Vårt Felleskjøp! by Felleskjøpet Rogaland Agder

VÅREN 2021

Vårt

Felleskjøp

Forsøkshverdagen i full gang

SIDE 20-21

Ny produksjonslinje strukturfôr SIDE 32-33

BondeKompaniet på nett SIDE 8

Kyllinghus Per Sanne SIDE 22-25

Nye muligheter

et er vanskelige tider, det er nedstenging, det er begrensninger, det er koronatider. I Felleskjøpet Rogaland Agder sin årsmelding står det om krevende tider og annerledesåret 2020. Det som skulle gå over etter noen uker våren 2020 er blitt en hverdag som vi fort og sikkert har vent oss til. Men – landbruket har tross alt vært heldige. Norge og verden trenger mat – og produksjon må prioriteres. Det er godt å ha en robust forsyningskjede og bønder som står opp hver morgen.

Det er godt å ha en robust forsyningskjede og bønder som står opp hver morgen.

som medlemmer og kunder både forstår og setter pris på nyskapningen. Og at vi får anledning til å vise hva vi er gode på. Vi viser også arbeidet med ny produksjonslinje i FKRA. Den gjør oss unike i norsk sammenheng. Mulighetene videre blir tydeligere når Knut Røflo snakker om morgendagens gris og samarbeidet på tvers med Felleskjøpet og Felleskjøpet Forsøksgård på Klepp. Selv om arbeidet med denne vårens magasin har gitt oss noen utfordringer, håper vi likevel dere som medlemmer og gode kunder får et lite innblikk i hva som bor i organisasjonen. Vi er innom de fleste områder og har til og med fått komme på besøk til noen av dere. Takk for all velvilje og riktig god lesning!

Vi er blitt lovet vaksine. Om lovnadene skulle holde, vil brorparten av oss være vaksinert i løpet av sommeren 2021. Tenk hvilket vårslepp det vil bli når det skjer! Selv i moderne tid gir våren oss bud og håp om bedre tider. Til å så, dyrke og høste. Gripe mulighetene. Skape mulighetene. Forvalte mulighetene.

Aasne Aasland, markedssjef landbruk

Felleskjøpet Rogaland Agder har i lengre tid tatt grep for å omskape FK-butikken til BondeKompaniet. I disse dager blir omprofileringen gjennomført. Vi håper dere

REDAKTØR: Aasne Aasland, Markedssjef landbruk REDAKSJON: Grethe Sevdal og Anne Linn Olsen FORMGIVER: Trond Thorsen, trondthorsen.no

TRYKKING: Kai Hansen UTGAVE: Magasin nr. 26, våren 2021 FORSIDEBILDE: Katrine Asheim. FOTO: Anne Linn Olsen

28 I tetsjiktet av Norges beste purkebesetninger

Flere skal få hjelp til å komme i gang med JD-Link

Forbedret pelletkvalitet

Innhold Fra FK-butikken til BondeKompaniet ...... 6 Nytt fôringsanlegg gir bedre økonomi Intelligent fôring gir grisene i foredlingsbesetningen til Terje Håheim i Etne tilpassede fôrmengder og blandinger alt etter hvor i livsløpet de befinner seg. Det gir resultater .................................................. 15 Kåseri av Sjur Håland ...................................... 18 Bredt sortiment til verpehøns gir økonomisk gevinst .................................... 26 Møt våre flinke konsulenter på traktor og redskap ................................... 30 Utvikler morgensdagens svinefôr – Forsøket viser en daglig tilvekst vi aldri tidligere har sett, sier administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) som i slutten av januar avsluttet fôrforsøket på gris i samarbeid med Topigs Norsvin i forsøkshuset i Klepp i Rogaland ............................................................... 36 Kraftfôret skal frem ........................................ 38 Klimavennlig agronomi lønner seg ....... 40

Kraftfôrblandingene optimeres I utgangspunktet er det sammensetningen av næringsstoffer som er det viktigste når kraftfôrblandingene utvikles, eller optimeres, som det heter på fagspråket. Men optimererne i FKRA har også flere andre hensyn å ta ............................................... 42 Pluss Råmelkserstatning hos BondeKompaniet ............................................. 44 Presisjonsfôring med Kromat Kylling 3 Høg Resultatene i slaktekyllingproduksjon for produsentene i FKRA viser god tilvekst, lav dødelighet og gode tall på andre helseparametere ................................................. 48 Hektisk aktivitet på såvareavdelingen.. 52 Bøndenes butikk i Vanse Selv om Vanse Mølle ikke lenger blander sitt eget kraftfôr, selger de fortsatt kraftfôr til bøndene i området og er mottak for korn som hver høst kjøres til Hillevåg og kraftfôrfabrikken til Felleskjøpet Rogaland Agder .................................................. 54 Norske redningshunder Utfører viktig samfunnsarbeid .................... 56 Nytt fra BondeKompaniet ........................... 59

«Landbruket er mye mer opptatt av å snakke om områder der vi kunne ha vært enda bedre enn å snakke om det vi faktisk er vanvittig gode på.» – Ta kyllingen for eksempel. Det er jo helt fantastisk at vi kan bruke norske råvarer, supplere med importerte råvarer, og så produsere verdens tryggeste kylling. Eller eggene. I Norge kan vi spise eggedosis og bløtkokte egg så det står etter. I hvilke andre land er det mulig? TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: May-Linda Schjølberg

om sitatene viser, styreleder i Felleskjøpet Rogaland Agder, Sveinung Svebestad, er en engasjert mann. Men først litt jordnært; hva har styret i FKRA på agendaen om dagen? – Det går ikke an å komme utenom koronaen. Den påvirker aktivitetene våre, først og fremst knyttet til datterselskapene, men også måten vi jobber på både internt og i styret. Joda, det funker med Teams, men i saker der vi trenger å gå i dybden, er de digitale møtene et handikap. MÅ HOLDE KRAFTFÔRPRISENE NEDE Han er glad de klarte å gjennomføre fysiske medlemsmøter i fjor høst, men savner den jevnlige kontakten med de øvrige tillitsvalgte. – Vi prøver å kompensere med å holde orienteringsmøter på Teams, sier han. Når det gjelder kraftfôrproduksjonen ser styrelederen med bekymring på den dramatiske utviklingen i råvaremarkedet, spesielt når det gjelder protein. – Prisene eksploderer. Mens noen er bekymret for økte kraftfôrpriser, snakker andre om at det burde ha vært enda dyrere. En viktig oppgave for FKRA er å holde prisene nede. Det er en av hovedoppgavene våre

og noe jeg aldri kommer til å vike på, fastslår han. – Hva er det som motiverer deg til å jobbe for norsk landbruk? – Det som har motivert meg i det siste er at jeg blir provosert når jeg føler at debattene ikke tas på reelt grunnlag, men baseres på politiske ønskemål heller enn på fakta. Jeg kan ikke være med å utvikle et landbruk ut fra politiske ønskemål. Vi må ta utgangspunkt i de faktiske forhold og de rammene vi til enhver tid har. Så skal vi selvsagt påvirke rammene, det er en del av jobben vår. Men vi må jobbe faktabasert. RYGGER FOR MYE Sveinung Svebestad lar seg gjerne høre. Han brenner for norsk landbruk og hiver seg gjerne på debatter, spesielt når han opplever at landbruket setter bein på seg selv som for eksempel når den ene organisasjonen etter den andre henger seg på og kommer med et uttalt mål om hundre prosent norske råvarer i norsk kraftfôr. – Pussig at ingen enda har spurt oss i fôrbransjen om dette faktisk er mulig. Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling, en av de fremste i landet på området, sier at vi rent teoretisk kan klare opp mot 90%. Noen råvarer og ingredienser må uansett importeres av den enkle grunn at de ikke kan produseres her i landet.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Han rister lettere oppgitt på hodet. – Og så går altså våre egne ut og sier at vi skal klare det umulige. Det må vi slutte med. Samtidig vil jeg minne om at det kan slå tilbake som en boomerang den dagen en må gå tilbake på ambisjonen. Jeg er for å sette høye mål, men de må være realistiske. En av de store utfordringene i norsk landbruk i dag er at vi rygger og rygger og lar andre legge premissene, ofte de som roper høyest. – Hvordan snu dette? – En god strategi er å fortelle historien om hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hvordan vi gjør det. Vi kan ikke bare tekkes de som kritiserer eller ønsker en annen utvikling. MATSIKKERHET OG VERDISKAPNING – Når det gjelder soya i kraftfôret, begynner jeg å frykte at kampen snart kan være tapt, sier Svebestad, som mener at landbruket selv langt på vei har seg selv å klandre for akkurat det. – Nettopp fordi vi stadig rygger istedenfor å fortelle hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hvordan vi gjør det, legger han til. – I et bærekraftsperspektiv må det være riktig å ta del i handelen og på den måten påvirke i bærekraftig retning ved å stille krav til dokumentasjon av alle dyrkingsforhold og arbeidsrettigheter og viktigst, ikke bidra til avskoging. For meg er det langt mer meningsfullt enn å toe sine hender og se på at soyaen fra Brasil går til Kina som ikke setter et eneste krav til leveransen, sier han og legger til at Brasil, som et av verdens største jordbruksland, alltid vil dyrke for eksport.

nødvendige råvarer. – Det er en forutsetning for å maksimere norsk produksjon. Dette handler både om matsikkerhet og verdiskapning, påpeker han. Ifølge Sveinung Svebestad underkommuniserer landbruket den enorme verdiskapningen landbruket står for både i primærleddet, og som grunnlag for næringsmiddelindustri og videre ringvirkninger. – Den aller viktigste oppgaven vår er å opprettholde konkurransekraften til norsk landbruk. Begrensningene ligger i betalingsvilje, grensehandel – som garantert kommer til å finne tilbake til gamle spor, og, ikke minst, i tollvernet, ramser han opp og legger til: – Derfor er det å holde igjen på kostnadssiden så viktig. Mange hevder at kraftfôrprisen burde vært mye høyere. Blir ikke det litt rart når en for eksempel samtidig opplever at norske melkeprodukter allerede i dag er utsatt for sterk konkurranse fra import? LØFT HODET OG VÆR STOLTE Han mener landbruket må bli mye flinkere til å fortelle om alle de godene landbruket leverer til det norske samfunnet. Mattryggheten i Norge er på et nivå knapt noe annet land kan skilte med. – Dette har en enorm betydning også for helsebudsjettene i dette landet. Verdiskapningen er fordelt over hele Norge og gir grunnlag for Norges største industri. Men av og til føler jeg at vi ønsker å holde dette for oss selv, som en hemmelighet, og så kommuniserer vi heller med omverdenen om alle problemene vi ser. Vi må løfte hodene, vi har så mye vi kan være stolte av. Det er ikke for ingenting vi raskt ble definert som en samfunnskritisk næring når pandemien tok oss i fjor.

KONKURRANSEKRAFT Han framhever gevinsten ved supplere og importere

Fra FK-butikken til BondeKompaniet:

– Å få bonden inn i bu understreker identite

F.v.: Geir Rune Berntsen, kjedesjef BondeKompaniet og Janelin Ertenstein, butikksjef Klepp.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

tikknavnet, ten vår – Bøndene er flinke til å dele av kunnskapen sin, noe som gjør at vi hele tiden lærer noe nytt og sitter på en unik kunnskapsbase, fastslår butikksjef Janelin Ertenstein som er glad for å ha fått bonden inn i butikknavnet. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

BondeKompaniet-skiltet på veggen ved inngangspartiet på butikken i Klepp, der Janelin jobber, skinner om kapp med solen en vinterdag i februar. FKRA har nettopp lansert «BondeKompaniet» som nytt navn på FK-butikkene og på nettbutikken som snart kommer. – For meg understreker butikknavnet og den nye profilen det jordnære, solide og ærlige vi er en del av og som gjør at jeg trives så godt med å jobbe i FKRA, sier Janelin som har vokst opp på et småbruk på Rennesøy, der også navnet hennes kommer fra. – BondeKompaniet er jo bondens egen butikk. På samme tid er det også en butikk for alle som holder på med noe i eller nær naturen, sier hun. NØDVENDIG ENDRING Navneskiftet på butikkene kommer som et resultat av at stadig flere velger å handle på nett, noe som skaper utfordringer for kundene som ikke oppfatter at Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Agri er to forskjellige selskap. – Kundene søker naturlig nok opp «Felleskjøpet», noe som leder dem til Felleskjøpet Agri og ikke FKRA. For å unngå misforståelser og dårlige kundeopplevelser, har FKRA derfor valgt «BondeKompaniet» som nytt navn på FK-butikkene og på den nye nettbutikken, sier kjedesjef i FKRA, Geir Rune Berntsen.

FELLESKJØPET ROGALAND AGDER BESTÅR – Det er kun de fysiske butikkene og nettbutikken som får nytt navn, understreker Berntsen som har mange jern i ilden om dagen. Å omprofilere 21 butikker er ikke gjort i en håndvending, men entusiasmen og stoltheten han opplever ute i butikkene, gir et ekstra gir. Janelin jobbet først i FK-butikken Sandnes før hun prøvde seg noen år i en annen bransje. Men da ny butikk skulle åpnes i Klepp, var hun tilbake, og nå har hun jobbet her i fire år, de to siste som butikksjef. – I en butikk er det alltid noe å ta tak i. Dessuten trives jeg veldig godt i Felleskjøpet Rogaland Agder, sier hun. Butikken i Klepp er samlokalisert med FKRAs fagsenter i Klepp, noe som gjør at rundt førti prosent av kundemassen hos Janelin er bønder. – HAR LØFTET BUTIKKEN Hun har derfor vært opptatt av å legge best mulig til rette for travle bønder. I dag kan de kjøre inn med traktor på baksiden av butikken. – Mange ringer inn bestillinger som vi klargjør og pakker for henting, smiler Janelin som alltid er på jakt etter forbedringer både for kunder og ansatte. – Janelin har gjort en kjempejobb og løftet butikken. Butikken i Klepp har ingen A-beliggenhet for privatkundene, men kundetallene stiger jevnt og trutt. I fjor hadde vi en økning på 17 prosent både i omsetning og nye kunder, noe vi har grunn til å være veldig godt fornøyd med, sier Geir Rune Berntsen. GODT TEAM – Jeg opplever at vi er en fin gjeng på jobb som drar lasset sammen, sier Janelin som har tre ansatte og tre ekstrahjelper å spille på. – Folkene jeg har representerer en enorm kunnskapsbredde. Her må vi kunne det meste, og det kan vi, fastslår hun entusiastisk. Nå ser gjengen i butikken i Klepp fram til å utvikle seg videre som BondeKompaniet sammen med nettbutikken BondeKompaniet.no.

Skann QR-koden for å se film fra BondeKompaniet:

Bondens

bondekompaniet.no Utover våren ruller FKRA ut bondens løsning på bonde kompaniet.no. Dette er nett løsningen tilpasset bonden i menyvalg og produkter. Det er her du bestiller alt fra kraftfôr, gjødsel, såvarer, rekvisita og andre butikkvarer til driften på gården.

Kjetil Enoksen, salgsleder netthandel.

TEKST/ FOTO: Bethi Dirdal Jåtun

– Men hvorfor nytt navn? Kunne ikke FKRA beholdt FK-butikken? – Hovedårsaken til navneskiftet er at FKRA sine butikker forveksles med Felleskjøpet Agri, som benytter Felleskjøpet både på sine fysiske butikker og på nett. I vår digitale tidsalder, der en stadig økende andel av handelen foregår nettopp på nettet, må vi bygge en tydeligere identitet og skifter derfor også navn på de 21 butikkene våre til BondeKompaniet, svarer maskindirektør i Felleskjøpet Rogaland Agder, Einar Bent Jensen. SIKRER SALGSVOLUM Han understreker at dagens FK-butikker trenger større salgsvolum for å henge med i utviklingen, noe den nye salgskanalen på nett skal bidra til. – Skal vi kunne ha fysiske butikker også i framtiden, trenger vi å være tydelig tilstede på nettet. Dette henger sammen. En handel starter ofte på nett i dag, også i de tilfellene hvor man reiser innom og handler i butikken. Vi trenger privatkundene for å opprettholde og helst øke volumet. Uten nettsatsing, taper vi i konkurransen mot andre aktører, sier Jensen som Vårt Felleskjøp møter sammen med Kjetil Enoksen på hovedkontoret til FKRA i Hillevåg. De to understreker at det kun er nettbutikken og de 21 butikkene til FKRA som får navnet BondeKompaniet. Kraftfôrkonsulenten, servicefolkene, I-mek-konsulenten og de tre fagsentrene i Haugesund, Klepp og Kristiansand med traktor, redskap og verksted, heter fortsatt Felleskjøpet Rogaland Agder, sammen med resten av organisasjonen. KUNDEN I SENTRUM Samtidig med ny nettløsning, har FKRA implementert et helt nytt kundeservicesystem som blant annet sikrer at digitale henvendelser til FKRA, uavhengig fra hvilken flate eller kanal, sluses videre til riktig avdeling. Her får det automatisk et saksnummer og følges opp uavhengig av hvem som er på jobb eller ikke. – Dette vil profesjonalisere kundeoppfølgingen ytterligere, og gi kortere responstider, sier Kjetil Enoksen som står sentralt i utviklingen av bondekompaniet.no. Han forteller at kundeservicesystemet er det samme som blant andre Telia, DNB og Norgesgruppen benytter.

