Samvirke 4 2023

Klar til sesong?

Sjølforsyning og matsikkerhet på agendaen

Felleskjøpet startet den store kampanjen «Klar, ferdig, så!» med å dele ut settepoteter på Oslo S og alle Felleskjøpbutikker rundt om i landet. Målet er å øke bevisstheten rundt matsikkerhet og sjølforsyning i Norge.

Side 10

TRESKEREKSPERTENS BESTE TIPS FOR PROBLEMFRI SKURONN

Vær klar til sesong med denne sjekklista før skuronna. Side

MODERAT EGGVEKT ER LØNNSOMT

Moderat eggvekt, høy verpeprosent lengst mulig, lav utsortering og moderat fôrforbruk er god økonomi

KORTREIST TEKNOLOGI GIR GEVINST FOR BONDEN Felleskjøpet Agri inngår leverandøravtale på unik løsning for presisjonsjordbruk

Side 18

Utnytt beitesesongen

velg riktig kraftfôr

Formel har:

Protein- og fiberinnhold tilpasset ulik beitekvalitet og ytelse

God mineral- og vitamindekning

Samvirke

#04 Mai 2023

Produser det vi har bruk for

Statusen på kornåret 2022-2023 vil snart vere endeleg gjort opp. Veret gjev og tek. Det vart kjempebra i sør og ganske sørgjeleg i Trøndelag. Det er nye sjansar i år og det blir som alltid spennande.

Vi i Felleskjøpet Agri skal vere klare, men må som dykk ta det vi får. Det kan bli mykje tørt korn på kort tid, eller mykje rått over lengre tid. Kvar sesong kjem med sine utfordringar. Det einaste som er sikkert er at det vil vere flaskehalsar som gjer at bonden ikkje alltid kan levere når det er mest optimalt. Vi satsar som alltid på å vere enno betre i år enn førre år, og gler oss alt no til innhaustingssesongen.

Vi ønskjer å gje dykk som dyrkar korn og proteinvekstar enno klarare innspel om kva vi treng. Dette burde vere enkelt, men er krevjande, nettopp på grunn av det varierande vêret og innhaustingsforhalda. Det betyr ikkje dermed at vi ikkje skal prøve.

Vi treng meir kveite i klasse 3, faktisk om lag 45% av totalen. Av klasse 1 og 2 treng vi totalt 30%. Resterande 25% treng vi i klasse 4. Kjem vi nærare dette målet, og har totalvolumet på plass, vil vi kunne redusere importen av det vi har for lite av. Då vil bakeria og matindustrien nemleg ha nok av det meste dei treng for å lage høge bollar, flate pizzaer og kanskje det vanskelegaste av alt, den norske spesialiteten, luftige grovbrød.

I tillegg treng vi meir fôrkveite, og då av den typen som er meint for formålet frå

Ansv. redaktør: Veronika Skagestad Veronika.Skagestad@felleskjopet.no, tlf. 936 03 500

Redaktør: Eva Olssøn eva.olsson@felleskjopet.no, tlf. 959 40 503

Journalister: Eva Olssøn

Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo

Sigbjørn Vedeld

Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Nucleus AS

Trykk: Ålgård Offset

Foto forside: Håvard Simonsen

Redaksjonen avsluttet: 12.05.2023

Neste nummer utkommer: 10.07.2023

såtidspunktet. Med meir fôrkveite vil vi kunne auke norskandelen i fôret som går til ein-maga dyr, det vil seie fugl og svin. Vi vil oppretthalde våre proteintillegg, både for å redusere risikoen for dei det går stang ut med på matkveite, og for å premiere dei som produserer fôrkveite med høgt proteininnhald.

Sjølv om vi sette nye rekordar i 2022-sesongen, så er behovet for protein- og oljevekstar mykje større enn produksjonen. Dersom forhalda ligg til rette, er det berre å gje gass. Dersom du kan handtere det heime til vi treng det, så er det enno betre. Dette er produksjonar der dei som har eigne tørker og lagringsanlegg, gjerne av mindre målestokk, kan skape verdiar for seg sjølve.

Dersom du blir motivert av avlingspotensialet i bygg, så vil vi kome med ei åtvaring. Det kan bli for mykje bygg, spesielt no når mjølkemengda og kraftfôrforbruket går ned. Då må vi bruke pengar og lagerkapasitet på overlagring. Har du andre alternativ, så oppfordrar vi til å ikkje satse alt på bygg.

For rug er marknaden metta og vi har nok på lager. Det er for mykje rug i forhald til behovet til matmøllene og dyra er ikkje begeistra for smaken det gjev fôret. Vi kan ikkje styre via såkorntilgangen, då vi ikkje er aleine om å selje såkorn, men har samstundes mottaksplikt. Dersom dette ikkje snur vil vi måtte styre enno hardare med pris og leveringsbetingelsar. Vårt råd er derfor klart – ikkje så rug

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET

STYRET:

Styreleder:

Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576

Styremedlemmer:

Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305

Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167

Grim Erik Gillestad, Sunnfjord, tlf. 906 34 501

Else Horge Asplin, Nesbyen, tlf. 901 79 321

Erling Aune, Skogn, tlf. 995 79 977

Theodora Tangen Fretheim, tlf. 932 43 640

Thor Johannes Rogneby, 2850 Lena, tlf. 958 34 814

Ansattvalgte:

Elisabeth Slethaug Nilsen, tlf. 953 33 049

John Arild Leirnes, tlf. 970 19 646

Eini Sevaldsen Linn, tlf. 977 78 181

Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

denne hausten. Det er ikkje sikkert det vil vere like lønsamt som før. All rug skal til Larvik for å reinse ut mjøldrøye, det kan vere veker med kø og transporten må du stå for sjølv.

I denne utgåva av Samvirke skriv vi også om Felleskjøpet Fôrutvikling, om å være klar for sesong og om ein av dei dyktige nominerte til bærekraftsprisen. I tillegg kan du lese om om fjørfe, snitterbønder i Nordfjord og om riktig bruk av presisjonsutstyr.

Gled dykk!

Årsmøtets ordfører:

Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562

PRISER: Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er produsert av Felleskjøpets kommunikasjons- og markedsavdeling.

Du kan også lese Samvirke på nettbrett eller mobiltelefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

Svenn Ivar Fure Konsernsjef

Tar vare på trøtte sauebønder

I mai ble det delt ut gaveposer ut til trøtte sauebønder rundt om i Vesterålen. Dette er et samarbeid mellom Felleskjøpet Sortland, TTR og Tonn, og det var andre gangen det som kalles "Trøtte-bøndertouren" ble gjennomført.

- Lamminga er ei travel tid for sauebøndene, og da setter de umåtelig pris på en liten oppmuntring fra Felleskjøpet. I løpet av lammesesongen, snubler det inn mange trøtte bønder inn igjennom dørene på butikken. Vi ville gi dem en gave, og rett og slett muntre dem litt opp i ei tøff tid, og slik ble «Trøtte-BønderTouren» skapt., forteller Elisabeth Næss, butikksjef på Felleskjøpet Sortland.

BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

Navn: Lena Steinslett

Verv: Distriksrådsleder i region 8

Bosted: Trofors

Produksjon: Mjølk og kjøtt

Viktig at nord og sør står sammen S

Tekst: Eva Olssøn

Foto: Privat

teinslett, som også er kretsleder i Nortura, forteller at det er mye likt mellom de tre samvirkene.

- Samvirketanken er den samme: Å arbeide i felleskap til beste for bøndene i landet vårt. Tillitsvalgtvervet gir innsyn i hvordan andre bønder i andre kanter av landet har det, og gjør at man forstår helheten på en helt annen måte.

Ønsker rimeligere frakt til distriktene Steinslett forteller at mange av sakene hun får henvendelser om fra bøndene i regionen går igjen. For få selgere på spesielt maskiner og utstyr, og deretter mangel på mekanikere på verksted. Fraktkostnader er også et tema.

- Vi har høye fraktkostnader på maskiner og utstyr samt egenfraktandel på kraftfôr. Det koster derfor mye å bo langt ute i distriktene. På eiermøtene har et gjentagende tema vært at vi synes vi burde dele på fraktkostnader. Så preget landbruket er disse dager, er det viktig at vi står i lag, og drar i lag i nord og sør i landet, forteller Steinslett.

Steinslett sier også at hun har vært opptatt av og jobbet mye med Bergnesetsaken. Styret i Felleskjøpet vedtok i februar en ny produksjons- og distribusjonsmodell for kraftfôr i Midtog Nord-Norge. Dette innebærer blant annet at produksjonen ved fabrikken i Balsfjord flyttes til Steinkjer. Samtidig

etableres det nye distribusjonsanlegg for storsekk i både Harstad, Smalfjord og på Bergneset. Ved disse anleggene leveres kraftfôret i storsekk med skipsfrakt, før det overføres fra storsekk til bulkbil, som igjen frakter det ut til kundene.

- Vi er skuffet over resultatet, men saken er vedtatt og vi har fått sagt ifra hva vi mener. Vi håper besparelsene med endringen blir tilgodesett oss i distriktet, sier hun.

Stadig viktigere verv

- Vi bønder eier Felleskjøpet sammen og det er viktig at vi som representerer eierne er med og sier hvordan vi ønsker å ha det. Siden det blir stadig færre bønder ute i distriktene blir også vervet viktigere. Det er tøft å være bonde nå med presset økonomi, og da er det enda viktigere at vi får være med og stå sammen og representere samvirkeorganisasjonene.

For få damer i landbruket

Steinslett forteller at man som tillitsvalgt får reist en del rundt, får innblikk i hvordan andre jobber, og treffer mange mennesker. Vervet tar en del tid, men hun får veldig mye igjen for det.

Hun understreker også at det er for få damer i landbruket, og vil jobbe for at flere damer tar verv. Selv håper hun at en av døtrene vil overta.

- Vi får se og håper på det!

Lena Steinslett ble spurt om å stille som representant av den lokale valgkomiteen i region nord for seks år siden. Hun hadde vært tillitsvalgt i både Tine og Nortura og hadde lyst til få bedre innsyn også i Felleskjøpsamvirket.

PÅ BEITE: Kyrne er ute hele året så lenge været tillater det. Her lå de og solte seg og nøt våren.

Les saken om flytting av kraftfôrproduksjonen fra Bergneset til Steinkjer her. BLI KJENT MED EN TILLITSVALGT

Felleskjøpet ER bonden

Theodora Tangen Fretheim har vært tillitsvalgt i Felleskjøpet i noen år og varamedlem til styret siden i fjor. På årsmøtet i april ble hun valgt inn som nytt styremedlem.

Fra harde internasjonale forhandlinger i et av Europas største finansieringsselskap til praktiske utfordringer i norsk landbruk. Dette spennet har lært henne at selv om ting kan være tøft, lykkes man til slutt om man jobber langsiktig, grundig og systematisk.

Kornbonde med styreverv Fretheim tok over familiegården i Nannestad i 2015. Gården, Nordre Nordbye, har vært i slekta i 400 år, og hun flyttet dit som ungdom sammen med foreldre og søster. Nå bor hun på gården med mann og to barn. De driver korn, gras og skog, totalt 340 mål dyrka mark og 1000 mål skog.

-Vi produserer bygg, havre og noe høsthvete. Sistnevnte er litt gambling her hos oss. Vi produserer også gras som først og fremst går til hestefôr både til egne og andres hester, forteller Fretheim.

I tillegg til å være bonde har Fretheim hatt flere verv i skognæringen og sitter nå i styret i Viken skog. Tidligere har hun jobbet mye internasjonalt, blant annet med finansiering av landbruksmaskiner. Hun er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen.

Tekst og foto: Eva Olssøn

NYTT STYREMEDLEM: Fretheim er opptatt av langsiktighet, kunnskap, samarbeid, åpenhet og ydmykhet i samvirkene. Her hjemme på gården foran en delvis snødekket åker.

Leif Ove Sørby, valgkomiteen på årsmøtet til Felleskjøpet

- Jeg sa opp jobben min til jul i 2018 med et ønske om å bruke mer tid på gården og jobbe for landbruket. Jeg hadde lyst til å gjøre et skifte i livet. I 2020 ble jeg foreslått som tillitsvalgt til FKA og i fjor ble jeg valgt som tredje vara til styret. Jeg er stolt av å jobbe for Felleskjøpet, og ser fram til arbeidet som styremedlem, forteller hun.

Sterke samvirker for et sterkt landbruk Fretheim er opptatt av hvor viktig det er for bønder å stå sammen og å ta vare på hverandre.

-Den fysiske jobben bønder gjør er risikoutsatt og det skjer noen ulykker. Jeg var så heldig å komme tilbake til meg selv etter en ulykke i ungdommen, men vet hvordan det oppleves å skade seg. Jeg er opptatt av at bønder må stå sammen for å beskytte hverandre. Gjennom sterke samvirker, som vi bruker og deltar i aktivt, tar vi vare på hverandre og på kontinuiteten i landbruket. Nå som prisene går opp i alle ledd, er det viktigere enn noen gang at Felleskjøpet er der som en god stabilisator i markedet, sier Fretheim.

Brenner for omdømmet til bønder og Felleskjøpet

- Spør noen om å beskrive en norsk bonde, og de vil fort snakke om en i grønn og gul Felleskjøpet-dress med grønn og gul Felleskjøpet-kaps. Felleskjøpet har et sterkt og godt omdømme og for mange ER Felleskjøpet bonden. Det Felleskjøpet foretar seg påvirker vårt omdømme som bønder. Å ta vare på omdømmet vil prege vår posisjon og våre muligheter i samfunnet, understreker Fretheim.

Bønder er problemløsere under tidspress

Fretheim mener alle burde hatt en dag på en gård for å se hvor mye kompetanse og problemløsning som finnes i bønders hverdag.

-Ingen har mer ustabilt kontor enn bønder. Hverdagen er prisgitt været.

I tillegg er fagkompetansen bred som bedriftseier, arbeidsgiver, planlegger og strateg med stort ansvar. Det er mange som ikke tenker over hvor tilpasningsdyktige bønder er. Maskiner skal repareres, det sitter en kalv på skeiva som gjør at det står mellom liv og død, det ryker en bolt og kornet skal såes under stadig mer skiftende klimatiske forhold. Bønder driver med praktisk problemløsning under tidspress hele tiden, understreker hun, og sier at bønder burde være med når store kriseplaner skal lages.

Internasjonal erfaring Årsaken til at Theodora engasjerer seg er at hun brenner for landbruket og for at bønder må stå sammen både i gode tider

og tøffe tider. Hun har sett på nært hold hvordan kriser i Europa har påvirket bønder og hvordan utfordringene mellom by og land er i andre land.

- Vi har en spesiell topografi i Norge og alle bønder og alle produksjoner er like viktige. Felleskjøpet er de som er tettest på bonden i hele landet og vi må være der for bondens økonomi. Felleskjøpet har det største nettverket og vår rolle er derfor viktig på så mange plan. Dersom en spør alle Norges ordførere om betydningen landbruket og Felleskjøpet har for kommunen, hva tror dere vi får til svar? Felleskjøpet og oss eierne har tatt vare på jorda, dyra og framtida i over 125 år og det skal vi fortsette med, avslutter Fretheim.

