Spire 3 Naturfag

Gro Wollebæk

GAN Aschehoug

3

NATURFAG

Til læreren Spire Naturfag legger vekt på å skape en aktiv undervisning som ivaretar barns undring, nysgjerrighet og skaperglede.

Elevene vil gjennom arbeidet med boka få muligheten til å undre seg, diskutere, lese, forske, erfare, skrive, tegne og lage. Praktiske aktiviteter og varierte innfallsvinkler gir innhold til naturfaglige begreper og fenomener og gir elevene et solid grunnlag for videre læring.

Spire 3 Naturfag og Spire 4 Naturfag dekker til sammen kompetansemålene etter 4. trinn.

I veiledningen finner du en oversikt over hvilke kompetansemål Spire 3 Naturfag dekker.

Gjør deg kjent med boka Hvert oppslag i boka har mer eller mindre lik struktur.

Før klassen starter på et oppslag, bør læreren gjøre seg kjent med innholdet og målet med oppslaget.

I veiledningen finnes tips til hvordan man kan jobbe med oppslaget, nærmere beskrivelse av aktivitetene og ytterligere tips til arbeid med temaet.

Utforsk!

Oppslagene med rosa bakgrunn skiller seg fra de øvrige oppslagene. På disse oppslagene skal elevene utforske et tema og gå mer i dybden. Elevene må ta i bruk det de har jobbet med og lært i de foregående oppslagene.

Konkrete tips finner du i lærerveiledningen.

PÅ HVERT OPPSLAG: • Før dere leser Oppgaven aktiviserer forkunnskapen og nysgjerrigheten hos elevene før man setter i gang med lese-/samtaleteksten og de ulike aktivitetene. Førlesingen styres av lærer. Felles samtale og refleksjon i klassen etter at elevene har gjennomført oppgaven med en læringsvenn, gir læreren oversikt over kjennskapen elevene har til et tema. I lærerveiledningen finner du konkrete tips til de ulike førlesingsoppgavene.

• Ord å snakke om Dette er sentrale ord og ulike begreper som behandles i oppslaget. Ord, begreper og uttrykk må forklares og eksemplifiseres for elevene, blant annet gjennom de ulike aktivitetene i oppslaget. Elevenes kjennskap, erfaring og forståelse av de sentraleordene og begrepene sikrer dem bedre evne til å forstå, beskrive, sammenligne og huske. Se lærerveiledningen for tips.

• Fag- /samtaletekst Bli kjent med de ulike tekstene sammen med elevene.

Gjør dem bevisste på overskrifter, illustrasjoner, bilder, symboler og figurer. Dette hjelper dem å forstå teksten som en helhet. Gi den lesestøtten hver enkelt elev har bruk for, legg til rette for at de mestrer å lese deler av, eller hele teksten selv. Vend gjerne tilbake til teksten underveis i arbeidet med aktivitetene på høyre side. Aktivitetene belyser innholdet i teksten.

• Grubleboksen Her presenteres spørsmål eller problemstillinger som kan diskuteres i fellesskap eller i grupper.

Spørsmålet beveger seg gjerne utover leseteksten og kompetansemålene etter 4. trinn. Hensikten her er å undre seg sammen, reflektere og kanskje finne svar sammen. Kanskje har man elever som kan besvare og forklare problemstillingen?

• Lesespørsmål Spørsmålene er knyttet til fag-/samtaleteksten.

Elevene skal ikke bare huske det de har lest, de skal også forstå det de har lest. Lesespørsmålene kan gjennomføres på ulike måter. Spørsmålene kan gjøres muntlig i klassen ved at læreren leser et spørsmål, elevene diskuterer spørsmål og svar med en læringsvenn, før læreren igjen gjennomgår spørsmålet i fellesskap. Se an elevene du har, velg gjerne ut noen av spørsmålene som de besvarer skriftlig.

• «Forsk på» Hvert kapittel har aktiviteter hvor elevene skal forske.

Gjennomgå hvert steg i aktiviteten før elevene utfører forskningen. En del av forskningen er å lage en rapport hvor elevene tegner og forteller hva de har gjort, og hva de fant ut. Det er viktig at elevene trenes i å sette ord på erfaringene de gjør seg. I lærerveiledningen finner du rapportgrunnlag som kan brukes.

Lykke til!

Gro Wollebæk, august 2021

Gro Wollebæk

NATURFAG

3

GAN Aschehoug

INNHOLD Vi forsker!

Side 2

Utforsk! – Den store skogdagen

Side 6

Ut i naturen – Høsting

Side 8

Livet på jorda

Side 20

Utforsk! – Den store dinosaurdagen

Side 28

Bondegården

Side 30

Gårdsdrift

Side 36

Jorda gir oss mat

Side 42

Utforsk! – Mat hele uka

Side 48

Kropp og helse

Side 50

Utforsk! – Den store bevegelsesdagen

Side 56

Vi sanker og sår!

Side 58

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn: Hva betyr det å forske på noe?

AR

Vi er forskere!

PL

Har du lurt på hva en forsker egentlig gjør?

En forsker driver med forskning. Det betyr at de undersøker noe, og kanskje finner de svar på noe vi ikke visste fra før. De skaffer oss ny kunnskap.

PL

Therese With Berge

SE K

Hvordan bli kvitt ugress?

SE M

Noen forsker på livet i havet, andre forsker på dyr i skogen. Det finnes forskere som forsker på skole og lekser, og det finnes forskere som undersøker hvordan vi skal ta vare på jorda vår. En som er forsker, må være systematisk og jobbe etter en plan.

De må ofte være veldig tålmodige. Noen ganger tar forskning mange år.

Hvordan velger vi?

SE KS EM

Therese jobber her!

ER IN

VU

R

D

På NIBIO i Ås forsker man for eksempel på mat og planter, miljø, kart og skog.

Jeg samarbeider med bønder og ingeniører når jeg forsker. Vi bruker droner og ugressroboter med kamera for å forske på hvordan vi kan ta bort ugresset uten å sprøyte ugressmiddel over hele åkeren.

G

ER

IN

G

Min jobb er å forske på hvordan vi kan bli kvitt ugress som stjeler vann og næring fra kornet i åkeren. Ugress gjør at kornet får mindre og færre frø. Hvis det skjer, blir det liten avling til å lage mel og ulike kornvarer.

Marianne Løken

D

Jeg har forsket på hvorfor gutter og jenter velger ulik utdanning. Hva er som bestemmer hva gutter og jenter velger? Er det foreldrene våre, lærerne eller vennene som påvirker oss mest? Hva tror du?

VU

R

Jeg forsker på mennesker og hvordan ting henger sammen i samfunnet vårt. Når vi utforsker hvordan mennesker tenker og hva de gjør, lærer vi mye om menneskene. Det gir oss viktig kunnskap om samfunnet vi lever i.

2

Ord å snakke om: forskning • forsker • systematisk • ingeniør • oppdrettsanlegg

Marianne er forskningsdirektør på Østfoldmuseene.

Vi forsker!

Hva bør fisken spise?

Nina Liland

AR

Fisk som lever i oppdrettsanlegg, får ikke velge maten selv. De må spise det de får servert.

PL

Jeg jobber på Havforskningsinstituttet i Bergen og forsker på hva fisk som lever i oppdrettsanlegg bør spise.

Vi vil at fisken skal ha det bra og være sunn.

SE M

Jeg undersøker om vi kan bruke insektslarver som mat til fisken.

Da kan vi skaffe fôr i nærheten av der fisken bor og ikke kjøpe fiskefôr fra andre land. Jeg forsker også på om vi kan lage mat til larvene av mat som vi mennesker kaster.

1 Hvem kan bli forsker?

ER

2 Hva kan man forske på?

D

LESESPØRSMÅL 2 Hvorfor trenger vi å forske på ulike ting?

3 Hvorfor forsker Therese på ugress?

PL

ER IN

VU

R

1 Hva gjør en forsker?

SE KS EM

IN

GRUBLEBOKSEN

G

G

SE K

Dette er Havforskningsinstituttet i Bergen.

4 Hvordan finner Marianne ut noe om menneskene, tror du?

5 Hva er det Nina forsker på?

D

JEG FORSKER PÅ ...

R

Tenk deg at du er forsker.

En dag blir du intervjuet av en journalist.

Lag en tekst hvor du forteller hva du har forsket på og hva du har funnet ut.

Husk! Du kan forske på hva som helst, og du kan dikte opp og finne på!

VU

a

3

Før dere leser: Jobb sammen med en læringsvenn. Finn Svalbard på et kart.

AR

Dinosaurmysteriet

SE M

PL

Jeg er paleontolog. Det betyr at jeg forsker på hvordan livet på jorda har utviklet seg. Jeg har forsket mye på dinosaurer som levde på landjorda og på øgler som svømte i havet for millioner av år siden. For noen år siden løste vi et dinosaurmysterium på Svalbard.

Jørn Hurum

SE KS EM

SE K

En dag fikk Jørn høre at det fantes noen store fotspor i fjellet på Svalbard. Hadde det virkelig levd dinosaurer på en øy så langt nord? Jørn og noen andre nysgjerrige forskere ville reise til Svalbard. Dette måtte undersøkes!

PL

Dette lurte Jørn på ...

IN

G

• Hvordan hadde dinosaurene kommet hit?

• Hvilken dinosaur eide sporene?

Hvorfor er det slik?

D

ER

På Svalbard fant forskerne mange fotspor i sjøkanten og i en sprekk i fjellet. Forskerne hadde flere forslag til hvem sporene tilhørte og hvordan dinosaurene hadde kommet til Svalbard.

R

G

Forskerne laget noen hypoteser:

D

VU

ER IN

A De trodde dinosaurene hadde kommet til Svalbard den gang det ikke var en øy.

B De trodde det måtte være en kjøttetende dinosaur siden fotsporene hadde tre klør.

C De trodde det var en Spinosuarus fordi den av og til gikk på alle fire.

R

Legg en plan

VU

Forskerne reiste hjem igjen. Nå begynte de å planlegge hva de trengte før de kunne begynne selve forskningen.

De måtte også spørre om lov til å forske på Svalbard.

Planleggingen tok to år.

4

Ord å snakke om: naturvitenskap • nysgjerrig • hypotese • metode • opplysning

Vi forsker!

AR

Hent opplysninger

SE M

PL

Endelig kunne Jørn reise tilbake til Svalbard sammen med Patrick, Hans Arne, Øyvind og Snorre.

De samarbeidet om å samle og notere ned all informasjon. Alle fotsporene ble målt. De tok mange bilder og tegnet inn alle fotsporene på et kart.

Dette fant Jørn og teamet hans ut

PL

SE K

Jørn og de andre forskerne studerte hvert bilde nøye.

Da oppdaget de noen små runde avtrykk foran hvert fotspor som de ikke hadde sett tidligere. Dette var veldig merkelig, for kjøttetende dinosaurer laget ikke slike spor.

ER

IN

Det som forskerne hadde trodd var spisse klør, var egentlig runde tær. I løpet av millioner av år hadde sanden forandret formen på sporene.

ER IN

De hadde funnet de nordligste dinosaursporene i verden!

G

Da forskerne kom tilbake til Norge, tok Jørn kontakt med aviser og TV for å fortelle hva de hadde oppdaget på Svalbard:

D

Alle fikk vite om forskningen, og at det fantes planteetende dinosaurer på Svalbard.

R

Bruk Nysgjerrigpermet oden når dere skal forske se lv!

Det var forbeina som løste mysteriet!

Nysgjerrigpermetoden

1

Dette lurer vi på

2

Hvorfor er det slik?

3

Legg en plan

4

Hent opplysninger

5

Dette har vi funnet ut

6

Fortell til andre

VU

R

D

Fortell til andre!

VU

SE KS EM

G

Da de sammenlignet med fotspor som var funnet i andre land, fant de ut at fotsporene tilhørte en liten dinosaur som spiste planter! Den gikk på fire bein og laget akkurat slike spor.

Se lærerveiledningen for hvordan dere kan jobbe med oppslaget. Last med Nysgjerrigperplakat på nysgjerrigper.no.

5

Før dere leser: Snakk sammen: Hvorfor tror dere forskere må jobbe etter en metode?

Den store skogdagen

PL

AR

Jeg lurer på hvorfor det er så mange edderkopper i den lille skogen vår ...

Dette lurer vi på

SE M

Velg dere ut et skogsområde der dere bor. Dra på tur til området og observer hvilke arter som finnes i området.

Arter kan være trær, planter, fugler, insekter, edderkopper og pattedyr.

PL

SE K

• Snakk sammen om artene dere får øye på.

• Velg én av artene dere vil vite mer om.

IN

G

En hypotese er det du tror kan være svaret på det du lurer på.

Det er et slags "trosvar".

Jobb sammen i grupper.

Hvorfor trives arten i skogen der dere bor?

Hva kan grunnen være?

ER

Lag noen hypoteser:

A Vi tror at arten lever her fordi ...

B Vi tror arten trives i skogen fordi ...

VU

ER IN

R

G

D

C Vi tror også at arten lever her fordi ...

Legg en plan

R

D

Lag en liste over hva dere trenger å gjøre for å finne svar på hypotesene.

VU

• Hvilket utstyr må dere skaffe?

• Hvilke undersøkelser må dere gjøre?

• Hvem kan dere intervjue?

6

SE KS EM

Hvorfor er det slik?

Ord å snakke om: skogsområde • art • intervjue • lokalavis

Skriv at vi trenger forstørrelsesglass.

Utforsk!

PL

Nå kan dere begynne med forskningen!

Jobb med én hypotese om gangen.

