KRETSMØTER
Gode spørsmål og resultater på Øyer Mange gode spørsmål fra medlemmene gjorde at styremedlem Karl-Oskar Fosshaug ikke bare ble stående å presentere Felleskjøpet Agri sitt gode resultat på kretsmøtet på Øyer. Tekst og foto: Karstein Brøndbo
-F
elleskjøpet er ikke perfekt, men vi prøver å bli litt bedre dag for dag, sa styremedlem Karl-Oskar Fosshaug til kretsmøtet til krets 531, som er Lille hammer m/Brøttum, Biristrand og Øyer og krets 532 Gausdal. Bruk årsmøteutsendingene – Hvis dere skal huske på en ting etter dette kretsmøtet, så er det at dere må bruke årsmøteutsendingene og si fra om hva som er bra og dårlig i Felles kjøpet. De kan ikke sitte ved kjøkken bordet og finne ut sjøl hvordan selskapet skal styres. Ta en telefon. De blir ikke nedringt, var det klare budskapet fra sauebonden fra Bardu med 150 vinter fôra sau og 6 års erfaring fra styret i Felleskjøpet Agri. Han snakka til 29 frammøtte, en forsamling av 26 menn, 3 kvinner, 16 medlemmer og 13 ansatte i Felleskjøpet Agri, som hadde satt av noen timer til møte og lunsj på Hafjell Hotell en solfylt tirsdag i mars. Et grovt overslag viser at ca. en av åtte-ti bønder i disse kommunene deltok på kretsmøtet. Vi skal spille en rolle - Selv om landbruket er en politisk næring, henter vi 70 prosent av inn tektene fra markedet. Resten kommer fra jordbruksavtalen. Problemene i landbruket er knytta til at lønnsom heten er for lav. Hvor effektivt vi klarer å drifte vårt selskap påvirker bondens økonomi. Vi skal være gode på innkjøp
26
SAMVIRKE
#03 2022
og produksjon, sier Fosshaug, og viser til at produksjonskostnadene på kraftfôr i Felleskjøpet bare har økt med ett øre pr. kg på ti år. Felleskjøpet produserer 43 prosent mer pr. ansatt i kraftfôrproduk sjonen enn for ti år siden, og Felleskjøpet har et fast kronepåslag for å dekke pro duksjonskostnadene. Det endres ikke av økte råvarekostnader. – Samvirke betyr ikke like priser til alle, men at alle skal få en fordel. Vi skal investere overskudd og betale tilbake til eierne etter hvor mye de har brukt kornog innkjøpssamvirket. Andre tiltak som gir effekt er rasjonell kornhåndtering, gode innkjøpsavtaler og automatisert varepåfylling i butikkene gjennom Relex-systemet, forteller Karl-Oskar. – Det er viktig å investere for å opprett holde konkurransekraft for framtida, samtidig som priser og bonuser er gode i dag. Jeg opplever at Felleskjøpet er det mest framoverlente landbrukssamvirket vi har, sa Frants Eirik Kvam, som var leder i valgkomiteen for krets 531. Mange spørsmål og svar - Selvforsyningsgraden skal økes. Hvor står Felleskjøpet på bruk av andre nye norske proteinkilder, og blir kraft fôret dyrere med gjær og kjøttbein mjøl? Spørsmål om sjølforsyning, fôrpris, kornpris, målpris, gjødselpris, importvern, jordbruksforhandlingene, Stavanger havnesilo, medlemsdemokrati ets pris og håndtering av bønder med
betalingsproblemer gjorde at Karl-Oskar Fosshaug og hans medhjelpere i adminis trasjonen fikk mye å svare på. – Storskalaforsøk viser at gjær er godt fôr. Men kostnadene er for store, både i gjærproduksjon og i kravene til separate produksjonslinjer med kjøttbeinmjøl til kylling og svin, som ikke kan få råvarer fra egen art. Foods of Norway har løst det tekniske, men vi kan ikke gjøre det før bonden får betaling for ekstrakost nadene, svarte Karl-Oskar Fosshaug. De fleste spørsmålene ble besvart i møtet, men spørsmål om Felleskjøpets innspill til jordbruksforhandlingene kunne ikke besvares, da de først skulle gis til avtale partene. Gustav Grøholt gikk likevel inn i noen overordna prioriteringer. – Vi skal løfte kornbøndene og alle bønder en firedel av avstanden opp til i ndustriarbeider. Vi fikk 17 øre på kornet i tilleggs
«Samvirke betyr ikke like priser til alle, men at alle skal få en fordel.» Karl-Oskar Fosshaug Styremedlem
