Oppstart BM (2021) (9788211042637) by Fagbokforlaget

Bokmål

Bak boka ligger en helhetstenkning som tar utgangspunkt i læreplanens formulering om at faget «handler om innsikt i etablering og videre utvikling av virksomheter». Det tverrfaglige temaet «Bærekraftig utvikling» er med gjennom hele boka, og teoriene og modellene som gjennomgås, er de nyeste på feltet og gjenspeiler at handelen i dag for det meste foregår på nett. Mange av modellene er tilgjengelige som verktøy i Økonomiportalen, som er nettressursen til boka. Del 1 «Oversikt og teorigrunnlag» tar for seg teori som gir forståelse av hva som skjer når man starter en virksomhet. Her er det grunnleggende innføring i temaer som entreprenørskap, bærekraft, markedsføring og økonomi. I del 2 «Oppstartsprosessen» presenterer boka hele prosessen fra idé til drift og utvikling, steg for steg. En gjennomgående case følger kapitlene med nye oppgaver for hvert steg. Boka Oppstart sammen med nettressursen Økonomiportalen inneholder et stort utvalg av oppgaver på alle nivåer.

ISBN 978-82-11-04263-7

Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1

Den andre utgaven av Oppstart er en helt nyskrevet lærebok for entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 i tråd med intensjonene i fagfornyelsen.

Oppstart

Fagbokforlagets Økonomiske Programfag består av læremidler for de tre programfagene entreprenørskap og bedriftsutvikling, næringslivsøkonomi og markedsføring og ledelse samt den tverrfaglige nettressursen Økonomiportalen.

Kåre Håkonsen Trine Skarvang

Oppstart Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1

Bokmål

Kåre Håkonsen og Trine Skarvang

Oppstart Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-11-04263-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: Mari Oshaug, Workhorse Omslagsdesign Mari Oshaug, Workhorse Ombrekking: Kristina Nyjordet Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Begrepsliste ............................................................................................... 6 Til deg som skal bruke Oppstart.............................................................. 12 Del 1 Oversikt og teorigrunnlag ...............................................................15 1 1.1 1.2 1.3

Entreprenørskap og virksomheter ................................................... 17 Entrepenører .......................................................................................... 17 Entreprenørskap .................................................................................... 21 Virksomheter .........................................................................................28 Oppgaver............................................................................................... 33

2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7 2.8

Bærekraftig utvikling ....................................................................... 34 Bærekraftig utvikling – tre dimensjoner ..............................................35 FNs bærekraftsmål............................................................................... 38 Global Compact .....................................................................................38 EU og bærekraft ................................................................................... 39 Norge og bærekraft ............................................................................. 40 Sirkulær økonomi og sirkulære produkter...........................................42 Hvorfor virksomheter må være bærekraftige................................... .44 Hvordan skape bærekraftige virksomheter ....................................... 46 Oppgaver................................................................................................50

3 Kreativitet og innovasjon ................................................................ 54 3.1 Kreativitet ...............................................................................................55 3.2 Innovasjon .............................................................................................. 61 Oppgaver................................................................................................66 4 4.1 4.2 4.3 4.4

Markedsføring ................................................................................. 68 Markeder ................................................................................................69 Markedsinnsikt ......................................................................................70 Markedsstrategi ................................................................................... 84 Konkurransemidlene .............................................................................87 Oppgaver..............................................................................................100

5 5.1

Økonomi ......................................................................................... 104 Budsjett ................................................................................................105

Innhold

5.2 5.3 5.4 5.5 5.6

Kapitalbehov ........................................................................................109 Finansiering........................................................................................... 111 Pris ........................................................................................................ 116 Regnskap .............................................................................................125 Nøkkeltall .............................................................................................129 Oppgaver..............................................................................................135

Del 2 Oppstartsprosessen .................................................................... 139 6 6.1 6.2 6.3 6.4

Ideer ............................................................................................... 145 Ideer som kan gi grunnlag for en ny virksomhet ..............................146 Enkle kreative metoder .......................................................................149 Testing og videreutvikling av ideen ...................................................152 Vurdering av den entreprenørielle muligheten .................................163 Oppgaver.............................................................................................. 173 Case...................................................................................................... 178

7 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7

Konsept ........................................................................................... 181 Visjon .................................................................................................... 182 Verdier ..................................................................................................184 Forretningsidé......................................................................................186 Forretningsmodell ...............................................................................189 Planlegge neste fase i oppstartsprosessen .....................................199 Kapitalbehov ....................................................................................... 206 Finansiering..........................................................................................207 Oppgaver..............................................................................................216 Case...................................................................................................... 218

8 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5

Etablering ........................................................................................221 Valg av foretaksform .......................................................................... 222 Ledelse i etableringsfasen .................................................................231 Organisering og infrastruktur ............................................................ 233 Oppstartsteam.................................................................................... 237 Samhandlingsarenaer og innovasjon ............................................... 252 Oppgaver............................................................................................. 256 Case..................................................................................................... 260

9 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6

Bekreftelse ..................................................................................... 263 Produkt-til-marked-tilpasning........................................................... 263 Teste forretningsmodellen ................................................................ 264 Produktutvikling.................................................................................. 269 Prinsipper for bærekraftige produkter ............................................. 280 Strategiske mål ................................................................................... 282 Situasjonsanalyse............................................................................... 283 Oppgaver..............................................................................................291

Innhold

Case..................................................................................................... 292 10 Drift og utvikling – markedsføring ................................................ 295 10.1 Digital oppstart ................................................................................... 296 10.2 Tradisjonell oppstart .......................................................................... 298 10.3 Bruke konkurransemidlene ................................................................ 299 10.4 Utforme markedsføringen ................................................................. 308 Oppgaver..............................................................................................313 Case......................................................................................................316 11 11.1 11.2 11.3 11.4 11.5 11.6 11.7

Drift og utvikling – økonomi .......................................................... 320 Budsjettering .......................................................................................321 Beregne kapitalbehov ........................................................................ 322 Vurdere finansiering ........................................................................... 323 Lese regnskap .................................................................................... 328 Vurdering av lønnsomheten .............................................................. 328 Vurdering av bærekraften ................................................................. 335 Veien videre ........................................................................................ 342 Oppgaver............................................................................................. 344 Case..................................................................................................... 347

Stikkordsregister ................................................................................... 350 Kilder ...................................................................................................... 354 Bilder ...................................................................................................... 362

Begrepsliste 3D-printing 3D-printing er en teknikk der fysiske produkter kan lages ved hjelp av en spesiell type skriver og materialer som plast eller metallpulver. Teknikken er mye brukt i utviklingen av fysiske produkter.

A Aksjekapital Aksjekapital er det eierne av aksjene betalte inn til selskapet da de kjøpte aksjer. I en oppstartsvirksomhet kan eierne være oppstartsteamet, eventuelle medarbeidere og investorer som har kjøpt aksjer.