Finn ut om den stemmer eller ikke, før dere jobber med neste hypotese.

AR

Hent opplysninger

SE M

Husk å ta bilder av alle undersøkelsene dere gjør.

Hvis dere intervjuer noen, må dere skrive ned alle svarene dere får.

SE K

Dette har vi funnet ut

Bruk Nysgjerrigpermet oden når dere skal forske se lv!

G

R

D

ER IN

Inviter en annen klasse på skolen.

Dere kan også ringe til lokalavisen.

Kanskje de vil høre hva dere har forsket på?

VU

R

D

Vis og fortell til andre hva dere har oppdaget.

SE KS EM

G IN ER

Skriv og fortell hva dere fant ut.

• Stemte noen av hypotesene?

• Var noen av hypotesene helt feil?

• Fikk dere vite noe dere ikke visste fra før?

Fortell til andre!

VU

PL

Når dere har jobbet med alle undersøkelsene, må dere studere, lese og tenke gjennom alle resultatene og svarene dere har fått.

Hypotesen stemte!

Noe å forske på!

• Hvorfor lever så mange insekter under steiner?

• Hva brukes trær til?

• Hvorfor trives maur i tuer?

• Hvorfor lager noen planter giftige bær?

• Hvorfor vokser noen sopp på trær?

• Hvorfor vokser ikke blåveis under grantrær?

Se lærerveiledningen for hvordan dere kan jobbe med oppslaget. Last med Nysgjerrigperplakat på nysgjerrigper.no.

7

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn. Kommer dere på tre ting som ikke er laget av mennesker?

AR

Naturressurser

PL SE KS EM

IN

G

SE K

SE M

PL

Tenk på hva du spiste til frokost i dag.

Hva spiste du til middag i går?

Se rundt deg på alt i klasserommet.

ER

Alt kommer fra naturen.

Ting som vi kan bruke til noe, kaller vi gjerne ressurser.

ER IN

VU

R

G

D

Ressurser kan være for eksempel luft og vann.

Mat vi kan hente rett ut fra naturen, er også ressurser.

Det vi henter og bruker fra naturen kaller, vi naturressurser.

Naturressurser er ressurser som finnes uten at vi mennesker skapt dem, og som er nødvendige for oss.

R

D

Når alle mennesker på jorda bruker ressurser fra naturen hver eneste dag, skulle man kanskje tro at det tok slutt?

Akkurat som du får ny energi av mat eller etter å ha sovet godt en natt, så får naturen ny energi fra sola. Da vokser planter, busker og trær opp igjen og vi kan bruke ressursene på nytt.

Ganske fint, ikke sant?

VU

Samtidig må vi passe på.

Hvis vi tar for mye fra naturen, så klarer ikke naturen å fylle på igjen.

Derfor må vi også tenke på framtida og de som kommer etter oss.

Vi må ikke høste mer enn at alle de menneskene som kommer etter oss, også får dekket sine behov. Dette kaller vi bærekraft.

8

Ord å snakke om: ressurs • naturressurs • energi • framtid • behov • bærekraft

Hvorfor går ikke naturen tom for ressurser?

Ut i naturen – Høsting

GRUBLEBOKSEN 1 Hva er egentlig natur?

AR

2 Finnes det noen i naturen som vi ikke burde bruke?

1 Hva mener vi med ressurser? Kom med eksempler.

2 Luft er en naturressurs. Hva kan vi bruke lufta til?

PL

LESESPØRSMÅL

SE M

3 Ordet bærekraft er satt sammen av ordene bære + kraft. Lag en setning med hvert av ordene.

4 Hva skjer med jorda om vi ikke klarer å passe på bærekraften?

5 Hvem skal passe på at vi ikke bruker for mye ressurser?

G

ER

IN

• Skriv deretter hvilken naturressurs gjenstanden kommer fra. b

HVA ER BÆREKRAFT?

HVA BRUKER VI TRÆR TIL? Jobb i grupper.

3 Test ut!

Test én kopp om gangen.

Ha vann i koppen og hold den over en tallerken.

4 Observer! Hva skjer med vannet i koppen?

Hvordan oppfører papiret seg?

5 Lag rapport. Beskriv hva som skjedde og hva dere fant ut.

D

Skriv TRÆR midt på et ark.

Skriv eller tegn alt dere kan komme på hva trær kan brukes til.

R

c

2 Skriv eller tegn før dere tester.

• Hvilken kopp tror du vil holde best på vannet?

• Hvilken kopp tror du vil tåle vannet dårligst?

ER IN

Overskriften skal være BÆREKRAFT.

1 Brett kopper. Lag kopper av ulike typer papir.

Skriv nummer på hver kopp.

VU

VU

R

D

Lag en plakat. Bruk tegninger eller foto for å forklare hva ordet kan bety.

Hvilken kopp holder best på vannet?

Utstyr • ulike typer papir • bretteoppskrift (kopiark)

PL

• Skriv ned fem ulike gjenstander som du får øye på.

FORSK PÅ: PAPIR

SE KS EM

Se rundt deg.

d

G

NATURRESSURS

SE K

a

9

Før dere leser: Hva kan du finne i naturen som er spiselig? Skriv minst tre ting på en lapp.

Vi høster!

AR

For 10 000 år siden levde alle mennesker på jorden som jegere, sankere og fiskere.

PL

Sommeren og høsten er en fin tid å plukke og samle inn det som naturen gir oss av mat. Vi sier at vi høster.

Vi må høste før det blir for kaldt og vinteren kommer.

PL

VU

Alle bær har frø i seg som skal bli til nye planter.

Bær er god mat for dyr og fugler. Når dyr og fugler bæsjer, så bæsjer de også ut frøene. Slik hjelper fugler og dyr til med å spre bærplantene.

10

Så mange blåbær!

Det er godt på pannekaker.

SE KS EM

R

BÆR HAR FRØ

D

VU

ER IN

R

G

D

ER

IN

G

SE K

Når høsten kommer, er det også mange som drar på jakt i skogen eller i fjellet.

De har tatt jegerprøven og kan skyte dyr eller fugler.

SE M

I naturen finnes det mange ulike spiselige vekster som du kan plukke. I skog og mark kan du sanke bær, urter og sopp så mye du ønsker. Mange høster også inn frukt og grønnsaker fra sin egen hage.

Ord å snakke om: høste • sanke • sopp • bær • frø • spiselig • giftig

Noen sopp kan være giftige. Det er lurt å ha med en soppbok eller spørre folk som kan mye om sopp.

Ut i naturen – Høsting

GRUBLEBOKSEN 1 Når sluttet menneskene å være bare jegere, sankere og fiskere?

AR

2 Hva kan man høste fra naturen om vinteren?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva betyr det å høste fra naturen?

2 Når er det vanlig å høste?

SE M

3 Hva kan du plukke i skogen?

4 Hvorfor må man alltid sjekke hvilken sopp man plukker i skogen?

G

IN

1 Skriv eller tegn før dere tester.

• Hvilken frukt tror du har bare ett frø?

• Hvilken frukt har flest frø?

ER

2 Test ut!

Vask hendene dine godt.

Del frukten i to. Plukk ut frøene.

D

3 Observer! Ta bilder av det dere ser.

R

4 Lag rapport. Beskriv hva dere fant ut.

Les om mer sopp og gjør oppgavene på kopiarket som du får av læreren din.

d

BÆR!

Gjør oppgavene på kopiarket som du får av læreren din.

VU

R

PÅ HØSTTUR

D

e

Gå tur sammen med klassen.

• Hvilke sopper ser dere?

• Hvilke bær finner dere?

VU

b

SOPP OVERALT!

ER IN

5 Spis frukten!

c

PL

Hvilken frukt har flest frø?

Utstyr • frukt • kniv • skjærebrett

SE KS EM

FORSK PÅ: FRØ

G

a

SE K

5 Hvordan klarer bærplantene å spre frøene sine?

BLÅBÆRLYNG Bruk et sugerør og blås grønn vannmaling utover på et ark.

Dypp fingeren din i grønnmaling og trykk blader på greinene.

Mal vattkulene blå og lim dem på.

Utstyr • maling • sugerør • vattkuler • lim

Lag noe godt med bærene dere finner.

11

Før dere leser: Tenk deg at du skal på telttur. Skriv tre ting du må du huske på.

Endelig fremme ...

Pappa, mamma, Pål og Mia skal telte i skogen.

?

PL

Sola går ned i vest.

SE M

Hvor er doen?

Vannet ligger sørover.

Hvor er sør?

G

Fjellvann På fjellet i Norge finner du fjellvann. Vannet er så rent at du kan drikke det. Det er ferskvann. Er du heldig kan du få ørret, røye eller sik på kroken.

Hvor lang tid tar Vi må passe på å ikke forurense slike vann. det å få Såpe vil ødelegge insekts-egg som er maten til fisk? fisk.

I Norge har vi noe som heter allemannsretten. Den sier at vi kan bruke naturen fritt så lenge vi oppfører oss ordentlig. Vi har plikt til å følge naturvettreglene.

ER IN

R

G

D

FUGLER SMÅ DE ER!

VU

Allemannsretten

Kom, vi lager suppe over bålet i stedet.

ALLE

En gang fikk jeg en gjedde på kroken.

Den veide 12 kilo!

Har du fiskekort, pappa?

IN

ER En time senere ...

Far har overtatt fiskestanga ...

PL

Vær tålmodig og helt stille. Fisken hører deg.

SE K

Pål prøver fiskelykken.

SE KS EM

Er vi snart framme?

Jeg må tisse!

Utmark og innmark

Vis respekt for dyr og fugler

Vi deler naturen i utmark og innmark.

Utmark er innsjøer, strender, myr, skog og fjell. Her kan du overnatte i telt på samme plass i to dager.

D

Ta med deg søppel hjem Ikke tråkk i dyrket mark

R

VU

ke greiner

Ikke hugg eller knekk av fris Husk båndtvangen

g

Ikke legg igjen spor etter de

Ikke tenn bål mellom 15. april og 15. september

12

Jeg trodde vannet lå lenger vest.

AR

På telttur

Ta hensyn til andre turfolk

Innmark er åker, eng, jorder, hager og gårdstun. Her må du spørre om lov hvis du vil overnatte i telt.

Alle voksne som vil fiske i ferskvann, må kjøpe fiskekort. Det er gratis for alle under 16 år.

Ord å snakke om: allemannsretten • utmark • innmark • naturvett

Ut i naturen – Høsting

GRUBLEBOKSEN 1 Hvor er doen ute i naturen?

AR

2 Hvem passer på at folk følger naturvettreglene?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva skal pappa, mamma, Pål og Mia? 3 Hva har man lov til i utmarka?

SE M

2 Hva er allemannsretten?

4 Hva er reglene for å fiske i ferskvann?

G

IN

Skjer det noe morsomt, skummelt eller rart på turen?

ER

Skriv en fortelling og lag en tegning som passer til.

Vet de voksne hvilke regler som gjelder i naturen?

Bruk spørreskjemaet dere får av læreren din.

Spør noen voksne som dere kjenner.

NATURVETTSPILLET

Utstyr • Kopiark av spillet • spillebrikker • terning

d

LAG PLAKAT Jobb med en læringsvenn.

Velg dere én av reglene på side 12. Lag en fin plakat om regelen.

VU

R

D

Spill sammen med en læringsvenn.

ER IN

G

D

Snakk sammen om hva dere finner ut.

R

VU

SPØRREUNDERSØKELSE

SE KS EM

UT PÅ TUR, ALDRI SUR!

Tenk deg at du er på tur i fjellet eller i skogen sammen med familien din eller vennene dine.

c

b

SE K

a

PL

5 Hvilke to naturvettregler synes du er de viktigste?

13

Før dere leser: Skann QR-koden og se filmen om Emma og pappa sammen i klassen.

SE M

PL

Vidar og Bente bor i Henningsvær. De jobber som fiskere.

Bente styrer sjarken ut på havet. I dag skal de fiske skrei.

– Skrei er en torskefisk. En gang i året svømmer skreien i store stimer fra Barentshavet til Norskekysten for å gyte.

Da må vi fiskere være klare for fangst, smiler Bente.

Alle som er på fiske for første gang, kalles for skårunger. Jeg ble sjøsyk og kastet opp, men nå merker jeg hverken bølger eller dårlig vær.

AR

Fiske

Vi selger masse fisk til land som ligger på andre siden av jorda.

VU

R

D

VU

ER IN

R

G

D

ER

IN

Fra fiskemottaket blir fisken solgt og fraktet til andre land.

I år har Vidar og Bente fisket 84 tonn skrei på sju uker.

Det er kvoten de fikk i år. De får ikke lov å fiske mer enn det.

– Kvoten skal passe på at vi ikke høster for mye fisk fra havet, sier Vidar. Hvis vi fisker mer enn det, kan det hende at noen arter dør ut.

Dette er sjarken til Bente og Vidar.

14

Vidar

SE KS EM

G

Fangsten blir trukket inn med en vinsj. Vidar bruker en klepp for å løfte skreien ombord. Deretter bløgger han fisken med en kniv.

Skreien blir lagt i kasser med is. Bente er fornøyd med dagens fangst.

– Nå skal vi levere fangsten på fiskemottaket i Svolvær.

PL

SE K

Linene med fiskekroker er kveilet og ligger klare i stampene.

I enden av lina er det et flytende flagg og ei blåse.

– Da ser vi lina når den skal trekkes opp igjen om fire timer, forteller Vidar.

Ord å snakke om: sjark • fiske • gyte • line • blåse • bløgge • dø ut • frakte • fiskemottak • kvote

Bente

Ut i naturen – Høsting

GRUBLEBOKSEN 1 Hva betyr det at fisken gyter?

