Liten, lokal og lukrativ

Hva er presisjonsjordbruk?

Tekst: Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

Presisjonsjordbruk kan for nokre verka vanskeleg, framand og framleis eit stykke fram i tida. Det treng ikkje vera sant. Presisjonsjordbruket er ikkje berre framtida, det er her no. For å gjere det enklare å forstå og mindre framand, kjem det framover forklaringar av utvalde ord som er knytt til presisjonsjordbruk i Samvirke. Dette blir det første innslaget og det vil denne gongen bli tatt føre seg ord som er relevante i samanheng med gjødsel, som nok ein gong er høgaktuelt.

Seksjonskontroll:

Å dele opp arbeidsbredda i seksjonar som opnast og stengast automatisk for å unngå at det påførast innsatsmiddel to gonger. Teknologien finst i gjødselspreiarar, såmaskinar og åkersprøyter. Bidrar til å minske overlapp og dobbel behandling av plantar eller jord. Seksjonskontoll sparar inn innsatsmiddel som gjødsel og plantevernmiddel og bidrar til betre og jamnare avling. Også kjend som seksjonsavstenging.

Kantspreiing:

Å spreie gjødsel nøyaktig og i korrekt mengde langs jordekanten. Sørgjer for at overlappingmetoden som gjødselspreiarar nyttar seg av ikkje blir brukt langs kanten og difor kastar gjødsla over skiftegrensa. Bidrar til utnytting av all gjødsla som spreiast langs kanten og følgjande betre avling langs jordekanten. Eit rimeleg steg mot meir presis gjødsling.

Variabel tildeling:

Å variere mengda med innsatsmiddel som blir køyrd ut. Teknologien finst i gjødselspreiarar, såmaskinar, åkersprøyter og kalkspreiarar. Det går og an å nytte mobiltelefonen med Yara atfarmappen for å variere gjødselmengda utan GPSutstyr på traktoren. Bidrar til meir korrekt påføring av innsatsmiddel og betre utnytting av innsatsmidla. Her kan det vera ønskeleg med forskjellig effekt avhengig av utgangspunktet for variasjonen. Ved kalkspreiing kan det varierast for jamnast mogleg pH på heile skiftet, medan det ved gjødsling kan varierast etter mengda biomasse på skiftet, for høgast kvalitet. Også kjend som variabel gjødsling eller gjødselmengde, variabel såing eller såmengde og så vidare.

«Presisjonsjordbruket er ikkje berre framtida, det er her no.»

JUBEL PÅ LOKALET: Ei flott og kjekk feiring i selskapslokalet Valdervoll på Valderøya. Her er deltakarane samla, med Årets unge bonde Sofie Høybakk i midten med dottera Henny på armen.

Feira av sine eigne

Hyllesten av Årets unge bonde kom til lokalmiljøet utanfor Ålesund før våronna sette inn.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Giske Bondelag

Mjølkebonde Sofie Høybakk frå Vigra på Sunnmøre blei kåra til Årets unge bonde under Agroteknikk i slutten av november i fjor.

Bonden og småbarnsmora frå Vigra er den første Årets unge bonde frå Møre og Romsdal. I fjor blei 1200 kandidater nominert til prisen, som blir delt ut i samarbeid mellom Felleskjøpet Agri, Norges Bygdeungdomslag og McDonalds.

– Ei stor ære

Laurdag 19. februar var det altså klart for den lokale feiringa i regi av Giske Bondelag. Eit selskapslokale på Valderøya i Giske kommune vart pynta og klargjort for feiring.

– Eg hadde aldri trudd at eg skulle bli Årets unge bonde, så det er ei stor ære. Gleda over det lokale engasjementet er heilt fantastisk. Å feire i lag med dei eg kjenner så godt frå før, er kanskje den største æra, seier Sofie.

Festen til Giske Bondelag bestod av medlemmar frå lokallaget, representantar frå lokale landbruksbedrifter, samt venner og familie av Sofie. Fleire lokale bedrifter og landbruksorganisasjoner bidrog til spleiselaget for å lage ein skikkeleg fest.