Arbeidsbetingelse Arbeidsbetingelser er forhold som har betydning for virksomhetens drift eller utvikling.

B Bransje Bransje beskriver de konkurrentene som selger den samme typen produkter på den samme måten.

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

D Diffusjonsprosessen Diffusjonsprosessen beskriver hvordan salget av produktet sprer seg fra kundegruppe til kundegruppe. Ordet diffusjon betyr «spredning» av noe og kommer av verbet diffundere, som betyr «å spre».

E Egenkapital Egenkapital er aksjekapital samt opptjent overskudd som er besluttet tilført egenkapitalen.

Entreprenør En entreprenør er en person som starter en næringsvirksomhet, oftest med utgangspunkt i en idé eller et produkt.

Entreprenøriell mulighet

En entreprenøriell mulighet er en mulighet som kan føre til oppstart av en lønnsom virksomhet.

Entreprenørskap

Entreprenørskap er å være villig til raskt å utnytte muligheter selv om man mangler de nødvendige ressursene.

Begrepsliste

F Finansiere

Å finansiere er å skaffe kapital (penger) til virksomhetens anlegg og drift, eller til gjennomføring av et bestemt tiltak.

Forbruker

En forbruker er en person som dekker behovene sine med produkter.

Foretaksform

Foretaksformen beskriver hvordan virksomheten formelt er organisert. Formelt betyr i denne sammenhengen i tråd med lover og regler.

Forretningsidé

Forretningsidé er en kort beskrivelse av hva virksomheten skal tjene penger på.

Forretningsmodell

En forretningsmodell er en metode en virksomhet bruker for å bygge opp og sette sammen ressurser for å tilby kundene større verdi enn konkurrentene og samtidig tjene penger på det. Forretningsmodellen beskriver hvordan virksomheten tjener penger nå og på lang sikt.

G Grønn økonomi

Grønn økonomi er et økonomisk system der naturens verdi i seg selv er integrert i økonomien. Derfor må all aktivitet som slipper ut klimagasser og miljøskadelige stoffer betale for det. Da blir det lønnsomt å velge løsninger som ikke skader miljøet.

Grønnvasking

Grønnvasking er misledende markedsføring der et produkt eller en virksomhet framstilles som bedre enn den faktisk er i forhold til innvirkningen på klima, natur og mennesker.

I Infrastruktur

Virksomhetens infrastruktur er de faste installasjonene og systemene som gjør at virksomheten kan gjennomføre produksjonsprosessen. Eksempler er lokaler, maskiner og kommunikasjonsnettverk.

Innovasjon

En innovasjon er noe nytt, ofte et nytt produkt som blir satt i produksjon og solgt, eller en ny prosess som blir tatt i bruk.

K Kanal

Kanaler beskriver hvordan produktet selges hvordan det kommer fra produsenten til kunden og hvordan virksomheten kommuniserer med kundene.

Kapital

Kapital er summen av penger og eiendeler som en virksomhet har tilgjengelig.

Kapitalbehov ved oppstart

Kapitalbehovet ved oppstart er den kapitalen virksomheten trenger for å starte opp og drive fram til den går med overskudd.

Kjøpsatferd

Kjøpsatferd dreier seg om alt mennesker gjør i perioden før under og etter et kjøp. Det er prosessen når de planlegger, søker informasjon, kjøper, bruker, evaluerer, gjør gjenkjøp og kvitter seg med produkter.

Klimanøytral

Klimanøytralt betyr at man ikke bidrar til den globale oppvarmingen.

Begrepsliste

Konfidensialitetsavtale

En konfidensialitetsavtale er en avtale om hva som skal holdes hemmelig.

Konkurransefortrinn

Et konkurransefortrinn er ofte enten egenskaper ved produktet eller fordeler i produksjonsprosessen som er vanskelig for konkurrentene å kopiere.

Konkurranseklausul

En konkurranseklausul er en avtale i et arbeidsforhold som legger begrensninger på hva en ansatt kan gjøre både under og etter arbeidsforholdet som å ha kontakt med eller å bli ansatt hos konkurrenter.

Konsept

Et konsept er en tidlig beskrivelse av den nye virksomheten som blant annet består av visjon, forretningsidé og forretningsmodell, kapitalbehov og finansiering, oppstartsteamet og en plan for veien framover.

Kreativitet

Kreativitet er individuell og kollektiv evne til å skape noe nytt og anvendelig som respons på et åpent problem.

L Ledelse

Ledelse er å oppnå motivasjon og trivsel hos medarbeiderne og å få dem til å realisere bestemte mål for virksomheten.

Likviditet

Likviditet betyr betalingsevne, og er et økonomisk uttrykk for å være i stand til å betale regningene sine til rett tid.

M Markedet for et produkt

Markedet for et produkt er alle de som har behov for produktet som blir tilbudt.

Markedsavklaring

Markedsavklaring er å finne ut om det eksisterer et betalingsvillig marked for produktet.

Markedsmiks

Markedsmiks er en planlagt kombinasjon av konkurransemidlene for å oppnå ønsket resultat i et konkret marked.

Mentor

En mentor er en person med stor erfaring og kunnskap innen ett eller flere fagområder. Mentoren bidrar med kunnskap, innsikt og perspektiv som oppstarteren eller oppstartsteamet har spesielt behov for.

Minimumsprodukt MVP

Et minimumsprodukt er en enkel demonstrasjon av de egenskapene ved produktet som virksomheten tror må være til stede, for at kundene skal kjøpe det.

Målgruppe

Målgruppa utgjør det kundesegmentet som virksomheten velger å satse på. En virksomhet velger ofte flere målgrupper.

Begrepsliste

N Negativt flertall

Negativt flertall betyr at en eller flere aksjeeiere til sammen har minst 33,4 % av aksjene. Når man eier minst 33,4 % av aksjene, kan man stoppe viktige beslutninger som salg av virksomheten, eller om de skal legge ned eller slå seg sammen med andre virksomheter.

Nettsegmentering Nettsegmentering er inndeling i segmenter på grunnlag av automatisk analyse av brukerne.

O Oppstartsteam

Et oppstartsteam er to eller flere som starter en virksomhet hvor de alle har en økonomisk interesse og direkte innflytelse på oppstartsvirksomhetens strategiske valg.

Oppstartsvirksomhet

En oppstartsvirksomhet er en virksomhet under etablering som starter med en innovasjon.

Organisasjon

En organisasjon er to eller flere mennesker som samarbeider for å nå mål.

Organisasjonsnummer

Et organisasjonsnummer er unikt for virksomheten og identifiserer virksomheten på samme måte som et personnummer identifiserer en person.

Outsourcing

Outsourcing er når en virksomhet slutter å utføre en bestemt arbeidsoppgave selv og inngår en avtale med en annen virksomhet om at de skal gjøre denne oppgaven for dem.

