Viktigere enn noen gang med nok grovfôr av god kvalitet

Gode spørsmål og resultater på Øyer

Mange gode spørsmål fra medlemmene gjorde at styremedlem Karl-Oskar Fosshaug ikke bare ble stående å presentere Felleskjøpet Agri sitt gode resultat på kretsmøtet på Øyer.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

Felleskjøpet er ikke perfekt, men vi prøver å bli litt bedre dag for dag, sa styremedlem KarlOskar Fosshaug til kretsmøtet til krets 531, som er Lillehammer m/Brøttum, Biristrand og Øyer og krets 532 Gausdal.

Bruk årsmøteutsendingene

– Hvis dere skal huske på en ting etter dette kretsmøtet, så er det at dere må bruke årsmøteutsendingene og si fra om hva som er bra og dårlig i Felleskjøpet. De kan ikke sitte ved kjøkkenbordet og finne ut sjøl hvordan selskapet skal styres. Ta en telefon. De blir ikke nedringt, var det klare budskapet fra sauebonden fra Bardu med 150 vinterfôra sau og 6 års erfaring fra styret i Felleskjøpet Agri. Han snakka til 29 frammøtte, en forsamling av 26 menn, 3 kvinner, 16 medlemmer og 13 ansatte i Felleskjøpet Agri, som hadde satt av noen timer til møte og lunsj på Hafjell Hotell en solfylt tirsdag i mars. Et grovt overslag viser at ca. en av åtteti bønder i disse kommunene deltok på kretsmøtet.

Vi skal spille en rolle

Selv om landbruket er en politisk næring, henter vi 70 prosent av inntektene fra markedet. Resten kommer fra jordbruksavtalen. Problemene i landbruket er knytta til at lønnsomheten er for lav. Hvor effektivt vi klarer å drifte vårt selskap påvirker bondens økonomi. Vi skal være gode på innkjøp og produksjon, sier Fosshaug, og viser til at produksjonskostnadene på kraftfôr i Felleskjøpet bare har økt med ett øre pr. kg på ti år. Felleskjøpet produserer 43 prosent mer pr. ansatt i kraftfôrproduksjonen enn for ti år siden, og Felleskjøpet har et fast kronepåslag for å dekke produksjonskostnadene. Det endres ikke av økte råvarekostnader.

– Samvirke betyr ikke like priser til alle, men at alle skal få en fordel. Vi skal investere overskudd og betale tilbake til eierne etter hvor mye de har brukt kornog innkjøpssamvirket. Andre tiltak som gir effekt er rasjonell kornhåndtering, gode innkjøpsavtaler og automatisert varepåfylling i butikkene gjennom Relexsystemet, forteller KarlOskar.

– Det er viktig å investere for å opprettholde konkurransekraft for framtida, samtidig som priser og bonuser er gode i dag. Jeg opplever at Felleskjøpet er det mest framoverlente landbrukssamvirket vi har, sa Frants Eirik Kvam, som var leder i valgkomiteen for krets 531.

Mange spørsmål og svar

Selvforsyningsgraden skal økes. Hvor står Felleskjøpet på bruk av andre nye norske proteinkilder, og blir kraftfôret dyrere med gjær og kjøttbeinmjøl? Spørsmål om sjølforsyning, fôrpris, kornpris, målpris, gjødselpris, importvern, jordbruksforhandlingene, Stavanger havnesilo, medlemsdemokratiets pris og håndtering av bønder med betalingsproblemer gjorde at KarlOskar Fosshaug og hans medhjelpere i administrasjonen fikk mye å svare på.

– Storskalaforsøk viser at gjær er godt fôr. Men kostnadene er for store, både i gjærproduksjon og i kravene til separate produksjonslinjer med kjøttbeinmjøl til kylling og svin, som ikke kan få råvarer fra egen art. Foods of Norway har løst det tekniske, men vi kan ikke gjøre det før bonden får betaling for ekstrakostnadene, svarte KarlOskar Fosshaug. De fleste spørsmålene ble besvart i møtet, men spørsmål om Felleskjøpets innspill til jordbruksforhandlingene kunne ikke besvares, da de først skulle gis til avtalepartene.

Gustav Grøholt gikk likevel inn i noen overordna prioriteringer. – Vi skal løfte kornbøndene og alle bønder en firedel av avstanden opp til industriarbeider. Vi fikk 17 øre på kornet i tilleggsforhandlingene, men vi må ha mer for å sikre at bøndene gjødsler nok slik at det blir nok avling, sa den nye regionsjefen for medlem i region 2 og 3 (Hedmark med Røros og Holtålen og Oppland utenom Hadeland).

