Gode spørsmål og resultater på Øyer

Nyheter i Natura Drøv

Natura, Felleskjøpets økologiske kraftfôr har fått ny sammensetning for å sikre høgeste kvalitet samtidig som at prisene holdes på et lavest mulig nivå.

Tekst: Ingrid Strømstad, Fagsjef Nå endrer vi navn knytta til proteininnhold i blandingene, og vi lanserer samtidig billigere energi og fiberkraftfôr.

Kraftfôrblandinger til drøvtyggere

Natura Drøv erstatter tidligere Drøv 16, og vil være basisblandingen i Natura Drøvsortimentet til mjølkeku. Natura Drøv er et allsidig kraftfôr egna til mjølkeku, ungdyr og slakteokser. Proteininnholdet er tilpasset grovfôr med moderat til høgt proteininnhold og egner seg godt i beiteperioden.

Natura Drøv Ekstra erstatter tidligere Drøv 19. Som navnet tilsier er Drøv Ekstra spisset for å kunne dekke protein og energibehovet for høgtytende mjølkekyr og geit. Proteininnholdet er tilpasset grovfôr med lågt til moderat proteininnhold.

Prisgunstig nyhet

Natura Drøv Karbo er et prisgunstig stivelsesrikt kraftfôr bestående av korn, melasse, mineraler og vitaminer, og kan brukes som eneste kraftfôr i kombinasjon med godt grovfôr til ungdyr og okser. Drøv Karbo vil egne seg i grunnrasjon til mjølkekyr når det brukes grovfôr med høgt proteininnhold eller en tilpasset mengde med Natura Protein.

Råvareblandinger til drøvtyggere

Natura Protein er et proteinkonsentrat uten mineraler og vitaminer og brukes som ekstra proteinkilde ved proteinfattig grovfôr eller ved bruk av andre fôrmidler med lavt proteininnhold. Natura Protein kan benyttes til både storfe og småfe.

Natura Fiber er fiberpellets uten mineraler og vitaminer og vil kunne brukes som grovfôrerstatter i perioder hvor det oppleves mangel på fiber i fôrrasjonen. Natura Fiber har et høgt innhold av fordøyelig fiber som sikrer godt vommiljø, og kan benyttes til både storfe og småfe.

Navneendringer og ønsker fra kunder

Noen av endringen er i hovedsak navneendringer som Natura Drøv, tidligere Natura Drøv 16, og Natura Drøv Ekstra som erstatter Natura Drøv 19, men vi har også supplert med en ny blanding.

Det er ønsker fra kunder om mer rene råvareblandinger som kan hjelpe til i situasjoner med lite fiber, og et mer rent karbohydratprodukt. Og nå kan vi altså tilby et bredt sortiment som dekker alle behov, både til storfe og småfe, selv om et mindre utvalg i økologiske råvarer gir noen begrensninger.

Med de siste endringene vi har utført for råvareblandinger, der Natura Drøv Karbo og Natura Fiber kommer inn, dekker vi samtidig disse ønskene fra våre kunder. Fra før av har vi også en ren proteinråvareblanding i Natura Drøv Protein, som nå bare heter Natura Protein.

Uendrede blandinger

Følgende blandinger til økologisk drøvtyggerproduksjon er som før: • Natura Sau kan brukes til søyer og livlam fra innsett til beiteslipp.

Protein og energiinnholdet vil være tilpasset sesongen. • Natura Drøv Viola er et kraftfôr til deg som ønsker et soyafritt alternativ. Fôret er basert på råvarer fra nærliggende land og det passer til godt og middels godt grovfôr. Mineralinnholdet er tilpasset storfe og geit. • Natura Drøv Start er et kraftfôr spesialtilpasset kalv, lam og kje. God smakelighet på fôret gjør at dyra starter tidlig å spise, noe som er bra for drøvtyggerutviklingen. Vitamin og mineralinnholdet sikrer optimal vekst og utvikling. Kan gis med fri tilgang fra fødsel til cirka 3 måneder. Etter 3 måneder gis det etter norm.

Ta kontakt med din lokale salgskonsulent om du ønsker mer informasjon om produktene og råd om bruk av råvaresortimentet.