– Bonden kan benytte live chat, Messenger, epost eller webskjema i sin kontakt med oss, alt etter hva som foretrekkes. Dette i tillegg til at vi selvsagt er tilgjengelig på telefon som før, smiler Enoksen. For de som er avhengige av å få ting raskt unna i en travel hverdag, skal det være enkelt å ta kontakt på nett. – Da må vi ha full kontroll på personvern og at kundene faktisk får svar, fortsetter Enoksen. – Med de nye hjelpemidlene skal bøndene kunne bestille varer og kontakte oss når det passer dem. Veldig mange bønder har ikke kontortid når vi har det, legger han til. SPESIALSØM FOR BONDEN Bonden går på samme måte som privatkunden inn på BondeKompaniet.no, men velger «Landbruk» for å komme til bondens egen nettbutikk. – Løsningen er spesialtilpasset bonden både i forhold til menyvalg, produkter og kampanjer. Bonden kan logge seg inn på «Min side» og handle med faktura fra FKRA som før. Alle priser vil bli presentert eks. mva., og man kan velge hjemlevering eller «Klikk og hent». De som har opplevd at butikken lokalt ikke lagerfører produkter de trenger, får nå en helt annen tilgang til sortimentet, påpeker Jensen og Enoksen. – Mange bor gjerne et stykke unna butikken. At varene er klare når de kommer for å hente dem, er avgjørende. For mange vil det også være mer praktisk å få varene levert enn å hente dem selv, sier maskindirektøren og påpeker at et uttalt mål for FKRA er å være til stede lokalt. VIKTIGE SYNERGIER – Nettopp derfor er denne nettsatsingen så viktig for oss. BondeKompaniet på nett og som fysiske butikker er avhengige av hverandre og gir synergier. Kraftfôr, gjødsel og såvarer tilbys allerede på nett. Målet er å få de aller fleste varer tilgjengelige, noe som er en trinnvis prosess. – Vi starter utvidelsen med forbrukervarer og landbruksrekvisita og utvider gradvis sortimentet og «Min side»- funksjonaliteten på den nye løsningen, lover Einar Bent Jensen.

Tung gris

Høy tilvekst og høyere slaktevekt Nå er det aktuelt med høyere slaktevekt på slaktegris. Ved å øke proteinmengden oppnås en høyere tilvekst (gram/dag) gjennom hele innsettet. Dagens genetikk responderer godt på protein, og kan derfor fôres med et sterkere fôr uten at det koster skjorta. Vi anbefaler å bruke Vekst 120 eller Flex 120 som fase 1 fôr (frem til 70 kg levendevekt) eller som enhetsfôr gjennom hele innsettet. Ta kontakt med en av våre konsulenter for mer info. www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Vekst/Flex 120: • Høy tilvekst • Høyere slaktevekt • Godt DB

Nils Terkelsen

I tetsjiktet av Norges beste

purkebesetninger 10

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Grisebonde Nils Terkelsen i Grimstad framhever endringene i oppdrett og fôring av ungpurkene som vesentlige årsaker til at de i fjor endte på 34,5 beregnet avvente smågris per årspurke. Dette brakte dem opp i ledersjiktet av Norges beste purkebesetninger. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

et er nå tre år siden han og Cathrine Nesvik på Krosvollen gård på Tjore i Grimstad valgte å slakte ut den gamle besetningen til fordel for ny SPF-besetning. Tidligere har de hatt en større andel slaktegris, men nå konsentreres satsingen mer mot smågris. – Vi kunne ha valgt å kutte ut purkene og blitt slaktegrisprodusent, men vi synes det er trivelig å drive med purker og grisefødsler. Å slutte med purker nå, ville være begynnelsen på slutten, noe vi ikke ønsket, sier Nils. PÅ PLASS HØSTEN 2018 De kunne fint ha drevet videre slik de gjorde, men tiden var moden for å bygge ut fødeavdelingen. Samtidig bestemte de seg for å gå over til SPF-besetning som de fra flere hold hadde hørt ville gi meget gode resultater. Paret på Tjore investerte til sammen 4,5 millioner kroner på oppgraderingen av de tre grisehusene på gården, inkludert ny besetning. De nye ungpurkene kom på plass høsten 2018. Nils, som er utdannet veterinær, overtok farsgården i 2006 og beskriver bruket i Grimstad som et lite bruk der intensiv produksjon er nødvendig for å oppnå lønnsom drift. Faren hans startet med griseproduksjon tilbake i 1978 og gikk med det inn i en eksklusiv gruppe på Agder, der griseproduksjon tilhører sjeldenhetene. I dag er tallet på griseprodusenter i fylket rundt 30. Til sammenlikning har Rogaland opp mot 400.

”

Vi har i dag friskere griser som vokser bedre og som trenger mindre fôr. Nils Terkelsen, grisebonde

F.v.: Harald Støyl, salgskonsulent kraftfôr, Nils Terkelsen og Cathrine Nesvik.

DETTE GJØR DE Grunnen til at Nils og Cathrine i fjor oppnådde resultater så gode at de klatret opp til andreplassen blant Norges beste purkebesetninger forklarer de slik: – Alt med gris begynner jo med godt fôr. Man blir hva man spiser, smiler Nils en tanke avvæpnende før han nyanserer: – Med SPF-besetningen er dødeligheten lavere. Vi har i dag friskere griser som vokser bedre og som trenger mindre fôr. Harald (red.anm.: Harald Støyl, kundekonsulent i FKRA) ville nok sette pris på om jeg hadde vært flinkere til å registrere tallene, men forskjellen i hva som går med av fôrmengder i grisehusene før og etter SPF, er følbar. Ifølge ham gir SPF-besetningen jevnere og bedre griser. Som veterinær står han selv for insemineringen. ELDRE FØR BEDEKNING – Jeg inseminerer alle og prøver å være nøye i utvelgelsen. Da vi fikk inn den nye besetningen for litt over to år siden, la vi opp til at ungpurkene skulle være eldre ved første bedekning. Erfaringen er at de gjør det bedre nå enn tidligere, noe som både skyldes at de er riktigere fôret og at de er sju uker eldre før de bedekkes, mener han. Rekruttpurkene går på 2,4 fôrenheter helt fram til bedekning og fôres med våtfôr. De får også tilskudd av kalsiumfosfat tre ganger i uken. – Vi vil sikre at de får de kalsiummengdene de skal ha så lenge de nå spiser mindre fôr, sier han forklarende. DAGLIG STELL Til daglig er det avløyseren Gierius som tar seg av stellet i de tre grisehusene på gården. Nils eier og driver en smådyrklinikk i sentrum av Grimstad, der han også har to dyrleger ansatt og også selv jobber fire dager i uken. – Jeg får derfor ikke vært så mye i produksjonen i det

daglige, men Gierius er dyktig, kjenner rutinene og er god med dyra. I tillegg til insemineringen er både Cathrine, Gierius og jeg til stede når det er grising, sier han. Cathrine, som gjerne også tar i et tak i helgene om det trengs, er i utgangspunktet politi, men utdanner seg nå til personlig trener. Med tre barn i alderen fem til elleve år kom etter hvert behovet for større fleksibilitet i hverdagen. Gården er blitt godkjent som «Inn på Tunet-gård», men har inntil videre ikke fått noen forespørsler fra Grimstad kommune. – Får vi det, er jeg klar, smiler hun. TILSTEDEVÆRELSEN AVGJØRENDE Hennes svar på hvorfor de oppnådde så gode resultater i fjor, er: – Tilstedeværelse, - spesielt fra ham som kan mest om dette, kommer det kjapt. Hun nikker mot Nils.

Å være tett på produksjonen og vite hva man skal se etter, er helt avgjørende. Cathrine Nesvik – Å være tett på produksjonen og vite hva man skal se etter, er helt avgjørende, understreker hun og påpeker at Nils ikke bare har vokst opp med gris på gården, men også har jobbet som svinekonsulent i Nortura, undervist i helse på Norsvinskolen på Hamar og hatt grisepraksis. – Nils er opptatt av å gjøre ting best mulig og har et mål om å få over 14 avvente per kull, sier hun. – Når vi kommer over 14 er vi fornøyde, ligger vi under, kan vi gjøre ting bedre, oppsummerer han og legger til at også tilfeldigheter spiller inn. Kontroll over alle faktorer, vil man aldri kunne oppnå.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Gierius er avløyser på gården og har et godt lag med dyra.

– Jeg følte det gikk bra, men at det gikk såpass bra som i fjor, kom faktisk overraskende på meg. TRENGER BEDRE PLASS Han beskriver dagens drift som stabil med normal utskiftning. – Da vi startet med 120 nye ungpurker, hadde vi selvsagt noen startvansker. Men nå er vi i stabil drift og opplever at også tredje- og fjerdekullspurkene fortsatt gjør det bra, sier han. For Nils og Cathrine er rekruttering et vesentlig element i smågrisproduksjonen. – Den har langt mer å si enn det vi tenker i det daglige. Alt arbeid som legges ned i rekruttering er vel anvendte penger. Vi opplever at purkene nå er større og finere og bruker derfor mer av slaktegrisavdelingen til rekrutteringsdyra, sier de. Smågrisproduksjonen har fått stadig større plass på gården. – Jeg lærte tidlig at «Ungpurker ikke er slaktegris», og det er det mye i! De skal for eksempel ha bedre plass slik at de utvikler gode bein, påpeker Nils. VELDIG MOTIVERENDE På gården på Tjore i Grimstad produseres årlig rundt 3.500 smågris. Noe slaktegris har de imidlertid fortsatt: – Om vi har 36 purker som føder i hver pulje, blir det rundt 500 smågris. Av de selger vi vel 450. De resterende kan fôres fram til å bli slaktegriser. Å satse på ren smågrisproduksjon med SPF-besetning i oppjustert hus, beskriver de to som en motivasjonsfaktor i seg selv. – Alt ble hevet et hakk, og det gjør noe med motivasjonen. Du skal ikke se bort ifra at også dette spiller inn på resultatene, smiler de.

FAKTA Grisene på gården får følgende fôr: • Purkene får: Format Purke Soft og FK Roesuper • Unggriser og slaktegriser får: Format Vekst Spesial • Smågrisene får: Format Kvikk 1 (F)

Fyll kvoten i 2021!

Norges mest solgte kraftfôr til høytytende melkekyr Formel Premium er skreddersydd for å dekke energiog proteinbehovet i topplaktasjon samtidig som det opprettholder et godt vommiljø. Disse egenskapene har gjort Formel Premium til førstevalget for besetninger med høytytende melkekyr.

www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Formel Premium: •

Formel Premium kommer i tre varianter tilpasset ulikt proteininnhold i grovfôret

•

Vombestandig stivelse sikrer god helse og fruktbarhet selv ved store kraftfôrrasjoner

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

FV. Gert Vognstoft, salgskonsulent kraftfôr, Terje Håheim og Ola Haugland, salgskonsulent I-mek.

Nytt fôringsanlegg gir

BEDRE ØKONOMI I GRISHUSET I ETNE Med intelligent fôring får grisene i foredlingsbesetningen til grisebonde Terje Håheim i Etne tilpassede fôrmengder og blandinger alt etter hvor i livsløpet de befinner seg. Det gir resultater. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen og Terje Håheim

» 15

F.v.: Avløser Sebastian og Terje. Merking og uttak av genomisk prøve blir gjort av alle grisungene i løpet av de første levedagene.

– Nå vet jeg at grisene får akkurat det de trenger. Fôrmengdene er forhåndsinnstilt og tilmålt alt etter hvor i vekstkurven dyra befinner seg, sier bonden i Etne som overtok gården med foredlingsbesetning på landsvin etter foreldrene i 2003. Fram til nå har han benyttet våtfôrsanlegget som var en del av grisehuset da han overtok. – Det har lenge vært en utfordring at anlegget genererte så mye restvatn at det var vanskelig å bruke det opp, spesielt siden fôrrommet i huset er plassert et stykke fra smågrisavdelingen, sier han. VELDIG FORNØYD I forbindelse med sanering til SPF-besetning i fjor, bestemte Etne-bonden seg for å investere i nytt fôringsanlegg og valgte FKRAs Agrisys Airfeed. Anlegget ble kjørt i gang i begynnelsen av august i fjor. Da var også de nye dyra på plass. – Jeg har ikke angret et sekund. Dette fôringsanlegget har alle muligheter, sier Terje Håheim til Vårt Felleskjøp. Han er én av totalt 28 bønder som har foredlingsbesetning på landsvin i Norge og har kombinert besetning med 18 fødebinger og sju ukers puljedrift. Hovedoppgaven er å forsyne Norsvin SA og Topigs Norsvin, som er verdens nest største på avl, med de beste rånene. Det samme er salget av livpurker til formeringsbesetninger slik at smågrisene som videreselges har den beste genetikken og gir den beste økonomien for

slaktegrisprodusentene, påpeker grisebonden. Han forteller om en enorm utvikling siden han overtok produksjonen i 2003. GENOMISK SELEKSJON – Tidligere avlet vi ut fra grisens fenotypiske egenskaper, altså ut fra det vi ser, men det vi siden har lært er at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom eksteriør og de beste arveegenskapene, forklarer han. I dag får de nyfødte grisungene en chip i øret og testes genomisk, noe som betyr at de velges ut fra genombaserte avlsverdier, det vil si avlsverdier som inkluderer informasjon om dyrets DNA. Unge dyr selekteres med andre ord inn i avlsarbeidet allerede fra fødselen av. – Før bestemte vi i stor grad avlsdyra ut fra stamtavla til far og mor. Men så enkel er ikke naturen. Det kan være enorm spredning innad i genmaterialet i ett og samme kull, forteller Terje Håheim som synes foredlingsarbeidet er utrolig interessant, særlig etter at de begynte med genomisk testing for noen år siden. I dag finavler grisebøndene på mange forskjellige egenskaper samtidig, mens de tidligere i stor grad konsentrerte seg om fôrforbruk og tilvekst. – Tidligere snakket vi heller ikke noe særlig om mora, men fokuserte på rånen. I dag er mors egenskaper og helse like viktig, sier grisebonden som mener at grisene har blitt stadig sunnere, triveligere og bedre gjennom de årene han har drevet.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Før bestemte vi i stor grad avlsdyra ut fra stamtavla til far og mor. Men så enkel er ikke naturen. Terje Håheim, grisebonde

FKRA har så langt levert sju anlegg av Agrisys Airfeed og har nå ytterligere fire på gang. – Anlegget er så bra at det fôrer på enkeltdyrs nivå og så presist at det går på grammet, smiler Vognstoft og legger til at det også fôrer med tørt. Vannprosenten kan også velges, noe som er en fordel ikke minst i forbindelse med fôring av smågrisene.

FÔRER INDIVIDUELT Det nye fôringsanlegget matcher i større grad det moderne avlsarbeidet som gjøres i foredlingsbesetningen hos Terje Håheim i Etne. – Nå kan jeg fôre individuelt der jeg tidligere måtte fôre avdelingsvis. Hver enkelt binge får det fôrslaget de skal ha. Jeg kan også lage fôrblandinger og for eksempel mikse en perfekt blanding til de drektige purkene som er inseminert. Før måtte jeg kjøpe en storsekk og fôre dem manuelt. Erfaringen så langt er at Agrisys Airfeed er et perfekt fôringsanlegg for en kombinert besetning der både purker, smågriser, slaktegriser og livdyr trenger sin spesielle fôring. Håheim er godt fornøyd med at han også kan bruke fôringsanlegget til strø. Med egen strøtank og ekstra ventiler strør han i alle bingene samtidig. DET BESTE PÅ MARKEDET – Dette anlegget er det mest kompetente på markedet i dag, opgir FKRAs Ola Haugland og Gert Vognstoft, som begge jobber som salgskonsulenter i FKRA, Haugland i i-mek-avdelingen og Vognstoft på gris. Begge har vært tett på både montering og igangkjøring av det nye Agrisys Airfeed-anlegget hos Håheim. Haugland forteller at de har benyttet egne folk i både monterings- og innkjøringsarbeidet, noe som har vært en bevisst satsing. – Det er viktig at våre folk kan anlegget slik at vi ikke gjør oss avhengige av leverandøren i Danmark, understreker han.

DEN BESTE LØSNINGEN FOR BONDEN – Alle aldersklasser trenger spesialfôr, så dette er helt suverent. Noen vil nok hevde at det kan bli innviklet med alle valgmulighetene, men alt nytt skal jo læres. Jeg tenker som med andre ting; når du først har lært det, er det enkelt, smiler bonden. – Vår oppgave er å finne den løsningen som passer best for kunden og som kunden blir mest fornøyd med. Hos Terje, som har foredlingsbesetning med spesifikke dyr i ulike alderskategorier, er det ekstremt viktig å få riktig fôr i riktige mengder, noe Agrisys Airfeed svarer hundre prosent på, mener Gert Vognstoft. – Bonden kan dessuten blande fôrtyper i anlegget, noe som gjør at han kan ha færre fôrblandinger, legger Ola Haugland til. Terje Håheim benytter også fasefôring. For smågrisene betyr det at de får en viss prosentandel slaktegrisfôr når de begynner å bli store, en andel som så oppjusteres gradvis. ALT HENGER SAMMEN – Anlegget er intelligent. Sensorene finner ut når og hvor mye grisene spiser til dagen og tilpasser videre fôring i forhold til dette, påpeker Gert Vognstoft. Både han og Ola Haugland bemerker at grisebonden i Etne utelukkende har Mafa kraftfôrsiloer. – I disse siloene kommer det eldste fôret alltid ut først, «først-inn-først-ut»-prinsippet, noe som gir bedre fôrhygiene og minst mulig separasjon av fôret. Dette styrker økonomien ytterligere, påpeker Haugland. – Produksjonsresultatene kommer ikke av seg selv. Dyr som yter mye trenger også et fôr som yter. Alt henger sammen, fastslår de to. Bonden forventer bedre resultater framover og ser allerede at indekstallene er bedret. – Den potensielle besparelsen med SPF-besetning er betydelig. Disse grisene trenger mindre fôr. Når jeg i tillegg har fått et topp moderne fôringsanlegg med god fôrutnyttelse, riktig tildeling og sammensetning, tenker jeg at det er god økonomi i dette. Arbeidsbesparelsen skal vi heller ikke glemme. At jeg nå slipper å fôre og strø manuelt, gir et bedre regnestykke. Tid er penger, oppsummerer grisebonde Terje Håheim fornøyd.