AR

2 Kan det bli tomt for fisk i havet?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hvilket yrke har Bente og Vidar?

2 Hva er en skrei?

SE M

3 Hvor ofte kommer skreien til Norskekysten?

b

Gjør oppgavene på kopiarket du får av læreren din.

IN

Blåse

Vinsj

G

Bløgge

ER

Sjark

Tegn opp to store sirkler.

Det kan se ut som forslaget under.

Det som er likt, skriver du der sirklene møtes.

Torsk

G

D

Klepp

Sild

ER IN

R

TORSKEBOK

Utstyr • kopiark • fargeblyanter

R

D

Bruk kopiarket du får av læreren din.

Tegn og fargelegg forsiden av boka som en torsk.

Søk på internett og les om torsken.

Skriv faktasetninger om torsken.

Bruk disse overskriftene i boka: • utseende • levested • mat • formering

VU

VU

I Norge fisker vi mest sild og torsk fra havet.

Sammenlign de to fiskene med hverandre.

Hva er likt, og hva er ulikt?

Sild

Stamp

c

SILD OG TORSK

SE KS EM

ORD TIL SJØS

SE K

a

PL

4 Hva menes med kvote?

5 Hva skjer med fangsten til Vidar og Bente?

Torsk 15

Havbruk

Fisken overvåkes

VU

PL

ER IN

R

G

D

Nettene kalles for merder.

I moderne oppdrettsanlegg kan det være opptil 200 000 fisk i én merd, og det er viktig at alle fiskene har det bra.

VU

R

D

For å sjekke hvordan fisken har det, blir hver eneste fisk skannet.

Fisken sluses gjennom en slags tunnel. Der blir det tatt et bilde av hver fisk. En datamaskin sjekker vekt og lengde, og dessuten finner man ut om fisken er syk. Fisk som er syke, får medisiner.

Fisk som har fått lus, blir sendt dypt ned i vannet. Der dør lusa.

Denne metoden sørger for at fisken som vi kjøper i butikken har hatt et godt liv, og at den er trygg å spise.

16

Det er som regel laks, regnbueørret og sjørøye i slike anlegg.

SE KS EM

ER

IN

G

SE K

SE M

PL

I Norge er det mange som driver med fiskeoppdrett.

Det betyr at fisken lever i fangenskap i store oppdrettsanlegg langs norskekysten. Fisken blir matet, og når de er passe store, blir de hentet opp fra nettet og solgt som mat til land over hele verden.

Oppdrettsanlegg for fisk er på en måte som en gård ute på sjøen.

AR

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn. Hvilke fisker kan dere navnet på?

Ord å snakke om: oppdrett • anlegg • fangenskap • merd • fiskevelferd

Jeg tar en selfie hver dag!

Ut i naturen – Høsting

GRUBLEBOKSEN 1 Hva menes med oppdrett?

AR

2 Hvorfor har menneskene fisk og dyr i fangenskap?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva er et oppdrettsanlegg?

2 Hva betyr det at fisken lever i fangenskap?

4 Hvorfor blir fiskene skannet?

SE M

3 Hvor lever fisken som er i fangenskap?

G

Finn ut hvordan laks, sjørøye og regnbueørret ser ut.

1

TORSK

A

2

LAKS

B

D

ER

IN

Velg deg én av fiskene.

Tegn eller skriv ut et bilde av fisken. Skriv minst tre faktasetninger om fisken du velger.

Bruk internett og søk opp bilder av fiskene.

Finn ut hvem som hører sammen.

PIGGHÅ

C

ER IN

KRABBESNØRE

D

5 SJØRØYE

E

6 MAKRELL

F

Sag ut en fisk fra et stykke tre.

Puss fisken slik at den blir myk å kjenne på.

D

Fest et snøre rundt halefinnen.

Knyt fast en klesklype i enden av snøret.

R

c

VU

VU

R

3

G

Søk på internett.

HVEM EIER HALEFINNENE?

SE KS EM

b

FINN UT!

SE K

a

PL

5 Hva er grunnen til at fiskene i oppdrettsanlegget skal ha det bra?

4

SILD

17

Før dere leser: Hvilke dyr er det lov å jakte på i Norge? Skriv tre dyr på en lapp.

På jakt

AR

Nei, Pål!

PL

Kan jeg jakte?

Ta hensyn til andre naturbrukere.

Sett minst mulig spor etter deg.

PL

Hvis vi skyter elgen, dør den ikke ut da?

Vi kan ikke drepe flere dyr enn det som blir født hvert år. Jakten må være bærekraftig.

ER IN

VU

R

D

ER

IN

G

Skal vi ligge her lenge?

Du må være 16 år for å jakte på småvilt.

Når du er 18 år, kan du jakte på storvilt.

Da må du ta en skyteprøve hvert år.

SE KS EM

Alle som driver jakt, må ta en jegerprøve.

Jegeren må alltid sjekke hvilke dyr det er lov å jakte på.

G

SE K

SE M

Kan du skyte hva som helst, pappa?

Se, pappa, en elg!

VU

R

D

Dette var koselig, pappa!

Du må passe veldig godt på at ingen blir skadet på jakt.

18

Kos deg!

Ord å snakke om: jegerprøve • småvilt • storvilt • skyteprøve • hensyn • sikkerhet

Ut i naturen – høsting

GRUBLEBOKSEN 1 Hvorfor går vi mennesker på jakt når vi kan kjøpe mat i butikken?

AR

2 Hvorfor kan vi ikke jakte på alle slags dyr?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva må du ta før du kan gå på jakt?

2 Hvorfor tror du det er aldersgrenser for å jakte?

SE M

3 Hva må jegeren alltid sjekke før jakten?

b

SMÅVILT ELLER STORVILT?

Før i tiden brukte jegerne bil og bue. Det er ikke lov lenger.

Lag bue av en tykk grein og et tynt, men solid tau.

Spikk en pil av en tynn grein. Øv deg på å skyte på blink.

c

Hare

G

Jerv

VU

ER IN

R

D

ER

IN

G

Søk på internett.

• Hvilke av dyra er småvilt?

• Hvilken av dyra er storvilt?

• Skriv ut bilder av dyra. Lag en plakat der du plasserer dyra under riktig overskrift.

TREFF BLINK!

SE KS EM

a

SE K

5 Hva slags dyr er storvilt?

PL

4 Hvorfor kan man ikke drepe så mange dyr man vil på jakt?

GEVIR

Søk på internett.

• Hvilke dyr har gevir?

• Hva bruker dyret geviret til?

Rødrev

VU

R

D

Tiur

Ulv

Hjort

d

PÅ JAKT! Tenk deg at du er Pål i tegneserien. Fortell hva som skjer i skogen neste dag.

Går jakten bedre?

Du kan lage en tegneserie eller skrive en liten fortelling.

19

Før dere leser: Hvor lenge tror du haier har levd på jorda?

AR

Livets utvikling på jorda Karbon

mi

ll.

PL

0

Ikke brekk, skjær eller på annen måte skad planter og trær.

Husk å rydde opp etter deg!

420 mill.

SE K

Kri

tt

IN

G

.

500

mill

ER

Vis hensyn til andre friluftsfolk.

Lukk grind og le.bittene dukket Trilo

opp for ca. 550 millioner år siden .

65 mill.

G artær

Jorda ble til for siden.

4 567 millioner år

er rti æ T

2,6 m

Kv

ER IN

VU

R

D

Husk båndtvangen.

Hvordan kan vi vite?

145 mill.

SE KS EM

l.

mil

r

Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. ll.

Ord mi ovic 0 4 4 mark eller eng. ium Kambrium Ikke tråkk i dyrket

Jura

ium

590

Silu

Bruk av ild er forbudt i perioden 15. april til 15. september.

ill.

210 m

PL

Prek am br

Ikke kast avfall i naturen.

Unngå skrik og skrål.

ill.

m 245

ias

Dev on

Ikke forstyrr dyr og fugler, inkludert reir og unger.

Per m

Tr

SE M

36

300 m ill.

I begynnelsen var jorda bare en glødende kule av smeltet stein uten vann og luft.

Det gikk veldig lang tid før det kom liv på jorda. Det første livet oppstod i havet.

ill. år

siden

Her er nåtiden!

R

D

En fossil er et skjelett, en forsteining eller et avtrykk av en plante eller et dyr.

De eldste fossilene er 3,5 milliarder år gamle.

VU

Ved hjelp av fossiler kan forskere finne ut hvilke dyr og planter som fantes på jorda for millioner av år siden. Fossilen kan også si oss noe om hvordan klimaet var den gang arten levde.

20

Ord å snakke om: utvikling • oppstå • tidsperiode • fossil • leddyr • nåtid

En trilobitt er et leddyr som levde i havet for millioner av år siden.

Livet på jorda

GRUBLEBOKSEN 1 Hvordan oppstod livet i havet, tror dere?

AR

2 Hvorfor er tidslinjen tegnet som en spiral, tror dere?

1 Hvordan var jorda helt i begynnelsen?

2 Når oppstod livet på jorda?

SE M

3 Hvor mange tidsperioder er livet på jorda delt inn i?

PL

LESESPØRSMÅL

R

ER IN

D R

VU

VU

Sammenlign skrukketrollet og trilobitten på side 20. Tegn opp to store sirkler.

Det kan se ut som forslaget under.

Finn ut hva som er likt, og hva som er ulikt.

Det som er likt, skriver du der sirklene møtes.

Trilobitten

LAG EN FOSSIL

Finn ulike ting i naturen som kan bli til en fin fossil.

Lag et avtrykk i plastilin eller leire.

G

D

ER

IN

G

Skrukketrollet er et leddyr. Du har sikkert funnet dem under stubber og steiner.

De minner litt om en trilobitt.

b

PL

LIKT OG ULIKT

SE KS EM

a

SE K

4 Hva heter tidsperioden trilobittene levde i?

5 Hvilke svar kan fossiler gi oss?

Skrukketrollet

c

TIDSSPIRALEN Hva skjedde i de ulike tidsperiodene?

Gjør oppgavene på kopiarket du får av læreren din.

21

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn: Kan noe i naturen bli borte for alltid?

PL

Det er flere arter i verden som er utryddet.

Det betyr at de borte for alltid. Det er ulike grunner til at dyr eller planter blir utryddet.

AR

Borte for alltid

SE M

Jeg døde ut fordi en stor asteroide traff jorda. Det ble veldig kaldt fordi store støvskyer dekket for sola.

Monolophosaurus

D

PL

Geirfugl

Jeg døde ut fordi andre dyr spiste opp eggene mine.

G

Tilpasning

ER IN

R

VU

Mammut

De fleste dyrearter har dødd ut fordi andre dyr har vært bedre tilpasset for å overleve enn dem. Dette tar veldig lang tid, noen ganger tusenvis eller millioner av år.

D

Naturkatastrofer og klimaendringer

VU

R

Store naturkatastrofer kan være en årsak til at noen dyrearter dør ut.

Klimaendringer er en annen grunn.

Temperaturen på jorda endrer seg naturlig over lang tid.

For omtrent 10 000 år siden sluttet istiden, og været ble varmere.

22

Jeg døde ut fordi menneskene jaktet på meg.

Jeg døde ut fordi det ikke fantes mat. Dessuten jaktet menneskene på meg.

ER

IN

G

Sabeltannkatt

SE KS EM

SE K

Jeg døde ut fordi det ikke fantes mat.

Dodo

Konkurranse om maten Noen dyr dør ut på grunn av at andre dyrearter tar over områdene deres.

Det er også dyrearter som har dødd ut fordi de ikke finner mat lenger.

Menneskene Vi mennesker kan også være en årsak til at dyrearter dør ut. Vi jakter, forurenser og ødelegger områdene dyrene lever i.

Ord å snakke om: utryddet • tilpasning • naturkatastrofe • klimaendring • forurense

Livet på jorda

GRUBLEBOKSEN 1 Hvorfor er noen dyr bedre tilpasset til å overleve enn andre dyr?

AR

2 Kan vi hindre at dyr dør ut?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva betyr det at noe er utryddet?

2 Hvorfor døde dodoen ut?

SE M

3 Hva var grunnen til at sabeltannkatten og mammuten døde ut?

4 Hvordan er menneskene årsak til at dyr dør ut?

5 Hvorfor kan ikke utdødde dyr komme tilbake?

IN

G

1 Lag et fjell av plastilin og papp rundt flaska.

ER

2 Skriv eller tegn før testing.

Hva tror du skjer når stoffene blandes?

FORHISTORISKE DYR

ER IN

G

D

3 Test ut!

• Ha i 5 ts natron i flaska.

• Bland 1 dl eddik, 1 ss oppvaskmiddel og 1 ss konditorfarge i desilitermålet.

• Hell blandingen raskt oppi flaska.

R

5 Lag rapport. Beskriv hva som skjedde og hva dere observerte.

R

D

Form et av de forhistoriske dyrene på side 22 i leire eller plastilin.

Lag en utstilling i klassen.

4 Observer! Bruk sansene: Lukt, lytt og se!

VU

VU

b

Hva skjer når du blander såpe, eddik og natron?

Utstyr • plastflaske • plastilin/papp • oppvaskmiddel • konditorfarge • eddik • natron • desilitermål (dl) • teskje (ts) • spiseskje (ss)

PL

Velg deg et av dyrene på side 22.

Finn ut mer om dyret.

Søk på internett og les i bøker.

FORSK PÅ: VULKANER

SE KS EM

MIN BOK OM ...

c

SE K

a

23

Før dere leser: Snakk sammen: Finnes det arter som lever i dag som holder på å dø ut?

