Angela Hagen - Oljeregnbuer

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 1

oljeregnbuer

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 2

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 3

Angela Hagen

oljeregnbuer Roman

forlaget oktober 2015

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 4

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 5

Sola går over de taggete trolltindene nå. Det er varmere i dalen, og de første turistene har begynt å komme.

I dag stoppet en kremhvit Mercedes med tyske skilt. En mann med beige catalina-jakke og lyse bukser gikk ut og fylte tanken, mens kvinnen kom inn og spurte etter toalettet. Hun hadde et grønt silkeskjerf rundt halsen og nette småsko. Etterpå ble paret stående borte ved stativet med postkort. De kjøpte to, ett av Romsdalshorn og ett av Trollveggen. De snakket verken norsk eller engelsk, men mannen pekte ut mot fjellene, løftet hånden høyt i været mens han sa noe på tysk. Jeg tror han prøvde å si at han var overveldet. Jeg så etter den flotte bilen der den fløt videre nedover dalen. Ennå kan jeg kjenne lukta av parfyme og søtlig pipetobakk.

Egentlig hadde vi en avtale. Vi skulle bo halve livet i Norge. Og så skulle vi flytte tilbake til Amerika og bo andre halve der. Det kommer sikkert aldri til å bli noe av. Hva er det forresten å reise tilbake til? Jeg hadde sikkert fått tilbake jobben på delien. Men Evansville er ikke det samme, Indiana er ikke det samme, nå som bestemor er død og huset på Riverside er overtatt av fremmede.

I dag spurte jeg Frank om han husket avtalen vår.

Det gjorde han selvfølgelig ikke. Men det gjør jeg. Jeg 5

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 6

var gravid med Tess. Det var en av de virkelig varme dagene, luftfuktigheten var nesten ikke til å holde ut.

Frank plukket meg opp utenfor delien, men i stedet for å dra hjem, kjørte vi ned til elva. Jeg hadde fått med meg en flaske vin og noen kalde kyllinglår. Mens vi satt og spiste, begynte Frank å snakke om hjemlandet sitt.

Han snakket om den kjølige, friske lufta på vestkysten av Norge. Han fortalte om midnattssola og nordlyset, om de blå fjordene, de stupbratte fjellene, de grønne dalene og de vennlige menneskene. Og så hadde de funnet olje. Det sto om det i alle aviser.

Men det som gjorde at jeg til slutt sa ja, var at han sa det var gratis å studere her. Han glemte bare å si det var veldig mange mil til nærmeste universitet. Åndalsnes er jo ikke stort større enn Princeton eller Henderson, jeg vet ikke helt, i hvert fall mye, mye mindre enn Evansville. Men vakkert er det. Det hadde han rett i. Mye vakrere enn jeg forestilte meg på forhånd.

Noen ganger tenker jeg på hvordan livet mitt hadde vært om vi ikke hadde flyttet til Norge. I går sa jeg til Tess og Tony at de aldri må gifte seg og få barn med noen fra et annet land. Tony sa at han aldri skulle gifte seg uansett. Tess himlet bare med øynene. Det er noe hun har begynt med i det siste.

Jeg lurer på hvem de ligner mest på. Frank eller meg.

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 7

1 Den lave, gule østlandssola flommet inn i bilen idet Tess kom kjørende ut fra tunnelen. Den blendet henne, og hun slakket på farten. Hun var varm i hodet og svett i hendene, hadde vært på ikea og brukt altfor mye penger. Nå var det blitt kveld.

Hun kjørte motorveibrua over Drammen. Da hun var kommet over på den andre siden av elva, tok hun av og svingte utover mot Svelvik. Hun likte bedre å kjøre her, selv om det tok lengre tid. Det var mindre trafikk, og hun kunne se sjøen. De smale veiene, svingene, jordene, de spredte husene; de minnet henne om veiene hjemme på Vestlandet.

I sundet mellom Svelvik og Hurumlandet fikk hun øye på røde, blå og gule skjermer som fløt på vinden.

Hun prøvde å telle dem, men ga opp. Surferne som hang under skjermene, lot seg løfte opp og kaste rundt før de landet på vannet. De lagde hvite striper.