P Pitch

En pitch er en kort presentasjon av en idé eller et prosjekt.

Posisjonering

Posisjonering er å skape en bestemt oppfatning av et produkt, et varemerke eller en virksomhet i folks bevissthet på en slik måte at en skiller seg ut fra konkurrentene.

Postsegmentering

Postsegmentering er når virksomheten finner målgruppene sine etter å ha fått informasjon om kundene fra digital markedsføring og salg.

Presegmentering

Presegmentering er når segmenteringen blir gjort før virksomheten begynner å markedsføre produktet.

Produkt

Produkter er alt som tilbys på markedet for å dekke et behov hos forbrukeren. Et produkt er en vare eller tjeneste.

Produkt-til-marked-tilpasning

Produkt-til-marked-tilpasning er å sørge for at produktet passer maksimalt til det valgte markedet.

Prosess

En prosess i en virksomhet er noe som gjøres ofte, og der de forskjellige delene som inngår i prosessen, gjennomføres i samme rekkefølge hver gang for å nå et mål.

Begrepsliste

Prototype

En prototype er en modell eller framstilling av hvordan det endelige produktet kan bli. Prototypen kan ha alle egenskapene som skal til for at produktet fungerer, eller bare være en forenklet modell som ikke fungerer.

R Relasjonell kompetanse

Relasjonell kompetanse er de ferdigheter og evner vi trenger for å etablere, utvikle, vedlikeholde og reparere kontakt med andre mennesker. Det er læren om samarbeid.

Resultatbudsjett

Et resultatbudsjett er en oversikt over budsjettperiodens forventede inntekter og kostnader, og synliggjør det planlagte resultatet for perioden.

S Salgsbudsjett

Et salgsbudsjett er en oversikt over budsjettperiodens forventede salg i både antall salg og salgsinntekt.

Samarbeid

Samarbeid handler om å arbeide sammen for å løse en konkret oppgave. Arbeidsoppgavene blir fordelt mellom deltakerne, og hver person får ansvar for sin del av oppgaven for å oppnå et felles mål.

Samhandling

Samhandling er betegnelse på samspill mellom flere, også kalt sosial interaksjon. Aktørene er i aktivitet sammen og har direkte kommunikasjon når de skal utføre noe. Samhandling forutsetter at alle som er med, oppfatter seg som deltakere i et fellesskap. Samhandling benyttes også om koordinering og gjennomføring av aktiviteter i en prosess der ingen enkeltperson har totalansvar for prosessen. Fellesskapet skal løse oppgaven sammen.

Samhandlingsarena

En samhandlingsarena er et sted, enten fysisk eller digitalt, hvor man kan samarbeide og samhandle med andre.

Samspill

Samspill er interaksjon, eller samhandling med noe eller noen.

Segment

Et segment er en kundegruppe med visse fellestrekk.

Segmentere Å segmentere markedet vil si å dele markedet opp i mindre segmenter.

Sosiale medier SoMe

Sosiale medier (SoMe) er nettsteder og applikasjoner som gjør det mulig å skape og dele innhold i sosiale nettverk.

Standard

En standard er en «oppskrift» på hvordan noe skal lages eller gjennomføres.

Strategi

En strategi eller strategisk plan er en langsiktig overordnet plan for hvordan virksomheten skal nå de strategiske målene. «Langsiktig» betyr her mer enn ett år, og «overordnet» betyr her at planen gjelder for hele virksomheten.

Strategisk mål

Mål som gjelder for hele virksomheten for en periode fram i tid, kalles strategiske mål.

Begrepsliste

Strategisk plan

Synergi

Synergi betyr samspill mellom flere faktorer som forsterker hverandre slik at den kombinerte effekten blir større enn summen av de enkelte faktorenes bidrag.

T Team

Et team kan defineres som en organisert og oppgavefokusert gruppe.

V Verdi

Virksomhetens interne verdier, ofte kalt kjerneverdier, gir svar på spørsmålene om hvem vi (virksomheten) er, hvordan vi arbeider, og hva det er som gjør at vi er den virksomheten vi er. (Urde, 2009)

Verdiløfte

Verdiløftet beskriver hvilken verdi virksomheten tilbyr kundene.

Virksomhet

En virksomhet er en organisasjon som produserer og/eller selger varer og tjenester.

Visjon

En visjon beskriver hvordan eierne ønsker og drømmer at virksomheten skal bli i framtiden. Virksomhetens visjon er en overordnet og langsiktig tanke med etableringen.

Til deg som skal bruke Oppstart Oppstart tar utgangspunkt i at entreprenørskapsfaget skal fremme innovasjon slik det står beskrevet i læreplanen for fagfornyelsen. Denne boka skal derfor handle om oppstartsvirksomheter. Dette er virksomheter som starter med en innovativ idé som skal kommersialiseres ved å starte en ny virksomhet. Kommersialisering betyr at noe tas i bruk for å tjene penger. Oppstart er delt i to deler. Den første delen er et bredt teoretisk grunnlag slik at du får forståelse for entreprenørskap og kan lære deg sentrale begreper i faget. Den andre delen viser hvordan man kan starte en virksomhet i praksis: Her vil du finne et rammeverk for oppstartsprosessen. Dette rammeverket er delt inn i fem faser, fra idé til etablert virksomhet. Dette passer best for oppstartsvirksomheter, men inneholder selvfølgelig også mye stoff som er nyttig for å starte virksomheter som ikke er innovative. Det spesielle med oppstartsvirksomheter er at de tidlig må begynne å snakke med kunder om den innovative ideen sin og fortsette med dette også den første tiden etter at virksomheten er etablert. Ved å bruke metoder som åpner for at man kontinuerlig utvikler idé og forretningsmodell også etter etableringen, får det mindre betydning å lage en forretningsplan før virksomheten blir etablert. Denne måten å se på oppstartsvirksomheter på er etter vår mening i tråd med den utviklingen som har skjedd for metoder for å starte opp virksomheter de siste årene. Oppstart er bygget opp rundt kjerneelementene som er sentrale for hva som skal læres i faget. Det er lagt vekt på at innovasjon er et verktøy og et virkemiddel for elever og virksomheter. Verdiskaping og bærekraft går igjen i hele læreverket, og vi introduserer en prosess for oppstartsvirksomheter som gir et godt grunnlag for å forstå hvordan virksomheter blir startet, drevet og videreutviklet, det vil si læreplanens kjerneelement «Strategi og virksomhetsutvikling». Det tverrfaglige temaet Bærekraftig utvikling er flettet inn i de ulike delene av oppstartsprosessen. Det å skape, utvikle og markedsføre bærekraftige produkter vil etter vår mening være en forutsetning for å

