ETTER JOBB | VINBONDE
Gull og grønne druer
Slaget ved Fimreite sto i 1184 på sørsiden av fjorden. Nå er slaget om det nye Piemonte Sognefjorden i gang.
E
TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: BJØRN OVE BERGUM
ventyret startet da Halldis Nedrebø krøyp godt sammen i grøfta for å være i fred for den gråhårede mannen som kom gående bak henne. Han lot seg ikke vippe av pinnen og tok initiativ til en varm klem som aldri tok slutt. Dette førte henne fra en jobb på Ahus til Sogndal, vinranker og diplomer. Med kurven over armen går Halldis oppover de bratte bakkene til selveste hjertet av vingården på Slinde. Når hun og samboeren blir gamle, er det her hvor alt startet, de skal gå rundt og stulle. Her, på den solrike nordsiden av Sognefjorden mellom Sogndal og Balestrand, startet drømmen om vingård 8. mars i 2014. Med spade og spett gravde Halldis hull etter hull på 40x40 cm til hver eneste vinstokk de kjøpte. I dag har de 2700 vinstokker og prisvinnende produksjon, og håper de snart er inne på det kommersielle markedet. – Jeg er jo hjelpepleier og vant til tunge løft. Dette er allsidig trening for kroppen. Jeg har ingen vondter og er aldri syk. At hun har vært et arbeidsjern helt siden oppveksten på en gård i Jølster, kommer godt med. Det har ikke vært en eneste fridag siden de startet i 2014. Noe må alltid gjøres. Drueklaser skal plukkes, løv fjernes, planter bindes opp og beskjæres og strenger og stolper vedlikeholdes. I kurven Halldis har over armen, er det ikke vin og løfter om en fredelig stund på benken.
82 ~ FAGBLADET | 8 | 2021 |
+ NAVN: Halldis Nedrebø ALDER: Nesten 60 år STILLING: Hjelpepleier FAMILIE: Samboer og en voksen datter BOSTED: Slinde HOBBY: Vinbonde
Det er kaffe, krus, vann og niste til en sjelden pause blant drueklaser som trenger all den omsorgen de kan få. Blant et sedertre, epletrær, plommer og aprikoser finner Halldis ro. Her kjemper hun for å gi druene den beste oppveksten og å holde innpåsliten trost unna. De har ikke råd til å miste en eneste drue. Skal vindruer trives på 61 grader nord, må de få hjelp. – 2018 var det beste året vårt. Da plukket vi 2,2 tonn druer. Det ble til 2000 flasker vin og en del gelé og juice. Familie og venner hjelper til når sesongen er på det mest arbeidsintensive. Hver eneste drueklase skal klippes for hånd. Her på Slinde vokser druene nær bakken, ikke høyere opp, som er vanligere på kontinentet. Varmen mellom den vevde duken som holder ugresset borte og nettet som beskytter mot fugl, må utnyttes. – I starten kunne jeg ingenting om vindruer. Jeg drakk ikke vin en gang. Jeg var livredd for plantene for vi hadde så få. Derfor likte hun best å sage og grave. – Jeg blir jo så glad i disse plantene våre. Vi prater med dem og gir dem omsorg i alle ledd. Nå som jeg har mer kunnskap, blir jeg mindre redd. Jeg har jo skjønt at til og med vinbønder gjør feil. Nå har vi så mange vinplanter at det ikke er en katastrofe hvis jeg bryter av et skudd. Halldis nyter synet av nesten modne druer. 20. september begynner de å høste inn. *