Hun var på vei til Holmestrand. Hun var på vei hjem, måtte øve seg på å si det, hjem til Pål og huset de hadde kjøpt, den første investeringen de hadde gjort sammen, huset som skulle bli deres hjem, hennes første ordentlige hjem hvor ting var på stell. Huset var en pen, gammel prestebolig fra 1920-tallet, hvor det var høyt 7

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 8

under taket, hvor det var utsikt mot Langøya og Oslofjorden. De måtte pusse opp både badet og kjøkkenet, men det gjorde ingenting. Det var balkong med søyler, og doble dører mellom stuene, det var utskjæringer i trappestolpen og brede lister i taket. På loftet hadde de funnet et nesten hundre år gammelt programblad fra Nationaltheatret.

Og så var det hagen med lilla syrin, lyse glassepler og pudderrosa victoriaplommer. Hagen var det beste med hele huset, tenkte Tess. Hun hadde vokst opp i en leilighet over en bensinstasjon sammen med moren og faren og lillebroren. Stedet lå på Nordvestlandet, noen kilometer fra Åndalsnes, oppover Romsdalen. Det var bensinstasjon i den ene enden, og bilverksted i den andre.

Faren pleide å si at de var så heldige som hadde verdens største hage. For rundt dem var det bare natur. Naturen var i alt, i lufta, som ble lilla om vinteren, og i ansiktene deres når vinden som kom nedover dalen, bet dem i kinnene, når fossene frøs til søyler av blå is. Men når våren kom og sola tittet over de ville, forrevne fjelltoppene, og alt eksploderte i lysegrønt og laksen spratt i bruset fra elva, da ønsket Tess at de bodde et annet sted enn på bensinstasjonen. Der var det bare asfalt og betong rundt dem, med inngrodde oljeflekker, flatklemte tyggegummiklyser, sigarettsneiper og glassskår fra smadrede frontruter og knuste lykter. Bilvrakene sto rundt omkring på hele eiendommen, på rekke og rad, helt bort til jordet til naboen. Det vokste gress opp gjennom gulvet på en gammel buss mellom bensinstasjonen og delelageret. Der fikk ikke Tony og hun lov til å leke, men de gjorde det likevel. Det var også litt gress på baksiden av huset, rundt tørkesnora, men det var ikke trygt å gå barbeint.

8

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 9

På ikea hadde Tess kjøpt en hengekøye som skulle opp mellom morelltreet og pæretreet. Hun så for seg hvordan hun skulle ligge der på late sommerdager og lese bøker og drikke limonade av et høyt glass.

Fra den sjarmerende, lille byen var det bare en time med tog til Oslo, hvor både hun og Pål jobbet. Foreldrene hans bodde ikke så langt unna, i Hof, og det var både barnehage og skole et steinkast fra huset. Sånn hadde de begynt å tenke nå, selv om de ikke hadde barn. Snart skulle de ha barn. Kanskje neste år, hvis verden ikke var gått under i mellomtiden, for det var først når de var ferdige med år to tusen at det nye millenniet begynte, det hadde vært en stor debatt om det på radioen en dag.

Da Tess var liten, tenkte hun at årtusenskiftet var det samme som verdens undergang. Det var ikke bare innbilning, men noe hun visste dypt inni seg, på samme måte som hun visste at hun kom til å få en lillebror.

Hun var fem år, og sa til alle rundt seg at babyen som lå i morens mage, skulle hete Tony. Hun hadde en svart dukke med guttetiss som hadde blitt med på flyttelasset fra Amerika. Dukken het Tony, og det skulle babyen også hete. Da lo de og sa hun var søt, og så spurte de henne hva babyen skulle hete hvis det ble en jente, noe som jo var et tåpelig spørsmål siden hun visste at hun kom til å få en lillebror. Hun kjente ham allerede, hun hadde snakket med ham, og alt dette prøvde hun å forklare de voksne.

