Tjener 170 000 på kraftfôromlegging

forteller Mustorp, som gir husdyrmøkka æren for proteinnivået både i høst og vårhvete.

Det blir i år rundt 300 mål med Thermus vårbygg. Her blir det ikke møkk på alt, og gjødslingsplanen sier én tildeling med 60 kg YaraMila 20411. Mustorp vurderer nå å dele opp denne gjødslinga.

– Kanskje skal du vurdere å gi litt til. Thermus har stort avlingspotensial, og uten husdyrmøkk kan det være behov for mer. Men du må se hvordan åkeren utvikler seg, sier Aasen.

Mer møkk i enga

Gjødselkummen på 2 800 m3 utenfor fjøset er nesten helt full.

– Jeg har brukt lite møkk på graset de siste åra, for jeg har vært redd for sporer. Men i år vil jeg bruke mer, for å få litt rimeligere gjødsling, sier Mustorp. Han har godt med areal og trenger ikke være så bekymret for avling, men heller tenke kvalitet. Mustorp praktiserer tre slåtter og gir totalt rundt 24 kg N/daa i sesongen. Nå lurer han på om det kan være riktig å gjødsle noe hardere for å få høyere proteininnhold i grovfôret. Det kan betale seg i lavere kraftfôrregning. Gjødselplanen sier 3 tonn møkk på våren, 35 kg 2526 før førsteslått, 33 kg 2526 før andreslått og 20 kg OPTINS før tredjeslått. Normalt ligger energi og proteininnholdet hos Mustorp på 0,88 FEm og 135 gram pr. kg tørrstoff.

Mustorp skal ta nye prøver av husdyrmøkka i vår. Det klinger godt i Pedersens ører.

– Det er god økonomi i å vite hva husdyrmøkka gir. Det er grunnlaget for å beregne behovet for mineralgjødsel. Man kan komme godt ut ved å styre bruken på gårder med så mye husdyrgjødsel som her, sier Pedersen.

LIV OG DØD: Rapsplanta bakerst har allerede et grønt skudd på gang, mens planta i forgrunnen neppe vil klare seg etter at vekstpunktet er skadet av beitende rådyr.

SOM FØR: Det er ikke aktuelt med store endringer i plantevernstrategiene i år, konstaterer produktsjef for plantevern Trond Anstensrud.

Det er ingen banebrytende nyheter eller store prisendringer som påvirker bruken av plantevernmidler i år.

– Plantevern er av de produktområder som er mest forskånet for store prisøkninger. På de vanligste midlene snakker vi om fra ingen til 67 prosent prisstigning. Unntaket er glyfosat, som nå koster tre ganger så mye som for ett år siden. Soppmidler i korn har faktisk en liten prisnedgang tilsvarende 12 kroner målet. Prisbildet vil derfor ikke være avgjørende ved valg av plantevern.

Plantevern i kjent spor

– For de aller fleste er det aktuelt å fortsette plantevernstrategiene vi har vendt oss til, sier produktsjef for plantevern i Felleskjøpet, Trond Anstensrud, foran årets sesong.

Som alltid er det behovene som må styre bruken, og rett timing er alltid viktig for å få ønsket effekt, sier Anstensrud.

– Når det gjelder ugras, har vi de samme midlene som før. Det gjelder å tenke resistensstrategi. I høstkornet vil håndteringen av ugraset nå i vår være avhengig av om man sprøytet i fjor høst eller ikke, er produktsjefens generelle råd.

Jon Reidar Mustorp sprøytet ikke mot ugras i høstkornet i fjor, men kjørte Select mot tunrapp i høstrapsen. Da vi så på åkrene hos Mustorp la Anstensrud særlig vekt på å bekjempe tunrapp og balderbrå. Her anbefalte han Atlantis i kombinasjon med Express Gold i høsthveten. I høstbygget fant vi vassarve, gjetertaske, stemor og balderbrå i tillegg til tunrappen. Her foreslo Anstensrud Hussar Plus, men maks 5 ml i bygg. Han mente også det kunne være aktuelt med 4,2 ml DFF. I høstrapsen var det noe balderbrå, men Anstensrud sa Mustorp måtte vurdere om det var nødvendig å kjøre Matrigon som er et dyrt middel.

