Samhandling styrkjer samvirket, og gjev bonus til eigarane

Balaya© – nytt soppmiddel i korn

På samme måte som mot ugras, er det også i soppbekjempelsen viktig å variere mellom virksomme stoff for å hindre resistensutvikling. Det nye soppmidlet Balaya har andre virkestoffer enn mange av de kjente soppmidlene på markedet, i tillegg er det regnfast etter kun 30-60 minutter, virker både kurativt og forebyggende, og har et bredt behandlingsvindu. Med andre ord, et nytt og spennende produkt i verktøykassen til å bekjempe sopp i korn.

Tekst: Trond Chr. Anstensrud, produktsjef plantevern

Balaya er godkjent til bruk i alle kornarter og virker mot en rekke sykdommer. Produktet virker bredt mot en rekke kornsykdommer, se tabell 1. I hvete har Balaya spesielt god virkning mot hvetebladprikk (Septoria tritici) og brunrust. I bygg har Balaya meget god virkning mot byggbrunflekk og spragleflekk (ramularia).

Hveteaksprikk og ramularia er foreløpig ikke på den norske etiketten, men er under oppdatering.

Balaya har ifølge forsøk av BASF vist meget god forebyggende beskyttelse ved full dose, med langtidseffekt opptil 67 uker, og lenger enn andre triazoler. Dette er takket være langtidseffekten av Revysol.

Behov for et nytt soppmiddel resistensstrategi?

Vi har en rekke gode soppmidler til bruk i korn på det norske marked, så da spør man kanskje om vi trenger enda et nytt soppmiddel? Til det er å svare et klart ja! De fleste soppmidler på markedet inneholder triazolen protiokonazol, enten alene eller i ferdigformulering med forskjellige virkestoffer fra SDHIgruppen. Fra Europa og våre naboland er det dokumentert redusert effekt av triazoler spesielt mot hvetebladprikk. Foreløpig har det ikke vært registrert antydninger til resistens i Norge og bøndene trenger mangfold og alternative produkter med ulik virkemåte til veksling for fortsatt å bevare effekten av soppmidlene. Balaya med Revysol© er et kjærkomment supplement til variert bruk og for å forebygge resistensutvikling.

Anbefalt bruk og hvordan gjøres det

Balaya har meget god både forebyggende og kurativ virkning. Første sprøyting bør uansett foretas tidlig, ved de første tegn til sykdomsangrep eller symptomer for å oppnå god kontroll. Produktet er godkjent til bruk ved angrep i vekststadium BBCH 3069 (beg. strekning – blomstring avsluttet) og behandlingsfristen er 35 dager. Anbefalt dosering er 50150 ml, men varierer fra kornart til kornart og type angrep (se tabell 1). Høyeste dose, 150 ml, er mest aktuell ved etablert angrep, høyt smittetrykk og mottakelige sorter.

Bygg

Anbefalt dose: 75100 ml/daa. Som oftest er en behandling tilstrekkelig i perioden BBCH 37 49 (flaggbladet på vei utførste snerp synlig) mot grå øyeflekk, byggbrunflekk og mjøldogg. 50 ml er aktuelt forebyggende og i sykdomssterke sorter. De fleste erfaringer og forsøk har gitt meravling ved begynnende aksskyting, selv om en ikke finner mye sjukdomsangrep. Etter aksskyting kommer veldig ofte sykdommene spesielt i 6radsbygg. I norske forsøk var Balaya minst like god avlingsmessig som andre aktuelle soppmidler (ledd 5, figur 1.)

Havre

Balaya har effekt mot havrebrunflekk, men ingen effekt mot fusarium. På grunn av strobilurininnholdet får man i havre en del «greeningeffekt» og senere fysiologisk modning av halmen spesielt ved senere bruk og høyere doser. Derfor er Balaya mest aktuelt ved angrep av havrebrunflekk i perioden BBCH 3249 fra 50 ml og maks 75 ml per daa.

Hvete

I vårhvete er ofte en behandling tilstrekkelig omkring akskyting med 75100 ml Balaya per dekar. Spesielt Mirakel er sterk mot sjukdommer. Ved redusert jordarbeiding og hvete etter hvete vil en oftere få angrep av hvetebrunflekk (DTR) etter regnperioder. Angrep kan forekomme allerede fra avsluttende busking – begynnende strekning (BBCH 30). Balaya 50 ml/daa anbefales da å blandes med Proline, 20 ml/daa for å forsterke effekten.

