte og forklarte lokale tillitsvalgte overfor politikerne. Noen kommuner gjorde midlertidige avtaler med andre private aktører, andre tok tjenesten umiddelbart i egenregi. Etter hvert som avtaler utløp, ble renovatørene kommunalt ansatte i kommune etter kommune. To år etter RenoNorden-konkursen er fasiten denne: 120 kommuner sørger for søpla til sine innbyggere selv. – Kommunene melder om bedre tjeneste og tryggere forhold for ansatte. I tillegg sparer de

penger. Kragerø kunne sette ned renovasjonsavgiften for innbyggerne da de overtok jobben selv. Det er suksesshistorie hele veien, fastslår Nord. FIKK HØYRE-STØTTE

Mange vedtak om renovasjon i offentlig regi er gjort enstemmig. I Sirkula-kommunene fikk Kollmar-Dæhlin etter hvert støtte fra Høyre. – Jeg var jo helt fersk som seksjonsleder. Jeg hadde aldri jobba med politikk før og hadde ikke bindinger til noen, forteller han. Nettopp det tror han kan ha vært medvirkende til at han fikk med seg Høyre-politikere. – Jeg prata helt åpent med alle politikere, uavhengig av parti og hva de mener om offentlig drift. Argumentene våre var gode, og politikerne skjønte at vi visste hva vi prata om. Da satt de sak foran ideologi. Selv om Høyre-politikere er for privatisering, så vil jo også de ha en god tjeneste og trygge forhold for ansatte, sier Kollmar-Dæhlin. * | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / REDAKSJONELL KOMMENTAR

Utfordringene samfunnet og arbeidslivet står overfor, handler om mer enn en virusutløst unntakstilstand. Men koronaviruset bør være siste ord i noen langvarige krangler.

Tre lærepenger fra korona-krisa

MICHAEL BRØNDBO, Redaksjonssjef i Fagbladet

66 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

tter et halvt år er det fortsatt mye vi ikke vet om koronaviruset og covid-19, den mangslungne sykdommen viruset utløser i noen av dem som smittes. Vi vet litt om hvem som rammes hardest, men forstår fortsatt ikke hvorfor noen tilsynelatende friske mennesker blir dødssyke, mens noen ekstreme risikogruppetilfeller klarer seg fint. Vi vet at enkelte som har vært syke, utvikler noe som antakelig er immunitet. Men vi vet ikke hvor lenge den varer, hvor effektiv den er, hva som skal til for at du utvikler disse antistoffene, og om det eventuelt er mulig å lage en effektiv vaksine mot viruset. Vi vet at situasjonen i Norge og mange andre land ser ut til å være under kontroll, men vi vet ikke hvor lenge det varer eller om det kommer en ny bølge etter at samfunnet åpnes, etter at grensene åpnes, eller kanskje til høsten eller vinteren.

Det er mye vi ikke vet. Men én ting vet vi: Noen måter å organisere et samfunn og en arbeidsdag på har uten tvil, overalt, gjort det enklere å kjempe effektivt mot viruset, å redde menneskers liv og sørge for at samfunnet for øvrig ikke klapper sammen under belastningen av en kriserammet økonomi. Andre har uten tvil gjort det vanskeligere. Det kan vi begynne å lære av allerede nå. For det første: God sykefraværspolitikk er god politikk. Punktum. I Norge har vi ikke nødvendigvis lav terskel for å holde oss hjemme fra jobb. Og det er slett ikke slik at alt er perfekt. Men korttidsfraværsordningen vi har, er i det minste ikke designet for å tvinge folk med lav inntekt til å tvinge seg på jobb selv om de føler seg syke. Fraværet av såkalte karensdager, dager hvor du får redusert lønn hvis du holder deg hjemme på grunn av sykdom, gjør valget enklere. At det norske helsevesenet opererer med lave egenandeler, gjør også at ingen trenger å vurdere om de går

ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

konkurs dersom de går til legen for å finne ut hva som feiler dem. Det høres absurd ut, men er virkeligheten for mange innbyggere i et land som USA. Noe som leder oss til lærepenge nummer to: Et sosialt sikkerhetsnett for samfunnets «svakeste» er et sikkerhetsnett for hele samfunnet. I noen land står mange mennesker fortsatt overfor det helt reelle spørsmålet om de er villige til å miste levebrødet og kanskje taket over hodet for å sikre at de overholder smittereglene. Det spørsmålet er ikke helt irrelevant i Norge, heller. Spør for eksempel reisenæringen og mange serviceyrker, eller de mange som fortsatt venter på ekstraordinære Nav-utbetalinger. Men det er godt for