Vissheten om verdens undergang krympet selvfølgelig etter hvert som hun ble større. Nå var den nesten helt borte. Men tanken dukket likevel opp innimellom, slik som nå, når det var kveld og hun var alene i bilen 9

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 10

og lot tankene fly. Hun trodde ikke lenger at jorda kom til å gå under, ikke bokstavelig, men at det kom til å skje noe, uten forvarsel, noe hun ikke hadde kontroll over. Hun kom til å tenke på åpningsscenen i den første episoden av tv-serien Sopranos, der mafiaboss og familiefar Tony Soprano står utenfor huset sitt en søndag ettermiddag og ser på noen ender som svømmer rundt i bassenget. Alt er idyllisk og fint, men så er det plutselig et eller annet som skremmer endene så de skvaldrende flakser ut av bassenget og flyr bort. Han faller over ende i et anfall av panikkangst. Det var noe veldig gjenkjennelig ved den scenen, selv om det var langt fra mafiaverdenen i New Jersey til Norge og lille Holmestrand, for ikke å snakke om Romsdalen, hvor toget kjørte forbi tre ganger om dagen og hjortedyrene kom ned og snuste på postkassene. Det var som om scenen i filmen handlet om henne, om livet hennes. Det var rart, hun forsto det ikke. Hun forsto seg ikke på seg selv.

Det var mye lettere å forstå seg på andre, som på Tony, for eksempel. Ikke Tony Soprano, men Tony Nesheim. Broren hennes. Han hadde drevet og ruset seg, i perioder, helt siden ungdomsskolen. Sist hun så ham, var sankthansaften i fjor. Det var tjuefireårsdagen hans, og han var langt nede. Det var flere ting som hadde skjedd samtidig. Han hadde blitt dumpa av noen venner, han strøk på teoriprøven for førerkortet og han fikk ikke flere turer på sjøen. Det siste var det ikke så nøye med, sa han, for han likte ikke sjefen noe særlig. Men han trivdes med fisket, det var garantert betaling og seks uker uten bråk, uten drikking eller annet tull. Men siden han hadde stått over en tur, mistet han plassen.

10

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 11

Tess hadde dratt oppover til Åndalsnes for å hjelpe ham å finne en annen jobb. Men da hun gikk av toget, sto han ikke og ventet på henne. Han åpnet ikke da hun banket på heller, enda hun visste at han var der, hun hørte stemmen hans gjennom døra. Til slutt måtte hun få vaktmesteren til å komme og låse opp. Tony hadde ikke sovet på flere dager, og snakket bare tull, noe om at utenomjordiske vesener hadde prøvd å ta ham. Tess ble redd og hadde fått ham til lege. Han ble innlagt til avrusing i tre uker. Hun dro oppover igjen etterpå. Da skammet han seg over hvordan det så ut i leiligheten, og hun tolket det som at han var seg selv igjen. De hadde en fin helg sammen. Ryddet og ordnet. Da hun dro, holdt han henne igjen og sa takk. Han hadde tårer i øynene, og Tess tenkte at det var første gangen hun hadde sett ham slik, og hun kjente at det knøt seg i magen. Det gikk mye bedre med ham nå. Nå var han inne til rehabilitering.

I Sande stoppet hun ved et gatekjøkken og bestilte en hamburger. Hun var ikke sulten, men hun måtte ha noe. Hun satte seg på en benk mens hun spiste, ville ikke at matlukta skulle henge igjen i bilen, ville ikke at Pål skulle oppdage det. Ikke fordi han hadde noe imot det, i alle fall ville han aldri funnet på å kritisere henne for noe sånt. Men hun ville bare ikke at han skulle vite at hun som var så opptatt av å trene og spise sunt, ikke klarte å stå imot slike fristelser.

Heldigvis er det ikke så ofte, tenkte hun idet hun tok den første biten. Hun satt med knærne langt fra hverandre, dyttet skjørtet inntil trusa, lente seg fram, slik at rømmedressingen, fettet, salatstrimlene og alt det andre 11

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 12

som løsnet fra burgeren mens hun spiste, falt ned på asfalten. Hun løftet begeret med den iskalde colaen til munnen og sugde hardt på sugerøret, svelget store slurker. Hun måtte hive etter pusten. Noe behagelig bredte seg i kroppen. Kanten på skjørtet gled framover mot knærne, og hun måtte holde det inntil skrittet med den ene hånden. Hun ble oppmerksom på en mann i en bil litt lenger bort. Armen hang ut den åpne ruta, og han så på henne mens han røykte en sigarett. Tess så først vekk og ventet litt før hun igjen kikket bort på mannen.

