Butikkdriften skaper rekord i Felleskjøpet

FIGUR 2: Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av næringsinnholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset er mest konsentrert ved tidlig utvikling og energikonsentrasjonen vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset, og vil sammen med beitekvalitet avgjøre opptaket av FEm på beitet. Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som beitetilbudet endrer seg.

KRAFTFÔRBEHOV PÅ BEITER MED ULIK KVALITET OG GRASMENGDE (FEm/ku/dag)

14

12

Kg kraftfôr/ku/dag 10

8

6

4

2

0

15 20 25 30 35 40 45

Avdrått, kg EKM/ku/dag

Dårlig (10 FEm)

Middels (12-15 FEm)

Godt (15-20 FEm)

etter et par avbeitinger. Greier man å holde rugen i sjakk vil en i mange tilfeller ha god beitekvalitet fram til midten av september med et stadig større innslag av raigras utover beitesesongen.

Det vil være økt behov for gjødsling når raigraset tar over for rugen på ettersommeren og det er anbefalt 1 kg N/daa/ uke fordelt på to til fire overgjødslinger for å opprettholde gjenveksten. Ved tørke bør vanning av intensive beitearealer prioriteres fremfor mer ekstensive arealer.

Oppretthold tørrstoffinnholdet i mjølka

For å kunne opprettholde vommiljø og fettinnholdet i mjølk i beitesesongen er det nødvendig å tilstrebe best mulig praksis for tilleggsfôringa. Dette gjelder både valg av grovfôr, kraftfôr og fôringsstrategi. Når kyrne kommer fra beite er det ønskelig at de alltid har tilgang på grovfôr da dette gir økt drøvtygging og vomstabilitet. Den lave andelen fiber i beitegras gjør det ønskelig med et høgt innhold av NDF (>500 g/kg TS) i tilleggsfôret. Det er viktig at fôret har god gjæringskvalitet for å opprettholde smakelighet i sommervarmen. Redusert smakelighet gir redusert grovfôropptak og dermed lavt opptak av fiber.

Ved bruk av fullfôrblander vil det være nødvendig å tilsette Ensil Fullfôr for å redusere faren for varmgang i fôret. Kraftfôrtildeling bør skje ofte og i små mengder, og helst etter at kyrne har fått tildelt grovfôr. Om en ikke får kontroll på vommiljøet vil Pluss Vomstabil kunne bidra til å bedre forholda til de fibernedbrytende mikrobene. Pluss Vomstabil inneholder natrium bikarbonat som reduserer pHsvingningene i vomma og stabiliserer vommiljøet.

Kraftfôrslag og kraftfôrmengde

Både kraftfôrslag og kraftfôrmengde bør tilpasses beitesesongen. Det er kvalitet og kvantitet på beitet som avgjør kraftfôrslag og kraftfôrmengde. Ved god tilgang på godt beite vil det være nødvendig med en kraftig reduksjon i kraftfôrtildeling. Dette er viktig for å kontrollere syreproduksjonen i vomma, men også for å kunne utnytte opptaket av det næringsrike beitegraset. Utbyttingsforholdet mellom kraftfôr og beitegras er så høgt som én kg tørrstoff. Det vil si at for hver tildelte kg kraftfôr vil kua redusere opptaket av beitegras med opptil én kg tørrstoff. Ved et opptak av godt beitegras på opp mot 20 FEm er kraftfôrbehovet på beskjedne seks kg ved 40 kg EKM. Er tilgangen på beite derimot moderat eller dårlig vil behovet for kraftfôr være tilnærma det samme som ved innefôring (Figur 2). Ut ifra beitekvalitet og kraftfôrmengde vil en kunne velge riktig kraftfôr til beitesesongen. Halvdårlige beiter og dårlig konservert fjorårsfôr gir en energi og proteinfattig rasjon som vil kreve større kraftfôrrasjoner. En må da velge et kraftfôrslag som Formel Elite eller Formel Premium med lavere andel lettfordøyelig stivelse tilpasset større kraftfôrmengder.

Ved gode beiter og tilleggsfôring med strukturfôr vil behovet for kraftfôr være vesentlig lavere. Da vil kraftfôr med økt andel norsk korn fungere godt om en er påpasselig med å redusere kraftfôret i forhold til beitetilgangen. Formel Basis og Formel Favør vil kunne brukes som eneste kraftfôr og vil gi en billig fôrrasjon med høg norskandel. Med tanke på fettprosent vil det derimot være fornuftig å velge en kraftfôrblanding med økt andel importerte karbohydrater og beskytta fett. Formel ProFet er spesiallaget for å øke fettinnholdet i melk og inneholder en høg andel fordøyelig fiber, moderate stivelsesmengder, fettkilder med gunstig fettsyreprofil og bufferstoffer for et bedre vommiljø. Formel ProFet har i produksjonsforsøk vist å gi opptil 0,5 prosent økning i mjølkefett på beite. Dette gjelder særlig i situasjoner hvor det har oppstått fettdepresjon og innholdet av melkefett har vært på under 3,8 prosent. Formel ProFet kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunnkraftfôr sammen med Formel Basis eller Formel Premium.