Det kan synast som at stadig fleire meiner at jorda som er kultivert og driven gjennom generasjonar, bør tilbake til tida då våtmarker og biologisk mangfald rådde grunnen åleine, medan folk vandra frå stad til stad, åt nøter og røter og jakta vilt med pil og boge.

FOTO: May-Linda Schjølberg

Kåseri av Sjur Håland

Rop det ut! 18

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

onden hadde strevd med jord og bygningar i årevis. Arbeidet betalte seg. Garden stod etter kvart fram som eit mønsterbruk. Ein solblank vårdag sykla soknepresten forbi eine jordet der bonden stod og fylte frø i såmaskinen. Den geistlege steig av sykkelen. Dei to kom i drøs. Soknepresten skrøytte av det han såg. «Her har du hatt god hjelp av Vårherre», slo kyrkja sin representant fast, og sveipa armen over det nyharva, steinplukka og slette jordet. Det var mest som om presten velsigna åkeren i same rørsla. Bonden strauk seg over nakken med den eine ru neven med ein langt meir smålåten bevegelse. Han myste ein smule overraska på soknepresten, tenkte seg litt om, før han svarte: «Dæ kan så vera, men æg kan nok seia dæg såpass at det var ikkje rare greiene i den tida Vårherre dreiv åleine». Om datostempelet er i ferd med å gå ut på denne forteljinga, er det likevel eit poeng eller to som er tidlause. Bonden treng framleis å fortelja soknepresten og alle andre kor maten kjem frå. Det kan synast som at stadig fleire meiner at jorda som er kultivert og driven gjennom generasjonar, bør tilbake til tida då våtmarker og biologisk mangfald rådde grunnen åleine, medan folk vandra frå stad til stad, åt nøter og røter og jakta vilt med pil og boge. Me skal i 2021 praktisera jordvern, ta vare på restareal og leggja til rette for det biologiske mangfaldet, så klart. Det me må formidla til alt folket i same andedraget er at me ikkje fyller samfunnsoppdraget, brødposen og mjølkekjøla på butikken med berre nydyrkingsrestriksjonar og våtmarker. Bøndene som driftar jorda spelar på lag med naturen. Det har dei alltid gjort. Kvifor i all verda skal me måtta stikka under ein stol at me her i dette fjellknauslandet, opp mot arktiske strok, importerer ein del av proteinråvarene i kraftfôr frå soya, berekraftdyrka i Brasil. Eg blir litt småirritert på at det blir venta at bønder som på beste vis, mest utan bruk av antibiotika og kjemisk plantevern, produserer mjølk, svinekjøt, kyllingfiletar og supernærande egg til menneskemat, nærast skal skjemmast over at ein liten del av innsatsen kjem på skipskjøl frå kollegar i eit anna land. Medan forskingsmiljøa saman med landbruket utviklar lønsame og meir kortreiste proteinalternativ, kan matprodusentane retta ryggen og kjøpa mjøl til dyra sine med godt

samvit. Ha gjerne i mente at me produserer store mengder mat til nasjonen som i hovudsak er basert på beiteressursane våre. Også det er ein praksis me skal vera stolte av og som me må terpa på i møte med opinionen. Me brukar gjødselplanane som før og freistar etter beste evne å kombinere næringsbalanse med minimalt avsig til vassdraga. Klimaplan er eit nyord i landbruket som bøndene er i ferd med å ta i bruk. Samstundes fyller me diesel på traktorane våre. Det kjem me til å gjera ei heil stund til. Bøndene er verken bakstreverske eller klimaverstingar av den grunn.

Me fyller ikkje samfunns oppdraget, brødposen og mjølkekjøla på butikken med berre nydyrkings restriksjonar og våtmarker. Her førre dagen snakka eg med ein eldre bonde. Han har registrert at det framleis blir bygd nye kyllinghus i Rogaland. Kvart hus har kapasitet til å produsera 300 tonn med slaktekylling. Det er like mykje som den samla produksjonen av sau og lam frå sauebøndene i kommunen bonden bur i. Poenget hans er ikkje å setja produsentar opp mot kvarandre. Snarare tvert om. Det norske landbruket representerer eit enormt mangfald som me gjerne må fortelja andre om. Medan enkelte bønder produserer meir landskapsstell enn mat, driv andre volumproduksjon. Enkelte set poteter og plantar kål i jorda. Me har mjølkebønder med 70.000 i mjølkekvote og bønder med 700.000 liter i mjølkekvote. Nokre greier seg fint med arbeid i skogen og 50 vinterfôra sauer, medan andre skaffar seg jord og mjølkekvote for å mangedobla produksjonskapasiteten. Me kan også skrøyta litt av den norske landbruksmodellen som gjer alt dette mogleg. Norge har, enn så lenge, folkevalde som verdset både bønder og beitedyr. Frå det ytste havgapet til inste Agder. Nå er ein ny vekstsesong i gang. Maten skal dyrkast og landskapet stellast. Dette er historiene om norsk matproduksjon. Lik og del. Rop det ut!

Forsøkshverdagen i TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

F.v.: Jon Magne Sveinsvoll og Katrine Asheim har et godt samarbeid på forsøksgården.

F.v: Kathrine Asheim, Jon Magne Sveinsvoll, Stian Neverli Bjørnvik.

full gang

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Akkurat nå pågår et større forsøk med fokus på grovfôrkvaliteter og melkeytelse på Felleskjøpets Forsøksgard Klepp. Driftsleder husdyr, Katrine Asheim er tett på, godt hjulpet av makker Jon Magne Sveinsvoll. – Med forsøksfjøset ligger vi et hestehode foran konkurrentene, noe som gjør at vi kan tilby de beste kraftfôrblandingene, - godt dokumentert og gjennomtestet, sier Jens Randby, leder for plantekulturområdet i Felleskjøpet Rogaland Agder og med overordnet ansvar for forsøksgården i Klepp. I tillegg til forsøksfjøset på melk har gården også et forsøksfjøs på gris, et forsøksfelt på eng, kornmottak, humlefjøs og utleielokaler til Jæren Hingst.

De forsøkene vi gjør her skal gi bedre fôr og bedre økonomi for bonden. Jens Randby, sjef plante kultur i FKRA

seg over i velferdsavdelingen før det slår ut på kurvene til forskerne som da lurer på hva som skjer, oppgir Katrine.

GODT TEAM De tre legger ikke skjul på at fjoråret, da forsøkene for alvor skulle være oppe og gå, var et krevende år. Enormt mye utstyr, spesialløsninger og koplinger, skapte situasjoner det var umulig å forberede seg på. Men teamet på forsøksgården har kommet atskillige skritt videre siden starten på fjoråret, noe dagens pågående grovfôrsforsøk er et tydelig eksempel på. Driftsleder husdyr, Katrine Asheim er tettest på forsøkene og følger daglig opp med forespeilte fôringer, prøvetakinger av fôr og melk med tilhørende dokumentasjon. De er et team på fire som jobber på forsøksgården, der Jon Magne Sveinsvoll i tillegg til å bistå Katrine i fjøset, også har hovedansvar for jordbruk og maskiner. I tillegg kommer Fredrik Nevland som en viktig hjelper og Stian Bjørnvik, som leder forsøksfjøset på gris der et større forsøk nylig ble avsluttet.

FORSØKSELEMENTER To store frysebokser står langs den ene veggen inne på fjøskontoret til Katrine. Her ligger viktige prøver av grovfôret, som tas hver eneste dag. Daglig kontroll og rengjøring av vektene som benyttes er også en vesentlig oppgave for at forsøksarbeidet skal gå sin gang. Fôropptaket for hvert dyr registreres hver eneste dag, og grovfôret analyseres fortløpende med hensyn til tørrstoff, energi og protein. Jon Mange Sveinsvoll bistår Katrine med ulike arbeidsoppgaver i fjøset, som for eksempel fôring eller bistand i forbindelse med dyrlegebesøk. – Det er viktig å gå hverandre til hånde, smiler han som så snart våren er i gang starter med utkjøring av husdyrgjødsel. – Vi må først få gjødselplanene på plass, se på eventuelle endringer i forhold til i fjor og gjøre justeringer, fortsetter han og forteller at han også ser fram til å så i et større område som de har ryddet for skog og klargjort til beite. – Hvordan merker du at dere jobber på en forsøksgård? – Kanskje mest i at vi ikke alltid kan gjøre ting på den enkleste måten, smiler han og legger til at forsøkene naturlig nok krever andre tilnærminger.

OPPSYN 24/7 – Det er ganske mange detaljer å holde i, flere enn jeg først hadde sett for meg, sier Katrine ærlig. I så henseende er kameraene i taket på forsøksfjøset helt nødvendige. – De er uvurderlige. Med dem har jeg kontroll på fjøset døgnet rundt, sier hun. Det samme har forskerne ved Felleskjøpet Fôrutvikling i Trondheim, som kan følge forsøksfjøset i Klepp omtrent minutt for minutt. – I utgangspunktet har vi et ukentlig møte, men som regel snakker vi sammen flere ganger i uken. Det skal ikke mer til at en ku beveger

NYTTEVERDIEN – Akkurat dette forsøket krever blant annet produksjon av grovfôr av forskjellig kvalitet, med ulik fortørkingsgrad og høstetidspunkt for å nevne noe, sier Jens Randby som er veldig godt fornøyd med folkene på gården. Siden starten har gården fått en større melkekvote og har nå 600.000 liter. Arealet tilhørende gården er på rundt 650 mål. – Det viktigste med forsøksgården er nytteverdien for bøndene. De forsøkene vi gjør her skal gi bedre fôr og bedre økonomi for bonden, fastslår Jens Randby.

UV-strålene gir bedre tilvekst på kyllingen. Det er som sola for oss mennesker. Asbjørn Mæland, salgskonsulent I-mek

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Første i Norge med

UV-BELYSNING Det nye kyllinghuset til Per Sanne på Sola i Rogaland er landets første med UV-belysning. Huset på 2.500 m2 har også vinduer, LPC-vifter og et varmesystem som kombinerer gassvarme og varmepumpegjenvinning. » TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

Ved å vri røret blir skåla overfylt med 0,5 kilo ekstra, noe som gjør at kyllingene veldig fort finner fram til hvor mjølet er. Jeg slipper da også å strø ekstra på golvet. Per Sanne, kyllingbonde

a Per Sanne begynte med slaktekylling i 2000, var det med en konsesjon på 80.000. I dag har han 280.000. Første innsett i det nye huset var 24. september i fjor. Da var alt nytt. Nå begynner han å komme inn i de nye systemene som alle gir langt flere muligheter enn han hadde i det som nå er blitt «det gamle kyllinghuset».

LITT ETTER LITT – Det er en god del ting å sette seg inn i, ja. Bare ventilasjonsanlegget har utallige justeringsmuligheter, sier bonden fra sitt romslige og lyse kontor i kortenden av det nye kyllinghuset som fortsatt lukter nytt. Det er både godt og betryggende å få hjelp og bistand fra salgskonsulent og teknikere i FKRA-systemet i starten. Asbjørn Mæland, som prosjekterer fjørfe-driftsbygninger i FKRA, har samarbeidet tett med bonden både før og etter at det nye kyllinghuset stod ferdig i september i fjor: – Det er vanvittig mye informasjon som skal formidles, og vi må bli flinkere til å porsjonere denne ut. Ett kvarter om gangen er nok, og så må heller bonden selv få sitte og trykke og bli vant med de nye systemene på egenhånd før vi kommer inn med neste informasjonsbolk, mener han. Erfaringsmessig trenger bonden ifølge Mæland fire-fem innsett før ting begynner å sitte. Noen trenger også opp mot året.

Bonden trives godt i det nye kyllinghuset der både luft og strø er friskere enn i det gamle. Dessuten har han fått vinduer og UV-lys, noe som gir et bedre miljø for både røkter og dyr. At UV-lys ble valgt, skyldes signaler fra flere dyrleger om at kjedene ville komme med krav om UV-lys i kyllingproduksjonen. – Per og veterinæren i Nortura, som han leverer til, var blant de første som nevnte dette for oss. UV-strålene gir bedre tilvekst på kyllingen. Det er som sola for oss mennesker, sier Asbjørn som i fjor prosjekterte tre kyllinghus. I år regner han med at det blir opp mot ti. Åtte er allerede under bygging. – Er det nødvendig med vinduer så lenge huset har UVbelysning? – Flere dyrleger mente at det ikke var det, men et nytt møte mellom Animalia, Dyrevernalliansen og dyrlegene i desember 2019 resulterte i at vinduene kom tilbake igjen. Vi gikk derfor både for vinduer og UV-lys i dette huset, smiler Asbjørn og får et bekreftende nikk fra bonden. Det norske lovverket krever per i dag verken vinduer eller UV-lys. Men så lenge kjedene har klare forventninger, er det vanskelig å overse. Både Rema 1000 og Mc Donald´s krever for eksempel at vindusarealene i et kyllinghus skal være tre prosent av golvarealet.

BRA BÅDE FOR RØKTER OG DYR Asbjørn liker å være tett på prosjektene. Under byggeprosessen var han innom Per et par tre ganger i uka på vei hjem fra jobb. Nå blir det sjeldnere, men han svinger gjerne innom for en prat. Kyllinghuset i Sola har mye nytt utstyr, noe som gjør det ekstra interessant for salgskonsulenten å følge med på.

KOMBINERT VARMELØSNING Én ting Per Sanne visste at han skulle ha i det nye kyllinghuset på gården i Sola, var en varmegjenvinner. Varmesystemet i huset er en kombinasjon av gassvarme og varmepumpegjenvinning. – En forholdsvis ny måte å gjøre det på, fastslår Asbjørn som så langt er godt fornøyd med løsningen.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Asbjørn Mæland viser frem fôrskålen Landmecos Kick-off 330°.

Sammen med FKRA-teknikerne, elektriker og rørlegger, jobber han for å finne de beste løsningene for bonden. – Vi følger markedet tett og ser også på hva som gjøres i andre land, om det er noe der vi kan plukke med oss, forteller han. Et viktig mål er å optimalisere huset i forhold til spart energi. – Dette er det første kyllinghuset vi har satt opp med varmepumpe sammen med gasskjele som varmekilde, oppgir Asbjørn og forteller at varmegjenvinneren reduserer cirka 50 prosent av energikostnaden og varmepumpa ytterligere cirka ti. – Slik vi har bygd dette kyllinghuset kan Per velge mellom gass eller strøm eller en kombinasjon av begge. En bryter er satt opp for formålet, - der kan han velge. – Akkurat i dag er det kun varmepumpa som går. Den klarer å tilføre det som trengs, og da er det den mest økonomiske løsningen, oppgir bonden. Kyllinghuset til Per Sanne har også golvvarme, noe de fleste nye hus settes opp med i dag. Det er ikke bare en effektiv løsning for å varme opp gulvet og sikre gode forhold og tørt strø, men også en sikkerhet dersom romvarmen mot formodning skulle ryke. LPC-VIFTER I taket og på den ene kortveggen i det nye kyllinghuset har bonden valgt vifter av typen Skov 820 LPC. To klynger på tre er plassert i taket, i tillegg kommer én stor en på kortveggen. – Disse fungerer etter det som kalles «dynamisk multistep». Så snart den ene vifta i klynga er oppe i 50 prosent, settes nabovifta i gang på 50 prosent, mens den første justeres ned. Så snart alle sju viftene er oppe i 50 prosent, bruker de bare 25 prosent strøm. Dette systemet

gjør at viftene bruker mindre strøm enn de normalt ville ha gjort, forklarer Asbjørn. Kyllinghuset i Sola må kunne beskrives som et «high tech»-hus. Utstyret er valgt med tanke på energieffektivisering og gode løsninger for framtida. Også fôrskålene er valgt med omhu. Kyllingene hos Per Sanne fôres i Landmecos Kick-off 330°, noe som gir en spesielt god fôrtilgang. – Ved å vri røret blir skåla overfylt med 0,5 kilo ekstra, noe som gjør at kyllingene veldig fort finner fram til hvor mjølet er. Jeg slipper da også å strø ekstra på golvet, påpeker bonden som legger til at disse også er enklere å rengjøre enn de ordinære fôrskålene. Totalt har bonden investert rundt 10 millioner kroner i det nye kyllinghuset. I tillegg til slaktekyllingproduksjon driver han også med ammeku og poteter. OGSÅ NATUREN SPILLER INN Selv om han så langt er godt fornøyd og forteller at han får hjelp når han trenger det, er FKRAs Asbjørn Mæland fortsatt spent på hvordan huset vil utvikle seg videre. – Her er mye nytt. Dessuten spiller også naturen rundt kyllinghuset inn. I dette huset får vi en skjev ventilasjon på grunn av sola som varmer opp den ene langsiden og ikke den andre. Det gir en skjevhet i systemet som vi må inn og justere. Vinddragene spiller også inn, forklarer han. Det er nok ikke siste gang Asbjørn Mæland stopper innom Per Sanne for å ta en titt og høre hvordan det går i det nye kyllinghuset som han er opptatt skal funke etter formålet – og helst enda bedre. Hvert nytt kyllinghus innebærer dessuten ny kunnskap og erfaring for framtidens løsninger der FKRA ønsker å ligge i fremste rekke.