Han så på henne. Glante. Han hadde et firkantet ansikt, nesten ikke hals og fyldige lepper. Tess møtte blikket hans, holdt det en stund, håpet kanskje han ville trekke sitt unna, men han gjorde ikke det. Plutselig skammet hun seg, både over de bare leggene, den grådige spisinga og hånden mellom beina.

Gross. Tess hørte morens stemme i hodet sitt. Moren var amerikansk og klagde stadig over ord hun mente ikke gikk an å oversette til norsk.

Hun så seg rundt etter et annet sted å sitte, men det var bare denne benken. Hun tok et par biter til før hun gikk bort og kastet resten i en avfallsdunk som allerede fløt over av tomgods.

Snart skulle det forhåpentligvis bli en slutt på det, at hun ikke forsto seg på seg selv. Til høsten skulle hun ta psykologi grunnfag ved Universitetet i Oslo. Timingen var kanskje ikke perfekt, hvis de skulle prøve å få barn til neste år, men nå hadde hun bestemt seg.

Pål hadde fleipet med at hun hadde blitt altfor påvirket av Sopranos. Mafiabossen begynte å gå i terapi etter anfallet ved bassenget, og gradvis kom det fram 12

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 13

at det var oppveksten hans og en psykisk syk mor som var årsaken til panikkangsten. Tess hadde sittet klistret til skjermen hver fredag, hadde sugd alt til seg, særlig det som foregikk i terapirommet, hvordan terapeuten stilte spørsmålene, hvordan mafiabossen svarte.

Pål hadde delvis rett. Det var på grunn av serien at hun hadde funnet fram vitnemålene og fått av gårde søknaden. Men samtidig var dette bare en bit som falt på plass. Etter videregående hadde hun vært praktikant i to år hos en prestefamilie i Oslo. De hadde sagt at hun som hadde så gode karakterer, burde søke seg inn på legestudiet. Hun burde hørt på dem, det forsto hun nå.

Men hun hadde gått markedsføring fordi rådgiveren på skolen hadde sagt at markedsføring og økonomi ville man alltids få bruk for. Etter at prestefamilien flyttet til Madagaskar, begynte Tess å studere bedriftsøkonomi, slik at det hun lærte på videregående, ikke skulle være bortkastet.

De fem siste årene hadde hun jobbet i salgsavdelingen i et stort mobiltelefonselskap. Hun trivdes for så vidt, hadde mange gode kollegaer. Det var lønningspils og stor sommerfest, og bonusordninger. Men det var aldri navnet hennes som sto øverst på lista over flest solgte mobilabonnementer. Og en gang i måneden, når champagneflaska skulle deles ut, var det aldri hennes tur. Det samme gjentok seg da hun fikk lov til å prøve seg i markedsavdelingen. Det var alltid de andre som kom med de beste ideene.

Hun svingte inn i oppkjørselen, grusen knaset under dekkene. Hun så at det var lys fra de store dataskjermene på kontoret til Pål i andre etasje. Vinduet sto på 13

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 14

gløtt. Han hadde sikkert hørt bilen, for nå sto han innenfor vinduet og fiklet med haspen. Hun gikk ut av bilen og ventet til Pål hadde åpnet vinduet helt.

Han tok av seg brillene og pusset dem med fliken på skjorta. Han satte dem tilbake på nesa og dro hendene gjennom det mørkebrune håret.

Hei, sa han. Fikk du kjøpt kommode?

Tess tenkte at han ville passet til å jobbe i radio, for han hadde en varm og klar stemme. Hun kjente hvordan den ene tankeboblen etter den andre sprakk.

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 15

2 Hun våknet av at mobilen begynte å vibrere på nattbordet. Halvnaken krøp hun ut av senga før hun svarte og trippet over gulvet og inn på det varme badet. Det var fra rehabiliteringssenteret. En kvinnestemme sa noe om Tony, noe om at han var borte. Rutinemessig ringte de for å informere henne, som nærmeste pårørende.