TRADISJONSRIK INNGANGSDØR: Hoveddøra på gården er laget av Fretheims farfar, restaurert av en lokal snekker og malt av en av Norges beste dekormalere som vokste opp i nærmeste nabolag.

«Theodora Tangen Fretheim er en ressurs med bred styreerfaring fra ulike selskaper. Hun er tydelig på hvordan Felleskjøpet bør utvikles som redskap for norske bønder.

Hun har svært god samvirkeforståelse, og har et sterkt fokus på landbruk over hele landet»

Bærekraft handler om økonomi

STJØRDAL: – Det vi taper i kvantum, tar vi igjen i pris og kvalitet, sier Einar Kjelbergnes (60) på Sidergården Storflor Nordre, en av finalistene til Landbrukets Bærekraftpris 2023, som har bytta ut mjølkeproduksjon med frukt.

FN har sytten ulike bærekraftsmål. Mål nummer åtte handler om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at de ikke kan leve av lønna si. Norge har i stor grad lykkes med å fremme entreprenørskap og innovasjon. Men landbruket henger etter, og en tredjedel av Bondelagets medlemmer oppgir at de er usikre på om de klarer å betale regningene sine i 2023.

Gjør bare det som lønner seg – Vi gjør bare det som lønner seg, sier Einar Kjelbergnes. Han peker på solcellepanelet på taket, som ble innkjøpt uten støtte før prisene gikk opp. Det kan produsere 23 000 kWh på et år, der noe

SUMMARIUM: May Anita Larsen og Einar Kjelbergnes skåler i perlende og alkoholfri bringebær- og rabarbrabrus av egen produksjon når de feirer finaleplassen til Landbrukets Bærekraftpris 2023. Røde fuglekasser med takpapp bidrar med holdbart plantevern.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

BRINGEBÆR I REGN: May Anita Larsen og Einar Kjelbergnes med hunden Kaja, fotografert av Fredrik Solstad for Hanen 24.08.2021.

brukes til oppvarming og produksjon, mens overskuddet selges ut på nettet. Einar nevner ikke bærekraftmål nummer sju – ren energi til alle. Det økonomiske fokuset ligger bak overgangen fra melkeproduksjon, som han drev fra 2007 og trappa ned til fôringsokser som han slutta med i 2019. Siden har han og kona May Anita Larsen (57) forpakta bort mesteparten av dyrkajorda og bygget opp Cidergården på 50 dekar mellom Mellomriksveien og Stjørdalselva, 40 meter over havet og en halvtimes kjøring fra Værnes.

Kunnskapsbasert produksjon

– For tre år siden viste vi ingen ting om sider, men vi har smakt, lest og lært oss sjøl gjennom koronatida, sier Einar, som er utdanna agronom fra Mære og bedriftsøkonom med skatterett. May Anita, som er utdanna adjunkt, gikk all inn da skolen ble lagt ned. Hun har alltid hatt en brennende interesse for fruktdyrking, siden hun voks opp med epletrær i Harstad. Sammen har de funnet fram til østeuropeiske gamle eplemostsorter fra 17-1800-tallet med gode smaker som gir grei avling uten sprøytemidler i en ytterkant av dyrkingsområdet for eple. Bier pollinerer, fuglekasser for finker og fluesnappere i eplehagen hjelper mot skadeinsekter, et 2,5 meter høyt viltgjerde holder elg og rådyr unna matfatet, og plasthatter på stolpene forhindrer råte. Og ekteparet deler kunnskapen villig med sine kunder, som gjerne vil vite alt.

Konkurranseinstinkt gir PR – Hvordan klarer dere å få medaljer for alle drikkene dere sender inn til Hanens NM i Norsk Drikke?

– Vi er bønder. Vi har ingen jobb utenom å falle tilbake på. Derfor må vi lykkes bedre enn de som har det som hobby. Vi hadde også rekorder på kua tre år på rad, og jeg hadde skjemtes om det ikke hadde blitt bra, forklarer Einar. Diplomer og medaljer for Norges beste fruktvin av molter og Norges beste mjød pryder veggene både i selskapslokalet, gårdsbutikken, nettsida og Facebooksida. Konkurranseinstinktet gir PR, og det bør ikke forundre at paret også nominerte seg selv til Landbrukets Bærekraftspris.

Mekanisering rundt Avant

En ny Avant 760 med hytte står utenfor produksjonslokalet sammen med nye gjæringstanker i rustfritt stål til neste utvidelse av produksjonen. – Avanten er gull i fruktproduksjon. Den kan brukes til alt, og den sparer oss for tunge løft,

sier Einar, som har kjørt minilaster i 21 år. Han mener minilastere kan erstatte traktoren på mange småbruk, og han liker spesielt det store utvalget av redskaper som Avant byr på, i tillegg til at det er enkelt å tilpasse andre redskaper som drives hydraulisk. En rotorharv, to ugrasbørster, snøskjær, gravemaskin og jordbor står på listen sammen med en stor container som brukes både under eplehøstingen og i siderproduksjonen.

Allsidig vareutvalg

Forventa avling i år er over ti tonn frukt. Av det er det fem – seks tonn eple, som Einar mener det er et enormt dekningsbidrag på, når de selges i Rekoringen eller presses til eplemost. Eplehagen skal derfor utvides med 20 dekar i år, og full produksjon på 40 – 50 tonn eple om noen år skal gi god avkastning på arbeid og kapital. Rundt tre tonn hagebringebær går til konsum, saft og brus, og et par tonn rabarbra, svartsurbær (aronia), heggbær og tinnved brukes som smakstilsetning i mjøden, som brygges av gårdens egen honning til 15 prosent alkohol. Ville tyttebær, blåbær, multer og skogssopp inngår også i vareutvalget som smak i saft, brus og fruktvin. Egne grønnsaker som løk, gulrot og brokkoli selges også i den allsidige gårdsbutikken sammen med gårdens flatbrød, bjørkesevje og sirup fra syrin, gran og løvetann. Og om du heller er interessert i kunst og antikviteter, så har de jammen det også!

Kjøpesterkt publikum

– Vi kan ikke fø verden på dette, sier Einar, med referanse til FNs bærekraftsmål nummer to om å utrydde sult. Men de tjener mer på dette enn på mjølkeproduksjonen. Produktene selges til et kjøpesterkt publikum, som blant annet består av laksefiskere fra inn- og utland på eget og andre vald i Stjørdalselva. Fiskerne ønsker seg flere opplevelser. Det gjør også grupper som leier selskapslokalet over produksjonslokalet. Det avspeiles også i prisene. Bringebærbrusen, som smaker nyplukka bringebær, selges for 150 kroner literen, mens fruktvin av molte koster 560 kroner for en halvflaske.

FRUKTHAGE MED AVANT: Fruktgården Storflor Øvre i Stjørdal er mekanisert med en Avant 760 med mye tilbehør.

SMAKSPRØVER: – Sideren «Håplaus» tappa vi den dagen Norge ble stengt i 2020, og mjøden «Mjødung» fikk gull i 2022, forteller May Anita.

PRISVINNER: Fruktvin av molte med bjørkeseje ble kåret til beste fruktvin i NM.

Lanserte kampanjen «Klar, ferdig, så!» for økt sjølforsyning og matsikkerhet

Felleskjøpet startet den store kampanjen «Klar, ferdig, så!» med mål om å øke bevisstheten rundt matsikkerhet og sjølforsyning i Norge med å dele ut settepoteter på Oslo S og i alle Felleskjøpbutikker rundt om i landet.

– Det er nemlig dette som er den beste beredskapen vi kan ha: En så høy matproduksjon som mulig. Faktum er at vi importerer altfor mye av det vi spiser. I et stort perspektiv er også dette med på å drive opp prisene for medmennesker som har mindre å rutte med enn hva vi

har i vårt rike hjemland. Vi trenger økt fokus på sjølforsyning, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud i Felleskjøpet Agri.

Mange fornøyde nye potetdyrkere I løpet av fredag og lørdag ble settepoteter delt ut til forbipasserende som reiste til eller fra Oslo sentralstasjon. Lørdag 6. mai delte Felleskjøpet Agri ut bøtter med settepotet ved alle sine avdelinger i Norge.

Potetene ble delt ut i en gul Felleskjøpbøtte og på Oslo S møtte Felleskjøpet mange glade og fornøyde folk som gledet

På to dager ble det delt ut 5000 gule bøtter med jord og settepotet.

Tekst: Sigbjørn Vedeld og Eva Olssøn Foto: Sigbjørn Vedeld, Eva Olssøn og Felleskjøpet

DELTE UT SETTEPOTETER: Finansminister og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum hadde også tatt på seg den grønne kjeledressen for å kaste glans over Felleskjøpets kampanje. Han tok turen fordi han er opptatt av mat og matberedskap. Her med konserndirektør Svenn Ivar fure, styreleder Anne Jødahl Skuterud, årets unge bondeduo fra 2020 og Felleskjøpansatte som alle satte sjølforsyning på agendaen på Oslo S.

PRM: POTETBØNDER: Dina Fonn Sætre og Henning Holand fra Steigen i Nordland vant kåringen Årets unge bonde i 2020. Nå er de med på den nye kampanjen til Felleskjøpet.

seg til å få selvdyrkede poteter til høsten. 1000 bøtter gikk fort, så nye forsyninger måtte hentes inn. Over 2200 poteter ble delt ut totalt bare i Oslo.

- Vi ønsker å vise at det er enklere enn mange tror å dyrke sin egen mat. Felleskjøpet er eid av den norske bonden, og er bygd opp gjennom 127 år på kunnskapen til bonden. Vi ønsker å vise den vanlige forbrukeren at du ikke må ha et stort areal for å dyrke litt mat. Én settepotet satt i bøtte nå kan gi deg en kilo poteter tilbake i høst, sier Gard Olstad, direktør for detaljhandel i Felleskjøpet Agri.

- Alle kan bidra Potetbøndene Dina Fonn Sætre og Henning Holand fra Steigen i Nordland vant kåringen Årets unge bonde i 2020. Nå er paret med på kampanjen til Felleskjøpet.

– Vi ønsker å bidra til alle gode tiltak som kan skape bevisstgjøring rundt norsk matproduksjon. Det artige med denne kampanjen er at den viser hvor lett alle faktisk kan bidra. Sammen kan vi gjøre Norge mer sjølforsynt.

– Poteten er bare ett av mange eksempler hvor vi kan bli bedre på sjøldyrking. Tomat, agurk, poteter, grønnkål eller gulrøtter. Mulighetene er så mange. Felleskjøpet har bistått de som dyrker mat i Norge siden 1896. I år gleder vi oss til å hjelpe enda flere, sier Gard Olstad i Felleskjøpet Agri.

Bevisstgjøring

Ifølge Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO) var sjølforsyningsgraden i Norge i 2021 på 45,9 prosent.

– Krevende klima og topografi må nok ta litt av skylden for at vår sjølforsyningsgrad er blant de laveste i verden. Likevel er det mye den enkelte nordmann kan gjøre, først og fremst gjennom bevisstgjøring. Tenk norsk, tenk kortreist, tenk mat fra den norske bonden når du står

MEDIEOPPMERKSOMHET: Kampanjen fikk mye omtale i mediene. Her snakker Årets unge bonde-duo med P4 som hadde innslag i morgensendingen fra standen på Oslo S.

NY POTETDYRKER: Jose Galinas var en av de mange som fikk med seg en bøtte med settepotet. Han gleder seg til å dyrke poteter selv for aller første gang.

i butikken, oppfordrer styreleder Anne Jødahl Skuterud.

Med internasjonal uro og økende matvarepriser mener Skuterud tiden er inne for at vi blir mer bevisste på sjølforsyning og matsikkerhet.

– Det er dette vi ønsker å vise gjennom denne kampanjen. Sjølforsyning gir mange fordeler. Det kan være en kilde til sunn mat, det skaper tilhørighet og forbindelse til naturen. I tillegg bidrar sjøldyrking til å redusere karbonavtrykket ved å redusere transport av mat over lange avstander, sier Anne Jødahl Skuterud.

POTETBONDE: Ole Morten Nyberg fra Norgro på Oslo S.

Sparer tid og penger med riktig bruk av presisjonsutstyr

Stadig flere investerer i teknologi for økt presisjon, men få utnytter alle mulighetene som ligger i utstyret. Nå kan du få tilpasset veiledning for å få mest mulig ut av utstyret de allerede har på gården.

IRidabu ved Hamar sitter korn- og grønnsaksbonde Lars Erik Gundersen foran PC-en sammen med Marius Elsetrønningen, spesialist på presisjonslandbruk i Felleskjøpet Agri.

Det er på tide å forberede sesongen. Gundersen kjøpte GPS-geospreder med seksjonskontroll for flere år siden og har kjørt med autostyring på traktor siden 2015. Han er svært fornøyd med disse investeringene, men ønsker blant annet hjelp til å ta i bruk skyløsninger og systemer som kan gjøre at han får enda mer ut av utstyret – og følgelig spare tid og penger.

Tekst og foto: Tun byrå

PLANLEGGING: Ved å planlegge jobben i Operation Center, vet bonden Lars Erik Gundersen hva han skal gjøre til våren, som for eksempel hvilke såkorn som skal på jordet og mengden gjødsel. Da slipper han å måtte stå på jordet og planlegge denne jobben, sier Marius Elsetrønningen, spesialist i presisjonsjordbruk hos Felleskjøpet.

– Jeg har kjørt med GPS i mange år og brukt det til å kartlegge jorder. Jeg sprøyter også med seksjonskontroll, sier Gundersen som driver 2 000 dekar med korn, og 350 dekar med grønnsaker.

– Planen i år er å komme i gang med John Deere Operation Center, CropPlan og JDLink hvor jeg kan få lagret data og planlegge arbeidsoppgavene nå i forkant av sesongen. Og da trenger jeg veiledning, sier bonden.

Gundersen bruker Felleskjøpets veiledningstjeneste for presisjonsutstyr.

Marius Elsetrønningen er en av tre regionale spesialister på presisjonslandbruk i Felleskjøpet Agri. Han jobber blant annet med kursing og praktisk oppfølging av kunder og skal følge Gundersen utover i sesongen.

Utnytter ikke utstyret fullt ut Elsetrønningen er opptatt av at kundene skal få mest mulig ut av utstyret de investerer i.

– Det er flere og flere bønder som investerer i dette. Vi ser imidlertid at

det er mange som har avansert utstyr som de ikke utnytter til fulle. Det var bakgrunnen for at vi startet opp en veiledningstjeneste for presisjonsutstyr og teknologi. Vi vil gi en grundig opplæring slik at bønder kan ta ut nytteverdien i fasilitetene de allerede har.

Ifølge spesialisten kan dette være alt fra traktorer til gjødselspreder, såmaskiner eller sprøyter.

– Vi hjelper dem i gang. Mange har dette utstyret, men bruker det ikke. Det mest grunnleggende vi vil hjelpe kundene med er å komme i gang med å kunne kjøre traktor med GPS for å få rette linjer. Å kjøre redskap med seksjonskontroll, hvor redskapen påfører produkt kun på jordet, forhindrer overlapp og sparer innsatsmidler, og er bedre for åker, økonomi og miljø. Variabel tildeling er et annet viktig tiltak. Et jorde er ikke likt overalt innad på skiftet, det kan være forskjellige vekstvilkår. Med variabel tildeling blir det kun gjødsel der det trengs, og det gjør at åkeren ikke legger seg. Det blir mindre avling hvis det blir legg i åkeren, sier han.