den norske modellen at mange alt har fått penger for å erstatte tapt inntekt, og at de fleste som venter, fortsatt har relativt god grunn til å tro at pengene til slutt vil komme. Erna Solberg har ledet de mest høyreorienterte regjeringene i Norge siden krigen. At selv hun (i hvert fall til en viss grad) ser ut til å innse verdien av sosiale ordninger, er helt avgjørende for den roen og tilliten som har gjort det norske koronaarbeidet til en relativ suksess. Tillit er også det sentrale i korona-lærepenge nummer tre: Tillit og samarbeid, enten det er mellom politikere og velgere, mellom arbeidsgivere og fagforeninger eller mellom ledelse og ansatte i det daglige, gjør en

enorm forskjell. Dette er relevant for alt fra effektiviteten av den hjemmekontorbaserte arbeidsdagen til hvordan koronaens førstelinjearbeidere har klart å styre unna smitte. Ansatte, ledelse og tillitsvalgte som er trygge i sine roller og bidrar aktivt til felles kunnskapsutvikling og godt forankrete avgjørelser, har vært avgjørende hos institusjonene som har håndtert utbruddet best. Du kan si at alt dette er ting vi visste fra før, men du trenger neppe lete lenge for å finne folk som mente noe annet og som vil glemme disse lærepengene ganske raskt. Da er det greit om alle tar sitt felles ansvar igjen: Denne gangen ved å hjelpe den kollektive hukommelsen. | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 67

ALLTID ET GODT REISETILBUD

Østlandet, Åsgårdstrand

Luksusferie én time fra Oslo!

Ved Oslofjorden

Grand Hotel Åsgårdstrand SPAR

OPP TIL

• • • • •

615,-

3 dager fra

1079,Maleriske omgivelser

Fantastisk pakke!

Stavanger sentrum

SPAR

OPP TIL

1.191,-

OPP TIL

1049,-

Vestlandet, Stavanger

Vakker beliggenhet

Nordfjord Hotell

Clarion Collection Hotel Skagen

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé Gratis internett og parkering Gratis bruk av spa og trening

Norge

priser fra 719,-

Risskov.no

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé 2 x Gratis kaffe og te Gratis internett

Sverige

fra sensommer

Jylland, Aabybro

Husk bestillingskoden:

FAGBLADET

Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov 68 ~ FAGBLADET | 6Autoferien | 2020 | AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,Spar ift. hotellets egen pris

268,-

1409,-

Superpris til Aabybro Hotel Søparken • • • • •

Danmark

priser fra 649,-

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

OPP TIL

4 dager fra

1079,-

Vestlandet, Nordfjordeid

Isbre, fjord og sjø

SPAR

SPAR 739,3 dager fra

3 dager fra

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokost Gratis parkering Gratis internett Beliggenhet ved havnen

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

3 x overnattinger 3 x frokost med morgenbiter 3 x 3-retters meny/buffé 3 x kaffe og kake 3 x velkomstdrink

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

FOTO: NARVE SK ARPMOEN/NASJONALBIBLIOTEKET

Ambulansearbeiderne Birger og Hans Sigvarts oppfinnelse minker smittefaren i bilene.

Rodeløkken kolonihage, tidlig på 1900-tallet. Sju personer rundt et lite bord, forfriskninger i glassene og en spartansk plankehytte. Slik så de ut, noen av de første hagekolonistene i Oslo. Kolonihagene var et tilbud for arbeidere i trangbodde leiligheter. Hagene «giver alle fra den ældste til den yngste i familien glæder, som

gatelivet og byfornøyelsen aldri kan byde», argumenterte forkjemperne. Argumentene har stått seg fram til i dag, til tross for enkeltes ønsker om å sette opp litt større bygg på områdene. Og de små hyttene i Oslo er stadig populære. Du må nemlig belage deg på ti til femten års ventetid før du kan få din egen.

71 S

«NHO-toppene har frekkhetens nådegaver», skriver forbundsleder Mette Nord i sin kommentar.

72 S

Kommunen tok tilbake driften av sykehjemmet, det ga de ansatte lønnshopp.

82 S

En hobby av de sjeldne: Anne Lise samler på snegler.

393.349

medlemmer i Fagforbundet i midten av juni. Det er 24.744 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

KILDE: LO-AKTUELT NR 6, 2020.

| |2016 2020| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / NY PATENT

FOTO: PRIVAT

OPPFINNERE: – I en ambulanse må man tenke på hygiene, mener Birger Aftret (t.v.) og Hans Sigvart Hansen – ambulansearbeidere og oppfinnere.

Løste hygieneproblem, nå strømmer bestillingene inn De to oppfinnerne Hans Sigvart Hansen og Birger Aftret har utviklet en løsning for å henge opp desinfeksjonsflasker i ambulanser. TEKST: BJØRN ARNE JOHANSEN

Takket være de to ambulansearbeiderne er det nå slutt på å feste flaskene med sportstape i ambulansene. Ideen til en egen festebrakett kom lenge før jul. At koronaskrisen skulle inntreffe midt i produksjonen, var helt tilfeldig, ifølge Hansen. Han og Aftret hadde nemlig lenge sett seg lei på at det ikke var en helt forsvarlig festeanordning for desinfeksjonsflasker i ambulansene. Sportstapen fungerte forsåvidt greit nok, men det ble mye styr for 70 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

FLEKSIBELT OG HYGIENISK: Der man før teipet fast desinfeksjonsflaskene med sportsteip, kan den nye holderen enten festes på vegg eller på stangen ved hjelp av festebraketten.