Tess følte et ubehag rundt ordet pårørende, det fikk henne til å tenke på bøyde nakker og medlidende blikk.

Kvinnen i den andre enden snakket fort. Tess måtte be henne gjenta.

Snakker jeg med Tess Nesheim? spurte kvinnen.

Ja. Du er søsteren til Tony Nesheim?

Ja. Det står her at vi skal kontakte deg hvis det er noe.

Hva er det som har skjedd?

Det ser ut til at Tony har dratt i løpet av natta, sa kvinnen. Hun snakket sunnmørsdialekt, men uten den karakteristiske nasale lyden, noe som fikk stemmen hennes til å virke mykere, vennligere.

Har han dratt?

Vi finner han i alle fall ikke noe sted, sa kvinnen.

Men …

15

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 16

Hjertet dunket fort, det kjentes som om hun hadde vært ute og løpt. Hun hadde drømt noe, rett før hun våknet, noe med et tivoli og en slags automat som ikke virket, men selve handlingen i drømmen var i ferd med å gli bort fra henne, det var bare følelsen som hang igjen i kroppen, noe panikkaktig.

Men kan dere ikke dra og se etter han? spurte Tess.

Han har jo ikke bil eller noen ting, og kan vel ikke ha kommet seg så langt.

Hun tenkte på det lille Tony hadde fortalt om stedet, at det lå på Søre Sunnmøre, helt ute ved havet, langt fra hovedveien, at det blåste mye der. Hun så ham for seg, gående på stranda, tynnkledd, sikkert, i tøysko, olabukser og med hetta på collegejakka dratt over hodet og hendene i lomma, over jordene, langs en øde landevei.

Nei, dessverre, det har vi ikke ressurser til, sa kvinnen i den andre enden. Men det kan jo hende han kommer tilbake, han har lagt igjen noen ting her, sa hun.

Tess ble sittende på kanten av badekaret med mobilen i fanget. Hun kjente at noe sank i henne, mens noe annet steg opp. Hun ble ikke overrasket over nyheten om at Tony hadde stukket av. Det passet liksom inn i et mønster, selv om han ikke hadde stukket av derfra før. Han ble lagt inn rett før jul, og så vidt hun visste, hadde han fulgt opplegget til punkt og prikke. Men Tony var en sånn fyr som hadde det med å forsvinne, for å så å dukke opp igjen etter et par dager. Akkurat som Tim, den lille beaglen de fikk da de var barn. Den kunne noen ganger få ferten av et eller annet, og så bare forsvant den og kunne være borte i dagevis. Men den kom alltid tilbake. Tim hadde vært mest Tonys hund.

Litt hennes også, men mest Tonys. Det var noe de kom 16

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 17

fram til siden Tony kunne gjøre nesten hva som helst med den, som å feste indianerfjær i pelsen dens, fore den med potetskrell eller få den til å hoppe ut i det iskalde vannet i elva og svømme tilbake til land. Den godtok ikke like mye fra Tess. Overfor Lydia, moren deres, kunne hunden vise en slags hengivenhet, siden Lydia pleide å ta den med på turer i fjellet. Mens den var totalt likegyldig til Frank, faren deres.

Tony fikk ideer. Innfall. En gang kunne det være fuglejakt på snaufjellet. En annen gang kunne det være noe med en dame. Eller så kunne han mure seg inne for å tegne. Han likte å tegne, var blitt flink til det også, fantasyfigurer, for det meste.

Tess løftet hodet og så ut gjennom det nye vinduet de hadde fått satt inn. Strekene etter den hvite klistrelappen var fortsatt synlige, hun måtte nok skrape dem bort med en tapetkniv. Gjennom de høye skuddene på pæretreet så hun Oslofjorden.

