INGRID VÆRUM LARSEN
GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,
GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag
naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetanse-
GRIP 1 Matematikk
målene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.
GRIP Innføring i matematikk (Grip 1 og 2 Matematikk for ungdomstrinnet)
GRIP basisfagene!
INGRID VÆRUM LARSEN
GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger. GRIP 3 Historie gir
GRIP 2 Matematikk
deltakerne basiskunnskaper i faget og dekker kompetansemålene etter 10. trinn i
GRIP 3 Geografi
den franske revolusjon, Napoleonskrigene, Norge 1814–1905, nasjonalismen,
GRIP 3 Historie
imperialismen, den industrielle revolusjon, den russiske revolusjon, verdenskrigene,
GRIP 3 Samfunnskunnskap
den kalde krigen og konflikter etter den kalde krigen.
GRIP 3 Naturfag GRIP 3 Matematikk 1
HISTORIE
Historie
SAMFUNNSKUNNSKAP
GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 3 Historie som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærerveiledningen finner læreren supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.
Fagnettsted med digitale bøker med arbeidsark til eleven, lærerveiledninger og ekstra oppgavemateriell
GRIP 3
GEOGRAFI
Historie
GRIP 3 Matematikk 2
læreplanen. Eksempler på emner i GRIP 3 Historie er: den amerikanske revolusjon,
GRIP 3
GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag
GRIP 3 Samfunnsfag består av tre bøker:
Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.
GRIP digital bok PÅ LETT NORSK
MORSMÅL
GRIP
BOKMÅL
LYD
ARBEIDSARK
Digital
ISBN 978-82-11-02610-1
,!7II2B1-acgbab!
BOKMÅL
GRIP 1 Matematikk Arbeidsbok
Samfunnsfag
www.fagbokforlaget.no/grip
Historie
Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 2. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-02610-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design og omslagsdesign: Amund Lie Nitter Omslagsillustrasjon: Alicja Gapińska Illustrasjoner: ILLUTYPE Foto og andre illustrasjoner: Se side 358 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
FORORD Grip 3 Historie er skrevet for innvandrere med lite skolebakgrunn som tar grunnskole for voksne. Den er én av tre bøker i samfunnsfag, de to andre er Grip 3 Geografi og Grip 3 Samfunnskunnskap. Alle de tre bøkene følger Læreplan i samfunnsfag, kompetansemål etter 10. trinn. Den primære målgruppen er ungdommer over 16 år og voksne som ikke er så godt kjent med Norge, norsk kultur og norske lover. Å gi elevene en større forståelse innenfor disse områdene har vært viktig. Denne gruppa har likevel flere erfaringer og andre kunnskaper enn barn, og dette har jeg også prøvd å ta hensyn til i verket. Voksne ønsker og har rett til et komprimert skoleløp. Det har vært en stor utfordring å komprimere stoffet slik at elevene kan komme i mål etter to til tre år i voksenopplæringen. Mitt mål har vært at elevene som arbeider med stoffet i bøkene, skal ha like gode kunnskaper og en like god forståelse som elever som jobber med det samme stoffet i ordinær grunnskole med flere timer til rådighet. En slik komprimering av stoff må likevel føre til at det blir færre detaljer og mindre «kjøtt på beinet». Det er utarbeidet mange arbeidsark til de tre bøkene, og her vil man blant annet finne utfyllende stoff. Grip 3 Historie passer for elever som er på A2/B1-nivå i norsk. Elever på et A2-nivå vil få mange nye ord å jobbe med, både fagbegreper og såkalte mellomfaglige ord eller gråsoneord. Det er viktig at elevene utvider sitt ordforråd parallelt med at de jobber med fagstoffet. Et større ordforråd og bedre fagkunnskaper er viktige både for videre utdanning og for å bli en aktiv medborger. I tillegg vil elevene få jobbe med studieteknikk, norsk grammatikk og tekstskriving på norsk. Slike oppgaver finnes også på arbeidsark. Jeg håper du vil få glede av Grip 3 Historie, Grip 3 Geografi og Grip 3 Samfunnskunnskap. Det har vært en utfordrende og spennende reise å lage dem. Jeg har heldigvis hatt gode støttespillere underveis. En stor takk til Karine Kjekshus Alstad, Øyvind Okkenhaug og Barbara Wójcik i Fagbokforlaget, samt til språk- og fagkonsulent Torodd Lien: Det har vært lærerikt, nyttig og trygt å ha dere med på laget. Takk også til tålmodige og støttende familiemedlemmer og venner som har måttet leve med meg i dette lange svangerskapet! Ingrid Værum Larsen
INNHOLD 1
HVEM SKAL BESTEMME I ET
KVINNENES KAMP FOR RETTIGHETER...............................89
SAMFUNN?.................................................. 8
UT AV UNIONEN MED SVERIGE............................................90
KONGEMAKT.................................................................................... 9
DET SELVSTENDIGE NORGE FÅR EN NY KONGE............93