å skifte flasker. Det gikk dessuten ut over hygienen, mente de to, som satte seg fore å lage noe mer solid. Som hos alle andre viktige produkter hadde også denne noen barnesykdommer. Blant annet passet den første versjonen kun til Mercedes-ambulanser. Da var det rett tilbake til tegnebordet og ta en prat med produsenten av braketten. I dag har den universalfester og passer til alle ambulanser uansett merke eller modell. Braketten er allerede levert til alle ambulansene i Sykehuset Innlandet og til Ambulansetjenesten i Midt-Norge. Også sykehjemmet på hjemstedet Selbu har fått en montert på medisintralla. – Og Nordlandssykehuset tok kontakt i går. Private har tatt kontakt, og vi har levert til frisørsalong også. Det er veldig artig at også de ser nytten av dette, sier Hansen til Fagbladet. *

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Vi trenger flere verdifulle jobber Koronakrisa vil ha sterk innvirkning på livene våre, og arbeidslivet vårt, i lang tid framover. Mange av Fagforbundets medlemmer har jobbet mye, med risiko for selv å bli smittet. De vet ikke hva som venter i tida framover, og om det kommer en ny smittetopp. Samtidig har mange bedrifter stengt ned og vi har fått skyhøy arbeidsløshet. Da skulle en tro at arbeidsgiverne brukte all tid på å berge arbeidsplasser og skape nye. Isteden går lederne av NHO og Norsk Industri til frontalangrep på dem som

jobber i offentlig sektor. NHO er bekymret over en undersøkelse som viser at mange ønsker å jobbe i det offentlige, og advarer mot at offentlig sektor skal «ese ut». Samtidig foreslår Norsk Industri å kutte flere hundre milliarder kroner i velferdstjenestene. NHO-toppene har frekkhetens nådegaver. De senere månedene har offentlig ansatte jobbet på spreng for å hjelpe og forhindre smitte. Takken fra NHO er at de ansatte i velferdstjenestene skal løpe raskere enn de allerede har gjort! Næringslivslederne ser heller ikke ut til å ha fått med seg at grunnen til at mange bedrifter ble stengt ned, var at helsevesenet ikke hadde kapasitet til å møte smitten.

NHO og høyresida har i alle år kjempet innbitt mot en sterk stat, velferdsordninger og overføringer. Under koronakrisa har de plutselig krevd at staten skal stille opp med milliardstøtte til private bedrifter. Da er det mer enn freidig at de samtidig går til angrep på dem som har gjort en heltemodig innsats. Fagforbundet avviser myten om at det er privat sektor som skaper verdiene i samfunnet, som NHO og høyresida forsøker å spre. Selvsagt er det slik at skatter fra blant annet industrien bidrar til å finansiere offentlig sektor. Samtidig ville vi ikke hatt en så produktiv industri uten et godt utdanningssystem og andre offentlige velferdstjenester. Koronakrisa har vist at privat og offentlig sektor er gjensidig avhengig av hverandre. Fagforbundet mener at vi nå må bruke kreftene på å bekjempe arbeidsløsheten. Da må offentlig sektor brukes aktivt. Det må satses på vedlikehold og infrastruktur i stat og kommuner, noe som også vil gi oppdrag til næringslivet. Dessuten må vi bygge opp beredskapen, og sørge for at helsevesenet får tilstrekkelig kapasitet og utstyr til å håndtere lignende kriser på en bedre måte. Vi må dra lærdom av koronakrisa, men NHO-toppene har mer å lære enn andre: De må ta inn over seg at vi trenger både sterke, offentlige velferdstjenester og livskraftige, private bedrifter. Derfor bør de glede seg over at mange ønsker å jobbe i offentlig sektor. Nå har vi sett hvor verdifulle jobbene i velferdstjenestene er både for næringslivet og for hele samfunnet. *

Vi må dra lærdom av koronakrisa, men NHO-toppene har mer å lære enn andre.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 71

SYKEHJEMMET ER KOMMUNALT IGJEN – OG DET BETYR ...

