Redningshundene gjør et viktig
samfunnsarbeid Norske Redningshunder (NRH) er representert over hele landet. I Rogaland har organisasjonen elleve ekvipasjer som jevnlig deltar i redningsaksjoner i Sørvest politidistrikt. I fjor var de med på til sammen 42 aksjoner. TEKST: Bethi Dirdal Jåtun FOTO: Anne Linn Olsen og Norske Redningshunder
–Det er både en hobby og en livsstil, smiler Cecilie Sperre Jørgensen i NRH Rogaland som inntil nylig var hundefører selv, men som nå har pensjonert sin hvite gjeterhund. Han er blitt for gammel til det som kreves av en redningshund, sier hun. Målet er en ny hund om ikke så altfor lenge. TO FASTE TRENINGER I UKA –Hundene må være fysisk egnet. I tillegg må de ha motivasjonen. Min hund begynner å kjenne det i leddene. Flere timers søk i tidvis særdeles ulendt terreng, er krevende. Det er også derfor vi trener såpass mye. I Rogaland kjører Norske Redningshunder to faste organiserte treninger i uka, en kveld i ukedagene og en hel dag i helgen. I tillegg kommer egentrening. De er i dag rundt 45 som samles til de ukentlige treningene i regi av Norske Redningshunder i Rogaland. For å bli godkjent ekvipasje går det fort to-tre år med ulike kurs og treninger. – I dag er vi elleve ekvipasjer, men flere er på vei. Vi har aktive medlemmer i hele Rogaland og deler av Agder, fra Bømlo til Sirdal, som er aktive i både barmark og lavine, påpeker Sperre Jørgensen. ALT ER FRIVILLIG Arbeidet i Norske Redningshunder drives på frivillig basis. Drivkraften er ønsket om å bidra og bruke hunden på en samfunnsnyttig måte. Hendelser som det tragiske jordskredet i Gjerdrum like før nyttår viser betydningen av de frivillige hjelpekorpsenes innsats. Og selv om redningshundene som her ble benyttet var profesjonelle grunnet det høye risikonivået, viser det likevel redningshundenes betydning i søk- og redningsarbeid. – Norske Redningshunder var til stede i Gjerdrum og bidro i KO, som står for «kommandoplass», stedet hvor lederne
56
på et skadested samles og utøver sin ledelse fra, forklarer Cecilie som selv har vært med å finne folk i live og også gjort funn av klær som så har ledet fram til omkomne. – En viktig motivasjon er å kunne bidra og hjelpe til slik at familier får svar, sier hun. VIKTIG SAMARBEID Av de 42 aksjonene ekvipasjene i Rogaland deltok på i fjor ble det gjort funn på fire. – I forfjor hadde vi 35 aksjoner med sju funn. Det er litt varierende hvem som gjør funnene, men det viktigste er at funn blir gjort, understreker hun og forteller at de jobber tett sammen med Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Roverspeiderne. Redningshundene er trent til å oppsøke all menneskelukt og er raske til å finne spor. – Vi legger opp søkene etter vinden. Den er viktig i forhold til hvor vi går og hvor vi sender hundene våre, sier hun. En redningshund trenes opp til barmarkssøk, lavine og/eller katastrofesøk. Typiske hunderaser som går igjen er schäfer, border collie og retriever. FÔRET VESENTLIG – Hvor viktig er fôret for ytelsen til redningshundene? – Det er veldig viktig at de får i seg riktige næringsstoffer, at det er noe de fungerer på og kan jobbe på over lang tid. Når vi er på aksjoner har vi også alltid med oss ekstra mat til hundene i sekken. NRH Rogaland arrangerer i år som i fjor «Gjørmelabben», et løp for hund og eier i Foss Eikeland-området i Sandnes. I fjor var de 200 påmeldte. Målet er minst like mange i år. – Dette arrangementet er med på å sette søkelyset på det arbeidet vi gjør og bidrar også til at vi får inn midler til videre arbeid, noe vi er helt avhengige av, fastslår Cecilie Sperre Jørgensen i Norske Redningshunder Rogaland.