Bredt sortiment til verpehøns gir økonomisk gevinst FKRA tilbyr et bredt utvalg av kraftfôr blandinger til verpehøns. Vi ser en stadig økende bruk av alle blandingene som vil si at flere og flere drar nytte av bredden i løpet av innsettet med stor suksess. TEKST: Maria Risdal, fagleder fjørfe

FOTO: Anne Lise Norheim

Bredden i sortimentet gir mulighet for å treffe bedre på proteinb ehovet til verpehøns til et gitt tidspunkt i produksjonsperioden. Eggvekter, verpeprosent, alder og fôropptak er alle faktorer som er med å påvirke valg av blanding.

VÅRE GJELDENE ANBEFALINGER ER: Kromat

Kromat

OPPDRETT 2

n n

VERP START

ra innsett F Avtal mengde med oppdretter

n n n

ra 17/18 uker F Frem til 2 % verping M aks 0,75 kg per høne

VÅRE GJELDENE ANBEFALINGER ER: Kromat

VERP OPP

ra 2% F verping Fôropptak under 110 g

Kromat

VERP 1

ra 2 % F verping Fôropptak over 110 g

Kromat

VERP 2

an brukes K ved eggvekter over 64 g Fôropptak rundt 115 g

Kromat

VERP 1S

Kromat

VERP 2S

Kromat

VERP 3S

Kromat

VERP 4S

HØYERE K ALISUMINNHOLD n

ra 40/45 F ukers alder Ved stabil eggmasseproduksjon

Ved synkende eggmasseproduksjon Kan brukes ved eggvekter over 64 g

Ved synkende eggmasseproduksjon Kan brukes ved eggvekter over 65 g

Ved synkende eggmasseproduksjon Kan brukes ved eggvekter over 66 g

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

ALDER OG PRODUKSJON PÅVIRKER VALG AV FÔRBLANDING Kromat Verp-sortimentet har synkende proteininnhold med økende tall. Kromat Verp 3 S har lavere proteininnhold enn Kromat Verp 1. Kromat Verp Opp er satt sammen for at hønene skal få nok næring til å dekke eggvektutvikling, økende antall egg og økende kroppsvekt i oppverpingen. Kroppsvektutviklingen flater ut rundt 26 ukers alder. Det anbefales å bytte til Kromat Verp 1 rundt 26 ukers alder fordi proteinbehovet er lavere i og med at hønene ikke vokser like mye lengre. Mange opplever tørrere strø når man skifter til Kromat Verp 1. HØYE EGGVEKTER Dersom man ved tidligere innsett har opplevd for høye eggvekter mot slutten av innsettet vil en kortere periode med Verp Opp i neste innsett være en strategi å bruke for å kontrollere eggvektutviklingen i tide. BRUK AV FLERE BLANDINGER LØNNER SEG Bruk av Kromat Verp 1 S fra 45 ukers alder til 76 ukers alder har en kostnad på rundt 106,8 kr per høne. Det er beregnet ut ifra et fôrforbruk på 115 gram/dag (187 tonn i en konsesjonsbesetning). Ved å ta i bruk Kromat Verp 2S og Verp 3S i denne perioden reduseres fôrkostnadene. Vi har mange eksempler på at hønene produserer like godt og har stabile eggvekter med bruk av Kromat Verp 2S og Kromat Verp 3S. Ved å ta i bruk bredden i sortimentet kan besparelsen se slik ut: 187 tonn/3 = 62,3 tonn. n

4,28 kr/kg Verp 1 S/7500 høner = 35,5 kr/høne

4,18 kr/kg Verp 2 S/7500 høner = 34,7 kr/høne

4,13 kr/kg Verp 3 S/7500 høner = 34,3 kr/høne

= 104,5 kr/høne

Det utgjør en besparelse på 2,2 kroner per høne som på en konsesjon utgjør 16 500 kroner. Det gjøres oppmerksom på at dette er en forenklet beregning. Fôrforbruket kan variere fra flokk til flokk og øker ofte utover i innsettet. Et høyt fôrforbruk kan i seg selv tale for valg av en kraftfôrblanding med lavere proteininnhold for å unngå et proteinoverskudd.

Usedvanlig gul med naturlig kraftfôr Har du noen gang knekt et solegg og lurt på hvorfor disse eggene har en så deilig gulfarge? Svaret er enkelt, høna har spist et kraftfôr Felleskjøpet Rogaland Agder har utviklet i samarbeid med Prior, og fargen kommer fra helt naturlige og nøye utvalgte ingredienser. Det er blitt hevdet at det er kunstige tilsetningsstoffer som skaper fargen, dette stemmer ikke. Vi er en stor organisasjon og vi er konsekvente på at vi ikke tar snarveier. Hvis det koster å produsere noe skikkelig, så produserer vi det skikkelig og lar det koste. Våre kunder er bønder og vi må skape produkter som forbrukerne har tillit til. Tillit er nøkkelen til alt vi jobber med, vi må ha tillit både hos kundene våre og hos sluttforbrukeren.

Mange tror at JD-Link er et instrument med forbindelse til StarFire-kula på taket av traktoren, men JD-Linken kan brukes til langt mer enn autotrack-kjøring. Atle Nordås Hole, FKRA

F.v.: Atle Nordås Hole og Jostein Susort anbefaler å ta en kikk på filmsnutten som viser JD-Link i bruk.

Gode erfaringer med JD-Link:

Nå skal flere få hjelp til å komme i gang

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Felleskjøpet Rogaland Agder har i dag 100 aktive JD-Link-brukere, et tall som burde ha vært minst tre ganger så høyt. – Mange tror at JD-Link er et instrument med forbindelse til StarFire-kula på taket av traktoren, men JD-Linken kan brukes til langt mer enn autotrack-kjøring, sier FKRAs Atle Nordås Hole som inntil for halvannet år siden jobbet som mekaniker i verkstedet på Klepp. Nå har han et spesielt ansvar for å få flere bønder i gang på JD-Link. SPARER TID OG PENGER – JD-Link er for eksempel til stor hjelp når du sitter ute på jordet og feilmeldingen dukker opp i displayet. Med JD-Link kan mekanikeren på verkstedet, som du ringer, gå inn på skjermen og se det samme som du. Sjansen for at feilen rettes opp der og da, er stor, fastslår Nordås Hole og legger til: – Dersom mekanikeren likevel må ut, har vedkommende fått med seg såpass mye informasjon via skjermbildet at han med stor sannsynlighet får med seg det som trengs av utstyr og deler på vei ut, noe som sparer bonden for både tid og penger. Å aktivere JD-Link, koster ingenting. Den ligger som en mulighet i mange traktorer. Det eneste bonden må gjøre er å opprette en bruker på MyJohnDeere.com og signere et skriv som John Deere er forpliktet til å be om grunnet GDPR. Ifølge Atle er nok akkurat dette en del av forklaringen på hvorfor ikke flere har kommet i gang med å bruke linken. Slike «småting» har lett for å gå i glemmeboken. LAGER VEILEDNINGSFILMER – Er alle på verkstedet oppdatert på JD-Link? – Alle har tilgang og alle kan operere systemet. Så lenge vi har hatt en jevn økning i antall brukere, har også mekanikerne fått brynt seg tilsvarende, noe som er bra, sier Atle. Etter det han erfarer, er flere av traktorkundene ikke klar over mulighetene som ligger i JD-Linken. – Nettopp derfor ønsker vi å sette et ekstra søkelys på dette nå, sier Jostein Susort som Vårt Felleskjøp treffer sammen med Atle på tunet utenfor Felleskjøpets Forsøksgard Klepp. De har nettopp lagd en filmsnutt som viser JD-Linken i bruk fra en feilmelding oppstår på displayet til telefonsamtalen med mekanikeren og delingen av skjerm. – Dette er noe vi skal gjøre mer av. Det er nesten ikke den ting du ikke kan søke opp på Youtube i dag og få hjelp til, men tekniske ting som dette, er ofte på engelsk eller tysk. Det er viktig at vi også får det på forståelig norsk, sier de to som tydelig har hatt en fin formiddag med kamera og drone. Resultatet kan du se ved å benytte QR-koden her på siden.

OGSÅ VEILEDNING En ting er feilmeldinger i displayet, men Susort er opptatt av at JD-Link også kan benyttes til veiledning. – Mest sannsynlig vil det komme situasjoner der kunden ikke husker helt hvordan ting skal gjøres. Dagens traktorer er kompliserte, og selv om vi går nøye gjennom maskinen med kunden i starten, er det umulig å huske alt. I slike situasjoner kan man få hjelp fra servicekontoret som henter opp traktorskjermen via JD-Link og med enkle tastetrykk finner fram til det kunden er på jakt etter. Når begge parter ser det samme, blir alt mye enklere, påpeker han. En annen gevinst med skjermdelingen via JDLink er at mekanikeren kan oppdage ting som bonden ikke selv er oppmerksom på. – Det kan for eksempel være en prosentangivelse som er satt for høyt og som burde justeres, noe vi lett kan fikse i samme vending, sier Atle. KAN ETTERMONTERES De to forteller om en kunde med gård på en øy i Ryfylke som nylig trengte hjelp til traktoren. –Med JD-Link kunne vi kople oss direkte på og løse problemet online. Kunden var superfornøyd både fordi det gikk så raskt, men også fordi alternativet fort hadde kostet en god del på grunn av den lange reiseveien. – Hva med de som ikke har JD-Link i sin traktor? – Det ble standard i 6R, 7R og 8R på 2021 modellene. JD-Link kan ettermonteres i de fleste andre modeller som er eldre enn 6R, 7R og 8R, men også på 6M og 30-serie, svarer Atle. Prisen ligger et sted mellom 10-12.000 kroner pluss montering. Både Atle og Jostein håper at flere kunder vil aktivere eller skaffe seg JD-Link, for her er det mye å hente.

Skann QR-koden for å se hvordan JD-Link fungerer i praksis:

Møt våre flinke konsulenter

TRAKTOR OG Felleskjøpet Rogaland Agder er ledende på salg av John Deere traktorer i sitt markedsområde.

Jon Magne Torsteinsbø SALGSSJEF 958 80 518 jon.m.torsteinsbo@fkra.no

John Deere er en av verdens største traktorprodusenter og tilbyr kundene en unik valgfrihet når det kommer til modell, motoreffekt og utstyr.

Vi tilbyr maskiner og redskap fra blant andre Kverneland, Cat, Avant, Tokvam, Duun, Foss Eik, Kivi Pekka, Vaderstad, Serigstad og Fliegl m.fl. Våre salgskonsulenter har lang erfaring med salg av maskiner og utstyr, og hjelper deg med å finne det utstyret du har behov for. Hos oss finner du alle traktorstørrelser, og i vår traktorportefølje har vi

Roar Gundegjerde

Magnus Lunde Bakka

Christian Hovda

SALGSKONSULENT

414 65 967 roar.gundegjerde@fkra.no

918 32 402 Magnus.LundeBakka@fkra.no

954 71 143 christian.hovda@fkra.no

Kvinnherad, Etne, Vindafjord

Eidfjord, Ullensvang, Jondal, Odda, Sauda, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand

Bømlo, Fitjar, Stord, Sveio, Utsira, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Bokn, Rennesøy, Finnøy

Bjarne Aske

Trond Maudal

Lars Håland

SALGSKONSULENT

928 39 444 bjarne.aske@fkra.no

971 90 376 trond.maudal@fkra.no

900 600 62 lars.haland@fkra.no

Sandnes, Sola, Stavanger, Kvitsøy og Randaberg. VAPI Sør-Rogaland

Time, Klepp, Gjesdal og Bjerkreim

Egersund, Hå, Lund, Sokndal

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

!krets go gidims ,tkapmoK !gnirøjkevørp rof tkatnok at – rotkartomed rah iV

på

REDSKAP en traktor for alle. Vi har en tett dialog med våre leverandører slik at vi til enhver tid skal kunne levere utstyr etter kundens behov. Vårt hovedlager på deler er lokalisert i Norge, med ca. 30 000 artikler, dette gjør at du raskt får de delene du trenger. TA KONTAKT MED EN AV VÅRE KONSULENTER SÅ HJELPER VI DEG VIDERE.

– hos oss er gode råd gratis!

Kyrre Skrettingland

Ingvald Rygg

Ernst Netland

SALGSKONSULENT

SALGSLEDER SUNNHORDLAND OG ROGALAND

SALGSKONSULENT

909 40 250 kyrre.skrettingland@fkra.no Inneselger avd. Klepp Hovedansvar brukt

991 68 435 ingvald.rygg@fkra.no Inneselger avd. Klepp og avd. Haugesund

908 97 722 ernst.netland@fkra.no Sirdal, Kvinesdal, Flekkefjord, Lyngdal, Mandal, Farsund, Lindesnes, Marnardal, Audnedal, Hægebostad

Jon Homme Paulsen

Tommy Landås

Stig Nordbø

SALGSKONSULENT

476 80 442 jonhomme.paulsen@fkra.no

907 23 564 tommy.landas@fkra.no

SALGSKONSULENT ANLEGG, PARK, INDUSTRI/IDRETT

Bykle, Valle, Bygland, Evje, Iveland, Åseral, Vennesla, Søgne, Sogndalen

Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårdshei, Arendal, Froland, Åmli, Lillesand, Kristiansand, Birkenes

468 96 060 stig.nordbo@fkra.no Agder

Ny produksjonslinje for Den første prøveproduksjonen skal etter planen skje allerede i sommer. FKRA er i ferd med å etablere en helt ny produksjonslinje for strukturfôr i den nye fabrikken på Kvalaberg i Stavanger. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

F.v.: Prosjektleder Stig Fagerli, skiftleder Terje Langevoll og fabrikksjef Arild Hestvik ser fram til å ta i bruk en ny produksjonslinje.

I første omgang er det strukturfôr til rugeeggsproduksjon som skal prøveproduseres, men ifølge produksjonsdirektør Arne Norland vil den nye produksjonslinja på sikt kunne åpne opp for råvarebehandling og produksjon av strukturfôr også til flere dyregrupper. Den store ombyggingen i fabrikken i 2018 resulterte i ledige produksjonslinjer, noe som nå muliggjør den nye satsingen, sier han. KUNDEOPPLEVELSEN VIKTIG Prosjektleder for den nye produksjonslinja er Siril Kristoffersen, som like før jul disputerte ved NMBU og som jobber som fagansvarlig på kraftfôr i FKRA. En viktig del av hennes jobb blir blant annet å sikre god informasjonsflyt mellom kunde og fabrikk. – Sirils rolle blir svært viktig

for oss, ikke minst i forhold til kundeopplevelsen. Når den tid kommer, vil vi trenge raske og fortløpende tilbakemeldinger fra kundene våre på hva som fungerer og ikke, understreker produksjonsdirektøren. FKRA tilbyr per i dag kraftfôr i pelletert og grynet form, begge velkjente og godt utprøvde formater som sikrer gode produksjonsresultater og god økonomi for bonden. Strukturfôr innebærer en helt ny måte å tenke kraftfôr på. BEDRE DYREVELFERD OG RESULTATER – Alt kraftfôr skal sikre at dyrene får i seg de næringsstoffene de trenger. Det sikrer man gjennom å pelletere fôret, men det gjør også at man komprimerer fôret og gjør det lett for dyrene å få i seg nok næringsstoffer

på lite volum. I noen sammenhenger, som f.eks rugeegg hvor man må ha en restriktiv tilnærming til fôring for å sørge for at dyrene ikke blir for tunge, kan lite volum oppleves som stressfult og gi uroligheter i huset/flokken. Med strukturfôr vil dyra bruke lengre tid på spisingen, noe som i neste omgang vil gi mer ro i huset. Dyra får sine tilmålte fôrmengder som sikrer gode produksjonsresulter samtidig som dyrevelferden ivaretas, forklarer Keilih Nyback Hagen som er direktør innkjøp og optimering i FKRA. – Grunnen til at fôret kalles strukturfôr er at det kan ha mange forskjellige strukturer og former. For rugeeggsproduksjonen vil det få en mjølaktig konsistens, mens det for andre dyregrupper og produksjoner kan få helt andre strukturer og former, fortsetter Nyback Hagen.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

strukturfôr Den nye produksjonslinja vil kunne produsere et kraftfôr bedre tilpasset dagens moderne fôringssystemer, noe som vil gi en bedre utnyttelse av kapasiteten og dermed også en bedre totaløkonomi for bonden. Keilih Nyback Hagen, direktør innkjøp og optimering i FKRA

Plast blir erstattet med deler av bambus i den nye produksjonslinja.