SPESIALISTVVEILEDNING: Marius

Elsetrønningen er spesialist på presisjonslandbruk i Felleskjøpet Agri og veileder kunder med å få mest mulig ut av utstyret de har investert i.

«Det er flere og flere bønder som investerer i dette.

Vi ser imidlertid at det er mange som har avansert utstyr som de ikke utnytter til fulle.»

Marius Elsetrønningen Felleskjøpet

Lagrer all informasjon

Gundersen er allerede godt vant med GPS og seksjonskontroll. Nå vil han også komme i gang med variabel tildeling på sine skifter.

Men første tiltak for Ridabu-bonden er å få ryddet opp på skjermen og legge inn all dokumentasjon fra traktoren i forkant av sesongen. Gundersen forteller at han brukte en gammel skjerm som «gikk i svart» i fjor. Så nå må alle skifter kjøres opp igjen og registreres.

– Lars Erik og jeg legger opp en plan hvor han blant annet skal rydde opp i gamle ting som ikke lenger er relevant, ikke i bruk eller lagt inn feil i systemet. Skiftet må kjøres opp på nytt med riktig

yttergrense, og det må lages veiledningspor for hvert jorde og operasjonene han skal gjøre der. Vi må også legge inn all redskap med riktige mål. Da er han er klar til sesongen forteller presisjonsspesialisten.

– Jeg driver og setter opp konto i gratisløsningen Operation Center og legger inn skifter og dokumentasjon her, kommenterer Gundersen.

Viser variasjoner på hvert enkelt skifte Gjennom Operation Center vil Gundersen få dokumentasjonskart som viser variasjon på hvert enkelt skifte og ytelsesdata med tidsforbruk og dieselforbruk. Det kan bli overført på JDLink, slik at han slipper å bruke minnepenn for

PRESIS AUTOSTYRING: For å få traktor og redskap til å gå presist med autostyring er det veldig viktig at redskapen er lagt inn med riktige mål og at dette er gjort nøye, er rådet fra Marius Elsetrønningen (t.h) i Felleskjøpet til kunde Lars Erik Gundersen (t.v).

«Lars Erik og jeg legger opp en plan hvor han blant annet skal rydde opp i gamle ting som ikke lenger er relevant, ikke i bruk eller lagt inn feil i systemet.»

å overføre det. Dokumentasjonen som blir gjort på jordet går automatisk tilbake til Operation Center.

– JDLink logger også maskindata fra traktoren. Slik informasjon fra traktor kan være nyttig. Går traktoren og slurer for mye? Får du ned sluring, får du ned dieselforbruket, sier spesialisten.

Elsetrønningen presiserer at disse systemene også er svært nyttige for å ha god og trygg dokumentasjon.

– I CropPlan skal Lars-Erik lage en styringsfil til gjødselspreder, som regulerer gjødselmengde. Det blir strengere og strengere krav om dokumentasjon i jordbruket. På CropPlan kan du ha all dokumentasjon du har gjort ned på skiftenivå. Du kan bruke det til å lage sprøytejournal eller tildelingsfiler ut ifra jordprøver, avlingskart eller satellittbilder. Dette er nyttig for KSLrapport, påpeker spesialisten.

Planlegge jobber i Operation Center er en annen fin funksjon for å slippe å trykke inn nødvendig data i skjermen ute på jordet.

– Med denne funksjonen kan du planlegge alt på forhånd, så når traktoren svinger ut på jordet vet den alt den skal gjøre, sier han.

Ikke en fasit for alle Presisjonsspesialisten forteller at det ofte er små enkle grep som skal til.

– Utfordringen er at det er stor forskjell på hvor langt de ulike har kommet når det gjelder presisjonsteknologi. Derfor er det viktig å legge opp løpet til hver enkelt bonde. Vi begynner ikke med satellittbilder med en bonde som aldri har kjørt GPS. Da begynner vi i det enkle, og så kan vi bygge videre på det. Hver enkelt bonde får sin egen framskrittsplan, understreker han.

Elsetrønningen er klar på at han ikke selger produkter, men gir opplæring i hvordan utnytte det utstyret bonden allerede har på gården.

– Og jeg er bevisst på at det er bonden som er agronomen og at agronomien er det viktigste. Men teknologi er et element som kan gi bonden mange fordeler. Ikke minst når det gjelder miljø. Det kommer etter hvert strengere krav til sprøytemidler, og det vil kreve et mer nøyaktig jordbruk. Det er også agronomiske og økonomiske fordeler, som at man bruker mindre innsats-

midler. I tillegg gjør det arbeidsdagen lettere og man er mindre sliten når kvelden kommer, avslutter han.

Råd om presisjonsjordbruk fra Felleskjøpet Agri Felleskjøpet Agri (FKA) har tre spesialister på presisjonsjordbruk i ulike regioner. I tillegg tilbyr FK en AMS-vakt som er operativ i hele sesongen hvor mekanikere fra hele landet gir kunder teknisk bistand over telefon, og som kan svare på spørsmål om GPS og presisjonsjordbruk.

Tips til sesongforberedelser:

• Rydde opp og få oversikt over skifter i Operation Center og traktor.

• Kjøre opp yttergrenser.

• Lage kjørespor for den operasjonen man skal gjøre. Legge inn redskap med riktig mål.

JD-LINK: Verktøyet til John Deere som blant annet sender og mottar data fra traktoren. Man kan sende filer til traktor, og gå inn å se hva som har blitt gjort på hvert enkelt skifte samt oppdatere programvare osv.

«Og jeg er bevisst på at det er bonden som er agronomen og at agronomien er det viktigste. Men teknologi er et element som kan gi bonden mange fordeler.»

Presisjon for plantevern

Det blir stadig strengare krav for bruken av plantevern, men teknologien gjer det stadig enklare å halde mengdene på eit minimum og avlinga på topp. I denne artikkelen ser vi på korleis du kan få nytte av teknologien i dag.

Det enklaste og kanskje beste tiltaket du kan ta er å nytte seksjonskontroll på sprøyta. Seksjonskontroll deler arbeidsbreidda til sprøyta inn i fleire deler som kan opnast og stengast anten manuelt eller automatisk om ein køyrer over noko som allereie er sprøyta. Denne teknologien nyttar GPS-system og ISOBUS i traktoren for å minske overlapp. På denne måten oppnår ein fleire fordelar. Avhengig av utforminga av skifta dine kan du spare merkbare mengder plantevernmiddel, med større fordelar jo mindre kurante skifta er. I tillegg vil du oppnå korrekte mengder på ein større del av skiftet, fordi du med seksjonskontroll også vil få korrekt mengde der det elles hadde vorte dobbel dose. Dette gjev plantane

i overlapp-sona mindre stress frå plantevernmidla og difor ein kvikkare plante, som gjev jamnare og betre avling. Kor store seksjonane er avhenger av fabrikat og spesifikasjonar på sprøyta di og terminalen i traktoren. Storleiken til seksjonane på nye sprøyter kan variere frå nokre meter heilt ned til enkeltdysenivå på dei mest avanserte sprøytene.

Variabel tildeling for jamnare åker Moderne åkersprøyter har gjerne moglegheita til å utnytte variabel tildeling, for å variere mengda plantevernmiddel som tilførast innanfor eit skifte. Dette er særleg brukbart til soppsprøyting og vekstregulering, for å få korrekte mengder i forhold til plantedekket på skiftet. Dette kan

Ord i artikkelen som er merka på denne måten kan du finne att i Ordbok for presisjonsjordbruk på våre nettsider eller i tidlegare utgåver av Samvirke.

Tekst: Jon Ole Botnevik

Foto: John Deere

variere og ein ser ofte reduserte mengder biomasse på vendeteig, i områder med grunn jord og i blautare områder. I desse områda er det ein fordel å tildele mindre mengder, for å unngå at plantane i desse områda blir satt tilbake meir enn plantane på resten av skiftet.

Satellittar kan sjå variasjonane hjå deg gratis Det er mogleg å variere denne tildelinga etter biomassekart, som kan produserast frå fleire kjelder. Det vanlegaste er å nytte satellittbilete gjennom program som Atfarm frå Yara og CropSAT frå Dataväxt. Begge to er gratis å bruke i år. Desse programma nyttar dei same bileta, som blir teke omtrent 3 gonger i veka, på føremiddagen. Ut i frå desse bileta blir det laga biomassekart, der Atfarm tek i

bruk N-sensor-algoritme, i staden for NDVI-standarden, for å sjå og visualisere skilnadane innanfor skiftet. Ulempa er at det ikkje finst brukbare bilete om det er skydekke når bileta blir tekne. Du er også nøydt til å gå ut i åkeren for å sjå at variasjonane er frå nytteplanta og at det ikkje berre er mykje ugras der det er frodigast.

Meir avanserte, men dyrare alternativ Andre alternativ er å nytte Yara sin N-sensor eller å ta foto med drone, som så prosesserast gjennom eit eller fleire programvarer for å få ut ei ferdig tildelingsfil. Fordelar med dette er høgda over skiftet, som er nede på mellom omtrent 3 og 60 m, kontra 786 km for satellittane. Ein får difor mykje meir detaljerte bilete og kart. Desse metodane

blir heller ikkje like forstyrra av skyar, men drone kan vera meir ømfintleg for vind og nedbør. Dei krev og ein større startkapital og litt meir arbeid etter fotografering av skiftet.

Teknologien skal halde følgje Det utviklast stadig meir avansert teknologi, både for å sjå og deretter flekksprøyte ugras medan ein køyrer og robotar som kan sprøyte sjølv. Det er nødvendig at utviklinga skjer for å kunne minske mengda plantevern som nyttast og for å oppretthalde dagens og framtidas krav. Korleis nyttar du teknologien?

PRESISJON: Slik ser seksjonskontroll ut i praksis, med stengte seksjonar mot vendeteigen.

Kortreist teknologi gir gevinst for bonden

Felleskjøpet Agri inngår leverandøravtale

med Dimensions Agri Technologies (DAT) på unik løsning for presisjonsjordbruk.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: Felleskjøpet Agri/DAT

Teknologien til det norske selskapet er utviklet gjennom mange år, og er testa gjennom åtte år hos norske pilotbrukere.

Med hjelp av kunstig intelligens gir et høyteknologisk sensorsystem helt presis bruk av plantevernmidler i korndyrkinga. Løsningen skiller mellom ugress og nytteplante både i vekstsesong og i stubbåker, og sprøyter kun der det er nødvendig.

– Felleskjøpet er alltid på utkikk etter de nyeste og mest innovative løsningene som kan bidra til å forbedre bærekraften og effektiviteten i norsk landbruk, og ikke minst styrke økonomien til bonden. Teknologien DAT har utviklet og tilbyr, bidrar definitivt til dette, sier Even Mangerud, produktsjef på presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri.

Reduserer sprøytemidler med 40 prosent

Sensorsystemet kan ettermonteres på alle typer sprøyter, og allerede før helgen fikk de første sprøytene fra Kverneland og John Deere ettermontert DAT-systemet ved Felleskjøpets avdeling på Mysen i Indre Østfold.

– Mindre sprøytemiddelbruk sammen med potensiell avlingsøkning er bra for både miljøet og økonomien til bonden. Resultater gjennom flere år viser en reduksjon i sprøytemiddelbruk på 40 prosent i gjennomsnitt med bruk av vår teknologi. Vi har også eksempler på over 80% reduksjon. Driver du 2000 mål med korn, mener vi investeringen i dette systemet er kjørt inn på cirka tre år, sier daglig leder Kristian Kaurstad Morthen i Dimensions Agri Technologies.

Når DAT-systemet monteres på sprøyta, skjer dette gjennom at sprøytearmene

NØYAKTIG: Med DAT-systemet ettermontert kan du spare store mengder sprøytemidler, og du sprøyter kun der det er nødvendig.

får påmontert kameraer som tar høyoppløselige bilder. Bildene analyseres med hjelp av kunstig intelligens, og dermed sirkles sprøytingen i kornåkeren slik at det kun er det voksende ugresset som sprøytes.

– Systemet vi har utviklet er basert på flekksprøyting. Vi vet det finnes lignende systemer i verden, men stort sett er disse utviklet for radkulturer som for eksempel mais. Korn er utfordrende ettersom plantene vokser tett og ustruktert, sier Kristian Kaurstad Morthen.

Første i verden

Teknologien til DAT skiller grønne ugressplanter i vekstsesong når nytteplantene også er grønne, kjent som «Green-on-Green». Selskapet mener de er første selskap i verden som har denne løsningen til å operere i korndyrking. Gjennom flere år har DAT jobbet med norske pilotkunder. Nå har selskapet

AVTALE: Produktsjef på presisjonsjordbruker

Even Mangerud og daglig leder Kristian Kaurstad Morthen i Dimensions Agri Technologies.

FERDIG SPRØYTET: Eksempel på sprøytet åker. Gule felter har fått ugrasmiddel, mens de mørkegrønne er usprøytet.

(NEDERST) FØRSTE MONTERING: Kunde Øystein Mysen (til venstre) fikk ettermontert DAT-systemet ved Felleskjøpet Mysen. Her står han sammen med teknisk konsulent Trond Andre Jensbak, presisjonsspesialist Alexander Sundby, produktsjef Even Mangerud, produktsjef Erlend Morthen i DAT og Kristian Morthen Kaurstad, daglig leder/ CEO DAT.

kunder i Tsjekkia, Tyskland, Spania, og Litauen, i tillegg til direktesalget som har vært gjort i Norge hvor 10 norske bønder har DAT-systemet installert.

Det helnorske familiefirmaet ble drevet av Kristians far Ole Kristian Kaurstad. Etter mange års utvikling og investering skulle selskapet ta steget ut i markedet i fjor. Dette fikk Kaurstad aldri oppleve. Han døde av kreft i fjor vår. Nå er det sønnene Kristian og Erlend som driver selskapet med 12 ansatte videre.

– Det å inngå en avtale med Felleskjøpet i Norge er veldig moro. Felleskjøpet er fremoverlente på bærekraft og presisjonsjordbruk, og er den aktøren i Norge som er best på branding og merkevarebygging i landbruket, så vi mener dette er veldig godt match. Felleskjøpet har avdelinger i hele Norge med teknikere, serviceapparat, distribusjon og support, sier Kristian Kaurstad Morthen.

Åpent for alle maskiner og redskaper

Produktsjef Even Mangerud sier systemet fra DAT er åpent for alle maskiner og redskaper, uavhengig av merke.

– I Felleskjøpet har vi tre spesialister som jobber dedikert med presisjonsjordbruk. De er allerede i ferd med å få DATteknologien skikkelig under huden. Vi gleder oss til fortsettelsen. Dette en en norsk nyvinning, som kan bli veldig stort langt utenfor våre landegrenser, sier Even Mangerud i Felleskjøpet Agri.

-Alt vi bruker til grønnsaksproduksjon er levert av Grønt Maskin

Vi tok turen til Utne gård i Rygge, Østfold. Her drifter Leiv Utne 840 mål med potet-, grønnsaks- og kornproduksjon på 28. året. Nå står sønnen Johannes Utne klar for å ta over, men først om et par år. Siden 2018 har gårdsdriften satset stort på rotgrønnsaker, i tillegg til potet- og industrigrønnsaker fra tidligere.

