Prøv kalk, ny sort eller økohavre

Tjener 170 000 på kraftfôromlegging

Takket være godt grovfôr og god «flyt» i fjøset kan Leif Arild Rugland tjene rundt 170 000 kroner i året på omleggingen til kraftfôr med mer norsk korn. Ytelsen har holdt seg og både fett- og proteinprosenten har gått opp.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

BILLIGERE: – Det er betydelig billigere å fylle kraftfôrsiloene med Basis og Elite enn med Optima og Premium, konstaterer Leif Arild Rugland. Lavere kraftfôrpris

Mer fett

Mer protein

Årlig gevinst

Prisdifferanse fra 70/30 Optima/Premium (4,82) til 70/30 Basis/Elite (4,45)

Kr/kg Årsvolum Gevinst

0,37 155 000 57 350

2 tidels prosent 0,18 420 000 75 600

2 tidels prosent 0,10 420 000 42 000

174 950

Tabellen viser effekten av omleggingen av kraftfôrregimet hos Leif Arild Rugland ved å bytte ut Formel Premium med Formel Basis, som både er rimeligere og inneholder en større andel norske råvarer. Etter endringen, som ble gjort før jul, har ytelsen holdt seg på ca. 10 000 kg EKM, fettprosenten er økt fra 4,26 til 4,45-4,50 og proteinprosenten er gått opp fra 3,4 til 3,6. Beregningen er basert på priser i midten av mars og forutsetter samme effekt på årsbasis.

Isamarbeid med kraftfôrkonsulent Ida Gran i Felleskjøpet la Leif Arild Rugland om kraftfôrregimet før jul. Hovedgrepet var å bytte ut Formel Optima og Formel Premium med Formel Basis og Formel Elite. Basis utgjør nå 70 prosent av rasjonen, og 30 prosent dekkes med Elite. Basert på priser i midten av mars er gjennomsnittlig kraftfôrpris redusert med 37 øre/kg. I tillegg får Rugland bedre betalt for melka. På årsbasis blir det til sammen godt over 170 000 kroner. (se tabell).

Frustrert, flink bonde

– Leif Arild kom på kontoret og var frustrert over høye kraftfôrpriser og ville ha råd om å legge om kraftfôrbruken. Han ønsket «alt»: Å beholde ytelsen, få mer fett i melka og betale mindre for kraftfôret. Han hadde selv noen forslag til valg av kraftfôr som jeg ikke var helt enig i, sier Ida Gran. Hun er en av Felleskjøpets salgskonsulenter for drøvtyggerfôr i Trøndelag, men hadde tidligere ikke hatt kontakt med Rugland.

– Basis er et kraftfôr med større norskandel som er billigere enn Premium. Man kan beholde en god ytelse også med Basis, men det forutsetter at man har et godt grovfôr. Og det har Leif Arild, sier Gran. Hun legger til at en vellykket overgang fra Premium til Basis også krever et fôringssystem der dyra har tilgang til grovfôr hele tida, at tilgangen på vann er god og at den generelle flyten i fjøset fungerer godt.

– Leif Arild er en flink bonde som har dette på plass, konstaterer Gran.

Rugland driver med melk og kjøtt på gården Brækka i Sparbu i Steinkjer kommune. Melkekvoten er 420 tonn og det er full framfôring i fjøset. Han har også en ammekubesetning med 30 mordyr. Til sammen blir det 80100 kalvinger i året og totalt godt over 200 dyr. De har 550 dekar dyrka mark og 600 dekar beite samlet rundt gården. Alt brukes til gras. Rugland har lagt om til Angus i ammekubesetningen for blant annet å utnytte de store beiteressursene. De har med andre ord nok å gjøre på Brækka, men dyrker også stor interesse for hest og har 1012 på stallen med egne og andres dyr.

– Som bonde er du ganske ensom og hest er en fin kombinasjon for å ha kontakt med miljøer utenfor gården, sier Rugland.

Svært fornøyd

Kraftfôrrasjonen til melkekyrne hos Rugland består nå av 70 prosent Formel Basis, som de får i melkeroboten, og 30 prosent Formel Elite som gis i kraftfôrstasjon i fjøset.

– I fjor var fettinnholdet i snitt 4,26 prosent og nå ligger det på 4,454,60 prosent, og proteininnholdet har gått opp fra 3,4 til 3,6 prosent. Men det mest utrolige er at ytelsen holder seg. Kyrne melker nå i snitt 3132 liter om dagen, og hvis det holder seg der, kommer dette til å bli bra, sier Rugland. Årsavdråtten ligger rundt 10 000 kg EKm.