FLERE FORDELER – Den nye produksjonslinja vil for eksempel kunne produsere et kraftfôr bedre tilpasset dagens moderne fôringssystemer, noe som vil gi en bedre utnyttelse av kapasiteten og dermed også en bedre totaløkonomi for bonden, sier hun. At FKRA satser nytt i produksjonen er et resultat av stadig økende fokus på dyrevelferd, miljø og bruk av forskjellig teknisk utstyr på gårdene rundt omkring. – Vi som kraftfôrleverandør må tenke nytt. Alternative fôrmidler og endring av dyremateriell krever nye tilpasninger, påpeker Arne Norland som understreker at fokus hele tiden er å levere god produksjonsøkonomi for bonden som igjen skal levere gode og sikre produkter til konsum.

SPENTE I PRODUKSJONEN Å bygge i koronatid, innebærer en viss form for risiko. Så langt er imidlertid alt kritisk utstyr på plass. Utstrakt bruk av Wifi-antenner i anlegget gjør det dessuten enkelt å kommunisere direkte med leverandørene om det skulle kunne komme nye og strenge koronarestriksjoner. Produksjonssjef Arild Hestvik forteller at den nye linja i hovedsak kommer til å bli bygget som et strukturanlegg for ferdigvarer og råvarer. Den blir fleksibel og vil ved behov også kunne utvides uten at det vil kreve de store investeringene. Han er spent på arbeidet de skal i gang med: – Maskinene er nye for oss, og det er uvisst hvordan sluttproduktet skal se ut. Dette blir både utfordrende og spennende, smiler han.

BÆREKRAFTIG Som et tiltak for miljø og bærekraft utstyres den nye produksjonslinja med deler av bambus istedenfor plast. – Planen er at alle slitedeler i produk sjonen etter hvert skal byttes ut med slitedeler i bambus, påpeker Norland. Fra andre aktører som er i gang med produksjon av strukturfôr har han fått vite at det tar tid å lære seg. – Nettopp derfor er det så viktig med Siril i prosjektlederrollen, som holder i dette fra start til mål, sier han. – Vil den nye produksjonslinja bety flere ansatte i produksjonen? – Nei, det har vi ikke tenkt, svarer produksjonssjef Hestvik og legger til: – Produksjonskapasiteten vil imidlertid øke betydelig. Vi får en langt bedre utnyttelsesgrad av fabrikken med et helt nytt sortiment og på sikt forhåpentligvis også et større volum.

Ny satsing har allerede resultert i

BEDRET PELLETKVALI En slitasje på instrumentene som måler kvaliteten på pelletstrukturen i kraftfôret var årsaken til at flere kunder opplevde for mye støv i kraftfôret i fjor. Nå er instrumentene justert og støvet betraktelig redusert. Fokuset på saken er imidlertid ikke tilsvarende redusert. Tvert imot. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen

Sikteprøve sortert etter mengde finstoff.

FKRA har nemlig gått til strukturelle grep for å sikre en mer systematisk tilnærming til kvalitetsarbeidet i kraftfôrproduksjonen. I høst ble Per Krogedal ansatt som prosessoptimaliserer i en nyopprettet stilling for å systematisere kvalitetsarbeidet på alle nivåer i kraftfôrproduksjonen. Hans første oppgave var å se nærmere på pelletstrukturen. RESULTATENE KOM RASKT – Vi gikk blant annet inn på instrumentene som måler slitestyrken på pelleten både i laboratoriet og i produksjonen. Det viste seg at produksjonsinstrumentene oppga et bedre resultat enn det som var reelt. Så snart vi fikk justert dette, medførte det en indirekte skjerping av krav og prosesstilpasninger for å nå kravet om

Eksempel på god pelletkvalitet.

bedre pelletstruktur, sier han. Noe salgsavdelingen i kraftfôrdivisjonen skriver under på. Resultatene lot ikke vente på seg, og salgssjef Daniel Vignes forteller om mange fornøyde kunder i tiden etter at justeringene var blitt gjort. – Så snart vi fikk kalibrert og harmonisert instrumentene, ble pelletkvaliteten betraktelig bedre, understreker Krogedal som er ansatt i produksjonsdivisjonen, men som jobber like mye på tvers i organisasjonen og har tett kontakt både med laboratoriet, de tekniske fagene og prosessfagene. Dette fordi de alle har innvirkning på det ferdige resultatet. MYE KUNNSKAP I ORGANISASJONEN – Vi må dra nytte av all den kunnskapen som allerede ligger i

organisasjonen, sier Krogedal som kommer fra fiskefôrnæringen der han i flere år blant annet jobbet som forsker på Ewos, nå Cargill, i Dirdal. Han har også jobbet noen år i FKRA tidligere, da som optimerer. – Jeg har først og fremst bakgrunn fra ernæringssiden, men i denne sammenheng har nok min tilnærming som forsker vel så mye å bety, mener han. En viktig målsetting framover er å finne noen relevante fysiske egenskaper med råvarene slik at operatørene i produksjonen kan bruke disse som retningslinjer når de stiller inn prosessparametrene. OPTIMALE PROSESSINNSTILLINGER – FKRA har mange dyktige operatører med lang erfaring og faglig tilnærming til kraftfôrproduksjonen, påpeker han.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

TET Så snart vi fikk kalibrert og harmonisert instrumentene, ble pelletkvaliteten betraktelig bedre Per Krogedal, prosessoptimaliserer FKRA

– Min jobb er å systematisere denne kunnskapen og utarbeide standarder og operasjonsrutiner til bruk i produksjonen for å sikre et så jevnt og høyt kvalitetsresultat som mulig. Han forteller at det blir viktig å kjøre mange testproduksjoner slik at de kommer fram til optimale prosessinnstillinger for hver resept. LÆRE FRA BESLEKTEDE NÆRINGER Den nye prosessoptimalisereren er også opptatt av å nyttiggjøre seg kunnskapen som ligger i beslektede næringer som fiskefôr-, petfood- og næringsmiddelindustrien. – Også bakerens fagkunnskaper og erfaring er interessante for oss som jobber med kornblandinger, legger han til. Den nye stillingen i produksjons divisjonen i FKRA kommer som et svar

på kundenes krav til FKRA både som leverandør og samarbeidspartner. DEN FYSISKE FÔRKVALITETEN – Kundenes forventninger til den fysiske fôrkvaliteten var naturlig nok høy da FKRAs nye og hypermoderne kraftfôrfabrikk stod ferdig for noe over ett år siden. Det var da også solgt inn en del forventninger i forkant, beskriver Per Krogedal. Sammen med endrede krav som følge av større og mer automatiserte gårder og ikke minst fôringsanlegg, har forventningsnivået til pelletkvaliteten økt tilsvarende, mener han. – Gårdene i dag er større og mer automatiserte. Det samme er fôringsanleggene som i dag krever en høyere fysisk kvalitet på kraftfôret for at det skal fungere optimalt. Kraftfôrets fysiske beskaffenhet er

derfor svært viktig for kundene. Prosessoptimaliserer Per Krogedal gleder seg til oppgaven som han allerede er godt i gang med og lover kundene at de skal gjøre sitt ypperste for at kvaliteten på kraftfôret skal bli så god som mulig.

FKRA har mange dyktige operatører med lang erfaring og faglig tilnærming til kraftfôrproduksjonen. Per Krogedal, prosessoptimaliserer FKRA

Utvikler morgenda – Forsøket viser en daglig tilvekst vi aldri tidligere har sett, sier administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) som i slutten av januar avsluttet fôrforsøket på gris i samarbeid med Topigs Norsvin i forsøkshuset i Klepp i Rogaland. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: May-Linda Schjølberg

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

gens svinefôr Innføringen av ny genetikk på gris de siste fem årene har skapt et behov for nye fôrresepter. Antall avvente smågris per purke har i perioden 2015 til 2019 økt fra 25,2 til 27,9. Det betyr at purka må melke mer og derfor også trenger mer energi.

Knut R ø flo

FELLESKJØPET LEDER AN I PURKEFÔRING Norge har i flere tiår stått i en særstilling når det gjelder gris og fôreffektivitet. Knut Røflo trekker det så langt som å si at Format purkefôr fra Felleskjøpet leder an i utviklingen. – For noen år siden skulle vi gjøre et fôringsforsøk i Nederland der en diskusjon oppstod fagfolkene imellom. Ingen trodde at ei purke kunne ha et fôropptak som vi foreslo, smiler Røflo som tror at noen av Fôrutviklingens anbefalinger etter hvert har blitt praksis. – Slike erfaringer er artige å ha med seg, men det beste av alt er jo at dette baseres på praksis. Vi foreslo et fôringsregime basert på praktisk bruk hos norske bønder. Felleskjøpet har kunder som er flinke til å ta kunnskapen i bruk, påpeker Røflo. DET GENETISKE POTENSIALET MÅ TAS UT PÅ SLAKTEGRIS Felleskjøpet Fôrutvikling jobber aktivt med utviklingen av nye fôrresepter for å imøtekomme den nye genetikken og er meget godt fornøyd med de ferske resultatene fra forsøket i Klepp. – Vi skal ligge i forkant og forstå hva framtidens genetikk betyr for hvordan vi skal fôre grisen i morgen, fastslår han. Nå analyseres data fra forsøket i Klepp som deles med Topigs Norsvin. For dem er denne kunnskapen viktig når de skal gi fôringsråd til sine globale kunder i 55 land over hele verden. – Vår oppgave er å anvende kunnskapen fra dette forsøket med tanke på sammensetningen av næringsstoffer i fremtidige fôrresepter, sier Røflo som poengterer:

– Vi bruker kjente teknikker og den omfattende innsikten vi har tilegnet oss etter snart hundre fôringsforsøk i grisehuset i Klepp de siste tjue årene. Ifølge Røflo er det ikke de radikale grepene som er gjort, men: – Det handler om å ta små skritt, om å ha kontroll på hva du tilfører av næringsstoffer og på å forstå hva grisen behøver. – Det blir lagt merke til at vi jobber framtidsrettet. Derfor kom også Topigs Norsvin til oss når de ønsket å få mer kunnskap om framtidens genetikk på slaktegris, påpeker han. – Når vil det nye fôret være på markedet? – Grisen vil nok endres gradvis i løpet av noen år. Vi skal sørge for at vi har det fôret som er best tilpasset den genetikken som til enhver tid råder i markedet, svarer fôrutviklingsdirektøren som nylig deltok i en høring i Stortingets miljø- og energikomité. ATTRAKTIV SAMARBEIDSPARTNER – Akkurat nå samarbeider vi med en ledende aktør innen tilskuddsfôr til gris, der vi ser at vi kan oppnå samme tilvekst med redusert bruk av protein i kraftfôret. Dette er et vesentlig bærekraftselement og derfor svært interessant. Knut Røflo karakteriserer den korte veien mellom norsk landbruksforskning og praktisk bruk som unik. – Dette gjør oss til en attraktiv samarbeidspartner. Vi kommer til å komme med nye klimarelaterte løsninger der norske bønder er en stor og viktig ressurs! De følger med, de er interesserte og de har kompetanse, fastslår han og legger til at akkurat dette poenget også ble fanget opp av flere stortingspolitikere.

SMÅ, MEN VIKTIGE SKRITT – Å sørge for at såvel dagens som morgendagens griser får tatt ut sitt genetiske potensiale samtidig som det skaper god økonomi for bonden, er en hovedoppgave. – Hva har dere gjort i dette forsøket for å oppnå denne tilveksten dere aldri før har sett maken til?

Kraftfôret skal frem.

Sjåførene våre vet hva som gjelder. De har mat i tankene. Viktige næringsstoffer til små, mellomstore og store husdyrproduksjoner langs Jærkysten, i Ryfylke, langs svingete skogsveier i Agder og ved fjord og fjell i Nord Rogaland og Vestland. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Uansett.

Tusen takk til våre kraftfôrsjåfører for flotte bilder! BIDRAGSYTERE PÅ DETTE OPPSLAGET ER: » » » » » » » »

Nøye tilblandet det enkelte dyreslag, men også til maten det en gang skal bli. For kraftfôret går hele veien hjem. Å utsette leveransene er sjelden en løsning. Kraftfôret skal frem, uansett. Enkelte ganger er det helt

avgjørende at det blir levert på timen. Andre ganger er det mer tiden og veien. Det vet sjåførene våre som sjelden lar seg stoppe av snøfall eller is, smale passasjer, møtende biler på kjerrevei eller fjelloverheng. Men vinterstid blir de

Alf Tønnesen Espen Vårvik Karl Bakke Kristian Hustvedt Magne Vigrestad Per Andre Hegreberg Rolf Kristian Sandve Svein Magne Krakk

ekstra glade om veier og gårdsrom er brøytet og strødd, så de får jobben utført! En stor takk til våre sjåfører og transportører. Dere gjør en kjempejobb!

Klimavennlig agronomi lønner seg –Den klimajobben landbruket selv påbegynte etter klimaavtalen med regjeringen for halvannet år siden, har allerede gitt frukter, sier direktør landbruk Torgeir Erfjord som oppfordrer bøndene om å ta i bruk den nye Klimakalkulatoren. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

landbrukets klimaavtale med Staten fra juni 2019 legges det opp til en klimagassreduksjon fra landbruket på 5 millioner tonn CO2ekvivalenter i perioden 2021 – 2030. – Det kan noen ganger synes stort og uhåndgripelig, men den jobben landbruket gjør nå, gir resultater, fastslår Erfjord og siterer Sintefdirektør Alexandra Bech Gjørvs uttalelse under møtet om regjeringens digitaliseringspolitikk i fjor sommer: «Hvem kunne ha trodd at landbruket var den næringen som har kommet lengst med samarbeid og deling av data.» – Kunder som kjøper svinefôr av oss og som driver produksjonsregistrering, kan nå få sine fôrinnkjøp automatisk overført fra Landbrukets Dataflyt (LDF), der vi eksporterer våre data, og til InGris, forteller Erfjord. Bonden må selv aktivere datadelingen ved å gå inn på LDF sine nettsider og melde seg på. Dette ut fra GDPR-hensyn. – De som har meldt seg på LDF kan også importere regnskapsdata direkte fra LDF og over i eget

FOTO: May-Linda Schjølberg

regnskapssystem da vi også sender inn fakturainformasjon, legger han til. GOD ØKONOMI – Å bruke ressursene rett, gir økonomisk vinning for bonden samtidig som det er godt klimaarbeid. Ut fra det vi så langt erfarer gir klimavennlig agronomi også økonomisk vinning, ivrer Erfjord som er opptatt av at bonden må oppleve nytteverdien av å jobbe klimasmart. – Det dreier seg om hverdagslige ting som å ikke bruke mer kraftfôr enn nødvendig, om ikke å gjødsle mer enn plantene kan ta opp og om å ha kontroll på avrenning. Dette er ting norske bønder bryr seg om, sier Erfjord som er veldig glad for at landbruket står sammen i dette arbeidet og selv utvikler tiltak og verktøy for klimavennlig drift. KLIMASMART LANDBRUK Prosjektet «Klimasmart Landbruk» er et eksempel på dette. som ble etablert i 2016. Dette er så langt landbruksnæringens viktigste

fellesinnsats for å redusere klimaavtrykk på norske gårdsbruk. Som en del av prosjektet ble «Klimakalkulatoren» lansert i fjor, et digitalt verktøy som beregner klimagassutslippene på det enkelte gårdsbruk og på skiftenivå. FKRA har allerede lagt til rette for at det skal være enkelt å komme i gang med å bruke Klimakalkulatoren som foreløpig er lansert for melk og korn. – Vi tilbyr blant annet et gratis e-læringskurs der bonden i tillegg til praktisk bruk også får en rask innføring i klimagasser fra landbruket, oppgir Erfjord og utdyper: – Klimakalkulatoren beregner den enkelte gårdsbruks miljøavtrykk, der innsatsfaktorene er vesentlige. De som har meldt seg på LDF, vil dessuten få sine Klimasmart-data direkte overført til Klimakalkulatoren LURT Å KOMME I GANG Foreløpig er det et kun et fåtall som har tatt kalkulatoren i bruk. Erfjord tror ikke at antallet vil skyte fart før

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Å bruke ressursene rett, gir økonomisk vinning for bonden samtidig som det er godt klimaarbeid. Torgeir Erfjord, direktør landbruk FKRA

kalkulatoren blir en bransjestandard, men oppfordrer bøndene til å komme i gang. – Vi har forpliktet oss på miljøkrav i avtalen med regjeringen, noe som betyr at alle må bidra. Klimakalkulatoren er et godt hjelpemiddel i så måte, sier han. Klimakalkulatoren er gratis og kan lastes ned på PC, smarttelefon og nettbrett. Rådgivere fra Norsk landbruksrådgivning og Tine har allerede testet den i et par år og gir følgende oppsummering:

rådgiver slipper med andre ord å gjøre en ekstra «inntastingsjobb», noe som betyr mye i en ellers travel hverdag. – Hvilke klimagrep som passer det enkelte bruk, varierer. Med klimakalkulatoren får bonden hjelp til å ta de klimavalgene som er mest effektive og som passer egen drift, understreker Torgeir Erfjord, direktør for landbruksdivisjonen i FKRA.

