Faktafyk 2021 by Foreningen !les

Faktafyk | #8 | 2021

#7: 2021

faktafyk.no

GRATIS SAKPROSAMAGASIN I UNGDOMSSKULEN.

Kjem ut med eitt nummer i året. 7. årgang. E-MAGASIN faktafyk.no REDAKTØR Foreningen !les les@foreningenles.no / 941 29 000 UTGJEVAR FORENINGEN !LES

Øvre Slottsgate 3, Postboks 183 Sentrum, 0102 OSLO / foreningenles.no med stønad frå Fritt ord og Utdanningsdirektoratet. SPRÅKVASK OG KORREKTUR

Jan Roger Stensland, Bokarbeid.no OMSLAG, DESIGN OG OMBREKKING

Vibeke Røgler, Foreningen !les

28. TOPPSAMLINGEN GJORDE LINN THERESE HISTORISK

TRYKK 07 Gruppen AS SKRIFT Minion Pro 10/14.5 pkt. PAPIR 80 g Gallerie Fine Silk. Omslag: 170 g WFC SILK H OPPLAG 90 000 INNSENDING AV TEKSTAR

Faktafyk mottek gjerne idear og tekstar. Send til e-post les@foreningenles.no. Skriv også nokre linjer om deg sjølv. Faktafyk er ikkje ansvarleg for manus som ikkje er tinga. REDAKSJONEN for 7/2021 blei avslutta desember 2020. Neste nummer kjem i januar 2022. FAKTAFYK er sett saman av ordet «fakta» og bakdelen av «bladfyk»: journalist. TAKK TIL Astrid Fosvold ved Norskseksjonen i Utdanningsetaten i Oslo for godt samarbeid om elevtekster. Takk til Hege Eikenes Randen i Cappelen Damm, Kamilla Simonnæs i Manifest forlag og Cathrine Sandnes i J.M. Stensersen forlag for hjelp med bokutdrag.

32. ARVEN ETTER 22. JULI

Takk til alle forfattarar, illustratørar og fotografar som er nytta i nummeret. Takk også til medlems organisasjonane i Foreningen !les.

43. FRA DROPOUT TIL HANDYMAN

INNHOLD

Faktafyk | #8 | 2021

12. 13.

4. DE STERKE STEMMENE

14. 17.

20. 23.

14. ARENAER FOR STORE AUGEBLIKK

28. 32. 39. 43. 48.

20. STARTA BAND UTAN Å KUNNE SPELE

5 DE STERKE STEMMENE Møt aktivistene Penelope Lea, Ziad Ahmed og Amika George Av Lasse Lønnebotn

STEMMERRETT FOR 16-ÅRINGER Elevtekst Av Maria Bøe-Ludvigsen

GENERASJON Z Elevtekst Av Karla Nergaard Totland

ARENAER FOR STORE AUGEBLIKK Stadionet sin funksjon i fotballen Av Nils Henrik Smith

VERDENS BESTE LIVERPOOL Bokutdrag Av Ragnhild Lund Ansnes

STARTA BAND UTAN Å KUNNE SPELE Møt dei fem medlemmane av bandet From Scratch Av Ole I.B. Storø

SAPIENS Bokutdrag Av Yuval Noah Harari og David Vandermeulen

TOPPSAMLINGEN GJORDE LINN THERESE HISTORISK 15-åring har satt ny rekord i antall fjelltopper Av Guro Thorbu

ARVEN ETTER 22. JULI Hva vet dagens 16-åringer om terrorangrepet 22. juli 2011? Av Lasse Lønnebotn

VI PUSTER FORTSATT Bokutdrag Av Yohan Shanmugaratnam

FRA DROPOUT TIL HANDYMAN Praktisk undervisning ga ny selvtillit Av Martin G. Slørdal

VIL DU LESE MER SAKPROSA? Boktips Av Redaksjonen

DE STERKE STEMMENE DAGENS UNGDOMSGENERASJON NØYER SEG IKKE MED Å LEGGE PRESS PÅ MAKTHAVERNE. DE VIL REDDE VERDEN PÅ EGEN HÅND. MØT AKTIVISTENE PENELOPE LEA (16), ZIAD AHMED (21) OG AMIKA GEORGE (20).

TEKST: LASSE LØNNEBOTN FOTO: THOMAS KLEIVEN JUVCONSULTING.COM GETTY IMAGES

Verden er et galehus, og de voksne har skapt den.

over inspirerer andre til å bry seg om te-

Klimakrise, kriger, fattigdom, rasisme og flyktningkrise tar aldri slutt, virker det som. Presidenter, statsministre og samfunnstopper virker mer opptatte av kortsiktige gevinster og egen prestisje enn fellesskapets beste. Bare det siste året er verden blitt rammet av politibrutalitet, handelskrig og pandemi.

Vi har sett hvilken betydning Greta Thun-

Og denne verden skal de unge overta.

per hver sin kamp, på hver sin måte. Og

Det kunne gitt en generasjon som var apatiske, som ville tenkt at det er lite å hente av framtiden. Men Generasjon Z, de som er født rundt år 2000, har i stedet mobilisert. Unge, sterke stemmer verden

maer som ungdom før overlot til voksne.

berg (17) har hatt for klimaet og Malala Yousafzai (23) har hatt for jenters rett til utdanning. Men de er ikke de eneste som legger press på makthaverne og inspirerer unge verdensborgere. Vi har møtt tre unge aktivister som kjemsom må tåle hat og fordommer i sin kamp for å gjøre verden bedre.

faktafyk.no

Noe skjedde med Penelope da hun var

leder, og grep utfordringen med begge

langt, fyldig hår og er kledd i en fargerik,

åtte år.

hender. Hun skrev appeller og kronikker,

hjemmestrikket genser. Hun er høflig og

deltok i demonstrasjoner og debatter.

vennlig, med et ordforråd som minner

Hun levde tett på naturen, familien gikk

mer om en 30-åring enn en 16-åring.

ofte i fjellet og marka, og hjemme på

– Jeg ville bruke de verktøyene som fantes

Kjelsås plantet de blomster og syltet bær.

når barn ikke har stemmerett. Klimakrisen

Hun var et barn som var glad i livet og

– Jeg har lært mye om klimakampen

handler også om barns rettigheter, og barn

glad i naturen, og hun elsket David Atten-

siden jeg var åtte, og jeg ønsker å dele

har sterke stemmer som må lyttes til.

kunnskap. Med økt kunnskap om klima-

boroughs naturprogrammer på TV. Så leste hun om klimakrisen. Om arter som dør ut, om forurensing, CO2-utslipp og hvordan vår moderne livsform truer jordkloden. Hun reagerte med en enorm trang til å gjøre noe. – Jeg leste mer og mer om livsløpet i naturen og hvordan alt henger sammen. Og hvor avhengige vi mennesker er av små insekter og dyr. Jo mer jeg leste, jo mer skjønte jeg hvilken fare vi er i, sier Penelope. Det var da hun meldte seg inn i barnas miljøvernorganisasjon, Miljøagentene. Hun kunne ikke sitte stille og se på hvor-

Siden har ting skjedd på løpende bånd. Som ett av åtte barn fra hele landet ble hun med i Barnas Klimapanel, en organisasjon som skal fremme barns mening i klimasaken. Hun har vært på møte med Nordisk ministerråd, holdt tale på en konferanse om bærekraftig reiseliv og holdt appell foran Stortinget. 14 år gammel inviterte UNICEF henne til å bli ambassadør for klimasaken. Nå kalles hun en «norsk Greta Thunberg». – Jeg er bare en liten del av en stor bevegelse som kjemper for klimaet. Og vi trenger alle sammen.

endringene kan vi påvirke beslutningstakerne til å gjøre de systemendringene som trengs for å bevare så mye som mulig av livet på jorda. Hun har smilet til et barn, men blikket til en voksen. Hun sier at det er mange som har inspirert henne, en av dem er costarikanske Christiana Figueres, som ledet hovedforhandlingene foran Paris-avtalen i 2015. Figueres, som Penelope traff på en konferanse i Oslo, sa at vi trenger en balanse mellom positivitet og realisme for å skape klimahandling. – Klimakrisen henger tett sammen med mange temaer. Vi må løse klimakrisen

dan alt hun elsket ble ødelagt. I Miljø

vi møter henne utenfor Oslo katedral-

for å bekjempe fattigdom, for eksempel.

agentene ble hun raskt spesialagent og

skole, der hun går i 1. klasse. Hun har

Noe av det som først engasjerte meg, var

KLIMAFORKJEMPEREN PENELOPE LEA (16)

Faktafyk | #7 | 2021

TIDSNØD: 16 år gamle Penelope Lea mener klimakampen også er en generasjonskamp. - Mange unge er frustrerte over hva som må gjøres og hva som faktisk gjøres, sier hun til Faktafyk.

hvilket ansvar vi har for mennesker andre steder på jorda.

– Hva skremmer deg mest? – Vippepunkter og tilbakekoblingsme-

som sin oppgave å gjøre innholdet mer tilgjengelig for unge.

Nylig skrev hun en kronikk i VG med tit-

kanismer som vi ikke vet hva vil føre til.

– Min opplevelse er at mange er engasjerte,

telen: «Sjokkerende tall om havene våre.»

Som når permafrosten smelter, slipper

men trenger mer kunnskap. Jeg ønsker at

Hun skrev at hun så plastavfallet for seg

ut metangass, som er en sterkere klima-

politikere og andre samfunnsaktører for-

da hun lukket øynene om kvelden etter

gass enn CO2, og fører til oppvarming av

midler fakta om krisen vi er i, på en skik-

å ha plukket plastsøppel på Hitra. Hun

atmos færen. Mange av konsekvensene

kelig måte, uten andre motiver, manipula-

kan ikke reverseres.

sjon eller hersketeknikk.

kampen har sin pris. Det er dem som sier

– Hva er helt essensielt at dagens unge for-

siterte fra WWF Verdens naturfonds ferske rapport om at antallet fisk, pattedyr, amfibier, reptiler og fugler er redusert med 68 prosent siden 1970. «Forrige gang kloden opplevde et slikt tempo av massedød, var da dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden. Denne gangen er det én art som har skylden: Menneskene,

at hun er manipulert, og at voksne må gripe inn. – Da jeg var mindre, var det ubehagelig,

står om klimakampen? Hun trenger ingen betenkningstid.

da kunne jeg bli ordentlig lei meg. Men så

– Karbonbudsjettet. Det er helt sentralt

kjenner du igjen reaksjonene fra gang til

for å få solidaritet i klimakampen og endre

vi, du og jeg», skrev hun.

gang, og det preller mer av.

måten vi lever på. Karbonbudsjettet hand-

– Klimakampen er også en generasjons-

Sosiale medier er en gave til aktivismen,

kamp. Og et generasjonssvik. Mange unge

sier hun. Hun bruker Facebook for å kom-

i dag er frustrerte over forskjellen på hva

munisere med voksne, og Instagram mot

som må gjøres, og hva som faktisk gjøres.

barn og unge. Når det legges fram nye rap-

Hun sier at målet fra Paris-avtalen i 2015

Og tiden det tar. Vi har jo ikke tid!

porter om skadene på klimaet, ser hun det

– om å holde den globale oppvarmingen

ler om hvor mye utslipp vi har igjen for å holde oss under en temperaturøkning på jorda. Og den må deles på hele verden.

faktafyk.no

under 1,5 grad – snart allerede er urea-

Barn har rett på ren luft, og vår olje- og

jeg inn i systemet og endre det bestående

listisk.

gasspolitikk bidrar til klimakrisen på grunn

innenfra. Klimakampen handler om men-

av utslippene. Når jeg deltar på internasjo-

neskerettigheter.

– Den 1. januar 2018 hadde verden 420 gigatonn igjen å slippe ut for å ha en 50 prosents sjanse for å holde temperatur

nale konferanser og møter andre barn og unge, ser de med et kritisk blikk på Norge.

økningen under 1,5 grader. Derfor må rike

skoledagen nærmer seg slutten, og ut

land som Norge kutte mye mer av sine ut-

av klasserommene på «Katta» strømmer

slipp så mindre rike land kan få bedre leve

unge elever. Skolen er kjent for sitt sam-

standard.

funnsengasjerte miljø, og tidligere elever

– Norske politikere argumenterer med at

Stoltenberg, tidligere miljøvernminister

uten olje- og gassproduksjon vil vi ikke fylle vårt energibehov?

inkluderer både eks-statsminister Jens

– Blir du sint når du ser hvor lite som gjøres for klimaet? – Ja, fordi det er urettferdig at det tar så lang tid. Og det som skiller klimakrisen fra andre kriser, er at det er en klokke som tikker. Klimakrisen må løses fort, ellers er vi ille ute. Det gjør meg både sint, redd og

Erik Solheim og kong Harald.

lei meg.

– En stund var drømmen min å bli lege,

Hun går ut og finner sin rødfargede sykkel, snart skal hun hjem til Kjelsås, i vind og

– Jeg mener vi må fase ut olje- og gasspro-

men nå vil jeg jobbe for klimakampen og

duksjonen så fort som mulig, mot en slutt-

heller bli menneskerettsadvokat. Jeg ser

dato. Og sette inn ressursene på å utvinne

for meg en jobb i politikken eller organisa-

ren energi. Norge må ta et større ansvar!

sjonsarbeid, sier hun.

Hun rynker pannen.

Hun hilser på medelever til venstre og høyre.

standen som hører med, men det kan jeg

– Se på brannene i California, som vi har

– Det er flere måter å være aktivist på. Nå

kampen, da ville jeg blitt redd. Da ville jeg

bidratt til ved å la klimakrisen vedvare.

prøver jeg å påvirke utenfra, men senere vil

blitt virkelig redd.

Faktafyk | #7 | 2021

regn. Hun er vant med å stå i stormen. Et liv som klimaforkjemper handler om det. – Jeg må. Jeg skulle ønske at jeg slapp motikke bry meg om. Hvis jeg skulle gitt opp

DE UNGES STEMME ZIAD AHMED (21)

PÅ BESØK: Da Ziad Ahmed var 16 år ble han invitert til Det hvite hus av daværende president Barack Obama.

Han har talt foran næringslivsledere i

morgendagens ledere, og det er ufatte-

Han kaller Generasjon Z for «The Plurals»,

Moskva og Mexico City, blitt intervjuet på

lig at mange debatter i dag foregår uten

flertallet. Og anslår at generasjonen teller

CNN, er kåret til en av verdens 15 viktigste

vår deltakelse. Vi driver fram trendene,

omkring to milliarder mennesker verden

«gamechangere» og ble invitert til Det

forandrer kulturen og dominerer sosiale

hvite hus av president Barack Obama. Men

medier, så hvorfor skal ikke vi bli hørt?

for Ziad Ahmed begynte engasjementet da han gikk i 8. klasse. – Som andre unge følte jeg at jeg ikke ble tatt på alvor. Så jeg fikk en idé og sa til andre elever: «La oss starte en plattform der unge kan uttrykke seg – der de blir hørt», sier Ahmed. Året var 2013, og han startet Redefy, en internasjonal ungdomsorganisasjon om sosial rettferdighet. Som amerikansk muslim med røtter fra Bangladesh hadde han selv opplevd fordommer og rasisme.