Han legger også stor vekt på fruktbarheten som styringsverktøy i besetningen, og er svært fornøyd med at også denne i stor grad er den samme etter omleggingen.

– FStallet lå på 120 med det tidligere kraftfôrregimet, der Formel Optima var

IKKE SPAR!: Ida Gran advarer mot å spare på gjødslinga. – Lite grovfôr og dårlig kvalitet kan fort gi ei stygg kraftfôrregning, sier hun, og oppfordrer alle til å ta grovfôranalyser.

SNADDER: Kyrne sender lengselsfulle blikk etter kraftfôret.

GODT GROVFÔR: Med mye og godt grovfôr kunne Leif Arild Rugland gå over til billigere kraftfôr med mer norske råvarer, konstaterer salgssjef for drøvtyggerfôr, Stig Atle Viken. TRIVES: Både kalver og ungdyr trives godt i ammekufjøset. Oksene får Formel Biff, som delvis blandes i grovfôret, og har god tilvekst. FÔRPRØVER: Kraftfôrbilen fra Felleskjøpet hadde nylig vært på gården da Samvirke var på besøk.

«I fjor var fettinnholdet i snitt 4,26 prosent og nå ligger det på 4,454,60 prosent, og proteininnholdet har gått opp fra 3,4 til 3,6 prosent.»

Leif Arild Rugland Melkeprodusent

hovedkraftfôret, og det ligger fortsatt på 108, forteller Rugland.

Han er svært fornøyd med omleggingen som ble foreslått.

– Det er jo betydelig billigere å fylle kraftfôrsiloene med Basis og Elite enn med Optima og Premium. I tillegg får jeg bedre betalt for melka. Og når ytelsen holder seg, kan jeg ikke si annet enn at jeg er veldig fornøyd, sier Rugland.

Konkrete råd og god oppfølging

Han har også fått et annet syn på norsk korn. Han legger ikke skjul på at han tidligere har vært skeptisk til om den generelle kvaliteten på det norske kornet har vært god nok som råvare til høytytende melkekyr. Men det har snudd.

– Så bra som dette nå fungerer, er jeg foreløpig positiv til norsk fôrkorn. Men jeg tror også det handler mye om å finne kraftfôrblandinger som passer til den drifta og det grovfôret du har. Kanskje må det en slik krise til før du tar nye grep, sier Rugland, og viser til at økningen i kraftfôrprisene var utslagsgivende for hans egen del.

Gran sier omleggingen gikk nesten bedre enn hun trodde, og understreker at Rugland har mye av æren for dette med godt grovfôr og godt management i fjøset. Til gjengjeld får Gran skryt av Rugland. – Ida spurte ikke bare hvilke løsninger jeg selv tenkte å gjennomføre, men tok utgangspunkt i grovfôrprøvene og hadde klare meninger og kom med konkrete forslag. Det setter jeg pris på. Det er jo derfor du spør om råd. I tillegg har Ida vært flink til å følge opp. Du føler deg ivaretatt som kunde når kraftfôrkonsulenten tar kontakt og spør hvordan det går, sier Rugland.

– Det de har fått til her er helt fantastisk bra, sier Felleskjøpets salgssjef for drøvtyggerfôr i Trøndelag, Stig Atle Viken. Han sier salgskonsulentene nå oppfordres til å nøye vurdere om det er mulig å gå inn med kraftfôrblandinger med høy norskandel når de bistår kundene.

– Med råvaresituasjonen vi nå opplever, vil disse blandingene ofte komme gunstigere ut prismessig dersom forholdene på gården ellers ligger til rette for det, understreker han.

Til oksene bruker Rugland Formel Biff. Han blander halvparten i fullfôret og gir resten utenom.

– Det fungerer bra. De eter mye grovfôr for å finne kraftfôret og er blitt bedre i magen. Tilveksten på de siste NRF oksene vi leverte, lå på 633 gram pr. dag, forteller han.

To slåtter

Rugland har de siste ti årene lagt om fra kun å bruke tårnsiloer til å presse alt graset i rundballer. Det skyldes omlegging av drifta, nye driftsbygninger og at det ble for arbeidskrevende og dyrt med både tårnsiloer og rundballer.