BILDE 2: Fôring med direktehøsta gras gir høgt fôropptak. For å sikre appetittfôring er det viktig med hyppig fôrskyving da det lave tørrstoffinnholdet gjør at kyrne eter ferskt gras mye raskere enn fortørka gras.

Innefôring med ferskt gras

I Danmark har det i lengre tid vært lave priser på mjølk samtidig som at fôrvareprisene har økt. Redningen for mange har vært å stadig bli bedre på å redusere prisen på grovfôret og den totale fôrkostnaden. Dette har ført til at bruken av direktehøsta gras har fått en ny vår. Fôring med ferskt gras tilbyr kyrne samme gode ernæringsmessige kvalitet som ved beiting, men gjør det samtidig mulig å ta i bruk arealer som ligger lenger unna fjøset. Dette gir også mulighet til å høste ferskt gras i de dagene det er for vått i jorda for beiting.

Ferskt gras inneholder mer høgverdig protein og sukker enn ensilert gras, og gjør at en kan redusere innholdet av innkjøpt protein i fôrrasjonen.

«Ved gode beiter og tilleggsfôring med strukturfôr vil behovet for kraftfôr være vesentlig lavere.»

God økonomi i å fôre ferskt gras

• Reduserer høstkostnaden med opptil 80 % i forhold til ensilert fôr • Reduserer næringstapet ved høsting til et minimum.

Fra 12-20 % ved ensilering til 1-3 % ved direktehøsting • Gir et fôr med god smakelighet og høg fordøyelighet som reduserer behovet for kraftfôr i fôrrasjonen • Høgt innhold høgverdig protein og sukker

Gode slakteoppgjør starter på våren

Vi sier ofte at alt henger sammen med alt. Så er også tilfelle i saueproduksjon. God og stabil fôring med fokus på energi, protein og riktig mineralstatus på søya året rundt gir gevinster på lammetilvekst og god helse.

Tekst: Ingrid Strømstad, Fagsjef

For at søyene skal kunne gi god tilvekst til foster og etter hvert de nyfødte lamma, trenger ho å være best mulig rustet for å gi god mjølkeproduksjon. Et av de beste sjekkpunkter for deg som produsent er jevnlig holdvurdering. Å sørge for et mest mulig stabilt hold på søya er viktig for å få en god mjølkeproduksjon. Et hold på 3,5 er et godt utgangspunkt for hele innefôringsperioden.

God dekning av energi reduserer faren for sykdom

Energibehovet til søya som dier tre lam ligger på rundt 3,4 fôrenheter. På innefôring suppleres grovfôret med kraftfôr for å sikre tilstrekkelig energi. Økt tilgang på kraftfôr vil føre til større mengde stivelse i fôringa, og dette kan gi risiko for sur vom. Flere tildelinger av kraftfôr gjennom døgnet bidrar positivt for å forebygge dette, fordi pH i vomma blir mer stabil. En godt sammensatt fôrplan med balanse av energi, protein og fiber er viktig. Da utnytter dyret både kraftfôr og grovfôr mest mulig, og vommas mikrober har størst mulig produksjon. Dette er viktig for både energidekning og proteintilførsel.

Får ikke søya tilstrekkelig energi vil den være utsatt for ketose. Dette starter allerede før lamming, når fosterproduksjonen er på topp i høgdrektighetsperioden. Å gi dyra energitilførsel som ikke belaster vomma er et godt råd. Pluss Energibalanse Tørr, og Pluss Energibalanse flytende er begge gode produkter til dette formålet. Men det viktigste tiltaket er å legge til rette for et høgt grovfôropptak, med grovfôr som har et godt energiinnhold. En grovfôranalyse av dine ulike slåtter gir deg viktig informasjon som energi, protein og fiberkvalitet. Ta ut analysen når du er ferdig med innhøstingssesongen, det hjelper deg til å planlegge bedre. Da kan du planlegge bedre og gi riktig grovfôr til riktig innefôringsperiode.

Våren er lunefull – støttefôring viktig

Etter hvert som søyene har lamma, og vårværet tillater det er det godt å få dem ut. Ofte er dette tidlig, og grasveksten har ikke kommet i gang for fullt. Da er det fortsatt nødvendig med støttefôring. Stabil tilgang av energi bidrar til å opprettholde god mjølkeproduksjon på søya, og dette igjen gir god lammetilvekst. Samtidig som frisk luft og bedre plass reduserer smittepresset.