Nå titter Ahmed fram fra en videoskjerm i den amerikanske delstaten Connecticut, med to assistenter pålogget fra andre skjermer. For tre år siden etablerte han et firma, JUV Consulting, som skal hjelpe selskaper med å nå ut til unge, engasjerte mennesker. Det er blitt en jobb og en karriere, samtidig som han studerer ved Yale University, et av de beste universitetene i USA. – Dagens problemer med rasisme, utenforskap og systematisk urettferdighet er for al-

over. – Hva vi vil oppnå? Jeg vil at vår generasjon skal skape radikale endringer. Da er min rolle å koble unge mennesker sammen og gjøre stemmene høylytte. – Er det noen temaer du brenner mer for enn andre? – Engasjementet kan ikke begrenses til ett tema. Vi kan ikke snakke om klimaendringer eller rasisme uten å snakke om fremmed gjøring og feminisme. Alt henger sammen. Han snakker raskt og ivrig.

vorlige til å ikke inkludere oss i debatten. Vi

– Det som er unikt med vår generasjon,

– Alle bør føle seg mektige nok til å ut-

har en verden vi skal forandre, og er klare

er verktøyene vi bruker. Gjennom sosiale

fordre makthaverne. Generasjon Z er

til å begynne i dag – ikke i morgen, sier han.

medier kan vi skape en bedre verden og

faktafyk.no

fjerne hat og fordommer. Jeg ønsker ikke å leve i en polarisert og misinformert verden, som vi gjør nå. Jeg vil leve i en opplyst og demokratisk verden.

til å lytte, bare du bruker verktøyene du har.

møtet med Obama for fem år siden ble et avgjørende øyeblikk. Han var 16 år, gikk på videregående og hadde skrevet en artikkel om fordommer mot amerikanske muslimer. Samme dag ble artikkelen referert i en stor avis.

– Han var utrolig snill, karismatisk og støt-

Mens han satt i en kjemitime, ringte telefonen fra et ukjent nummer. Han svarte ikke. Men etter timen ringte han tilbake, og en medarbeider fra Det hvite hus svarte. President Obama hadde lest artikkelen og var imponert. Noen uker senere ble Ziad invitert til en middag i Det hvite hus for å feire det amerikansk-muslimske samfunnet. Flere hundre prominente samfunnstopper var invitert – og ham? Han kunne ikke tro det! Enda villere ble det da Obama hyllet Ahmed under middagen. – Det er det mest surrealistiske jeg har opplevd. Det viste at du kan få hvem som helst

Både før og etter middagen fikk han en kort prat med Obama.

det brøt med egne forretninger, viser mer samfunnsansvar. Det gir håp. – Noen kaller deg «din generasjons stemme». Er du det?

tende. Det ga meg enorm inspirasjon til å

– Nei, det er jeg ikke. Jeg er takknemlig for

fortsette å føle meg som en betydningsfull

alle som vil lytte til meg, for jeg synes det

stemme.

fremdeles er «crazy». Jeg er bare én stemme

– Hva synes Generasjon Z om dagens lederskap i USA? – Mange er sinte på systemet – og mye av sinnet er berettiget. Nå faller enda flere utenfor utdanning og jobb, i tillegg har vi klimatrussel og pandemi – og begge deler håndterer USA svært dårlig. Politikk og lederskap betyr noe, det ser vi nå. Nå snakker han enda raskere.

fra min generasjon. Jeg er 21 år og prøver å navigere gjennom det landskapet som livet er, og jeg har først og fremst et ansvar som student, venn, sønn og bror. – Hva vil du si til dagens ungdomsskoleelever? – Vær snill med deg selv og dine nærmeste. Jeg ser en del unge som har stort engasjement for verdens rettferdighet, men som glemmer menneskene rett foran seg. Be-

– Om jeg håper Generasjon Z får makt? Ja!

gynn med deg selv, og fortsett med dine

Men jeg håper vi kan løse problemene med

søsken og foreldre, venner og kjæreste.

empati og samhold, ikke sinne. Heldigvis er

Og sist, men ikke minst: Ikke undervurder

noe i ferd med å endre seg. Selskaper som

den makten du har. Vår generasjon vil

før bare tok avstand fra urettferdighet når

lykkes hvis vi tror på oss selv.

De siste årene er Ahmed jevnlig blitt invitert til paneldebatter, både for å diskutere rasisme, generasjonskamp og klimatrusler. – Mange er sinte på systemet – og mye av sinnet er berettiget, sier Ahmed.

Faktafyk | #7 | 2021

LA OSS SNAKKE OM MENSEN AMIKA GEORGE (20)

FOTO: HILSEN FRA AMIKA GEORGE ILLUSTRASJON: RUNE MARKHUS FRA BOKA: «MENSEN», GYLDENDAL2016

faktafyk.no

Hun var 17 år og skoleelev i Storbritannia da hun leste en artikkel i BBC som rystet henne: Jenter helt ned i 11-årsalderen blir hjemme fra skolen fordi de ikke har råd til bind. – Det var et sjokk! I tillegg leste jeg at flere jenter brukte gamle t-skjorter, tørkepapir eller strømper, i stedet for bind eller tampong. Og dette skjedde i Storbritannia, et av verdens mest utviklede land, sier Amika George da vi møter henne på en video skjerm. – Jeg ble enda mer sjokkert da jeg forsto at myndighetene visste om dette, uten å bruke penger på å hjelpe jentene. Hun dypdykket i begrepet «Period Poverty»

og leste at én av ti jenter mellom fjorten og tjueen år i Storbritannia hadde opplevd å ikke ha råd til sanitærprodukter. For jenter i asiatiske og afrikanske land var situasjonen enda verre, viste fakta fra UNICEF og UNESCO. Det tok ikke lang tid før hun reagerte: Hun etablerte «Free Periods» på sosiale medier, en kampanje som raskt fikk tusenvis av følgere.

MÅLVAKTER: Fra venstre: Dysmus Kisilu, Amika George, Bill Gates, Ed Sheeran, Nadia Murad og Melinda Gates. Bildet er tatt på en konferanse i regi av Bill og Melinda Gates Foundation og UNICEF i 2018. Arrangementet feiret enestående ungdom og deres arbeid knyttet til FNs 17 globale mål. Foto: Getty Images.

en pris fra Bill og Melinda Gates’ stiftelse – i en seremoni der også statsminister Erna Solberg var til stede.

– Dette handler egentlig om likestilling, for det er kun jenter som går glipp av skolegang på grunn av mensen. «Period Poverty» hindrer jenter i å få en god utdannelse og komme seg ut av fattigdom, sier George.

– Jeg har hatt mye tvil og usikkerhet og

Kampen startet i 2017. I dag er hun student ved Cambridge University samtidig som hun driver Free Periods-kampanjen. I Storbritannia har hun samlet inn rundt 200 000 underskrifter som krever gratis bind og tamponger til jenter fra lavinntektsfamilier. Kampen er blitt lagt merke til: I 2018 ble hun belønnet med

tabuene om mensen og skapt en åpenhet

Faktafyk | #7 | 2021

trodde aldri at det ville bli en stor sak. Det er helt utrolig alt som har skjedd, sier hun. De siste årene har hun fått tusenvis av e-poster fra jenter over hele verden. Mange takker henne og sier at hun har brutt ned om jenters sårbarhet. – Det er på tide å snakke om mensen. Fortell om mensen til venner, gutter, lærere og andre. Si hvordan det er, selv om noen synes det er ekkelt. Vi skal ikke være redd for noe som er helt normalt.

Hun er glad hun lever i en tid med sosiale medier. Er budskapet sterkt nok og formidlet med lidenskap, kan du nå fram til mennesker verden over, sier hun. – Unge mennesker har en større påvirk ningskraft enn noen gang. Vi lever i en spesiell tid. I stedet for å vente på at voksne skal ta ansvar, kan vi ta grep selv og kreve endringer. Hun har én beskjed til dagens unge: – Opplever du urettferdighet, vit at du har makten til å endre på det. Finn noen som mener det samme, bruk sosiale medier, lag en demonstrasjon og skap en felles bevissthet. Gjør du det, vil du innse hvor sterk du faktisk er.

ELEVTEKST

JA TIL STEMMERETT FOR 16- ÅRINGER TEKST: MARIA BØE-LUDVIGSEN

I 2020 startet Norskseksjonen i Utdanningsetaten i Oslo og Foreningen !les et samarbeid der vi inviterte skrivelystne elever i videregående skole til å skrive artikler rettet mot ungdoms skoleelever til Faktafyk. Elevene har brukt sin egen stemme til å skrive om alt fra deres egne oppfatninger av utfordringer i egen samtid. Her er to av tekstene fra prosjektet.

Norske ungdommer burde få stemmerett når de er 16 år. Jeg er ung og ser på stemmerett for 16-åringer som en mulighet for politikerne til å føre en politikk som er inkluderende. 16-åringer kan få barn, bli satt i fengsel, betale skatt og ferdes med kjøretøy. Likevel får de ikke være med på å ta viktige beslutninger i samfunnet! Skyldes dette at vi har for lite livserfaring, er for lite engasjerte og kanskje til og med er naive og kunnskapsløse? Eller er det slik at voksne lukker øynene for å la unge delta i demokratiske avgjørelser fordi forandring skaper ubehag? I 2011 ble det gjort et forsøk der norske 16-åringer fikk stemme for første gang i 20 norske kommuner, og det var faktisk flere 16- og 17-åringer som stemte enn 18-åringer. (Barneombudet, 2015). Vi vil dessuten få mer aktive velgere ved å inkludere unge i demokratiet tidligere. Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforskning skriver i en artikkel i Aftenposten at dette vil være «en positiv utvidelse av demokratiet til en ny gruppe». Disse ungdommene er ikke bare unge og kreative, men også generelt mer interessert i dagens politikk (Fossland, 2016). I flere europeiske land kan 16-åringer stemme. Østerrike er et av landene i Europa med allmenn stemmerett for 16-åringer. Andre land har innført stemmerett for 16-åringer ved lokalvalg, eller gir 16-åringer i arbeid rett til å stemme ved valg. Da skottene stemte over egen selvstendighet fra Storbritannia i 2014, fikk også 16-åringene delta. Hele 80 prosent av de skotske 16- og 17-åringene deltok.

Å få inspirasjon fra andre europeiske demokratiske land er bare sunt. En forandring er nødvendig for å sikre gode og rettferdige beslutninger for hele befolkningen, ikke bare én gruppe (Fossland, 2016). De unges klimaopprør er et lysende eksempel på hvorfor 16-åringer bør få stemmerett. Det finnes ingen grunn til at vi ikke skal få bestemme over vår egen fremtid. Denne fremtiden har aldri stått så mye på spill som den gjør i dag. Elever ofrer sin egen undervisning i mangel på andre måter å bruke ytringsfriheten sin på. De unge er redde, men fylt med kamplyst og går i gatene for å gjøre det voksne velgere ikke har klart, nemlig å vekke politikerne fra en dvale. Derfor er den eneste rettferdige muligheten å gi oss stemmerett. Å gi stemmerett til 16-åringer vil ikke bare øke valgdeltakelsen, men også utvide demokratiet generelt. Dette vet vi altså fordi andre land har vedtatt stemmerett for 16-åringer. Det har ikke skapt store problemer eller utfordringer for disse landene, så hvorfor skulle det bli vanskelig i Norge? Det er vår fremtid politikerne leker med. Hvis klimakrisen ikke tas på alvor, har vi unge en utfordrende fremtid foran oss. Stemmerett for 16-åringer er dermed både rett og rimelig. Det er tross alt ikke de som er 70 år som skal leve i en klima skadet verden. Det er oss. KILDER: • Fossland, K. (2016). Fem argumenter for og mot stemmerett for 16-åringer. https://www. aftenposten.no/norge/politikk/i/GKRm/fem-argumenter-for-og-mot-stemmerett-for-16-aaringer •Barneombudet (2015). Stemmerett for 16-åringer. https://barneombudet.no/dine-rettigheter/ delta-og-bli-hort/stemmerett-for-16-aringer/

faktafyk.no

ELEVTEKST

GENERASJON Z TEKST: KARLA NERGAARD TOTLAND

«Vær så snill, jeg får ikke puste. Jeg kommer til å dø. Mamma … Jeg klarer ikke mer.» I åtte minutter lå han der i den forskrekkende og følelses vekkende videoen som gikk viralt på nettet tidlig i mai i år. Åtte minutter og førtiseks sekunder. Det var surrealistisk å være vitne til. George ligger der på bakken. Han bruker ikke makt eller vold overfor politimannen, han er til og med høflig. Samtidig som politimannen lener kroppsvekten sin på Georges nakke, refererer George til politimannen med «Sir» og spør om han kan gå av nakken hans. Han får så vidt puste. Vi er Generasjon Z. Vår generasjon har mer makt og innflytelse enn andre. Vi lever i en verden der sosiale medier spiller en stor rolle. Gjennom Instagram og TikTok samler vi oss og kjemper mot det urettferdige. Vi står sammen uansett seksualitet, etnisitet, kjønn og religion. Jeg tror det kommer til å ha mye å si i fremtiden, og vi har en stor jobb fremfor oss. Vi må oppdra barna våre bedre, og vi må oppdra dem på en måte der de ser på alle mennesker som like mye verdt. Vi må lære dem å stå sammen istedenfor å stå imot hverandre. Vår fremtid er ingenting uten likestilling og kjærlighet. Breonna Taylor. Eric Garner. Michael Brown. Tamir Rice. George Floyd. Listen er uendelig. Dette er afroamerikanske mennesker som har blitt drept av politiet i USA. Mennesker som ikke har brukt vold. Mennesker som ikke har gjort noe galt. Vi spredte videoen av George Floyd viralt, for å vise

Faktafyk | #7 | 2021

den stygge sannheten. I Norge kreves flere års opplæring for å bli politi. I USA kan man bli politi over sommerferien. Det tar lengre tid å utdanne seg som frisør. Dette er farlig. Drapsmennene til George Floyd ble arrestert, og det jobbes aktivt med saken til Breonna Taylor. Politimannen som skjøt henne i mørket mens hun sov fredfullt på soverommet sitt, er fremdeles på frifot. De kan ikke slippe unna med dette lenger. Vi må sette en stopper for dette, vi må sørge for rettferdighet for familiene som har mistet en sønn, en far, en bror eller en søster. Vi må gi barna våre en trygg verden å leve i med likestilling og fred. Jeg ser for meg en fremtid der vi som er unge i dag, oppdrar våre barn med fokus på at alle mennesker betyr like mye uansett hvor de kommer fra, eller hva de tror på, og de fremtidige generasjoner kommer til å oppdra sine egne barn på den måten, de også. Vi må komme sammen som én og støtte hverandre, stå opp for hverandre og elske hverandre. Jeg ser en lys fremtid.

LYST TIL Å LESE FLERE SAKPROSATEKSTER SKREVET AV ANDRE UNGE? SE WWW.FAKTAFYK.NO FOR FLERE ARTIKLER.

KILDER: • Greenwich Time, (2020) https://www.ctinsider.com/local/greenwichtime/article/The-MotherLode-As-he-lay-dying-George-Floyd-15315226.php

ARENAER FOR STORE AUGEBLIKK

SAN SIRO: Heimebanen til Inter og Milan, og det største fotballstadionet i Italia.