– Nå kan jeg gjøre all pressinga alene. For oss passer det bra, for det er ikke så enkelt å få tak i folk til å være med, sier han. I fjor ble det 1800 baller.

Rugland leier både slåing og raking. Slåinga foregår med butterfly, og dersom han selv slår langs jordkanten, går det virkelig unna med butterflyen på de relativt store skiftene på Brækka.

– Da slår entreprenøren 8090 mål i timen, og kan fint klare 200 mål på en formiddag. Det er rasjonelt når vi betaler for timen, sier han. Den store slåkapasiteten passer også godt til hva han rekker med pressa.

– Jeg presser som regel dagen etter at graset er slått, og når det går for fullt, klarer jeg greit 200 mål på en dag, sier Rugland. Selv om han på denne måten holder arbeidskostnadene nede, synes han det er blitt dyrt også med rundballer. Plastfolien har gått opp 30 prosent siden forrige sesong og dieselprisen er rekordhøy.

Rugland tar normalt to slåtter, selv om det også kan være mulig å høste tre på de vestvendte liene øst for E6 i Sparbu. – I Trøndelag er det fryktelig vanskelig å vite hvordan høsten blir. Vi er i grenseland for treslåttsystem. Blir høsten kald eller våt kan det fort gå galt, men vi kan ofte ha noe beiting etter andreslåtten, sier han.

Rugland sår også 60 mål med raigras som høstes tre ganger. Han har imidlertid ikke vært fornøyd med frøblandingene som han mener har gitt for lav avling. I år skal han prøve Felleskjøpets nye Spire Surfôr Fiber.

– Raigraset er smakfullt og jeg blander det sammen med grassurfôret i fullfôrblander. En typisk miks til melkekyrne er en rundballe fra førsteslått, en fra andreslått og en med raigras. Etter at jeg tok i bruk fullfôrblanderen for 810 år siden og mikser ulike slåtter, raigras og litt grønnfôrvekster, har jeg ikke hatt trekk for verken fett eller protein en eneste måned. Det blir et veldig jevnt fôr og en jevn produksjon, sier Rugland.

Energikonsentrasjonen i grovfôret ligger på 0,860,88 fôrenheter pr. kilo tørrstoff.

– Vi kunne nok fått enda «sterkere» fôr ved å slå tidligere. Da ville det være mer aktuelt med tre slåtter, men det koster det, også, påpeker Rugland. Han er jevnt over fornøyd med kvaliteten, som har vist seg å fungere godt i fjøset.

Gjødsler som planlagt

Rugland kjører ut mye husdyrgjødsel, rundt 4,5 tonn pr. mål, veldig tidlig. På beitene sprer han så snart det er bart, ofte rundt 1. april. På innmarka kjører han normalt rundt 20. april. Han sprer med gjødselvogn, for det er for mange veier å ta hensyn til med slangespreder.

– Jeg kjører på mesteparten av gjødsla om våren. Hvis den ikke blir brukt opp til førsteslåtten, ligger næringa klar for frigjøring senere i sesongen, sier han.

Rugland bruker Fullgjødsel 2526 som mineralgjødsel. Innkjøpene til sesongen ble gjort tidlig, før prisene gikk i taket.

– Jeg er opptatt av å sikre både volum og kvalitet på grovfôret og kjører på som planlagt. Jeg tør ikke kutte mye i gjødslinga, for det kan gi store tap neste år. Så får vi bare håpe prisene går noe ned igjen til høsten, sier han. Men han er bekymret.

– Hvis ikke myndighetene forstår at de må inn å kompensere for det som nå skjer, tror jeg hele Norge får se svaret allerede til høsten i form av mindre gras og korn. Jordbruksoppgjøret må bli bra, ellers vil mange ikke ha råd til å fortsette. Jeg forstår at ikke alt kan rettes opp på ett år, men det må komme mye, for det er nå folk trenger penger, sier Rugland.

Ta prøver og søk råd!

– Jeg opplever at høye priser og stram økonomi har fått mange til å bli tøffere til å prøve nye ting, sier Ida Gran, og understreker at alle bør ta en gjennomgang av kraftfôrbruken når de går over til andre grovfôrkvaliteter.

– Bondens egne ønsker er selvfølgelig førsteprioritet, men normalt er det ikke mulig å oppnå «alt», for kua er ingen maskin. Jeg prøver å vise hvilke alternativer som finnes, og foreslår i utgangspunktet ikke de dyreste blandingene. Det kan være mulig å spare utgifter på kraftfôret, eller kanskje få bedre betalt for melka.