NLR OG TINE HAR TESTET UT «Våre erfaringer er at dette er et nyttig verktøy. Det framkommer konkrete tall for utslipp av klimagasser, og rådgiver og bonde kan identifisere hvor de største utslippene skjer; og hva som kan være aktuelle tiltak for å redusere utslippene. Ofte vil disse tiltakene også være smarte og gode agronomiske tilpasninger.» Med «Landbrukets Dataflyt» som plattform laster kalkulatoren opp data automatisk. Gårdbruker eller

Vi har forpliktet oss på miljøkrav i avtalen med regjeringen, noe som betyr at alle må bidra. Klimakalkulatoren er et godt hjelpemiddel. Torgeir Erfjord, direktør landbruk FKRA

FAKTA Om Klimasmart Landbruk • Prosjektet «Klimasmart Landbruk» er samvirke eid av følgende aktører: Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, TINE, Nortura, Felleskjøpet Agri, Gartnerhallen, GENO, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF), Norsk Bonde- og Småbrukarlag, HOFF, Norsk Sau og Geit, Q-meieriene, TYR, Norgesfôr, Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) og Fiskå Mølle. • Klimasmart Landbruk har som formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk uten at det skal gå på bekostning av produksjonen av mat og næringens konkurransekraft. • Klimakalkulatoren er et digitalt verktøy som gir bonden oversikt over muligheter for klimagasskutt og økt opptak av karbon på gårdsnivå. Bonden kan få veiledning og hjelp gjennom kurs og rådgiving. • Godt etablerte systemer for data og dokumentasjon i norsk landbruk gir mulighet for å utvikle et beregningsverktøy for klimakutt som er anerkjent internasjonalt. Dette kan gjøre norsk landbruk til klimaspydspiss.

Keilih Nyback Hagen, direktør innkjøp og optimering.

Flere ytre faktorer krever også plass når

KRAFTFÔRBLANDINGENE OPTIMERES I utgangspunktet er det sammensetningen av næringsstoffer som er det viktigste når kraftfôrblandingene utvikles, eller optimeres, som det heter på fagspråket. Men optimererne i FKRA har også flere andre hensyn å ta. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

– I dag, med bærekraft, klima og utnytting av lokale innsatsfaktorer på agendaen, er for eksempel mange forbrukere opptatt av norske råvarer og hvordan vi kan bruke alternative proteinråvarer til soya, sier Keilih Hagen. Ti år som optimerer i FKRA har ikke bare gitt henne verdifull erfaring i reseptutformingsarbeidet som sådan, men også i hvordan stadig flere ytre faktorer spiller inn i norsk kraftfôrproduksjon. Dette kommer godt med når Hagen nå har gått over i stillingen som direktør for innkjøp og optimering i FKRA, noe som gir henne en langt mer strategisk rolle.

opp, så er det samtidig viktig å understreke at alt norsk korn som produseres hvert år, brukes, sier den nye FKRAdirektøren. Norsk kraftfôr skal i utgangspunktet bestå av rundt 72 prosent karbohydrater som stort sett kommer fra norsk bygg, havre og hvete. Utover det benyttes importerte råvarer som mais, hvetekli og melasse. – Reseptene skal ikke utelukkende bestå av typiske kornråvarer, men også av nødvendige proteinråvarer. Disse er vanskeligere å dyrke i Norge, noe som gjør det hensiktsmessig å importere proteinkilder som supplementer til det norske kornet, fortsetter Keilih.

RIMELIGST MULIG Et landbruk i utvikling, med store sprang i de fleste ALLTID UTGANGSPUNKT I FAKTISKE VERDIER produksjoner, krever mer av optimeringsarbeidet som blir I tillegg til mengden råvarer, må optimererne også forholde stadig mer komplekst. seg til endringer i andelen av for eksempel protein og – I utgangspunktet skal vi lage et best mulig produkt til stivelse i råvarene. en lavest mulig pris. Alle råvarene vi setter sammen etter – Når vi optimerer, tar vi utgangspunkt i næringsinnholdet spesifikke krav i hver enkelt resept, er gjort med tanke på å i hver eneste råvare, ikke i tabeller eller fjorår, men i de produsere den rimeligste blandingen for faktiske verdiene, understreker Hagen. bonden. Så kan man stramme inn eller Optimeringsarbeidet er ikke løse opp med utgangspunkt i denne, automatisert. Her går man nøye til verks forklarer Hagen. i alle råvarepartier, hver eneste gang. – Når premissene for kraftfôret De siste årene har også et omfattende endres, betyr det imidlertid at vi må arbeid blitt gjort både i forhold til ta flere hensyn som ikke nødvendigvis næringsstoffer og uønskede stoffer verken gagner bondens økonomi eller som for eksempel antinæringsstoffer produksjonsresultatene som sådan. Så og mykotoksiner, som kan variere innen lenge norske forbrukere i dag er opptatt det enkelte råvareparti og også mellom av bærekraft, kortreist mat og klima, får sesongene. det innvirkning på innholdet i kraftfôret der vi de siste årene har gått over til HVERT DYRESLAG SIN GRUNNRESEPT Keilih Nyback Hagen, direktør sertifiseringsordninger som Pro Terra, Som landbruket har utviklet seg, har for innkjøp og optimering i RTRS og RSPO for blant annet soya og også kraftfôrreseptene gjort det, både i FKRA palmeolje, fortsetter hun. næringsinnhold og antall resepter. – Vi jobber utfra en grunnresept for I TETT SAMARBEID hvert dyreslag, levert av Felleskjøpet Fôrutvikling. Så tas FKRA har i dag to optimerere som utvikler fôrreseptene det hensyn til hvilken produksjonsform det er snakk om og til FKRA i tett samarbeid med Felleskjøpet Fôrutvikling og til slutt hvor i produksjonssyklusen dyret befinner seg. Hver konsulentene på kraftfôr og marked. resept har en spesifikk hensikt, forklarer Hagen. – Vår jobb er å utnytte råvarene til fulle. I tillegg En ting er større kunnskap om hva dyrene trenger i skal vi lytte til markedets behov og rette oss etter nye den livs- og produksjonssyklusen de er i, en annen ting er myndighetskrav, slår Hagen fast. etterspørselen etter forskjellige sluttprodukter. De ulike reseptene baseres i all hovedsak på – Ta eggproduksjon som eksempel. Her tilbyr FKRA næringsinnhold, det vil si sammensetningen av protein, tre sortimenter forholdsvis like i sammensetning og stivelse, fett, vitaminer og mineraler. næringsinnhold, men med forskjeller som gir ulik farge på – Vi ser ikke bare på næringsstoffene i seg selv, eggeplomma. Her er det altså sluttbruker som påvirker men også på hva de består av. I tillegg kommer selve fôrresepten, fastslår optimeringsdirektøren. råvaresammensetningen, forklarer hun. Hva den enkelte kraftfôrresept gir av energi til dyret og DET HANDLER OM HVA DU OG JEG VIL SPISE hva det klarer å ta opp, er selvsagt også styrende. Kraftfôrproduksjon handler med andre ord også om hva forbrukerne vil spise og om hvordan maten ser ut og/eller – VI BRUKER ALT NORSK VI KAN smaker. Det ligger en del klare rammebetingelser rundt Keilih Hagen er tydelig på veien videre: tilgjengeligheten av de ulike råvarene som benyttes i norsk – Vi skal sørge for at bonden har så lave kraftfôrproduksjon. For eksempel er kraftfôrprodusentene produksjonskostnader som overhodet mulig, med de pålagt å bruke alt tilgjengelig norsk korn i reseptene krav, påbud og behov som hele tiden kommer og som vi sine, hvert eneste år. Importkvotene på karbohydrater må forholde oss til. Det er et utfordrende oppdrag, men bestemmes ut fra hvor mye norsk korn det til enhver tid er samtidig også det som gjør det så givende å jobbe med. tilgang på. – Når det i dag påpekes at norskandelen av kornet må

Vi skal sørge for at bonden har så lave produksjonskostnader som overhodet mulig

Nyhet!

Nå kan du få Pluss Råmelkserstatning hos BondeKompaniet TEKST: Martha Grøseth, Produktutvikler drøvtyggerfôr, Felleskjøpet Fôrutvikling FOTO: May-Linda Schjølberg

For lite eller for dårlig råmelk kan gi både produksjonstap, helseutfordringer som luftveissykdommmer og diare, og i verste fall død for å nevne noen av konsekvensene. I tillegg til å være viktig for dyrevelferd, produksjonsresultater (på kort og lang sikt) og økonomi, er god råmelkstilførsel til rett tid og av rett mengde og kvalitet viktig for å redusere antibiotikaforbruket.

RÅMELK – HELT RÅ! En del dyreslag som kalv, lam og kje er avhengige av passiv overføring av immunstoffer via råmelk ved fødsel fordi de ikke får tilførsel av dette via morkaka. Det er ofte mye fokus på innholdet av immunstoffer når man snakker om råmelk, men det er også viktig å nevne at råmelka inneholder en betydelig høyere konsentrasjon av mange andre viktige næringsstoff som fett, mineraler og vitaminer i forhold til vanlig melk. Den er en viktig matpakke for å få en god start på livet. Nedenfor viser en tabell et typisk næringsinnhold i råmelk og vanlig melk fra storfe. Legg merke til forskjellen i tørrstoff-/ næringsstoffinnhold! Vær også oppmerksom på at innholdet varierer både mellom dyr og dyreslag. RÅDENDE ANBEFALINGER OM TILFØRSEL AV IMMUNSTOFFER: 100 G IGG FOR KALV OG 20 G IGG FOR LAM Siden dyra ikke klarer å få i seg ubegrensa mengder råmelk, har dette derfor ført til at man har en anbefalt konsentrasjon av immunstoffer i råmelka, kommer man under den er det ikke sikkert man klarer å få i dyret nok melk til å nå anbefalt inntak av immunstoffer. Jo lavere innhold jo mer må du tilføre. VANLIG RÅMELK ER OFTE BEST (OG BILLIGST) I utgangspunktet anbefales det å bygge opp en råmelksbank, om du har mulighet til det selv (mest vanlig på melkebruk), eller å få/kjøpe fra andre gårdbrukere som har til overs. Det er lov å gi/selge råmelk fra en gård til en

annen, så sant dyra ikke er syke og det brukes til fôring av dyr. Råmelk av god kvalitet fra samme dyreslag er klart det beste alternativet om man har mulighet til å velge. Råmelka er gull verdt så det er viktig å ta godt vare på den om du selv har til overs eller har mulighet til å få /kjøpe fra andre produsenter. Det kan imidlertid være utfordrende å få tak i overskuddsråmelk av ulike årsaker og da kan det være bra å vite om alternativene: RÅMELKSERSTATNING OG RÅMELKSSUPPLEMENT I BAKHÅND Det finnes i dag ulike alternativer eller tilskudd til vanlig råmelk. Disse kan deles i råmelkserstatning og råmelkssupplement avhengig av om de inneholder tilstrekkelige mengder immunstoffer,- her i form av IgG. Pluss Råmelkserstatning kan brukes dersom annen råmelk mangler eller i tilfeller der man har for liten mengde eller om det man har er av dårlig kvalitet. Da kan råmelka erstattes helt eller delvis av Pluss Råmelkserstatning og bør gis innen 6 timer etter fødsel. 1 pakke er nok til en kalv eller 5 lam/kje og holdbarheten er på hele 30 måneder. Eksempler på gode råmelkssupplement er Pluss Kalvepasta til kalv og Pluss Amigo til lam. Et råmelkssupplement inneholder ikke nok immunstoffer til å kunne gi anbefalt overføring av immunstoffer, men de kan f. eks inneholde mindre mengder immunstoffer i form av en viss andel tørka råmelk eller immunstoffer i form av IgY fra eggepulver som kan virke positivt for immunforsvaret og/eller tarmhelsa. I tillegg er generell næringstilførsel viktig i form av energi, protein, mineraler, vitaminer, som

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

RÅMELK

Utmelkingsnummer

OVERGANGSMELK (fra råmelk til helmelk)

HELMELK

Tørrstoff (%)

23,9

17,9

14,1

12,9

Fett (%)

6,7

5,4

3,9

4,0

Total protein (%)

14,0

8,4

5,1

3,1

Kasein (%)

4,8

4,3

3,8

2,5

Albumin (%)

6,0

4,2

2,4

0,5

Immunglobuliner (%)

6,0

4,2

2,4

0,09

IgG (g/l)

0,6

Laktose (%)

2,7

3,9

4,4

5,0

IGF-I (μg/L)

341

242

144

Insulin (μg/L)

65,9

34,8

15,8

1,1

Aske (%)

1,11

0,95

0,87

0,74

Kalsium (%)

0,26

0,15

0,13

Magnesium (%)

0,04

0,01

Sink (mg/100 mL)

1,22

0,62

0,3

Mangan (mg/100 mL)

0,02

0,01

0,004

Jern (mg/100 mL)

0,2

0,05

Kobolt (μg/100 g)

0,5

0,1

Vitamin A (μg/100 mL)

295

190

113

Vitamin E (μg/g fett)

4,83

2,71

1,85

1,47

Vitamin B12 (μg/100 mL)

4,9

2,5

0,6

Folsyre (μg/100 mL)

0,8

0,2

Kolin (mg/mL)

0,7

0,34

0,23

0,13

Riboflavin (μg/mL)

Kilde tabell: Taralrud, 2017

omtalt tidligere under den generelle virkningen av råmelk. Forsøk med ulike råmelkssupplement har kunnet vise til at både helse og tilvekst hos disse dyra har vært på nivå med de som fikk vanlig råmelk, men det er nok grunn til å tro at dette kan være litt situasjonsbetinget. Uansett hva du velger bør du ha planen klar ved fødsel slik at du ikke mister dyrebar tid. PLUSS RÅMELKSERSTATNING – UTVIKLA I TRÅD MED ANBEFALINGER FRA KOORIMP Råmelk er et spesielt produkt når det gjelder hygienisk kvalitet og må varmebehandles på en spesiell måte for å ivareta innholdet av immunstoffer. Fordi det ikke er norsk kommersiell produksjon av tørket råmelk for dyrefôr i dag, er Pluss Råmelkserstatning laget av tørka råmelk fra sykdomsfrie besetninger i Frankrike og Tyskland. Råmelken blir samlet inn nedfryst fra besetningene ut fra hvor mye de ulike bestningene har til overs. Den blir så tørket på egne

anlegg og skånsomt varmebehandlet og strålet i henhold til regelverket. Deretter testes den for sykdommene det ikke skal være spor av, og heller ikke antistoffer mot, slik at det ikke utgjør en fare for den dokumenterte dyrehelsa i Norge.Utover de lovgitte kravene til slike besetninger har det fra KOORIMP (norsk husdyrnærings koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import av levende dyr samt produkter) og veterinærinstituttet vært anbefalt å i tillegg velge råmelk fra besetninger som også kunne vise til at de er fri for IBR, BVD og paratuberkulose. Denne anbefalingen innfrir Pluss Råmelkserstatning. OBS! Man kan ikke med sikkerhet måle forbedringen av IgG mengde med refraktometer da tørking og stråling endrer lysbrytningsegenskapene noe for råmelka selv om de ernæringsmessige egenskapene og immunstoffenes egenskaper bevares.

Sau og lam:

Støttefôring og tilskotsfôr på innmarksbeite Godt å rikelig vårbeite står høgt på ønskelista til sauebonden. Ungt beitegras om våren har ein svært høg næringsverdi og lamma er i ein alder der potensiale for tilvekst er høgst. TEKST: Ådne Undheim, fagkonsulent storfe, småfe, hest og tilskuddsfôr FOTO: May-Linda Schjølberg

Ein sau med tvillinglam kan produsera 600 – 800 gram lammetilvekst under gode forhold på beite. Den produksjonen krev 3 – 4 FEm. Og sjølvsagt er 1 FEm beite, som dyra nyttar seg av sjølv, langt billegare å produsera enn 1 FEm surfôr frå rundballe. Tidleg slepp på vårbeite gir mindre smittepress og betre dyrevelferd, dersom vêret er bra. STØTTEFÔRING OM VÅREN SIKRAR TILVEKSTEN I vår del av landet skiftar vêret fort, og tilveksten på beite vert uviss med lågare temperaturar. Samstundes har søyene ulik mjølkeevne genetisk. For å sikra tilveksten om våren er støttefôring ei god forsikring. Tidleg tilvenning med Formel Lam frå fødsel i lammegøymer gjer at lamma lærar av kvarandre å eta kraftfôr. Kraftfôret utviklar drøvt yggjarf unksjonen og sikrar tilveksten. Når lamma har lært å eta kraftfôr inne, vil støttefôringa på beite gå greitt om beitetilgangen eller mjølkeevna til søya går ned. Trillinglam vil få ein jamnare tilvekst. Målet må vera ein tilvekst på minst 300 gram dei første 50 - 60 dagane. Høg tilvekst om våren er den beste garantien for ei god haustvekt. TILSKOTSFÔR PÅ INNMARKSBEITE Lam som manglar kobolt av å gå på godt stelte innmarksbeite er ei velkjend problemstilling. Desse lamma sluttar å

vekse etter midtsommar og må få tilført kobolt for å verte slaktemodne. I seinare tid har det stadig kome meldingar om blodprøvar som syner låge verdiar også for andre sporstoff, som til dømes kopar og selen. Blodprøvane er for det meste tekne av lam med dårleg tilvekst. Desse manglane oppstår ikkje om ein støttefôrar med fri tilgang på Formel Lam. Det finst dei som ser sauen som eit beitedyr som må klara seg utan kraftfôr på innmarksbeite, men mineral, sporstoff og vitaminar er livsviktige byggesteinar for dyra. Sporstoff eller mikromineral som kobolt, sink, kopar og selen er viktige for immunsystemet og kroppen si evne til å ta opp og danne vitaminer. Men det er òg viktig for å unngå mastitt (jurbetennelse) og tilbakehalden etterbyrde, og omsynet til hud og det å unngå klauvlidingar, diaré og muskeldegenerasjon. Makromineral som kalsium, fosfor og magnesium er òg viktige for muskulaturen, hjartet, fordøyingssystemet, appetitten, fôrutnyttinga, mjølkeproduksjonen og for førebygging av sjukdomar som mjølkefeber og graskrampe. Den sikraste måten å tilføra desse stoffa på, er å bruka det allsidige vitamin- og mineralpreparatet Pluss Sau i pulver. Dette kan gjevast i fri tilgang ute på beite. Får dyra saltslikkestein (naturell) i tillegg, vil opptaket liggja ein stad mellom 10 -20 gram per dyr og dag. Utan saltslikkestein kan opptaket av Pluss Sau auka og dyra kan eta meir enn trongen. Vi anbefaler alltid å ha saltsteinar (fleire variantar) på beite. Mineraltrongen kan også dekkjast med å bruka Pluss VM-blokk, Pluss mineralstein og Pluss Saltslikkestein med mikromineral, men opptaket frå desse åleine vert i praksis for lite.