«Det er ønsker fra kunder om mer rene råvareblandinger som kan hjelpe til i situasjoner med lite fiber, og et mer rent karbohydratprodukt.»

Grønnsaksteknikk 2022

RYGGE: Låven på Carlberg Gaard ble en så fin møteplass og faglig arena for potet- og grønnsaksprodusenter at neste års konferanse allerede er planlagt på samme sted.

Tekst: Karstein Brøndbo

En stor forsamling potet og grønnsaksprodusenter samlet seg i låven på Carlberg Gaard 15. mars for å få med seg det siste innen sitt felt.

Grønnsaksteknikk ble opprettet for å skape en arena for grønnsaksprodusenter i Norge. De er leverandører til grønnsaksindustrien, og vi hadde ingen naturlig arena hvor vi kunne treffe kundene våre. Vi har hørt om hvordan politikken påvirker oss, hvordan rammebetingelsene endrer seg, om agronomien og det som skjer nedi bakken. Vi i Grønt Maskin ønsker å levere kunnskap til våre kunder, og Grønnsaksteknikk er en fin måte å vise hvilken merverdi våre kunder får. Det er også en viktig arena for å møte kolleger og bransjefolk. Vi ønsker at Grønnsaksteknikk skal være et årlig arrangement som tar opp nye ting hvert eneste år, sier Rainer Hivand, daglig leder i Grønt Maskin, som er en del av Felleskjøpet. Han ønsker velkommen til neste Grønnsaksteknikk 1. februar 2023.

Gode fagforedrag

Gjennom dagen fikk vi presentert ny kunnskap, forskning og trender, og vi så gode eksempler på hvor viktig det er med presisjon i såing, gjødsling, vanning og ugresshåndtering. Dyktige fagfolk og gode diskusjoner etter foredragene og i pausene ble godt mottatt av publikum. Mange faktorer spiller inn. Noe kan man kontrollere selv, mens politikk og klima dessverre ikke er noe man har makt over. Derfor er det viktig med kunnskap, forberedelser, erfaring og deling av informasjon, slik at man har best mulig utgangspunkt for å lykkes.

Muligheter for vekst i grøntsektoren

– Det er muligheter i grøntsektoren, selv om vi har mange utfordringer om dagen knyttet til strøm, gjødsel, ustabilt marked og arbeidskraft, startet Thor Johannes Rogneby i Grøntutvalget i Norges Bondelag. – Grøntsektoren har som mål å øke markedet med 75 prosent og øke norskandelen med 50 prosent innen 2035. Med en økning fra 3,1 til 5 om dagen vil flere spise mer grønt, vi kan få flere til å foretrekke norske grønnsaker, blant annet innkjøperne i offentlig sektor. Vi har nok arealer, men vi trenger innovasjon og godt samarbeid i verdikjeden og samarbeid mellom dyrkerne på pris, som konkurranseloven gir muligheter til, sa Rogneby.

Biostimulanter hjelper plantene mot stress

Ole Morten Nyberg i Norgro presenterte biostimulanter, en samlebetegnelse på stoffer eller mikroorganismer som bistår til en fordelaktig vekst hos planter ved siden av eller sammen med gjødsel og plantevern. Kystbondens erfaringer med bruk av tang som gjødsel ligger bak, og Norgro begynte å jobbe med tangekstraktet Acadian i 2016 sammen med Azelis, først med dypping av setteløk, hvor man kunne se klare effekter på rotdanning og spiring allerede etter 48 timer. Biostimulanter brukes til mange ulike planter fra prydplanter, frukt, bær, grønnsaker, potet og urter. Felles er at bedre og mer rotdanning gir en mer robust plante. Man ser også redusert stress av temperatur, tørke, fukt og skadegjørere. Effekten forklares med en stimulering av naturlige plantehormoner. Kontakt Norgro for råd om bruk og preparater.

Hva gjør vi når sprøytemidlene forsvinner?

Grønnsaksrådgiver Hilde Marie Saastad i NLR Øst gikk gjennom hvordan NLR jobber for bruksutvidelser av allerede godkjente plantevernmidler (Minor Use) og dispensasjoner. Hun pekte også på agronomiske virkemidler som dyrkeren selv kan gjøre med ugraskamp gjennom hele vekstskiftet, falskt såbed for å lure ugraset, radrensing, termisk behandling og luking. Hun snakket også om ugrasroboten Kilter, som bare sprøyter ugraset og reduserer sprøytemiddelbruken med 95%, og utprøvinger med SoilSteam. Kontakt NLR om du trenger råd om dette.