Det som sank, var tanken på at alt hadde vært forgjeves, at Tony nå kom til å sprekke, kom til å begynne å ruse seg igjen. Alt kom til å bli som før, da hun gikk rundt og var urolig for hva som kunne skje, da både sinne og redsel i perioder kunne klumpe seg sammen, bygge seg opp. Og det var også det som steg, for en del av henne var glad for at Tony hadde stukket av, selv om det var hun som hadde ordnet plass for ham, hun som hadde mast på ham, fått ham til å gå med på et frivillig opplegg. Det angret hun ikke på, for han klarte bare ikke å få skikk på livet sitt. Men det ble ikke slik hun hadde trodd. Det var akkurat som om rehabiliteringen hadde ødelagt noe mellom dem, for han hadde forandret seg, uten at hun kunne sette fingeren på hvordan.

17

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 18

Han ringte ikke mer, det var hun som måtte ta kontakt, og de gangene hun snakket med ham i telefonen, var det som om tankene hans ikke førte noe sted hen, men fordampet før de nådde munnen. Og så hadde han sluttet å tegne.

Er ikke det hele poenget, hadde Pål spurt, at han skal forandre seg? Men Tess var ikke enig. Poenget med oppholdet var at han skulle lære å ta andre valg, ikke forandre personlighet. Og når hun kjente etter, savnet hun den gamle Tony, hun savnet at han ringte, savnet at han trengte henne. For selv om hun ofte hadde vært sint, særlig hvis han ringte midt på natta, var det noe fint ved det også, å være den han kontaktet, være den han trengte, den han stolte på, som da de var små og hun skulle passe ham mens moren var på butikken.

Hun satte ham ned på veien nedenfor bensinstasjonen der de bodde, og sa at bilene kom til å kjøre på ham, bare for at han skulle begynne å gråte og strekke armene opp mot henne, sånn at hun kunne løfte ham opp, igjen og igjen.

Klokka var halv ti. Det var første dag av sommerferien.

Hennes sommerferie. Pål skulle jobbe noen uker til.

Hun reiste seg og gikk bort til vasken, drakk vann rett fra springen. Hun tørket seg om munnen med håndbaken mens hun så seg i speilet. Fregnene hadde kommet fram, samtidig med sommeren. De brungrønne øynene hadde hun etter moren. Moren het Fawn til mellomnavn, fordi øynene hennes var store og mørke, som øynene til et dådyr. De utemmede krøllene hadde Tess etter faren, etter Frank. Krøllene til Frank var ikke så synlige lenger. Han klipte håret kortere og kortere, 18

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 19

jo tynnere det ble. Men hun visste at de var der, for hun pleide å studere bryllupsbildet av foreldrene da hun var liten. Der hadde han mye hår og lengre hår.

Foreldrene bodde på hver sin kant av landet nå, moren i Arendal og faren utenfor Bergen. Tess tenkte at hun kanskje burde ringe dem, eller en av dem, og fortelle at Tony hadde stukket av, men hun slo tanken fra seg. Det ville neppe føre noe godt med seg, snarere tvert imot. Lydia ville helst ikke snakke om det, at Tony hadde begynt med stoff, i alle fall ikke med Tess, særlig hvis de kom inn på mulige grunner til det.

Trenger det å være noen grunn? hadde Lydia spurt.

For noen år siden hadde Lydia begynt å interessere seg for antroposofi og det åndelige mennesket. Hun hadde meldt seg inn i en forening som drev med dyrking av økologisk mat og var opptatt av naturlige materialer og menneskets karma. Der hadde hun møtt Arnvid, og sammen med ham forsvant Lydia liksom mer og mer inn i et sted hvor verden så annerledes ut, hvor det ikke var plass til virkeligheten slik den var, slik den hadde vært. Lydia snakket om livet på bensinstasjonen som om det ikke angikk henne lenger: Ja ja, en gjorde så godt en kunne. Eller: Det var vel ikke så enkelt for noen.

Frank visste selvfølgelig også at Tony drev med stoff.

Han hadde visst det hele tiden, helt siden han fikk greie på ryktene som gikk, om at Tony og noen kompiser fra ungdomsskolen hadde skulket gymtimen og gått ned på kaia for å sniffe lim.