Sønnen til Leiv, Johannes Utne, er klar for å ta over gårdsdrifta. Han er utdannet elektriker og elektroingeniør, har ett år med agronomi fra Tomb VGS og jobber til vanlig hos Nexans i Halden med sjøkabelproduksjon.

- Jeg har jobbet på gården siden jeg var ung, og har fått ulike oppgaver etter hvert, med alder og erfaring. Nå bruker jeg flexitid, avspasering, fritid og ferier for å bidra på gården, og det trives jeg med. Når jeg kjører traktor er det frihetsfølelsen min, sier Johannes Utne.

Modernisering og digitalisering

På Utne Gård i Rygge, Østfold, er det ingen tvil om at det er et godt samarbeid og at hele familien er i sving når det må til. Johannes har vært med i prosessen når det har vært gjort investeringer de siste årene, og har en god plan på hva han ønsker videre.

Tekst: Desiree Ytreeide Kråkøy Foto: Trygve Sørli

GODT SAMARBEID: Leiv Utne (til høyre) samarbeider godt med sønnen Johannes Utne, som snart er klar for å ta over drifta.

- Jeg har tatt med meg noen råd opp gjennom, og ett av disse er at det er fornuftig å drive den første sesongen slik tidligere generasjon har gjort. Slik vil man få et godt overblikk, og selv erfare hva som fungerer bra før man gjør store endringer. Det er råd jeg ønsker å følge når jeg tar over. Det er ingen hast for meg med modernisering, men jeg har noen planer og ønsker for hvor jeg vil, sier Johannes Utne.

- Faren min har driftet godt og tradisjonelt med papirarbeid, og om det er noe jeg vil ta tak i så er det å ha papirarbeidet digitalt, og det kan jo bli spennende, legger han til.

Når det er sagt, har Utne gjort gode investeringer og oppgraderinger de siste årene.

- Effektivisering og utnyttelse har vært viktig for oss når vi har gjort investeringer de siste årene, så alle maskiner og traktorer har utstyret vi trenger for effektivisering og best mulig utnyttelse, sier Johannes Utne.

Service, kunnskap og tilgjengelighet Inn mot sesongen 2023 har Utne 840 daa de produserer både poteter, grønnsaker og korn, hvor 340 daa er det de eier selv, og for neste sesong har de 75 daa til. I 2023 blir det 120 daa med grønnsaker, 170 daa med potet og drøyt 500 daa med korn.

- Vi har syv kulturer i sving gjennom sesongen. Persillerot, pastinakk, sellerirot, industrikål og industrirødbeter, i tillegg til korn og poteter. Det krever både flinke folk og gode maskiner. Når det er behov for service eller deler, er det trygt for oss at Grønt Maskin er «rett

borti her». De har svært god kunnskap og erfaring med maskinene vi bruker, så de er en foretrukken leverandør for oss, sier Johannes Utne.

- Også er det jo veldig trivelige folk som jobber der, legger han til.

Gode maskiner som gir gode avlinger Det er ingen hemmelighet at vær og klima i Norge kan by på utfordringer for produsentene, men hos Utne har de lykkes med de kulturene de satser på.

- Maskinene har blitt større og mer effektive med årene, og det er viktig for oss med tidsbegrensningene vi har her i landet med kort sesong og været som er uforutsigbart. Persillerota skal sås tidlig og høstes sent, da er det kritisk for oss å være effektive i det vinduet vi har, sier Johannes Utne.

- Her setter vi stor pris på kompetansen og erfaringen vi får hos Grønt Maskin, og vi er svært fornøyd med oppfølgingen vi får derfra, legger han til.

GAMMEL TRAVER: Med 170 daa poteter får denne traveren litt å styre med også i 2023.

SENGER TIL PERSILLEROTA: Med en bedfres fra Massano, får persillerota optimale vekstforhold.

PERSILLEROT FRA RYGGE I ØSTFOLD: Johannes Utne viser frem persillerøtter fra avlinga i 2022.

Felleskjøpets Lars Stokke har mekka på

John Deere-treskere i tretti år. Her er hans sjekkliste før skuronna.

Treskerekspertens beste tips for problemfri skuronn

1) Sjekk skjærebordet.

a) Innmatinga er et av de viktigste punktene i treskinga. Det er helt sentralt at kniver og fingre er i tipp topp stand. Sjekk knivdrivning. Knivene skal gå lett i hele slaglengden. Er det slitasje, bør både kniver og fingre byttes. Sjekk linjering av fingrene, slik at ingen av dem er bøyd opp eller ned på grunn av feste av legdeløftere.

b) Sjekk innmater-snegle for skader. Alle innmater-fingre skal være rette og gå lett inn og ut av innmater-sneglen. Sjekk foring i sneglen. Det skal være liten klaring.

c) Sjekk mellomrom mellom innmaterfingre og bunnen av skjærebordet. Dette skal være ca. tre centimeter.

d) Vær nøye med rengjøring av multikopling ved av- og påmontering av skjærebordet.

e) Sjekk at skjærebordet er riktig vinkla, framover og bakover. Skjærebordet må justeres etter behov. I en bløt sesong kan det være tilrådelig å vinkle det litt forover, slik at legdeløfterne tar i bakken først. Ta av bunnen i skjærebordet etter hver sesong (de rustfrie platene) og rengjør godt med trykkluft. Fjern støv og skitt.

Artikkelen er tidligere publisert på felleskjopet.no, hvor det er plass til alle bildene

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

SKANN MEG

2) Sjekk at lo-elevatoren er riktig stramma. Det tredje jernet skal være så vidt være borti bunnen. Skift ut medbringerjern som er skadde eller bøyde. NB: Viktig at lo-elevator er like stram på begge sider.

3) Slager og slagbru er selve hjertet av utrensking, Sjekk slitasje/skader på slagerjern og slagbru. Sjekk at slagbrua er parallell, altså at det er lik åpning på høyre og venstre side. Sjekk at slagjern er rette og at de ikke har kvasse kanter på slagjerna. Hvis rillene på slagjern er så nedslitte at de ser ut som en kniv, kan det føre til knuste korn eller skade på kornet. Dette er veldig viktig hvis kornet skal brukes som såkorn. Selv en brist i et lite korn kan gi nedsatt spireprosent.

4) Sjekk at mateskruene under slagbrua er reine.

Reservedelstelefonen 72 50 50 50 tast 3 + 2

Trenger du deler? Du treffer oss også på e-post MTS.deler@felleskjopet.no

Vi har lang erfaring innen verksted og reservedeler, og våre åpningstider er 08 – 17 med vakt til 20 på hverdager 09 – 14 med vakt til 18 på lørdager.

8) Kontroller at tilbakeføringsplata er rengjort. På maskiner som står ute i høstsesongen er dette punktet veldig viktig. Hvis det regner og det kommer vann inn på risterne og dette renner ned på tilbakeføringsplata, kan det bygge seg støv og skitt der.

14) Nyere maskiner med Adblue-tank kan kjøres til lavt nivå i sesongen og fylles opp med ren frisk Adblue før oppstart av ny sesong.

15) Sørg for å lade batteriet hvis nødvendig. Batteriet skal være reint og uten irr på batteripolene for å minimere brannfaren.

16) Sjekk at kornelevator og returelevator er riktig stramma. Returelevatoren skal være stram, men ikke strammere enn at du greier å ta den sideveis på drivhjulet. Stramming gjøres ved å løsne fire muttere og stramme med strammeskrue. Husk å stramme mutterne til slutt.

5) Sjekk at justering av utskillerbroa er tilpasset den avlingen du skal høste.

6) Sjekk at halmristerlager er stramme. Risterlager er laget av hardt tre kokt i olje, så under tørre forhold opplever vi litt mere klaring enn i rått vær på høsten. På riktig gamle treskere med mange timer på verket, så sjekker du om risterne kan ta i hverandre.

7) Sjekk oversoll, undersoll og eventuell forsoll for rengjøring og sørg for at du har lik åpning på høyre og venstre side. På nyere maskiner med elektrisk sold, ta en kalibrering. Sjekk klaring etter kalibrering.

9) Sjekk at kutteknivene er skarpe. Snu eller skift dem ved behov. Sjekk også at motknivene er skarpe og riktig vinkla. Det er bedre med litt defensiv skjærevinkel, slik at du oppnår skjæring og ikke hakking. Det sparer du diesel på hele sesongen. Ved bytting av kniver, vær sikker på at knivene du setter inn har riktig tykkelse og vekt. Alle kniver bør byttes samtidig. Bruk hansker og ordentlig verktøy. Her er det fort gjort å skade seg.

17) Sjekk og rengjør returovervåkingssensorene, både indre og ytre side. Sjekk at de kommer på riktig plass igjen etter rengjøring.

18) Sjekk alle fjærstramminger. Alle har en strammeguide som skal være på høyde med skiva.

19) Sjekk gamle reimer for sprekk og slitasje. Kjør gjerne maskinen i fem minutter før sjekk.

20) Ha verktøykassa klar: Før sesongen kan med fordel vertøykassa i treskeren inneholde fem dobbelfingre, en pakke knivblad, en pakke skruer for knivblad pluss muttere, to-tre legdeløftere, samt to innmatingsfingre for snegle i skjærebord. Verktøykasse i treskeren er selvfølgelig en fordel, da gjør du enkle grep ute i felt og er mere selvhjulpen midt i den travle tiden. Smør alle kjeder, elevatorer, og lo-elevator. Bruk gjerne bioolje.

21) Sist, men ikke minst: Ikke glem viktigheten av renhold, renhold og renhold. Ta en komplett rengjøring etter hver sesong.

10) Sjekk halmtilstoppingsalarmer.

11) Sjekk at ristene er rene og glatte, spesielt i bunnen. Dette er spesielt viktig hvis treskeren sist ble brukt under fuktige forhold.

12) Bytt hyttefilter hvert år for å unngå muggsopp fra kornet. Her skal vi tenke egen helse.

13) Rengjør radiatorer. Vær forsiktig ved bruk av høytrykksspyler så du ikke ødelegger lamellene i radiatoren.

Klar til sesong? Vi i Felleskjøpet har det du trenger til drifta di, og vi bistår deg gjerne slik at du er klar i god tid til sesongen.

Ta kontakt så snart som mulig for å være godt forberedt.

Lykke til med treskinga!

NY SPIRIT:

Følg sesongen med våre «Väderstad-bønder»

Denne sesongen følger vi «Väderstad-bønder» som vil dele sine tanker og metoder i Samvirke og Felleskjøpets kanaler på nett. De driver planteproduksjon i Trøgstad, Nes på Romerike og i Levanger, og har ulike utfordringer og tilnærminger til jordarbeiding, etablering og maskinvalg.

Det er stor interesse for jordarbeidingsmetoder, proteinvekster, grønne marker og effektiv etablering.

De tre er: Ole Haakaas, Båstad

• Dave Eggum, Vormsund

• Tor Stavrum Dahlen og sønnene Ådne og Johan Kjeldsen Dahlen, Ekne

Allsidig planteproduksjon og økoegg

Ole Haakaas produserer økologiske egg på gården Mellom Haakaas i Båstad i Trøgstad. I tillegg driver han planteproduksjon sammen med broren

Per. Til sammen disponerer de 1 500 dekar og har et allsidig vekstskifte. I år har de høst- og vårhvete, bygg, erter,

åkerbønner og hestehøy. Jorda består av leire i dette sørøstre hjørne av Øyeren med forbud mot høstpløying. All jord der det ikke er høstkorn, overvintrer i stubb.

– Det er lenge siden vi har pløyd noe annet enn enga. Ned mot Øyeren er det sikkert 15-20 år siden, sier Haakaas.

Jordarbeiding i åkerstubben, enten det er til høst- eller vårkorn, utføres med en Väderstad Swift som kjøres 1-2 ganger etter behov. Deretter sår de med en Väderstad Rapid. De har ikke lenger såbedsharv, men kan få en nabo som de leiesår for, til å harve for dem om våren hvis det skulle være nødvendig.

– Jeg tror vi har for mye halm til å så direkte med Rapiden. På denne jorda lønner det seg som regel å «rote» litt. Da

tørker det bedre i toppen og det blir en finere struktur. Men vi direktesår etter åkerbønner og erter, og det har stort sett gått bra, sier Haakaas.

Han har god dokumentasjon på soliditeten og bruktverdien til Rapiden. I år har han solgt sin 3 meter og kjøpt en brukt 4 meter, begge 2007-modeller. 3-meteren hadde gått 28 500 dekar, og det var kun fikset på en løftesylinder. Han fikk 15 000 kroner mer for den nå enn han ga for den som ny i 2007. 4-meteren har gått 40 000 dekar. Den er det skiftet skåler på. Haakaas kjøper stort sett brukt utstyr, og er ikke redd for arealtelleren på den «nye» Rapiden.

Karbon Agro «light»

Dave Eggum på Eggum gård ved Vormsund driver også 1 500 dekar og

Tekst og foto: Håvard Simonsen

ÅKERBØNNER: Ole Haakaas fikk åkerbønnene i jorda med sin nye fire meter Rapid på selveste frigjøringsdagen.

Tor Stavrum Dahlen (i trappa) og sønnen Johan (i FK-dress) får gjennomgang av sin nye Spirit med Väderstads Jesper Thuresson. Foto: Lars Petter Husby

leiesår i tillegg 1 000 dekar for naboer. Eggum er en av pilotbøndene i Karbon Agro, et prosjekt i NLR Øst som ser på tilpasning av det internasjonale driftssystemet Conservation Agriculture til norske forhold. Driftsopplegget kalles også ofte regenerativt jordbruk. Hovedprinsippene i dette systemet er minimal jordbearbeiding, kontinuerlig plantedekke og variert vekstskifte.

– Jeg har imidlertid ikke hoppet på bølgen med bare direktesåing. Jeg mener det er for tidlig på jorda her som består av mye planert leire. Men jeg etterstreber minst mulig jordbearbeiding, og har tatt i bruk andre prinsipper i Karbon Agro, sier Eggum.

Eggum har selv en Väderstad Swift kultivator og en 6 meter Väderstad Spirit Fix-modell, som han har kjøpt brukt. Fix-modellen har 12,5 cm avstand mellom både så- og gjødsellabber, og er kjent for å legge gjødsla lett tilgjengelig for såfrø og planteutvikling. I tillegg leier han tjenester og andre typer redskaper når forholdene krever det.

– Generelt kjører jeg én gang med Swift og sår. Hvis det er mye halm om høsten, leier jeg en Väderstad Carrier XL før jeg sår. Jeg leier også direktesåing når forholdene ligger til rette for det. Tilskuddet ved direktesåing dekker leiekostnadene og det fungerer veldig fint, sier Eggum.

Denne sesongen har Eggum høstraps, høsthvete, mye havre og åkerbønner. Høstrapsen ble direktesådd av en kollega med en Väderstad Spirit strip-till. I mye av havren har han vårsådd raigras som

fangvekst, og i åkerbønnene har han hvitkløver som underkultur.