Fleire tok ordet under festen og priste den unge vinnaren som har vore ei sterk stemme for det lokale landbruket i Giske og omegn. Bonden blei blant anna omtalt som ei framtidig bjølleku for næringa.

– Ho er ei uredd og optimistisk dame som er både førebilete og inspirator for andre og har på få år som eigar og drivar av eigen gard, vist gode evner som agronom og bedriftsleiar så tittelen som Årets Unge Bonde er ein vel fortjent tittel, skriv Giske Bondelag i ein epost til Samvirke.

UNGE BØNDER: Sofie Høybakk kom til feiringa i lag med sambuar Odd Eirik Øyen.

Årets unge bonde:

• Årets unge bonde blei utdelt første gang i 2010. • Prisen er eit samarbeid mellom Felleskjøpet Agri,

Norges Bygdeungdomslag og McDonalds. • Kriteria for å bli Årets unge bonde er enkle: Bonden må vere matprodusent, under 35 år, og eit sunt førebilete som kan inspirere fleire kloke hovud og driftige hender til å finne vegen til norsk landbruk. • I fjor blei det nominert 1200 kandidatar til Årets unge bonde. • Sofie Høybakk frå Vigra i Møre og Romsdal fekk prisen for 2021. • Prisen er 20.000 kroner i reisestipend. Eit gavekort på

Felleskjøpet verd 10.000 kroner og avløysar i inntil ei veke, levert av Norske Landbrukstenester.

En god start

YTTERØY: - Kyllingen har det bedre enn folk, sier Bjørnar Støre, og forteller hvilke fem tiltak han prioriterer for at den skal ha det bra.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Ross 308kylling har det godt i sitt beskytta miljø. Rasen er samfunnsøkonomisk og bærekraftig. Vi prøvde saktevoksende kylling for tre år siden, men da var ikke markedet klart for det. Nå leverer vi kylling som veier 1550 gram i snitt etter 35 dager. Vi har friske dyr og lite svinn uten narasin, innleder femtiåringen på Ytterøy, som flytta fra Solør i guttedagene og har drevet gården siden han var 17. Kyllingfjøs nummer to satte han opp i 2016. På grunn av en alvorlig arbeidsulykke i februar gjør sønnen Stian det praktiske arbeidet mens Bjørnar blir frisk.

1. En god plan for renhold 2. Innkjøring av fôr på papir

Et par dager før kyllingen blir plukka for slakting, vil Bjørnar Støre ha planen klar for rengjøring av kyllinghuset for neste innsett. Denne oppgaven, som krever to mann, må ikke komme bardus. 7 tomdager må utnyttes effektivt for å sikre lite smittepress.

Strø og gjødsel kjøres ut første dag med traktor og lesseapparat, før grovrensen avsluttes med kost på gulvet og trykkluft mot elektriske installasjoner. Såpeskum legges på og får virke en stund, før tak og vegger spyles med høytrykkspyler, forteller Støre, som en gang var på vaskekurs hos kollega Bjørn Sundal. Kyllinghuset er nå reinere enn stua etter helgevasken. 18 500 daggamle kyllinger klarer seg godt de seks timene i lastebil fra Samvirkekylling i Våler i Solør. Et rosa skjær på duna viser at de har fått Paracox5vaksinen som gir koksidioseimmunitet. Men plommesekken er tom, og kyllingene trenger mat og vann for å utvikle mage og tarmfunksjon. De kommer til dekka bord. På 60 cm brede grønne papirremser har Bjørnar strødd med 2,5 mm pellets av Kromat Kylling 1 fra Skansen, og fôrskålene er fylt til de renner over. Lyden av små kyllingbein på papir stimulerer til næringsopptak, de lærer at denne lyden betyr mat, og så er den gode starten i gang.