– Hvilke råd legger du vekt på når det gjelder grovfôr?

– Du bør i hvert fall ta grovfôrprøver. Det kan mange bli flinkere til. Det er mye å hente på å bruke analysene. De er også et fint grunnlag for å få hjelp med råd og veiledning. Det bør alle søke. Det skader ikke å ta en telefon, sier Gran.

– Det jeg er redd for nå, og som jeg hører blir diskutert, er å gjødsle mindre og heller kjøpe grovfôr hvis det trengs. Hvis alle tenker slik, får vi et kjempeproblem. Blir det mangel på grovfôr eller grovfôr med lavere kvalitet, blir det behov for mer input i form av dyrere kraftfôr. Det kan bli en stygg regning. Min oppfordring er å ikke spare på gjødsla, advarer Gran.

Viktigere enn noen gang med nok grovfôr av god kvalitet

Det vi nå opplever av sammenfallende scenarier i prisutvikling på sentrale driftsmidler, råvareutfordringer og krigen i Ukraina kan ta motet fra de fleste av oss. Men mat må vi ha! Og den skal være mest mulig norskprodusert! Kostnadsøkningen på flere av innsatsfaktorene som diesel, plast og gjødsel kan få noen til å redusere på innsatsen i årets grovfôrsesong. Det kan fort bli en kostbar løsning.

Tekst: Rune Lostuen, produktsjef drøvtygger

IGrovfôr 2020prosjektet fikk vi ut nøkkeltall rundt hva som bidrar til å redusere grovfôrkostnadene. Stor avling i kg TS per daa var den viktigste driveren til å få ned FEmkostnaden. Arealene må gjødsles og høstes og da er det viktig å ha stor avling å fordele ut kostnadene på. For å kunne ta en stor avling må vi ha en pH i jorda som er mellom 6 og 7. Riktig pH i jorda gjør også at en får utnyttet mineralgjødsla mer optimalt. En må gjødsle utfra forventet tørrstoffavling og jordstatus. Til mjølkeku kan en gjerne legge opp til et proteininnhold på 1618%. Dette graset høstet på et tidlig utviklingsstadium med energi rundt 0,90 FEm gjør at en kan benytte et kraftfôr med en høg norskandel (eks Formel Basis, Formel Linnea eller Formel Favør) En må også ha et tett plantedekke i enga for å få god avling. Det er derfor viktig at man fornyer gamle engarealer som har mista avlingspotensialet sitt. Reparasjonssåing kan være aktuelt der grasdekket er redusert etter vinteren. En annen faktor for å redusere kostnadene er å sikre mye grovfôr inn i hver rundball for å spare plast og transportkostnader. Å slå graset når det er mulighet for rask fortørking er derfor svært viktig.

«Selv om kostnadene har nådd nye nivåer på både gjødsel og diesel er anbefalingene å gjødsle som normalt for å ta ut avlingspotensialet i enga.»

En trenger ikke lik slåttestrategi på alle skiftene

Transportkostnader er en betydelig del av kostnadene med fôret. I de fleste besetningene trenger vi grovfôr av litt varierende kvalitet. Mjølkeku og okser vil gjerne ha et energi og proteinrikt grovfôr, mens ammeku, drektige kviger og sinkyr trenger en annen grovfôrkvalitet. Riktig grovfôr er derfor også viktig for god dyrevelferd. Drektige ammekyr, sau om høsten og i tidlig drektighet og sinkyr trenger et fiberrikt grovfôr, slik at vi oppnår god metthetsfølelse, mye drøvtygging og unngår at de legger på seg for mye fett på kroppen. Arealer som ligger langt fra gården kan egne seg til disse dyregruppene/ periodene ved at en driver arealene mer ekstensivt og slår på et seinere stadium og når værforholdene for fortørking er til stede. Dette er kanskje også arealer en ikke bruker husdyrgjødsel på og dermed har et lavt innhold av kalium i jorda/ graset. Dette er spesielt viktig når en dyrker grovfôr til sinkyr. Arealer rundt gården med kortere kjøreavstander kan derfor passe bedre til intensiv grovfôrproduksjon med for eksempel trefire slåtter, men det er viktig at en definerer behovene i egen besetning først og legger en plan på hvilke mengder en trenger av de ulike kvalitetene med grovfôr.