Til deg som skal bruke Oppstart

overleve og lykkes i framtidens næringsliv. I tillegg står dagens samfunn overfor problemer knyttet til miljø og rettferdig fordeling som også næringslivet må være med på å løse. Det er derfor ikke nok å være bærekraftig, men oppstartsvirksomheter må også være en del av løsningen på verdens utfordringer. I Oppstart er det lagt vekt på at det faglige innholdet skal være tilpasset hvordan de andre læreverkene innen økonomifagene som Fagbokforlaget utgir, det vil si Brand 1.0 og 2.0 (markedsføring og ledelse 1 og 2), og Økonomi 1 og 2 (økonomistyring og økonomi og ledelse), behandler fagstoffet. Samlet gir læreverkene et godt utgangspunkt for tverrfaglig undervisning og prosjekter innen økonomifagene. Nettressurser til Oppstart og de andre læreverkene i de økonomiske programfagene finner du i Økonomiportalen, okonomiportal.fagbokforlaget.no. Juni 2021 Forfatterne

Del 1 Oversikt og teorigrunnlag

Entreprenørskap og virksomheter .................................. 17

Bærekraftig utvikling ...................................................... 34

Kreativitet og innovasjon.................................................54

Markedsføring ..................................................................68

Økonomi ..........................................................................104

DEL 1

Oversikt og teorigrunnlag Del 1 tar for seg den teorien du bør kjenne til for å forstå hva som skjer når man starter en virksomhet. Først litt kunnskap om de som starter virksomheter og alt som må være på plass for at det skal være lett å komme i gang. Så en gjennomgang av hvilken betydning nye virksomheter har for samfunnet. Bærekraft og bærekraftig forretningsdrift er det neste. Dette går igjen i alle deler av faget fordi nye virksomheter må være med å skape en bedre og bærekraftig framtid. For å skape nye virksomheter er kreativitet og innovasjon viktig. Kreativitet er nyttig i mange sammenhenger og virksomheter er avhengig av innovasjon for å skape noe nytt eller finne opp noe for å løse et uløst problem. I kapittel 3 får du bedre innsikt i temaene. Kapittel 4 og 5 tar for seg grunnleggende teori i markedsføring og økonomi. Redskaper som er helt uunnværlige for de som starter nye virksomheter. Del 1 kan brukes på flere måter. Noen vil lære seg teorien fra denne delen først, og så ta for seg prosessen med å starte en virksomhet som kommer i del 2. Andre vil starte rett på selve oppstartsprosessen, og så gå tilbake og lese teorien i del 1 der det passer inn. Begge fremgangsmåtene vil gi deg bedre innsikt i hvordan nye virksomheter skapes.

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter Med grunnlag i læreplanens kjerneelementer «Verdiskaping og bærekraft» og «Strategi og virksomhetsutvikling» blir du i dette kapitlet introdusert til begrepene entreprenør, entreprenørskap, virksomhet og oppstartsvirksomhet.

1.1

Entreprenører En entreprenør er en person som starter en næringsvirksomhet, oftest med utgangspunkt i en nyskapende idé eller et produkt eller en tjeneste. (SNL.no gründer, 2018)

Det finnes flere ord som beskriver det samme som ordet «entreprenør»: gründer, grunnlegger, «founder», etablerer og nyskaper. I denne boka bruker vi «entreprenør» om den eller de som starter virksomheter for å lage produkter som ikke finnes fra før.

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

Det å komme på en idé for et nytt produkt og så starte en virksomhet for å markedsføre og selge produktet er en krevende jobb. Det passer ikke for alle å være entreprenører med det ansvaret og den risikoen som følger med.

1.1.1

Forutsetninger for entreprenører

Noen tenker at entreprenør er noe man er født til, og at det er spesielle personlige egenskaper som gjør at man lykkes med å starte en virksomhet. Andre mener at alle kan havne i den situasjonen at de ønsker å bli en entreprenør. Det er ingen som har noen fasit på hva som avgjør om man blir en entreprenør. I virkeligheten er det flere ting som må være på plass samtidig for at en person skal kunne starte en virksomhet. Gartners modell viser fire hovedområder som alle i større eller mindre grad må være på plass før man kan starte en virksomhet. (Gartner W. Conceptual framework for describing the framework of new venture creation, 1985)

Individuelle egenskaper

Miljø

Oppstartsvirksomheter

Prosess

Gartners modell – forutsetninger for entreprenører.

Virksomhet

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

Individuelle egenskaper En av delene i denne modellen tar spesielt for seg hva som ofte kjennetegner entreprenører: •

De er villige til å ta risiko.

•

De tror på at de selv kan kontrollere hva som skjer.

•

De har opplevd egen mestringsevne.

•

De har behov for å oppnå resultater.

•

De har evnen til å være svært optimistiske når muligheten for å starte en virksomhet dukker opp.

•

De er villige til å ta store beslutninger selv om de ikke alltid har tilstrekkelig informasjon.

Egenskapene entreprenøren har, er viktige. I tillegg må de andre delene av modellen også være på plass for å starte en virksomhet. Miljø Miljøet må være positivt innstilt til nye virksomheter og legge til rette for at det skal være enkelt å starte opp. Det må blant annet være •

mulig å skaffe penger til oppstarten

•

lover og regler som sørger for at det er fri konkurranse mellom virksomheter

•

tilgang på kompetanse

•

steder å drive virksomheten

•

kunder

Virksomhet Det må være mulig å etablere en virksomhet som kan ansette medarbeidere og produsere og selge produktet i konkurranse med andre virksomheter. Det betyr at det må finnes offentlige myndigheter som regulerer alt som har med oppstart og drift av virksomheter å gjøre. I Norge har vi blant annet Lov om registrering av foretak. Prosess Nye virksomheter går gjennom en prosess når de starter opp. Det må finnes kunnskap om hvordan denne prosessen kan gjennomføres slik at den nye virksomheten kan lykkes. Alle disse fire delene til sammen avgjør om en entreprenør starter en ny virksomhet. Hvis det er mangler eller hindre på noen av disse områdene, så vil ikke den nye virksomheten oppstå. Da kan heller ikke den personen som tenkte på å starte virksomheten, bli en entreprenør. Det er med andre ord ikke nok å ha nyttige personlige egenskaper for å

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

bli en entreprenør. Miljøet og muligheten for å gjennomføre prosessen for å starte og bygge en virksomhet er også med på å avgjøre hvem som blir entreprenører.