Fra Rapid til Spirit

På gården Nordby på Ekne i Levanger driver Tor Stavrum Dahlen med kombinert griseproduksjon i tillegg til kornproduksjon. Sønnene Ådne og Johan er begge aktivt med og tar seg i stor grad av korndrifta. Johan er mekaniker ved Felleskjøpets verksted i Levanger og Ådne er straks ferdig med utdanning på Blæstad og begynner som mekaniker hos Felleskjøpet på Holstad i Ås til sommeren.

Forholdene ligger godt til rette ned mot Trondheimsfjorden og Dahlen dyrket bygg, havre og hvete, og har blant annet lang erfaring med høsthvete.

– For to år siden hadde vi også høstraps som vi direktesådde i stubben. Det har vi mål om å prøve igjen. Vi har forsøkt å direkteså korn med Väderstad Rapid, men med begrenset suksess. Vi har utfordringer med opptørking og mye husdyrmøkk som trenger nedmolding. Mens vi tidligere pløyde, driver vi nå med redusert jordarbeiding. De siste 5-6 åra har vi kjørt med Väderstad Swift før såing, sier Dahlen.

Nytt i år er at de bytter ut sin Rapid med en ny 6 meter Spirit Fix.

– Hovedårsaken er å få en jevnere oppspiring og god etablering med tanke på at Spiriten har individuelle sålabber, sier Ådne, som bruker det meste av tida hjemme denne våren og forsommeren. Han viser til at de får mye større såkapasitet med mindre overfarter og færre snuinger på vendeteigene.

– Vi planlegger også å kjøre tildelingsfil for såkornet, for å variere tildelingen av såkorn etter vekstvilkårene på skiftet. Målet er å jevne ut plantebestanden fra starten av, og forhåpentligvis få jevnere avling, sier Ådne.

Han forteller at planen er å fortsette med samme jordarbeiding, som hovedsakelig har bestått av én tur med Swiften om høsten og en ny tur på våren før såing. – Det har vært gunstig med en grunn høstharving for å få blandet inn og startet nedbrytingen av halmen og for raskere å få opp jordtemperaturen om våren, sier han.

I utgangspunktet kjøres all grisemøkka ut om våren. Skifteplanen i år består av høsthvete, bygg, havre og litt gras – med lamaer som beitepussere!

VEKSTSKIFTE: Dave Eggum er med i Karbon Agro-prosjektet, der allsidig vekstskifte er et av kriteriene. Her fra en høstrapspåker for fire år siden.

PÅ DIREKTEN: Denne høsthveten sådde Ole Haakaas direkte med Rapid etter åkerbønner i fjor høst. Bildet er tatt 21. april.

Gratis sikkerhetssjekk av kompaktlastere

Felleskjøpet ønsker sterkere fokus på brannsikkerhet i landbruket. Nå inviteres eldre kompaktlastere fra Avant til gratis sikkerhetssjekk.

Tekst: Sigbjørn Vedeld Foto: Avant/Felleskjøpet

NYTTEVERDI: Kompaktlastere fra Avant er svært populære, og har stor nytteverdi i gardsdrifta. Maskiner som operer i krevende miljø med støv, strø og rester fra fôr trenger jevnlig vedlikehold.

Kompaktlastere opererer ofte i krevende miljøer. Dette kan for eksempel være en fôrsentral, hvor det samler seg støv, strø, rester fra silo og høy. Vedlikehold og service er derfor svært viktig. Eldre maskiner kan med fordel utstyres med ekstra hovedsikringer, og få sjekket ledningsnettet. Det har vært tilfeller hvor maskinen har antent.

– Vi understreker at det er snakk om sjeldne tilfeller sett opp mot det totale antallet maskiner som er levert til Norge, men ett branntilløp er alltid ett for mye. Maskinsikkerhet har høy prioritet hos oss. Derfor vil vi samarbeide med Felleskjøpet for å styrke brannsikkerheten, sier CEO Jani Käkela i Avant Tecno OY.

Gratis sikkerhetssjekk

For seks år siden gjennomførte Felleskjøpet og Avant et framstøt mot over 3000 Avant-eiere, og inviterte til sikkerhetssjekk og ytterligere sikring.

– Den gangen fikk vi sjekket en fjerdedel av maskinene. Det er derfor mange maskiner der ute som fortsatt har behov for sikkerhetssjekk. Dette bidrar til å styrke brannsikkerheten, sier teknisk sjef Helge Malum i Felleskjøpet Agri.

Felleskjøpet og Avant sender derfor nå ut nye henvendelser til eiere av modeller produsert før uke 47 i 2017 med tilbud om gratis sikkerhetssjekk av maskinen. Denne inkluderer en punktvis kontroll av elektronikk, samt ettermontering av to hovedsikringer.

Sterkere fokus på brannsikkerhet Tilbudet går ut til eiere av dieseldrevne, rammestyrte Avant-maskiner.

– Vi anbefaler alltid regelmessig vedlikehold og service, og dette gjelder spesielt maskiner som opererer i

nevnte krevende miljøer. Felleskjøpets teknikere er eksperter på Avant, og en serviceavtale vil bidra til å ivareta driftssikkerheten, sier Malum. Felleskjøpet har solgt over 5000 kompaktlastere fra Avant siden de kom på markedet i Norge.

– De er populære, svært praktiske og har stor nytteverdi i gardsdrifta. Ser vi tallet på branntilfeller opp mot totalen av maskiner, er det som sagt snakk om svært sjeldne tilfeller. Noen få tilfeller er likevel for mange. Vi ønsker et enda sterkere fokus på brannsikkerhet i landbruket. En sikkerhetssjekk av eldre kompaktlastere er noe vi anbefaler sterkt å få utført. Dette i tillegg til jevnlig vedlikehold og serviceavtale. Ta kontakt med din lokale Felleskjøpet-avdeling for mer informasjon, oppfordrer Helge Malum.

Felleskjøpet har utarbeidet konkrete tips for sikrere bruk av kompaktlaster:

Skru alltid av hovedstrømbryteren når du parkerer for å sikre maskinen ved en eventuell kortslutning.

• Følg inspeksjons-, service- og vedlikeholdsinstruksjoner.

Ta en daglig kontroll av lasteren. Er det behov for smøring, er motorreim og radiator rene, er det oljelekkasjer, ser maskinen ut som den skal?

Motorrommet rengjøres med høytrykkspyler i henhold til brukermanual.

Kontroller batteri, og rengjør batteri og batteripoler.

• Sjekk innfestninger av ledninger, gjennomføringer og isolasjonen på kabler, og at de ikke ligger over skarpe kanter etc.

• Bruk ikke motorvarmer mer enn 30 minutter av gangen.

Ikke benytt maskinen dersom støv eller gass kan skape brannfare.

Unngå drivstoffsøl under påfylling.

TEKNISK: Helge Malum er teknisk sjef i Felleskjøpet Agri

«Vi ønsker et enda sterkere fokus på brannsikkerhet i landbruket. En sikkerhetssjekk av eldre kompaktlastere er noe vi anbefaler sterkt å få utført.»

Helge Malum Felleskjøpet

Norske egg er trygge P

Nytt EU-regelverk med maksimumsgrenser for fire typer av miljøgiften PFAS (PFOA, PFOS, PFHx og PFNA) i egg, kjøtt og fisk trådte i kraft 1. januar. Analyseresultat av danske økologiske egg viste at de inneholde forhøyde verdier av disse fire miljøgiftene, og det ble konkludert med at fiskemelet bidro til en vesentlig mengde med PFAS til egg. Det skapte spørsmål om norske økologiske egg har samme status. Det har de ikke.

FAS (per-and polyfluoroalkyl substances) er en gruppe av fluorerte miljøforurensninger som hoper seg opp i kroppen til mennesker og husdyr, og er helseskadelig over tid. I 2022 kontrollerte Mattilsynet mengden PFAS i norske egg, inkludert økologiske, fra matbutikkene. Nivåene var under maksimumsgrensene for de fire EU regulerte PFAS. Det er altså ingen grunn til bekymring angående tryggheten til norske egg.

Fiskemel og PFAS

I Danmark var det mye oppmerksomhet rundt økologiske egg fordi de fant konsentrasjoner av PFAS over maksimumsgrensene i EU-regelverket. Dette førte til at de faset ut fiskemel fra kraftfôret.

Felleskjøpet mener at det ikke er noen grunn til å gjøre tilsvarende tiltak i Norge fordi vi har leverandører av fiskemel fra andre opprinnelsesland. Forurensningsnivået vil være avhengig av det geografiske området og fiskeartene den er laget av, og analyser som er tatt av fiskemel som brukes i norskprodusert økologisk kraftfôr bidrar ikke til forhøyede nivåer i egg.

Kartlegge kilder til PFAS

Regelverket er ikke gjeldende i Norge nå, men vil antageligvis tre i kraft i løpet av 2023. Felleskjøpet fortsetter å kartlegge eventuelle kilder av de fire nevnte PFAS i kraftfôr og Mattilsynet overvåker årlig norske egg for å sikre at de er trygge.

Ulik opprinnelse på fiskemelet Fiskemel lages av ulike fiskearter med ulike opprinnelsesland hvilket gjør at produktene blir ulike. Det er funnet høye verdier av PFAS i fiskearter fra Østersjøen Leverandørene til Felleskjøpet handler ikke fiskeråvarer med opprinnelse i dette området.

Hvor kommer PFAS fra?

Hovedkilde av PFAS for mennesker forurensede matvarer eller vann, fysisk kontakt med produkter som inneholder disse stoffer, eller luft. Noen eksempler av hverdagens gjenstander som kan inneholde PFAS er; plast, matvareemballasjer, impregnerte tekstiler, stekepanner, kosmetikk og skismurning.

Tekst: Ana Cruz, Felleskjøpet Fôrutvikling og Anne Line Dørum, Felleskjøpet Agri Foto: Petter Nyeng

TRYGGE NORSKE EGG: Som følge av nytt EU-regelverk med maksimumverdier for fire ulike varianter av miljøgiften PFAS i egg måtte man midlertidig fase ut fiskemel fra dansk økologisk verpefôr. Årsaken var at danske egg inneholdt for mye av de fire variantene.

Kristina Johansen.

Moderat eggvekt er lønnsomt

Rose Hildegunn Halvorsen og Arne Haugnes sorterer egg, når Guri og Samvirke kommer besøk. Pakkeriet er lyst, rent og virker støvfritt. Et blått håndkle tørker grått støv av hvite egg på båndet, før Rose tar resten med hvite hansker. Hver uke passerer 4-5 paller med egg sorteringsanlegget. Men nå blir maskinene slått av, og verpelister, helseregistreringer og andre notater kommer på bordet.

– Vi skulle gjerne bestilt kraftfôr, 15 tonn til silo fire og 12 til silo tre. Kromat Verp 1 er aktuelt, men bør vi kjøpe Verp 1 S?

– Hvor gamle er hønene, og hvordan er det med klink?

– 52 uker, og klinken har gått opp 0,15 til 0,86 prosent.

– Det er ikke veldig høgt, og eggvekta på 61,99 gram er ikke faretruende høy, men med 52 ukers alder og svakt økende klink, så vil jeg anbefale at vi bytter til 1S fra neste bestilling, slik at vi kommer den klinken i forkjøpet.

– Da prøver vi det, så du kan legge inn bestillingen på onsdag eller torsdag, sier

Arne Haugnes. Han fyller på kraftfôr på Min gård til kyrne, men til hønene vil han gjerne ha en prat med Guri først.

Femte innsett med verpehøner Jådåren er ei landbruksbygd i tidligere Beitstad kommune 12 km nord for Steinkjer. Her produserer Arne melk i Heltuv Fellesfjøs DA, som han driver sammen med sine brødre. Rose flytta til Beitstad for 15 år siden for å bli bonde, og hun har vært avløser i rugeeggproduksjonen til Arnes bror. Et eggfjøs sto lenge høyt på ønskelista hennes, og det ble bygget i 2017, etter at Arne og Rose fikk avtale om levering til Den Stolte Hane. Rose tar på seg ekstravakter hos Coop på ettermiddagene, når ho er trygg på at hønene har det bra. Men helst ville ho hatt et eggfjøs til. Sammen er Rose og Arne på sitt femte innsett.

– Dere får det til uansett hva dere får av utfordringer, for dere har et riktig blikk for produksjonen og dyra, skryter Guri.

– Det har mye å si at du har vært med oss fra starten, og vi har veldig stor tillit til deg, repliserer Rose.

Arne og Rose tar opp en liten nedgang i fôropptaket til hønene i uke 46. Guri

BEITSTAD: – Moderat eggvekt, høy verpeprosent lengst mulig, lav utsortering og moderat fôrforbruk gir god totaløkonomi hos Rose og Arne, forteller salgskonsulent Guri

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

BESTILLER FRA RÅDGIVER: – Vi diskuterer med Guri minst en gang i måneden, og da bestiller vi kraftfôr fra henne samtidig, sier Rose Hildegunn Halvorsen og Arne Haugnes.

AUTOMATISK STØVTØRKING: Arne Haugnes har en enkel metode.

forklarer at dette kan være normalt når hønene produserer for fullt. Eggvekta gikk ned et halvt gram til 61,87 etter nedgangen, og så tok det seg opp igjen.

– Dere er veldig rolige produsenter som observerer og ikke gjør mange endringer på en gang, roser Guri.

Faste daglige rutiner og grundige notater

– Jeg liker å start halv åtte med første runde i hønsehuset, hvor det, i tillegg til plukking av egg fra gulv og aviar, er viktig å høre og se hvordan hønene har det, sier Rose, som er en stor tilhenger av faste daglige rutiner. Og avløserne må følge de samme rutinene, som omfatter en runde med støvsugeren i pakkeriet.

Hver dag noteres antall egg som er lagt båndet i de skjermede verpekassene, antall feillagte egg på gulvet og i aviaret, antall egg med knekk eller dobbeltplomme, hønenes gjennomsnittlige kroppsvekt, daglig forbruk av fôr, vann og strø, antall selvdøde og avlivede dyr, høyeste og laveste temperatur. De fleste av disse dataene rapporterer de inn til effektivitetskontrollen, og hver uke kommer en avregning med antall egg i hver størrelse og antall skitne egg, klink, blod og knekk.

I tillegg noterer Rose og Arne hvordan innsettene oppfører seg, og disse notatene ønsker de å dele med Samvirkes lesere. (Se tabell)

Tenåringer fra Telemark

I Norge er det totalt 3,5 millioner verpehøner i produksjon; – litt færre enn antall nordmenn, Lars Sponheim. Alle disse blir utruga og klekka i Time i Rogaland. De daggamle kyllingene blir sendt til oppdrettere rundt om i landet, som fôrer dem opp til de er 16 uker gamle. Arne og Rose får sine ca 7 500 tenåringer av rasen Lohmann levert fra Tollehaugen Kyllingoppdrett i Telemark, men de får oppfølging og gode råd fra lokal oppdretter Bjarne Martin Lyngstad i Lyngstads Hønseri AS på Inderøy. Unghønene flytter inn i et vaska og desinfisert fjøs, hvor også Felleskjøpets Lars Stavrum har vært innom med den gule og grønne bilen for å ta service på ventilasjon og annen innendørsmekanisering, for at de skal få en gå god start som mulig. Like etter innsett får

TABELL:

fra 16-49 uker i pågående innsett. Eggvekt for siste leveranse i parentes.