Tenk om de blir borte!

AR

Eksempler på noen arter som står på rødlista.

• Brugde • Pigghå • Uer

Fugl • Dverggås • Åkerrikse • Lomvi

Insekt

• Klippeblåvinge • Soldoggfjærmøll • Edelgullveps

Planter

ER

• Kildemarikåpe • Blokkebær • Stivstarr

Lav

• Gubbeskjegg

D

G

Mose

ER IN

R

For omtrent 100 år siden jaktet vi mennesker så mye på fjellreven at den holdt på å dø ut.

Noen forskere bestemte seg for å hindre at arten døde ut. Fjellreven ble fredet. Det betyr at det ikke er lov å jakte på dem lenger.

VU

R

D

VU 24

Fisk

SE KS EM

IN

G

SE K

Over hele verden er det mange arter som står i fare for å bli utryddet. Bare i Norge er det over 2000 dyr og planter som vi er redde skal bli borte for alltid. Disse artene står på ei rødliste.

Rødlista er en oversikt over alle arter som er utrydningstruet. Man kan få bot hvis man skader eller forstyrrer artene som står på rødlista.

• Ulv • Fjellrev • Børsteflaggermus • Grønnlandshval

PL

SE M

PL

Pattedyr

Fjellrev fra ulike steder blir satt sammen slik at de kan få valper.

Når valpene er store nok, blir de plassert ut på fjellet der de hører hjemme.

Nå er antallet fjellrever i Norge på vei opp igjen. Tenk! Det nytter!

Ord å snakke om: rødliste • står i fare for • fredet

• Pyramidemose • Skjegg-gaffelmose

Sopp • Papegøyerørsopp • Safrankjuke • Piggsvinssopp

Livet på jorda

GRUBLEBOKSEN 1 Hvorfor kalles lista over utrydningstruete arter for «rødlista»?

AR

2 Det finnes også en liste som kalles for «svartlista». Hvilke arter står her, tror dere?

1 Hva menes med at en art står i fare for å bli utryddet?

2 Hvor mange arter i Norge er utrydningstruet?

PL

LESESPØRSMÅL

SE M

3 Hva kan skje dersom du ikke lar artene på rødlista være i fred?

4 Hvordan klarte vi å redde fjellreven fra å dø ut?

b

Jobb sammen med en læringsvenn.

Les navnene på disse to artene:

Velg deg et dyr fra listen under.

Finn ut hvor i verden dyret lever.

Skriv et brev til miljøvernministeren i landet dyret lever. Fortell hvorfor dyret er truet, og hva som bør gjøres for at dyret ikke skal dø ut.

G

Edelgullveps

IN

Papegøyerørsopp

ER

Lag en tegning av vepsen og soppen hver for dere slik dere tror de ser ut.

Sammenlign tegningene deres.

G

Utrydningstruet!

• pantergaupe • svart løveape • rosa due • sumatra-neshorn • snøleopard • gorilla • asiatiske elefanter

ER IN

JEG VIL LÆRE MER OM ...

D

Velg deg en art som er utrydningstruet i Norge.

R

Finn ut: • Hvordan ser arten ut?

• Hva spiser den?

• Hvor lever den?

• Hvorfor er den i ferd • med å bli utryddet?

VU

VU

R

D

Søk deretter på internett og finn ut hvordan artene faktisk ser ut.

Så de ut slik dere trodde?

c

SKRIV ET BREV

SE K

HVORDAN SER DE UT?

SE KS EM

a

PL

5 Hva kan være grunnen til at så mange arter står på rødlista i dag?

d

ALLE ER UNIKE

Ingen i hele verden har likt fingeravtrykk som deg.

Det er helt unikt!

Mal fingertuppen din og trykk fingeren forsiktig på et ark.

Sammenlign fingeravtrykket ditt med fingeravtrykket til en annen i klassen din.

agen Mønsteret på m som til dverggåsa er kk. et fingeravtry 25

Før dere leser: Snakk sammen. Hva er en regnskog?

AR

Regnskogen

Hvorfor er regnskogen så viktig?

G

D

Alle trærne i regnskogen sørger for at det blir dannet skyer. Slik holdes været på jorda er i balanse.

Regnskogen er et viktig levested for svært mange dyrearter. Mange av plantene som finnes i regnskogen bruker vi i medisiner.

ER IN

R

VU

SE KS EM

ER

Ekvator Tropisk regnskog

PL

SE M

IN

G

SE K

Hvor finnes regnskogene?

PL

Flere steder på jorda finnes det regnskog. Regnskog er skog hvor det regner veldig mye. Det er varmt og fuktig i regnskogen hele året.

Hva skjer hvis regnskogen forsvinner?

D

Mye regnskog rundt om i verden blir hogget ned for å gi plass til husdyr og store åkre.

VU

R

Hver eneste dag blir veldig mange dyrearter utryddet på grunn av all hogsten. Hvis vi fortsetter å hogge så mye av regnskogen, vil enda flere dyr dø ut.

Klimaet vil endre seg. Når trærne blir borte, vil alt regnvannet havne på bakken istedenfor å bli til skyer.

Da blir det ubalanse i været overalt i verden.

26

Ord å snakke om: regnskog • fuktig • balanse • åker • klima • ekvator

Tukan

Livet på jorda

GRUBLEBOKSEN 1 Hva skjer når alt regnvannet blir liggende på bakken?

AR

2 Hvorfor finnes regnskogen ved ekvator?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva er en regnskog?

2 Hva sørger trærne i regnskogen for?

SE M

3 Nevn to grunner til at regnskogen er viktig.

4 Hva skjer når vi hogger for mye regnskog?

HVILKE LAND HAR REGNSKOG?

FORSK PÅ: SKYER

Se på kartet på side 26.

Hvordan blir skyer til?

G

Finn ut hva noen av landene som har regnskog heter.

IN

Bruk atlas eller søk på internett når du gjør oppgaven.

1 Skriv eller tegn før dere tester.

Hva tror du skjer når det varme vannet møter kulden fra isbitene?

2 Test ut!

ER

• Fyll glasset med kokende vann.

Sett skålen med isbiter på toppen av glasset.

D

• Løft opp skålen. Vær rask med å spraye hårspray ned i glasset uten å treffe kantene.

G

• Sett skålen raskt tilbake på plass.

3 Observer! Hva skjer inni glasset?

R

ER IN

4 Lag rapport. Beskriv hva som skjedde og hva dere observerte.

DYRELIVET I REGNSKOGEN

R

D

Jobb i grupper. Søk på internett etter bilder av ulike dyr som lever i regnskogen.

Det finnes flere tusen forskjellige arter i regnskogen!

Skriv ut bilder av dyrene.

Klipp ut og lim bildene av dyrene på en stor plakat.

VU

VU

c

Utstyr • syltetøyglass • skål • isbiter • hårspray

PL

b

SE KS EM

a

SE K

5 Hvor på jorda finnes det regnskog?

Velg dere ett av dyrene. Finn ut mer om dyret og fortell det til resten av klassen.

27

Før dere leser: Snakk sammen. Hvilke krypdyr kan du navnet på? xx

AR

Den store dinosaurdagen

PL

For millioner av år siden, lenge før menneskene, levde dinosaurene.

Dinosaurene fantes på jorda i omtrent 180 millioner år før de døde ut.

Dinosaurene var krypdyr

G

1• Se på tegningene: Hvilken beinstilling tilhører

2• Test ut: Beveg deg som en krokodille og deretter som

VU

ER IN

G

en dinosaur. Hvilket dyr kan bevege seg raskest, tror du?

R

D

ER

IN

krokodillen og hvilken beinstilling tilhører dinosauren?

Dinosaur-rekorder Søk på internett.

Hvilken dinosaur:

VU

R

D

• var den høyeste?

• var den lengste?

• var den minste?

• var den tyngste?

• hadde lengst klør?

28

Krokodillen er også et krypdyr, men er krokodillen en dinosaur?

SE KS EM

Dette skiller dinosaurene fra andre krypdyr • Beinstillingen • De fleste krypdyr kryper, men dinosaurene gikk oppreist enten på to eller fire bein.

SE K

Dette har krypdyr og dinosaurer til felles • De legger egg.

• De puster med lunger.

• Huden er dekket med skjell og beinplater.

PL

SE M

Selv om ordet dinosaur betyr «skrekkøgle», så var ikke dinosaurene øgler, men krypdyr.

Gigantiske fotspor!

1• Fargelegg arket du får av

læreren din. Pusle arket ditt sammen med arkene fra de andre i klassen, slik at det blir et gigantisk T-Rex-fotspor.

2• Plasser foten din på et ark og

tegn rundt. Klipp ut fotsporet ditt.

Hvor mange menneskespor er det plass til i det store fotsporet?

Ord å snakke om: krypdyr • krype • beinstilling • dinosaur • kjøtteter • planteeter • tidsperiode

Utforsk!

AR

Store som høyblokker Noen dinosaurer var gigantiske.

Andre dinosaurer var ikke større enn en høne.

SE M

Forsvar deg!

PL

Gjør oppgavene på kopiarket som du får av læreren din.

Angrip!

G

2• Finn navn og bilde av tre dinosaurer

som levde i Kritt.

R

D

STEGOSAURUS

Lag en dinosaur

Lag en kul dinosaur av papp.

Følg instruksjonen på kopiarket du får av læreren din.

VU

Dinosaurene levde på jorda mange millioner år.

De levde i tidsperiodene vi kaller Jura og Kritt.

ER IN

D

R

DIPLODOCUS

TRICERATOPS

Når levde dinosaurene?

Søk på internett.

1• Finn navn og bilde av tre dinosaurer som levde i Jura.

ANKYLOSAURUS

IGUANADON

ALLOSAURUS

SE KS EM

G

ER

IN

Søk på internett.

Hvordan forsvarte disse planteeterne seg mot kjøtteterne?

DEINONYCHUS

PL

Søk på internett. Hvilke angrepsvåpen hadde disse to kjøttetende dinosaurene?

SE K

Dinosaurene var enten planteetere eller kjøttetere.

VU

Tenk om dinosaurene levde i dag!

3• Finn ut hva tiden vi lever i nå, heter.

Lurer dere på noe?

Bruk Nysgjerigpermetoden Nysgjerrigpermetoden

1

Dette lurer vi på

2

Hvorfor er det slik?

3

Legg en plan

4

Hent opplysninger

5

Dette har vi funnet ut

6

Fortell til andre

Lærerveiledningen inneholder kopiark og tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget. Last med Nysgjerrigperplakat på nysgjerrigper.no

29

Før dere leser: Jobb med en læringsvenn. Sammen skriver dere minst tre ting som finnes på en bondegård.

PL

AR

På bondegården

ER

IN

Anne

Låve

ER IN

Fjøs

Husdyra går utendørs nesten hele året.

Sauene og kuene går på beite på jordet, men om vinteren går de fritt inne i det store fjøset. Da får de fôr som vi har lagret i rundballene. Hønene og grisene spiser kraftfôr.

G

Drivhus

VU

R

D

Johannes

SE KS EM

G

SE K

Jeg er bonde og driver en stor bondegård sammen med familien min. Vi har mange maskiner som hjelper oss med arbeidet. På åkeren dyrker vi både korn og grønnsaker. På gården har vi store drivhus.

Der dyrker vi frukt og grønnsaker hele året.

Silo

Rundball

VU

R

D

Åker

30

PL

SE M

Gården til Anne ligger i Innlandet.

Ord å snakke om: bondegård • bonde • landbruk • drivhus • husdyr • rundball • fôr • kraftfôr

Jorde

Bondegården

GRUBLEBOKSEN 1 Hvorfor er mange låver rødmalte?

AR

2 Hvordan virker et drivhus?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hvem driver Anne gården sammen med?

3 Hvilke bygninger finnes på gården?

4 Hva betyr det at dyra går fritt?

SE M

2 Hva dyrker de på gården?

EN DAG SOM BONDE

Tenk deg at du er bonde for en dag.

Fortell om dagen din.

Tegn låven så fint du kan.

Skriv en tekst om hva låven blir brukt til.

ER IN

R

JEG VIL BYGGE MEG EN GÅRD ...

Jobb sammen i grupper.

R

D

Lag bygningene på gården.

Mal bygningene. Plasser dem på en stor papplate.

Mal åkre og jorder.

Sett ut planter og dyr på gården. Gi gården et navn.

Utstyr • treklosser • pappesker/plate • saks • lim • maling • plastilin • plastdyr

VU

VU

c

Bruk søkeordet «låve» på internett.

Se på bilder av ulike låver.

Finn en låve som du liker.

G

D

ER

IN

G

• Når står du opp?

• Hva dyrker du på åkeren?

• Hvilke husdyr har du?

• Hva kan skje i løpet av en dag?

LÅVEN

SE KS EM

b

SE K

a

PL

5 Hvorfor er husdyra så viktige for oss?

Lag en utstilling i klassen.

31

Før dere leser: Hvilket dyr bråker mest på gården? Skann QR-koden og finn ut!

AR

Dyrene på gården Råvarer

PL

Dyrevelferd betyr at dyrene skal leve et godt liv på gården.

Bonden har ansvaret for dyrenes velferd. Det finnes regler for hvordan dyrene skal ha det.

Fri tilgang til friskt vann

ER IN

VU

R

G

Dyrevelferd

SE KS EM

D

ER

IN

G

SE K

SE M

PL

Mange gårder har husdyr. Husdyr er dyr som vi mennesker har temmet.

Husdyra er nyttige for oss. De gir oss ulike råvarer. Råvarer er det som kommer fra dyrene, slik som kjøtt, melk, honning, ull og egg.