1.1.2 Typer av entreprenører

Hvis du som skoleelev prøver deg på din første virksomhet, for eksempel en ungdomsbedrift, er du en førstegangsentreprenør. Men det finnes flere typer entreprenører: •

Førstegangsentreprenør en som starter sin første virksomhet

•

Vaneentreprenør eller seriell entreprenør en som starter nye virksomheter hele tiden

•

Hybrid entreprenør en som starter virksomhet og har en vanlig jobb samtidig

•

Kommende entreprenør en som tenker på å starte en virksomhet

•

Intraprenør en som driver med entreprenørskap for den virksomheten som personen er ansatt i

1.1.3 Motivasjon for å bli entreprenør

Entreprenører har ulik motivasjon for å starte opp. Den enkleste motivasjonen er ønsket om å tjene penger. En vellykket entreprenør kan tjene store beløp. Det er lett å tenke seg at de fleste som starter en virksomhet, gjør det nettopp for å tjene på det. Men det kan også være andre motiver for å starte en virksomhet. Entreprenører er selvsagt interessert i å tjene nok til å ha en god levestandard, men andre ganger er hovedmotivet å ha et liv der man kan være uavhengig og selv bestemme over sin egen arbeidssituasjon. (Shane S. L., 2013) Sosiale og grønne entreprenører

En annen viktig motivasjon for mange entreprenører er behovet for å oppnå noe positivt, for eksempel å starte en suksessfull virksomhet som skaper arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Andre er spesielt opptatt av at virksomheten de starter, skal bidra til noe positivt for andre mennesker. Disse kalles sosiale entreprenører. Noen starter virksomheter for å skape en bedre framtid gjennom å bevare naturmiljøet eller reparere skader som vi har påført det. Dette er grønne entreprenører. Og sist, men ikke minst, er at det er spennende å være entreprenør – spennende fordi du ikke er sikker på om produktet ditt vil selge, eller om du klarer å finne de riktige teammedlemmene og skaffe penger til å starte virksomheten. Spennende er det også fordi det enten kan gå svært dårlig eller svært bra med den nye virksomheten din. Og så er

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

det spennende fordi du er med på å skape noe nytt, og ikke minst fordi du lærer veldig mye på kort tid som entreprenør.

1.1.4 Entreprenørenes kompetanse

Utviklingen i samfunnet gjør at erfaringen fra å ha vært en entreprenør blir mer og mer nyttig i flere sammenhenger. Tidligere var valget av yrke noe som bestemte hva man skulle arbeide med resten av livet. Nå må man i stedet kanskje skifte yrke flere ganger. Noen typer av yrker forsvinner, og nye yrker som vi ennå ikke vet hva er, kommer til å dukke opp. Entreprenører vil være spesielt godt rustet for å lykkes i et samfunn der det hurtig skjer omveltninger i arbeidslivet. Evne til og kunnskap om å kunne skape sin egen arbeidsplass kan også være avgjørende for å sikre seg inntekter og et godt liv. De evnene og ferdighetene som entreprenører har, kommer også ofte til nytte i vanlige virksomheter. Det å kunne ta initiativ og gjennomføre nyskaping er høyt verdsatte egenskaper i mange godt etablerte virksomheter.

1.2 Innovasjoner

Entreprenørskap

En av de viktigste forklaringene på hva entreprenørskap betyr, kommer fra den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter (Schumpeter, 1934). Han så på entreprenørskap som det å skape endring og utvikling i næringslivet gjennom innovasjoner, altså nyskaping. Schumpeter var opptatt av hvordan entreprenørskap var drivkraften for vekst i samfunnets økonomi og dermed kunne skape bedre livskvalitet og levekår for alle. En innovasjon er noe nytt, ofte et nytt produkt som blir satt i produksjon og solgt, eller en ny prosess som blir tatt i bruk. Nyere måter å forstå entreprenørskap på legger vekt på andre elementer. Garner (Gartner W. B., 1988) beskriver entreprenørskap som det å skape nye virksomheter, og det er klart at det å starte nye virksomheter er en helt nødvendig del av entreprenørskap. Det har dessuten liten betydning om noen har en god idé til et nytt produkt hvis det ikke blir produsert og solgt. En annen viktig måte å forstå entreprenørskap på er at det handler om å gripe muligheter.

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

En innovasjon er noe nytt, ofte et nytt produkt som blir satt i produksjon og solgt, eller en ny prosess som blir tatt i bruk. Hull i markedet

Schumpeter tenkte på muligheter som oppsto fordi man hadde ideer til nye produkter. En litt annen måte å drive med innovasjon på er å finne et «hull i markedet», altså det at det finnes et behov eller et problem i markedet som ingen av de eksisterende produktene dekker eller er en løsning på. Når entreprenører finner hull i markedet, utvikles det raskt et produkt som dekker dette hullet, og det etableres en ny virksomhet som skaper verdi ved å selge produktet (Kirzner, 1973). Det er også mulig å forstå entreprenørskap gjennom menneskene som driver med dette. Entreprenører er personer som er flinke til å gripe muligheter for å skape noe nytt innen forretningsverdenen. Entreprenører er derfor opptatt av mulighetene, ikke begrensningene. En moderne definisjon av entreprenørskap som handler om akkurat dette, kommer fra Howard Stevenson: (H.H. Stevenson, 1990) Entreprenørskap er å være villig til raskt å utnytte muligheter selv om man mangler de nødvendige ressursene.

Utnytte raskt

Mulighet

«Utnytte raskt» betyr at man legger ned krefter og arbeid på å oppnå noe så fort som mulig. Muligheten kan forsvinne eller bli utnyttet av andre hvis man ikke er rask nok. En «mulighet» er en idé som har potensial til å bli en lønnsom virksomhet. For at det skal være en mulighet, må to krav være oppfylt:

Kapittel 1

Mangler de nødvendige ressursene

Entreprenørskap og virksomheter

•

Muligheten må innebære en endring eller forbedring. Det vil si at det er et nytt produkt, et nytt marked eller en kombinasjon av disse som kan gi en bedre framtid for entreprenøren.

•

Entreprenøren må tro at det går an å utnytte muligheten i praksis.

«Selv om man mangler de nødvendige ressursene» betyr at en entreprenør setter i gang å utnytte muligheten selv om ikke alt som skal til av penger, utstyr og kunnskap, er på plass ennå. Stevensons måte å forstå entreprenørskap på passer fint i vår sammenheng fordi faget entreprenørskap og bedriftsutvikling gir mange unge entreprenører sjansen til å starte sin første virksomhet. Men unge entreprenører som oppdager sin første mulighet, har de som regel ikke så mye penger. Nødvendig utstyr kan mangle, og kanskje kjenner de heller ikke så mange som kan hjelpe med å utnytte muligheten for å utvikle og produsere produktet. Men ekte entreprenører setter i gang og utnytter muligheten uansett!

Klar til å prøve på nytt!

Mulig entreprenør

Må gi seg

Kommende entreprenør, holder på å starte virksomhet

Eier/leder oppstartsvirksomhet i opp til 3,5 år

Eier/leder etablert virksomhet eldre enn 3,5 år

Entreprenørens livssyklus: Mange entreprenører prøver på nytt hvis de mislykkes. (Gemconsortium – How gem defines entrepreneurship, 2020)

1.2.1 Entreprenørskapskompetanse

Entreprenørskapskompetanse består av flere deler. •

Den ene delen er alt som har å gjøre med det å starte en virksomhet.