TABELL 1. Balaya – virkning mot sopp i korn

Balaya 150 ml Hvetebrunflekk (DTR)

Hvetebladprikk Hveteaksprikk Gulrust

Grå øyeflekk

Byggbrunflekk Spragleflekk

Ramularia Mjøldogg Fusarium

2 1 1 1-2 1-2 1 1 2-3 4

1 = Svært god 2 = God 3 = Svak 4 = Ingen

I høsthvete og rughvete er normalt sykdompresset større. I områder med mye høsthvetedyrking i vekstskifte er hvetebladprikk (Septoria triticii) mye mer utbredt ved siden av hveteaksprikk og hvetebrunflekk. Med sin svært gode effekt mot hvetebladprikk vil Balaya være meget aktuell, der hvor det kun er aktuelt med én behandling eller som en av behandlingene der en må sprøyte to ganger. For å få god kontroll på gulrust er det viktig med tidlig sprøyting i begynnelsen av angrepet.

Aktuelle løsninger: Hvetebrunflekk (DTR) tidl: Balaya + Proline 50 + 20 ml/daa (v/angrep BBCH 3239) + SDHIløsning v/aksskyting (Siltra Xpro / Elatus Era)

Hvetebladprikk + aksprikk: Balaya 100 ml/daa v/aksskyting (150 ml hvis kraftige angrep)

Ved angrep av gulrust er det viktig å sprøyte ved første funn, spesielt i meget mottakelige sorter. Balaya er god mot gulrust, der begge aktive stoffer er gode, spesielt strobilurindelen.

I høstrug er doseringen som i høsthvete og aktuell til bekjempelse av brunsrudt og mjøldogg.

Gode bruksegenskaper

Balaya tas meget raskt opp i bladene etter sprøyting og er regnfast etter 3060 minutter, noe som er en klar fordel ved ustabilt vær. Når det gjelder avstandskrav til vann er det 10 meter, og ingen krav til vegetert buffersone (VBS). Dette kan reduseres til 5 meter ved bruk av avdriftsreduserende dyser. I høsthvete er det derimot krav om 10 meter VBS, så her kan ikke avstandskravet reduseres med nevnte dyser.

Balaya er blandbar med en rekke plantevernmidler, er i avgiftsklasse 3 og leveres i pakningsstørrelse på 5 liter.

FIGUR 1

Avling og hektolitervekt

Avling og hektolitervekt per ledd i de tre vårbyggfeltene i 2021

Balaya

Balaya består av det nye virkestoffet mefentriflukonazol, handelsnavn Revysol© og strobilurinet pyraklostrobin (Comet Pro). Revysol tilhører virkemåtegruppen triazoler, men i motsetning til konvensjonelle triazoler på markedet (i Norge kun Proline©), er det den første isopropanol-azolen. På grunn av sin fleksible «krok» tilpasser Revysol seg lettere til «målenzymet», selv om «target-site» mutasjoner har utviklet seg i soppen.

Beiting for økt konkurransekraft

Norsk melkeproduksjon har to sentrale utfordringer: tap av konkurransekraft mot importert vare og tap av oppslutning rundt norsk husdyrhold. Beiting er et tiltak som kan være med på å bedre situasjonen på begge fronter ved å redusere framstillingskostnaden, og samtidig øke legitimiteten ved å vise fram god dyrevelferd.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl, fagsjef drøv

Prosjektet «Grovfôr 2020» har i de siste årene satt grovfôrøkonomi på dagsorden. Den gjennomsnittlige grovfôrkostnaden til deltakerne i prosjektet ble regna ut til å være på 2,70 kr/FEm ferdig levert til fjøset. Vi kan forvente at disse prisene har økt med 2040 % siden prosjektet ble gjennomført. Kostnadsfordelinga var i 2019 i gjennomsnitt 1,30 kr per FEm og 1,40 kr per FEm for henholdsvis dyrking og høsting av grovfôr.

Kostnadsfordelingen mellom arbeidsoperasjonene ved grashøsting er vist i Figur 1. For å redusere kostnadene i grovfôrproduksjonen vil det være mest effektivt å redusere høstekostnaden da denne ikke nødvendigvis går ut over kvaliteten og størrelsen på avlinga, noe som kan være tilfellet ved redusert dyrkingskostnad. Den billigste måten å høste gras på er uten tvil å la kua høste graset selv, og ifølge tallene fra Grovfôr 2020 vil dette kunne halvere grovfôrkostnaden i sommerhalvåret.