Fôr som er bra for dyrets helse

samme art

D

Være sammen med dyr av

VU

R

Ha god plass og et bra sted å ligge Kunne være i ly for vær og

32

kt eller stress Dyra skal ikke oppleve fry

vind

Få rask hjelp av en dyrlege hvis de blir syke

Ord å snakke om: råvarer • temmet • nyttig • velferd • tilgang

Bondegården

GRUBLEBOKSEN 1 Hva er det motsatte av et husdyr?

AR

2 Hvordan fikk menneskene tak i de første husdyra?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hvilke husdyr ser du på side 32?

3 Hvilke råvarer ser du på side 32?

4 Hva menes med dyrevelferd?

SE M

2 Hva er en råvare?

5 Hvorfor trenger vi regler for husdyra?

G

IN

ER

Smør på flatbrød og smak!

d

?

PL

Lag et tankekart sammen i klassen.

Hvilke RÅVARER får vi fra dyra?

Hva kan vi bruke dem til?

FORSK PÅ: EGG

Hvor mange bøker tåler fire egg?

Utstyr • egg • melkekorker • plastpose • bøker

G

D

1 Skriv eller tegn før dere tester.

Hvor mange bøker kan du stable oppå fire egg før de knuser?

2 Test ut!

• Plasser melkekorkene på gulvet i et kvadrat. Legg ett egg i hver melkekork.

Den butte enden skal vende ned.

• Putt en bok i en plastpose. Plasser boka forsiktig oppå eggene. Fortsett å legge én bok om gangen oppå eggene til de brister.

ER IN

R

HVA HETER DYREBARNA?

R

D

Gjør oppgavene på kopiarket som du får av læreren din.

3 Lag rapport. Beskriv hva som skjedde og hva dere observerte. Hvor mange bøker tålte eggene?

VU

VU

TENK SAMMEN!

SE KS EM

LAG SMØR!

Utstyr • fløte • glass med lokk • salt

Hell fløte i et glass med lokk.

La glasset gå på rundgang i klassen og rist på det.

Når fløten ha blitt til en fast klump, kan dere ta det ut. Klem ut «vannet».

Tilsett litt salt i smøret.

c

b

SE K

a

33

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn: Hva er forskjellen på husdyr og kjæledyr?

IN

G

Dette må Jenny passe på: • Alltid friskt, kaldt vann i skåla • Tørrfôr hver morgen • Våtfôr om kvelden (middagsmat) • Luftetur minst fire ganger daglig • Plukke opp bæsjen • Lek og kos!

ER IN

R

VU

R

D

Dayron 8 år

Nusse

VU

Dette må Dayron passe på: • Friskt, kaldt vann i flaska • Fylle på med høy og pellets i skåla • Salat, eple, gulrot eller agurk hver dag • Vaske buret og bytte sagflis • Kos! 34

Felix

G

D

ER

Felix og jeg er like gamle. Felix kan mange triks.

Han er flink til å finne leker som jeg har gjemt. Pappa sier det er god hjernetrim. Jeg har Felix i bånd når vi går tur. Bæsjen hans må jeg plukke opp med hundepose og bære helt hjem til søppelkassen. Når jeg kommer hjem fra skolen, er Felix skikkelig glad. Da klør jeg ham på magen. En gang spiste Felix sjokolade. Det tåler ikke hunder. Da måtte Felix til dyrlegen.

PL

SE K

Dette må Linn passe på: • Friskt, kaldt vann hver dag • Alltid tørrfôr i skåla • Våtfôr om kvelden (middagsmat) • Hver søndag: Rengjøre kassen med sand for tiss og bæsj • Kos!

Jenny 9 år

SE KS EM

Bella

SE M

PL

Linn 8 år

Katten min heter Bella. Hun er 3 år. Jeg har ansvar for henne. Bella er veldig kosete. Hun legger seg oppå bøkene mine når jeg gjør lekser. Det beste Bella vet, er å bli klødd bak ørene. Vi har en katteluke slik at Bella kan gå ut eller inn når hun selv vil. Bella liker å være ute om natten. Hun sover hvor hun vil, men hun liker best å ligge i min seng!

AR

Kjæledyra våre

Nusse er et marsvin. Hun er bare ett år gammel.

Jeg fikk Nusse til bursdagen. Jeg ble veldig glad!

Nusse bor i et stort bur på rommet mitt. Det er min jobb å stelle Nusse og gjøre rent buret hver uke. Det tar litt tid, og noen ganger må foreldrene mine hjelpe meg litt.

Nusse liker ferskt gress og løvetannblader. Når jeg ser på TV, ligger hun tett inntil halsen min.

Ord å snakke om: kjæledyr • ansvar • våtfôr • tørrfôr • pellets • sagflis

Bondegården

GRUBLEBOKSEN 1 Hvorfor har vi kjæledyr?

AR

2 Kan alle få seg et kjæledyr?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva betyr det å ha ansvar for noe eller noen?

2 Hva er tørrfôr?

SE M

3 Hvorfor trenger en hund å gå tur flere ganger om dagen?

4 Hva skal til for at et kjæledyr har det bra?

b

SPØRREUNDERSØKELSE

Velg deg et kjæledyr.

Lag en huskeliste over hva som er viktig å huske på hvis man eier dette kjæledyret.

IN

G

Spør minst 10 elever i en annen klasse på skolen om de har kjæledyr og hvilket kjæledyr de har.

ER

Sammenlign alle svarene dere får i klassen, og finn ut hvilket kjæledyr som er vanligst å ha.

c

SE KS EM

Jobb i grupper.

HUSKELISTE

SE K

a

PL

5 Skriv tre ting som du mener er viktig å huske på når man har kjæledyr.

MITT KJÆLEDYR

R

G

D

Fortell om kjæledyret ditt eller om et kjæledyr som du ønsker deg.

VU

ER IN

Hva heter kjæledyret?

Hva vil du gjøre for at kjæledyret ditt skal ha det bra?

ORIGAMI

R

Skann en QR-kode.

hund

Lær deg å brette en hund eller katt i papir. Tegn på øyne og snute.

VU

d

D

Lag en fin tegning av kjæledyret.

Utstyr • A4-ark • saks

katt

Gi dem et navn.

Lag en utstilling i klassen 35

Før dere leser: Les eventyret Den lille røde høna høyt i klassen.

Det starter med frø ...

Frø

PL

Når hvetefrøene blir sådd om våren, er bonden er opptatt av å få dem til å vokse seg store og friske. Det er viktig å få en god avling. Det vi bruker til mat fra plantene som vokser opp av jorda, kaller vi for avling.

AR

Spire

Rot

SE M

r Hvordan klare lingen bonden å få av stor og god?

PL

Hvilken gjødsel kan plantene få?

Kunstgjødse

l

Møkk!

Kunstgjødsel er næring som blir laget i store fabrikker.

Oppfinnelsen har gjort at vi kan produsere mye mer mat på store åkre over hele verden.

Det var nordmannen Kristian Birkeland som fant opp kunstgjødsel.

ER IN

R

G

D

ER

Både kumøkk og hønsemøkk har mye god næring som plantene liker. Det er jo også bra at møkka kan brukes til noe nyttig!

Ugress er bondens største skrekk!

Ugress stjeler nemlig næring fra avlingen.

Da blir avlingen liten og dårlig. Før ble hele åkeren sprøytet med ugressmiddel for å drepe ugresset, men det var ikke bra for grønnsakene heller.

D

VU

SE KS EM

IN

G

SE K

For at hvetefrøene skal vokse og bli til planter som vi kan høste fra, trenger de god jord, mye vann og sol.

Bonden kan gi jorda ekstra næring som gjør at plantene vokser bedre. Vi kaller næringen for gjødsel.

Det er som mat for plantene.

VU

R

Ingeniører har funnet opp en ugressrobot som hjelper bonden med å få store og gode avlinger.

Roboten kjører rundt i åkeren og leter etter ugress.

Når den oppdager ugress, sprøyter den et miljøvennlig middel kun på ugresset. Ugresset dør, men ikke grønnsakene. Lurt, ikke sant?

36

Ord å snakke om: • frø • så • avling • næring • gjødsel • møkk • ugress • middel • miljøvennlig

Gårdsdrift

GRUBLEBOKSEN 1 Hvordan kan ett frø bli til flere frø?

AR

2 Hva er næring for oss mennesker?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva menes med avling?

2 Hvorfor vil bonden ha en stor og fin avling?

SE M

3 Hva trenger plantene for å vokse seg store?

4 Hvilken gjødsel kan bonden bruke i åkeren?

5 Hvorfor er ugressroboten bra for avlingen?

Hvor mange dager tar det for et frø å bli til en plante?

IN

G

Skann QR-koden og se hvordan frøet vokser!

Balderbrå er et ugress som bonden ikke vil ha i åkeren sin.

Sand

Jord

Kumøkk

Sand, jord og kumøkk

Bomull og kunstgjødsel

G

D

Så frø i hver melkekartong.

Husk å gi plantene lys og vann.

ER IN

R

3 Observer! Følg med på utviklingen hver dag. Ta bilder.

4 Lag rapport. Beskriv hva dere observerte.

Hvilken kartong fikk best resultat?

D

HVEM VAR KRISTIAN BIRKELAND?

R

Jobb med en læringsvenn.

Søk på internett sammen.

• Finn et bilde av Kristian Birkeland.

• Når levde han?

• Hva er han kjent for?

VU

VU c

Hvordan vokser frø i ulike blandinger?

2 Test ut!

Fyll fire melkekartonger slik:

VAKKERT UGRESS

Mal et vakkert bilde av Balderbrå.

Utstyr • melkekartonger • jord og sand • kumøkk • kunstgjødsel • bomull • frø (gule erter)

1 Skriv eller tegn før dere tester.

Hvilke frø vil trives og vokse best?

ER b

FORSK PÅ: NÆRING

PL

DET SPIRER!

SE KS EM

d

SE K

a

37

Før dere leser: Hvor mange glass melk drikker du i løpet av en dag?

AR

Fjøset før og nå

PL

Fjøset er huset til dyrene på gården.

Bonden har ansvar for at fjøset er innredet slik at dyrene har et godt sted å være.

Løsdriftsfjøs

PL

SE K

Alle kuene ble melket for hånd.

Det var tungt arbeid for bonden.

!

Vårslipp

Skann QR-koden og se hvor glade kuene er!

SE KS EM

Før i tiden stod kuene i hver sin bås hele vinteren, men om våren slapp de ut på beite. Da fikk de gå fritt ute helt til vinteren kom.

SE M

Båsfjøs

IN

G

I et løsdriftsfjøs finnes det ingen båser. Her kan kuene bevege seg fritt, og ofte kan de gå ut og inn av fjøset som de selv vil – hele året.

D

Bonden melker ikke kua selv lengre.

Når kua kjenner at juret er fullt, går den inn i en melkerobot.

Roboten melker kua.

ER IN

En tankbil henter melken og kjører den til meieriet. Her blir melken til ulike melkeprodukter som du kan kjøpe i butikken.

VU

R

D

VU

R

Et nettbrett gir bonden informasjon om hvor mye hver ku spiser og hvor mye melk den gir.

Louis Pasteur

38

G

ER

Store løsdriftsfjøs har avansert teknologi som hjelper bonden med arbeidet. Kuene kan bruke klømaskinen, spise mat fra matemaskinen og legge seg ned på myke matter.

Du har kanskje lest ordet «pasteurisert» bakpå melkekartongen? Pasteurisering er en metode jeg fant opp i 1864. Da ville keiser Napoleon at jeg skulle finne årsaken til at vinen hans ble sur og folk ble syke. Årsaken var bakterier og sopp. Jeg oppdaget at soppen og bakteriene døde hvis vi varmet opp vinen til 57 °C.

Ord å snakke om: innrede • båsfjøs • løsdriftsfjøs • avansert teknologi • robot • meieri • pasteurisering

Gårdsdrift

GRUBLEBOKSEN 2 Hvorfor lager kua melk hele året selv om den ikke har kalv?

PL

LESESPØRSMÅL

AR

1 Hvordan tror du kua lærer å bruke alle de nye robotene?

1 Hva er et båsfjøs?

2 Hva er et løsdriftsfjøs?

SE M

3 Hva er den viktigste forskjellen på båsfjøs og løsdriftsfjøs?

4 Hvilke maskiner hjelper bonden med arbeidet?

Titt i kjøleskapet etter matvarer som er pasteurisert, og matvarer som ikke er det.

G

Lag en liste over varene du finner.

Sammenlign listen din med listen til en annen.

Hvor mange popkorn er det plass til i et glass med melk?

Utstyr • to like glass • melk • poppet popkorn

1 Skriv eller tegn før dere tester.

IN

2 Fyll det ene glasset med melk.

Fyll det andre glasset med popkorn.

Tell hvor mange du putter oppi.

D

ER

3 Test ut! Putt ett popkorn om gangen oppi glasset med melk. Tell hvor mange popkorn får du plass til før det renner over.

G

4 Lag rapport. Hvilket glass rommet flest popkorn? Beskriv hva du oppdaget.

ER IN

R ISKREM

Jobb sammen i grupper og lag iskrem.

D

Gjør slik: • Ha knuste isbiter og salt i en stor plastpose.

• Bland fløte, melk, sukker og vaniljesukker

R

i den lille plastposen. Blås litt luft i posen før dere knyter den godt igjen.

Utstyr • 4 liter isbiter • 10 ss salt • stor plastpose • liten plastpose • fløte • helmelk • sukker • vaniljesukker

VU

VU

c

POPKORN I MELK

PL

PASTEURISERING

b

SE K

a

SE KS EM

5 Hva fant Louis Pasteur ut?

• Plasser den lille posen inni den store posen med is.