•

Den andre delen er det å anvende entreprenørskapsegenskaper og kompetanse i andre sammenhenger. Andre sammenhenger kan være på skolen, på fritiden eller i en vanlig jobb som ansatt.

Når du leser gjennom del 2 av denne boka, lærer du hvordan du kan starte en virksomhet. Det å kjenne til de ulike stegene som inngår i prosessen – fra å komme opp med en idé for et produkt til å gjøre det om til en virksomhet – er en viktig del av entreprenørskapskompetansen.

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

Utvikle entreprenørskapskompetanse Når du selv har prøvd å starte en virksomhet ved for eksempel å utvikle et produkt og starte en ungdomsbedrift, har du skaffet deg entreprenørskapskompetanse. Du kjenner til og har prøvd alt det praktiske som inngår i det å skape noe nytt som kan selges av en virksomhet. I tillegg forbedrer du ferdighetene dine på andre områder og øver opp personlige egenskaper som også er en del av entreprenørskapskompetansen. •

Du har fått muligheten til å utvikle kreativiteten din gjennom å trene på å finne nye ideer.

•

Du er sannsynligvis også blitt flinkere til å samhandle fordi du har arbeidet i ungdomsbedriften sammen med andre deltakere, eller fordi du har prøvd å utvikle et nytt produkt sammen med andre i en gruppe.

•

Når du har arbeidet i en gruppe som har funnet opp et nytt produkt, har du kanskje fått økt tro på at du kan klare å gjennomføre krevende oppgaver.

•

Kanskje har du også fått lyst til å prøve deg på andre kreative aktiviteter, eller kan hende du har bestemt deg for å starte din egen ordentlige virksomhet. Det betyr at motivasjonen din har økt. Motivasjon er en viktig del av entreprenørskapskompetansen.

TISE AS – GJENBRUKSAPP Gjenbruksappen har 900.000 brukere Som barn var han medlem i Blekkulfklubben, og som student ville han jobbe med fornybar energi. I dag har Eirik Frøyland Rime (31) en gjenbruks-app med over 900.000 brukere. – Jeg har alltid hatt en skaperglede, sier Eirik Frøyland Rime. Han er daglig leder og medgründer i appen Tise. 31-åringen sitter på kontoret sitt i Rådhusgata i Oslo sentrum, og forteller om barndommen sin. Alle barna i barnehagen skulle visst bli politimann eller brannmann. – Men jeg var keen på å bli oppfinner. Sånn sett gir det veldig mening å få utløp for kreativiteten min ved å skape noe som Tise. (Hegnar, 2020)

Entreprenørskapskompetanse vil være viktig hver gang du skal skape noe nytt. Enten det gjelder en krevende skoleoppgave innenfor et nytt emne eller et helt nytt produkt som skal gjøre livet vårt mer bærekraftig, må du være kreativ, flink til å samarbeide og ikke minst ha selvtillit og tro på at du kan lykkes. Hvis du allikevel ikke lykkes, vil du lære mye av å mislykkes.

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

1.2.2 Entreprenørskapsmiljø

Det er lett å føle seg alene og ikke vite hvor man skal begynne når man har funnet en mulighet eller idé og skal starte en virksomhet. For mange blir det lettere å prøve å gjøre ideen om til en virksomhet hvis de finner seg et miljø der de kan få hjelp og støtte. Et entreprenørskapsmiljø gjør det mulig å finne andre som prøver å gjøre det samme. Her kan entreprenøren møte kontakter som kan inngå i nettverket til den kommende virksomheten. Kanskje finnes det også lokaler som man kan leie billig for en oppstartsperiode, og tilgang til ITnettverk, møtelokaler og mat og kaffe. Noen entreprenørskapsmiljøer tilbyr også foredrag om aktuelle temaer og sosiale sammenkomster. Slike entreprenørskapsmiljøer finnes etter hvert mange steder. De inngår i en større sammenheng som vi kan kalle entreprenørskapsøkosystemer. Et økosystem består av ulike deler som alle må være til stede for å oppnå resultater. Entreprenørskapsøkosystemet Entreprenørskapsøkosystemet består av

Pitchekonkurranse

•

entreprenører – både de som allerede har startet en virksomhet, og de som planlegger å starte opp

•

talenter – personer som er flinke til ulike oppgaver, og som har lyst til å jobbe i oppstartsvirksomheter

•

personer og organisasjoner som har nyttig kunnskap og muligheter for å hjelpe entreprenører

•

organisasjoner som er opprettet spesielt for entreprenører og oppstartsvirksomheter. Disse har som oppgave å organisere oppstartsvirksomheten og å representere disse for presse og offentlige myndigheter.

•

steder hvor det er å lett møte andre entreprenører. For eksempel •

inkubatorer: tilbyr lokaler, hjelp og noen ganger penger til oppstartsvirksomheter som søker og får plass i inkubatoren

•

akseleratorer: ment for oppstartsvirksomheter som har mulighet for rask vekst

•

coworking spaces: er gjerne lokaler med kafé, printer, nettverk og arbeidsplasser for enkeltentreprenører og oppstartsvirksomheter

•

skoler, universiteter og andre utdanningsinstitusjoner

•

møtepunkter som gjør at det blir en blanding av mennesker, ideer og ressurser, for eksempel konferanser, pitchekonkurranser og hackathons

Pitchekonkurranse er en konkurranse der du holder en innøvd presentasjon av ideen din. Et hackathon er når personer eller team

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

konkurrerer om å lage den beste løsningen på et spesielt problem eller en utfordring. Noen ganger er det premie for det beste bidraget. Entreprenørskapskultur

Entreprenørskapskulturen er innstillingen deltakerne har i entreprenørskapsøkosystemet: Dette kan være vilje til samarbeid og samhandling, tillit til og ønske om å bidra til at andre skal lykkes, og troen på at alle ønsker å hjelpe nye entreprenører.

KULTUR

FINANSIERING

Talent

Entreprenører

Organisasjoner som legger til rette for entreprenører

Konferanser, pitchekonkurranser, hackathons

Møtesteder (inkubator, akselerator, coworking spaces)

Skoler, universiteter, utdanningsinstitusjoner

DET OFFENTLIGE

AKSEPT FOR BETYDNINGEN AV ENTREPRENØRSKAP

Noen av elementene i entreprenørskapsøkosystemet. (Ewing Marion Kauffman Foundation, 2020) Forfatternes oversettelse og bearbeiding.

1.2.3 Entreprenørens rolle i samfunnet

Entreprenører har viktige roller i samfunnet både økonomisk, sosialt og kulturelt. Nye virksomheter kan enten utkonkurrere eksisterende virksomheter eller finne seg en plass sammen med dem. De fleste nye virksomheter som skapes, er små virksomheter. Mindre virksomheter kan gi nye arbeidsplasser, men størst betydning har entreprenører som skaper virksomheter som raskt vokser seg store. Entreprenører kan gjennom nye produkter, nye måter å arbeide på eller sosialt entreprenørskap føre til endringer i samfunnet og måten vi lever livet vårt på. Den sosiale virksomheten =oslo har for eksempel

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

gitt rusmisbrukere en anledning til å tjene penger selv og dermed økt muligheten deres for et bedre liv.

