Bygde nytt sauefjøs i tre med storbingeløysing

Grovfôret er det norske landbrukets viktigste ressurs

Vinnerne av grovfôrkampen produserer dobbelt så mye fôr på samme areal som gjennomsnittet for norsk eng. Øker vi grasavlingene med bare 20 prosent, tilsvarer dette mer enn hele den norske byggavlinga.

Tekst: Ola Schjei, fagsjef konservering

Gras dyrkes på omtrent to tredjedeler av Norges landbruksareal som er rundt regnet 10 000 km², og dyrkbar eng oppgis i størrelsesorden 6 400 km² eller 6,4 millioner dekar.

Ved å ivareta graset optimalt, øker norskandelen i dyras fôrrasjon. Nøkterne vurderinger oppgir at gjennomsnittlig FEm (fôrenhet melk) er rundt 500 pr. dekar for norsk eng. FEm har vært offisielt energimål for melkeku siden 1993, og er definert som 6900 kilojoule nettoenergi (kJ NE), tilsvarende verdien av 1 kg standard bygg til melkeproduksjon.

Mange flinke grovfôrdyrkere, blant andre deltakerne i konkurransen «Grovfôrkampen», har klart å hente så mye som 10001100 FEm pr. dekar under helt optimale forhold. Om landsgjennomsnittet ble økt med bare 20 prosent, ville dette tilsvart verdien av 100 kilo bygg ekstra pr. dekar, som omregnet gir verdien av 640 000 tonn bygg. Den norske byggavlinga i 2020 var 611 000 tonn.

Godt surfôr inneholder i tillegg mye protein, og en økt avling vil også redusere behovet for importerte proteiner i kraftfôret og øke norsk sjølforsyningsgrad. Det siste med bakteppet av krigen i Ukraina gjør økt norskandel viktigere enn noen gang. Ikke minst også fordi kraftfôrprisene vil øke betydelig i løpet av året.

Når graset blir en enda viktigere ressurs, er det viktig at en er bevisst på at i samme øyeblikk grasstengelen blir kuttet, starter nedbrytingen av graset. Riktig konservering/ensilering øker derfor sjansene betydelig for at næringsverdien i graset ivaretas fram til fôrbrettet, også det som skal fôres ut på våren året etter.

Optimal konservering/ensilering gir bonden størst sannsynlighet for at grasets innhold av både sukker og protein er høyest mulig. Som med det aller meste når det gjelder biologi er variablene omtrent uendelige, men de beste resultatene fremkommer ved å kombinere og tilrettelegge for disse innsatsfaktorene:

• God planlegging forut for både våronn og innhøsting. • Godt vedlikeholdt og forberedt utstyr. • Den desidert dyreste stoppen er den som skjer under produksjon. • Bruk av elektroniske hjelpemidler og optimal logistikk. • Riktige frøblandinger, gjødsling, kalking og god ugrasbekjempelse. • Grundig vurdering av modningsgraden på enga ved slått. • Velg innhøstingsmetode som passer best. Rundball er mest vanlig i Norge. • Stubbhøyden påvirker mengden sporer i slåtten. • Vær og temperatur. Følg nøye med på værmeldingene. • Tørketid etter slått. • Velge korrekt ensileringsmiddel i forhold til tørrstoffprosent. • Finn optimal dyseplassering for påføring av ensileringsmiddel i graspressa. • Både tykkelse på plast og antall lag kan optimaliseres. • Velg opplagringsplass og avstand til fôrbrettet med omhu. • De aller fleste kan få besøk av ville drøvtyggere gjennom vinteren. • Foreta en grundig vask og inspeksjon av utstyret etter bruk. • Nøyaktig utføring av alle de nevnte prosessene. Drøvtyggerne og kua spesielt har særdeles god respons på grovfôr. Riktig ensilert gras kan gi så mye som 5060 liter melk ekstra pr. rundball. Grovfôret gir melkebonden mulighet for lavere kostnader enn ved bruk av kraftfôr. Vår rangering av ensileringsmidler er basert på statistikk og mange års erfaring:

• Syrebaserte med umiddelbar pHsenking gir de beste resultatene. • Saltbaserte midler er en god nummer to og virker veldig bra mot sporer. • Biologiske er vårt tredjevalg, da de også senker pH, men de forbruker næringen i graset til å senke pH. • Å ikke bruke ensileringsmidler kan gå bra, men det er flest usikkerhetsfaktorer knyttet til dette.