Knyt de to posene fast sammen i åpningen.

• Hold godt fast i knuten. Rist posene til melken og fløten stivner. Bytt på å riste.

39

Landbruk 4.0

SE M

bben!

Robotene gjør jo

PL

Ny teknologi gir oss ikke bare nye morsomme dataspill.

Den gjør også at vi kan produsere mer mat på en god og miljøvennlig måte.

AR

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn. Hvilke spill liker du å spille på nettbrettet?

PL SE KS EM

IN

G

SE K

Roboter sår, høster og pollinerer.

De melker kua og passer på at dyrene får nok og riktig mat.

Robotene fører heller ikke med seg smitte eller sykdom slik et menneske kunne ha gjort.

ER

Bonden overvåker gården

VU

ER IN

R

G

D

Gjennom sensorer og droner får bonden masse informasjon om planter og dyr.

Hvis et dyr ikke spiser, eller ligger for lenge på bakken, kan bonden sjekke om dyret er sykt.

VU

R

D

Ved hjelp av droner og automatisk overvåkning, kan bonden følge med på alt som skjer på gården på datamaskinen sin.

40

Ord å snakke om: landbruk 4.0 • miljøvennlig • roboter • pollinere • sensor • drone • overvåking

Gårdsdrift

GRUBLEBOKSEN 1 Landbruk 4.0 betyr at gården har kommet til nivå 4. Hvordan ble gården drevet i nivå 1?

AR

2 Hva menes med pollinering?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hvilken jobb er det robotene kan gjøre på gården?

2 Skriv tre faktasetninger om hva du ser på bildene.

SE M

3 Hva er bra med at robotene gjør jobben?

4 Hva er dumt med at robotene gjør jobben?

LJÅEN OG SLÅMASKINEN

SE K

a

Likheter

OPPDRAG: VANNINGSMASKIN

D

b

Jobb sammen i grupper.

Oppdrag: Finn opp en vanningsmaskin som går av seg selv og vanner plantene samtidig.

En avling trenger masse vann.

ER IN

R

1• IDÈ – Tenk ut ulike ideer sammen. Lag tegninger av hvordan vanningsmaskinen kan se ut.

R

D

2• PLANLEGGE – Hvordan skal vanningsmaskinen virke?

Hvordan skal dere lage maskinen?

Hva trenger dere av materialer og utstyr?

3• LAGE – Lag vanningsmaskinen.

4• TEST UT! – Test ut vanningsmaskinen.

Virker den slik dere hadde planlagt?

VU

VU

Slåmaskin

G

ER

Ljåen

SE KS EM

IN

G

En ljå er et redskap som brukes til å slå gress for hånd. Før i tiden ble den også brukt til å høste korn. I dag bruker bonden slåmaskiner til å slå gresset.

Sammenlign de to redskapene. Hva er likt, og hva er ulikt?

PL

5 Hva kan skje hvis robotene slutter å virke?

5• VIS FRAM! – Vis vanningsmaskinen til andre. Fortell hvordan de ulike delene er satt sammen og hvordan maskinen virker.

Lærerveiledningen inneholder tips til hvordan dere kan jobbe med oppdraget. Last ned kopiark på forlagets hjemmeside.

41

SE K

Sør-Amerika

Potetferie

Lett å dyrke

IN

ER

Karbohydrater Mineraler

G

D

ER IN

R

Spiselig knoll

Potetmos Pommes Frites Potetskrell

D

VU

Vitaminer

Potetåker

Mat!

Potetmel

Næringsrik

Potetgull

Har reddet mange fra sult og nød.

Bakt potet

Giftig stilk

SE KS EM

G

1700-tallet

Giftige blader

PL

SE M

PL

Opp av jorda!

AR

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn: Hva kan man bruke en potet til?

VU

R

Settepotet

Grohull

Grønnsak

42

Dyrefôr

Beate, Pimpernell, Kerrs Pink, Laila, Troll, Rutt, Saturna, Peik, Folva, Asterix, Bruse og Mandel.

Ord å snakke om: grønnsak • næringsrik • vitaminer • karbohydrat • mineraler

Jorda gir oss mat

GRUBLEBOKSEN 1 Hvorfor har potetene fått så mange ulike navn?

AR

2 Hvor mange grønnsaker vet dere om?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hvor kommer potetplanten egentlig fra?

2 Når kom poteten til Norge?

SE M

3 Hvordan har poteten reddet mange fra å dø av sult?

4 Hvilken del av potetplanten kan du spise?

ER

IN

G

Del en potet i to.

Skjær eller trykk ut et motiv.

Ha på maling og trykk et fint mønster på et ark eller tekstil.

FORSK PÅ: POTETEN

Utstyr • to poteter

Jobb sammen med en læringsvenn.

Skrell hver deres potet så fort dere kan.

KORN

Mel

ER IN

1 Skriv eller tegn før dere tester.

• Hva tror du skjer med en potet som ligger lyst?

• Hva tror du skjer med en potet som ligger mørkt?

G

R

R

D

2 Test ut!

• Legg den ene poteten på et lyst sted.

• Legg den andre poteten i en tett boks.

3 Observer! Sjekk potetene en gang i uka i fire uker. Skriv ned forandringene.

VU

VU

d

SKRELL EN POTET!

Hva vet dere om korn?

Lag et tankekart sammen i klassen.

Hva skjer når potetene får forskjellig med lys?

D

c

b

PL

POTETTRYKK

Utstyr • potet • kniv • pepperkakeform • maling • tegneark/tekstil

SE KS EM

a

SE K

5 Hvilke næringsstoffer finnes i poteter?

HVETE

BYGG

HAVRE RUG

4 Lag rapport. Beskriv hva som skjedde med de to potetene.

43

Før dere leser: Snakk med en læringsvenn: Hva er forskjellen på en frukt og en grønnsak?

AR

Frukt eller grønt?

PL

Det er ikke alltid lett å vite hva som er bær, frukt eller grønnsaker.

Vi sier for eksempel at agurk er en grønnsak, selv om den egentlig er en frukt.

Både frukt og grønnsaker inneholder mange ulike næringsstoffer som vi trenger.

SE M

Alle planter har frukter. Frukt har forskjellig form og utseende.

Frukten sin oppgave er å beskytte frøene og sørge for at frøene blir spredt videre. Derfor har fruktene ofte fine farger og er spiselige.

Frukt er saftig og smaker ofte søtt. Noen frukter har pigger for å kunne henge seg fast i pels eller fjær på dyr.

SE K

Grønnsaker

En frukt kan ha mange frø, men i noen frukter er frøet bare en stein.

ER IN

R

Hva dyrkes hvor?

VU

SE KS EM

G

D

ER

IN

G

Grønnsaker kan være forskjellige deler av planten. De delene av planten du kan spise, kaller vi for grønnsaker. Grønnsaker kan være rota, stengelen, knoppene, bladene eller toppen av planten. Grønnsaken kan også være en frukt, men da smaker den ikke så søtt som annen frukt.

Norge er et langt land med mye fjell og dype daler. Frukt og grønnsaker blir dyrket på ulike plasser i landet.

Poteter dyrkes i hele Norge, men halvparten dyrkes i Innlandet.

D

Hardanger kalles for «Norges frukthage».

Her dyrkes epler, plommer og moreller.

I Viken dyrkes det mye gulrøtter og bær.

R

VU

I Rogaland dyrkes det tomater og agurker i store drivhus.

44

PL

Frukt

Agder er ofte først ute med høsting av poteter.

Ord å snakke om: grønnsak • frukt • næringsstoffer • stengel • rot • knopp

Jorda gir oss mat

GRUBLEBOKSEN 1 Hva er nøtter?

AR

2 Hvorfor er det viktig å spise mye frukt og grønnsaker?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva finnes inni all frukt?

2 Hvorfor har frukt ofte fine farger?

SE M

3 Hvordan klarer frukt å spre frøene sine?

4 Hvor på planten vokser grønnsaken?

HVILKEN GRØNNSAK?

Planten er satt sammen av 10 ulike grønnsaker. Finn ut hvilken grønnsak som har hvilket nummer.

KÅLROT

BROKKOLI

POTET 2

4

c

D 6

VU

R

9

8

HVA DYRKES DER DU BOR? Finn ut hvilke frukt og grønnsaker som dyrkes i fylket der dere bor.

5

10

En grønnsak som smaker lakris?

ER IN

VU

3

• Hvor mange frukt og grønnsaker klarte du å kjenne igjen smaken på?

G

R

D

AGURK

1

• Smak på det som læreren gir deg.

Ikke si hva du tror det er, før alle har fått smake.

SPINAT

ER

LØK

Kjenner du igjen smaken på frukt og grønnsaker?

Utstyr • forskjellig frukt og grønnsaker • skjerf

• Ha bind for øynene.

PURRE

IN

BLOMKÅL

GULROT

G

ROSENKÅL

FORSK PÅ: SMAK

PL

b

SE K

a

SE KS EM

5 Hva dyrkes vest i Norge?

7

d

FRUKTDUSKER Lag blåbær, epler og annen frukt av garn.

Lag en utstilling i klasserommet.

Utstyr • pappringer • garn

45

Før dere leser: Hvilken frukt liker du aller best? Hvilket land kommer frukten fra?

Kortreist?

AR

Fra butikken?

Kakaoen er kjøpt i butikken, men den har reist skikkelig langt før den kom dit.

1

Kakaobønnene ligger inni frukten. De blir plukket ut fra fruktkjøttet.

5

VU

ER IN

R

4

Bønnene blir delt og brent i store ovner. Deretter blir de knust til pulver.

R

D

De tørkede bønnene blir pakket i sekker og sendt til fabrikker over hele verden.

VU

Det var en lang reise!

Lurer på hvilken matvare som reiser lengst?

46

SE KS EM

D

ER

Kakao er en frukt som vokser på kakaotrær som blir dyrket Sør-Amerika, Asia og Vest-Afrika.

3

G

IN

G

2

Ord å snakke om: kortreist • bærekraft • import

PL

SE K

SE M

PL

Kakaoen var skikkelig god!

Hvor kommer den fra?

Kakaobønnene blir lagt på rist og tørker i sola. Det tar omtrent to uker.

6

Pulveret blir fylt i bokser du kan kjøpe i butikken. Noe av pulveret blir brukt til å lage sjokolade.

Heldigvis kan vi dyrke det meste i Norge, men noen matvarer må vi kjøpe fra gårder i andre land.

Jorda gir oss mat

GRUBLEBOKSEN 1 Hvorfor kan vi ikke dyrke all slags frukt og grønnsaker i Norge?

AR

2 Hvilke matvarer tror dere andre land kjøper fra Norge?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva snakker familien om?

3 Hvor vokser kakaotrærne?

SE M

2 Hva er det mammaen forteller?

HVOR LANG ER REISEN?

SE K

a

ER

IN

G

Søk i et kart på internett.

• Finn ut hvor landene ligger.

• Hvilken matvare reiser lengst?

• Hvilken matvare har den korteste reisen?

HVA KAN DU LAGE?

Jobb sammen med en læringsvenn.

Søk på internett.

Finn ut hvilken mat og drikke man kan lage av avocado, banan og appelsin.

Lag en liste.

Guacamole!

Kiwi fra New Zealand

ER IN

VU

R

G

D

Appelsiner fra Spania

b

SE KS EM

5 Hva kan kakaopulveret brukes til?

PL

4 Hva skjer med kakaobønnene etter at de har tørket?

c

Avokado fra Peru

VU

R

D

Mango fra Elfenbenkysten

Bananer fra Costa Rica

Lime fra Egypt

MIN FAVORITTFRUKT Velg deg en frukt du liker godt.

Hm ...?

Lager frukten lyd?

Bruk sansene: • Beskriv smaken.

• Hvordan den ser ut?

• Hvordan kjennes den?

• Hvordan lukter den?

Lag en tegning av frukten.

47

Før dere leser: Skriv ned hva du spiste til frokost i dag.

AR

Mat hele uka

Neste gang skal jeg lage grøt!

PL

Mandag

SE M

Klokka er 7.30. Du lager en skål med havregryn til frokost.

Mens du spiser, leser du bakpå pakken med havregryn.

1 Hva heter kornet som havregrynet er laget av?

2 Hvilke næringsstoffer finnes det mye av i havregryn?

3 Hva trenger du for å lage en skål med havregrøt?

PL SE KS EM

G

Tirsdag

SE K

4 Hvorfor er det viktig å spise frokost?

IN

Du åpner matpakka. «Æsj», tenker du. Foreldrene dine har laget noe du ikke liker. Du tar et tygg før du kaster resten rett i søpla.

ER

1 Skriv og tegn hva du helst vil ha i matpakka di.

G

3 La din egen matpakke resten av uka. Husk å spise den opp.

ER IN

Onsdag

Du er i butikken med foreldrene dine. Du lurer på hvorfor så mange av grønnsakene er pakket inn i plastemballasje. Dette må du teste ut!

Du kjøper to pakker gulrøtter som er pakket inn i plast.

D

VU

R

D

2 Undersøk søppelbøtta i noen utvalgte klasserom hver dag hele uka. Kaster elevene på skolen mye mat?

R

1 Åpne den ene pakken og legg alle gulrøttene på en tallerken.

Den andre pakken lar du ligge uåpnet i plasten.

VU

2 Følg med en hel uke. Skriv eller tegn hva du tror skjer med gulrøttene.

3 Lag en rapport hvor du forteller om resultatet.

4 Hvor skal du gjøre av plasten som gulrøttene er pakke inn i?

48

Ord å snakke om: næringsstoffer • plastemballasje • palmeolje

AR

Utforsk!