Det er i år kommet et nytt soppmiddel, Balaya, i korn, som Anstensrud omtaler på side 42.

Bygde nytt sauefjøs i tre med storbingeløysing

RAULAND: - Eg valde Felleskjøpet fordi dei hadde veldig mykje kunnskap om sauefjøs. Eg er veldig fornøgd med leveransen og bistanden eg har fått, både når det gjeld planlegging og montasje, seier Kjetil Midtgarden Vaagen.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

LETTGRINDER: Kjetil Midtgarden Vaagen set saman lammingsbingane på kort tid.

ISLANDSKASSER: - Fôrkassene fungerer veldig bra. Det er lettvint, og dei har fôr i 3 til 5 dagar, seier Kjetil Midtgarden Vaagen i Rauland.

«Vi var heldige med byggetidspunktet. No har prisen på takstolar dobla seg.»

Kjetil Midtgarden Vaagen

Kjetil Midtgarden Vaagen og sambuaren Christine Graneng starta med sau for fire år sidan i eit gamalt sauefjøs med tungvinne løysingar, dårleg plass og liten kapasitet. For å kunne drive vidare med fulle jobbar, som ingeniør og økonom i Vinje kommune, måtte dei ha eit nytt bygg. Så da bygde dei nytt for 150 sau. No har dei 85 vinterfôra, men dei set på etter kvart. Jordvegen på 60 dekar skal utvidast med 50 dekar nydyrking til sommaren, og Kjetil reknar med at dei treng eit dekar innmark pr. sau. – Vi har god jord med lite stein som eignar seg for dyrking berre 45 km frå garden, seier han.

Kort byggetid med element

Sauefjøset var ferdig i fjor haust. Vaagen hadde lese om storbingeløysinga og teikna litt sjølv før han kom i kontakt med «fåregangsmannen» Anders Konglevoll i Felleskjøpet. FK Bygg leverte tilbod på bygg, familien fekk 1,4 millionar i tilskot frå Innovasjon Norge og Vinje kommune og bygde for 3,4 millionar våren 2021. – Bygginga gjekk veldig greitt. Element både i gjødselkjellaren og i trehuset oppå ga kort byggetid. Østerdalstre leverte elementlaft, ferdige lemmar med stolpar i skøytane. Det er ein 6toms hydraulisk samanpressa massiv trevegg utan isolasjon. Vi var heldige med byggetidspunktet. No har prisen på takstolar dobla seg, seier Kjetil.

Enkel fôring

Fôringsopplegget er enkelt, utan bæring og trillebår, og tilpassa eit brukarpar med tre ungar og full jobb. To rundballar vert lagde inn porten i enden av fjøset til tining og heisa opp i fôrkassane med talja. Pluss Sau tilskotsfôr i pulver blir servert i kar for fri tilgang ved sidan av kvit saltstein som heng i bingane. Dei vaksne søyene går i ein storbinge og åringane i den andre. 3 værar står i ein liten binge for seg sjølv. To kraftfôrautomatar tildeler Formel Sau individuelt etter hald, alder og lammetal. – Det tek litt tid å lære sauene å bruke automaten. Dei må samlast og dragast inn automaten første gongen før dei skjønar at det er kraftfôr der. Det tek også tid før dei går igjennom i staden for å rygge ut, fortel Kjetil. Han vil gje ekstra tilskot av magnesium fram mot lamming for å unngå mjølkefeber, og kopplamma, som kjem etter kvart, får Lambert melkeerstatning i automat.

Sauer med namn

Sauene i storbingane er rolege og brukar ikkje lang tid på å venje seg til ein ukjend kar i fjøset. Kjetil meiner at jentene på 5 og 7 år, som ofte er med i fjøset, er med på å gjere dyra lettare fortrulege med folk. – Dei set namn på sauane. Eit beite var det mykje oppkalling av ungar i barnehagen, og no er det meir Peppa, Petra, Ingrid og andre figurar frå barneTV, smiler faren.