=Oslo Sommeren 2005 kom syke mennesker løpende til et butikklokale i Oslo sentrum. Utsikten til arbeid gjorde dem så ivrige at de måtte kjøles ned med juice. Tre gründere og 10–15 ildsjeler hadde fått til noe ingen i Norge hadde klart før dem. (Erlik, 2021)

Entreprenører kan være med på å lage produkter og løsninger som hjelper oss å finne ut av noen av de store utfordringene vi står overfor. Gode ideer og smarte løsninger kan skape grunnlaget for store nye virksomheter og flere arbeidsplasser. Behov for flere entreprenører

Samfunnet har behov for flere entreprenører, og dette er noen av de viktigste årsakene: •

Løser store utfordringer Klimakrise, økonomisk ulikhet og matmangel er noen av utfordringene vi står overfor. Entreprenører er viktige for å sørge for at vi får en bedre framtid ved å komme med nye løsninger.

•

Skaper arbeidsplasser I dag reduserer mange virksomheter antallet ansatte som følge av automatisering og digitalisering. Roboter overtar flere og flere arbeidsoppgaver. Hver gang en arbeidsplass forsvinner, er vi avhengig av å skape en ny. Det er det entreprenørene gjør: De bygger nye virksomheter, ansetter folk og sørger for at de ansatte får lønn.

•

Gir ringvirkninger Entreprenører skaper ikke bare arbeidsplasser i sine egne virksomheter. De sørger for at andre virksomheter også tjener penger ved å selge produkter til oppstartsvirksomhetene.

•

Bidrar til innovasjon For virksomheter betyr innovasjon nye produkter som kan selges. Entreprenører som skaper innovasjoner, gjør at konkurrentene må skjerpe seg og bli like innovative for å kunne konkurrere. Når alle virksomhetene må konkurrere gjennom å skape nye produkter, vokser verdiskapingen og økonomien i landet.

•

Bidrar til høyere levestandard Entreprenører er med på å øke levestandarden til alle i landet. Når virksomheten selger produktene sine, tar de inn penger til staten i form av merverdiavgift. Og når de ansatte i oppstartsvirksomheten får lønn, betaler de skatt til staten. Det gjør også de entreprenørene som startet virksomheten. Virksomheten selv betaler i tillegg skatt av overskuddet, og de betaler arbeidsgiveravgift for eventuelle ansatte.

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

Alle disse avgiftene og skatteinntektene brukes til skoler, veier og sykehus. Det gjør at vi får høyere levestandard. •

Gir økt livskvalitet Entreprenører øker livskvaliteten til de som kjøper produktene. Når en kunde er villig til å betale prisen for et nytt produkt, betyr det at det har en verdi for kunden. Det er det samme som å være en liten del av det å gi kunden et bedre liv.

På den andre siden kan entreprenørskap også føre med seg ulemper. Små oppstartsvirksomheter kan ha bedre produkter enn store eksisterende virksomheter som da får problemer og må si opp mange ansatte. Dette kan føre til økt arbeidsledighet.

1.3

Virksomheter

En virksomhet er det samme som en bedrift. I denne boka bruker vi begrepet «virksomhet» når vi beskriver bedrifter. En virksomhet er en organisasjon som produserer og/eller selger varer og tjenester. En organisasjon er to eller flere mennesker som samarbeider for å nå mål.

Kjennetegn ved virksomheter

Fordeler med virksomheter

For å forstå mer av hva en virksomhet er, kan det hjelpe å se på hva som kjennetegner en virksomhet: •

Virksomheter består ofte av mange ansatte, men kan også være bare en enkeltperson. I denne boka er vi mest opptatt av virksomheter som består av flere personer.

•

Virksomheter har en leder.

•

Virksomheter er som regel inndelt i ulike avdelinger eller grupper (team).

•

Virksomheter produserer og selger en eller flere varer eller tjenester.

•

Virksomheter er underlagt andre lover og regler enn privatpersoner.

Det finnes mange forklaringer på hvorfor vi har virksomheter. Noen av fordelene med å ha virksomheter er: •

Skalaeffekt Virksomheter kan produsere store mengder av produkter. Når en virksomhet produserer mer og mer av et produkt, blir kostnaden per produkt lavere. Dette kalles skalaeffekter.

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

•

Spesialisering Virksomheter blir flinke til å produsere fordi de kan ha ansatte som har spesialisert seg på ulike deler av produksjonen.

•

Ressurser En virksomhet kan lettere enn en enkeltentreprenør samle sammen alle de nødvendige ressursene for produksjon. Ressurser kan være kapital (penger), produksjonsutstyr, kunnskap og lokaler.

•

Organisering av produksjonsprosesser En virksomhet kan sette sammen mange ulike trinn i en komplisert produksjonsprosess fordi den har ansatte som har spesialisert seg på å organisere produksjonen. Begreper som er nyttige for å kunne beskrive virksomheter Bedrift en organisasjon som har som mål å skape fortjeneste ved å produsere og selge produkter. I denne boka bruker vi ordet «virksomhet» om bedrifter. Foretak registrert i Foretaksregisteret (finnes på nettsiden brreg.no) for å drive næringsvirksomhet. Et foretak kan ha flere virksomheter. Selskap i næringslivet: spesielle typer av foretak Juridisk person En juridisk person (ikke fysisk person) er selskaper, virksomheter og organisasjoner som kan inngå bindende avtaler, og som har egne rettigheter etter lovverket.

1.3.1 Oppstartsvirksomheter og småbedrifter

Denne boka handler om det å starte en ny virksomhet. I utgangspunktet skulle man tro at alle virksomheter som starter opp, er like, men det er forskjeller. Småbedrift

Oppstartsvirksomhet

Hvis man starter en virksomhet der produktet og måten å drive virksomheten på finnes fra før, starter man en ny liten virksomhet, også kalt «småbedrift». Starter du en kaffebar eller fastfoodrestaurant er produktene velkjente selv om virksomheten kanskje har utviklet noen nye varianter av kaffe eller burgere. Måten å drive virksomheten på er også velkjent, for eksempel en kaffebar på hjørnet eller burgerrestaurant langs veien. Den andre måten å starte en virksomhet på er med et nytt produkt

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

eller en ny måte å selge produktet på. Denne typen virksomheter kalles oppstartsvirksomheter. Denne boka handler mest om dem. Det er fordi vi i Norge har behov for virksomheter som kan skape arbeidsplasser og overskudd på nye områder. Men du finner selvsagt også mye stoff i boka som er nyttig for å starte en småbedrift. En oppstartsvirksomhet er en virksomhet under etablering som starter med en innovasjon.