NYE TANKER OM HVEM SOM SKAL BESTEMME I SAMFUNNET...............................................................................11
2
7
NASJONALISMEN....................................95
ETT FOLK, ETT LAND...................................................................96
DEN AMERIKANSKE REVOLUSJONEN.14
ITALIA BLIR SAMLET TIL ETT LAND..................................100
USA BLIR EN NASJON................................................................15
TYSKLAND BLIR SAMLET TIL ETT LAND.........................102
SLAVENE...........................................................................................18
NY MAKTBALANSE I EUROPA..............................................104
DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSKRIGEN.............19 NY GRUNNLOV – STARTEN PÅ DEMOKRATI.....................23
3
8
IMPERIALISMEN ....................................106
IMPERIALISME...........................................................................107
DEN FRANSKE REVOLUSJONEN...........26
EUROPEISK IMPERIALISME I FLERE HUNDRE ÅR.......109
EN VIKTIG REVOLUSJON..........................................................27
HVORFOR VILLE EUROPA HA KOLONIER?.......................111
DET FRANSKE SAMFUNNET FØR REVOLUSJONEN........28
HVORDAN TOK DE EUROPEISKE LANDENE
NYE TANKER...................................................................................31
KONTROLL?..................................................................................115
HVA SKJEDDE UNDER REVOLUSJONEN
HVA FØRTE KOLONISERINGEN AV AFRIKA TIL?..........116
1789–1791?...................................................................................32
IMPERIALISMEN I ASIA.........................................................121
DEN NYE GRUNNLOVEN...........................................................36
FØLGER AV IMPERIALISMEN I ASIA.................................125
1791 TIL 1799: KAOS OG KRIG..............................................38
KINA – OPIUMSKRIGENE......................................................127
NAPOLEON BONAPARTE – DEN NYE DIKTATOREN
USAS IMPERIALISME..............................................................130
I FRANKRIKE...................................................................................41 HVA FØRTE REVOLUSJONENE I AMERIKA OG FRANKRIKE TIL?............................................................................43
4
NAPOLEONSKRIGENE............................45
9
DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJON..... 132
SAMFUNNET ENDRER SEG...................................................133 LIVET FØR MASKINENE OG FABRIKKENE KOM............134 INDUSTRIEN KOMMER...........................................................136
EUROPEISKE LAND KJEMPER OM MAKT............................46
ARBEIDSFORHOLD OG LEVEFORHOLD PÅ
WIENKONGRESSEN – TILBAKE TIL DET GAMLE
1800-TALLET................................................................................144
SAMFUNNSSYSTEMET...............................................................48
DEN ANDRE INDUSTRIELLE REVOLUSJON....................149
5
1814 – EN REVOLUSJON I NORGE........ 50
10
DEN RUSSISKE REVOLUSJONEN........ 152
DANMARK-NORGE UNDER NAPOLEONSKRIGENE........51
RUSSLAND...................................................................................153
ARBEIDET MED EN NY GRUNNLOV FOR NORGE............57
DET RUSSISKE SAMFUNNET FØR REVOLUSJONEN...154
DEN NYE GRUNNLOVEN I NORGE – MER
REVOLUSJONEN I 1917..........................................................158
DEMOKRATI....................................................................................60
RUSSLAND BLIR KOMMUNISTISK – OG BLIR
NORGE GÅR INN I UNION MED SVERIGE.........................65
SOVJETUNIONEN.....................................................................161
1814: ÅRSAKER.............................................................................67
STORE FORANDRINGER I SOVJETUNIONEN................164
6
NORGE 1814–1905....................................70
11
DEN FØRSTE VERDENSKRIGEN.......... 168
ET LAND I ENDRING...................................................................71
VERDEN I KRIG...........................................................................169
ET KLASSEDELT SAMFUNN......................................................72
HVORFOR BLE DET KRIG?......................................................170
MOT BEDRE TIDER......................................................................74
EN NY FORM FOR KRIG...........................................................176
MER DEMOKRATI.........................................................................85
NOVEMBER 1918 – SENTRALMAKTENE TAPER............178