EGGPRODUSENTER: Rose Halvorsen og Arne Haugsnes med en 52 uker gammel Lohmann LSLClassic verpehøne.

de Kromat Verp Start med økt innhold av kalsium og fosfor, som skal stimulere skjelettutvikling og kjønnsmodning.

Miljøberikelse og helgegodt Så fort eggene begynner å komme, som regel i uke 19-20, får de unge hønene Kromat Verp 1, et fôr som er tilpasset verpehønene med enda mer av mineraler og næringsstoffer som tar vare på produksjonen i første fase. I tillegg får hønene Agrikrås knust kalkstein til kråsen, som både er sysselsetting og kalsiumtilskudd, og Peckstone mineralstein for å få tilfredsstilt hakkeog søkeadferden. På fredager fordeler Rose ut noen baller med varmebehandla lucernehøy som helgegodt, og det er en populær miljøberikelse. Tomme Peckstone-baljer og annen plastemballasje er også velegnet tidsfordriv for utålmodige høner som venter på neste egg.

Mer gulvplass ga fornøyde høner

– Det første innsettet kom i midten av juli 2017, og de var veldig urolige, forteller Rose. – En kollega anbefalte å åpne stengslene under aviarene tidligere for å gi de unge hønene bedre plass, så vi åpna i uke 22 i stedet for å vente til uke

27. Da roa de seg ned, sier Arne. De første 59 eggene kom i hønenes uke 19.

– Det er normalt med stress under oppverping, for da skjer det mye med kroppen til hønene samtidig med at de nettopp har skifta miljø. Rose og Arne gjør en kjempejobb med å observere og legge til rette for en god start for

innsettene. Det har de igjen for senere i innsettet, sier Guri.

- Det er fristende å ønske seg tyngre eggvekter, men det krever mer næring og det er en større belastning på høna. Økt eggvekt går ofte utover både verpeprosent og andelen klinkegg med dårlig skall som gir dårligere betaling. Stor utsortering, ekstra tid til plukking av egg og ekstra vasking av fjøset fordi de dårligste eggene knuses er også argumenter mot å styre etter for høy eggvekt, sier Guri.

De gale som aldri la seg – Jeg glemmer aldri det andre innsettet, de la seg ikke om kvelden, forteller Rose. Fra naturens side vil hønene ofte trekke opp i høyden når det blir mørkt, så det er vanligvis ikke behov for høytlesning fra Samvirke for å få de fleste tenåringene til å legge seg. Men under kveldsrunden lå det i begynnelsen 500 unghøner på gulvet som Rose og Arne løfta opp i aviaret, for at de skulle venne seg til å gå til ro. Kvelden etter var det bare 300 på gulvet, og etter noen kvelder bare fem høner på gulvet, men så økte det til 16 høner etter 14 dager.

– På tross av et allerede høyt fôropptak, valgte vi ikke å skifte til et billigere for.

KLINK: Tynt skall som lett knekker gir lavere pris, så det må unngås med godt stell, riktig fôring og ikke for stor vektlegging av høye eggvekter. Egg som knekker blir blanda i kalvefôret på Heltuv.

FRITTGÅENDE: Høner i aviaret.

Det fordi vi ikke tok sjansen på fôrskifte som kanskje ville stresse hønene enda mere, sier Arne og får støtte i beslutningen fra Guri.

– Rose og Arne er rolige folk, og den roen smitter over på dyra. De har lite avløsere og gode rutiner, men den andre flokken var likevel veldig aktiv, sier Guri.

Helt greit tredjeinnsett

– Det tredje innsettet var roligere, men også her var det 37 gulvliggere den tyvende kvelden, forteller Arne.

– Det er ikke unormalt at ikke alle hønene ikke finner vagleplass de første dagene, og det er veldig bra at dere bruker tid i fjøset for å sikre at de finner seg til rette, skryter Guri.

– Her opplevde vi også klumping. Hønene stimlet sammen i en stor dunge som ble så stor at de underste ble kvalt. I de tilfellene er det viktig at vi går rundt i fjøset og forstyrrer sammenstimlingene før det går galt, sier Arne, som på det verste har mista 29 høner på en gang.

Veloppdragent fjerdeinnsett

fikk sykehotell

– De var veldig greie. 6. kvelden hadde alle lagt seg, så de må ha fått god oppdragelse hjemmefra, spøker Rose om fjerde innsett, og legger til at disse ikke hadde noen dropp i fôrforbruk og også fin fjørdrakt gjennom hele innsettet. En sykebinge ble satt inn før dette innsettet for å verne tapere mot flokken, og den ble brukt av 8 pasienter. Her fikk de mat, vann og litt ro og fred for å komme til hektene.

– Innsettene har gått bedre og bedre, og dette var det beste arbeidsmessig, sier Arne.

– Her var det knallgode resultater fram til førtidsslakting ved 72 uker, 6 uker før planlagt slakting, på grunn av overproduksjon av egg, melder stolt produsentrådgiver Cecilia Larsson hos Den Stolte Hane.

Uferdig femteinnsett

– Unghønene som kom i august 2022 skal produsere fram til oktober, så tallene er bare foreløpige. De var veldig aktive og stimla sammen rundt uke 21. Da var de

utrivelige å gå sammen med, men det har gått over og de produserer godt nå, så vi er fornøyd med utviklingen og flokken vi har nå, forteller Rose.

– Vi skifta til et tiltaksfôr for å hjelpe hønenes stoffskifte gjennom en vanskelig fase. Det er alltid en avveining å gjøre dette i denne alderen, da flokkene som regel roer seg når de blir litt eldre, sier Guri.

SYKEBINGE: Høner som er litt redusert får ro til å komme seg i et eget avlukke i hønsehuset.

«De var veldig greie. 6. kvelden hadde alle lagt seg, så de må ha fått god oppdragelse hjemmefra»

Rose Hildegunn Halvorsen

Mye høstkorn gikk ut etter hard vinter

Det er store variasjoner i hvordan høstkornet har overvintret, men betydelige arealer har gått ut. Mens det ser bra ut i store deler av Østfold og Follo, anslås det at 50-75 prosent har gått ut i Vestfold.

Også på Romerike, Toten og i Buskerud er mye sådd om igjen.

I Trøndelag står høstkornåkrene stort sett bra.

Det ble sådd mye høstkorn i fjor høst, men en «gammeldags» hard vinter i mange områder på Østlandet har tæret hardt på plantene. Den kanskje mest bemerkelsesverdige forskjellen er mellom østsiden og vestsiden av Oslofjorden. I Østfold, særlig i sørlige og ytre strøk, har overvintringen vært god. I Vestfold har det derimot gått dårlig.

– Jeg har ingen fasit, men vil anslå at 50-75 prosent av høstkornet er tatt opp i Vestfold, sa kornrådgiver Ingvild Evju i NLR Øst til Samvirke litt ut i mai. Hun forteller at blant annet mye is i løpet av vinteren har gått ut over plantene.

På samme tid trodde kollega Sigurd Enger i NLR Øst at rundt halvparten av kornet på Romerike ville bli sådd om igjen. Han understreket imidlertid at mye fortsatt var avhengig av hvordan våren og forsommeren utviklet seg og at det kunne skje endringer.

Einar Strand, som leder NIBIO/NLRprosjektet Fagforum korn, forteller at det er antatt at halvparten av høstkornet er tatt opp igjen både på Romerike, Toten og i Buskerud. På Hedmarken ser det ut til stort sett å ha gått bra. Det samme er tilfelle i Trøndelag. Der høstkornet har gått ut i indre strøk av Østfold, er det trolig oppfrost i kalde perioder uten snødekke som har knekket plantene.

– Det ser ut som det er mange årsaker til at høstkornet ikke har klart seg. I noen områder er åkeren gått ut i dråger der det har vært is, mens det andre steder trolig er sopp som er årsaken. Det kan

være forskjeller med ulik jordbearbeiding, men vi har ennå ikke trukket sterke konklusjoner, sier han.

Flere har erfart dårligere overvintring i åkre som er direktesådd eller der det er redusert jordbearbeiding, men heller ikke alle pløyde arealer har klart seg.

Totalt sett synes overvintringen å ha vært dårligere enn man stort sett har vært vant med de siste åra.

– Dette viser at høstkorn fortsatt er risikofylt på våre breddegrader, sier Strand, som viser til at mye utvintret også for to år siden.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

HARD MEDFART: Vinteren var hard mot mye av høstkornet på Østlandet, som denne åkeren på Romerike.

6 gode grunner for å bruke ensileringsmidler

1. Økt melkemengde

Vi tar bedre vare på proteinet i graset

2. Økt fettprosent i melka

Vi tar bedre vare på sukkeret i graset, som danner fett

3. Ta vare på gårdens egen ressurs!

Importerte proteinråvarer kan reduseres og melka produseres på en større andel norskprodusert fôr

4. Mindre bruk av kraftfôr

Vi tar bedre vare på næringsstoffene i graset

5. Bedre vommiljø

Vi har bedre kontroll på prosessen gjennom hele vintersesongen

6. Kaster mindre fôr

Mindre mugg og soppsporer

Mange gode grunner for å ta i bruk ensileringsmidler

Grovfôret er grunnlaget for produksjon av både melk og kjøtt og er det norske landbrukets største og viktigste ressurs. Å begrense tapet av sukker og protein, som starter umiddelbart fra graset blir kutta i enga, til oksygenet i rundballen eller siloen er oppbrukt har derfor svært stor økonomisk betydning for bonden.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering

Foto: Felleskjøpet

Med ensileringsmidler sikrer man i større grad verdien fra graset helt frem til fôrbrettet. Beregninger ut fra forsøk på Sveriges Landbruksuniversitet (SLU) viser at man kan få så mye som 60 liter mer melk pr. rundballe ved bruk av effektive ensileringsmidler. Med dagens norske melkepris blir dette ca kr 250,til kr 300,- mer på bunnlinja for hver rundball.

pH-senking

Under alle former for konservering er det en fordel at dette skjer så raskt som mulig for et minst mulig tap av næringsstoffer. En rask pH-senkning vil derfor gi et raskere stabilt fôr og det blir mindre biologisk nedbryting av næringsstoffene. De syrebaserte ensileringsmidler vil bidra til den raskeste pH-senkingen, deretter kommer de saltbaserte. Biologiske midler som først og fremst produserer melkesyre, vil også gi en relativt rask pH-senkning, men økningen i melkesyrebakterier som en del av prosessen forbruker noe av næringen i graset.

Ulike ensileringsmidler

Ensil 1(maursyre) og Ensil Pluss(maursyre og propionsyre) er effektive syremidler som senker pH raskt. I forsøk fra SLU med Ensil Pluss viser resultatene at syrebaserte midler tar vare på den største andelen av proteinet i graset som igjen gjør at mengden importert fôr kan reduseres. Effekten av syrer er stor uansett tørrstoffinnholdet i graset, men det må tas hensyn til fordelingen mellom maursyre og propionsyre. Høyere andel propionsyre jo høyere TS-%.

Xtrasil Lp og Xtrasil Ultra er saltbaserte midler. Disse gir også en god effekt på å ta vare på proteinet. Xtrasil-midler er ikke korroderende, men skal kun brukes i rundballer eller åpne/utvendige plansiloer. Xtrasil Lp og Xtrasil Ultra kan ikke brukes i økologisk produksjon og må ikke blandes med syrebaserte.

Xtrasil-Bio LP, Xtrasil Bio Ultra, Sil-All 4x4 og Magniva Platinum er biologiske midler basert på melkesyrebakterier og som senker pH til et nivå der de samme

bakteriene ikke lenger kan formere seg. Melkesyrebakterier har også på samme vis som syre- og saltbaserte midler reduserende effekt på proteinnedbryting som igjen gir mindre ammoniakk i foret.

Biologiske ensileringsmidlerstørst vekst de siste ti år De siste ti årene har biologiske ensileringsmidler funnet sin vei inn i flere og flere rundballer og plansiloer. Noen går fra syre- og saltbaserte midler over til disse, men primært er det ikke- brukere som begynner å tilsette midlene. Er høsteforholdene gode og du oppnår tilfredsstillende fôrtørk lykkes mange med det prisgunstige alternativet. Og da er selvfølgelig terskelen for å ta ensileringsmidler i bruk også lavere. De kan også benyttes i økologisk produksjon. Under ser du hvilke tørrstoff de biologiske midlene er anbefalt i, utregning av hvor stort volum midlene rekker til, samt hva kostnaden vil være pr. rundball/ tonn. Dette er ca. beregning, og prisene vil kunne endre seg. (prisene benyttet under er fra mai 2023)

TABELL: Biologiske ensileringsmidler fra Felleskjøpet Agri

Formel Profet Beite –kraftfôr for økt mjølkefett i beitesesongen

I beitesesongen er det ofte utfordrende å opprettholde ønska fettprosent i mjølka. Formel Profet er Felleskjøpets kraftfôr for bedre vommiljøet og øke fettinnholdet i mjølka og har et høgt innhold av fordøyelig fiber og beskytta vegetabilsk fett. For at tiltaksblandingen skal være enda mer aktuell på forsommerbeite endrer vi nå resepten til en sesongvariant tilpasset beitegras med et høgt innhold av protein – Formel Profet Beite.

Tekst: Øystein Haga Kaldahl

Foto: Felleskjøpet

Formel Profet Beite har gode fysiske egenskaper for å stabilisere vommiljøet. Det høye innholdet av fordøyelig fiber er ideelt for å tilby kua et smakelig og stabiliserende kraftfôr i beitesesongen. Proteinnivået i blandinga er senket sammenlignet med Formel Profet for å matche et ungt og bladrikt beitegras, og vil tilsvare et låg-kraftfôr med tanke på PBV-verdi. Økt fiber og redusert proteinnivå gir mindre utfordring med løs avføring og redusert appetitt på kraftfôr.

Økt pris for mjølka Formel Profet Beite inneholder byggesteiner for økt produksjon av mjølkefett. Beitegras har et høgt innhold av flerumettede fettsyrer. Når disse kommer ned i vomma reduseres fibernedbrytninga og gir dermed et lavere innhold av fett i mjølka. Vomstabilt og mettet vegetabilsk fett i kraftfôret motvirker reduksjonen av fettinnhold i mjølka og bidrar til økt mjølkepris.

Bruk av Formen profet beite Formel Profet Beite kan brukes som eneste kraftfôr eller som grunnkraftfôr sammen med Formel Elite eller Formel Premium. Effekten av tiltaksblandinga vil være størst som eneste kraftfôr.

Ved bruk av et norskbasert kraftfôr i miksen sammen med grovfôret vil Formel Profet Beite passe godt som robotkraftfôr. Tilsetting av kraftfôr sammen med grovfôret vil også bidra til økt grovfôropptak, noe som er gunstig for å øke fettprosenten i mjølka.

Viktig med tilpasset kraftfôrmengde Det er viktig å tilpasse kraftfôrnivået til beitekvaliteten for å opprettholde et godt vommiljø og høyt fettinnhold i mjølka. Ved beiteslipp på godt beite bør kraftfôret reduseres med 1-3 kg avhengig av kraftfôrnivå. Reduksjonen bør skje samme dag som beiteslipp. Det er stor fordel at kyrne får begrensa beitetilbud de første dagene, slik at overgangen for vomma ikke blir for brå.