2020 HAR VORE EIT ÅR ULIKT ALLE ANDRE, OGSÅ

Dette har ført til ei auka forståing av stadi-

mellomtida skal vi i denne artikkelen sjå

FOR FOTBALLEN. UNDER KORONAPANDEMIEN

onet sin funksjon i fotballen, som åstad for

nærare på tre klassiske fotballstadion frå

den rituelle ramma kring spelet: Tilskoda-

tre av verdas fremste fotballnasjonar: Ita-

rane som støttar laget sitt i form av rop og

lia, Tyskland og Argentina. Dei står der dei

song, faldar ut sine banner i gilde fargar,

har stått i tiår, for tida ruvande og tause,

HAR FOTBALLENTUSIASTAR VERDA OVER MÅTTA LÆRA Å FORHALDA SEG TIL TOMME FOTBALLSTADION PÅ EIN NY OG ANNLEIS MÅTE, I DET RESTRIKSJONAR I SAMBAND MED SMITTEVERN HAR FØRT TIL AT DEI FLESTE KAMPAR MÅ SPELAST FRAMFØRE INGEN ELLER SVÆRT FÅ TILSKODARAR.

pip ut dommaren og så bortetter. Eit fotballstadion er i seg sjølv ein berar av fotballens historie, kultur, tradisjon og atmosfære. Men når tribunane står nakne

TEKST: NILS HENRIK SMITH FOTO: GETTY IMAGES

på sjølve kampdagen, er det noko som manglar. Spelet framstår annleis og fattig are, både for spelarane, for supporterane som under normale omstende ville vore til stades, og for dei som ser kampen på TV.

medan dei ventar på å kunna ynskje sitt trufaste publikum velkomen attende.

SAN SIRO, MILANO, ITALIA San Siro er heimebanen til to av verdas historisk sett største, mektigaste og mest suksessrike klubbar, Inter og Milan. Offisielt er stadionet oppkalla etter Giuseppe Meazza, legenda som spelte for begge klubbane i mellomkrigstida, og som var

Ein dag vil pandemien vera over, og dei

kaptein då Italia vann VM-gull i 1938. Det

fotballhungrige tilskodarskarane vil atter

opna i 1926 og er i dag det største stadionet

kunne vende attende til stadion. Men enno

i støvellandet, med ein maksimal kapasitet

er det ingen som veit når det kan skje. I

på 78 275 tilskodarar.

faktafyk.no

San Siro har vore renovert, utvida og om-

heimebane. Totalt har Inter notert seg for

bygd i fleire omgangar. Den mest omfatt-

tre og Milan for sju triumfar i turneringa.

ande rekonstruksjonen vart utført før VM i 1990, då stadionet fekk sin karakteristiske fasade av stål og betong. På ein solfylt dag kan ein frå toppen av vesttribunen få eit glimt av det andre store landemerket i

Talrike av tidenes fremste spelarar har hatt arbeidsplassen sin på San Siro. Vi snakkar her både om lokale og lojale legender som Giacinto Facchetti og Sandro Mazzola (In-

WESTFALENSTADION, DORTMUND, TYSKLAND Heimebanen til Borussia Dortmund er det største reine fotballstadionet i Tyskland og vart opphavleg bygd til VM på heimebane i 1974. Men to år før sluttspelet presterte Dortmund å rykka ned frå Bundesliga, og

Milano, nemleg byens berømte katedral.

ter) og Gianni Rivera, Franco Baresi og

Stadionet har vore vertskap for kampar i

stjerner som Lothar Matthäus, Ronaldo,

to VM og eitt EM. Det var her Kamerun

Marco van Basten og Andrij Sjevtsjenko.

sensasjonelt slo regjerande verdsmeister

Den største profilen som held hus på sta-

Argentina i opningskampen i 90-VM.

dion i dag, er den svenske superveteranen

Vest-Tyskland, som vann VM det året,

Zlatan Ibrahimovic.

Den første er oppgjeret mellom Nederland

Per Bredesen spelte for Milan frå 1956-

serte finta som for all framtid skulle verte

England.

1958. Han er framleis den einaste nord-

kjend som «Cruyff-vendinga», for eit van-

mannen som har vunne Serie A. Steinar

tru og måpande publikum verda over. Den

Finalen i Serievinnarcupen/Champions

Nilsen var innom klubben på slutten av

andre er semifinalen mellom vertsnasjo-

League har vore spelt på San Siro fire gon-

90-talet og scora mellom anna på frispark

nen og Italia i 2006. Tyskland hadde aldri

ger. Den første gongen, i 1965, vart Inter

i derbyet mot Inter. I dag er det Jens Petter

før tapt i Dortmund, men her måtte dei sjå

det hittil siste laget som vann den gjævaste

Hauge som har æra av å representera Noreg

seg overvunne etter ekstraomgangar i ein

klubbturneringa i Europa på sin eigen

i den legendariske raude og svarte drakta.

av dei beste VM-kampane i moderne tid.

spelte fem av sine sju sluttspelkampar her, inkludert den klassiske semifinalen mot

Paolo Maldini (Milan) og dyrt innkjøpte

dermed oppstod den heller uvanlege situasjonen at stadionet til eit andredivisjonslag vart brukt i ei VM-turnering. Totalt har Westfalenstadion vore vertskap for ti VM-kampar. To av dei skil seg ut. og Sverige i 1974, då Johan Cruyff introdu-

WESTFALENSTADION: Heimebanen til Borussia Dortmund, og det største reine fotballstadionet i Tyskland.

Faktafyk | #7 | 2021

LA BOMBONERA: Heimebanen til Boca, og opna i 1948 under argentinsk fotballs første gullalder.

Dortmund er, i europeisk samanheng, ing

Bergdølmo har òg vore innom klubben.

tilnamnet, allereie for meir enn hundre år

en stor by, men han ligg midt i det særs

Det må likevel seiast at alle desse gjorde

sidan.

tettfolka Ruhr, historisk sett eit viktig in-

lite vesen av seg samanlikna med dagens

dustriområde og nervesenteret i tysk fot-

norske Dortmund-spelar, scoringsmaski-

ball. Her finst fotballklubbar overalt, og

nen Erling Braut Haaland. Jærbuen kom til

rivaliseringa er mildt sagt intens. Derbyet

Westfalenstadion i januar i år og har sidan

ekstrem. Då laga skulle møtast i finalen i

mellom Dortmund og Schalke 04 er det

stadfesta sin posisjon som ein av dei farle-

Copa Libertadores i 2018, tok kjenslene på

utan samanlikning største i Tyskland.

gaste angriparane i verda.

begge sider overhand. Etter at den første

Westfalenstadion har ein kapasitet på 81 365 tilskodarar og er så godt som all-

LA BOMBONERA, BUENOS AIRES, ARGENTINA

tid nesten fullt. Sesongen 2011–12 sette

La Bombonera – Konfektøskja, som nam-

klubben europeisk publikumsrekord med

net tyder på norsk – opna i 1948, under ar-

eit snitt på 80 588 selde billettar per kamp.

gentinsk fotballs første gullalder, då krea-

Tribunen bak det sørlege målet tek åleine

tivt angrepsspel og individuell briljans vart

24 454 tilskodarar og er med det den stør-

prioritert over alle andre verdiar og såleis

ste ståtribunen på kontinentet. Her står

la grunnlaget for at landet seinare skulle

den harde kjernen av supporterar, kjend

utvikle ballgeni som Alfredo di Stefano,

som Den gule veggen, kanskje det fremste

Diego Maradona og Lionel Messi.

symbolet for den publikumskulturen moderne tysk fotball er så beundra for. Både synet og lyden av ein fullsett sørtribune er iallfall særs imponerande.

niet i argentinsk fotball. Rivaliseringa er

kampen på La Bombonera enda 2–2, utarta det til regelrette opptøyar, og returoppgjeret måtte flyttast til Europa (!). Ingen nordmann har spelt for A-laget til Boca, men i 1981 var Pablo Nicotra frå Rykkin på eit fleire månader langt treningsopphald i klubben. Han delte garderobe og treningsfelt med sjølvaste Diego Maradona og fekk også spele ein juniorkamp for eit fullsett La Bombonera. Han

Stadionets særeigne form og akustikk gjer

skaut i tverrliggjaren og kampen enda 0–0.

heimekampane til Boca til ei særs høglytt

Pablo meiner framleis i dag at han kanskje

oppleving. Supporterane er entusiastiske

ville fått proffkontrakt viss det skotet had-

og talrike – klubben sjølv hevdar at «halve

de gått inn, men kan i det minste trøyste

Steinar Pedersen vart den første nord-

Argentina pluss ein» held med Boca. I dag

mannen som vann Champions League då

er det nokså vanleg at publikum vert kalla

han representerte Dortmund sesongen

«lagets tolvte mann», men Boca-supporte-

1996–97. Jan-Derek Sørensen og André

rane var dei første i verda som fekk dette

Boca kivar med River Plate om hegemo-

seg med at Diego roste han for eit godt forsøk etterpå.

faktafyk.no

BOKUTDRAG

VERDENS BESTE LIVERPOOL av Ragnhild Lund Ansnes J.M. Stenersens Forlag 2020

Sadio vokste opp på 1990-tallet med å spille barbeint på den hardpakkede, røde sanden. Stokker eller store steiner var satt opp som mål. Fotballer var luksus og ikke så lett å få tak i, så de spilte med grapefrukt om de måtte, eller hva som helst som kunne fungere som ball. Sadio utmerket seg tidlig som den beste spilleren blant landsbybarna. Kvinnene håndvasket klærne ute i baljer. Mat ble laget på et ildsted på bakken foran huset. Det var i det hele tatt få hus som hadde innlagt strøm, og slik er det fortsatt. Så da det var fotball-VM i 2002 dro Sadio og kompiFødt: 10. april 1992 Fra: Bambali, Senegal Draktnummer: 10 Posisjon: angrepsspiller – ofte på venstre ving Høyde: 1,75 Tidligere klubber: Metz, Red Bull Salzburg (serie- og cupmester 2013/14), Southampton. Debuterte på Senegals landslag 2012 Sivilstatus: Ugift, ingen barn Styrke: Eksplosiv, ekstrem akselerasjon, svært høy toppfart, snur og vender raskt, er vanskelig å lese God til å: lese spillet, kliniske avgjø-

sen hans til et av de få husene som hadde tv. Riktignok var det svart-hvitttv, men det spilte liten rolle: For første gang i historien hadde Senegal spilt seg til sluttspillet i VM. Dette var storhetstiden til Senegals landslag. Fra ingenting spilte de seg til kvartfinalen i verdensmesterskapet, og senere til finalen i Afrikamesterskapet. Heltene var El-Hadji Diouf, Aliou Cissé og Fadiga. I tillegg til den brasilianske ballkunstneren Ronaldinho, som storspilte i dette mesterskapet. Der og da besluttet ti år gamle Sadio at han skulle bli god. Skikkelig god. Like god som de beste i verden. Problemet var bare at familien ikke ville at han skulle bli fotballspiller. Mange av familiemedlemmene likte ikke fotball. Noen regelrett hatet det. Dessuten var faren imam, den religiøse lederen ved moskeen, og da var det forventet at sønnen skulle gå foran som et godt eksempel. Han fikk beskjed om at han ikke fikk lov til å spille. Han skulle ikke bli en av de mennene som det fantes så mange av i landsbyen, de som hadde spilt fotball hvert sekund av livet, uten å lykkes og uten å ha fått seg en jobb. Sadio

relser, balanse, drible, til å posisjo-

skulle jobbe hardt på skolen. Derfor fikk han kjeft når han spilte fotball, og

nere seg, headinger og god under

familien gjorde alt de kunne for å få ham til å slutte.

press

Da Sadio var sju år fikk faren hans plutselig sterke magesmerter. Hadde det nye sykehuset, som Sadio Mané har betalt for, vært der den gangen,

Faktafyk | #7 | 2021

STJERNE: Sadio Mané fra Senegal er i dag en av de mest populære spillerne på Liverpool.

Han spilte så ofte han kunne sammen med de andre i landsbyen. Var han alene, sparket og trikset han med hva som helst, bokser og steiner, og lot som det var fotballer. Men etter hvert som han ble eldre, måtte han stadig oftere hjelpe familien med å jobbe. I landsbyen var det ett yrke som gjaldt, og det var å jobbe på åkrene for å tjene til livets opphold. En dag onkelen hans, Ibrahima Touré, vekket ham for å jobbe på jordene, sa Sadio: «Onkel, du tar meg alltid med på åkrene. Med Guds hjelp skal jeg en dag gjøre det unødvendig for deg å dra på arbeid på jordene.» «Det er umulig!» sa onkelen. Sadio bare lo. Han hadde bestemt seg for at han skulle leve et annet liv. Selv om de fleste i Sadios familie var skeptiske til fotball, hadde han også en onkel som delte interessen hans. Onkel Sana Touré hadde ansvar for et fotballag og hjalp Sadio så mye han kunne. Det var han som kjøpte fotballsko til nevøen, så han kunne begynne å spille kamper med et lag. Så ofte han kunne, satt Sadio ved banen og beundret spillerne. De var hans største helter. Og han gikk på kampene til det lokale laget og drømte seg bort. Da Sadio begynte å spille på et lag og delta i turneringer, viste han seg raskt som et supertalent. Vennene hans kalte ham kunne mye vært annerledes. Men uten sykehus i landsbyen

«ballonbuwa»: ball-trollmannen. «Jeg var hundre prosent sik-

forsøkte familien og naboene å hjelpe med tradisjonell medi-

ker på at så snart jeg forlot landsbyen ville jeg bli fotballspiller,»

sin i stedet. Så bar de faren til en annen landsby for å få hjelp.

forteller Sadio i dokumentarfilmen om hans liv, Sadio Mané.

Sadio husker dagen godt. De skulle akkurat til å leke på markene, da et søskenbarn kom og sa: «Sadio, faren din er død.»

Made in Senegal. «Men aldri i livet om familien ville ha latt meg reise.» Dermed la han en plan i all hemmelighet. Han var 15 år

Sjuåringen tenkte at fetteren tullet. Han kunne ikke tro at

og snakket med en kar i landsbyen, som fortalte at han had-

faren kunne dø av å ha vondt i magen. Det var svært utrygt på

de en kompis med et fotballag i Dakar, hovedstaden i Senegal.

landeveien på den tiden, så familien kunne ikke ta med krop-

Bare navnet Dakar var som Paris for Sadio. Over 300 kilome-

pen hans hjem. De valgte å gravlegge ham der han døde.

ter unna lå den moderne sivilisasjonen. Der kunne han oppnå

Hvert år leser familien fra Koranen for faren, og den dag i

drømmen om å bli fotballspiller. Han fortalte bare besteven-

dag forsøker Sadio å be for hans minne hver dag. Før avspark

nen Luc at han skulle prøve lykken i hovedstaden. Han pakket

gjør han ofte en du’a: Han holder albuene inntil kroppen og

sammen alt han eide og tok bussen grytidlig om morgenen.

håndflatene opp, nesten som han holder en bok, og ber. «Jeg

Han var spent og glad.

er en muslim, og for meg er troen den jeg er. Jeg forsøker å be

Det var en lang reise. Han kjørte på humpete veier i buss

fem ganger hver dag,» forteller han. Noen dager ber han ekstra

og måtte gjennom nabolandet Gambia på veien. Det var flere

om det er noe han trenger hjelp til. I gode og vanskelige dager

kontroller underveis. Han hadde ikke id-kort, så han hadde

takker han Gud.

tatt med seg skoleelev-papirene sine. Han som foreslo at Sadio skulle reise til Dakar, hadde en venn som bodde med familien

Det var en utrolig tøff tid. Heldigvis hadde Sadio fotballen.

sin i hovedstaden, og tenåringen på rømmen fikk bo hos dem i

faktafyk.no

en uke mens han trente med laget.

Akademiet hadde en avtale med klubben Metz i Frankrike.