Som nevnt og kjent for alle som har drevet med graskonservering i mange tiår, og fordi vi holder på med biologiske prosesser, handler det hele tiden om å eliminere risiko. Derfor er Felleskjøpets klare anbefaling denne: Den beste måten å forvalte den enestående ressursen den norske grasenga representerer, er å ta minst mulig sjanser, følge doseringsanbefalinger og søke kompetanse om nødvendig. På den måten gir man et enda tryggere bidrag til å sikre norsk matforsyning.

«Riktig konservering/ ensilering øker sjansene betydelig for at næringsverdien i graset ivaretas fram til fôrbrettet, også det som skal fôres ut på våren året etter.»

Øker proteinbetaling på fôrhvete

Felleskjøpet sender klart signal som bidrar til å øke produksjonen av matkorn.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

NY TABELL PROTEINBETALING I FÔRHVETE:

Protein %

12,5

13,0

13,5

Sats 2021 (øre/kg) NY Sats 2022 (øre/kg)

1

5

2

3

«Vi har et etisk ansvar for å produsere det vi kan av mat slik at vi ikke presser opp prisene på verdensmarkedet for de som har mindre å rutte med.»

Svenn Ivar Fure

Konsernsjef

Dette er på nåværende tidspunkt vårt viktigste bidrag til å øke selvforsyningen av matkorn, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud i

Felleskjøpet Agri.

Russlands invasjon i Ukraina får en rekke konsekvenser for det internasjonale matmarkedet.

Tidlig i mars gikk Norges Bondelag ut og sa at det haster med å øke matkornproduksjonen i Norge. Felleskjøpet er leveringsdyktig på kort sikt, men er også bekymret for det som har skjedd i Ukraina og hvilke følger dette kan få for norsk matforsyning.

– Vi har et etisk ansvar for å produsere det vi kan av mat slik at vi ikke presser opp prisene på verdensmarkedet for de som har mindre å rutte med, sa konsernsjef Svenn Ivar Fure da Felleskjøpet fortalte om sine kortsiktige tiltak for å sikre matforsyningen.

Konkrete tiltak

Felleskjøpet definerte tidlig i mars tre konkrete tiltak for å øke selvforsyningen på kort sikt: • Økt proteinbetaling til fôrkorn av hvete. • Økt produksjon av såkorn, spesielt hvete, foran kommende sesong.

For såkorn som er bestilt, men ikke utlevert, er også Felleskjøpet fleksible dersom den enkelte kornbonde vil endre bestillingen til hvete. • Sikkerhet for leveranse av gjødsel til årets vekstsesong.

– For å øke produksjonen av mathvete trenger kornbonden tilstrekkelig trygghet for lønnsomhet. Våronna står for døra. Tydelige signaler fra staten og avtalepartene er viktig, så skal vi gjøre vårt for å fortsette å være leveringsdyktig, sa konsernsjef Svenn Ivar Fure.

Firedobling

Felleskjøpet bestemte seg for å firedoble sine satser for proteinbetaling for fôrkorn av hvete kommende sesong.

– Dette håper vi kan stimulere til økt hveteproduksjon. Økt proteintillegg på fôrhvete er Felleskjøpets bidrag til å redusere den økonomiske nedsiden ved mathvetedyrking dersom vær og dyrkingsforhold gjør at hveten ikke holde matkvalitet, sa Svenn Ivar Fure da nyheten ble kjent. For fôrhvete med proteininnhold på 12,5% gis det i dag et proteintillegg på 1 øre pr. kilo. For kommende sesong økes denne satsen til 5 øre. Fôrhvete med 13,0% protein får et økt tillegg fra 2 til 7,5 øre pr. kilo. Og for fôrhvete med 13,5% protein økes tillegget fra 3 til 10 øre pr. kilo.

