varmere, nærere, åpnere, breiere | dikt
kristian bergquist forlaget oktober 2024
I know I fucked it up sometimes but at least my heart was open
Foy Vanceom natta åpner jeg asfalten og gløtter ut
jeg veit ikke hvordan
ser opp på himmelen jeg har utdanna meg til å bli astronom for å fatte og så forfatte og nå har jeg lyst til å hjelpe meg selv som en gang blei skapt av stjerner
the art of sleeping alone
hvordan har jeg det?
sånn egentlig?
er jeg våken?
klokka fire?
puh, ensomhet er så flaut
sannheten har ordet
nå låser jeg meg inne her lar jeg det rakne
med andre i nærheten våger jeg knapt å puste
det svake utgjør hele meg
føler meg innmari langt nede
demonene mine diskuterer tema: hvor udugelig er jeg?
kjør debatt
i ei fredfull glenne
inne i meg
eksisterer det ei helt kolossal sol
dette er gode dager jeg går rundt i skogen og elgen kaller meg du lysende
når alt dette fins
lyset bøyer seg
og rådyrkalven
en ny dugg ligger på villblomstene dråper renner ned veggen av hytta
det er jeg som holder trærne sammen