PARLAMENTARISME....................................................................88
FØLGENE AV KRIGEN...............................................................179
12
MELLOMKRIGSTIDEN............................ 184
16
KOLONIENE BLIR SELVSTENDIGE.......285
KRISE OG URO............................................................................185
SLUTTEN PÅ KOLONITIDEN.................................................286
ITALIA BLIR ET FASCISTISK DIKTATUR...........................189
USA OG SOVJETUNIONEN BLANDER SEG INN............288
TYSKLAND BLIR ET NAZISTISK DIKTATUR....................191
INDIA.............................................................................................290
SPANIA BLIR ET FASCISTISK DIKTATUR..........................198
FLERE LAND I ASIA BLIR SELVSTENDIGE.......................293
NORGE MELLOM 1905 OG 1914........................................200
KOLONIENE I AFRIKA BLIR SELVSTENDIGE...................295
NORGE I MELLOMKRIGSTIDEN..........................................202
SØR-AFRIKA.................................................................................297
13
DEN ANDRE VERDENSKRIGEN.......... 207
EN NY STORKRIG.......................................................................208
BORGERRETTIGHETSKAMPEN I USA...............................301
17
NORGE ETTER DEN ANDRE
HVORFOR BLE DET KRIG?......................................................209
VERDENSKRIGEN................................. 307
KRIGEN I EUROPA.....................................................................215
VELFERDSSTAT OG OLJENASJON.......................................308
KRIGEN I ASIA............................................................................218
GJENOPPBYGGING OG FELLESPROGRAM......................309
DET GÅR DÅRLIGERE FOR AKSEMAKTENE.....................220
NORGE FÅR MER INDUSTRI – OG SÅ MINDRE............312
D-DAGEN – DE ALLIERTE GÅR INN I FRANKRIKE........221
NATO, MARSHALLHJELP OG RASJONERING..................313
HOLOCAUST ...............................................................................222
SOSIALE ENDRINGER..............................................................314
JAPAN TAPER KRIGEN I ASIA...............................................224
OLJE OG GASS GIR NORGE EN VELDIG GOD
DEN ANDRE VERDENSKRIGEN I NORGE.........................228
ØKONOMI.....................................................................................316
NORGE BLIR ET DIKTATUR....................................................232
NORGE OG EU.............................................................................317
NORGE BLIR FRITT...................................................................237
MER MARKEDSØKONOMI......................................................318
14
FRA VARM KRIG TIL KALD KRIG.........239
DE FORENTE NASJONER........................................................240 DEN KALDE KRIGEN.................................................................241
HVA MED VELFERDSSTATEN FRAMOVER?......................319
18
KONFLIKTER ETTER DEN KALDE KRIGEN....................................................322
SOVJETUNIONEN TAR KONTROLL OVER
EN UROLIG VERDEN................................................................323
ØST-EUROPA................................................................................243
EUROPA ETTER DEN KALDE KRIGEN.................................330
TYSKLAND BLIR DELT I TO LAND.......................................244
JUGOSLAVIA GÅR I OPPLØSNING.....................................332
TRUMANDOKTRINEN OG MARSHALLPLANEN............246
FOLKEMORDET I RWANDA....................................................335
NATO OG WARSZAWAPAKTEN – NYE MILITÆRE
SUDAN – FLERE TIÅR MED BORGERKRIGER..................338
ALLIANSER...................................................................................248
GOLFKRIGEN...............................................................................341
VÅPENKAPPLØP OG TERRORBALANSE.............................249
USA – 9/11...................................................................................343
DEN KALDE KRIGEN SPRER SEG..........................................253
USA OG ANDRE NATO-LAND GÅR INN
PROPAGANDAKRIG OG FIENDEBILDER...........................256
I AFGHANISTAN.........................................................................344
USA: OPPDEMMINGSPOLITIKK OG DOMINOTEORI...257
USA TIL KRIG MOT IRAK........................................................346
CUBAKRISEN...............................................................................258
DEN ARABISKE VÅREN – OPPRØR OG
KRIG VED STEDFORTREDER..................................................262