LØNNSH

72 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

KOMMUNALT EIERSKAP | MELLOM OSS

HOPP

Etter flere års politisk tautrekking var det klart: De ansatte på Manglerudhjemmet i Oslo fikk kommunen som arbeidsgiver igjen, og med det økt lønn på opptil 40.000 kroner i året. TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | KOMMUNALT EIERSKAP

lt var nesten som før da de ansatte klokket seg inn til dagvakten på Manglerudhjemmet i Oslo onsdag 3. juni. Sykehjemmet lå der bak plankegjerdet ved den store rundkjøringen, kollegene var de samme, sjefene de samme – men uniformene var nye. På dem står det nå Oslo kommune. Det er første arbeidsdag i en ny tidsregning for de ansatte, en tidsregning med bedre lønns- og pensjonsbetingelser enn de har hatt i de sju årene sykehjemmet har vært på private hender. – Vi har nesten ikke våget å tro på at dette skulle skje, sier Patrick Sontchou, Fagforbundettillitsvalgt på Manglerudhjemmet.

Etter hvert som tidspunktet nærmet seg, fryktet han at kommunens overtakelse skulle bli utsatt enda lenger. – Da koronaen kom, ble alle møter utsatt. Vi har virkelig ikke vært helt sikre før nå – og nå er det full jubel her, sier Sontchou.

JOBBER I SPILL

Valgkampmat smaker ikke alltid godt. Særlig ikke når det er jobben din som ligger på bordet. Mange av dem som i dag jobber på Manglerudhjemmet har opplevd at jobbene deres har vært i spill flere ganger. I 2013 hadde de borgerlige partiene hatt makten i Oslo i mange år, og en storstilt konkurranseutsetting og privatisering av kommunale sykehjem var i gang. Nå var det Manglerudhjemmets tur. Driften av Manglerudhjemmet ble overdratt til selskapet Unicare, som i 2019 solgte sine sykehjemsavtaler til en ideell aktør, Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg (SDL). SDL har driftet Manglerudhjemmet siden 1. januar i år. Under fjorårets valgkamp lovet de rødgrønne i Oslo at alle hovedstadens sykehjem som var i privat drift, skulle tilbake til kommunen. Det skapte store forventninger hos de ansatte på Manglerudhjemmet, men de har vært redde for å juble for tidlig. FRYKTET UTSETTELSE

Av Oslo kommunes sykehjem ble Madserud rekommunalisert i 2016, Ullern og Uranienborg i 2019. Fagforbundets tillitsvalgte fryktet at de ansatte på Manglerudhjemmet hadde håpet forgjeves. Ap-byråd Tone Tellevik Dahl annonserte at kommunen ønsket å forlenge kontrakten med Unicare i to år. Etter press fra Rødt ble det redusert til ett år. – Det var vel en «stille jubel» her da vi fikk vite det, men vi var ikke helt sikre, sier Patrick Sontchou. 74 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

GLEDE BAK PLANKEGJERDET

Vi har nesten ikke våget å tro på at dette skulle skje. PATRICK SONTCHOU, TILLITSVALGT

Bak plankegjerdet som skjermer Manglerudhjemmet fra trafikkbulderet, skjuler det seg en idyllisk hage der syrinene står i full flor. Ut hit kommer en strøm av hvitkledde i flunkende nye uniformer fra Oslo kommune. Bare et par navneskilt og en nøkkelsnor med Unicares logo røper at de har hatt andre arbeidsgivere. Samtlige gleder seg over at de fra og med i dag får høyere lønn og bedre pensjon. Hvor mye det gir utslag på den enkeltes lønnslipp varierer, men ifølge tillitsvalgte Patrick Sontchou ligger lønnsøkningen for dem som er ansatt etter 2013 (og altså begynte med Unicare som arbeidsgiver) et sted mellom 25.000 og 40.000 kroner i året. – De som har jobbet her siden kommunen sist drev Manglerudhjemmet i 2013, er de som får minst. Ved privatiseringen fikk de beholde lønna de hadde, men tilleggene har vært litt lavere i de sju årene som har gått, sier Sontchou. Han anslår at denne gruppa får 12.000–13.000 i årlig lønnsøkning. «Vinneren» er en av de ansatte i helgestilling (18 prosent). Hennes årslønn i tilsvarende full stilling var 313.000. Nå går hun opp til en årslønn på 444.000. Den største gevinsten ligger imidlertid i pensjonsordningen, noe som de eldste medarbeiderne med lengst ansiennitet vil være de første til å få fordel av. *

Novellekonkurranse :

«Arbeiderfortellinger»

DEN NORSKE ARBEIDERLITTERATUREN skildrer livet og drømmene

IE EPREM T S R Ø F

0 0 0 . 50KRONER

til vanlige arbeidsfolk. Dette har fått fram historiene om arbeidere i Norge de siste hundre årene. Mye av denne litteraturen handler om industriarbeidere – og er gjerne skrevet av menn.

MEN ARBEIDSLIVET HAR ENDRET SEG mye på denne tiden. Mange

av vår tids arbeidere er kvinner. Dagens arbeidsfolk jobber også i helse, pleie og omsorg, renovasjon, renhold, oppvekst, kultur og andre tjenesteytende yrker.