Grunnlaget legges om våren

Selv om kostnadene har nådd nye nivåer på både gjødsel og diesel er anbefalingene å gjødsle som normalt for å ta ut avlingspotensialet i enga. De internasjonale råvareprisene til kraftfôrproduksjonen er også stigende og det er knyttet stor usikkerhet rundt tilgang og priser kommende sesong. Derfor bør vi produsere mest mulig norske råvarer, både gras og korn. Prisen på innkjøpt grovfôr vil helt sikkert også stige mye til høsten. Det å utnytte egne arealer maksimalt denne sommeren blir viktigere enn noen gang.

Grovfôranalyser gir oversikt over kvaliteten

Representative grovfôranalyser danner grunnlag for å disponere grovfôret mest mulig optimalt til dyra. Grovfôret gir ingen verdiskapning før det er utnyttet av drøvtyggerne til produksjon av kjøtt og mjølk. Riktig valg av kraftfôr er også en av verdiene med å vite kvaliteten på grovfôret. Et grovfôr med lavt energi og proteininnhold vil måtte kreve både økte mengder kraftfôr og en kraftfôrtype med høyere proteininnhold, sammenlignet med et tidligere høstet grovfôr med godt proteininnhold for å opprettholde samme produksjon. Økt innhold av protein i kraftfôret øker prisen.

GOD START: Høstrapsen var allerede i «godt driv» hos Jon Reidar Mustorp på Lundestad Gård i mars.

Går for mathvete og sprer mer møkk i enga

– Jeg går for mat, sier Jon Reidar Mustorp, og viser oss den direktesådde høsthveten som er i gang med å vokse allerede i mars her på Lundestad gård utenfor Halden. Mustorp driver med både melk- og planteproduksjon, og vil i år spare gjødselkostnader ved å spre mer møkk i enga.

Tekst og foto: Håvard Simonsen Vi er hos Mustorp sammen med fagfolk i Felleskjøpet for å diskutere «våronn» i høstvekstene. – Hvis vi tar ei høsthveteavling på 800 kg, vil forskjellen mellom mat og fôrkorn utgjøre nesten 450 kroner pr. mål med prisene vi kjenner i dag. Da må vi tåle å gi gjødsel så vi er sikre på at åkeren ikke går i fôr, sier Mustorp.

Hos Mustorp står høsthveten, høstbygget og høstrapsen flott når vi er på besøk tredje uke i mars. Hvite røtter på kornplantene viser at veksten er i gang, og i høstrapsen ser vi nye grønne skudd. Telen er borte og jorda virker kjørbar. Trond Anstensrud, Ulf Aasen og Håvard Pedersen i Felleskjøpet er alle enige om at Mustorp ikke må vente lenge før han kjører utpå med den første gjødsla.

Gi en god start!

I sosiale medier og landbrukspressen går debatten om hva man skal gjøre når mineralgjødsla nå koster 23 ganger mer enn for et år siden. Svaret kommer i stor grad an på når du kjøpte gjødsla.

– De som kjøpte fra juli til september har mer eller mindre normale gjødselkostnader. For de som kjøpte senere, særlig etter prisoppgangen i november, er situasjonen en annen. Og nå er prisene nær tre ganger høyere enn på begynnelsen av gjødselsesongen, sier Håvard Pedersen, som er produktsjef for gjødsel og kalk. Han sier prisutviklingen framover er usikker, men påpeker at krigen i Ukraina vil ha stor betydning. Pedersen er likevel klar i sin anbefaling for vårgjødslinga, enten det er i høstkorn eller vårkorn.

– Man må gi det åkeren skal ha i starten og heller justere utover sommeren. Hvis man slår på bremsen allerede på våren, mister en avlingspotensialet. Men man må være realistisk. Det riktige er å gjødsle ut fra en avling man med rimelig sikkerhet vet man kan få, og ikke etter drømmeavling. Deretter må man delgjødsle ut fra hvordan sesongen utvikler seg. Ser åkeren bra ut og været er med deg, er det bare å «gønne på». Er åkeren dårlig, kan du spare på gjødsla. I hvete må man i tillegg vurdere mulighetene for matkvalitet. I en god avling, vil matkvalitet betale seg, sier han.

Allsidig vekstskifte

Med melk og planteproduksjon har Mustorp et godt vekstskifte med mye møkk. I tillegg ligger Lundestad gård i et område med klima for å kunne drive svært allsidig. I år har Mustorp eng, mais, høsthvete, høstbygg, høstraps, vårhvete og vårbygg. Han dyrker ofte også åkerbønner, men det står ikke på planen for 2022.