Og nå, hver gang det var noe snakk om Tony, blåste Frank seg opp over at han alltid var den siste i familien som fikk greie på ting: Hvorfor er det ingen som 19

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 20

forteller meg noe? Alle andre får alltid vite ting før meg, slik har det alltid vært.

Tony kom til å ringe snart, kanskje allerede senere i dag eller i morgen. I alle fall i løpet av et par dager. Det gjorde han alltid, særlig hvis han hadde gjort noe han angret på, som da han ringte og sa at han hadde gjort innbrudd i et hyttefelt på Bjorli. Eller som da han holdt på å bli mistenkt i en mordsak, fordi han hadde viklet seg inn i en løgn så han ikke skulle bli tatt for fyllekjøring. Eller hvis han var ordentlig sliten. De skjønner ingenting på det jævla kontoret. Kan ikke du snakke med dem? De sier at jeg må komme mellom klokka det og det, ellers får jeg ikke pengene mine. Men det er ikke alltid det går. Du må snakke med dem, Tess. De hører ikke på meg.

Andre ganger trengte han å låne penger. To ganger før hadde hun dratt hjem til Åndalsnes og hjulpet ham.

Den ene gangen hadde han blitt kastet ut av en leilighet, og hun hjalp ham å finne en ny. Den andre gangen dro hun oppover for å være med ham i en rettssak. Han hadde stjålet penger fra et pengeskrin i resepsjonen til Tingretten, av alle plasser.

Tess røsket til seg en tunika som lå slengt halvveis oppi skittentøyskurven, og dro den over hodet mens hun gikk ut fra badet. Hun måtte ned og få seg en sterk kaffe.

På vei ned trappa hørte hun lyden igjen. Den kom enten fra veggen eller fra innsiden av skråtaket. Hun hadde hørt den noen dager nå. Hun stoppet. Det var en dyp, men dempet boring, og hun tenkte at det måtte 20

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 21

være veps. En gang da hun var ti år, slo hun ned et vepsebol, enda de voksne sa hun ikke måtte røre det.

Det gråhvite bolet på størrelse med en grapefrukt hang oppunder taket i den gamle låven bak bensinstasjonen.

Hun ville sjekke om det virkelig var veps der, for hun kunne ikke se noen, så hun klatret opp på en stige og slo på bolet med en pinne. Tony var fem og våget ikke å klatre opp, men sto nede og så på. Vepsene fløy ut av hullet, de suste rett mot Tony. Tess så det ikke med det samme, hun ble paralysert av lyden, men snart trengte hylene til Tony gjennom. Han prøvde å løpe, men klarte det ikke. Han falt framover, ned på knærne, holdt hendene foran ansiktet mens vepsene suste rundt ham. Tess hylte helt til onkel Jon og de andre mennene som jobbet i bilverkstedet, hørte det og kom løpende. Han hadde fått flere stikk, mest i hodet og på hendene.

Tess snudde og gikk tilbake opp trappa og inn på soverommet. Pål lå på magen med hodet nesten utenfor madrassen. Hun rusket ham i håret.

Du? Det kom ikke noe svar. Pål var akkurat i innspurten på en reklamefilm som måtte være ferdig før sommeren. Hver kveld satt han oppe og klippet til langt på natt. Akkurat det var ikke noe uvanlig. Han likte best å jobbe om natta, og siden han hadde hjemmekontor, kunne han styre det som han ville. Men de hadde visst problemer med lyden fra innspillingen, og hvis han ikke fikk det til, måtte de gjøre alt på nytt. Det var en reklamefilm for et mobiltelefonselskap, og da måtte jo lyden være i orden.

Pål, sa hun.

21

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 22

Han gryntet et eller annet uforståelig fra nedi puta.

Du må komme, sa hun.

Hva er det?

Du må komme.

Hvorfor det?

Nå er lyden her igjen.

Hvilken lyd?

Kom da.

Kanskje han var for trøtt til å protestere, for han sto opp og stavret etter henne gjennom loftsstua og bort til trappegangen.

Hva er det?

Hysj … hør, sa hun.

Det var helt stille. De lyttet en stund til.

Hva er det? gjentok han.

De var her igjen. Vepsene.

Veps?