ARBEIDERBEVEGELSEN har alltid sett hele mennesket: Arbeidsfolk skal ikke bare ha gode arbeidsliv – de skal ha gode liv. NÅR FAGFORBUNDET NÅ FEIRER 100 ÅR, utlyser Fagbladet

og Fagforbundet sammen konkurransen «Arbeiderfortellinger». Gjennom denne novellekonkurransen ønsker vi å få fram tanker og fortellinger fra vår tids arbeidsfolk. Vi vil at du skal være med på å skape den nye arbeiderlitteraturen.

ER DU EN AV DEM som har en skjønnlitterær tekst i magen

– en fortelling som tar utgangspunkt i livet og arbeidslivet til vår tids arbeidere?

Vi premier de seks beste bidragene. Førstepremien er 50.000 kroner, og vi deler også ut fem premier på 10.000 kroner hver. Fristen for innsending av din arbeiderfortelling er 15. august 2020. Vi setter sammen en kompetent jury for å bedømme bidragene. Du må være medlem av Fagforbundet for å delta. I første omgang blir vinnerbidragene publisert i Fagbladet og/eller på Fagbladet.no. Send bidraget ditt på e-post til: tips@fagbladet.no

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hovedverne ombudets rolle i krisetider ? som hovedverneHva er min rolle

ombud nå som virksomheten kan sette i gang tiltak som er ganske inngripende? P.M. SVAR: HMS-forskriften gjelder alle virksomheter. Uansett hva som er årsaken til en krise, så skal den håndteres systematisk og i tråd med rutiner som dere er enige om. Det vil alltid være arbeidsgiver som har ansvar for at arbeids takerne ikke utsettes for uheldige eller uønskede hendelser. Nå handler det om å unngå smitte. Arbeidsgiver må vurdere risikoen og planlegge tiltak hvis de ansatte kan komme i kontakt med smittede på arbeidsplassen eller selv utgjøre en

smittefare. Denne vurderingen skal arbeids giver gjøre sammen med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Her må tillitsvalgtbegrepet forstås vidt. Verneombudet skal tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet i verneområdet. Som hovedverneombud skal du delta der hvor tiltakene er strategiske og avdelingsoverskridende. Har dere arbeidsmiljø utvalg, skal utvalget delta i planleggingen og vurderingen av tiltak. Sammen skal dere kartlegge og risikovurdere alle farer og problemer og ende opp med forslag til tiltak som reduserer risikoen. Hvis det nedsettes

Erfaringen fra store virksomheter er at vernetjenesten har en naturlig plass i skarpe situasjoner. 76 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

en krisestab, står det ingenting i forskriften, slik jeg har lest den til nå, om at hovedverneombudet skal delta. Men erfaringen fra store virksomheter er at vernetjenesten har en naturlig plass i skarpe situasjoner. Det kan både sikre at de ansattes erfaringer og bekym ringer tas oppover til beslutningstakerne, og i tillegg sikre at beslut ninger og tiltak som blir gjennomført faktisk har vært gjenstand for parts-

sammensatt vurdering. Det sikrer en forpliktende oppfølging. Det er kanskje for sent for denne pandemien, men jeg håper mange virksomheter lærer av den og lager nye og forbedrede rutiner for lignende situasjoner der vernetjenesten tas med i fullt monn og der tiltak for å sikre arbeidstakerne blir grundig drøftet med dem det gjelder før de blir iverksatt. Arne Bernhardsen HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Herdis Schärer Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Leie ut Arbeid i ferien hytta ? ? hytta i deler av

Vi ønsker å leie ut

sommeren. Trenger vi en egen forsikring eller er vi dekket av fritidshusforsikringen fra LOfavør med innbodekning? L.J. SVAR: Nei, du trenger ikke kjøpe en ekstra forsikring. Den innbodekningen på hytta som du allerede har gjelder uavhengig av om skaden skjer mens du oppholder deg der eller om det skjer under utleie. Du har altså dekning for de samme skader som om du selv skulle bodd på hytta. Vær imidlertid klar over at dette gjelder ved utleie i inntil to måneder i løpet av året. Skal du leie ut mer bør du kontakte forsikringsselskapet ditt og avklare forsikrings behovet på forhånd. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Hver gang jeg er på ferie – sommer som vinter – blir jeg kontaktet på sms/privat e-post/oppringt av ledelsen som ber meg om å gjøre endringer eller publisere noe på virksomhetens nettside. Jeg begynner å bli ordentlig lei av å bli forstyrret når jeg er på ferie. Under siste medarbeidersam tale tok jeg det opp med min avdelingsleder. Er det lov å forstyrre folk når de er på ferie? Og hvis det er lov, hvordan skal man få betalt for arbeid i ferien? L.L.