Sørg for god og allsidig fôring Vårt Formelsortiment til sau og lam er av høy kvalitet og passer til alle fôringsbehov. Formel Sau Ekstra Vårt toppkraftfôr til sau fra ca. 8 uker før lamming til beiteslipp. Har et høgt protein (AAT)- og energiinnhold. Tilsatt ekstra E-vitamin for søyer med 3 lam eller mer, og metionin for mer levedyktige lam.

Formel Lam Kraftfôr til lam fra fødsel. Har god smakelighet og høgt innhold av AAT. Egner seg godt til kopplam/grillam og til lam på støttefôring, mens de går sammen med mora og dier på beite.

Formel Sau Til bruk for søyer og livlam fra innsett på høsten til beiteslipp. Gir godt grunnlag for god melkeytelse. Tilsatt metionin for mer levedyktige lam.

Husk å gi dyra mineral- og vitamintilskudd: Pluss Sau Pellets og Pluss Sau Appetitt.

Formel Sau Intensiv Spesialblanding med svært høgt fiberinnhold. Dekker vitamin- og mineralbehovet for sau om vinteren. Tilsatt metionin for mer levedyktige lam.

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for faglige råd. www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Nyhet:

Kromat Kylling 3 Høg gir enda bedre muligheter for presisjonsfôring Resultatene i slaktekyllingproduksjon for produsentene i FKRA viser god tilvekst, lav dødelighet og gode tall på andre helseparametere. TEKST: Maria Risdal, fagleder fjørfe FOTO: Anne Linn Olsen

Målet er å fôre frem en frisk og sterk kylling på så lite ressurser som mulig og som samtidig gir best produksjonsøkonomi. Hva som er den beste fôringsstrategien vil variere mellom gårder og mellom innsett. Det samme fôret kan gi ulike resultater på to forskjellige gårder, noe vi har sett og bekreftet i feltforsøk. HVA ER PRESISJONSFÔRING? Presisjonsfôring er å gi dyra det det trenger når de trenger det. Et annet passende navn er fasefôring. Målet er å dekke næringsbehovet som endrer seg i takt med at tarmkanalen utvikler seg og at kyllingen vokser og blir eldre. Ved å gi kyllingen det den trenger ved ulike alder unngår man overfôring og underfôring av næringsstoffer. Med det som bakgrunn har FKRA lansert Kromat Kylling 3 Høg. ENERGI OG PROTEIN For å vokse trenger kyllingen energi og protein. Det er viktig å ha rett forhold mellom energi og protein. Dersom kyllingen får for mye protein i forhold til energi klarer den ikke å utnytte alt proteinet. Kyllingen ender opp med overskudd av protein som må skilles ut i gjødsla. Overskudd av protein kan være negativt for tarmflora og strøkvalitet. Fasefôring bidrar til en mer presis tildeling av protein og energi i løpet av kyllingens livsløp.

Energibehov

Startfase

Vekstfase

LYSINBEHOV/ KG FÔR

HVILKEN BLANDING SKAL MAN VELGE? De ulike blandingene har ulike egenskaper. Den beste blandingen er den som gir best økonomi på den enkelte gård. Kromat Kylling 1 anbefales uansett utgangspunkt. Den er tilpasset startfasen til kyllingene og gir best mulig start. Første leveuke utgjør 20 % av livet til slaktekylling og bør utnyttes til det fulle. Hvilket vekstfôr som skal brukes kan bestemmes ut i fra fôrforbruket. Mengde fôr som trengs for én kg slakt har mye å si for økonomien. Kromat Kylling 2 Høg i kombinasjon Kromat Kylling 3 Høg egner seg godt når fôrforbruket per kg slakt er rundt 2,05 kg fôr/kg slakt. Dersom fôrforbruket er godt over 2,05 kg fôr/kg slakt i flere innsett kan det være økonomisk lønnsomt å velge Kromat Kylling 2 Låg. Kromat Kylling 3 Enkel kan brukes som sluttfôr. Blandingen er vårt svakeste fôr og er uten probiotika. Den kan brukes for å flate ut vekstkurven dersom man ser at kyllingene blir for tunge. Kromat Kylling 3 Enkel brukes gjerne fra 28 dagers alder, men den kan også fungere godt tidligere i innsettet. Desto senere i innsettet Kromat Kylling 3 Enkel tas i bruk, desto mindre effekt på tilvekst og fôrforbruk. STARTFÔR (0-7 dager)

ENERGIBEHOV

Alder

Figur 1. Energi- og proteinbehov til slaktekylling.

KROMAT KYLLING 3 HØG Kromat Kylling 3 Høg er et energirikt fôr med moderat proteininnhold tilpasset sluttperioden i innsettet. Energibehovet øker utover i innsettet, mens det økende proteinbehovet dekkes av et økende fôropptak. Blandingen gir et mer optimalt forhold mellom energi og protein i sluttperioden når man ønsker å bruke Høg-blanding. Fôret egner seg som et sluttfôr fra 26 dagers alder.

Proteininnholdet i Kromat Kylling 3 Høg er justert noe som gjør den rimeligere enn Kromat Kylling 2 Høg. Det er allikevel fortsatt et fôr som gir et lavt fôropptak og god tilvekst. I feltforsøk har Kromat Kylling 3 Høg fra 26 dagers alder gitt samme slaktevekt som Kromat Kylling 2 Høg alene. Fôrforbruket ble 0,03 kg fôr/kg slakt høyere, men på grunn av lavere fôrpris var Kromat Kylling 3 Høg mest lønnsom.

Kromat Kylling 1

VEKSTFÔR

SLUTTFÔR

EGENSKAPER

Kromat Kylling 2 Høg

Kromat Kylling 3 Høg

Høyest energiog proteininnhold. Lavest fôrforbruk.

(7-25 dager)

(26-35 dager)

Kromat Kylling 2 Låg

Kromat Kylling 3 Enkel

Medium fôrforbruk. Lavere energiog proteininnhold. Vårt svakeste fôr. Kan kombineres med Kromat Kylling 2 Høg eller Låg.

Tabell 1. Eksempel på bruk av Kromat Kylling sortiment.

Ved spørsmål om bruk av sortimentet, ta kontakt for en diskusjon om hva som kan være rett blanding i ditt kyllinghus.

Gi lammet en god start Pluss melkeerstatninger inneholder protein, fett, mineraler og vitaminer som dekker lammets næringsbehov. Prøv også nyheten Pluss Råmelkserstatning. Dette produktet er løsningen når råmelka uteblir eller som tillegg ved lite eller dårlig råmelkskvalitet.

Kun norsk melkeråvare

Nyhet!

Pluss Råmelkserstatning

Pluss Ulla

Pluss Lambert

Brukes til nyfødte kalver, lam og kje når det ikke er tilgang på råmelk. Produktet er fremstilt av tørket råmelk fra ku, fra første utmelking, og inneholder livsnødvendige antistoffer (IgG) i riktig mengde for dyra.

Inneholder 24% protein, 24% fett. Inneholder en høy andel norsk melkeråvare. Kan brukes til manuell utfôring og til automat.

Inneholder 24% protein, 24% fett. All melkeråvare er norsk. Produsert i Norge. Kan brukes til manuell utfôring og til automat.

Ta gjerne kontakt med en av våre konsulenter på kraftfôr for faglige råd. www.fkra.no | Telefon 99 43 06 40

Korona endrer måten vi jobber på:

Store digitale skritt Traktor og redskap arrangerte i januar, sammen med plantekultur, sitt første webinar for kunder som har Kverneland Geospread. Kraftfôravdelingen forteller om økt effektivitet og i-mek om større tilgang til leverandørene.

TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

et er ingen tvil om at den nye, digitale hverdagen i FKRA både gir mange og til dels også uante frukter. I samtale med Jon Mange Torsteinbø, Jan Maldal, Ingrid Ropeid og Torgeir Gilje, som representerer henholdsvis traktor og redskap, i-mek, kraftfôr og IT i FKRA, er det spesielt ett ord som går igjen når vi snakker om digitale framskritt: «Effektivt». ... MEN SAVNER «DRØSEN» – Vi har i langt større grad enn tidligere benyttet oss av tilgangen til kundenes melkerobot og sittet med samme skjermbilde foran oss når vi nå diskuterer ting over telefon, noe jeg opplever som positivt. Det gir økt fokus, og så er det helt klart mer effektivt både for kunden og for oss, sier Ingrid Ropeid som er rimelig sikker på at de digitale verktøyene koronapandemien har fremskyndet, vil være en berikelse både for organisasjon og kundekontakten også etter pandemien, men én ting savner hun midt oppi alle framskrittene: – Drøsen. Møtet med kunden. Å snakke om alt og ingenting. Jeg tror nok også vi går glipp av gode

diskusjoner når vi ikke får treffes fysisk, sier hun. Kundene hun har hatt et forhold til over tid, er én ting. Men de nye kundene, som hun knapt har møtt. De skulle hun gjerne også ha besøkt snart. TETTERE PÅ LEVERANDØRENE – Er det krise, reiser vi selvsagt ut, men så lenge det ikke er tvingende nødvendig, er det telefon og digitale hjelpemidler som gjelder nå, legger hun forklarende til. Jon Magne Torsteinbø på traktor og redskap og Jan Maldal på i-mek kjenner seg igjen. De savner også møtet med kunden. – Vi mister de gode diskusjonene på Teams, sier Maldal som opplever at det er vanskeligere å lese kunden og forsikre seg om at de deler samme oppfatning, noe som er avgjørende i salgsprosesser. Samtidig er hans erfaring at de digitale framskrittene har hatt stor betydning i forholdet til leverandørene, som i denne perioden har vært mye tettere på både FKRA og kundene.

IMPONERT OVER TEAMS – Systematikken har blitt helt annerledes under pandemien. På Teams kan vi kople inn flere parter på en enkel og effektiv måte. For oss som jobber med så mange ulike fag, har det vært en stor fordel, fortsetter han. Også servicefolkene på i-mek har i større grad gjort seg nytte av digitale flater og koplet opp flere parter samtidig, noe som har effektivisert arbeidet. Jon Mange Torsteinbø skryter av Teams som digitalt verktøy. – Det har åpnet opp en ny verden for oss. Jeg er enig med Jan i at vi mangler en dimensjon, men denne plattformen er en god erstatning for fysiske møter og nok også en møteform vi kommer til å fortsette med etter pandemien, som et supplement til de fysiske møtene. Nylig arrangerte vi vårt første webinar sammen med Yara der alle kundene som har kjøpt Kverneland Geospread var invitert. Til sammen var vi 30 deltakere, 20 av dem kunder som aktivt rakk opp hånda og skrev på chatten. En god opplevelse, selv om jeg selvsagt også skulle hatt med drøsen over kaffekoppen.

Vi har i langt større grad enn tidligere benyttet oss av tilgangen til kundenes melkerobot.

På Teams kan vi kople inn flere parter på en enkel og effektiv måte. For oss som jobber med så mange ulike fag, har det vært en stor fordel.

Ingrid Ropeid , kraftfôr

Jan Maldal, i-mek

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Det blir helt klart flere webinarer framover. – Før gikk det med en dag eller to for å få til det samme. Nå kopler vi oss opp, møtes, og er ferdige etter to timer. Det er effektivt! Torsteinbø og hans folk har også benyttet digital opplæring overfor kunder som fikk levert avanserte maskiner til 2020 sesongen. – IMPONERT! Teams som verktøy ble innført i FKRAorganisasjonen i oktober i fjor. – Vi innførte også Office 365 og forbedret med det hele hjemmekontorløsningen. Men det største løftet var Teams som har gitt oss helt andre muligheter for samhandling og bedre kvalitet både på lyd og bilde. Vi bruker løsningen i

det daglige arbeidet, både internt og eksternt. Jeg er imponert over måten organisasjonen har løftet seg på dette året, godt hjulpet av koronaen, sier Torgeir Gilje, IT-ansvarlig i FKRA. Jon Mange Torsteinbø trekker også fram «social boards», et verktøy som sørger for at alle spørsmål og kommentarer som postes på FKRAs sosiale medier, samles opp ett sted og sluses videre til riktig avdeling. – Vi merker at antall henvendelser har økt som følge av dette, sier han. For kraftfôrkonsulent Ingrid Ropeid har tiden siden nedstengingen i mars i fjor også resultert i et tettere samarbeid med flere avdelinger og divisjoner internt, noe hun ser på som et stort pluss.

STYRKET SAMARBEIDET INTERNT – Terskelen for å kalle inn til et Teamsmøte internt er mye lavere nå. Digitale møter er kjappere i formen. Vi opptar ikke så mye tid hos andre, noe som gjør det lettere å gjøre seg nytte av det. På den måten lærer vi alle mer, noe som er et gode for organisasjonen og dermed også for kundene våre, mener hun. – Neste steg må være å gjøre bilene til montører og servicefolk om til «hjemmekontor», der de kan kople seg på skjerm og ha korte avklaringsmøter rett fra bilen, mener Jan Maldal. – Hele hjemmekontorløsningen er fantastisk. Den er lett å forholde seg til og gjør oss uhyggelig effektive, konkluderer Jon Magne Torsteinbø som samtidig gleder seg til han igjen kan invitere kunder på kaffe og noe å bite i.

Nylig arrangerte vi vårt første webinar sammen med Yara der alle kundene som har kjøpt Kverneland Geospread var invitert.

Vi innførte også Office 365 og forbedret med det hele hjemmekontorløsningen. Men det største løftet var Teams.

Jon Mange Torsteinbø, traktor og redskap

Torgeir Gilje, IT

Geir Paulsen – entusiastisk leder av såvareavdelingen.

Håp om spirende gras og bølgende kornåkrer I disse dager pågår en hektisk aktivitet for å rense og sekke opp 2020 årgangen av lokalprodusert korn- og grasfrø. Såvareavdelingen i FKRA håndterer årlig ca. 1200 tonn såvarer. En god del av dette er lokalprodusert i Agder og Rogaland. TEKST: Aasne Aasland

FOTO: Anne Linn Olsen

Fortsatt er det norske grassorter av timotei og engsvingel som gjelder, men raigras i ulike varianter har for lengst etablert seg som både silo- og beitegras. Storsekk av såkorn er blitt mer og mer vanlig enn det var for bare få år siden. Det er interessant at også insektene får en større plass når såvarene skal velges. Nå er det gjerne «blomstereng» som gjelder i randsoner, veiskråninger og hager ved hus eller hytter.

En byas som for noen år siden satt i bilen og kikket utover det jærske landskapet ble fortalt at vi i Felleskjøpet Rogaland Agder solgte frø til gras. Det ble han svært forundret over og sa: «Ka e vitsen med det? Det blir jo grønt alligavel». Han hadde kanskje ikke helt forstått det. Såvareforedling og produksjon enten det er gras eller korn, gir oss det beste håp for en god og sikker høsting. Lykke til med våronna!

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Ferdig tresket og lagrigstørt såkorn lagres i disse tankene før rensing og oppsekking.

Før såkornet sekkes opp skal det gjennom rensing.

Oppsekking i storsekk skjer semimanuelt.

Kjente og kjære sekker om våren. Bygg er fortsatt det kornet det dyrkes mest av i Rogaland.

Økt etterspørsel etter såkorn i storsekk.

Palle på palle – klar for utkjøring.

Alltid påskrudd i våronna. F.v.: Geir Paulsen, Gunnar Bore, Arvid Søyland, Bjørn Frafjord.

Felleskjøpet velger kun de aller beste sortene i sine frøblandinger.