REVOLUSJON..............................................................................349
VIETNAMKRIGEN......................................................................264 AFGHANISTAN............................................................................266 DEN KALDE KRIGEN TAR SLUTT.........................................267 ETTER DEN KALDE KRIGEN...................................................269
15
MIDTØSTEN – EN UROLIG DEL AV VERDEN................................................... 271
MIDTØSTEN.................................................................................272 ISRAEL–PALESTINA-KONFLIKTEN......................................273 KRIGEN MELLOM IRAN OG IRAK........................................281
STIKKORDREGISTER............................ 356 BILDER OG ILLUSTRASJONER............358
HISTORI E De siste 250–300 årene har det skjedd veldig store forandringer i verden, men forandringene har ikke vært like store overalt. Livet for menneskene i Norge har forandret seg enormt de siste 200 årene. For 200 år siden jobbet de fleste menneskene i Norge med jorda og med fiske. Mange av dem var fattige eller ganske fattige. Mange av dem fikk ikke være med og bestemme i samfunnet. Det fantes ikke traktorer, biler, TV, vaskemaskiner og datamaskiner. Hvis et menneske ble sykt eller mistet jobben sin, var det viktig å ha en familie som kunne hjelpe, for Norge var ikke et velferdssamfunn. Slik var det også i mange andre land i Europa. Hva har skjedd de siste århundrene? Når kom forandringene? Hvorfor har samfunnet og livet til enkeltmenneskene forandret seg så mye? Hvordan har forandringene vært i andre deler av verden? Hvorfor har det blitt slik? Historie er et stort fag. Det handler om politikk, om hvem som bestemte i samfunnet, og hvordan samfunnet var organisert tidligere. Det handler også om kriger og konflikter inne i land og mellom land. Det handler om viktige enkeltmennesker. Det handler om hvordan menneskene levde, og om hva de trodde og tenkte. Når vi lærer historie, kan vi bedre forstå hvordan og hvorfor våre liv og vårt samfunn har blitt slik det er. Vi forstår også bedre hvordan og hvorfor andre menneskers liv kanskje er annerledes enn våre. Hvis vi forstår fortiden, er det lettere å forstå nåtiden. I mai 2006 besøkte pave Benedikt konsentrasjonsleiren Auschwitz. Mer enn 1 million mennesker ble drept her under andre verdenskrig, de fleste av dem fordi de var jøder. Under dette besøket sa paven: «Fortiden er aldri bare fortiden. Den har alltid noe å fortelle oss. Den forteller oss hvilke veier vi bør følge, og hvilke vi ikke bør følge.»
11 HVEM SKAL BESTEMME I ET SAMFUNN?
demokrati
diktatur
opplysningstiden
eneveldig konge
maktfordeling dømmende makt
adel
borgerskap
lovgivende makt revolusjon
filosof
utøvende makt
KONGEMAKT I dag har vi demokrati i Norge. Alle norske statsborgere over 18 år har stemmerett når vi skal velge ledere i landet. Slik er det også i mange andre land i verden, men ikke i alle. I noen land er det diktatur. I disse landene er det bare én person, eller noen få personer, som bestemmer alt i samfunnet. Folket i disse landene får ikke fritt velge sine ledere.
Cirka 50 av verdens 195 land er diktaturer i dag.
Jeg har all makt i Danmark-Norge. Bare Gud står over meg.
På 1700-tallet hadde nesten alle land i Europa en konge. En konge hadde veldig mye makt på den tiden. Noen av dem hadde eneveldig makt, det betyr at de bestemte alt i samfunnet.
Kong Fredrik den 3. var den første eneveldige kongen i DanmarkNorge. Han levde på 1600-tallet.
HISTORIE
9
I noen land hadde også adelen en del makt. Adelen var en egen klasse eller stand i samfunnet. Mange adelige var rike mennesker som eide store gods og landområder. De adelige hadde også spesielle rettigheter og fordeler. Vi kaller dette privilegier. Privilegiene arvet man av foreldrene sine. Adelen trengte ikke å betale skatt, og det var et stort og viktig privilegium. Det var bønder og andre borgere som betalte skatt. Mange av de adelige var også kongens venner. Når kongen inviterte til fest, var det adelen han inviterte. Adelsmennene fikk dessuten alle de høye stillingene i samfunnet. Den største delen av befolkningen var vanlige arbeidsfolk, for eksempel Adelen hadde mange privilegier.
bønder, tjenestefolk, tømrere og sjøfolk. På 1600- og 1700-tallet vokste det fram en ny klasse i samfunnet. Denne klassen blir kalt borgerskapet. Den bestod blant annet av storkjøpmenn, offiserer og folk med høyere utdanning som arbeidet som embetsmenn i staten. Verken arbeidsfolk eller folk i borgerskapet hadde politisk makt på 1700-tallet. De fikk ikke være med og bestemme noe, men de måtte altså betale mye skatt. Slik var det i hele Europa.