mentert økonomisk tap, jf. Lov om ferie (ferie loven) § 6.3. Lovens ufravikelighet, jf. § 3, sier at loven ikke kan fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

kan fravikes ved avtale. Avtale som fraviker loven til skade for arbeidstaker må inngås skriftlig for å kunne påberopes av arbeidsgiver. Herdis Schärer, nestleder i forhandlingsenheten

SVAR: Endring av fastsatt ferie kan bare skje hvis uforutsette hendelser gjør at den planlagte ferieavviklingen kan skaffe arbeidsgiver svært store problemer, og stedfortreder ikke kan skaffes. Arbeidsgiver skal på forhånd drøfte endringen med arbeidstaker. Tillitsvalgte kan bistå arbeidstaker i slike drøftinger og kan kreve erstatning for doku | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 77

Å stå sammen har alltid vært vårt sterkeste forhandlingskort Med over 950.000 medlemmer i ryggen har LO-forbundene kraft til å forhandle frem konkurransedyktige betingelser på boliglån.

Vi har forhandla for deg

Det kan være både stressende og litt ubehagelig å forhandle med banken om boliglånsrenta – uansett om du er førstegangskjøper eller vil spare på lånekostnadene du allerede har. Mange lar det helst være. Derfor har vi forhandla boliglånsrenta for deg! Med et boliglån gjennom oss får du en konkurransedyktig rente over tid og god hjelp fra flinke, økonomiske rådgivere fra vår samarbeidspartner SpareBank 1.

Renteeksempel på førstehjemslån (29.05.20): Nominell rente fra 1,29 %. Effektiv rente 1,36 %. 2 mill. o/25 år. Kostnad kr. 355.829. Totalt kr. 2.355.829. Samlede kostnader omfatter renter, etablerings-, termin- og depotgebyr. 78 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

AKTUELT / MELLOM OSS

Nytt kompetansesenter i Nordland 1. juni var en historisk dag for Fagforbundet Nordland. Da ble det opprettet et eget kompetansesenter som skal gi faglig støtte og hjelp til fagforeningene ved behov. Fagforbundet Nordland har om lag 1700 tillitsvalgte og 41 fagforeninger. Det nye kompetansesentret skal ledes av Tor-Inge Hoaas, som også er leder av kompetansesenteret i Nord-Norge. Med seg på laget har han administrasjonssekretær Hildegerd Moholt og rådgiverne Stig Hedly Andreassen, Linda Salemonsen, Knut Steen og Janne M. Skaug.

FAGSKOLEUTDANNING FOR FREMTIDEN

Rehabilitering og hverdagsmestring

Ledige studieplasser høsten 2020!

Med rehabilitering på brukerens premisser får brukeren høyere livskvalitet, og helsetjenestens ressurser kan brukes der de trengs mest. Skal vi klare det, trenger vi flere fagfolk med kompetanse innen rehabilitering. Du kan søke restplass via samordna opptak. Ved spørsmål ta kontakt med Fagskolen Innlandet på telefon 61 14 54 00 / firmapost@fagskolen-innlandet.no fagskolen-innlandet.no

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 6

BLOMST INNLEDNING STRANDUTSTYR VANNPLANTE

TVINNE KNABBE

FELLESFERIETID

YOUTUBE- LOKALE BRUKER SKRU I VÆRET

STIRRE INGEN SAK

MYTOLOGISK UHYRE

SOMMERLIG FOTTØY

STEMME ENER

SYDENOPPHOLD

KIOSKVARE

RABBEL

PÅ SAMME MÅTEN

SKOG OG MARK

PRØVESKINNE BIT

SENSIBEL

ANDEL

TONE

GEISTLIG

DORSK STRAKE VEIEN

VAKKER

MÅNEFASE

IBEREGNET SUBSTANS

HOPPE

VALUTA

TURISTSESONG

BOMMERT

HAGEREDSKAP PÅLITELIG

DIRRE

KOMME KALDE ILINGER

BRENSEL

UTFLUKTSMÅL

SNUSE

STÅPÅVILJE

FLAMMER

VÆRE NÆRGÅENDE MOT

INNRØMME

ANNERLEDES

FORETA

HOVEN

VÆRELSER

SUPPORTER

GJENLYD DUFT

TEMA I DE GODE, GAMLE DAGER

PYSETE HØYSANG

HOLDE LEVEN MED

BAKVERK

BEROLIGE

LEVE

FINNES

MERKSNODIG LUFTFARTØY

UHEDERLIG

FRA VETTET SLÅ EN TREKKSTREK FUGL OVER

SELVSTYRT

OPPNEVNE

LEDERSTILLING LITE HUS TILDELE AVGRUNN

DUNST JORDNÆR TYPE

INNEHAVER

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 1. august! Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3 OPPFANGST- BEVAMETODE RINGSSTED

I S P O ØR T S B F O A D R R R I S U K E

GRILLMAT

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

UTTRYKKSMIDDEL

SANSEORGAN

NAVN

TINGENES TILSTAND TYSTNE

ALDERSKLASSE

UTFORMING

POSTNR/STED

80 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

D E I L I G

LOVPRISNING

HAMP- MOSJOPRONERE DUKT

SALMEMELODI

FØRE

TRAPPEAVSATS

NÅR MOTTOK DU BLADET?