«Samvirke betyr ikke like priser til alle, men at alle skal få en fordel.»

Karl-Oskar Fosshaug

Styremedlem

Gode lokale resultater

Butikksjef Sigmund Staum på Lillehammer kunne legge fram gode resultater for butikkene i Lillehammer, Øyer og Gausdal. I Lillehammer var økningen 15 prosent for alle forretningsområdene i 2021, i et år hvor omsetningen nådde 250 millioner kroner. De ansatte fikk skryt fra medlemmene, spesielt Monica Elvestrand i butikken på Øyer, som har hatt en omsetningsvekst på 25 prosent i det siste året. Sigmund Staum ønska velkommen til eksklusiv medlemskveld og nyåpning av en nyoppussa butikk med større areal og vareutvalg og en stor landbruksavdeling med tilskuddsfôr inne i butikken på Lillehammer i midten av mars.

Eventyrlig salg av traktorer og melkeroboter

Maskinsalget har vært veldig bra med 43 solgte nye traktorer fra avdelingen på Lillehammer og vi hadde en ordrereserve på 28 millioner pr. 1. februar til 2022. I hele region 2 og 3 ble det solgt hele 175 John Deeretraktorer i fjor, sier salgskonsulent TTR Arild Wedum, som er en av Felleskjøpets dyktigste traktorselgere med 40 års erfaring.

Han skryter også av kollega og imekselger Stig Nordli, som solgte 12 melkeroboter i området i fjor og som også droppet kretsmøtet til fordel for et byggemøte. – Vi har solide kunder, men vi ser nå virkninger av et økt prisnivå for gårdbrukerene på strøm, diesel, kunstgjødsel og plast. Derfor opplever vi nå en avventende holdning med forventninger til vårens landbruksoppgjør. Samtidig må vi ta på alvor at flere sier de vurderer å legge ned om det ikke kompenseres for det økte prisnivået.

Øystein Slåen, som er salgskonsulent på drøv på avd. Otta forteller om et veldig stabilt kraftfôrsalg i området på 21 000 tonn, og bare to lass i forskjell fra året før. – Vi opplever at flere bønder har økonomiske problemer og tar opp det med oss, selv om det sitter langt inne.

Lærerike år som tillitsvalgt

Kornbonde og skogeier Eivind Mæhlum fra Lillehammer takka for fire lærerike år som tillitsvalgt for krets 531. – Det er kort vei til sentrale prosesser og det som blir tatt opp gir resultater. Jeg har ønska å bruke Felleskjøpet som totalleverandør, og jeg er derfor veldig glad for at såkornberedskapen har blitt bedre og at Felleskjøpet har tatt inn en tresker som passer i mitt område. Nå kan jeg bruke Felleskjøpet på deler og service på Sampoen, sa Eivind Mæhlum. Han og Arild Wedum takka hverandre for godt samarbeid.

Eldrid Halla fra Brøttum, som har kjøttproduksjon på storfe, skog og utmarksnæringer i drifta, ble valgt til ny årsmøteutsending for Lillehammer med Brøttum, Biristrand og Øyer med Erik Andreas Smedsrud, Fåberg og Svein Olav Rikje, Lillehammer som 1. og 2. vara. Melk og storfekjøttprodusent Inger E. Holen fra Gausdal, som leda møtet på Øyer med fast hånd, var ikke på valg som årsmøterepresentant for Gausdal. John Myklebø, Svatsum og Anne Thallaug, Østre Gausdal ble valgt som hennes 1. og 2. vara.

Ta kontakt med Felleskjøpet om du ikke vet hvem som er din tillitsvalgt eller du mangler kontaktinformasjon.

GODE RESULTATER: Butikksjef Sigmund Staum presenterte gode resultater for butikkene i Gausdal, Lillehammer og Øyer for kretsmøtet.

AKTIVE PÅ ØYER: Gustav Grøholt, ny regionsjef medlem i region 2 og 3, Inger E. Holen, møteleder og årsmøteutsending for Gausdal, Thor Haraldseth, seniorrådgiver medlem og referent, Eivind Mæhlum, avtroppende tillitsvalgt for Lillehammer, Karl-Oskar Fosshaug styremedlem og Vegard Braate, konserndirektør medlem.

De unges kretsmøte

Det er neppe mange kretsmøter som kan vise til så lav gjennomsnittsalder hos de frammøtte som i Selbu og Tydal. Unge som satser på landbruk i de to trønderkommunene preget Felleskjøpets kretsmøte.