PL

Torsdag

SE M

Du er ordenselev denne uka. Du deler ut melk, yoghurt og frukt i klassen din. Oppi melkekassen ligger en spørreundersøkelse som heter «Fem om dagen».

1 Søk på internett. Finn ut hva «Fem om dagen» betyr.

2 Bruk spørreskjemaet og spør fem elever på skolen din.

3 Bruk spørreskjemaet og spør noen hjemme.

G

Fredag

PL

SE KS EM

SE K

4 Lag en reklameplakat som har overskriften «Fem om dagen».

IN

Fredag er den beste dagen i uka, synes du. Da spiser dere alltid noe godt til middag. Det er din tur til å velge hva dere skal spise.

ER

1 Hva velger du å ha til middag?

2 Hva velger du ha til dessert?

ER IN

Lørdag

I dag skal du i bursdagsbesøk. I besøket får dere servert kake, kjeks, sjokolade og brus.

R

D

1 Les bakpå ulike pakker kjeks. Undersøk om kjeksen inneholder palmeolje.

2 Les bakpå ulike flasker brus.

Hvor mye sukker er det i brusen?

VU

VU

G

4 Lag en fin tegning av måltidet.

R

D

3 Lag en liste med hva du trenger å handle til maten.

3 Les bakpå sjokolader og ulikt godteri.

I hvilke land lages det?

Lurer dere på noe?

Bruk Nysgjerigpermetoden Nysgjerrigpermetoden

1

Dette lurer vi på

2

Hvorfor er det slik?

3

Legg en plan

4

Hent opplysninger

5

Dette har vi funnet ut

6

Fortell til andre

Lærerveiledningen inneholder kopiark og tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget. Last med Nysgjerrigperplakat på nysgjerrigper.no

49

Hvordan virker kroppen?

AR

Før dere leser: Løp en runde i skolegården sammen med klassen. Snakk sammen etterpå hvordan det kjentes.

PL

Menneskekroppen er laget for å bevege seg.

Når du er i fysisk aktivitet, skjer det forandringer i kroppen som er bra for helsen din. Noen forandringer merker du med en gang: Pusten går fortere, hjertet banker og du svetter.

Hjertet pumper mer blod for hvert slag.

Da orker du å løpe langt og lenge!

BLODET

PL

Hjernen lager et stoff som gjør deg glad.

Du sover bedre også.

SKJELETTET

Skjelettet og leddene blir sterkere. Du brekker ikke beina så lett.

LEDDENE Du får sterke ledd og sener. Kroppen blir myk, og balansen blir bedre.

R

D

Blodårene blir elastiske, og blodomløpet blir bedre.

SE KS EM

Økt blodsirkulasjon gjør huden glattere og mer elastisk.

HJERNEN

G

HJERTET

HUDEN

ER IN

VU

R

D

ER

IN

G

SE K

SE M

All fysisk aktivitet blir også «lagret» i kroppen din og hjelper deg å holde deg frisk.

Jo mer du beveger deg, jo bedre virker kroppen din!

MUSKLENE

VU

Du blir sterk.

Kroppen tåler mer.

50

IMMUNFORSVARET

Kroppen blir flinkere å forsvare seg mot sykdom.

Du blir ikke så lett syk.

FORBRENNING Magen fungerer bedre, og kroppen kvitter seg lettere med tiss og bæsj.

Ord å snakke om: fysisk aktivitet • bevege • elastisk • immunforsvaret • forbrenning

Hva du spiser har også mye å si for hvordan kroppen din har det.

Kropp og helse

GRUBLEBOKSEN 1 Hva kan få kroppen til å slutte å virke?

AR

2 Hva er det som skjer når kroppen svetter?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva gjør barna på bildene?

2 Hva trenger kroppen for at den skal fungere?

SE M

3 Hva skjer i hjernen din når du er i fysisk aktivitet?

4 Hva skjer med musklene når du trener?

G

Snakk sammen i klassen: • Hva betyr det at man går ett skritt?

• Har alle i klassen like lange skritt?

Jobb med en læringsvenn: • Finn ut hva som er din skrittlengde.

Bruk et målebånd.

IN

ER

tempo. Hvor mange skritt brukte du rundt skolen?

• Sammenlign antall skritt du

Øv sammen med en læringsvenn.

Bli enige på forhånd hvilke regnestykker dere vil øve på.

12

ER IN

G

D

R PULSKLOKKE

3•4

Mange voksne bruker pulsklokke.

Finn ut hva en pulsklokke gjør.

D

Dere kan øve på engelske gloser også!

Lag en tabell

TIMEPLAN OVER FYSISK AKTIVITET

R

d

Skriv opp all fysisk aktivitet i løpet av en skoleuke.

Skriv hvilken aktivitet du gjør, og tiden du bruker på hver aktivitet.

VU

VU

c

Utstyr • hoppetau • regnestykker

En av dere hopper med hoppetauet og svarer på regnestykkene som den andre sier. Bytt roller.

• Gå rundt skolen i vanlig

brukte med antall skritt læringsvennen din brukte.

HJERNETRIM

PL

SKRITT RUNDT SKOLEN

b

SE KS EM

a

SE K

5 Hva gjør hjertet ditt når du er fysisk aktiv?

Aktivitet

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Fredag

51

Før dere leser: Gåte: Hva er det som er med deg hver dag og slår og slår, men gir deg ingen blåmerker?

Muskler

IN

G

Musklene blir sterkere jo mer vi bruker dem.

Det finnes tre typer muskler

ER

Når kroppen skal bevege seg må muskler, skjelett og nervesystem samarbeide.

D

Skjelettmuskler

ER IN

Hjertet pumper 5 liter blod i minuttet.

Hjertemuskelen kan du ikke styre. Hjertemuskelen din jobber døgnet rundt med å pumpe blod rundt i kroppen og sørger for at alle celler og muskler i kroppen får oksygen og næring.

Hjertet er omtrent så stort som en knyttneve.

R

D

VU

R

G

Skjelettmusklene gjør kroppen din i stand til å bevege seg.

Disse musklene kan du styre ved hjelp av viljen din. Hjernen sender signaler frem til musklene du skal bruke.

Hjertemuskelen

Du har omtrent 700 muskler i kroppen din.

SE KS EM

SE K

Musklene trenger oksygen og næring for å fungere.

PL

SE M

PL

Musklenes viktigste oppgave er å skape bevegelse.

AR

Musklene produserer varme i kroppen din.

Glatte muskler

VU

Lungene, blodårene, tynntarmen og urinblæra blir styrt av de glatte musklene.

Det er nervene og hjernen som styrer de glatte musklene, men du kan styre dem litt. Du kan for eksempel knipe igjen urinmuskelen når du må tisse veldig, eller når du holder pusten under vann.

52

Ord å snakke om: bevegelse • produsere • oksygen • nervesystem • signaler

Kropp og helse

GRUBLEBOKSEN 1 Hvilke muskler bruker du når du ligger helt stille?

AR

2 Hva trenger vi muskler til?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hvilken oppgave har musklene?

3 Hvilke muskler kan du styre?

4 Hva er det hjertemuskelen gjør?

SE M

2 Hva trenger musklene?

5 Hva skjer hvis du bruker musklene mye?

G

Den ene løfter gjenstanden, mens den andre kjenner forsiktig på muskelen foran og bak på overarmen. Bytt roller.

IN

ER

• Hva skjer med musklene når dere senker gjenstanden igjen?

Klarer dere å jobbe raskere enn hjertemuskelen?

Utstyr • 2 store bøtter • 2 tekopper • vann • stoppeklokke

2 Test ut!

Jobb to og to. Fyll den ene bøtta med vann. Start klokka.

Sett i gang å øse vann med tekoppene fra den ene bøtta over til den andre så fort dere klarer.

R

G

D

FORSK PÅ: HJERTET

1 Skriv eller tegn før dere tester.

Hvor mange liter vann tror du at dere klarer å flytte på ett minutt?

• Hva skjer i musklene når dere løfter opp gjenstanden?

ER IN

3 Lag rapport. Beskriv hvordan det gikk. Hvor mange liter klarte dere?

VU

D

GÅTER OM STØRST OG MINST

R

1 Sett deg på en stol. Du sitter på kroppens største muskel.

Hvilken muskel sitter du på?

VU

b

c

PL

Jobb sammen med en læringsvenn.

Utstyr • en litt tung gjenstand

SE KS EM

KJENN PÅ MUSKELEN

SE K

a

2 Visk et ord til en venn. Hvis vennen din hørte riktig ord, brukte vennen din kroppens minste muskel. Hvor ligger den?

Hjertemuskelen 53

Før dere leser: Lek gåsegang i klasserommet.

Den aller minste knokkelen finnes inne i øret ditt.

AR

Skjelettet KNOKLER

1

SE M

LEDD

PL

Kroppen din holdes oppe av et skjelett.

Det er satt sammen av 206 bein som vi kaller for knokler.

2

G

Mellom leddene ligger det en væske som smører leddene akkurat som en olje. Den gjør at du kan bevege deg uten å knirke!

IN

3

D

VU

ER IN

5

G

ER

4

Lårbeinet er den største knokkelen.

R

SE KS EM

SE K

LEDDVÆSKE

PL

Knoklene holdes sammen av ulike ledd.

Leddene sørger for at skjelettet kan bevege seg på ulike måter.

D

LEDDTYPER

VU

R

1 Dreieledd: nakke, ryggsøyle, vridning av albue 2 Kuleledd: skulder, hofte 3 Sadelledd: tommelen 4 Eggledd: de to ytterste fingeleddene 5 Hengsleledd: albue, kne, tåledd, innerste fingerledd 6 Planledd: håndledd, ankelledd 54

Ord å snakke om: skjelett • knokkel • ledd • væske

6

Kropp og helse

GRUBLEBOKSEN 1 Har alle levende vesener skjelett?

AR

2 Hvordan tror dere vi hadde klart oss uten skjelett?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva er en knokkel?

2 Hva er det som holder knoklene sammen?

SE M

3 Hvor mange typer ledd finnes i skjelettet?

4 Hva er det som gjør at vi ikke knirker når vi beveger oss?

G

Klipp ut delene fra kopiarket du får av læreren din.

Bruk splittbinders til å feste delene.

ER

IN

Utforsk hvordan du kan få leddmannen til å juble, løpe og sitte på knærne.

Hvilke ledd bruker leddmannen?

Ryggsøylen din har 33 knokler.

Klarer dere telle alle knoklene?

R

Jobb sammen med en læringsvenn.

D

KONGEN BEFALER!

Finn ut hvor mange knokler det er i hånda di.

Skriv og fortell hvorfor du tror vi trenger så mange knokler i hånda.

Kongen befaler at du skal bevege alle planleddene!

Den som er konge, skal gi kommandoer som gjør at den andre beveger bestemte ledd.

VU

d

Søk på internett.

ER IN

VU

R

Jobb sammen med en læringsvenn.

Kjenn på hverandres ryggsøyler.

FINN UT!

G

c

RYGGSØYLEN

D

b

PL

UTFORSK LEDDMANNEN

SE KS EM

a

SE K

5 Hva heter leddet som du har i hofta?

Bytt på å være kongen.

55

Før dere leser: Gå sammen i grupper. Lek «fritt fall» sammen.

Armpress

PL

Oppvarming

AR

Den store bevegelsesdagen Hva tror du skjer hvis du gnisser hendene dine mot hverandre så fort du kan i 30 sekunder?

• 2 Hvorfor skjedde det, tror du?

• 2 Press armene dine mot hver sin karm så hardt du kan i ett minutt.

SE M

• 1 Beskriv hva som skjedde.

• 1 Still deg i en dørkarm.

3 Slapp av.

• 3 Varme er en form for energi.

Hvor kommer denne energien fra?

G

Gå sammen i grupper.

PL

Treningsprogram

SE KS EM

SE K

Hva skjer?

Hold ut!

ER

IN

Lag et treningsprogram der dere trener muskler på fem forskjellige steder på kroppen.

Forklar hvilke muskler dere bruker i de ulike øvelsene.

Vær sikker på at alle i klassen kan utføre øvelsene.

G

Superfart

Lag ell en tab

Aktivitet, 100 meter

Så mange sekunder tror jeg det tar

Så mange sekunder brukte jeg

R

Gå Løpe

ER IN

Finn et sted i nærheten av skolen der dere kan måle opp 100 meter.

Finn på ulike måter å bevege dere på de 100 meterne. Skriv opp Litt matte: Del tiden hvor mange sekunder du tror du bruker på de ulike måtene. du brukte med 10.

Gjennomfør forsøket og ta tiden på hverandre.

Da finner du ut hvor

D

VU

R

D

La en annen gruppe gjennomføre øvelsene dere lager.

VU

Gå baklengs Hinke

Sykle/sparkesykle

56

Ord å snakke om: oppvarming • energi • øvelse • m/s • styrke • puls • balanse

Fart (m/s)

mange meter du kommer på ett sekund.

Det er en måte å måle fart på.

Utforsk!

Tautrekking

Prøv styrken din mot flere i klassen.

Kjenn etter: Hvilke muskler bruker du?

Del klassen inn i lag.

Arranger en tautrekkingskonkurranse.

AR

Håndbak

Kommer du raskt tilbake til hvilepuls, er formen din god.

SE KS EM

Jobb sammen i grupper. Dere trenger en stoppeklokke.

• 1 Ligg helt stille på bakken. Tell antall hjerteslag i løpet av ett minutt. Dette kaller vi hvilepuls.

G

Hal i å dra!