Bønder og andre vanlige folk fikk ikke være med og bestemme noe i samfunnet på 1700-tallet.
10
HISTORIE
NYE TANKER OM HVEM SOM SKAL BESTEMME I SAMFUNNET På 1700-tallet levde også noen viktige filosofer. En filosof er en person som bruker mye tid på å tenke og på å stille viktige spørsmål. Vi kaller denne tiden opplysningstiden fordi filosofer og vitenskapsmenn mente at folk måtte tenke selv, de måtte bruke fornuften sin. Da kunne de bli opplyst, bli klokere og forstå mer. Flere opplysningsfilosofer spurte: Er det riktig at bare kongen skal bestemme? Er det riktig at adelen skal ha så mange fordeler? Er det riktig at bare arbeidsfolk skal betale skatt? Er det ikke bedre måter å styre et land på? En fransk filosof som het Montesquieu (1689–1755), tenkte at det var lurt å dele makten i et samfunn mellom flere. Hvis makten ble delt, var det vanskeligere for noen å misbruke makten og styre landet på en urettferdig måte, mente han. Montesquieus tanker om maktfordeling er slik:
• Én gruppe skal lage lover og bestemme over statens penger. Dette kaller vi den lovgivende makt. • En annen gruppe skal passe på at lovene og reglene blir gjennomført. Dette kaller vi den utøvende makt. • En tredje gruppe skal dømme ut fra lovene. Dette kaller vi den dømmende makt.
HISTORIE
11
Også flere andre viktige filosofer på denne tiden mente det var feil at kongen skulle bestemme alt i samfunnet. De mente også at det var feil at adelen skulle ha så mange privilegier.
Det er feil at en konge skal bestemme alt i et samfunn!
Britiske John Locke (1632–1704) var en viktig filosof i opplysningstiden.
De nye tankene ble spesielt viktige for det som skjedde i Nord-Amerika og i Frankrike på slutten av 1700-tallet. Her skjedde det to viktige revolusjoner. En revolusjon er en stor forandring som skjer over ganske kort tid. Revolusjonene i Nord-Amerika og Frankrike dreide seg om hvem som skulle bestemme i samfunnet. De dreide seg også om hvordan man kunne lage et mer rettferdig og fritt samfunn hvor alle fikk en sjanse til å skape seg et bedre liv, og også var like for loven. Revolusjonene ble viktige for det som skjedde videre utover på 1800- og 1900-tallet, både i land i Europa og i resten av verden.
12
HISTORIE
OPPSUMMERING • På 1700-tallet hadde nesten alle land i Europa en konge. De fleste kongene var eneveldige. En eneveldig konge kan bestemme alt i samfunnet. • I noen land hadde også adelen en del makt. Adelen var en egen klasse eller en egen stand i samfunnet. Noen adelsfolk var rike og eide mye, andre adelsfolk var ikke så rike. Men alle adelsfolk hadde noen fordeler i samfunnet. Slike fordeler kaller vi privilegier. En viktig fordel var at adelen ikke betalte skatt. Den største delen av befolkningen var den såkalte tredjestanden. Noen mennesker i tredjestanden var ganske rike (borgerskapet), men nesten alle var fattige arbeidere og bønder. Menneskene i tredjestandene betalte veldig mye skatt til staten og kirken. • På 1600- og 1700-tallet begynte flere og flere mennesker å tenke at systemet i samfunnet var urettferdig. De mente at det var urettferdig at kongen kunne bestemme alt. De ønsket et annerledes samfunn. En filosof (en tenker) som het Montesquieu, mente at det var riktig å dele makten i samfunnet mellom tre grupper. Den første gruppen skulle lage lovene og styre pengene. Den andre gruppen skulle passe på at noen gjennomførte, altså gjorde det som den første gruppen bestemte. Den tredje gruppen skulle dømme ut fra lovene. Et slikt system kaller vi maktfordeling.
1 Snakk sammen om de viktige begrepene på side 8. 2 Snakk sammen om bildene på sidene 8 til 12. 3 Kjenner dere til noen land som er diktaturer i dag? Hvordan er det å leve i et slikt samfunn? Og hvordan er det å leve i et demokratisk samfunn?