– Jeg var litt spent på høsthveten. Den ble direktesådd etter åkerbønner relativt sent, 18. september. Den kom kanskje ikke så langt og var så sterk som om det hadde vært pløyd, men stort sett har jeg tro på den, sier Mustorp. Det var en del ugras i åkerbønnene, så høsthveten ble sprøytet med glyfosat dagen etter såing. Vanligvis gir Mustorp høsthveten husdyrmøkk ved etablering, men denne gangen regnet han med at åkerbønnene ga en fin forgrødeeffekt og 24 kg N/daa i fjor høst. Produktsjef for plantevern, Trond Anstensrud, og salgskonsulent Ulf Aasen i Felleskjøpet synes høsthveten står veldig bra, og anbefaler gjødsling relativt raskt. Hvis forholdene tillater det, planlegger Mustorp å gi fire tonn husdyrgjødsel med slangespreder første halvdel av april. I tillegg sier gjødselplanen to runder med YaraBela OPTINS 2700 (4), 35 kg på våren og 30 kg ved sen busking.

– Jeg har valgt en noe rimeligere løsning enn Fullgjødsel med bakgrunn i prisene. Jeg har heller ikke lagt opp til en tredje proteingjødsling, for normalt får vi matkvalitet med to runder mineralgjødsel. Men ser det veldig bra ut, klemmer vi kanskje på litt mer, sier Mustorp. Pedersen sier nitrogenbehovet bikker 2223 kg/daa ved en avling på 800 kilo, og synes Mustorps plan høres bra ut.

I motsetning til i fjor, ser høstbygget fantastisk fint ut. Høstbygget er inne i vekstskiftet for å rekke å så høstraps, og har også et stort avlingspotensial. Åkeren fikk 4 tonn kumøkk ved såing, og også her planlegger Mustorp to gjødslinger med OPTINS, henholdsvis 35 kg ved vekststart og 25 kg ved strekning.

Fin høstraps

Høstrapsen ble sådd 13. august og nådde Mustorp til knærne før innvintring. Han har vært bekymret for at vekstpunktet til plantene ble sittende for høyt og dermed mer utsatt for frost. I tillegg har store rådyrflokker beitet i rapsen. Men han ble beroliget under besøket.

– Jeg tror dette er en av de fineste høstrapsåkrene i Norge, utbrøt Anstensrud begeistret da vi vandret gjennom rapsen av sorten Explicit. Han viser til at det ikke trengs mer enn rundt 25 livskraftige planter pr. kvadratmeter for å få en god rapsåker, og tror ikke rådyrene har gjort for mye skade. Anstensrud ville dessuten ha ut gjødsel så raskt som mulig. Mustorp forteller at rapsdyrkinga varierer. Mens han i fjor måtte så om etter dårlig overvintring, høstet han hele 550 kilo pr. dekar i 2019.

Nok protein

Mustorp skal så 200 mål Mirakel vårhvete. Også her blir det 4 tonn husdyrgjødsel. I tillegg sier planen 40 kg YaraMila 2526 ved såing og 15 kg OPTINS ved begynnende strekning. Heller ikke her planlegger Mustorp noen ekstra proteingjødsling.

– Vi gjorde ikke det i fjor og vårhveten vi leverte holdt over 16 prosent protein,

KLAR FOR GJØDSEL: Jon Reidar Mustorp i den direktesådde høsthveten, som fagfolkene i Felleskjøpet anbefalte å gjødsle så raskt som mulig.

I VEKST: De hvite røttene i høsthveten (t.v.) og høstbygget er dannet i år og viser at plantene er i vekst.

BONDENS GULL: Husdyrgjødsla kommer godt med når mineralprisene har gått bananas, konstaterer produktsjef Håvard Pedersen (t.h.).

Lundestad Gård 2022

Driften på Lundestad Gård består av 865 dekar eget areal, 370 dekar leid areal og 800 dekar skog. Gården har en melkekvote på ca. 430 tonn. Markplanen for 2022 ser slik ut:

110 daa høsthvete, Ozon 130 daa høstbygg, Galileo 128 daa høstraps, Explicit 300 daa eng og beite 67 daa mais til fôr 200 daa vårhvete, Mirakel 300 daa vårbygg, Thermus