PÅ FJELLET: Vi er i fjellbygda Rauland i nordvest i Telemark. Frå Midtgarden 750 meter over havet er det utsikt til det regulerte Totak-vatnet i vest og Raulandsfjell Alpinsenter i nord. Frå gamlefjøset nede ved vegen har familien flytta sauene inn i eit nytt fjøs i elementlaft.

Enkle lammebingar

I gamlefjøset gjekk eg rundt med drillen og skrudde bingar i heile lamminga, seier Kjetil, og demonstrerer kor lett det er med Felleskjøpets IAE 8rørs lettgrinder, som han har hengjande klare på veggen. Langs veggane er det montert drikkeniplar og koplingsringar frå IAE. På under to minutt har han sett saman ein binge av tre grinder og fire teinar. I tillegg kjem ei fôrkasse for grovfôr og kraftfôr, som var rydda vekk da Samvirke var innom.

Vekt- og sorteringsrenne

I inste tverrenden på fjøset har Kjetil ei vekt og sorteringsrenne som han skal bruke når han skal vege og sortere ut lam til slakt på hausten.

360°-bilete

Om du vil sjå deg rundt i sauefjøset til Christine Graneng og Kjetil Midtgarden Vaagen på Midtgarden i Rauland, ligg det eigne 360°bilete på nett.

SKANN MEG

Samhandling styrkjer samvirket, og gjev bonus til eigarane

Felleskjøpet oppnådde gode resultat i 2021, og konsernstyret har foreslått for årsmøtet ei disponering med ei total etterbetaling på 70,5 millionar kroner til våre eigarar. Grunnlaget for etterbetalinga er skapt av eigarane sjølve, gjennom deira samhandling med samvirket.

Tekst: Eirik Navekvien Fotland

Felleskjøpet er eit innkjøpssamvirke der målet er å gje minst mogeleg påslag i pris for bonden, ikkje å tene mest mogeleg på bonden sine sentrale driftsmidlar. Innanfor dei gode resultata både i 2021 og 2020, må vi setje av midlar til å investere i og utvikle konsernet, men det skal og gagne bonden, slår styreleiar Anne Jødahl Skuterud fast.

Konsernstyret foreslår at 65 millionar kroner går direkte til etterbetaling, medan 5,5 millionar kroner går til avkastning på individuell eigenkapital. Årsmøtet vedtek utbetalinga, som deretter vert effektuert i juli.

Felleskjøpet har styrka resultata sine gjennom koronapandemien. Utviklinga kjem fyrst og fremst grunna auka sal mot forbrukarkundar, då prispåslaget på sentrale driftsmiddel til bonden er et kronepåslag og uendra desse åra. Samstundes såg ein ei endring i marknaden med sterk prisauke i andre halvår 2021. Utviklinga har fortsett gjennom vinteren, forsterka av Russland sin invasjon av Ukraina, som har ført til auka usikkerheit føre årets vekstsesong. Då vert eit sterkt samvirke viktig i tida som kjem.

Leveringssikkerheit og langsiktig lokalt eigarskap

Konkurransen i næringsmiddelindustrien hardnar til og ein ser utanlandske aktørar som etablerer seg i heile næringskjeda. I Felleskjøpet og dei andre landbrukssamvirka sikrar ein langsiktig og nasjonal eigarskap og ein garanti for at ein får levert sin produksjon. Ein ekstern investor vil ikkje ha høve til å kome inn og sikre seg eigarskap og ta ut utbytte som ein kan investere utanfor landbrukssektoren. Tryggleiken om at samvirket ligg til grunn og at kapitalen er uavhengig av einskildeigarar vil vere ekstra viktig framover.

– Når ein som bonde investerer alt ein har i produksjonen, og ønskjer å utvikle den for neste generasjon, er det viktig at ein har sikkerheit for levering, og ein eigarskap som sikrar at overskotet går attende til næringa, seier Skuterud.

God pris og etterbetaling

I samvirket vert ikkje prisen satt for å maksimere avkastinga, men ut frå kva som tener eigarane. Der vil alltid vere konkurrentar som kan tilby betre prisar på utvalde varer, men Felleskjøpet sikrar gode prisar på sentrale driftsmiddel og bidrar til å dempe prisauke.