Sadios familie startet en leteaksjon etter sønnen. Moren

Klubbens franske talentspeider er regelmessig over i Afrika og

spurte Luc om han hadde sett ham. Luc sa nei. Andre truet

ser etter nye talenter. Den første gangen han så supertalentet

kompisen med bank om han ikke sa fra hvor Sadio var – men

spille, fikk Sadio tak i ballen inne i egen boks og gikk med den

bestevennen sa ingenting.

over hele banen, før han sentret perfekt til medspilleren, som

Etter to uker fant de ham. Han returnerte til landsbyen på en betingelse: han skulle gå ett år til på skolen. Etter det skulle han satse på fotballen. «Den første dagen tilbake i landsbyen, var den verste dagen i mitt liv. Der og da følte jeg hat mot familien min,» har Sadio fortalt i ettertid. Men familien respekterte beslutningen hans. Fra det øyeblikket skoleåret var over, stilte

scoret. «Det var som å se et videospill. Det var ikke normalt,» sa talentspeideren henrykt på dokumentaren om Sadio. Eksplosiviteten, hurtigheten, dribleferdigheten og en mot en-spillet var imponerende. Men Sadio måtte fortsatt reise hjem og arbeide i ris- og peanøttåkrene når han hadde ferie.

de opp og hjalp ham til å finne et sted hvor han kunne spille og utvikle seg videre. Løsningen kom da han spilte en turnering

18 år gammel fikk Sadio lærlingkontrakt hos andredivisjons-

med sitt lokale lag i Mbour, over 200 kilometer hjemmefra.

klubben Metz. Han skulle til Frankrike, men våget ikke å tro det var sant. Da de kom til flyplassen i Dakar spurte han hvert

Han scoret bøttevis av mål i turneringen og ble oppdaget av

femte minutt: Når skal vi dra? Det var jo ingen som hadde bedt

representanter fra et akademi i Dakar. Génération Foot er

dem gå om bord i flyet, og Sadio hadde aldri flydd før. Han var

drevet som en stor fotballklubb, der hovedmålet til akademiet

redd de skulle dra fra ham. Men på flyet tenkte han: Nå skjer

er å sende så mange unge spillere som overhodet mulig for å

det!

prøve lykken som fotballproff i Europa. Derfor har de mange talentspeidere på vakt i regionen for å se på alt fra femåringer og oppover. Akademiet ble etablert i år 2000, med hjelp fra popstjernen Youssou N’Dour. Seksten år gamle Sadio Mané dro dit på opptaksprøve sammen med massevis av andre spillere. Kledd i slitte, stive fotballsko og gamle klær. Han måtte komme seg inn der, det var hans eneste sjanse. Og han måtte gjøre et bedre inntrykk på banen enn utstyret han stilte i. Før han hadde prøvd seg, kom en talentspeider bort og spurte hvordan han hadde tenkt å bli fotballspiller med de skoene og klærne. «Det er alt jeg har,» sa Sadio. Han var sjenert og holdt seg for seg selv. Så spilte han sin første kamp og scoret fire mål. Etter det var det ingen som gjorde narr av klærne og fotballskoene hans. Akademi-sjefen var imponert. Han tenkte med det samme at Sadio var eksepsjonelt god og nølte ikke med å ta ham inn. Dermed flyttet Sadio inn på akademiets hybel i køyeseng. Treningene startet klokka 8, men han var på plass og trente lenge før de andre. Akademi-sjefen fikk høre livshistorien hans. At han kom fra en fattig familie og hadde mistet faren. Han behandlet Sadio som sin egen sønn, og gjør det fortsatt den dag i dag.

Faktafyk | #7 | 2021

FROM SCRATCH:

STARTA BAND UTAN Å KUNNE SPELE I LØPET AV FEM ÅR HAR MEDLEMMANE I OSLOBANDET FROM SCRATCH GÅTT FRÅ IKKJE Å KUNNE SPELE EIT INSTRUMENT TIL Å HALDE KONSERT PÅ ØYAFESTIVALEN. ALT STARTA MED EIN BROSJYRE.

TEKST: OLE I.B. STORØ FOTO: HELEN RØSTUM

Ideen om å lage eit band kom nokså tilfeldig for fem år sidan då Susanna, Alma og Hedda gjekk på vidaregåande skule saman. – Susanna og Alma såg ein brosjyre for noko musikkgreier på ein kafé og fekk ein idé om å starte band. Etter kvart blei Hedda med, og i 2017 fann vi Ada via Instagram. Ingen av oss kunne spele eit instrument. Vi starta rett og slett «from scratch», og slik blei også bandnamnet til, seier musikarane til Faktafyk. VERDIEN AV AKKS Det gjekk ikkje lang tid frå ideen om eit band var sådd, til kvartetten var i gong med å lage songar.

– Vi skreiv eigne låtar før vi kunne spele ordentleg. Vi la på instrument, fann på ting undervegs og jobba oss oppover derifrå.

– I starten øvde vi mykje saman og hjelpte kvarandre. Men vi har jo skjønt at det er lurt å øve ein del kvar for oss også, fortel dei. For band i startgropa er det viktig at ein har tilgang til utstyr og ein stad å øve. From Scratch er tydeleg på kva for betyding AKKS – ein frivillig musikkorganisasjon som jobbar for at det skal vere kjønnsbalanse og likestilling i norsk musikkliv – hadde for dei. – AKKS var viktige for oss. Dei har

faktafyk.no

FAKTA OM FROM SCRATCH Band frå Oslo. Etablert i 2015. MEDLEMMER:

Hedda Rungstad (trommer), Susanna Sørensen (gitar og vokal), Alma Lyngstad (bass og vokal) og Ada Rummelhoff (piano og keyboard). UTGJEVINGAR:

EP: Maybe We Should Go to Therapy (2017). Singlar: Type (2018), Undressing (2018), Real Horrorshow (2018), Waste My Youth (2019) og The Plague (2020). SOSIALE MEDIER:

Instagram: bandfromscratch. Facebook: From-Scratch

hjelpt oss mykje frå dag ein med øvingslokale, kurs og spelejobbar. Dei har verkeleg vore gode støttespelarar, er dei fire medlemmane einige om. ETTERLYSER BETRE KONSERT SCENER Samstundes som From Scratch skryter av AKKS, er dei klare på at musikkscena her heime må bli betre. – Det er dessverre ikkje så mange scener i Noreg. Det gjer det vanskeleg for unge og nye artistar å få spele konsert ar og vise seg fram. Mange gir kanskje opp, fordi dei trur det er umogleg å få ein sjanse til å spele. Dette må det gjerast noko med. Men sjølv om konsertplassane er få, er det er mange gode norske band.

Faktafyk | #7 | 2021

– Det er mykje bra musikk i Noreg. Til dømes Juno, Pom Poko, Hudkreft, Snærk og Tøfl. Vi er òg stor fan av Brenn. Kult at dei har fått så stor suksess. Og Girl In Red! Det er bra at musikk innafor ikkje heilt typiske sjangrar får meir merksemd, seier bandet og kjem med følgjande oppfordring til ungdom som drøymar om å spele i band: – Berre prøv det! Det skader ingen. Og ikkje ver redd for å dumme dokker ut. Hugs at det skal vere morosamt! DRØYMTE OM ØYA From Scratch har så langt gjeve ut ein EP og fleire singlar. Høgdepunktet i karriæra til no er utan tvil konserten på Øyafestivalen i hovudstaden i 2019. – Det var veldig gøy å få spele konsert

på Øya. Det var alltid ein drøym vi hadde. Fleire av oss har jobba frivillig på festivalen i mange år, så det var ekstra stas å faktisk kunne opptre der med så mange flinke og inspirerande artistar, seier dei. Men det har vore fleire minnerike augeblikk å sjå tilbake på for dei unge Oslo musikarane: – Det var hyggeleg å få vere med på by:Larm (musikk- og bransjefestival i Oslo, red.merk.). Vi fekk god respons frå publikum på konsertane våre, så det var kult. Og det var ein stor ære å få varme opp for Dreamwife på Café Mono i Oslo. Dei har vore, og er framleis, ein stor inspirasjon for oss. Elles var Trænafestivalen heilt fantastisk med fin natur og masse hyggelege folk.

Som band likar dei både konsert- og studioformatet.

TANGENTAR: Ada Rummelhoff.

– Å spele live er alltid gøy, fordi då har vi eit fysisk publikum. Det er ein fin måte å dele spelegleda vår på. Når vi er i studio, får vi fokusert meir på det musikalske uttrykket. Begge delar er viktige for oss som band, seier dei.

– Ein av oss skriv tekst og lagar melodi, så legg vi på instrumenter. Vi formar songane som band og er ganske så samkøyrde. Tekstane er som oftast henta ut frå vanskelege periodar eller hendingar som har betydd ekstra mykje, fortel dei, og: – Vi blir inspirert av filmar og preferansar frå populærkultur, men også litteratur vi oppdagar via studiane. Band som har vore viktige for oss, er ei fin blanding av Arctic Monkeys, Wolf Alice, Mitski, Radiohead, Kate Bush og Dreamwife.

TROMMESLAGER: Hedda Rungstad.

Det å finne flyten i ein song og oppleve at noko magisk oppstår, er for musikarane i From Scratch ikkje så lett å sette ord på. Men: – Vi får ei meistringskjensle av å jobbe hardt saman mot eit mål og til slutt kunne lage eit ferdig produkt, seier dei. SAKNAR KONSERTAR Koronapandemien har ført til at band

24 GITARIST/VOKALIST: Susanna Sørensen.

– Det er ganske annleis og rart. Vi saknar å kunne spele konsertar og å gå på andre sine konsertar. Likevel finn dei lyspunkt i tilværa:

MEISTRINGSFØLELSE AV Å SPELE SAMAN Songane lagar dei i lag, og det er mykje forskjelleg som inspirerer dei til å skrive musikk.

BASSIST/VOKALIST: Alma Lyngstad.

og artistar ikkje har fått spele så mange konsertar som dei ønskjer. Også for From Scratch har det siste året vore utfordrande.

– Vi har fått masse tid til å starte på nye songar og utvikle dei vi allereie har laga. Dessutan var vi så heldige å få spele på ei livesending frå Kulturkyrkja Jakob i Oslo i samband med «Brakkesyke» (strøymekonsertar på internett som oppstod under korona, red. merk.). Medlemmane meiner òg at sosiale medium har ein viktig funksjon for å halde interessa for bandet oppe. – Vi har prøvd å vere så aktive som mogleg, men vi kunne garantert ha vore enda betre. Det er viktig for oss å vise kven vi er, og korleis vi er saman som band. – Heldigvis er vi så heldige å få samarbeide med unge, flinke fotografar, slik at vi får fine bilete vi kan leggje ut, legg dei til. - Til slutt: Viss dokker fekk lov til å sette saman ein eiga festival, kva slags band og artistar ville dokker hatt på plakaten? – Er det lov å seie oss sjølve? From Scratch, The Beatles, Kate Bush, Susanne Sundfør, Karpe og sist, men ikkje minst: Hildegard von Bingen. LES MEIR OM FROM SCRATCH PÅ FAKTAFYK.NO

faktafyk.no

BOKUTDRAG

SAPIENS EN TEGNET HISTORIE MENNESKEHETENS BEGYNNELSE av Yuval Noah Harari og David Vandermeulen Daniel Casanave (IllustratÃ¸r) Anne Audhild Solberg (Oversetter) Cappelen Damm 2020

Faktafyk | #7 | 2021

faktafyk.no

Faktafyk | #7 | 2021

faktafyk.no

Faktafyk | #7 | 2021

TOPPSAMLINGEN GJORDE LINN THERESE HISTORISK

PÅ TOPPEN av Store Midtmaradalstinden (2056 moh) en enestående junidag med Store Skagastølstinden (2405 moh) som den mest markerte toppen til venstre i bakgrunnen.

DA HUN VAR FEM ÅR, GIKK LINN THERESE HELGESEN (15) OPP SIN FØRSTE FJELLTOPP PÅ OVER 2000 METER OVER HAVET. TI ÅR SENERE HAR HUN REKORD SOM DEN YNGSTE TIL Å GÅ ALLE NORGES 377 TOPPER OVER 2000 METER.

TEKST: GURO THOBRU FOTO: MORTEN HANSEN, GLITTERTIND FORLAG

Hun bestemte seg for å bli ferdig med totusentopp-samlinga før hun begynte i 10. klasse. I begynnelsen av august pakket hun sekken, dro med familie og noen venner til Leirvassbu og slo opp teltet. Neste morgen våknet de til regnvær som heldigvis ga seg, og i løpet av dagen besteg Linn Therese toppene Langvasshøe (2030 m) og Visbretinden (2234 m) i Jotunheimen.

rart å tenke på det, sier hun.

Da ble hun rett og slett historisk. Andre har gjort det samme, men ingen har samlet alle toppene innen de er 15 år.

Det er også i Jotunheimen Galdhøpiggen, den første totusenmeteren hun gikk på, ligger. Fem år gammel gikk hun for egen maskin opp til 2469 meter over havet.

Hvordan føltes det å stå på toppen av den siste du hadde igjen på lista? – Det var veldig gøy, en veldig god følelse. Men det føltes ikke så veldig annerledes enn vanlige topper. Jeg vet ikke, det er litt

Linn Therese er vokst opp i Valdres, er omgitt av fjell og natur og har nå også utsikt til Jotunheimen. – Noen trær er hugget ned, så det er endelig åpent for fjellutsikt fra vinduet hjemme, sier hun.

– Det er ganske lenge siden nå, men ett minne jeg har, er at venninna mi og jeg dro pappa opp etter armene, forteller hun. – Det var bare for gøy, men å ha det gøy

faktafyk.no

På vei til Store Midtmaradalstinden, sammen med Leah Emilie Hannesdottir, en god turvenninne.

er litt av poenget med å gå på tur. Det og godteri i sekken. Ingen tur uten, sier hun. TOPPJEGER Etter turen til Galdhøpiggen ballet det på seg. En rekke fjell ligger to til fire timer unna hjemstedet, og den såkalte Valdreslista inneholder 160 topper i nærområdet. Da Linn Therese var elleve år, hadde hun gått alle toppene på den lista, inkludert noen på over 2000 meter. Hun forteller at det var på denne tiden hun begynte å samle på topper, og det var på tide med et nytt luftig mål. Kanskje var det faktisk mulig at hun kunne bli den yngste til å bestige alle toppene i Norge på over 2000 meter? Og ikke bare det, men med en primærfaktor på ti! Mange jakter norske fjelltopper over 2000 meter, men hvilke som er tøffest, defineres av primærfaktoren. – Det går an å samle fra forskjellige lister, men på den jeg har, er primærfaktoren på minst ti meter. Primærfaktoren er den minste høyde forskjellen man må stige ned fra en topp før man kan komme på en høyere topp. Faktoren brukes i forbindelse med definisjonen av fjelltopper og angir hvor mye en forhøyning i terrenget må rage opp over

Faktafyk | #7 | 2021

omkringliggende terreng for å bli regnet som en selvstendig topp – jo mindre primærfaktor, jo flere topper, skriver Store norske leksikon. Med primærfaktor på 30 må du i Norge bestige 229 fjelltopper for å nå målet. Linn Therese valgte 10 meter som grense og måtte da opp i 377 stykker. På noen av turene har hun gapt over 10–12 topper på én dag. Underveis har hun hatt delmål med premier, men selv om familien, og spesielt faren, er en stor pådriver for å gå på tur, har Linn Therese selv nå fullt eierskap til prosjektet. I 2018 da det var så varmt og fint vær, besteg familien mange av de vanskeligste toppene. I 2019 nådde de 350 topper, og da var det jo «bare» 27 igjen i 2020. Og hvilken bedre unnskyldning trenger man for å komme seg ut enn at man er tvunget til å være i landet på grunn av korona? TRYGG I HØYDEN For lengre tid siden enn hun kan huske, ble det satt opp klatretårn i hagen. Når man kommer opp i slike høyder og antall topper som Linn Therese, blir det mye klatring. Da må man selv kunne klatre. – Man kan selvfølgelig ha med seg en guide, men man kommer seg ikke opp med mindre man kan klatre. Man kan ikke være avhengig av noen andre for å gå opp og ned.