Bøndenes butikk i Vanse Selv om Vanse Mølle ikke lenger blander sitt eget kraftfôr, selger de fortsatt kraftfôr til bøndene i området og er mottak for korn som hver høst kjøres til Hillevåg og kraftfôrfabrikken til Felleskjøpet Rogaland Agder. TEKST/ FOTO: Bethi Dirdal Jåtun

ecilie tar imot oss i butikken en dag i slutten av februar. Hun er alene i lokalet. – I vinterhalvåret holder det å være én på jobb, men når sesongen for alvor setter inn, er vi som regel fire-fem personer i sving hver eneste dag, forteller hun og understreker at hun er heldig som har sesongarbeidere å spille på. TIDLIGERE KRAFTFÔRBLANDERI Butikken har omtrent vært som den er nå siden 1995, da foreldrene hennes omgjorde kraftfôr blanderiet til butikk. – Foreldrene mine var møllere og produserte kraftfôr som de kjørte rundt i bulkbil eller sekket opp og sendte til bøndene i området, forteller hun. Det var i 1983 at foreldrene hennes kjøpte mølla i Vanse. Nå er det Cecilie som har overtatt bøndenes butikk langs veien like utenfor Vanse sentrum i retning Lista. Hun kjøpte nylig bygninger og

drift fra foreldrene og står nå som eneeier av den tradisjonsrike virksomheten. «Ikke bare for bønder» står det på nettsiden til Vanse Mølle, for selv om bonden utvilsomt er primærkunden, er privatmarkedet i vekst hos Vanse Mølle der også hage er blitt et satsingsområde. Cecilie tilbyr alt fra gressklippere, plentraktorer og robotklippere til plantefrø, plantekasser, og ulike typer hageredskaper. ET GODT 2020 – 2020 var vel et godt år for dere, da? – Fjoråret? Ja, vi merket godt at folk var hjemme og satt i koronakarantene og kjedet seg. Det gikk veldig mye både av plantejord, settepoteter, frø og allverdens. Kjøkkenhage var det store i fjor, noe jeg tror kommer til å fortsette også i år, sier hun. Til bøndene tilbyr Vanse Mølle i tillegg til ulike typer kraftfôr også såvarer, gjødsel, og sprøytemidler. Det meste står på paller i kjelleren under butikklokalet. Bak en dør ikke langt fra disken går trappa ned til kjelleren, der Cecilie raskt springer ned og finner fram det bonden ber om, mens han kjører varebilen eller traktoren ned foran porten og tar imot. De store gjødselsekkene fra FKRA fyller

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

hele den ene veggen fra golv til tak i kornmottaket som vinterstid også fungerer som lagerhall for bobiler. – Vi leier ut til lagring vinterstid, slik at vi får brukt lageret hele året gjennom, sier Cecilie forklarende. Selv om hun har overtatt driften har hun fortsatt foreldrene med på laget. Faren er ansvarlig for kornmottaket og er ellers tilgjengelig om det skulle være behov, og moren har regnskapet. EN LIVSSTIL Vinterhalvåret hos Vanse Mølle er som regel en rolig tid. – Det er nokså stille her da, bortsett fra den vanlige bonden som er innom og skal ha en slikkestein til sauene, vitaminer eller kraftfôr, sier Cecilie som selv stort sett er i butikken hver eneste dag. Hun har én fast ansatt, som gjennom vinteren jobber et partre dager i uken, men når våren starter og aktivitetsnivået intensiveres, er hun på plass daglig. – Hva er det som gjør at du trives så godt i butikken? – Vi får et nært og kjært forhold til kundene, da spesielt bøndene, som vi har kjent fra vi var små og

der vi også har fått med oss flere generasjonsskifter. Dette er en livsstil. Noen snakker om at de gleder seg til helg og gruer seg til mandagen, noe jeg ikke kjenner meg igjen i. Hun ler litt. Som sin egen sjef, og nå også som eier av virksomheten, blir arbeidssituasjonen noe helt annet. – Her er det viktig å spille på lag med kundene og alltid være på jakt etter greie løsninger. Tjener kundene våre penger, tjener også vi. Dette er et lagspill dette. Vi hjelper hverandre. – Hva med turister og hyttefolk, benytter de Vanse Mølle? – Absolutt. De er spesielt på jakt etter jord og bark, fuglemat, fluespray og ulike ting til hagen.

plutselig er det som om alle kunder har valgt samme tidspunkt. Cecilie er et øyeblikk i trappa ned i kjelleren, før hun er oppe igjen og hjelper en kunde med å finne frø til tomater og sukkererter og i neste nu går ut sammen med en ny kunde for å hente fram en gjerdestolpe fra den store stabelen med hundre-, for ikke å si tusentalls gjerdestolper stablet oppå hverandre foran kornmottaket. Ingen dager er like. Det liker hun, Cecilie, som nå skal ta Vanse Mølle videre inn i framtida sammen med bønder, innbyggere, turister og hytteeiere i Vanse.

INNOM BONDEKOMPANIET Alt av kraftfôr, gjødsel og såvarer kjøper hun fra Felleskjøpet Rogaland Agder i Stavanger. For suppleringer hender det at hun drar innom BondeKompaniet, tidligere FKbutikken, i Lyngdal. – Jeg opplever ikke at vi tråkker hverandre på tærne akkurat. De har sitt marked, vi vårt, smiler hun. Det går i døra, en av de faste kundene skal ha en spade. Og

Redningshundene gjør et viktig

samfunnsarbeid Norske Redningshunder (NRH) er representert over hele landet. I Rogaland har organisasjonen elleve ekvipasjer som jevnlig deltar i redningsaksjoner i Sørvest politidistrikt. I fjor var de med på til sammen 42 aksjoner. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen og Norske Redningshunder

–Det er både en hobby og en livsstil, smiler Cecilie Sperre Jørgensen i NRH Rogaland som inntil nylig var hundefører selv, men som nå har pensjonert sin hvite gjeterhund. Han er blitt for gammel til det som kreves av en redningshund, sier hun. Målet er en ny hund om ikke så altfor lenge. TO FASTE TRENINGER I UKA –Hundene må være fysisk egnet. I tillegg må de ha motivasjonen. Min hund begynner å kjenne det i leddene. Flere timers søk i tidvis særdeles ulendt terreng, er krevende. Det er også derfor vi trener såpass mye. I Rogaland kjører Norske Redningshunder to faste organiserte treninger i uka, en kveld i ukedagene og en hel dag i helgen. I tillegg kommer egentrening. De er i dag rundt 45 som samles til de ukentlige treningene i regi av Norske Redningshunder i Rogaland. For å bli godkjent ekvipasje går det fort to-tre år med ulike kurs og treninger. – I dag er vi elleve ekvipasjer, men flere er på vei. Vi har aktive medlemmer i hele Rogaland og deler av Agder, fra Bømlo til Sirdal, som er aktive i både barmark og lavine, påpeker Sperre Jørgensen. ALT ER FRIVILLIG Arbeidet i Norske Redningshunder drives på frivillig basis. Drivkraften er ønsket om å bidra og bruke hunden på en samfunnsnyttig måte. Hendelser som det tragiske jordskredet i Gjerdrum like før nyttår viser betydningen av de frivillige hjelpekorpsenes innsats. Og selv om redningshundene som her ble benyttet var profesjonelle grunnet det høye risikonivået, viser det likevel redningshundenes betydning i søk- og redningsarbeid. – Norske Redningshunder var til stede i Gjerdrum og bidro i KO, som står for «kommandoplass», stedet hvor lederne

på et skadested samles og utøver sin ledelse fra, forklarer Cecilie som selv har vært med å finne folk i live og også gjort funn av klær som så har ledet fram til omkomne. – En viktig motivasjon er å kunne bidra og hjelpe til slik at familier får svar, sier hun. VIKTIG SAMARBEID Av de 42 aksjonene ekvipasjene i Rogaland deltok på i fjor ble det gjort funn på fire. – I forfjor hadde vi 35 aksjoner med sju funn. Det er litt varierende hvem som gjør funnene, men det viktigste er at funn blir gjort, understreker hun og forteller at de jobber tett sammen med Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Roverspeiderne. Redningshundene er trent til å oppsøke all menneskelukt og er raske til å finne spor. – Vi legger opp søkene etter vinden. Den er viktig i forhold til hvor vi går og hvor vi sender hundene våre, sier hun. En redningshund trenes opp til barmarkssøk, lavine og/eller katastrofesøk. Typiske hunderaser som går igjen er schäfer, border collie og retriever. FÔRET VESENTLIG – Hvor viktig er fôret for ytelsen til redningshundene? – Det er veldig viktig at de får i seg riktige næringsstoffer, at det er noe de fungerer på og kan jobbe på over lang tid. Når vi er på aksjoner har vi også alltid med oss ekstra mat til hundene i sekken. NRH Rogaland arrangerer i år som i fjor «Gjørmelabben», et løp for hund og eier i Foss Eikeland-området i Sandnes. I fjor var de 200 påmeldte. Målet er minst like mange i år. – Dette arrangementet er med på å sette søkelyset på det arbeidet vi gjør og bidrar også til at vi får inn midler til videre arbeid, noe vi er helt avhengige av, fastslår Cecilie Sperre Jørgensen i Norske Redningshunder Rogaland.

VÅRT FELLESKJØP | VÅREN 2021

Norske Redningshunder var til stede i Gjerdrum og bidro i kommandoplass. Cecilie Sperre Jørgensen, NRH Rogaland

Cecilie Sperre Jørgensen med sin hvite gjeterhund.

FKRA var til stede med stand under «Gjørmelabben 2020» og stilte også med tre deltakere i selve løpet. Fra venstre: FV. Rigmor Stedje, Stine Nilsen og Kristine Wathne.

Stadig flere proffer

VELGER ELEKTRISK I fjor gikk totalsalget av STIHL-produkter hos BondeKompaniet opp med hele 37 %. Innkjøpssjef i BondeKompaniet, Sigbjørn Lerbrekk, tilskriver den elleville omsetningsøkningen «et år utenom det vanlige», men ikke bare det: TEKST: Bethi Dirdal Jåtun

FOTO: Anne Linn Olsen og STIHL

–Vi har fått et mye bredere STIHL-sortiment, det er det ene. Merkenavnet har en god posisjon i markedet og en egen produktserie for proffbrukeren. I tillegg til bøndene selger vi også en god del til entreprenører, park- og hageselskaper. Når det er sagt, er det klart at fjorårets koronasituasjon, der folk hadde god tid til hus og hage, absolutt gjorde sitt til at vi fikk en såpass stor økning, sier han. LANG EL-ERFARING Proffserien med batterimaskiner har fått navnet «AP-system» og omfatter et bredt utvalg svært solide batteridrevne maskiner med vekt på kraft og utholdenhet. – Disse egner seg spesielt godt til profesjonell bruk innen tre-, landskapspleie og hagestell. Vi selger også en god del til kommunalt arbeid. Maskinene støyer lite, noe som er en stor fordel, sier Bjørn Sønsteby, daglig leder i STIHL Norge. Den tyske maskin- og verktøyprodusenten er nok aller mest kjent for sine motorsagmodeller som de produserer i en rekke ulike størrelser og modeller. I tillegg får du STIHL i alt fra feiemaskiner til gress- og robotklippere, hekksakser, høytrykksspylere, kappemaskiner, plenlufter, skogstilbehør med mer. Den tyske verktøyprodusenten var tidlig ute med elvarianter av produktene sine og har i dag batteridrevne utgaver i alle kategorier. SELGER FIFTY-FIFTY –Vi selger cirka fifty-fifty av bensin- og elmaskiner i dag. Selv om mange av kundene våre var skeptiske i starten, har vi opplevd en enorm utvikling i etterspørselen etter elproduktene våre, spesielt i kommunal sektor, park og anlegg, forteller Sønsteby. I FKRA utgjør elmodellene av motorsagsalget rundt 23 %, et tall Lerbrekk regner med kommer til å stige ytterligere framover. – Det er ikke lenge siden vi lå på tolv prosent. Utviklingen går fort, sier Lerbrekk som opplever at mange av dagens kunder kjøper el-utgavene framfor de konvensjonelle bensinmodellene.

MANGE MASKINER PÅ SAMME BATTERI Hos STIHL kan ett og samme batteri anvendes i flere forskjellige STIHL -produkter, noe som er en udelt fordel for proffbrukeren. At batteriene stadig utvikles, er også et vesentlig poeng. – Dagens batterier gir en helt annen hastighet og kraft til verktøyene. Vi kommer til å se en enorm utvikling på batterikvalitetene framover. Her er det mange som satser, påpeker Sønsteby som legger til at hagerelaterte virksomheter i større grad etterspør elektriske varianter fremfor bensinmodellene. – Motorsag-kundene henger litt igjen, noe som er forståelig. For skogsarbeideren er det fortsatt mer praktisk å ta med seg ei kanne bensin ut i skogen fremfor mange batterier. Men målet framover er at den konvensjonelle motorsaga i de aller fleste tilfeller skal kunne erstattes med batteridrevne typer. RYGGBATTERI ET PLUSS STIHL tilbyr også flere ryggbatteri-varianter, noe som gjør at man kan utføre en god dags arbeid, ja, også mer enn det, uten å måtte lade. – FKRA har hatt en fremoverlent el-satsing og var tidlig ute med el-produkter, noe de vinner på, mener Sønsteby. Sigbjørn Lerbrekk i FKRA er spent på årets salg i forhold til fjorårets. Foreløpig har de kommet godt i gang. – Vi vil gjerne få vist proffkundene våre hva vi har å tilby, sier han og ønsker velkommen til BondeKompaniet, tidligere FK-butikken.

NYTT FRA

Bonde Kompaniet

7000 flere kunder og

Ny butikksjef i Grimstad Marius Hammersmark (32) har siden 1. juli i fjor overtatt som ny butikksjef i BondeKompaniet Grimstad. Han har med seg en solid utdannelse med Bachelor i markedsføring fra USA. Marius startet i Felleskjøpet Rogaland Agder allerede i mars 2015, først i Rigetjønn og så i Sørlandsparken hvor han så ble assisterende butikksjef i 2018. Landbruk er en av hans store interesser og hans svigerfamilie driver en stor gård med melkeproduksjon. Han var aldri i tvil om å takke ja til butikksjefstillingen i Grimstad, som er både variert, utfordrende og veldig spennende! Det har vært et innholdsrikt første halvår som butikksjef i Grimstad med god økning av både kunder og omsetning. - Det har også vært en del endringer i butikklokalet for å tilrettelegge for en enda hyggeligere handel for våre kunder, sier Marius. Han har et stort fokus på å gi kundene en god opplevelse av fysisk og faglig hjelp når de tar turen innom, samt et åpent og lyst lokale som gir god oversikt. - Vi skal stå inne for økt lønnsomhet til bonden, hvor vi tilrettelegger med god kunnskap, konkurransedyktige priser og serviceinnstilte ansatte, hevder Marius.

Årets butikk! BondeKompaniet Egersund fikk et meget godt år i 2020 med stor kundetilstrømning og en omsetningsøkning på hele 28 %! Det er gledelig at store deler av denne økningen ble på varegruppene gjerdemateriell, kutterspon, kraftfôr, tilskuddsfôr, gjødsel, plantevern og folie. Butikken i Egersund startet opp i 2014 og har hatt fin vekst i alle år, med en topp i fjor. Det er også gledelig at 2021 så langt bare fortsetter med enda flere kunder og salgsvekst. – De private kundene la igjen mange millioner kroner ekstra i kjøp hos oss i fjor, sier en stolt butikksjef Jarle Olsen. De er store på kjæledyr, selger mye klær og arbeidstøy, mens økningen på skog og skogsutstyr ga 42 % vekst i 2020. Og det er de stolte over. Jarle sier det har tatt litt lang tid å komme der de er i dag, læringskurven har vært bratt, men de har bygget stein på stein. Heldigvis har de underveis hatt muligheten til å utvide med større lokaliteter, det har vært viktig spesielt på Landbrukssiden. – Fokuset underveis har vært å ha fornøyde kunder og vi er jo stolte når vi ble Årets butikk i 2020. Veldig kjekt at vi er den samme gjengen nå i 2021 som vi var i 2014 hevder Jarle. Vi gleder oss til fortsettelsen og nye mål!

Ny butikk i Kvinnherad! BondeKompaniet Kvinnherad på Seimsfoss åpner rett etter påske, onsdag 7. april. Dette er Felleskjøpet Rogaland Agder sin nyeste lokasjon med et bygg på omlag 1600 m2 og en tomt på ca. 5500 m2 . BondeKompaniet Kvinnherad vil da være rustet til å møte både profesjonelle og private kunder på en best mulig måte. Her blir det et stort og oversiktlig butikklokale, verksted og både et varmt og kaldt lager. Stor og romslig parkeringsplass til kundene og lagring under tak på to sider av bygget. De ansatte gleder seg til å vise frem nybygget til både eksisterende og nye potensielle kunder.

NO - 9453

Felleskjøpet Rogaland Agder Postadresse Postboks 208 Sentrum, 4001 Stavanger 51 88 70 00 firmapost@fkra.no Besøksadresse Sandvikvn. 21, Stavanger Bestilling av fôr og gjødsel 994 30 640 eller fkra.no (automatisk telefonsvarer utenom arbeidstid)

fkra.no

Vårt Felleskjøp!

Articles inside

Nytt fra BondeKompaniet

Norske redningshunder Utfører viktig samfunnsarbeid

Bøndenes butikk i Vanse sitt eget kraftfôr, selger de fortsatt kraftfôrfabrikken til Felleskjøpet Rogaland Agder

Hektisk aktivitet på såvareavdelingen

Presisjonsfôring med Kromat Kylling 3 Høg Resultatene i slaktekyllingproduksjon lav dødelighet og gode tall på andre helseparametere

Møt våre flinke konsulenter på traktor og redskap

Utvikler morgensdagens svinefôr tidligere har sett, sier administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) som i slutten av januar avsluttet fôrforsøket på gris i samarbeid med Topigs Norsvin i forsøkshuset i Klepp i Rogaland

Kraftfôret skal frem

Nytt fôringsanlegg gir bedre økonomi Intelligent fôring gir grisene i foredlingsbesetningen til Terje Håheim alt etter hvor i livsløpet de befinner seg. Det gir resultater

Kraftfôrblandingene optimeres av næringsstoffer som er det viktigste når kraftfôrblandingene utvikles, eller optimeres, som det heter på fagspråket. Men optimererne i FKRA har også flere andre hensyn å ta

Pluss Råmelkserstatning hos BondeKompaniet

Kåseri av Sjur Håland