– Felleskjøpet har fast kronepåslag og aukar ikkje sine marginar til bonden på viktige varer som gjødsel og kraftfôr når innkjøpsprisane aukar. Då vert det og vanskeleg for konkurrentane å utnytte situasjonen ein ser no med til dømes prosentvise prispåslag, avsluttar Skuterud.

Eit godt drevet samvirkeselskap genererer overskot, og ein positiv bieffekt av dette er bonus og etterbetaling til våre eigarar. Inkludert foreslått disponering for 2021, har Felleskjøpet utbetalt 627,4 millionar kroner sidan 2011.

«Felleskjøpet har fast kronepåslag og aukar ikkje sine marginar til bonden på viktige varer som gjødsel og kraftfôr når innkjøpsprisane aukar.»

Anne Jødahl Skuterud

Styreleiar

Butikkdriften skaper rekord i Felleskjøpet

Felleskjøpet Agri konsern leverer et av sine beste resultater også i 2021. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) er det høyeste noensinne. Detaljhandel i både Norge og Sverige leverer spesielt gode resultater.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Konsernet Felleskjøpet Agri økte omsetningen i 2021 til 18,7 milliarder kroner mot 17,3 milliarder kroner året før. Driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) endte på 1 043 millioner kroner i 2021, en økning fra 1 012 millioner kroner i 2020 og ny rekord for Felleskjøpet Agri. Driftsresultatet endte på 554 millioner kroner i 2021, ned fra 622 millioner i 2020. Resultat før skatt ble 470 millioner kroner i 2021, opp fra 261 millioner kroner året før.

– Tross enda et år preget av pandemi har vi lyktes med å sikre livsviktige leveranser til landets matproduksjon. Jeg vil berømme våre ansatte som har lagt ned en stor innsats og levd med omfattende smitteverntiltak for å sikre god drift i virksomhetene. Det gode resultatet gjør at vi kan foreslå å dele ut over 70 millioner kroner til våre medlemmer. I tillegg investerte vi nesten 800 millioner kroner i 2021, noe som kommer norsk landbruk til gode og styrker samfunnets forsyningssikkerhet. Vi leverer dermed på vår formålsparagraf om å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt, sier konsernsjef Svenn Ivar Fure.

Omsetningsvekst i landbruk og gode resultat i krevende maskinmarked

Landbruksvirksomheten i konsernet har sterke markedsposisjoner. 2021 har vært et krevende år med høy prisvekst på innsatsfaktorer og handelsvarer, blant annet gjødsel, energi, transport, maskiner og utstyr og innsatsfaktorer i kraftfôret. Felleskjøpets rolle er å holde prisene til sine medlemmer nede. I tillegg til å tilby rimelige alternativ har Felleskjøpet derfor holdt kronepåslaget på essensielle driftsmidler som gjødsel og kraftfôr til landbruket fast gjennom året. Omsetning og lagerbinding har derfor gått opp, og resultatmarginen i absolutte kroner og prosent har gått ned.

Innenfor traktormarkedet har Felleskjøpet tatt markedsandeler, og det har også vært vekst innenfor ettermarkedet. Totalt er lønnsomheten innenfor maskin bedret sammenlignet med 2020. Totalmarkedet for traktor har hatt en svak økning i 2021.

– I et tøft traktormarked er vi stolte av at vi ble markedsleder med en andel på 22,9 prosent. John Deere er en av de sterkeste merkevarene Felleskjøpet forhandler og lederen innen digitalt presisjonsjordbruk. I 2021 har vi også sett en positiv trend innen redskap, bruktmaskin og våre verksteder. Vi forventer fortsatt stor konkurranse i traktormarkedet og investerer i å være leveringsdyktige og ha et ledende verkstednettverk. Bonden er en bevisst kunde som er opptatt av kostnader, inntjening og rask respons. Med nye modeller i 6Rserien til John Deere står vi også godt rustet til å fortsette satsingen vår mot anleggs og entreprenørbransjen, sier Svenn Ivar Fure.