En annen måte å spare kostnader på er å direktehøste og fôre ferskt gras. En vil da kunne redusere høstekostnaden knytta til ensilering, nett og plast i tillegg til antallet arbeidsoperasjoner. En vil også redusere tapet av tørrstoff og næringsinnhold gjennom fysisk tap på jordet, pressaft, ånding og nedbrytning i ensileringsprosessen til et minimum. Direktehøstinga gjør det mulig å spare høstekostnader også på jorda som ligger langt fra fjøset.

Tidlig beiteslipp og aktuelle beitestrategier

For å utnytte beitearealene i nærheten av fjøset best mulig er det viktig å legge til rette for god grasvekst i hele beitesesongen. Dette oppnås best gjennom å ha en nøye planlagt skifteinndeling av det aktuelle beitearealet som vist i Bilde 1. Etter avbeiting av et skifte trenger plantene hvile for å bygge opp ny bladmasse. Antall hviledager som er nødvendig vil variere gjennom sesongen. Det bør legges opp til én høsting av noen av beiteskiftene tidlig i sesongen for å holde tritt med grasveksten. Etter Sankthans vil veksten avta og hele det planlagte beiteareal vil behøves for å kunne opprettholde beitetilbudet. En lang beitesesong med god gjenvekst gir høg avling av god kvalitet og en kan forvente avlinger tilsvarende 500700 FEm per dekar.

Tilgang på skifter med eldre eng og skifter med vårsådd høstrug og raigras vil kunne gi en lang og stabil beitesesong. Høstrug som sås på våren sammen med raigras vil ved god etablering være beiteklart fem til sju uker etter såing.

Det anbefales en såmengde på 810 kg høstrug/daa og 24 kg raigras/ daa for å oppnå ønska antall planter per kvadratmeter. 3 tonn nedmoldet husdyrgjødsel per dekar er tilstrekkelig gjødsling om eldre eng er forkultur. Ved for store mengder husdyrmøkk kan det bli uønsket høge kaliumverdier i rugbeite. For å kunne starte beitesesongen ekstra tidlig må en ha tilgang til eldre eng eller kulturbeiter i nærheten av fjøset, og kyrne bør slippes på disse skiftene så fort graset er 1012 cm langt. Etter etablering vil skiftene med rug og raigras ha meget rask gjenvekst. Det er viktig med tilstrekkelig beitepress og beitepussing for å unngå at rugen skyter

Hvordan lykkes med tidlig beiteslipp:

• Planlegg beitesesongen med et nødvendig antall skifter i god tid før beiteslipp • Tidlig etablering av skifter med høstrug og raigras i nærheten av fjøset, gjødsles med 3 tonn husdyrmøkk/daa • Første avbeiting av gammel eng og kulturbeiter allerede ved 10-12 cm plantedekke • Gi beiteplantene en pause mellom hver avbeiting for raskere gjenvekst • Oppretthold beitekvalitet med beitepussing og moderat nitrogengjødsling (1 kg N/uke/ daa fordelt på 2-4 overgjødslinger på ettersommeren) • Tilpass innefôring og kraftfôrnivå til beitetilbudet, velg kraftfôr med økt fiberinnhold og negativ PBV ved godt beite

HØSTEKOSTNAD I PROSENT:

Slåing: 14 Spredning: 1 Raking: 6 Pressing/pakking: 35 Samling: 8 Lessing: 7 Transport: 13 Nett og plast: 13 Ensilering: 7

FIGUR 1: Gjennomsnittlig høstekostnad for deltakerne i prosjektet «Grovfôr 2020» fordelt mellom arbeidsoperasjon i prosent av totalkostnad. Prosjektet har en gjennomsnittlig høstekostnad på 280 kr per rundball. Alle disse kostnaden kan du kutte ved å la kua selv høste grovfôret på beite.

BILDE 1: Planlagt skiftebeite i nærheten av fjøs med drivveg (svart felt) og skifter delt opp etter størrelse. Antall skifter må tilpasses antall dyr, forventa opptak på beite og et ønske om at plantene skal få en pause etter avbeiting for økt gjenvekst.