Tekst og foto: Håvard Simonsen SATSER: Mange unge satser på landbruk i Selbu og Tydal, og de kom med mange innspill til styremedlem Arne Elias Østerås under kretsmøtet.

Velkommen til arbeidsmøte. Å reise på kretsmøter er det aller viktigste jeg gjør, innledet Arne

Elias Østerås, som representerte styret på kretsmøtet for Selbu og Tydal.

Etter at Østerås var ferdig med den obligatoriske orienteringen om situasjonen for konsernet og gjennomgang av fjorårets resultat, kom det mange spørsmål og innspill fra de knapt 20 medlemmene på møtet.

Spesielle tider

– Det er spesielle tider. Kostnadene ruller inn over oss, og det er krig i Europa. I slike tider er det enda viktigere å være bønder, sa Østerås. Han understreket at han selv er utrolig stolt av å være bonde, og at han ser styreoppgaven i et samvirkeforetak som svært meningsfull. – Det er mye artigere å arbeide for pengeboka til bonden enn andre eiere som skal ha størst mulig avkastning, sa han.

– Det er tøffe tider og endringer skjer fort. Vi må være på hugget, samtidig som vi er langsiktige. Det er samvirkets og Felleskjøpets oppgave, dro Østerås i gang da han ville ha de frammøtte med på å diskutere hvordan Felleskjøpet skal utvikle seg og bli enda bedre. Han viste til at resultatmarginene i landbruksbransjen bare er om lag en tredjedel av hva selskaper i andre bransjer har. Inntektene fra forbrukerhandel er derfor viktig for å ha en tilfredsstillende inntjening.

Det var ingen motforestillinger mot forbrukersatsingen, snarere tvert imot. Det ble oppfordret til å fortsette og profilere helheten i Felleskjøpets virksomhet overfor forbrukerne. Men det ble understreket at bonden samtidig må ha sikkerhet for å få hjelp når det trengs, og at deler og service må være på plass. Felleskjøpet fikk da også skryt for god oppfølging i området.

Beredskap

Det ble pekt på at Felleskjøpets har en viktig rolle i matforsyning, ikke minst som markedsregulator for korn.

– Det har ikke vært så stor usikkerhet rundt matvareberedskapen på lange tider. Vi bønder har mast om selvforsyning i mange år, men «å ta hele landet i bruk» er blitt en floskel. Å sette dette ut i praksis må gjennomsyre mye av Felleskjøpets arbeid framover. Da må vi bruke samvirkeorganisasjonen for det den er verd. Vi må ta hånd om alle, uavhengig av produksjonsstørrelse og beliggenhet. Da er det ikke sikkert det er en riktig utvikling med kvantumstillegg som er strukturdrivende. Vi vil ha mer samvirke og mindre strukturrasjonalisering sett opp mot matvaresituasjonen vi ser, var budskapet i et av innleggene.

Konkurranse i Trøndelag

Østerås ble spurt hvilken strategi Felleskjøpet har i forhold til at Fiskå planlegger å etablere kraftfôrfabrikk i Trøndelag.

– Felleskjøpet har allerede mange konkurrenter i Trøndelag, og vi må lykkes ganske bra, for vi har høye markedsandeler. Jobben vår er å være god nok i forhold til dere. Vi har utredet vår anleggsstruktur i Trøndelag, og det er betydelig mer lønnsomt å utvikle anleggene vi har enn å bygge et nytt anlegg. Vi må også sikre at bøndene får levert kornet sitt og håndtere det på en effektiv måte. Vi har fått en stadig mer effektiv logistikk ved bruk av råmottak. Konkurrentene våre fisker blant de store produsentene, men jeg mener vi har bedre produkter enn dem, sa Østerås.

For topptung?

Det kom flere spørsmål om styret følger godt nok opp i forhold til å sikre at Felleskjøpet ikke blir for topptungt. Sitter det for mange på kontor, ble det spurt.

– Bøndene ønsker å møte flere ansatte på gulvet, og det er viktig å ha nok spesialister til å gi opplæring og veiledning i bruk av ny, avansert teknologi, ble det sagt.

– Hovedkontoret skal være et servicekontor. Når vi nå ser på selskapets strategi, ser vi også på organiseringen – om vi er for topptunge, om vi kan flytte mer ansvar nærmere kunden og hvordan vi best jakter kostnader, svarte Østerås.

Knut Arild Græsli fra Tydal ble gjenvalgt som kretsens årsmøteutsending.

«Det er tøffe tider og endringer skjer fort. Vi må være på hugget, samtidig som vi er langsiktige.»

Arne Elias Østerås

Styremedlem