HUMORSJANGER

I T R S O J N D E I K KOR A L E D E R E P O EUROPEER

BENK

ADRESSE

S T A T U S

CANADISK TERRITORIUM

HIM- DRIFTSBYGMELSK NING BILDELER

F R O N T L Y S

DRIKKESTED

OPPHAV

TREKK MATSOPP

VANNSPORT

LANGRENNSUTSTYR

AFRIKANER

E M F I S K E R Ø L S E R E R D N K E S NØ R V I E L S E T A L L V E A R SÆR P P G J ØR E L OM D R AG S L O I NG K U MME S A K K I H E F T ON E L F E R I T R E E R SKIFORHOLD

KORT

KOMME NY TIL FORHEKSYNING TENE

HUNDESTED

FLAMMER

SKYTEVÅPEN

ALTERNATIVT

VINTERFØRE

KJØKKENREDSKAP

BRYGGERIPRODUKT

KUPP

SAMMENBRUDD

SPREKK I ISEN ENORM

SEREMONI

SVINN

MILJØ

HÅNDARBEID

HA BAROKK ØYNENE TRIMPÅ TUR STILK

KIRKE- FUGL MUSIKKBY I FORMIDLER ITALIA

FÅ TAK I

VÆRE UNØYAKTIG TYNE

FESTEMIDDEL

GREIE

TIL STEDE

TRYKKSAK

NATURMATERIALE

SLANT

BRUKER NESEN

T I L R Å

FLASKE

F L A K O NN G T R E U R E U E N B E KNIVSPISS

RUTSJE SKREMME

GRYENDE TALL

PÅ DEN TIDEN

ANMODE

SKOGSDYR

V L E E R K K

ANSMERBEFALE TER GAME

BRUDD- HOLDE STYKKE I GANG

D D E R L I F S T V E I NG D A E N L G

BEDRAGERI

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. TORHILD J. HAGENE 2380 Brumunddal ODD IVERSEN 7563 Malvik ELDBJØRG KARIN WARHUUS 2630 Ringebu

PETIT

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468 REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972 NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222 UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693 JOURNALISTER

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Svein Egil Hatlevik

svein.egil.hatlevik@fagbladet.no Telefon 940 08 611

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Bjørn Arne Johansen

bjorn.arne.johansen@fagbladet.no Telefon 957 34 760

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Frøydis Falch Urbye

Trimmere og gangsyn En kollega og nabo av min bestefar ble en ivrig trimmer på sine pensjonistdager. Hver dag svingte han seg opp på sin gamle og litt tungtrådde sykkel uten gir og rente av gårde så grusen skvatt. (Dette var på begynnelsen av 70-tallet, og den gangen var det ikke så mange asfalterte småveier å sykle på.) Selv har jeg også jogget og løpt en del. Jeg hadde noen faste runder som jeg løp med god demping under skoene og nyinnkjøpt stoppeklokke på armen. Jeg skulle jo løpe litt fortere hver gang. Noen ganger kan det virke som om det går litt over stokk og stein med folk som trimmer og trener. Hva er det som får dem til å beinfly mellom sporene i skiløypa og nesten slenge staven i øyet på en åtteåring som strever med balansen? Eller hva er det som får dem til å legge ut på tett befolkede stier og løpe så aggressivt at andre skvetter unna for å unngå alt fra kollisjon til covid 19-smitte? Vi mennesker er vel i utgangspunktet skapt for å gå. Mister vi rett og slett gangsynet når vi øker tempoet? Blir plutselig ganske uvesentlige ting veldig viktig? Det lurer jeg på også når jeg tenker tilbake på bestefars kollega.

En gang kom han veldig betuttet syklende etter sin faste trimrunde. Han hadde mistet sixpencen sin som hadde blåst av hodet da han tråkket på og fikk god fart i en nedoverbakke. – Og den som var nesten ny, sukket han og fortalte at han etterpå hadde tatt en ekstra runde for å se etter den, men nei. Da var den ikke å finne. – Men, undret bestefar, – kunne du ikke bare stoppet og plukket den opp med en gang? – Nei, er du gal, sa kollegaen forskrekket. – Jeg var jo i ferd med å sette rekord! PER FL AKSTAD

frf@fagbladet.no Telefon 416 00 928

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830 TYPOGRAFER

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541 ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 81