Redusert risiko

Felleskjøpets beregninger viser at økning i proteinbetaling på fôrhvete i stor grad vil dekke opp for den økte gjødselkostnaden kornprodusenten vil ha knyttet til det ekstra gjødselbehovet som trengs for å kunne lykkes med produksjon av hvete til mat.

– Dette tar ned risiko i betydelig grad, og er et tiltak vi håper bidrar til å gi kornprodusenten den økonomiske tryggheten de trenger for å tørre å satse på mathvete, sier Amund Dønnum, forretningsområdesjef i Felleskjøpet Agri.

NYHET! SPIRE Surfôr Fiber

«Høy produksjon og kraftig vekst.»

På tampen av 2021 kom Felleskjøpet med en ny strandsvingelbasert frøblanding tilpasset norske forhold. Den egner seg bra til å gi kua et godt fibertilskudd, og er en bedre utnyttelse av den totale grovfôrrasjonen.

Tekst: Nathalie Marie Hjelmerud

FAGSJEF SÅVARER: Finn Bjørnå Frøblandingen viser høy produksjon og kraftig vekst, og konkurrerer godt mot kveke. I tillegg gir den gode avlinger over flere år, forteller Finn Bjørnå, fagsjef såvarer i Felleskjøpet Agri.

– Enga bruker litt tid på å etablere seg, men når den har gjort det gir den høy produksjon og sterk vekst, sier Bjørnå. SPIRE Surfôr Fiber har høyt innhold av mjukbladet strandsvingel fra fire ulike sorter, samlet 70 prosent. I tillegg er det ti prosent av hver av artene flerårig raigras, timotei og rødkløver. Dette gjør blandingen godt tilpasset norske forhold.

Frøblandingen har også et fantastisk rotsystem som gjør at den tåler et tøft klima med tørke og regn godt. Det ser ut til at den kan gi gode avlinger over flere år, og viser god konkurransekraft mot kveke.

Det høye fiberinnholdet senker hastigheten gjennom fordøyelsessystemet til kua. SPIRE Surfôr Fiber anbefales ikke å være eneste fôr til melkeku, men kan utgjøre 20 til 30 prosent av grovfôrrasjonen.

Fiberen gjør at du får bedre utnyttelse av grovfôret ditt generelt, da fôret går sakte gjennom fordøyelsessystemet og fôropptaket øker, sier Bjørnå avslutningsvis og legger til «kuas mager har det bedre».

Ny Grovfôrkatalog!

Vi heier på at bonden skal få produsert mye og godt grovfôr til dyra sine. Se våre produkter for å få til nettopp dette. Vi har også samlet flere nyttige og inspirerende artikler for at grasbonden skal lykkes med avlinga! Du kan hente katalogen på din avdeling!

SKANN MEG

Innhold*:

• 70 % Strandsvingel (4 ulike sorter) • 10 % Figgjo flerårig raigras • 10 % Grindstad timotei • 10 % Gandalf rødkløver Såmengde: 5 – 6 kg pr. daa Sådybde 0,5 – 1 cm

Nyhet! Såfrø i storsekk

Etter ønske fra markedet tilbyr Felleskjøpet Agri de tre mest populære blandinger i 200 kilos storsekk: • SPIRE Surfôr Pluss 10 • SPIRE Surfôr Vinter • SPIRE Surfôr Normal

«Fiberen gjør at du får bedre utnyttelse av grovfôret ditt generelt, da fôret går sakte gjennom fordøyelsessystemet og fôropptaket øker.»

Finn Bjørnå

Fagsjef såvarer i Felleskjøpet Agri