Bekjemp ugraset før du dyrker grønnsaker

Man kan godt bekjempe ugras uten kjemi med riktig strategi og utstyr, sier Thomas Holz, rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking i Norsk Landbruksrådgiving. Han prioriterer enkle, rimelige og effektive agronomiske tiltak for å redusere ugraset så mye som mulig, slik at man kan få full effekt av dyre tiltak som falskt såbed, flamming og luking. – Beitepusseren er gartnerens viktigste redskap for å bekjempe ugras og for å redusere frøbanken i hele vekstskiftet. Den kan brukes selv om det er fuktig. Mos ugraset ned til rothalsen alltid etter høsting før det setter frø. Bruk den rundt åkeren, på kjøreveier og i vannveier. Etter såing eller planting må man ta ugraset så tidlig som mulig, gjerne på frøbladstadiet for å unngå at 5 – 10% av ugraset overlever ugrasharving og første radrensing. Kjør grunt etter ostehøvelprinsippet og tett på nytteplantene så snart man ser spirer og før ugraset får sjanse til å utvikle rotsystem. Man må radrense ofte, skifte mellom redskaper og bruke tid på innstilling. Det er den best betalte arbeidstida man har som økologisk grønnsaksdyrker. Hvis man klarer å ligge i forkant og ikke kommer på etterskudd til 1. juli, kan man ta sommerferie, sier den entusiastiske rådgiveren.

PUBLIKUM: Det var deltakere fra fjern og nær, og både små-, mellomstore- og store produsenter som møtte opp. Eirik Navekvien Fotland, kommunikasjonsrådgiver i Felleskjøpet, loset forsamlingen gjennom dagen og de ulike foredragene. ARRANGØRER: Engebret Dæhlin og Rainer Hivand, daglige ledere i henholdsvis Norgro og Grønt Maskin, takker for i år og ønsker velkommen til neste Grønnsaksteknikk 1. februar 2023.

ENTUSIAST: - Man kan bekjempe ugras uten kjemi så lenge man har riktig strategi og utstyr, sier Thomas Holz, rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking i Norsk Landbruksrådgiving.

34 sorter potet

Hvis du er over middels interessert i potetsorter, bør du ta en prat med Alf Einar Bjørnstad i Norgro. Han har et stort utvalg av sorter til alle formål fra pommes frites til småpoteter på 20 – 40 mm, som er den nye trenden som treffer en ny forbrukergruppe. Asterix er den største sorten med ca. 1000 tonn settepotet. Så kommer Mandel, Innovator, Folva, Fakse og Lady Claire. Markedet vil gjerne ha gule, glatte sorter med tynt skall – en norsk Amadine. Nye sorter skal ha gode tørråteegenskaper, være sterke mot potetcystenematoder, rust, virus og skurv, samtidig som de gir god avling. – Det er vanskelig å finne sorter som er gode på alt, sier Alf Einar Bjørnstad, som viste fram følgende 16 sorter: Folva, Celandine, Anouk, Colombia, Solist, Hassel, G071147, Birkeland, Queen Anne, Jule, Jazzy, Darling, Alouette, 13NEP1, Monte Carlo og Toronto. – Potetinteresserte bør lese «Den fantastiske poteten – en kulturhistorie» av Marianne Berg, anbefalte Alf Einar Bjørnstad til slutt.

Maskiner, høsting og lagring

Etter arrangementet kunne de som ønsket bli med til Grønt Maskin for omvisning, maskinprat, pizza og sosialt samvær. Her deltok også representanter fra Bauer, Omnivent og Dewulf. Skånsom innhøsting av potet og gulrot og utfordringer innen lagring var foredrag av henholdsvis Ruben Weltens i Dewulf og Ronnie Laing i Omnivent. Ta kontakt med Grønt Maskin om du ønsker plansjer fra disse eller andre av foredragene.

MASKINUTSTILLING: Etter foredragene var det maskinutstilling hos Grønt Maskin.