– Hvordan var det å klatre første gangen på tur? – Det var gøy. Den første ordentlige klatreturen jeg husker, var på Store Austabotn tind da jeg var sju år. Jeg syntes det var skikkelig gøy med klatretau og sikringer. Stort sett føler hun seg veldig trygg i fjellheimen. En gang iblant har hun vært redd, men det er ikke på grunn av høydeskrekk. – Jeg har lite av det. Men faren for at det kan komme stein ovenfra, er jo der. Det kan være folk som utløser dem, men steiner kan også løse seg ut selv. Når man lukter den kruttrøyka og hører at steinene løsner, er det litt ubehagelig. Det er ikke bra å få stein på seg. FINNES IKKE DÅRLIG VÆR, ELLER? Etter mange turer i fjellet har Linn Therese blitt god til å ta vare på seg selv, noe hun mener er en fordel i livet utenom turene også. – Det har alltid vært sånn at vi passer på at det ikke går galt, men man har jo selv ansvar. Når man er supertrøtt og det er seint på kvelden, må man fortsette å gå og passe på å ikke snuble, sier hun og tenker på om det er andre erfaringer fra fjellturene hun bruker i livet.

En av fjellvettreglene er at det ikke er noen

vær, og at turlysten ikke har vært på topp,

skam å snu. Den er viktig.

men full sol er heller ikke optimalt.

– Noen ganger er det faktisk lurt å snu, også

– Regn er veldig trått å gå i, så det prøver vi

Heldigvis er turmiljøet i Valdres stort, og på

generelt. Hvis man gjør et eller annet som er

å unngå. En regnskur går fint, men vi går

nettstedet Peakbook myldrer det av andre

veldig vanskelig, og man finner ut at man skal

ikke turer om det skal regne hele dagen.

turgåere som deler tekst og bilder fra turene

snu, eller gi opp … Noen ganger er det greit.

Egentlig er det helt greit når det ikke er så

sine. Linn Therese og foreldrene bidrar

Hvis det er noe man selv har tenkt å gjøre,

fint vær. Spesielt om våren er det slitsomt

selv og får også inspirasjon derfra.

og så skjønner man at det blir for hardt, kan

med for mye sol sammen med snøen, så da

man vurdere å ikke gjøre det likevel. Ikke

er det greit å ha litt gråværsdager også. I vå-

– Vi bruker ikke kart og bøker så mye når vi

hele tiden kanskje, men noen ganger.

res gikk vi en del turer i snøen, og det var

planlegger, for i kartet på Peakbook er det

fantastisk vær rundt påske, men det er så

en egen oversikt.

Hun har fått med seg venner på tur flere ganger, men det er ikke mange på hennes alder som deler interessen i like stor grad.

Det har skjedd at de har hatt skikkelig dritt-

lett å bli solbrent når det er sol.

faktafyk.no

Linn Therese i solnedgang på Storjuvbrean med Skardstinden i bakgrunnen. Dette var hennes første natt-tur.

TIL VENSTRE: OV: På Bukkeholsbrean sammen med Aud Villanger en septemberdag. OH: På vei opp siste kneika mot Vestre Holåtinden (2039 moh) i Breheimen, med Midtre og Austre Holåtinden i bakgrunnen. NV: Klatring mot Larstinden (2106 moh) på Dovrefjell sammen med Christian Nesset. I bakgrunnen ses Store Langvasstinden (2085 moh). NH: Deilig å slukke tørsten fra en rennende bekk. Her fra en tur til Skardstinden.

Nettstedet inneholder listene som Linn Therese har gått etter. Der kan man også se hvordan man ligger an i forhold til andre som går de samme listene. Peakbook fungerer i tillegg som en dagbok for å holde oversikt over turene man har gått. PLAN FOR VINTEREN Når jeg snakker med Linn Therese, er det oktober og ikke så god sesong for fjellturer. Høstfargene kamufleres snart av et lett lag med snø. – Jeg satser på å få noen fine randonnéeturer når snøen kommer, sier hun. Randonnée er som topptur til beins, bare med ski som gjør at du kan gå opp på de samme skiene du bruker til å kjøre ned. – Å kjøre på puddersnø er noe av det beste som finnes, sier Linn Therese. Hun mener Sognefjellet på Vestlandet er et godt sted å begynne hvis man vil gå på topptur med ski. – Mange går der, så man går seg ikke bort. Forholdene kan være veldig fine, og turene er heller ikke for lange, så man kan velge etter nivå, tipser hun. Valdresflya er også veldig fint. Det er ikke så langt å gå, så der kan man gå mange

forskjellige turer. Mange har begynt å gå på ski der også, sier hun.

har med polarbrød og smøreost og lager underveis.

GODT MED MAT OG DRIKKE Uansett årstid og vær er det noen ting Linn Therese bare må ha med på tur.

– Nå er du ferdig med det ene målet, hva er neste mål?

– Godteri, sier hun og ler. – Og så må jeg ha med gode klær så jeg ikke fryser. Det spørs på årstiden hva det er. Om sommeren går jeg i shorts og t-skjorte hvis det er fint vær. Om vinteren er det ull. Og det er viktig å passe på å drikke nok vann, så man ikke blir tørst. Noen ganger setter familien opp telt før de skal gå; andre ganger er det dagsturer. Når de må overnatte i telt før de går på en topp, setter de opp en liten basecamp og lager mat på primus.

– Jeg har ikke noe spesielt turmål egentlig, men er veldig glad i turer der vi klatrer, og randonnéeturer om vinteren. Begge deler kommer jeg til å fortsette med. Og så håper jeg å få dratt på hytteturer med venner. Ut i naturen skal hun uansett. På grunn av turene har hun blitt mer glad i den, forteller hun. – Norge har utrolig fin natur. Å se soloppganger og solnedganger fra fjellet, for eksempel, er veldig, veldig fint.

– Hvis det ikke er overnatting, har vi bare niste som vi smører hjemme, eller vi

FEM TIPS TIL DEG SOM VIL GÅ PÅ TUR •

Ta på klær etter vær. Å fryse er ikke gøy.

•

Gå turer du tror at du kan mestre, slik at du ikke får dårlige opplevelser.

•

Ta med noen du liker å være sammen med på tur.

•

Prøv forskjellige turer, ikke bare gå der du pleier. Gå gjerne litt ulike typer turer som: Fottur, skitur, sykkeltur, trugetur, badetur osv.

•

Faktafyk | #7 | 2021

Dra på overnattinger som telttur, hengekøye- eller hyttetur.

ARVEN ETTER 22. JULI HVA VET DAGENS 16-ÅRINGER OM TERRORANGREPET 22. JULI 2011? VI SAMLET 16-ÅRINGENE ANNE-MARTE THORKILDSON OG THERESE TØFTE-FURU TIL SAMTALE MED UTØYA-OVERLEVENDE OG AUF-LEDER ASTRID HOEM (26).

TEKST: LASSE LØNNEBOTN FOTO: THOMAS KLEIVEN UNIVERSITETET I OSLO FRITT ORD: LILJA C. HENDEL

faktafyk.no

TIL VENSTRE: F.v.: Astrid Hoem, Anne-Marte Thorkildson og Therese Tøfte-Furu.

«Det er krig. Hele Norge er under angrep.» Det var den umiddelbare tanken til Astrid Hoem da hun på ettermiddagen 22. juli 2011 hørte skuddene på Utøya. Astrid, som da var 16 år, hadde hørt om bomben i Oslo noen timer før, og nå var det skyting på AUFs sommerleir i Tyrifjorden.

UTØYA-OVERLEVENDE Astrid Hoem i samtale med 16-åringene Anne-Marte Thorkildson og Therese Tøfte-Furu. De sitter foran gamle regjeringskvartalet, der terroren rammet 22. juli 2011.

forteller denne historien for Therese Tøfte-Furu (16) og Anne-Marte Thorkildson (16), som går i 1. klasse på henholdsvis F21 og Valle Hovin videregående skole i Oslo. De blunker knapt da de hører Astrids gjenfortelling av de dramatiske timene.

Hun rakk ikke å tenke mer og rakk knapt å bli redd. Hun var bare 40–50 meter unna terroristen da skytingen begynte. Først trodde hun at det var noen som fyrte av kinaputter, noe som ville vært en elendig spøk, men da hun så reaksjonene rundt seg, innså hun alvoret. Snart så hun alle båtene på vannet og helikoptrene som svirret i lufta. Dette var et angrep. Hvor mange terrorister var det? Hvem var de? Hun ante ikke. Det var bare å løpe. De var flere som løp sammen, og Astrid løp og løp uten å se seg tilbake. Da hun kom til den smale «Kjærlighetsstien» like ved vannet, klatret hun ned den bratte skråningen og gjemte seg i et lite søkk. Der satt hun og ventet. Og ventet. Snart kom skuddene nærmere, braket fra geværskuddene var som et tordenvær. Brått sto terroristen på stien ovenfor og så ned skråningen. Blikket var kaldt, uanfektet. Han løftet geværet, siktet og avfyrte flere skudd. Astrid så at en jente ble truffet og falt i vannet, andre fikk også skuddskader. Selv kjente Astrid at hjertet pumpet i brystet, det var helt uvirkelig det som skjedde. Var hun den neste som skulle bli skutt? Var dette dagen hun skulle dø? Skulle hun dø før hun hadde levd? I dag, snart ti år etter, sitter Astrid og

Faktafyk | #7 | 2021

Astrid: – Det jeg tenker mest på i dag, er alle de vennene mine som skulle vært 25–26 år nå, som skulle levd voksenlivet, vært i jobb og kanskje fått barn. Og som i stedet ble drept. Min bestevenninne, Guro, var en av dem. Hun var så smart, og lenge var jeg sikker på at hun hadde gjemt seg og ville dukke opp. Men hun gjorde aldri det. Hun ble drept. Therese: – Det er sterkt å høre deg snakke om det som skjedde, og for oss som er unge i dag, er det viktig å lære om 22. juli. Jeg husker at jeg var seks år og satt sammen med mamma og pappa i nattkjolen og så på nyhetene. Da tenkte jeg at «dette kan ikke skje i Norge». Anne-Marte: – Jeg var på ferie med familien i Danmark og husker lite av den dagen, men vi har lest mye om det på skolen senere. Det er imponerende at du forteller om den dagen så klart og tydelig.

De sitter utenfor høyblokka i regjeringskvartalet som ble rammet av bomben i Oslo sentrum. Et minnesmerke over de 77 som døde den dagen, står noen meter unna, like foran et basseng av symbolske glasskår fra angrepet. Bombeangrepet på regjeringskvartalet og massedrapet på ungdom på Utøya er de verste terror handlingene i Norge etter andre verdens krig. Eksperter mener at hendelsen har endret Norge for alltid. Men hva kan dagens 15–16-åringer om 22. juli? Og hvordan forholder de seg til det? Hva lærer de på skolen? Og hva skal til for å hindre at noe liknende skjer igjen?

Astrid: – I flere år etter var jeg irritert på hvordan vi snakket om 22. juli. Det var et politisk motivert terrorangrep, utført av en midt iblant oss, som hadde gått på de samme skolene og spilt på de samme fotballagene. Likevel snakket vi mest om at terror skjer mest i andre land. Vi tok ikke et ordentlig oppgjør med det faktum at terroristen var en etnisk norsk mann fra Oslo vest. – Hva har dere lært på skolen om 22. juli, Therese og Anne-Marte? Therese: – I 10. klasse i fjor hadde vi et seksukers-prosjekt om 22. juli. Vi gikk i dybden på det som skjedde, leste bøker og analyserte hvordan én person kunne gjøre

noe så drastisk. På slutten av prosjektet besøkte vi 22. juli-senteret, og det gjorde sterkt inntrykk. Det fikk meg til å innse at terror også kan skje i Norge – og at vi kan gjøre mye for å forhindre nye terrorangrep. Hatet som motiverte terroristen, minnet meg om viktigheten av toleranse. Anne-Marte: – Besøket på 22. juli-senteret gjorde at alt kom mye nærmere, særlig da vi så bildene og videoene av ofrene. Det gjorde tragedien mye sterkere. Therese: – Jeg glemmer aldri besøket på 22. juli-senteret. Da jeg så bildene av alle som ble drept, begynte jeg å gråte. Jeg tenkte at de kunne vært vennene mine. Astrid: – Jeg har fortalt mye om Utøya opplevelsen for skoleklasser på 22. juli senteret. Da har elevene kommet med mange gode spørsmål og smarte tanker. Det har vært meningsfullt i det som var meningsløst. Hvis vi skal overholde løftet om ikke å glemme, er det viktig å fortelle om det som skjedde. Særlig nå som det kommer nye generasjoner som ikke var født i 2011. Det var andre gang Astrid var på AUFs sommerleir. Hun bodde i Kristiansund, og sommeren 2011 kom hun til Oslo 21. juli og møtte andre AUF-ere. En glad

gjeng tok bussen til Hole og båten videre til Utøya, der Astrid satte opp teltet og begynte å skrive en tale om feminisme, som hun skulle framføre for Gro Harlem Brundtland dagen etter. Hun skrev til langt på natt, før hun la seg til å sove. Dagen etter var som alle andre dager på Utøya. Først regn, så sol. Smil, glede og politiske diskusjoner. Musikk og vafler. Et fantastisk fellesskap på verdens tryggeste sted. Landsmoder Gro kom og dro igjen. Så hørte hun om bomben i Oslo, men tenkte at Utøya var et trygt sted. Det var fredag ettermiddag, og politiske temaer skulle gli over i hyggelige stunder rundt sommerbålet. Så smalt det. Og ut av intet lå Astrid i dekning. Redd og i livsfare. Astrid: – «Nå må jeg lukke øynene, for ellers får jeg aldri disse horrible bildene ut av hodet», tenkte jeg da jeg lå der. Samtidig ville jeg også se hva som skjedde. Jenta som ble skutt ved siden av meg, sa: «Hils mamma og pappa og si at jeg elsker dem.» Så falt hun i vannet. Heldigvis overlevde hun. Vi var mange som gjemte oss der. En stund var jeg redd for å dø. Det var langt til fastlandet, og jeg

ville aldri klart å svømme helt over. – Jeg sendte en melding til moren min: «Jeg elsker dere over alt på jord, dere er verdens beste foreldre.» Hun svarte aldri, for hun visste ikke hva som skjedde før en stund etter. Etter hvert hørte vi at terroristen gikk videre, men vi turte ikke bevege oss. Så hørte vi flere skudd i det fjerne og ble redde for de andre på øya. Først en time etter at terroristen var tatt, turte vi å bli tatt imot av redningsmannskapet. – Hva er det viktigste du vil si til ungdommen om 22. juli? Astrid: – Vi er en del av historien og kan påvirke det som skjer. Etterspillet etter 22. juli lever ennå, og hvis målet er å bli et mer tolerant samfunn, så må vi snakke om de vanskelige tingene – både i samfunnsdebatten og rundt middagsbordet. For terror kan skje igjen. Det er ikke lenge siden terrorforsøket mot en moské i Bærum, og akkurat som 22. juli ble det utført av en hvit, norsk mann. Det er vanskelig å forstå hvordan dette landet kan utvikle ekstremister og terrorister, derfor må flere snakke om 22. juli. Anne-Marte: – En av mine lærdommer har vært å være bevisst på hvordan jeg snakker om andre, og ikke snakke

faktafyk.no

fordomsfullt. Så følger jeg mye med på nyhetene. Har det skjedd noe spesielt, er det fint å snakke med venner og høre hva de tenker. Therese: – Vi snakker ofte om rasisme og trakassering i venneflokken. Black Lives Matter-kampanjen har vært et stort tema. Det er interessant å lese at eldre generasjoner har vokst opp med et helt annet tankesett om rasisme, og at mange har funnet seg i det. Nå står flere opp mot rasisme. I 2019 viste en forskningsrapport at norske skoleelever lærer lite om ideologien som lå bak terroristens handlinger 22. juli. Forskeren bak rapporten, Trine Anker, antydet at det skyldtes lærernes «berøringsangst» og at tematikken kan være for belastende for flere lærere. Astrid: – 22. juli bør absolutt bli en større del av skoleundervisningen. Vi må snakke om det som skjedde, for å lære av historien så den ikke gjentar seg.