Arbeidsbelastningen er ofte høg denne tiden på våren, så effektive fôringsopplegg er nødvendig. Vi anbefaler å støttefôre med Formel Grov direkte på bakken. Denne store pelletsen gir mindre svinn, siden den ikke løser seg opp like raskt som vanlig pellets. Mengden som skal benyttes må tilpasses tilgang på beitegras, og søyas behov. Formel Grov blir levert i storsekk og bulk, og bestillingssesongen er fra februar til tidlig mai. Vi får mange positive tilbakemeldinger, og bruksområdene utvider seg. Der de har sauen ute hele året, og vær og klima tillater fôring direkte på bakken, benyttes den også som støttefôring gjennom hele vinteren. Derfor har vi også en bestillingsperiode på høsten for å dekke opp disse ønskene. Formel Grov benyttes også som «vanlig» kraftfôr til søyene på innefôring rundt lamming. Næringsinnholdet i Formel Grov er mest lik vanlig Formel Sau.

Husk på gode hygieniske forhold ved fôring direkte på bakken eller på talle i forbindelse med lamming. På utmarka bør det strøs over nye områder hver dag.

FIGUR 1: Viser at høg vårtilvekst i gram pr. dag gir positivt utslag på klassen lamma oppnår på høsten. Kilde: Nortura.

% i ulike slakteklasser

Slakteklasse

< 249 250-299 300-349 350-399 400+

God sammenheng med vårvekt og slakteoppgjør

Støttefôring på lamma med kraftfôr reduserer også press på søya. Små lam har andre behov enn voksen søye. De er ikke ferdig utviklet drøvtygger, og trenger tilførsel av andre vitaminer og mineraler enn søya. Vi anbefaler Formel Lam til lamma. Den har god smakelighet og er riktig sammensatt for å gi raskt opptak og best mulig start. Gode vårvekter på lamma gir et godt utgangspunkt for å få robuste lam til sommerbeite. Det er vist god sammenheng med vårvektene og slakteklasser. Jo høgere vårtilvekst jo større sjanse for god kjøttfylde. Lam som har god tilvekst på våren, tåler også ei høgere vekt før de blir for feite.

Overgangsfôring kan være utfordrende

Overgangen fra innefôring til beite gir en ny utfordring for vommas funksjon. Tidlig beitegras er rik på protein og energi, men har ofte lite fiber. Dette kan gi løsere avføring enn ønskelig. Vommikrobene trenger tid på å tilvenne seg et nytt fôrslag. Gjør da overgangen så smidig som mulig, Mange benytter også støttefôring med grovfôr i overgangen til fullt beite. Velg da et grovfôr som har god smakelighet, men også god tilgang på fiber. Proteinnivået har mindre betydning om de samtidig har tilgang på beitegras. Om sauen får velge litt grovfôr / beite etter eget ønske går ofte overgangsfôringa bedre. Fôres det inne på natta, kombinert med dagbeiting den første tida så sørg for at søya har spist godt inne før den slippes på beite.

Etter hvert som beite utgjør en større andel av rasjonen reduseres behovet for kraftfôr til søya. Lamma har lite opptak fra beite og kan fortsatt få stor hjelp av litt ekstra. Så lenge dyra går på hjemmebeite er det jo fortsatt mulighet til å støttefôre med kraftfôr i takt med beitets utvikling, men når dyra forlater gården for å utnytte utmarksbeite er det mjølk fra mor og etter hvert frodig beitegras som er tingen.

Husk alltid vitaminer og mineraler på beite

Et viktig tiltak for å forebygge sjukdom både på søya og lam er tilstrekkelig dekning av vitaminer og mineraler hele året. Flere sykdommer og uspesifikke lidelser kan komme av underdekning av ulike mineraler.

Mineralinnholdet i beitegraset er varierende i det ganske land, men vi anbefaler alltid tilførsel av både makroog mikromineraler til søye som får under 0,5 kg kraftfôr. Det vil si hele sommersesongen når søya beiter. Vår anbefaling er å tilby søya et Plussprodukt som har totaltstempel. Det betyr nettopp at den inneholder alle de makro og mikromineraler som dyret trenger. I vårt Plusssortiment til sau har vi både bøtter og steiner som kan settes ut på beite. Pluss Sau Mineralbøtte, og Pluss Sau Mineralstein. Vi har også et økologisk godkjent produkt, Pluss Mineralbøtte Natur. Alle disse produktene kan gis i fri tilgang. Vanlig Pluss Saupulver og den økologiske varianten Natura Minovit Sau, kan også benyttes i fri tilgang.

Benyttes produkter som har totalstempel, kan disse kombineres med Pluss Saltstein Naturell som kun inneholder salt. Dette er et rimeligere produkt enn Pluss Saltstein Hvit. Pluss Saltstein Hvit og Pluss Saltstein Rød inneholder noe mineraler, men mengden er for liten til å gi tilstrekkelig dekning til søya. Alle Pluss og Natura mineralprodukter til sau inneholder ikke kobber, så der det er fare for kobbermangel anbefaler vi Pluss Saltstein Rød. Alle saltsteinene er godkjent økologisk. Opptaket av mineraler vil nok variere gjennom sommeren.

Ei søye med tilstrekkelig dekning av vitaminer og mineraler gjennom hele sommeren, er bedre rustet til nok en lang innesesong når høsten og ny vinter kommer.