Solide resultater i detaljhandelen

Felleskjøpet har en utstrakt detaljhandelsvirksomhet i Norge og Sverige med over 100 butikker i hvert land. Omsetningen innen detaljhandelen i konsernet har økt med 400 millioner kroner mot 2020. Sammen med økt lønnsomhet bidrar det sterkt til konsernets resultat. Fremgangen har vært svært god i begge land.

– Det er gledelig å konstatere at stadig nye kunder oppdager at Felleskjøpet er ekspert på hage, dyrking og dyrehold, og mange av dem kommer tilbake også. De positive resultatene i detaljhandel kommer som følge av en bedret butikkdrift og kategoriutvikling gjennom mange år både i Norge og i Sverige, sier Svenn Ivar Fure.

Nelson Garden og Cernova leverer sterke bidrag

Felleskjøpet Agri konsern har en rekke datterselskaper i tilstøtende markeder. I Nelson Garden har det vært god utvikling i 2021. Resultat før skatt øker fra 23 millioner kroner i 2020 til 28 millioner kroner i 2021. Cernova, som står bak Møllerens, Mesterbakeren og Norgesbakeriene, hadde en omsetning på 2,2 milliarder kroner i 2021, det er en økning på 3 % fra året før. Resultat før skatt går imidlertid ned fra 92 millioner kroner i 2020 til 64 millioner kroner i 2021. Nedgangen i resultat skyldes økte råvarekostnader og tilpasninger til endringer i råvaremiksen.

Infor-rettssak og endring av regnskapsprinsipp påvirker resultatene

Felleskjøpet fikk i 2018 medhold i tingretten i erstatningssaken mot Infor knyttet til leveranse av nytt ERP system, og Infor ble dømt til å betale 288 millioner kroner i erstatning til Felleskjøpet. I ankesaken, som ble behandlet av Eidsivating lagmannsrett våren 2021, fikk Infor medhold og Felleskjøpet ble dømt til å betale Infor erstatning med 84 millioner kroner, med tillegg av renter, og sakskostnader på om lag 50 millioner kroner. I desember ble dommen rettskraftig etter at Høyesteretts ankeutvalg avslo å ta saken til Høyesterett. Det er gjort avsetning og nedskrivning på totalt 236 millioner kroner i regnskapet knyttet til Inforprosjektet og dommen i lagmannsretten. Utbetalingen til Infor vil skje i 2022.

I 2021 er det besluttet å endre regnskapsprinsipp for sikring av lån med flytende rente. Dette vil synliggjøre de faktiske forpliktelsene i balansen. Tidligere har forpliktelsen blitt opplyst om i notene til regnskapet. Felleskjøpets nye regnskapsprinsipp for kontantstrømsikringer, som er god praksis og innfrir kravene i regnskapsstandarden, er å balanseføre forpliktelsen og ta verdiendringen over egenkapitalen ved effektiv sikring. For sikring som ikke er dokumentert effektiv, vil verdiendringer knyttet til rentesikringene bli resultatført som finanskostnad/ finansinntekt. Som følge av prinsippendringen er tall i fjorårets årsregnskap, og i flere av notene, omarbeidet for å gi sammenlignbarhet. Resultateffekten av endring av regnskapsprinsipp er i 2021 positiv på 104 millioner kroner. Verdien av de balanseførte rentesikringene er ved årsslutt negative 148 millioner kroner. Verdiutviklingen vil være positiv dersom markedsrentene stiger.

Felleskjøpets egenkapitalandel er ved utgangen av 2021 på 35,0 prosent, noe som er en økning på 0,8 prosentpoeng fra 34,2 prosent i 2020.

NØKKELTALL FELLESKJØPET AGRI KONSERN

(Mill. kroner)

Driftsinntekter

EBITDA

Driftsresultat

Resultat før skatt

Resultat etter skatt

2021 2020

18 707

17 282

1 043

1 012

554

622

470

376

Gi dyra god tilgang av tilskuddsfôr på beite

Mineral- og vitamintilskudd er viktig for god dyrehelse, tilvekst, mjølkeytelse og gode produksjonsresultater. Basisfeeder og Microfeeder er godt egnet for tildeling på beite. For mer informasjon, se QR-kode.

SKANN MEG

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no/pluss