22. juli handler ikke bare om det grufulle som skjedde den dagen, det handler også om rasisme og ekstremisme – og hvordan vi skal bekjempe det. Da må det inn i lærerplanen. Anne-Marte: – Ja, jeg er enig. Therese: – Vi hadde en engasjert lærer i 10. klasse som lærte oss mer enn det som sto i lærebøkene. Hvis det skjedde noen ting i verden, tok hun det opp og belyste det nærmere. Det gjorde klasseromsunder visningen mer interessant. Det var hun som satte i gang 22. juli-prosjektet. Astrid: – Flere overlevende etter 22. juli har fått drapstrusler. Noen har fått høre at de «skulle blitt drept på Utøya» etter å ha uttalt seg om innvandring, for eksempel. Begge de tidligere AUF-lederne, Ina Libak og Mani Hussaini, har opplevd det. Hets og hat er en del av debatten etter 22. juli, og det er skummelt. Anne-Marte: – Er det fremdeles vanskelig

å snakke om 22. juli? Astrid: – Ikke nå lenger. Men å ta innover seg alle de unge menneskene som døde, er fremdeles tøft. Da jeg begynte på videregående den sommeren 2011, ville jeg ta avstand fra det. Jeg ville ikke være «Astrid Hoem, den overlevende», for det hadde jeg vært i lokalavisa hele sommeren. Jeg ville bare være en vanlig 16-åring som startet på videregående. Men ti år etter er jeg usikker på hvor godt vi har forstått det som skjedde. Vi hører statsråder som uttaler seg på grensen til rasistisk, som oppildner til farlige holdninger. Å dehumanisere andre mennesker kan gi grobunn for vold. Anne-Marte og Therese nikker samstemt. Astrid: – Jeg er bare én person, men hver og en kan påvirke historien. Ditt engasjement nytter. Det nytter å si fra hvis du opplever noe ekstremistisk eller rasistisk. I Black Lives Matter-kampanjen har 16-åringer vært mye flinkere til å delta enn 50-åringer.

MINNESMERKE: Astrid (t.h.) og 16-åringene Anne-Marte og Therese foran minnesmerket med navnet på de døde etter 22. juli-terroren. Øverst står navnet på Astrids bestevenn som døde på Utøya, Guro.

Faktafyk | #7 | 2021

– Mange 16-åringer skjønner mer enn 40–50-åringer, sier Astrid Hoem, som nå er leder av AUF. Her med Anne-Marte (t.v.) og Therese foran høyblokka i regjeringskvartalet.

Anne-Marte: – Vi opplever at det er enklere å bidra enn før. Hvis du ikke kan delta på en demonstrasjon, kan du vise engasjement i sosiale medier og være en stemme der.

som rommer mine verste minner. Men også mange av de beste.

Det blir stille en liten stund.

Astrid: – Før 22. juli tenkte jeg hvor vondt det må være å oppleve en kata strofe eller terrorhandling. Nå vet jeg at det er ikke sånn. Etter 22. juli, og særlig etter Guros begravelse, var jeg hverken sint eller trist. Jeg hadde ingen følelser igjen. Alt var bare tomt. Sorg er ikke som på film, du sitter ikke i senga og gråter mens du spiser is. Noen ganger er sorgen så sterk at du ikke klarer å kjenne på følelsene.

Therese: – Får du lyst til å dra tilbake til Utøya? Astrid: – En måned etter, i august 2011, var jeg tilbake. Da var også foreldrene mine med. Det var egentlig litt irriterende, for jeg tenkte at «dette er mitt sted». Siden da har jeg vært på Utøya 10–15 ganger hvert år. Fremdeles er det et sted

Anne-Marte: – Hvordan er det å se noen bli drept?

Anne-Marte: – Jeg så Netflix-filmen om 22. juli, og der ble hovedpersonen skutt. Det gjorde inntrykk, særlig når du vet at dette faktisk har skjedd. Therese: – Det fikk meg til å innse at alle har sin egen historie. Vi lever hvert vårt liv og har vår egen verden. Og 77 menn esker døde den dagen, 77 mennesker som ikke fikk fullført sin opplevelse av verden. Det kunne like godt ha skjedd meg selv. Astrid: – Etter 22. juli var det mye som gikk feil. Situasjonen i moskeen i Bærum viser at det ikke bare er 22. juli-terroristen vi ikke fanget opp, det kan være flere terrorister der ute. Beredskapen

faktafyk.no

er ikke god nok, og vi har ikke tatt et ordentlig oppgjør med ekstreme holdninger. Ja, vi skal ha ytringsfrihet, men de må møtes med motargumenter. Og kanskje trenger ikke de ekstreme ytring ene så mye taletid. Ettertenksomheten slår inn over både Astrid, Therese og Anne-Marte. Like etter står de lenge sammen og betrakter minnesmerket med alle navnene på ofrene. Guro, Astrids beste venninne, som ble drept på Utøya, er et av navnene som står først. Astrid: – Jeg er optimistisk når jeg ser dagens ungdomsgenerasjon. Klimakrisen, Black Lives Matter-kampanjen, hverdagsrasisme, ekstremisme … Mange 16-åringer skjønner mer enn 40–50-åringer. Jeg vil si takk til alle skoleelevene som klima streiker, for sånne engasjerte ungdommer vil vi ha.

VI HAR SKUSLET BORT MULIGHETEN ETTER 22. JULI Lærdommene etter 22. juli-terroren er dessverre for få. Og terroristens ideologi lever ennå, mener professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen. – Jeg tror mange ser på 22. juli som en enkelthendelse, på linje med en naturkatastrofe. Vi har ikke trukket terrorhandlingen inn i en bredere analyse og tatt et oppgjør med terroristens

den moderne verden. Vi må lære oss å

ideologi. Fremdeles ser vi strømnin-

leve med mangfold. Og vi må lære oss

ger i samfunnet om skepsis til frem-

å leve med uenigheter. Vi må kunne

mede, ideer om rasens renhet og

være uenige uten å slå huet ned i ma-

islamofobi. Hvis vi ønsket oss et mer

gen på hverandre.

tolerant samfunn etter 22. juli, vil jeg nesten si at det motsatte har skjedd,

– Hvorfor er det viktig ikke å glemme

sier Hylland Eriksen.

terrorhandlingen for ti år siden?

Til tross for at 22. juli-terroristen var

– Noen ting bør man faktisk glemme,

«en av oss», en etnisk nordmann født

Therese: – Det er mye som skal fikses av kommende generasjoner, spesielt klima endringene. Jeg tror mange på min alder opplever at dagens regjering ikke tar nok hensyn til vår fremtid.

og oppvokst i Norge, ser Hylland Eriksen en tendens til at fremmedfrykten i

for du bør ikke grave deg ned i for tidens tragedier. Av og til er det positivt å legge fortiden bak seg. Men for

Norge har økt.

å forstå nåtiden kan 22. juli stå som et

– Hvis vi ser på den politiske utviklin-

fremme et homogent samfunn og en

gen, har vi heller beveget oss mot en

etnisk, ren rase. Det kan føre til alvorli-

– Hva skal dere bli når dere er voksne?

mer restriktiv innvandringspolitikk og

ge hendelser, som den 22. juli.

Therese: – Jeg vet ikke. Det eneste jeg er sikker på, er at jeg skal ta realfag.

noritetsgrupper. Det er ingenting som

Anne-Marte: – Aner ikke! Men jeg skal gå videre med samfunnsfag.

heten har vi skuslet bort etter 22. juli.

Astrid: – Vel … Jeg er 26 og vet ennå ikke hva jeg skal bli når jeg er voksen. Så det er håp!

Faktafyk | #7 | 2021

en politikk som ikke tar hensyn til mityder på at fremmede mennesker føler seg mer hjemme i Norge. Den mulig-

– Hva er det viktig å lære dagens

symbol på hvor farlig det kan være å

Han tror norsk ungdom reflekterer godt om disse temaene, men: – Det er avgjørende hvordan du rammer inn og grupperer hendelsene i dine egne erfaringer. Vi er utstyrt med

unge om det som skjedde 22. juli?

positive og negative instinkter, og et av

– Det er viktig å vite hva som var terro-

dighet. Hvis en minoritetsgruppe i en

ristens motivasjon. Han representerte

skoleklasse ikke skulle få samme be-

en ideologi om hat og fordommer, og

handling som andre, for eksempel, kan

sto for en renhetstankegang om den

22. juli vise seg som en nyttig erfaring

norske kulturen som er i utakt med

for å reagere på forskjellsbehandling.

de positive er at vi reagerer på urettfer-

VILLE VISE AT MANGE FLERE VAR BERØRT

– Hva var det mest krevende med å lage en TV-serie basert på det som mange forbinder med noe traumatisk?

Sara Johnsen og Pål Sletaune sto bak NRK-serien 22. juli, som etter at den ble sendt vinteren 2020, har fått fantastiske anmel-

– Det var vanskelig å strukturere tidslinjen i serien, og vi var

delser og flere priser. I dramaserien viser de hvordan en rekke

spente på om seerne ville klare å følge med på de ulike karak

yrkesgrupper ble berørt av terrorhendelsen.

terene – som ikke er typiske TV-seriekarakterer, men med i kraft av sitt yrke. Dessuten var det krevende å basere alt på

– Hendelsen sa noe om landet vårt, om hvordan vi fungerer,

sannheten.

og hva som er viktig når noe ekstremt skjer. Vi valgte å ta pers pektivet til mange av dem som ble indirekte berørt, sier Sara

Men det var ikke bare heltehistoriene de ville få fram. I serien

Johnsen.

viste de fram en blogger som selv ikke hadde noen anelse om at han hadde drevet fram terroren den dagen.

De var svært bevisste på å ta hensyn til sensitiviteten i stoffet, og at karakterene skulle være så sanne som mulig.

– Det høyreekstreme tankegodset som lå til grunn for terroren 22. juli, syntes vi var viktig å få fram. Og derfor hadde vi med en

– Vi ville si noe om systemene i Norge og vise hvordan vi er

rollefigur som delte tankegodset til terroristen. Vi kunne laget

helt avhengige av tilliten mellom borgerne og staten. Terror

flere episoder enn vi gjorde, for det finnes mange ufortalte his-

river ned tilliten i samfunnet, og vi ville vise hvordan det job-

torier om 22. juli. Og jeg tror det vil komme mange flere fram-

bes for å rette den opp.

over.

I TV-serien fulgte vi både sykehusansatte, begravelsesagenter,

– Hvordan syns du dagens ungdomsgenerasjon forholder

journalister, renholdere og barnehagelærere i tiden før, under

seg til 22. juli-terroren?

og etter de dramatiske dagene i 2011. Mange har særlig framhevet de sterke scenene fra sykehuslivet.

– Det virker som de tar det alvorlig, og at skoleelever er oppriktig interessert i å vite mer om hva som skjedde og hvorfor det

– Vi ville være så detaljerte som mulig og vise hvor forferdelig

skjedde. Det er fint å se.

det er når noen dør. Men det trenger ikke å vises med mye blod og overdreven action.

faktafyk.no

BOKUTDRAG Lyden lignet på tonen som pleide å komme fra tv-en etter dagens sending, når pausebildet dukket opp på skjermen. Som barn kunne jeg sitte i mørket i stua med halvåpen munn og tenke at bildet så ut som en klode bygd av Lego, og at lyden hørtes ut som en alarm. Jeg satt der og så for meg at den kunstige kloden snart kom til å sprenge, akkurat som Dødsstjernen i Star Wars, helt til noen kom og sa jeg måtte legge meg, og skrudde av apparatet sånn at bildet og pipelyden forsvant. Men den julidagen i 2011, da lyden dukket opp igjen, ble den hengende igjen i øregangene mine. Den fortrengte støyen rundt oss, fra glass som glapp fra ødelagte rammer og sirener som nærmet seg. Vi sto ved Youngstorget, rett nedenfor Regjeringskvartalet. Dere satt i barnevognene deres, moren deres og jeg skjønte at dere var uskadde, men det var også det eneste vi skjønte. Jeg så at butikkvinduene lå smadret på bakken. Da jeg flyttet blikket opp mot Regjeringskvartalet, der vi akku rat hadde vært, så jeg bare røyken som steg opp derfra. Mamma prøvde å ringe en hun jobbet med, som vi akkurat hadde vært sammen med inne på departe mentet og vinket farvel til et øyeblikk tidligere. Jeg tenkte at jeg måtte ringe en kollega i avisa for å fortelle

Faktafyk | #7 | 2021

VI PUSTER FORTSATT av Yohan Shanmugaratnam Forlaget Manifest 2020 Forfatterportrett: Brian Cliff Olguin Bokutdraget er illustrert med foto fra Getty Images

om det jeg hadde sett, selv om jeg ikke visste hva det var og ikke ante hva jeg skulle si. Jeg fant fram telefonen for å søke henne opp, og prøvde tre, fire og fem ganger før tommelen traff navnet hennes på skjermen, fordi hendene mine ristet så kraftig. Jeg husker ingenting av den samtalen. Jeg la på og så opp igjen. Selv om det var midt på sommeren, begynte det å dale noe hvitt ned fra himmelen – det var papirer, notater som noen hadde skrevet og som noen skulle lese, men som nå fløt retningsløst rundt i lufta, som små flak i en enorm snøkule. Sikten var fortsatt sperret av en røyksky, men rett før jeg skulle snu meg vekk oppsto det et hull i røyken, og gjennom det hullet så jeg de knuste vinduene i Høyblokka. Det begynte å komme skadde folk og ambulanser, så vi dro fra Youngstorget og til en lekeplass med husker like ved der vi bodde den gangen. Vi plasserte dere på huskene og prøvde å finne ut hva som hadde skjedd. Vi svarte på telefonanrop fra familie og ringte venner, mens dere husket, husket og husket. Husker dere noe av dette?