HISTORIE
13
12 DEN AMERIKANSKE REVOLUSJONEN
indianer kolonist
urfolk skatter
slave avgifter
uavhengighetserklĂŚringen republikk
nybygger
valg
koloni
uavhengighetskrigen
grunnlov
maktfordeling
stemmerett
USA BLIR EN NASJON
Her ser du et verdenskart. USA har blå farge på kartet. Nå skal du lære om hvordan USA ble en nasjon for cirka 240 år siden. I dette kapitlet skal vi ta opp noen av disse viktige spørsmålene: • Hvem bodde i USA før de hvite kom? • Hvordan ble USA en nasjon? • Hvordan ble de nye tankene om delingen av makten viktige i det nye landet USA? På begynnelsen av 1600-tallet bodde det nesten bare indianere i Nord-Amerika. På østkysten hadde noen ganske få europeere slått seg ned. Indianerne var urfolk i Amerika. Et urfolk er den folkegruppen som kommer først til et sted og bosetter seg der.
HISTORIE
15
NYBYGGERE TAR LAND I NORD-AMERIKA Utover på 1600- og 1700-tallet dro flere og flere mennesker fra England og Skottland over Atlanterhavet til østkysten av Nord-Amerika. Vi kaller disse innvandrerne for nybyggere. Nybyggerne drømte om å få mer frihet, eie jord, dyrke mat og få et bedre liv. De tok områder fra indianerne, og nybyggernes områder ble større og større. Disse områdene ble britiske kolonier. En koloni er
No
et område som et annet land tar kontroll over og styrer.
Geo
Det reiste nybyggere fra Frankrike også. De laget egne kolonier lenger nord.
Det var et hardt liv som ventet de første nybyggerne. Bildet viser restene av en tømmerhytte i Montana. Her bodde en familie mens de begynte å dyrke opp jorda på gården sin. Det var mange mil til de nærmeste naboene.
16
HISTORIE
New Hampshire
KRIG MELLOM STORBRITANNIA OG FRANKRIKE OM KOLONIER
Massachusetts
New York Pennsylvania
Virginia North Carolina South Carolina Georgia
Rhode Island
Det ble krig mellom Storbritannia og Frankrike om koloniområdene i Nord-Amerika. Krigen sluttet i 1763, og
Connecticut
Storbritannia vant. Storbritannia fikk kontroll over de franske
New Jersey
koloniene også. Nå hadde Storbritannia 13 kolonier på
Delaware Maryland
østkysten av Nord-Amerika. Disse koloniene har grønn farge på kartet til venstre.
INDIANERNE MISTER MER OG MER LAND Det ble vanskeligere og vanskeligere for indianerne som bodde i de britiske områdene. Nybyggerne behandlet dem ofte dårlig, og det ble mange konflikter og kamper mellom nybyggere og indianere. Nybyggerne vant som regel disse konfliktene fordi de hadde bedre våpen. Til slutt var det nesten ingen indianere igjen i disse områdene.
Forskjellige indianerstammer kjempet for jorden sin og kulturen sin. Nybyggerne hadde geværer og sverd av metall, mens indianerne hadde pil og bue, økser og spyd.
HISTORIE
17
SLAVENE Fra 1500-tallet og i århundrene etterpå kom det flere og flere slaver fra Afrika til Amerika, både til Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Nord-Amerika. Totalt ble trolig rundt 12,5 millioner afrikanere tatt til fange i Afrika og solgt som slaver i Amerika av europeiske handelsmenn.
Slavene ble blant annet solgt på slaveauksjoner. Den som betalte mest, fikk slaven. På slike auksjoner ble ofte slavefamilier splittet. Familiemedlemmene fikk aldri se hverandre igjen.
De britiske kolonistene kjøpte mange slaver. Mange av slavene jobbet på store bondegårder hvor kolonistene for eksempel dyrket bomull eller tobakk. Slike store bondegårder kaller vi plantasjer. Slavene hadde ingen rettigheter, og eieren kunne behandle slavene slik han ville. De måtte jobbe hardt, og mange slaver ble slått og mishandlet. Det var også ganske vanlig at kvinnelige slaver ble voldtatt av hvite menn.
18
HISTORIE
DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSKRIGEN Krigen mot Frankrike kostet mye penger, og kongen i Storbritannia, kong George 3., trengte penger etter krigen. Derfor bestemte Storbritannia at folk i de 13 koloniene måtte betale mer skatt og flere avgifter. En avgift er en slags skatt man betaler på varer man kjøper. Kong George 3. ville at folket i koloniene skulle betale høyere avgifter på blant annet te, kaffe og sukker. Folk i koloniene (kolonistene) ville ikke godta de nye skattene og avgiftene. De mente at skattene og avgiftene var urettferdige fordi det var britene i Storbritannia som bestemte mye i koloniene. Hvorfor skulle de betale så mye penger i skatter og avgifter til Storbritannia når de nesten ikke fikk bestemme noe selv? Kolonistene ville styre seg selv, de ville ha politisk makt over områdene de bodde i.