ILLUSTR ASJON: SHUT TERSTOCK/VIDAR ERIKSEN

Fagbladet

ETTER JOBB | EKSOTISKE KJÆLEDYR

Fint å ha et snålt lite snegledyr Har du god hørsel kan du høre den lave, skrikende lyden fra terrariet. Her bor Helan og Halvan med sine tre barn.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

nne Lise Sivertsen har alltid hatt en interesse for snegler. Helt siden hun som barn tilbrakte somrene på sommerhuset ved kysten på Frøya. Her lå hun dag etter dag i fjæra og så på sneglene på bunnen av havet. Sjøsnegler er vanskelig å ha hjemme i en leilighet. Brunsnegler er uaktuelt, for sneglene til Anne Lise må ha skall på. – Drømmen om snegler har fulgt meg hele livet. Ringen ble sluttet da jeg fikk meg to afrikanske kjempesnegler i voksen alder, sier hun til Fagbladet. Anne Lise er ikke alene. Rundt 700 i Norge deler samme interesse for dette dyret som bærer hus, forsvarsverk og alle sine organer i et skall på ryggen. Sneglene har hun kalt Helan og Halvan og Anne Lise forteller om de to med hver sin personlighet. Helan er litt mer frampå enn Halvan og «snakker» mer, med en knirkende skriking som hennes trente ører hører godt. Læringskurven var bratt. Riktig temperatur, fuktighet, kokosunderlag og mosebunn og egen sneglegrøt var noe av det Anne Lise 82 ~ FAGBLADET | 6 | 2020 |

+ NAVN: Anne Lise Sivertsen ALDER: 51 år STILLING: Renholder Trondheim kommune FAMILIE: Singel BOSTED: Trondheim HOBBY: Afrikanske kjempesnegler og pinnedyr

måtte sette seg inn i. I tillegg er snegler tve kjønnet og kan befrukte seg selv. For to år siden fikk Helan og Halvan 28 barn og Anne Lise beholdt tre selv: Helan junior, Halvan junior og Tøfflus Knerten. Flere vil hun ikke ha. – Det er litt fælt å måtte knuse egg og ta livet av snegler. Siden jeg ikke vil avle mer på dem, er dette en side av hobbyen. Etterhvert som vennene til Anne Lise har blitt kjent med husdyrene, synes ikke de at det er ekle dyr lenger. – Det var mye æsj i starten, men de er ikke slimete, men tørre å ta på og overhodet ikke ekle. Når det er tid for tre ukers sommerferie, fraktes sneglene på mosesengen til et dyre pensjonat, sammen med heftet om kosthold og temperatur slik at ingenting skal gå galt. På pensjonatet har de fisker som må ha samme temperatur som hennes snegler, så det går bra. Hjemme prater hun med dem og stuller og steller rundt bordet på stua hvor terrariet troner. Av og til tar hun dem ut og setter dem på yogamatta på et fuktig håndkle. – De er kjempekoselige og det er masse selskap i dem. *

DrĂ¸mmen om snegler har fulgt meg hele livet. | 2020 | 6 | FAGBLADET ~ 83

STARMASTER



Nå er sommeren her med bikinisesong

Få SOmmERgAVE en juicemaskin verdi kr. 1.295.Når du bestiller fotpleiemaskin og lady shaver

SOmmERtilBud!

Elektrisk Fotpleiemaskin + lady Shaver BEggE mASKiNER KuN KR. 1.298.-

lady Shaver

En liten og hendig lady shaver med tynne skjære blader som gir fløyelsmyk hud. Et nytt patentert system som tilfører huden vitaminer + alovera fuktighetskrem under bruk. Alle kvinners ønskedrøm.

• hudpleie funksjon • intelligent LED skjerm • hastighet justering • vaskbar • rask lading

Elektrisk Fotfil

Art. 3016

SOmmERpRiS

Gjør dine føtter fløyelsmyke og fjerner effektivt tørr hud. Ergonomisk utformet.

Bestill begge maskinene (fotpleiemaskin og lady shaver)

1.298.-

Fløyelsmyke føtter

NÅ

Du får også din sommergave (juicemaskin) levert sammen med varene uten kostnad.

Du får 3 avtakbare slipehoder med forskjellige grovheter. Hud støv bli sugd inn i en beholder i maskinen. Du slipper å få hud støv overalt i huset.

en Velkomm i vår å butikk p lo s O i n ry B



Frakt etter postens takster tilkommer.

Villanytt as, Nils Hansens vei 6 A, 0666 Oslo - GRATIS PARKERING -

Åpningstider: mandag til torsdag 10 - 17, fredag til lørdag 10 - 16

Enkel bestilling - Rask levering - www.VillANytt.NO

bestill nå tlf. 22 68 00 01

Fagbladet 2020 06

Articles inside

Møt kommunepolitiker Eivor Evenrud i portrettet

Mange pasienter døde og de ansatte ble koronasmittet

Fikk for mye i pensjon, nå vil Kristine Nypan advare andre