SYNLIG: En plakat som illustrerer drapet på George Floyd hang på Times Square 1. november 2020 i New York City. Kunstverket på tavlen ble malt av Donald Perlis og inkluderer et sitat av Dalai Lama som lyder "Vær snill når det er mulig. Det er alltid mulig".

1. Jeg har valgt å snakke direkte til dere, selv om jeg vet at det er flere i rommet. Jeg håpet at denne historien ville bli lettere å fortelle hvis jeg kunne se for meg dere barna når jeg skrev, og ikke en eller annen slitsom synser på Facebook eller enda en kynisk kjekkas på Twitter. Kanskje jeg vil greie å samle tankene bedre på denne måten, og skille det viktige fra det uviktige. Da dere fortsatt var ganske små og lå i senga vår, ble jeg noen ganger liggende og se på ansiktene deres mens dere sov. Jeg kunne nesten se øyevippene gro, nesene vokse og leppene ta form. Jeg stirret på fjesene deres og turte ikke

å se vekk eller blunke, fordi jeg var redd for at hvis jeg gjorde det, kom dere til å forsvinne. Til slutt måtte jeg snu meg bort, men jeg fikk fortsatt ikke sove. Jeg skriver vel disse ordene for å bremse tida, før dere vokser helt opp. Dere som ikke kunne snakke eller gå, viser meg plutselig TikTok-videoer dere har lagd sammen med klassekamerater. I en av videoene roper dere ut navnene på landene foreldrene deres kommer fra. Først roper dere hver for seg. Noen roper Norge, en annen roper Nigeria. En roper Sverige, en roper Somalia. En roper Pakistan, en roper Palestina. Ingen kan gjøre som dere og rope Norge, Japan og Sri Lanka. Og til slutt hopper alle inn i samme bilde og roper: Norge! Denne boka handler om rasisme. Men den handler

faktafyk.no

MARKERING: Angela Harrelson (t.h.), tanten til George Floyd, og Paris Stevens, kusinen til George Floyd, markerer bursdagen hans ved et minnesmerke kjent som "George Floyd Square" 14. oktober 2020 i Minneapolis, Minnesota.

også om røtter – mine røtter, og dermed også deres. De to tingene, rasisme og røtter, er hver for seg uhåndterlige størrelser. Men kanskje er de lettere å snakke om når man ser dem i sammenheng. For rasisme er, når det kommer til stykket, en måte å sette noens røtter over andres på, selv når de er sammenfiltret.

som var bra, det som var dårlig, det som bare var, og

Det dere skal lese er ikke en rapport, en studie eller en avhandling. Det er øyeblikksbilder fra mitt møte med Norge, og Norges møte med meg. Dette er mitt forsøk på å få ned på papiret erfaringer fra mitt liv som innvandrerbarn i Norge på 1980- og 90-tallet, erfaringer jeg er redd skal forsvinne, når jeg ser på debatter som raser om det flerkulturelle Norge og integrering i dag. Jeg vil at dere skal vite hvordan det var for meg – det

Denne boka er ikke en brannfakkel, men en tidskapsel.

Faktafyk | #7 | 2021

det jeg fortsatt ikke forstår. Dette er også et forsøk på å beskrive hvordan Norge og verden har endret seg i løpet av livet mitt, og på å skjønne hvordan vi havnet der vi er, så dere kanskje kan finne ut hvordan vi skal komme oss videre.

På det tidspunktet jeg fortalte dere barna at jeg skulle skrive denne boka, demonstrerte folk overalt i verden med plakater av George Floyd. Den svarte amerikaneren ble drept av en hvit politimann, etter å ha blitt mistenkt for å ha forsøkt å kjøpe en pakke sigaretter med en falsk 20-dollarseddel. Det var det livet hans

var verdt, 20 dollar som kanskje var falske. En verdiløs papirbit. Politimannen ble filmet mens han hadde kneet sitt på halsen til Floyd, mens Floyd hveste: «Jeg får ikke puste». Jeg vet at dere så hele den videoen usladdet, selv om jeg sa at dette ikke var noe dere trengte å se, bare vite om. Nå som dere og resten av verden uansett har sett den, kan vi like godt snakke om den. Alt er galt med den videoen. Blikket til Derek Chauvin, politimannen som sitter på Floyd. Betjenten som står rett ved siden av uten å gjøre noe, med det plagede ansiktsuttrykket til en som uheldigvis har kommet over en påkjørt, døende grevling. Egentlig er det ham vi skal huske, fordi de fleste av oss, i alle fall de av oss som tør å innrømme det, har en sånn uniformert tilskuer inni oss. Floyd sa 20 ganger at han ikke fikk puste, til han ikke lenger pustet. Men han rakk også å si noe mer. Han tenkte på moren, som nylig hadde dødd, og sine egne barn, som han håpet skulle få leve. Han sa: «Mamma, jeg elsker deg. Si til barna mine at jeg elsker dem.» Og så sa han, mens han fortsatt levde: «Jeg er død.» «Jeg får ikke puste». De ordene som Floyd brukte noen av sine siste åndedrag på å si, ble et slagord. De ordene Floyd til slutt knapt greide å hviske, ropte folk ut i gatene. De marsjerte i Minneapolis, der han ble drept, men også i New York, Los Angeles, Atlanta og andre byer, folk i alle farger, overalt, også små steder selv Gud hadde glemt og der folk ikke hadde for vane å demonstrere. Det var en historisk sosial bevegelse i USA, en antirasistisk vekkelse, med mange, mange hvite i rekkene. Fordi Floyd ikke lenger fikk puste, begynte folk å puste for ham. De ropte også navnene til andre som hadde blitt drept, men som bare ble glemt. Breonna Taylor, 26-åringen som ble skutt minst åtte ganger av politiet da de raidet leiligheten hennes i Kentucky. Ahmad Arbery, som ble jaget som et dyr og skutt da han var ute og jogget i

MARKERING: En plakat som hedrer George Floyd ble sett under en bursdagsfeiring for Floyd på et minnesmerke kjent som "George Floyd Square" 14. oktober 2020 i Minneapolis, Minnesota. Floyd, som ble drept på stedet av politiet i Minneapolis 25. mai, ville ha blitt 47 år.

Georgia. Eric Garner, som ble lagt i bakken av politi folk i New York og kvalt, akkurat som Floyd, mens han gjentok elleve ganger at han ikke fikk puste. Og det finnes mange videoer, men det er én av de videoene som er vondere å se på enn de andre. Det er et kornete opptak fra fire år før Floyds død, i samme delstat, som viser hva som foregikk i baksetet på en politibil etter at en politimann akkurat hadde skutt og drept Philando Castile. Castile, som også var svart, ble drept mens han satt i bilen sammen med kjæresten og parets datter på

faktafyk.no

omfavner henne, men moren kan ikke holde datteren fordi hun selv er bakbundet. «Jeg skulle ønske denne byen var tryggere», sier barnet. «Jeg vil ikke at det skal være sånn mer.» Og så ber de til Gud om et livstegn fra pappa. Da var Philando Castile allerede død. George Floyds død ble et speil som spredte lys inn i andre hjørner av den globale ghettoen. Noen malte et portrett av Floyd på Israels apartheidmur på Vestbredden. Folk i slummen i Brasil marsjerte bak banneret «Vidas Negras Importam», som er Black Lives Matter på portugisisk. Enda flere begravde navn ble brakt fram igjen: Adama Traoré, som døde i varetekt i Paris. Iyad al-Halak, en autistisk palestiner som ble skutt og drept av israelsk politi i det okkuperte Øst-Jerusalem, på vei til spesialskolen sin. João Pedro Matos Pinto, 14-åringen som ble myrdet av brasiliansk politi under et narkoraid i Rio de Janeiro.

fire år. Politimannen skjøt Castile fordi han trodde sjåføren var i ferd med å trekke en pistol. Det var ikke det Castile gjorde, han skulle finne frem lommeboka. De etterlatte ble plassert i en politibil, og i overvåkingsvideoen ser man at Castiles kjæreste er bakbundet, og at hun vugger og skriker i baksetet mens datteren trygler moren om at hun må slutte å banne, fordi hun er redd hennes eneste gjenlevende forelder også skal bli «shooted». Og så sier jenta at hun kan trøste moren, og

Faktafyk | #7 | 2021

I Norge gikk folk i tog med bilder av Eugene Ejike Obiora, nigerianeren som endte sitt liv på et sosialkontor i Trondheim, etter at en politimann la ham i mageleie og tok strupetak på ham. I folks Instagram-storyer dukket det også opp bilder og tegninger av Arve Beheim Karlsen, en indiskfødt gutt som ble funnet druknet i Sogndalselva, etter å ha blitt jagd av folk som ifølge et vitne ropte «drep negeren!» Vi så også ansiktet til norsk-ghanesiske Benjamin Hermansen, som ble drept av nynazister, og Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, som var adoptert fra Kina og ble myrdet av sin rasist iske bror. Det var ikke bare slagordene, demonstrantene og ansiktene som kom fram. Historiene kom også, historier om det nordmenn liker å kalle hverdagsrasisme, som for noen kanskje høres like trivielt ut som taco-tirsdag, men som for dem som utsettes for den, kan føles som en stadig tilbakevendende dommedag. Det påfallende med disse historiene, som ble fortalt av

folk som var helt forskjellige, var hvor like de var, og hvor like de har vært over tid og på tvers av lande grenser. Linda Tinuke Strandmyr fortalte VG at hun sto foran speilet som niåring og ville vaske vekk brunfargen fra huden, fordi hun hatet hvordan hun så ut. Historien hadde kanskje vært lettere å klikke videre fra og glemme hvis bare en av VGTVs reportere hadde dukket opp og kommentert at dette bare var et uheldig enkelttilfelle, men det er ikke det. Arbeiderparti-politikeren Kamzy Gunaratnam skrev i tekstsamlingen Third Culture Kids året før at hun hadde prøvd å skrubbe bort hudfargen sin da hun var barn. Hvor mange flere er det? Hvor mange unger har sittet i hvert sitt badekar, i forskjellige byer og land, og beveget såpestykket over armen for å vaske seg bort? Hvorfor gjorde de det? I familiebiografien En dråpe midnatt forteller Jason Diakité, som dere kanskje kjenner som rapperen Timbuktu, en lignende historie. Han vokste opp i Skåne i Sverige, med en svart far og en hvit mor. Da han var åtte år, satt Diakité og så på noen små, hvite pigment flekker på den ene hånda si. Flekkene så ut som en øygruppe i et hav av mørke. Så tenkte han at de flekkene kanskje betydde at det fantes noe hvitt under alt det brune. Hadde han bare hatt flere sånne flekker, kunne han faktisk vært hvit. Han kunne blitt usynlig, tenkte han.

bemerke at det helt sikkert er noen som har opplevd noe mye mer dramatisk, som om deres egne liv egentlig ikke har så mye å si. Jeg har tenkt sånn selv, og derfor egentlig ikke snakket så høyt. Andre har sagt det samme. Det er alltid noen andre som har hatt det verre, som har fått styggere kommentarer og hardere slag. Derfor ventet vi heller på at noen av de andre skulle snakke. Vi holdt pusten. Og så sluttet George Floyd å puste. Det var akkurat som om han, rett før han utåndet, satte ord på en følelse som millioner andre hadde hatt lenge, så langt borte som i Norge, selv om de aldri hadde vært i USA eller blitt kvalt av en politibetjent. Hva var den følelsen? Hvor kom den fra? Hva var det som fikk norske tenåringsjenter i hijab til å rope ut de siste ordene til en 46 år gammel svart amerikaner, på den andre siden av Atlanteren? Hva var det som gjorde at jeg, som har like lite til felles med Floyd som de jentene, også kjente at lufta ble litt klarere da utbruddet kom?

Usynlig. Vi blir fortalt at alle barn vil bli sett. Men noen barn vil heller bli oversett. Hvorfor vil de det? Det er en annen ting med historiene om den rasismen som er så hverdagslig at den til slutt blir som enda en enslig sokk i klesvasken. Nemlig at de som forteller, skynder seg å

faktafyk.no

FRA DROPOUT TIL HANDYMAN SEBASTIAN HESTØ MISTA SKOLELYSTEN OG FULLFØRTE IKKE VIDEREGÅENDE. MED DRILL OG HAMMER I HENDENE, OG PRAKTISK UNDERVISNING, HAR HAN FÅTT NY TRO PÅ SEG SELV.

TEKST OG FOTO: MARTIN G. SLØRDAL

Faktafyk | #7 | 2021

BLIR HANDY: Sebastian Hestø hadde ikke trua på at han skulle klare videregående skole. Nå ser det annerledes ut.

Fire videregåendeelever står foran rammeverket til det som skal bli en redskapsbod. De diskuterer vinkler og om det er i vater før de skal gyve løs på resten av snekkerjobben. Redskaps boden er en bestilling fra en kunde. Det er elevenes oppgave å bygge den, gi riktig pris og levere produktet til avtalt tid. Sebastian Hestø er en av elevene. 19-åring en forteller at han har konsentrasjons problemer og at han i perioder sliter med å sitte stille. Det er en av årsakene til at han ikke trives med teoretisk undervisning på skolebenken. Han droppet

til slutt ut fra service og samferdsel på Bjertnes videregående skole i Nittedal. – Det var veldig mye teori og vanskelig å følge med på undervisningen. Jeg sluttet å ta skolen seriøst og satt mye hjemme, forteller han. Da han fikk utdelt praksisplass på service og samferdsel, møtte han ikke opp. Han dro heller til Oslo for å slenge rundt i byen. For et halvt år siden hadde ikke Sebastian Hestø sett for seg at han skulle lære å bygge en redskapsbod.

SKOLE PÅ BYGGEPLASS I 1997 startet Veidekke prosjektet «Skole på byggeplass». I dag er dette et samarbeid mellom Veidekke Entreprenør, Viken fylkeskommune og Jessheim videregående skole (se faktaboks). Hovedmålgruppa er ungdom fra 18 til 24 år som har prøvd seg en eller flere ganger på videregående opplæring uten å ha fullført, men som er motiverte for å ta fagutdanning innen tømrer- eller betongfaget. Undervisningen foregår for det meste med praktisk læring. En dag i uka er det teoretisk undervisning med lærere fra Jessheim videregående

faktafyk.no

FOREGÅENDE SIDE: FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

skole i lokalene til «Skole på byggeplass» på Jessheim. ELEVER MED UTFORDRINGER Stadig flere ungdommer gjennomfører videregående opplæring. 88 prosent av elevene som begynte i et studieforbe redende utdanningsprogram i 2013, fullførte i løpet av fem år. For elever som begynte i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, fullførte 68 prosent i løpet av seks år, ifølge Utdanningsdirekto ratet. Det betyr samtidig at nesten én av tre ikke fullfører yrkesfag innen seks år. Asle Hermansen er daglig leder og lærer på «Skole på byggeplass» i Veidekke. Han jobbet i mange år på anleggs plasser som borer og skytebas, og har fagbrev i fjell- og tunnelfaget samt svennebrev i tømrerfaget. Hermansen underviste også i mange år i betong faget på Hellerud videregående i Oslo. I år har «Skole på byggeplass»-klassen hans 14 elever. Grunnen til at bedriften har engasjert seg i arbeidet, er at det har vist seg vanskelig å skaffe nok faglærte arbeidstakere i de yrkesfagene «Skole på byggeplass» tilbyr, og at Veidekke ønsker å ta samfunnsansvar med å få ungdom til å fullføre utdanningen og å komme seg i jobb. Og grunnene til at elevene her sliter med skolegangen er mange, forteller Asle Hermansen. – Det er stort innslag av elever med dysleksi og lese- og skrivevansker. Det er tett med ADHD-diagnoser, og en god del av elevene har vært i klammeri med myndighetene. Noen har også sonet mens de har vært elever hos oss, sier han.