Kong George 3. trengte mer penger etter en sju år lang krig fra 1756 til 1763. Kampen mellom Storbritannia og Frankrike om koloniene i Amerika var en del av denne krigen.
I 1775 brøt det ut krig mellom Storbritannia og koloniene. Vi kaller denne krigen den amerikanske uavhengighetskrigen. Krigen kom fordi koloniene ikke lenger ville ligge under Storbritannia, de ville være uavhengige og styre seg selv.
Over 100 000 soldater på begge sider døde trolig i uavhengighetskrigen, mange av dem av sykdom.
HISTORIE
19
Representanter for koloniene undertegner uavhengighetserklæringen.
DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN I 1776, mens det fortsatt var krig, møttes representanter fra de 13 amerikanske koloniene. På dette møtet laget de en erklæring, en slags forklaring på hvorfor koloniene ikke ville at Storbritannia skulle styre dem. Her stod det blant annet: • Alle mennesker er født frie og like. • Alle mennesker skal ha noen rettigheter, for eksempel rett til frihet og muligheter til å jobbe for å få et bedre liv. • De som styrer et samfunn, skal sørge for at menneskene i samfunnet har disse rettighetene. Hvis de ikke gjør det, kan innbyggerne velge noen andre til å styre.
20
HISTORIE
Kolonistene mente at kong George 3. ikke sørget for deres rettigheter, og derfor ønsket de ikke lenger at han skulle styre over koloniene. Uavhengighetserklæringen ble underskrevet den 4. juli 1776 av representanter for de 13 første koloniene. Denne datoen ble senere USAs nasjonaldag. Vi sier at United States of America (USA) ble dannet på denne dagen selv om kolonistene ennå var i krig mot Storbritannia.
Den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 4. juli 1776.
HISTORIE
21
KOLONIENE VINNER KRIGEN Krigen mot Storbritannia gikk dårlig for koloniene i starten. Men siden Frankrike og Storbritannia fortsatt kjempet om makt i Europa og i resten av verden, ønsket Frankrike at Storbritannia skulle miste koloniene sine. Derfor fikk koloniene hjelp fra Frankrike i krigen. Denne støtten var viktig for koloniene, og i 1783 klarte de å vinne krigen mot Storbritannia. Nå var USA en fri og selvstendig stat som bestod av de 13 tidligere koloniene. Senere tok de hvite mer og mer land fra indianerne, og det ble flere og flere stater i USA. George Washington ble valgt til USAs første president i 1787. Han var en veldig populær general som ledet den amerikanske hæren i krigen mot Storbritannia.
Det første amerikanske flagget hadde én stjerne for hver av de første 13 koloniene. Dagens flagg har 50 stjerner for 50 stater og 13 striper for de 13 første statene. På bildet over ser du George Washington på den amerikanske endollarseddelen.
22
HISTORIE
NY GRUNNLOV – STARTEN PÅ DEMOKRATI Representanter fra de 13 statene startet arbeidet med å lage en grunnlov for den nye staten. En grunnlov forteller hvordan et land skal bli styrt. Dette arbeidet var ferdig i 1787. Grunnloven bygde på uavhengighetserklæringen. Her er noen viktige punkter fra den amerikanske grunnloven: • USA skulle være en republikk, ikke et monarki. Det betyr at USA ikke skulle ha en konge, men en president. • Det skulle være valg. Da skulle folket i USA velge presidenten og andre som skulle styre landet. • Makten skulle bli delt i tre etter maktfordelingsprinsippet: en lovgivende makt (Kongressen), en utøvende makt (presidenten) og en dømmende makt (domstolene). På slutten av 1700-tallet var USA mye mer demokratisk enn landene i Europa. I Europa bestemte fortsatt kongene alt eller nesten alt alene. Men ikke alle i USA var «frie og like». Bare hvite menn hadde stemmerett i valg. Kvinner fikk ikke stemmerett i USA før i 1920, nesten 150 år etterpå. Indianere og slaver fikk heller ikke stemmerett, og slavene fikk heller ikke sin frihet.
