Bendik Vada - Virkelig igjen

Bendik Vada

Virkelig ig jen

r ag et ok to be di kt ¡ fo rl

ada_m.indd 1

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 2

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 3

Bendik Vada

Virkelig igjen dikt

forlaget oktober 2020

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 4

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 5

Says, you bound for somewhere honey?

Says, the country of Red Daylight know it?

Expect to land there probe a little wisdom maybe

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 6

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 7

tidligere ble man virkelig idet man sto opp

7

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 8

gråtende faktisk klistra til hver krakk tofte hver oppløfta planke hender bygger bare egne furer i denne utstrekninga mellom underliv bryst og hode skal det tenkes føles knulles med hvilken potens? foreldrene våre ser oppover og framover de likte ikke sine foreldre som bare så oppover for å finne sitt eget bjørkeprisme nå er oppover dekt med et gitter som spalter alt lys til skjærende tall og bortover dekt med et glass så reint at hver generasjon dytter sine unger inn i det jeg aner ikke hva jeg leter etter sittende sikler lim å elske er å gå et steg tilbake ikke gi og ta

8

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 9

liv er mer lim enn materie å elske er å bli løst opp til mange potenser er en fryd fri for lim jeg gidder ikke dette limet å elske skulle være en følelse av å se klart ikke smiger å ete skulle være en følelse av å bli fylt ikke sløves å tenke skulle være en følelse av å finne ut ikke glemme å våkne skulle være en følelse av å stå opp igjen føle skulle være virkelig

9

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 10

er jeg stubbe eller storm i ei bøtte regnvann som flyter på havet? rundt meg røtter derfor blir jeg rot? derfor blir jeg tre? røttene sier treet krever rota si røttene åler seg ut av treet maser mer om røtter jeg er lei av dem ser jeg ut som et tre? et dødt ansikt er tredd over hver kvist hver rot bærer hvert sitt minne jeg vet ikke hvem som prater sant derfor ser jeg opp som et solskålda rødt øye og leter etter noe gjenkjennelig 10

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 11

jeg er ikke redd for å være døende jeg er redd for å være konstant råtnende overfor hvem kan en sånn redsel forsvares?

Quetzalcoatl, den fjærkledde måtte forlate Tula, sin by og Tula måtte forlate ham så han begravde Tula slik at Tula ikke kunne forlates han skal vende tilbake hør: stakkars Q , du måtte kreve tilbake gavene dine for hvem vil eie gaver og bli bebodd av en så stygg gud som andre guder ble du til ei stjerne

men!

du visste det ikke!

kan du fly bort fra disse kulpene av mulige utfall? uansett måtte du se deg i vannspeilet og bli forferda først for ikke var du snok 11

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 12

og ikke var du fugl og ikke var du menneske men en gud med råtnende kjøtt tannråte og ånde fra en verden jeg ikke har sett dette burde blitt skrevet med utgangspunkt i dine lesende øyne jeg drar på mine hender, jeg burde frammane dine harde hender men du blir til en vegg et udødelig menneske

12

09.07.2020 09:46

ada_m.indd 53

Sitatet på side 5 er hentet fra antologien Technicians of the Sacred (University of California Press, 1985), redigert av Jerome Rothenberg. Sitatet er fra en gammel aztekisk myte om guden Quetzalcoatl, oversatt til eldre spansk av Bernardino de Sahagún, som igjen ble oversatt av Angel María Garibay K. til moderne spansk, og som igjen ble oversatt til engelsk av Jerome Rothenberg.

Bendik Vada Virkelig igjen © Forlaget Oktober as, Oslo 2020 bokdesign: Johanne Hjorthol satt med: Adobe Caslon LT Std 10,8/14,8 pkt trykk og innbinding: Livonia Print, 2020 papir: 90 g Munken Print Cream 1,5 Første opplag, 2020 isbn: 978-82-495-2141-8 www.oktober.no

Av Bendik Vada Vak. Dikt, 2017

09.07.2020 09:46