Hvis du opplever at kyrne ikke vil ta opp kraftfôrrasjonen betyr det at de blir tildelt for mye kraftfôr. Det er lite økonomisk å ligge å gi så mye kraftfôr i beitesesongen at det er kuas appetitt på kraftfôr som styrer opptaket. Det fører til et lavere opptak av beitegras enn om kraftfôrnivået er senka til et nivå der vi fortsatt opprettholder godt vommiljø og appetitt på kraftfôr. Figur 1 viser veiledende tall for kraftfôrtildeling på beite ut fra beitekvalitet og opptak av beitegras.

FIGUR 1: Kraftfôrbehovet i beitesesongen avhenger av næringsinnholdet i beitegraset og kyrnes tilgang til gras på beite. Graset har høg energikonsentrasjon ved tidlig utvikling og vil gå ned utover sommeren. Tilgangen på beitegras avhenger av antall kyr på beitet og lengden på graset. Sammen med beitekvaliteten vil dette avgjøre opptaket av fôrenheter på beitet. Kraftfôrbehovet må derfor tilpasses utover beitesesongen etter som beitetilbudet endrer seg.

Dårlig (10 FEm)

Avdrått, kg EKM/ku/dag

Figur1: Kraftfôrbehov på beiter med ulik kvalitet og grasmengde (FEm/ku/dag)

Middels (12-15 FEm)

Godt (15-20 FEm)

Brukerkurs for snitter-kundene

«Klar til sesong», oppfordrer Felleskjøpet. Knapt noen har tatt oppfordringen mer alvorlig enn de nye snitter-bøndene i Nordfjord, mekanikerne på Skei og maskinselgerne i området.

Dere husker kanskje Nordfjord-bøndene som starter med finsnitting og plansilo i år? I midten av april var de på brukerkurs på Felleskjøpets nye opplæringssenter på Gardermoen. Også lokale mekanikere og salgskonsulenter var på kurset, slik at alle har samme forutsetninger når førsteslåtten drar i gang. I tillegg er Felleskjøpets eksperter med under igangkjøringen.

– Brukerkurset er en del av kundereisa Felleskjøpet tilbyr. Vi gjør dette for at kundene skal føle seg trygge og få en best mulig opplevelse når de kjøper snitter hos oss, sier Bård Svarstad, kategoriansvarlig for John Deere-produkter i Felleskjøpet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

OPPLÆRING 1: Felleskjøpets Morten Lyshaug gir gode råd til mekaniker Jan Marius Bjørnerein (t.v.) og Jan Markus Kvamme i Alda Onnelag.

Lokal oppfølging Vi følger bøndene i Alda Onnelag i Olderdalen og Svenn Ove Bjørkelo på Byrkjelo, som har kjøpt selvgående snittere til årets sesong – henholdsvis John Deere 8300i og 8400i. Vi skal være med under grashøsten og fortelle om erfaringene med det nye høsteregimet.

Tidligere i år har mekanikerne Jan Marius Bjørnerein og Alexander Svartefoss ved Felleskjøpets avdeling på Skei, som skal betjene snitter-kundene i Nordfjord, hatt et flere dagers opplæringskurs.

– Vi har hovedansvaret for feltmaskinene i området, som rundballepresser og nå de nye snitterne. Det blir spennende. Jeg regner med det blir en bratt læringskurve. Men vi har fått en god innføring i snitternes konstruksjon, virkemåte og systemoppbygging, sier Bjørnerein. Han bor selv bare ti minutter unna Bjørkelo og en times kjøring fra Olderdalen, og sier de skal kunne betjene kundene på en god måte.

Basis – en god start

– Jeg føler vi blir godt tatt vare på. Det henger selvfølgelig sammen med størrelsen på maskinen og prisen vi betaler, men det er viktig for oss kunder. Jeg trengte gjennomgangen slik at jeg kan starte «på basic». Det er godt å ikke måtte starte på null, men kunne bruke basisinnstillinger, så får vi heller gjøre tilpasninger når vi blir varme i skjorta,

sier Svenn Ove Bjørkelo, som synes det er et bra opplegg med avdelingen på Skei, maskinselgerne i området og opplæringen på Gardermoen . – Jeg føler meg tryggere ved å være en del av dette opplegget, sier han.

Jan Markus Kvamme i Alda Onnelag sier det er mye informasjon og læring på brukerkurset, og synes det er fint å få prate med folk som har kunnskap om og erfaring med maskinene.

– Hva er du mest opptatt av her på kurset?

– Å få tips om vedlikehold, innstillinger og automatfunksjoner. Det er veldig mange funksjoner og innstillinger å velge i, og da er det en fordel med automatikk, så en slipper å tenke på alt. Dette blir veldig spennende, sier Kvamme, som blir hovedsjåfør på snitteren i onnelaget.

Han mener det blir minst like viktig å få flyt i arbeidet som å håndtere snitteren, slik at innhøstingen og legging i plansilo blir effektivt og bra.

God tid før sesong – Både kundene og vi selgere får en trygghet i forhold til maskinene. Slike kurs er helt avgjørende for at vi lokalt skal kunne følge opp salg og produkter på en god og trygg måte. Det er jo når salget er gjennomført at arbeidet begynner. Det er også viktig at

OPPLÆRING 2: Her får Yaroslav Moskal (f.v.), Svenn Ove Bjørkelo og mekaniker Alexander Svartefoss tips fra Morten Lyshaug om innmating og kuttehode.

KUNDEREISE: Felleskjøpet og Bårds Svarstad har hatt mange kunder på snitter-kurs som en del av forberedelsene til årets sesong.

opplæringen skjer i god tid før sesongen så alle får forberedt seg godt, sier Erik Espelund. Det er han og Arild Klagegg som har solgt maskinene.

Svarstad forteller om svært godt salg av John Deere-snittere også foran denne sesongen, og det er gjennomført kurs med kunder fra Skei i sør til Namsos i nord. Svarstad viser til at innføring i presisjonsteknologien i snitterne er en viktig del av kursene. Det har presisjonsekspert Marius Østerås tatt seg av.

Bladgjødsel kan øke kornavlinga

Bladgjødsling er aktuelt både i korn og potet for å sikre tilgang på viktige mikronæringsstoffer i avgjørende faser av planteutviklingen. Særlig under ugunstige forhold vil bladgjødsling kunne løfte plantene «over kneika», men forsøk viser også at bladgjødsling kan gi en generell avlingsøkning i korn.

Ikorn anbefales bruk av bladgjødsling så tidlig som mulig, men selvfølgelig ikke før det er nok plantemasse å sprøyte på. Det ligger i ordet at denne gjødsla skal treffe og tas opp gjennom bladene. Havner den på bakken, har den ikke tilsvarende effekt.

– I praksis vil dette være ved avsluttende busking eller begynnende strekning. Den kan benyttes tidligere, men må treffe bladverket. Et alternativ er å dele tildelingen i to. 300 ml/daa regnes som full dose med YaraVita Gramitrel, men en kan dele den opp i 150/150 ml eller 200/100 ml, sier agronom Jan-Eivind Kvam-Andersen i Yara Norge.

En oppdeling i to vil ifølge KvamAndersen redusere eventuelle problemer i sprøyta. Han anbefaler å ha god rotasjon på lageret av Gramitrel og bruke de eldste kannene først.

– Noen har opplevd at Gramitrel har vært vanskelig å håndtere etter å ha stått noen år. Næringseffekten er den samme, men bunnfelling kan skape problemer. Det er derfor viktig å riste kannene godt før bruk, slik at en får blandet oppløsningen skikkelig. Et godt tips er å la kannene stå på hodet noen dager før en skal ut å sprøyte, sier Kvam-Andersen.

BLADGJØDSEL: Jan-Eivind Kvam-Andersen med Yaras mange alternative bladgjødslingsmidler.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

Gramitrel er en suspensjon som tillater høyere konsentrasjon av næringsstoffer og har evnen til å mate bladene med næringsstoffer over en lengre periode, men ulempen er kortere lagringstid.

– Med Solatrel, som brukes i potet, er ikke dette noe problem. Solatrel er en løsning, der bunnfall ikke er noe tema. Men det er svært viktig å sjekke blandetabellen. Solatrel har ganske lav pH og kan ved blanding med enkelte midler, som for eksempel Mantrac, gi utfelling som kan skape trøbbel i sprøyta. Gramitrel er ikke like utsatt, men også her må en sjekke blandetabellen, sier Kvam-Andersen.

Viktige «mikrostoffer» i korn Ved siden av N, P og K, er disse næringsstoffene viktig for ulike funksjoner i kornplantene:

• Magnesium – bladkvalitet og fotosyntese

• Svovel – nitrogenutnyttelse og proteindannelse

• Mangan – bladkvalitet og fotosyntese

• Kobber – ligninproduksjon og frøsetting

• Sink – cellestørrelse og fotosyntese

For at de ulike næringsstoffene skal være godt tilgjengelig for plantene, bør pH i jorda være 6.0-7.0.

Forsøk i korn

Yara gjennomførte forsøk med bladgjødsling i korn i 2020, 2021 og 2022. NLR utførte forsøkene, som ble lagt på arealer med høy pH hvor en kan forvente mangel på mikronæringsstoffer. Midlene ble tilført ved sen busking/begynnende strekning (Z 29-31).

I 2020 og 2021 var det avlingsøkninger i 6 av 7 felt ved bruk av Gramitrel (300 ml/daa), mens det i fjor ikke ga noen avlingseffekt. Fjoråret var imidlertid nær et optimalt kornår på Østlandet med store avlinger. Under slike forhold kan det være at mikronæringsstoffer ikke er like utslagsgivende.

TABELL:

– I fjor var det bare ett forsøk og det ga ikke avlingsutslag, men de to foregående årene har forsøkene vist klare forskjeller med bladgjødsel. I disse årene fikk vi også avlingsøkninger med YaraVita CropLift. CropLift er et vannløslig pulver som inneholder en del nitrogen i form av urea, samt mindre mengder av alle mikronæringsstoffene. Croplift kan brukes for å gi plantene en generell «boost» ved for eksempel utvasking, gulning eller annet som gjør at plantene sturer litt. Gramitrel har et mer spesifikt innhold av mikronæringsstoffer som vi vet det er vanlig at kan mangle i korn, som mangan, sink, kobber og magnesium. Fordelen med Gramitrel er dessuten at den er ferdig blandet, sier Kvam-Andersen.

Forsøk i potet

I 2019, 2020 og 2021 er det også gjennomført forsøk med bladgjødsling

i potet. Her er det YaraVita Solatrel som er aktuell, med innhold av mikronæringsstoffer som er spesialtilpasset potetplantene. Yara sier Solatrel stimulerer knollantall og knolltilvekst, og anbefaler å tilføre 1 l/daa ved begynnende knollansett og begynnende knollvekst.

Forsøkene har imidlertid ikke gitt signifikante avlingsutslag for bruk av Solatrel.

– Disse potetforsøkene omfattet både bladgjødsling med Solatrel og bruk av fosforrik startgjødsel i form av OPTISTART 12-23-0, og det var startgjødsel som ga størst utslag på avling, forklarer Kvam-Andersen.

OVER KNEIKA: Gramitrel-forsøk viser avlingsøkning i korn, og bladgjødsling kan hjelpe åker som sturer over kneika.

Førsteslåtten førende for neste gjødsling

Når dette leses er mange i ferd med eller snart i gang med førsteslåtten. Biomassekart før slått og gode avlingsregistreringer, samt de nye mulighetene til å sende inn analyser av graset i forkant for å treffe med slåttetidspunktet, er til god hjelp for gjødslinga videre i sesongen.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FLERE SLÅTTER: Yara-agronom Anders Rognlien tror mange vil legge om til flere slåtter. Her fra et besøk hos Arne Manger på Lesja som la om fra to til tre slåtter i fjor.

På mange måter er førsteslåtten avgjørende for grasproduksjonen resten av sommeren. Har en lykkes med mengde og kvalitet, er mye av grunnlaget lagt for en god grovfôrsesong. Skulle en derimot ha «bommet», på grunn av vær eller andre forhold, er ofte noe av potensialet for sesongen tapt. Men det er ingen grunn til å gi opp om førsteslåtten blir dårlig, for graset har god evne til å kompensere i de neste slåttene.

– Når du skal planlegge videre gjødsling, bør du aller først skaffe deg oversikt over hva som har skjedd i førsteslåtten. Hvor mye fôr ble det? Hva har du av energi- og proteinavling? Hvis førsteslåtten har gitt en stor avling, har graset utnyttet gjødsla veldig godt. Det vil påvirke hvor «hardt» en skal gå til verks foran andreslåtten. Som hovedregel skal en følge gjødslingsplanen, men en må vurdere behovet opp mot næringen som er fjernet med avlingen. Her er det viktig å holde seg oppdatert om gjødselprisene så en kan ta riktige avgjørelser, sier agronom Anders Rognlien i Yara Norge.

Husdyrgjødsla har ikke alltid full virkning under førsteslåtten, slik gjødslingsplanen forutsetter. Ofte kan en få en «gratis» mereffekt av husdyrgjødsla til andreslåtten enn planen legger opp til, særlig med en kjølig vår og forsommer.

– En del bønder velger å øke mengden mineralgjødsel til vårgjødsling med 2-3 kg N/daa, og satse på at husdyrgjødsel kjørt ut om våren vil gi større virkning utover i sesongen. En slik korreksjon med større andel mineralgjødsel om våren, vil sikre rask nitrogeneffekt til førsteslåtten. Ved at en kutter ned tilsvarende på mineralgjødsel til senere slåtter, vil en ikke nødvendigvis bruke mer gjødsel i sum for hele sesongen, sier Rognlien.

Ikke gi opp!

– Hva kan en gjøre for å rette opp situasjonen hvis førsteslåtten ikke blir slik en hadde håpet?

– Da blir det desto viktigere å ta en god andreslått og en eventuell tredjeslått. Føler en at en har knapt med fôr etter førsteslåtten, er det naturlig å gjødsle med en «planlagt mengde pluss». Etter en svak førsteslått, har graset stor evne til å kompensere i andre- og tredjeslåtten. Det har vi sett tydelige eksempler på. Hvis en står i en situasjon der det vil være nødvendig å supplere med innkjøp av gjødsel, vil jeg igjen peke på at en må holde seg oppdatert og ta beslutninger ut fra de gjeldende prisene, sier Rognlien.

Mange hjelpemidler

Det kommer stadig flere hjelpemidler for å bestemme gjødselbehovet til andre- og tredjeslått. En finsnitter med avlingsregistrering og John Deeres HarvesLab gir mye informasjon om førsteslåtten, som mengde, tørrstoff, energikonsentrasjon og proteininnhold. Dette kan brukes til å lage en styrefil til gjødselsprederen for variert tildeling. I år har TINE også lansert en ny mulighet til å sende inn analyser av graset før høsting for å treffe riktig slåttetidspunkt. Også denne informasjonen kan brukes som en god kilde til å bestemme gjødselbehovet til påfølgende slått fordi analysen forteller hvor mye protein det er i graset og dermed hvor mye nitrogen som er tatt ut gjennom avlingen. Det samme kan biomassekart fra CropSat og Atfarm rett før slått, som i tillegg kan benyttes til å lage styrefiler for variert tildeling.