HISTORIE
23
OPPSUMMERING • På begynnelsen av 1600-tallet bodde det nesten bare indianere i Nord-Amerika. Utover på 1600- og 1700-tallet kom det flere og flere nybyggere til NordAmerika fra blant annet England, Skottland og Frankrike. De slo seg ned i NordAmerika for å få større frihet og for å skape seg et bedre liv. Det var mange konflikter mellom indianerne og nybyggerne, og nybyggerne tok flere og flere områder fra indianerne. Mange nybyggere kjøpte også slaver fra Afrika. Mange slaver jobbet på store bondegårder, og de fleste ble behandlet veldig dårlig. • Det ble krig mellom Storbritannia og Frankrike om områder i Nord-Amerika. Storbritannia vant krigen og styrte etter dette 13 kolonier på østkysten av NordAmerika. • I 1775 ble det krig mellom Storbritannia og de 13 koloniene. Innbyggerne i koloniene ville styre seg selv. Representanter for de 13 koloniene undertegnet
24
HISTORIE
den amerikanske uavhengighetserklæringen den 4. juli året etter. Der stod det blant annet at alle mennesker hadde rett til frihet, og at hvis de som styrte, ikke gav innbyggerne frihet, kunne innbyggerne velge noen andre til å styre. 4. juli ble senere USAs nasjonaldag. Vi sier også at USA ble dannet da. • Krigen sluttet i 1783. Da vant de 13 koloniene med hjelp fra Frankrike. Den franske kongen støttet koloniene fordi han ønsket at Storbritannia skulle miste koloniene. Generalen George Washington ble valgt til USAs første president. USA fikk en grunnlov som sa hvem som skulle bestemme i den nye staten. En nasjonalforsamling (Kongressen) skulle lage lover og bestemme over statens penger. Presidenten skulle ha den utøvende makt, han skulle passe på at det som Kongressen bestemte, ble gjennomført. Domstolene skulle dømme. Folket skulle velge presidenten og representantene i Kongressen i valg. Men bare rike, hvite menn fikk stemmerett. Fattige menn, kvinner, indianere og slaver fikk ikke stemmerett. Likevel var USA et mye mer demokratisk land enn land i Europa på slutten av 1700-tallet.
1 2 3 4
Snakk sammen om bildene på sidene 14 til 24. Snakk sammen om de viktige begrepene på side 14. Snakk sammen og svar på spørsmålene på side 15. Den amerikanske uavhengighetserklæringen sa at alle mennesker var født like og hadde rett til frihet og til å søke lykke. Men fattige menn, kvinner og indianere fikk ikke stemmerett. Slaver fikk verken frihet eller stemmerett. Hvorfor ikke, tror dere? Diskuter.
HISTORIE
25
INGRID VÆRUM LARSEN
GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,
GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag
naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetanse-
GRIP 1 Matematikk
målene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.
GRIP Innføring i matematikk (Grip 1 og 2 Matematikk for ungdomstrinnet)
GRIP basisfagene!
INGRID VÆRUM LARSEN
GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger. GRIP 3 Historie gir
GRIP 2 Matematikk
deltakerne basiskunnskaper i faget og dekker kompetansemålene etter 10. trinn i
GRIP 3 Geografi
den franske revolusjon, Napoleonskrigene, Norge 1814–1905, nasjonalismen,
GRIP 3 Historie
imperialismen, den industrielle revolusjon, den russiske revolusjon, verdenskrigene,
GRIP 3 Samfunnskunnskap
den kalde krigen og konflikter etter den kalde krigen.
GRIP 3 Naturfag GRIP 3 Matematikk 1
HISTORIE
Historie
SAMFUNNSKUNNSKAP
GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 3 Historie som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærerveiledningen finner læreren supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.
Fagnettsted med digitale bøker med arbeidsark til eleven, lærerveiledninger og ekstra oppgavemateriell
GRIP 3
GEOGRAFI
Historie
GRIP 3 Matematikk 2
læreplanen. Eksempler på emner i GRIP 3 Historie er: den amerikanske revolusjon,
GRIP 3
GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag
GRIP 3 Samfunnsfag består av tre bøker:
Forfatteren Ingrid Værum Larsen har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Hun har jobbet med fagene norsk, samfunnsfag og engelsk på grunnskole for voksne og med norskopplæring for spor 1-elever. Værum Larsen er for tiden tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger.
GRIP digital bok PÅ LETT NORSK
MORSMÅL
GRIP
BOKMÅL
LYD
ARBEIDSARK
Digital
ISBN 978-82-11-02610-1
,!7II2B1-acgbab!
BOKMÅL
GRIP 1 Matematikk Arbeidsbok
Samfunnsfag
www.fagbokforlaget.no/grip