Dag to settes varmen fra halm og flisfyringsanlegget på 30°C i lufta og 40°C i gulvet for å tørke opp rommet og tørke ut bakterier og mikroorganismer helt fram til innsett. Biofyren er en forutsetning for å komme i mål økonomisk, sier Bjørnar. Tørt rom desinfiseres i 68 timer med ekstra behandling av vannrekker, fôrrekker, småredskaper, sprekker i gulv, kriker og kroker. Vannrekkene desinfiseres innvendig med Cid2000 for å ta evt. bakteriegroing, og så spyles vannrekkene med vann til slutt for at daggammel kylling skal slippe å få i seg desinfiseringsmidlet. Støre bruker Virocid til desinfeksjon og sterkere Neoprednisan hvert 3. innsett mot koksidier.

Strenge rutiner for smittesluse, håndvask, skobytte, ikke gå fra skittent til rent under renhold og også desinfisering av plasten utenpå strøballene på tur inn sikrer at smittevernet opprettholdes hele tiden.

3.

Mat, aktivitet og hvile

Allerede etter fire dager skrus lyset av en time i døgnet for at kyllingene skal venne seg til døgnstyringen. Etter hvert får kyllingen to perioder på opptil 5 mørke timer i døgnet som er satt av til hvile. En rasjon tilpasset kyllingenes vekt og tilstand fylles i fôrkoppene på slutten av «natta», og den rasjonen spiser de opp i løpet av et par timer. Så bader de i torvbad og klatrer på broene, før de får en ny periode med hvile, som er bra for fordøyelse og vekst. De 1012 første dagene spiser kyllingene 350400 gram startfôr, før de går over på et proteinrikt vekstfôr som består av erter, solsikke, hvete, bygg, havre, mineraler, vitaminer og melkesyrebakterier som er gunstige for fordøyelsen.

BLIR BRA: Bjørnar Støre følger med på at kyllingen har det bra.

FÔR PÅ PAPIR: Den daggamle kyllingen får servert det første fôret på 60 cm brede papirstrimler. Lyden av det tørre papiret stimulerer fôropptaket. Etter noen dager blir papiret borte i strøet. SAMARBEID OM GOD START: Salgskonsulent Ivar Bjerkan i Felleskjøpet på Steinkjer er fast rådgiver på kylling, mens flymekaniker Sindre Langeland Støre på Kjeller måtte steppe inn for pappa Bjørnar, som ble skadd i en alvorlig arbeidsulykke i februar. Sammen ser de at de fire dager gamle Ross 308-kyllingene er friske og har fått en god start.

4.

Ta tidlig tak i utfordringer

Selv om varme, ventilasjon og luftfuktighet er computerstyrt etter kyllingens alder, med blant annet sensorer for maksimalt 3 000 ppm CO2 i lufta, lønner det seg å følge med på at kyllingene har det bra. Jeg ser av erfaring hva som er i ferd med å utvikle seg i kyllinghuset, sier Støre. Om det f.eks skulle være at strøet begynner å bli bløtt, setter jeg inn tiltak mot dette med mer strø eller varme før det får lov til å utvikle seg. Tidligere kjørte jeg kylling til slakteriet i tillegg til å stelle, men jeg har trappa ned på kjøringa, fordi jeg har mer igjen for å bruke de ekstra timene på egen kylling.

5.

Godt samarbeid

Ingen innsett er like. De daggamle fra Samvirkekylling kan variere fra 37 til 47 gram. Eldre høner legger større egg som blir større kylling. Så snart jeg får slakteoppgjøret, har jeg kontakt med min rådgiver på slakteriet og salgskonsulent Ivar Bjerkan i Felleskjøpet. Vi diskuterer om det er noe jeg kan gjøre for å treffe enda bedre med neste innsett. Felleskjøpet med Ivar, hans fagsjefer og Felleskjøpet Fôrutvikling er på og i stand til å komme med råd og tiltak når det er behov. Det gir meg en veldig trygghet som produsent, sier Bjørnar Støre, som også er lokal tillitsvalgt for Levanger og Frosta i Felleskjøpet Agri.

RIKERE MILJØ: Egne torvbad gir kyllingen mulighet til naturlig aktivitet.