Generelt gjelder det å komme utpå med mineralgjødsla så raskt som mulig etter slått. Da er sporfølging på traktoren,

for eksempel John Deeres AutoTrac, et verktøy for nøyaktig kjøring uten at en må vente på gjenveksten for å se sporene etter traktoren.

– I en digital verden med mange spennende muligheter, er det fremdeles helt avgjørende å stille inn viftesprederen riktig. Husk at det hjelper ikke med all verdens hjelpemidler, hvis ikke sprederen gir rett mengde gjødsel, understreker Rognlien.

Tidlig slått gir handlingsrom Grovfôr 2020-prosjektet som ble dratt i gang for fem år siden og videreføringen som nå skjer i «Økt norsk»-prosjektet, har ført til mye større oppmerksomhet rundt høsteregimer for å produsere et best mulig fôr. Et av de klareste rådene er å slå tidlig og vurdere flere slåtter. Ved å ta en tidlig førsteslått, får en ofte større tidsvinduer og bedre handlingsrom til å ta de neste slåttene til rett tid.

– Denne sesongen ser dessverre ut til å bli svært sen, og for mange kan det nok bli vanskelig med tre slåtter. I fjor så vi at det er fullt mulig å ta tre slåtter selv i fjellregionen med godt resultat. I år er det kanskje det kystnære jordbruket som har best mulighet for å satse på tre slåtter. Det er vist til at en ikke nødvendigvis tar større grasavling med tre enn med to slåtter. Men proteinavlingen blir mye større, og det åpner for å bruke andre typer kraftfôr med mer norske råvarer og som ofte er rimeligere, sier Rognlien.

PRESISJON: Det er mange hjelpemidler for å bestemme riktig gjødsling til andreslåtten og de neste slåttene i sesongen.

Nytt fôr tilpasset alternative råvarer

Format Komplett-sortimentet er nå enda bedre tilpasset bruk av alternative råvarer.

Format er laget for å fôre grisen så presis som mulig, for best mulig lønnsomhet og dyrevelferd.

• Vi har Format Komplett til alle alternative råvarer

• Kontakt din lokale salgskonsulent for å velge riktig fôr i din besetning

Ordbok; [ presisjonsjordbruk ]

RTK:

RTK står for Real Time Kinematic, eller realtids kinematisk måling på norsk, og er den mest nøyaktige forma for korreksjonssignal. Den nyttar ein basestasjon, oftast fastmontert, eller ein antenne på til dømes jordekanten, som referansepunkt og korrigerer signala ned til ein feilmargin på mellom 0 og 2 cm. Dette kan vera noko sårbart frå hindringar mellom basen og traktoren, eksempelvis tett inntil store trær. Desse signala er repeterbare frå år til år, så ein kan nytte dette til blant anna faste køyrespor.

Mobil RTK:

Mobil RTK er det same som RTK, men i staden for at ein nyttar ein basestasjon går korreksjonssignala over mobil-nettet. Dette gjer at ein har signal der ein har mobildekning, uavhengig av kor næraste fysiske basestasjon er. Mobil RTK har dei same eigenskapane som RTK, men med ein mindre oppstartskostnad om ein ikkje har basestasjon tilgjengeleg i nærleiken.

VRS:

VRS står for Virtual Reference Station, eller virtuell referansestasjon på norsk, og er korleis Mobil RTK lagar og bereknar korreksjonssignala. Det lagast ein virtuell basestasjon nokre meter frå traktorens oppstartspunkt ved hjelp av data frå satellittar, fysiske basestasjonar og traktoren, henta over mobilnettet. Denne virtuelle stasjonen innehar dei same eigenskapane som ein fysisk base, og for traktoren bereknast posisjonen som om det var ein fysisk stasjon.

I denne utgåva av ordboka fortsett vi med korreksjonssignal, som var eit av orda førre utgåve. No ser vi på dei mest nøyaktige signala, nemleg

RTK og korleis det fungerer. Neste utgåve handlar om bruken av signala.

Er det ord eller uttrykk du lurar på? Send dei gjerne inn til Jon.Ole.Botnevik@felleskjopet.no for å få dei med i neste utgåve!

PRESISJON:

Med blant anna presisjon på RTK-nivå kan ein oppnå slike resultat frå såinga.

Jon Ole Botnevik, utviklingsleder presisjonsjordbruk

Foto: John Deere

Felleskjøpet inngår avtale med SoilMate

Norsk nyvinning gir bonden enkel inngang til presisjonsjordbruk.

Tekst: Sigbjørn Vedeld

Foto: Felleskjøpet

KLAR FOR JORDET: Sensorer fra SoilMate ble montert på traktor og redskap hos kunde Lars Skjennum på Maura i Nannestad. Fra venstre: Produktsjef presisjonsjordbruk Even Mangerud og presisjonsekspert Marius Elsetrønningen i Felleskjøpet, kunde Lars Skjennum og Ole J. Mørch i SoilMate.

ENKEL MONTERING: Kraftig dobbeltsidig teip er det som skal til for å montere sensorene fra SoilMate på traktor og redskap

Even Mangerud Felleskjøpet

SoilMate Leveler er et nytt verktøy som gjør innstilling og drift av landbruksredskap enklere og mer nøyaktig. Felleskjøpet og SoilMate har inngått avtale som gjøre samvirkekonsernet til eksklusiv forhandler i Norge.

– Dette er et produkt som treffer alle innenfor jordbruk. Du trenger ikke å ha investert i GPS, Command Center eller andre større løsninger for å være med på dette. SoilMate hjelper på en svært enkel måte bonden å bli mer nøyaktig og alltid ha redskapen i rett posisjon. Dette er en lavthengende frukt for å optimalisere redskap hvor riktig innstilling er et poeng, sier Even Mangerud, produktsjef presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri.

To sensorer

SoilMate Leveler består av to sensorer som monteres på traktor og redskap. Produktet gjør det mulig å kunne manuelt justere, og på sikt fjernstyre redskapen til en optimal posisjon.

– Målet vårt er at bonden skal gjøre jobben riktig hver eneste gang traktoren kjører ut på jordet. Vi skal øke utnyttelsen av landbruksarealene, og bonden får større produksjon, sier teknisk ansvarlig Ole J. Mørch i SoilMate.

Gjennom fem år har han utviklet produktet sammen med kompanjongene Ole Kind og Jon-Einar Hovland på en låve i Sande i Vestfold. SoilMate Leveler kan monteres på alle typer redskap.

– Vi mener vårt produkt er med på å digitalisere både nytt og gammelt stål. Vi håper og tror SoilMate Leveler kan være et viktig bidrag for å styrke produksjonen i jordbruket, sier Mørch.

Blir mer presis Felleskjøpet har allerede levert produktet til de første kundene.

– Monteringen er så enkel at det er snakk om dobbeltsidig teip på sensorer på traktor og redskap. Innstilingen styres fra en app på telefonen. Dette er et produkt for alle, og det er heller ingen tung investering, sier Even Mangerud i Felleskjøpet.

SoliMate Leveler vant Gullaks under Agroteknikk 2021, en pris for de beste nyhetene under den store landbruksmessa.

– Dette er mer enn en sensor. SoilMate Leveler er en sikkerhet for at bonden gjør jobben riktig, og bidrar til korrekt jordbearbeiding, såing, setting og planting. I tillegg automatiserer den arbeidsdokumentasjonen. Det er rett og slett et enkelt produkt for å bli mer presis, sier Even Mangerud i Felleskjøpet.

God agronomi

Gründerne fra Sande er glade for avtalen med Felleskjøpet Agri.

– Felleskjøpet er den beste samarbeidspartneren vi kunne fått i Norge. Vi har veldig sammenfallende interesser, med fokus på optimalisert og bærekraftig produksjon hånd i hånd med god agronomi og nytte for bonden. Felleskjøpet har en bevisst strategi på bærekraft generelt, og spesielt inn mot presisjonsjordbruk. Produktet vårt er fortsatt ungt, og vi ser fram til å utvikle videre sammen med Felleskjøpet, sier Ole J. Mørch.

«Dette er mer enn en sensor.

SoilMate Leveler er en sikkerhet for at bonden gjør jobben riktig»

Samhandlingsavtalen for god planlegging og pristillegg

Tegner du Samhandlingsavtale med Felleskjøpet får du et kvantumsbasert pristillegg ved leveranse av korn og oljefrø. - Avtalen gir forutsigbarhet, gode betingelser og ikke minst handler du med deg selv, sier Kjetil Randem forretningsområdesjef for korn i Felleskjøpet.

Tekst: Eva Olssøn

PLANLEGG INNHØSTINGEN GODT: John Deere T560 Hillmaster i hvete høster inn det gode kornåret 2022. Foto: Karstein Brøndbo

Hovedmålet med avtalen er å få best mulig oversikt over hvor mye korn som kommer inn. Det gir økte muligheter for god planlegging og bedre rasjonalitet i hele verdikjeden gjennom god utnyttelse av ressursene både hos bonden og Felleskjøpet.

God planlegging gir god pris Med Samhandlingsavtalen får du et pristillegg avhengig av hvor mye som leveres, og om du leverer alt til Felleskjøpet.

- I fjor ble om lag 50 prosent av volumet levert på denne måten, og målet er at bedre samhandling skal gi økt effektivitet og bedre servicegrad for levering av kornet både under innhøstinga og senere i sesongen. Store volumer skal håndteres på kort tid og avtalene gir viktig informasjon som Felleskjøpet kan anvende i planleggingen. I år er målet enda mer forutsigbarhet gjennom flere avtaler. Det gjelder også leveransekontrakter for erter og åkerbønner, forteller Randem.

Sikre verdien på årets avling I 2022 var det historisk store avlinger, og ikke siden 1989 har det vært et så godt år på Østlandet. Samlet for hele landet var snittet 20 prosent større enn de siste fem åra, og avlingen var av god kvalitet.

-Samlet sett ble avlingene litt større enn det markedet tar unna. Det er derfor meldt inn til noe overlagring av korn neste sesong og vi jobber kontinuerlig med å øke kapasiteten for å være klar til nye gode kornår. Med Samhandlingsavtalen kan vi planlegge og få oversikt over volumet på den enkelte gård. Det er derfor ønskelig at flere tegner avtale som bidrar til bedre resultater både til Felleskjøpet og til bonden.

Signer avtale gjennom Min Gård eller en Felleskjøpansatt I midten av juni kommer Kornguiden både i postkassa og på Felleskjøpets nettsider, og betingelsene for årets avtale er da klare. Avtalen signeres gjennom Min Gård eller med en av våre markedskontakter. I tillegg kan du inngå henteavtale, leielagringsavtale, og en leveransekontrakt på erter og åkerbønner hvor målet er å øke produksjonen med 25 prosent per år.

Samhandler med seg selv

Når man inngår avtaler med Felleskjøpet bruker man samvirket, styrker sitt eget selskap og får en økonomisk gevinst selv. Om selskapet gjør det godt, gagner det eieren, avslutter Randem.

Foto: Felleskjøpet

LEVENDE SAMVIRKE: Kjetil Randem, forretningsområdesjef for korn i Felleskjøpet Agri. ønsker flere samhandlingsavtaler for å planlegge best mulig.

TRESKING AV BYGG: John Deere 5790i tresker byggåker i Trøndelag. Foto: Morten Brakestad / Propix AS

«I år er målet enda mer forutsigbarhet gjennom flere avtaler.»

Kjetil Randem

Felleskjøpet lanserer Felleskjøpet Finans

Nå blir det enda enklere å bli leasingkunde hos Felleskjøpet Agri for både bonde og entreprenør.

Tekst og foto: Sigbjørn Vedeld

Gjennom en samarbeidsmodell med Nordea Finance Equipment AS tilbys kundene en komplett pakke med Felleskjøpet Finans.

– Finans er for både medlemmer og andre kunder. Her vil vi tilby lån, leasing og forsikring, sier Frode Dahl, konserndirektør maskin i Felleskjøpet Agri. Service- og garantiavtale kan også legges inn som en del av månedsbeløpet fra Felleskjøpet Finans.

– Alt på ett sted Felleskjøpet Finans er etablert i samarbeid med Nordea Finance Equipment AS. Felleskjøpet Finans representeres av Felleskjøpets selgere og lokale rådgivere fra Nordea Finance.

– Nå er vi glade for det tette samarbeidet som er etablert med Nordea Finance gjennom Felleskjøpet Finans. Vi mener dette styrker konkurransekraften vår,

LIKT: Sålabben og såsystemet på singelmaskinen er det samme som på Väderstads kombimaskiner.

STYRKE: – Vi mener dette styrker konkurransekraften vår, og ikke minst gir det kundene våre et bedre og enklere tilbud. Nå får du alt på ett sted, sier konserndirektør Frode Dahl.

og ikke minst gir det kundene våre et bedre og enklere tilbud. Nå får du alt på ett sted, sier Frode Dahl.

Enklere å investere

Det nye samarbeidet hadde offisiell oppstart 28. mars, og er dermed allerede i drift.

– Vi tror Felleskjøpet Finans skal bli en attraktiv partner både for bonde, entreprenør og offentlige kunder. Leasing- og låneavtaler er ofte en helt

FELLESKJØPET AGRI

Telefon: 72 50 50 50

Fra utlandet: +47 72 50 50 50

KUNDESERVICE

Tast 3 og 1

kundeservice.landbruk@felleskjopet.no

Mandag-fredag 07.00–18.00.

Lørdag 09.00–13.00.

Nødtelefon kraftfôr er bemannet utenom vår åpningstid (24/7/365)

KREDITTAVDELINGEN

Tast 3 og 5

BESTILLING AV RESERVEDELER

Mandag-fredag 08.00–17.00, vakt 17.00–20.00.

Lørdag 09.00–14.00, vakt 14.00–18.00

SERVICETELEFON PROFF- OG

LANDBRUKSMASKINER

72 50 50 50 – tast 5. Døgnåpent alle dager.

VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK

Telefon: 815 00 730

Døgnåpent alle dager.

naturlig del av en handel, fra den største traktoren til mindre redskaper. Vi håper Felleskjøpet Finans skal gjøre det enda enklere å investere i maskinparken både hos små og større aktører, sier KjellKristian Engebretsen-Sæther, leder for forretningsutvikling i divisjon maskin hos Felleskjøpet.

Les mer om Nordea Finance på nordeafinance.no eller ta kontakt med lokal salgsrepresentant i Felleskjøpet Agri SA for mer informasjon.

Neste Samvirke kommer

10.07.2023

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Ta vare på drifta

Rett fôr til rett tid er god ressursutnyttelse!

Uansett hva slags eggproduksjon du har, gjør Kromat Verp det mulig å velge det optimale fôret for dyra, lommeboka og miljøet!

Kromat Verp er basert på mest mulig norske råvarer og har en sammensetning som gir god fôrutnyttelse og god økonomi.

Riktig fôr til riktig tid

• Reduserer ammoniakkbelastningen i husdyrrommet

Bedrer strøkvalitet

Bedrer dyrehelsa

• Bedrer fôringsøkonomien