Faktafyk | #7 | 2021

BURDE VÆRT FLERE ALTERNATIVER Asle Hermansen sier det er tragisk at mange vanlige, friske ungdommer får stempelet på seg som «mislykket» på videregående. – Mange møter her med liten tro på egne evner til skoleprestasjoner. De fleste elevene sier at de ønsker å jobbe, og vi prøver å få dette til å være som en arbeidsplass. Vi kaller oss ikke lærere, men for arbeidsledere, sier han. Tallene i samfunnet forteller oss at det er flere gutter enn jenter som faller utenfor i skolen, og at det er flest gutter som sliter med de utfordringene som det elevene her har, sier Asle Hermansen. Han legger ikke skylden på skole systemet eller på læreplanen. «Skole på byggeplass» har akkurat de samme fagene og lærerplanene som elever på ordinære videregående skoler har. Hermansen mener at det heller burde vært flere alternative opplegg. – Det handler om organiseringen av opplæringen. Den tradisjonelle skolen klarer ikke alltid å utnytte den energien og aktiviteten disse elevene her har. Det er kanskje ikke så smart å samle 800 elever mellom 16 og 19 år på en skole og tro at nå skal de skjønne alvoret, sier han. EN GYLLEN MULIGHET Sebastian Hestø tar drillen og skrur inn noen skruer på konstruksjonen til redskapsboden. Før jul må elevene bestemme seg for om de velger tømrereller betongfaget. Hestø har allerede bestemt seg for å bli tømrer. De fagene

han mangler fra vg1 fordi han droppet ut, tar han opp igjen her på skolen før jul. En dag i uka har elevene også teoretisk undervisning. Det er mye å henge fingrene i, men Sebastian Hestø trives. – Dette er en gyllen mulighet til å komme seg videre i livet og faktisk gjøre noe. Her er det mye praksis, og det er praksis som jeg trives med. Det å gjøre handy ting er noe jeg aldri har klart før, sier eleven. Sebastian Hetsø mener den tette oppfølgingen fra lærerne og den praktiske undervisningen gjør det lettere for ham å lære. – Det er ikke like lett for alle å forstå ting på samme måte. Jeg får mer interesse for fagene når lærerne ønsker at du skal klare det, sier han. Han har tenkt mye på mulighetene til å få seg en jobb etter læretiden. Utsiktene til jobb og inntekt er en sterk motivasjon for å fullføre byggteknikk. – Det er viktig å kunne forsørge seg selv og å ha en stabil økonomi. Jeg tenkte egentlig ikke at det var mulig for meg, sier han. SKAPER ARBEIDSLAGSFØLELSE Asle Hermansen tror størrelsen på elevgruppa på «Skole på byggeplass» gjøre det lettere for lærerne å gi dem den oppfølgingen elevene trenger. Aldersspredningen på elevene er også positiv med tanke på arbeidslivet som møter dem i framtida, mener Hermansen. Han sier at en vanlig videregående skole fort blir som en «aldersgetto»,

PRAKTISK LÆRING: Asle Hermansen er lærer i Veidekke på «Skole på byggeplass». Noe av nøkkelen til at elevene lykkes her er at skolen ligner på arbeidslivet, mener han.

og at dette kan hindre den utviklingen mange unge opplever når de blir en del av arbeidslivet, forklarer han.

elevene på «Skole på byggeplass» har hatt flere år der de ikke har gjort noen ting. Han tror det ville fortsatt hvis elevene ikke fikk en ny sjanse.

– Her møter de virkeligheten i arbeidslivet når de er på skolen. Vi skal holde tidsfrister, levere produkter og passe på at vi møter opp. Hvis ikke alle møter opp, så klarer vi ikke å rekke fristen. Vi ser på oss som et arbeidslag som er avhengig av hverandre, sier han.

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt». De sier ikke det som tom prat. Dette har gitt dem sjansen til å starte på nytt. Det er et privilegium å ha en jobb der jeg kan høre det hvert år, sier Hermansen.

BERGER LIV Asle Hermansen forteller at mange av

Går alt som planlagt, skal Sebastian Hestø ut i lære som tømrer fra og med

neste sommer. Nå gleder han seg til stå opp om morgenen og ser fram til arbeids livet som venter ham. Uten denne muligheten, tror han ikke framtids utsiktene ville vært like lyse som nå. – Jeg hadde sikkert sittet hjemme og ikke gjort noen ting, avslutter Sebastian Hestø.

faktafyk.no

GJENNOMFØRING AV VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

• 78,1 prosent av elevene gjennomfører med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5-6 år. • Det har aldri vært flere som gjennomfører. • Gjennomføringsandelen er høyest i Sogn og Fjordane (83 prosent) og lavest i Finnmark (67 prosent). • 13,7 prosent av ungdom i alderen 16–25 år har verken bestått eller befinner seg i videregående opplæring. • 88 prosent av elevene som begynte i et studieforberedende utdanningsprogram i 2013 fullførte i løpet av fem år. • For elever som begynte i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, fullførte 68 prosent i løpet av seks år. Kilde: Utdanningsdirektoratet

SKOLE PÅ BYGGEPLASS

• I løpet av 23 år har Veidekke organisert 33 skoleklasser for yrkesfag. • Over 350 elever har fått muligheten til fullverdig fagopplæring. • Over 210 elever har startet opp som lærlinger i ett av de store byggfagene. • Elevene tas inn på bakgrunn av motivasjon og intervjuer. • Det tilbys Vg2 Byggteknikk, enten tømrerfaget eller betongfaget. • Fra 2012 til 2019 var både Akershus og Hedmark fylkeskommune oppdragsgivere. Nå er det Viken fylkeskommune i samarbeid med Jessheim videregående skole. • Skole på byggeplass garanterer inntil åtte læreplasser i året. • Antall elever ut i lære mellom 2012 og 2019 var 70 elever. Kilde: Veidekke

Faktafyk | #7 | 2021

BOKTIPS UNGE AKTIVISTER:

UNGE AKTIVISTER:

STREIK FOR KLIMAET

VI ER KLIMAET - ET BREV TIL VERDEN

Greta Thunberg Oversatt av Lene Stokseth Cappelen Damm 2019

Kyra Gantois og Anuna De Wever Oversatt av Bodil Engen Spartacus 2019

I august 2018 bestemte Greta Thunberg seg for ikke å gå på skolen. Handlingen utløste en global bevegelse for tiltak mot klimakrisen. Talene hennes har skapt historie, og i Streik for klimaet er talene samlet. Boken er et rop for å få folk til å våkne og kjempe for planeten - og vår felles framtid.

Belgiske Anuna De Wever og Kyra Gantois lot seg inspirere av Greta Thunberg. I januar 2019 samlet de elever til en protest mot dagens klimapolitikk. Det var ikke plass nok på torget til de 3000 elevene som dukket opp. En uke senere var de 12 500, neste uke 35 000. Dette er deres manifest for framtida.

KLIMAOPPRØRET!

MENSEN

Gaute Eiterjord Aschehoug 2020

Agnes Ravatn, Marit Larsen m.fl. Illustrert av Rune Markhus Gyldendal 2016

Gaute Eiterjord gir deg svaret på dei viktigaste spørsmåla i miljø- og klimakampen. Han slår ned mytar frå klimafornektarar, svarer nettrolla og forklarer kva forskarane eigentleg seier.

PÅ NATURENS SKULDRE. HVORDAN TI MILLIONER ARTER REDDER LIVET DITT

Anne Sverdrup-Thygeson Kagge Forlag 2020 Vi er tettere innvevet i naturens flettverk enn vi tror. Millioner av arter gir oss mat, medisin og et levelig miljø, i tillegg til at naturen gir oss kunnskap og glede. Boka inneholder spennende og tankevekkende fortellinger om naturen. Skal vi sikre vår egen framtid, må vi endre måten vi lever på og spille på lag med naturen.

VIRUSVÅR – UNGE STEMMER OM EN NY VIRKELIGHET

Pax forlag 2020 I Virusvår skriver 24 ungdommer fra 13 til 20 år fra ulike kanter av landet om opplevelser, tanker og inntrykk fra den spesielle våren 2020 da Norge brått stengte. De skriver om skole, ensomhet, foreldre, savn, smitteregler, venting, virus, avstand, døgnrytme, klemmer, isolasjon, avlyste fester, lyspunkt, krise, framtid, Netflix, motivasjon, nyheter, dugnad, karantene og mye mer. Tekst ene er inspirert av et virus, en pandemi, av hjemmeskole, av unntaksregler, avstand og smitte vern. Boka er et resultat av en skrivekonkurranse blant ungdom utlyst av DUS - Den unge scenen.

Hva er det halve klodens befolkning opplever, men som vi nesten aldri snakker om? Som er såpass pinlig at få vil avsløre at de har det, og såpass fremmed og truende at bilder av det sensureres på Instagram? Hva er det som ifølge flere verdensreligioner gjør deg uren, og som i tillegg fører til avbrutt skolegang for tusenvis av jenter hvert år? Vi snakker selvfølgelig om mensen. Her finner du 22 ulike og personlige bidrag i den første norske boka om mensen.

22. JULI: RETTSNOTATER 22. JULI-RETTSSAKEN, OSLO TINGHUS 2012

Kristopher Schau No Comprendo Press 2012 Kristopher Schau fulgte den ti uker lange 22. juli-rettssaken i Oslo tinghus og skrev om den for ukeavisen Morgenbladet. Boka inneholder artiklene han skrev, en upublisert artikkel og kommentarer. Hver uke gjorde han opp status for hvordan han selv opplevde rettssaken, ikke som nyhetsreporter/journalist, men som forfatter og medmenneske.

EN AV OSS. EN FORTELLING OM NORGE

Åsne Seierstad Kagge forlag 2013 Det var ikke en fremmed terroristgruppe som sto bak det største angrepet på Norge i fredstid, men en ung mann fra Oslo. Siden 22. juli 2011 har Norge prøvd å forstå hva som drev massedrapsmannen. Gjennom et unikt kildemateriale skildrer Seierstad en gutt og en mann som i mange år strevde med å finne sin plass innenfor samfunn ets rammer, men som endte med å bryte dem på det mest brutale vis. Dette er også en fortelling om dem som ble berørt.

faktafyk.no

Faktafyk | #8 | 2021

22. JULI:

MUSIKK: 15:25

ALLE SANGER HANDLER OM DEG

Aina Ertzeid Forlaget Oktober 2019

Sondre Lerche Flamme 2019

Fredag 22. juli 2011 sprengte bilbomben i regjeringskvartalet klokken 15.25.22. I dette kvartalet hadde Norges statsminister, regjering og flere departementer kontor. Terrorhandlingen drepte åtte mennesker, 200 personer ble skadet, og bomben førte til store materielle skader. Aina M. Ertzeid var i Høyblokka da det smalt. 15:25 er en roman om livet i høyblokka før 22. juli, om forventningene som stilles til dem som ble rammet, og om hvordan forhistorien kan være avgjørende for tiden etterpå.

Alle sanger handler om deg består av entusiastiske og personlige essays om musikk. Ifølge Lerche finnes det ingen guilty pleasure i musikken. Bare pleasure. Vel så viktig som musikken vi kjenner og elsker, er de mer tilfeldige musikalske møtene utenfor komfortsonen. Det er heldigvis slik at musikk som noen kan finne ubrukelig kan bety alt for naboen, eller millioner av mennesker. Denne bokens tekster omfavner dette.‑

DA MUSIKKEN STILNET

IKKJE VER REDD SÅNNE SOM MEG

Sumaya Jirde Ali Samlaget, 2018

Arvid Skancke-Knutsen og Per Ole Hagen (foto) Absolutt forlag 2020

Sumaya Jirde Ali kom til Bodø som barn og blei behandla som alle andre, ho kjende at ho høyrde til. I boka fortel ho om dei bekymringslause dagane i barndommen. Ho fortel om sjokket då ho fekk høyre om attentatet i Oslo 22. juli 2011, og kva det gjorde med synet hennar på eigen identitet og tilhøyrsel. Ho skildrar kjensla av skam og sjølvforakt, av å bli umenneskeleg gjort og lengselen etter å høyre til. Vi får også innblikk i kva ho gjer for å motverke hat, halde oppe motet og stå for det ho meiner.

Korona har ført til store konsekvenser for musikk bransjen. I denne boka dokumenterer fotograf Per Ole Hagen og skribent Arvid Skancke‑Knutsen hvordan pandemien rammet ulike aktører i norsk musikkliv. Da musikken stilnet er imidlertid ikke en svanesang, men en hyllest til nytenkningen og kreativiteten som oppsto da konsertsteder måtte stenge og hele næringskjeden rundt musikken mistet sitt opprinnelige inntektsgrunnlag.

IDRETT:

KREATIVITET – HJERNEVITENSKAPEN BAK IDEENE OG HVORFOR DAGDRØMMERNE SKAL REDDE VERDEN

CAMILLA UTEN FILTER

Camilla Herrem Kagge Forlag 2020

Hilde Østby Cappelen Damm 2020

Dette er historien om Camilla Herrem, en av landets beste håndballspillere. Hun er forbildet hundrevis, kanskje tusenvis, av håndballjenter og -gutter over hele landet måler seg mot. Vi blir med bak kulissene i fire klubber i fire land, fra Trondheim til Romania, Danmark og Makedonia. Her er historien om den omsorgsfulle og kravstore toppidrettsutøveren og om mesterskapene der Herrem flere ganger er blitt kåret til verdens beste kantspiller.

En fortelling om kreativitetens historie og hvordan hjernene våre egentlig er skrudd sammen. Dette er en bok om barns utemmede fantasi, om vennskap på tvers av tid og rom, om dødens menings skapende potensial, og om hvordan kreativiteten gjemmer seg der du minst av alt venter å finne den. Til syvende og sist handler det om at vi må verne om vår mest menneskelige egenskap: Skal vi løse de utfordringene vi som art står foran, er vi nemlig avhengig av alle gode ideer vi kan få.

DROPOUT: 11 METER - STRAFFESPARKETS HISTORIE

Nils Henrik Smith Kagge 2020 Nervepirrande, dramatiske, kontroversielle straffespark har ein heilt særmerkt plass i fotballfolk sine hjarta. Meir enn tjue år etter at det hendte, kan alle nordmenn stadig hugse kor dei var då Kjetil Rekdal scora på straffe mot Brasil. 11 meter er eit oppkome av ukjende, ofte absurde anekdotar, fortalt med lidenskapen til ein ekte fotballkjennar.

MED BERRE NEVANE: EIT FORSVAR FOR PRAKTISK ARBEID

Siri Helle Samlaget 2020 Dette er ei historie om å bygge eit lite, men heilt nødvendig hus på eiga hand og kjenne ei intens meistringsglede over å gjere ting sjølv. I dag har vi gått frå å vera praktikarar til teoretikarar, frå å vere produsentar til konsumentar. Kva skjer med oss når vi ikkje lenger brukar hendene? Kva skjer med samfunnet?

faktafyk.no

LES BONUSSPOR OG HELE MAGASINET PÃ&#x2026;:

FAKTAFYK.NO

Faktafyk 2021

Articles inside

STARTA BAND UTAN Å KUNNE SPELE

ARENAER FOR STORE AUGEBLIKK

DE STERKE STEMMENE