Ja. Å, sa Pål, i et dalende stemmeleie, mens han snudde seg for å gå.

Vent litt, da, sa Tess, mens hun banket knyttneven forsiktig i veggen. Stoppet og lyttet.

Jeg tror det kommer fra bak skapet, sa hun og banket litt hardere.

Pål var gått inn på badet. Hun hørte det trekke ned.

Så dukket han opp i døråpningen igjen. Det var kommet en liten våt flekk utenpå den grå boksershortsen.

Jeg ser på det senere, sa han. Jeg lover. Jeg er så trøtt.

Kom og legg deg igjen, du også. Har ikke du ferie? spurte han, men ventet ikke på svar.

22

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 23

Hun sendte en sms til Tony. Minnet om vepsene hadde lokket fram den dårlige samvittigheten som hadde vært der helt siden hun dro hjemmefra like etter videregående og lot Tony være igjen i leiligheten over bensinstasjonen sammen med faren. Først hadde moren flyttet. Så Tess.

Hun tenkte ikke så mye over det da. Hun var mest opptatt av å finne det stedet hvor hun trodde livet var, for livet var ikke der oppe i Romsdalen mellom alle de bratte fjellene, heller ikke i Molde eller i Ålesund eller i Trondheim. Livet var i England eller i Frankrike eller i usa. Hun fikk seg jobb som praktikant hos prestefamilien i Oslo, det var norsklæreren hennes som tipset henne om det, og som anbefalte henne. Så snart russetiden og eksamen var unnagjort, pakket hun bagen og dro.

Det var kveld, og hun skulle ta nattoget til Oslo.

Faren kjørte henne til stasjonen. Tony var med, og de fulgte henne helt inn i sovevognen, Frank insisterte på at hun skulle ha sovekupé. Moren kom også ned til stasjonen for å se henne av gårde. Det var nesten ikke til å holde ut å se dem stå der ved siden av hverandre og prøve å late som om alt var greit. Ingenting var greit etter at moren flyttet. Det var ikke så greit før hun flyttet heller, men da hadde de i det minste hverandre. Nå hadde de ikke det engang. Lydia ville helst at Tess og Tony skulle bo hos henne, men Tess nektet å flytte. For selv om hun på et vis skjønte at faren også hadde skyld i at ting var som de var, la hun mest skylda på moren, i alle fall akkurat da. Det var moren som valgte å flytte, og alt dette visste de der de sto på perrongen og smilte og vinket til henne. Det var ikke til å holde ut, og derfor så hun mest på Tony da toget kjørte ut fra perrongen.

23

Prosjekt4.Hagen_Layout 1 04.08.15 23:19 Side 24

Tony krøkte seg sammen i sprintposisjon, og idet konduktøren blåste i fløyta, satte han av gårde og beinet forbi vognen hennes. En stund løp han like fort som toget, men snart måtte han gi opp.Tess hang ut vinduet og vinket til hun ikke så ham lenger. Han var tolv, hun var sytten.

Jeg kommer snart på besøk, hadde hun sagt. Men togbillettene var for dyre for praktikantlønna hennes, så hun kom ikke hjem før til jul. Den julen var det kaldt i leiligheten. Frank hadde ikke ordnet med ved, og i tillegg hadde onkel Jon skrudd av all strømmen i verkstedet.

Bebreidet Tony henne for at hun flyttet? Hun visste ikke. Men noen ganger bebreidet hun seg selv. Ikke så mye for at hun flyttet, men for at hun var så sjelden hjemme. Lenge hadde hun et barnslig håp om at alt skulle ordne seg igjen, både med moren og med faren, at alt skulle bli bra.

Men i stedet skjedde det motsatte: Lydia fikk seg jobb i restauranten på hotellet på Bjorli og flyttet opp dit. Frank og Tony ble boende i leiligheten over bensinstasjonen i noen år til, men da onkel Jon la ned driften og kommunen skulle overta eiendommen, flyttet de ut.

Frank fikk seg jobb i Bergen, og Tony flyttet ned til sentrum, inn i et kollektiv.

Ikke finn på noe dumt nå, tastet hun inn på mobilen.

Ring meg så snart du kan. Klem.