PL

Ta pulsen!

SE K

SE M

PL

Snakk sammen i klassen etterpå: Hvilke muskler måtte dere ta i bruk?

IN

• 2 Finn en passende løype i skolegården som dere kan løpe.

Løp løypen i det tempoet du vil.

Tell antall hjerteslag i minuttet etter at du har løpt.

Leddsjekken

G

Ta balansetesten

Hvor lenge klarer du å holde balansen med lukkede øyne?

ER IN

Hvor mange ledd har fingre og tær?

Bruk kopiarket du får av læreren din.

• 2 Tegn rundt foten og tærne.

Merk av på tegningen hvor du har ledd som kan bøyes.

Hysj!

R

D

• 1 Tegn rundt hånden din.

Merk av på tegningen hvor du har ledd som kan bøyes.

• 3 Hva oppdager du er likt med ledd i fingre og tær?

VU

VU

R

D

ER

• 3 Legg deg ned. Tell hjerteslagene. Bli liggende til du får tilbake hvilepulsen din. Hvor lang tid tar det?

Ligg helt musestille i minst 5 minutter.

Finn en stilling som gjør deg helt avslappet.

Musklene dine vokser når du sover eller hviler etter fysisk aktivitet.

Lurer dere på noe?

Bruk Nysgjerigpermetoden Nysgjerrigpermetoden

1

Dette lurer vi på

2

Hvorfor er det slik?

3

Legg en plan

4

Hent opplysninger

5

Dette har vi funnet ut

6

Fortell til andre

Lærerveiledningen inneholder kopiark og tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget. Last med Nysgjerrigperplakat på nysgjerrigper.no

57

Før dere leser: Hva har du spist den siste uken som kommer fra et frø?

AR

Vi dyrker om våren

D D

PL

SE M

Når stenglene er store nok, kan de plantes ute. Pass på at de plantes på en lys og lun plass.

Husk å gi plantene vann.

Når reddikene titter opp over jorda, er det tid for høsting.

Dra reddikene opp og vri av bladene. Skyll reddikene i vann.

Tenk at det er bare seks uker siden disse reddikene var små frø.

Det var verdt å vente på!

Reddiker smaker skikkelig godt!

VU

R

Plasser potten på et lyst og varmt sted. Husk å vanne jorda regelmessig.

5

ER IN

R

VU

Etter omtrent en uke begynner frøene å spire. La spirene vokse seg til store og sterke stengler.

2

SE KS EM

4

ER

3

Finn en passende potte som du fyller med jord. Så 1–3 frø i potten. Frøene skal ligge omtrent 1 cm under jorda.

G

IN

G

SE K

1

PL

Det er lett å dyrke sine egne grønnsaker.

Det eneste du trenger er en potte, jord, frø, lys og vann. Og litt tålmodighet!

58

Ord å snakke om: så • regelmessig • spire • stengel • reddik • egenprodusert • dissekering • embryo

Vi sanker og sår

GRUBLEBOKSEN 1 Hvor kom det første frøet fra?

AR

2 Hvordan kan vi få tak i frø uten å kjøpe dem?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva trenger du for å dyrke grønnsaker?

2 Hva trenger frøene for å vokse?

SE M

3 Hvor lang tid tar det før reddikfrøene spirer?

4 Hvordan kan du se at reddikene er klare til å høstes?

5 Hvor lang tid tar det før reddikene er klare for høsting?

Hvilket frø er minst?

2• Hvilket frø er størst?

3• Hvilket frø synes du er kulest?

at de blir myke.

D

ER

IN

• Pill av skallet på frøet.

• Del frøet forsiktig i to med en kniv.

• Finn det lille embryoet i midten av frøet.

Alle frøene ser helt forskjellige ut!

Det ser ut som en liten rot.

Embryoet er selve frøet som vokser opp og blir til en plante.

R

G

• Hva tror du resten av

ER IN

frøet brukes til?

VU

D

FRØBANK PÅ SVALBARD

R

Søk på internett. I søkefeltet skriver du: Svalbard Global Seed Vault Les om og finn bilder av frøbanken.

Hvorfor finnes det en slik frøbank?

VU

c

Hva består et frø av?

Utstyr • bønnefrø • vann • kniv

• Legg store bønnefrø i litt vann slik

G

1•

DISSEKERING AV FRØ

PL

Studer ulike frø med en lupe.

Utstyr • ulike frø • lupe

SE KS EM

STUDER ULIKE FRØ

b

SE K

a

d

ET FRØLIV Frø som vokser opp og blir til planter, lager nye frø som igjen kan bli til nye planter.

Gjør oppgavene på kopiarket som du får av læreren din.

59

Før dere leser: Finnes det mat som er gratis?

Tid for sanking

IN

Ingredienser • 100 gram løvetannblomster • 2–3 sitroner • 1 liter vann • 400 gram sukker

G

ER

Gjør slik: Plukk bort alt det grønne på blomsten.

Bruk kun de gule kronbladene og skyll dem i vann. Bruk en sil.

Vask og skjær sitronene i skiver.

ER IN

D

R

Ha alt i kjele med vann og la det småkoke i 15 minutter.

(Be en voksen om hjelp til kokingen).

Sett kjelen i kjøleskapet over natten.

D

VU

Løvetannsaft

VU

R

Sil blandingen over i en ren kjele.

Bland inn sukkeret.

Kok opp blandingen til sukkeret har løst seg opp.

Nå er råsaften ferdig.

Bland 1 dl råsaft med 3 dl iskaldt vann i en flaske. Nå kan du smake!

60

Ord å snakke om: sanke • ville vekster

PL

Løvetann

G

Brennesle

Geitrams

SE KS EM

SE K

SE M

PL

Visste du at man kan lage suppe av brennesle og deilig saft av løvetann eller geitrams?

Før i tiden var det vanlig å sanke ville vekster i naturen som man kunne lage mat av.

Nå handler vi det meste på butikken, men må vi egentlig det?

AR

Naturen er full av gratis mat!

Vi sanker og sår

GRUBLEBOKSEN 1 Hvordan har løvetann og geitrams fått navnene sine?

AR

2 Hvorfor blir noen planter kalt for ugress?

PL

LESESPØRSMÅL 1 Hva kan man lage av brennesle?

3 Hva menes med «ville vekster»?

SE M

2 Hva kan man bruke løvetann og geitrams til?

4 Hvorfor var det vanligere å bruke ville vekster i matlaging før i tiden?

LØVETANNFLØYTE

b

HVORDAN SER DE UT?

SE K

a

G

1 Søk opp navnene på listen og se • på bilder av hvordan vekstene ser ut.

• Engkarse • Granskudd • Skvallerkål • Almenøtter • Russekål • Gjøksyre

Du trenger en tykk løvetannstilk.

IN

• Knekk av den gule blomsten.

• Klem stilken litt sammen i den

D

ER

enden du skal blåse.

• Den andre enden av stilken frynser du opp litt.

• Stikk stilken i munnen og blås.

GÅ PÅ SANKETUR

R

D

Gå en tur sammen med klassen.

Let etter ulike ville vekster i naturen der dere bor. Finner dere noen som er spiselige?

VU

G

ER IN

R

VU

• 2 Velg deg én av vekstene og finn ut hva man kan lage av den.

Undersøk: Blir lyden forskjellig hvis stilken er kort eller lang?

c

SE KS EM

Naturen er full av ville vekster som er spiselige, men hvordan ser de ut?

PL

5 Hvilke årstider er det best å sanke ville vekster, tror du?

NB! Aldri smak på vekster som dere er ikke er sikre på er spiselige.

d

KLASSEN LENGSTE LØVETANN? Hvem finner klassens (eller verdens) lengste løvetann?

Gå ut og let etter rekorder!

Heng opp en tabell i klassen.

Mål lange løvetannstilker og skriv inn nye rekorder i tabellen.

Ha en kåring av den lengste stilken i klassen før sommerferien.

Verdens lengste løvetann

er 177, 8 cm.

61

Før dere leser: Har du dyrket noe selv noen gang?

R A U FEBR ER

DGUST OG SEPTEMB ER AUE R VU IN R G D S ER EK IN SE G M SE PL KS AR EM PL

G ULLKJERN O R N DOR REKASSER I A P S R KLA NU LE IN ØRE

: PLU TUR

GÅ

Ord å snakke om: skolekjøkkenhage • årshjul

LI

I BE DO LA SPI GK G ASSE REN MA R U TE E TO I KA

GD S S E GÅ R OG RIK KE A BED PÅ V VI TUR LLE V ! DE EKSTE T ER JU R TID F NI OR SA OG NKING !

JU UT

geitrams gjøksyre skvallerkål engsyre granskudd nyperoser løvetann brennesle

SÅ FRØ

PL AN T

HØ

K K E I R F D RA EG EN A AT OG M VLI G LA NG ER SÅKASS OG HAGER R Ø J EDS NG KA E R PE V A L A I NGEN FR R Ø R F

K N

SA

SOP P.

KK ROGNEBÆR OG

AV GRØNNSAKER OG U G N RTE STI

R!

g a h n e k k ø j k e l S ko

R

VU

J

GG

P P O O E HENG RAM F G O

AT NE

M N I E L L L F HOTE

UG S F T K E SE N I LAG GE G Y B SAM

62

JA

Vi sanker og sår

, JOR

PL

LAG NAVN

DO

SE M

G

IN

SE KS

E

M PL

SE K

G

NE

ER IN

D

R

mais løk squash gresskar gulrøtter knutekål

VU

I BEDENE UTE

ER

SS UGRE

APRIL

ORT

D

EB

TE FRØ I POT R INNE

R

K LU

RE FLE

INSEKTHOTELLENE

U

R G O I

R E E T T EN S ESS R S PO G A U K G E EL RT O T O B S U K U L ØD T IL SER J T S L I A G IK NESK V A AI A N D H G R LA OG EL JO D A R O D F J OR STEN. O P D M O K N TØ M . VE E T U D AI BB I B E O M J

OP P

JON AV HUM L E NE DE E TB D N

SÅ

E NG HE

NE UT I SPI R OTETE E K A SS TE P E R SET

VAS SER OB

VU

gen

I HA GG LVE DOR J ØD E PI N N ULL ER O SE GS K L J LEGG POTET ERN ETT ENE L DE M ER YST S

Å DE IP O

DAN T TE TAPP SE NE VJE F NE RS RA B

JØ R PIR KA ER

AR

OTET ER

SÅ TIDLI GE FR Ø

tomater reddiker sitronmelisse grønnkål rosenkål chili

MAR S Ø, SET TE P

KJØPE FR

Lærerveiledningen inneholder kopiark og tips til hvordan dere kan jobbe med oppslaget. Last ned plakaten i A3 på forlagets hjemmeside.

63

AR PL God sommer!

G

Illustrasjon omslag: © Shutterstock Foto/illustrasjoner: Erling Fløistad, NIBIO: 2 (Therese W. Berge og hovedbygg NIBIO), Bjarne Røsjø: 2 (Marianne Løken), Nina Liland: 3 (Nina Liland), Kjartan Mæstad: 3 (Havforskningsinstituttet), Annabel Staff/National Geographic: 4 (Jørn Hurum), Thor W. Kristensen: 4, 12, 16, 18, 41 (vanningsmaskin), Esra Røise: 10, 38, 39, Gro Wollebæk: 9 (papirkopp), Øyvind Overskeid: 36 (ugressrobot), M. Barratt / Shutterstock.com: 40 (slåmaskin), Kartverket: 44. Øvrige foto/illustrasjoner: ©Shutterstock

ER IN

R

R

D

Alle henvendelser om forlagets utgivelser kan rettes til: GAN Aschehoug Postboks 363 Sentrum 0102 Oslo E-post: forlag@gan.aschehoug.no gan.aschehoug.no

VU

VU

SE KS EM

D

Redaktør: Tina Tofte Grafisk design og tilrettelegging: GAN Aschehoug Trykk og ferdiggjøring: 07 Media, Oslo

PL

SE M SE K G IN

ER

© 2021 GAN Aschehoug, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo ISBN 978-82-492-2064-9 Bokmål 1. utgave / 1. opplag 2021

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskiltavtale med GAN Aschehoug er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

PL

PL

SE M

SE K

G

IN

SE KS EM

G

ER IN

D

R

VU

ER

D

R

VU

AR

AR PL

SE M

Spire Naturfag er en serie arbeidsbøker i naturfag som legger vekt på å skape en aktiv undervisning. Fagtekster og varierte innfallsvinkler gir innhold til naturfaglige begreper og fenomener, og gir elevene et godt grunnlag for videre læring.

SE K

Lærerveiledningene inneholder tips, fargerike kopiark og ytterligere ideer til undervisningen.

Samfunnsfag • Spire 1 Samfunnsfag • Spire 2 Samfunnsfag • Spire 3 Samfunnsfag • Spire 4 Samfunnsfag

ER

IN

Naturfag • Spire 1 Naturfag • Spire 2 Naturfag • Spire 3 Naturfag • Spire 4 Naturfag

VU

R

D

VU

ER IN

R

G

D

Spire Naturfag og Spire Samfunnsfag kan brukes sammen, eller uavhengig av hverandre.

SE KS EM

Bøker i serien

G

Spire 3 Naturfag dekker komptansemål etter 4. trinn i LK20.

PL

Elevene vil gjennom arbeidet med boka få mulighet til å undre seg, diskutere, lese, formulere enkle hypoteser, utforske, erfare, skrive, tegne og lage.

Spire 3 Naturfag – Bokmål ISBN 978-82-492-2064-9

9 788249 220649 gan.aschehoug.no forlag@gan.aschehoug.no