1.3.2 Foretak og Foretaksregisteret

En virksomhet er enten selv et foretak, eller den er en del av et foretak. Begrepet foretak bruker vi når en organisasjon som har som formål å tjene penger, blir registrert i det offentlige registeret for alle som driver næringsvirksomhet i Norge – Foretaksregisteret. Foretaksregisteret Foretaksregisteret har ansvaret for å registrere alle norske og utenlandske foretak i Norge. Registret skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt, og det er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv. Rettsvern betyr at det finnes lover og regler som gjelder for foretak, og hvis disse ikke følges, så kan det behandles i rettsvesenet. Alle næringsdrivende foretak […] plikter å registrere seg i Foretaksregisteret. Det samme gjelder enkeltpersonforetak som driver handel med innkjøpte varer eller har mer enn fem ansatte […]. Andre enkeltpersonforetak kan registrere seg på frivillig grunnlag. Det å være registrert i Foretaksregisteret gir •

rett til å drive næringsvirksomhet

•

vern av foretaksnavn

•

firmaattest som legitimasjon overfor långivere, tinglysnings-, avgifts- og tollmyndigheter

•

organisasjonsnummer som en viktig identifikasjon overfor myndighetene og for samordning av offentlige og private næringslivsregistre

•

legitimasjon for utøvende personer i et foretak. Det betyr at det er mulig å vite hvilke personer i et foretak som har hvilke roller, for eksempel hvem som er daglig leder, og hvem som er leder for virksomhetens styre.

Et av de viktigste formålene med Foretaksregisteret er å sikre klare ansvarsforhold. Det skal ikke være tvil om hvem som har forskjellige former for ansvar i et foretak. […] Derfor vil Foretaksregisteret alltid kunne gi oppdaterte opplysninger om hvem som har de ulike rollene

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

i et foretak, om endringer i aksjekapital, om et foretak er sendt til tingretten for tvangsoppløsning eller er under konkursbehandling, og flere andre forhold. De fleste opplysningene i Foretaksregisteret er offentlige og dermed en viktig opplysningskilde for den som trenger sikker informasjon om nøkkelopplysninger i et foretak. (Om foretaksregisteret, 2020)

1.3.3 Foretaksformer Foretaksformen beskriver hvordan virksomheten formelt er organisert. Formelt betyr i denne sammenhengen i tråd med lover og regler.

Selskapsform og organisasjonsform brukes ofte som synonymer til foretaksform. De vanligste foretaksformene som brukes ved oppstart av nye virksomheter, er •

enkeltpersonforetak

•

ansvarlig selskap (enten ANS, som betyr ansvarlig selskap, eller DA, som betyr delt ansvar)

•

aksjeselskap

De ulike foretaksformene passer for forskjellige situasjoner. Det er mer om de ulike foretaksformene i kapittel 8 Etablering.

1.3.4 Virksomhetsstørrelse

De fleste virksomheter har ingen ansatte. Det er fordi mange blant annet oppretter enkeltpersonforetak for virksomhet som de driver i tillegg til den vanlige jobben de har. Virksomheter som har ansatte, utgjør (i 2020) cirka en tredjedel av alle registrerte foretak. Av de virksomhetene som har ansatte, er mange ganske små. Bare rundt 5 prosent av disse har over 50 ansatte.

Kapittel 1

Entreprenørskap og virksomheter

1–4 ansatte

49,4 %

5–9 ansatte

20,4 %

10–19 ansatte

14,8 %

20–49 ansatte

10,4 %

50–99 ansatte

3,1 %

100–249 ansatte

1,4 %

250 ansatte og mer

0,4 %

Oversikt over størrelsen på norske virksomheter regnet i ansatte (Bearbeidet, fra SSB.NO, 2020) Merk: Virksomheter uten ansatte er ikke med i tabellen.

EUs definisjoner EU har laget en definisjon av de ulike virksomhetsstørrelsene. Det kan være nyttig å kjenne til hva disse begrepene innebærer. Benevnelse

Ansatte

Omsetning

Eiendeler (balanse)

Stor bedrift

flere enn 251 ansatte

mer enn 50 mill. euro

mer enn 43 mill. euro

Mellomstor bedrift

51–250 ansatte

10–50 mill. euro

10–43 mill. euro

Liten bedrift

11–50 ansatte

2–10 mill. euro

Mikrobedrift

1–10 ansatte

0–2 mill. euro

Virksomhetsstørrelsen blir bestemt ved først å se på antall ansatte og deretter sjekke at ett av de to andre kriteriene er oppfylt. For eksempel vil en virksomhet med 11 ansatte, 5 millioner euro i omsetning, men bare 1 million euro som eiendeler likevel havne i kategorien «liten bedrift» fordi antall ansatte og omsetning tilsier at virksomheten skal plasseres her. Norge har ikke noen tilsvarende definisjon av virksomhetsstørrelse. I denne boka bruker vi derfor EUs definisjoner. Alle virksomheter med færre enn 250 ansatte kalles med et samlebegrep SMB – små og mellomstore bedrifter.

Oppgaver Oppgave O-1.1 Entreprenørskap Sett deg inn i hvilke individuelle egenskaper som er typiske for en entreprenør, og reflekter over hvordan du selv passer som entreprenør. Oppgave O-1.2 Entreprenørskap Presenter de ulike delene av entreprenørskapskompetanse. Bruk eksempler. Oppgave O-1.3 Entreprenørskap Bruk internett for å utforske: a) Hvordan entreprenører blir sett på i samfunnet. b) Hvilken betydning entreprenører har for å skape nye arbeidsplasser. Oppgave O-1.4 Entreprenørskap Presenter hvordan du mener entreprenører kan være med å skape et bedre samfunn. Oppgave O-1.5 Virksomheter Bruk internett og utforsk noen virksomheter. Se om du kan finne eksempler på a) store virksomheter, små virksomheter b) nye virksomheter, virksomheter som har vært etablert lenge c) virksomheter som produserer varer, virksomheter som bare selger varer d) virksomheter som produserer og selger tjenester (ikke-fysiske produkter) Oppgave O-1.6 Virksomheter Reflekter over hvorfor det er så få store virksomheter i Norge. Noen stikkord er: naturressurser, folketall, kunnskap, risiko ved store og små virksomheter

Bokmål

ISBN 978-82-11-04263-7

Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1

Den andre utgaven av Oppstart er en helt nyskrevet lærebok for entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 i tråd med intensjonene i fagfornyelsen.

Oppstart

Kåre Håkonsen Trine Skarvang

Oppstart Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1

Bokmål

Oppstart BM (2021) (9788211042637)

Articles inside

Til deg som skal bruke Oppstart

1.3 Virksomheter

Oppgaver

1.2 Entreprenørskap

2 Bærekraftig utvikling

Del 1 Oversikt og teorigrunnlag