Lag klasse-, samværs- og trivselsregler som virker

Tips: Hent gjerne fram «oppmuntringsplakaten» til et personalmøte hvor dere leser gjennom og reflekterer rundt hvordan dere kan oppmuntre elevene. Oppmuntringsplakaten kan fritt lastes ned her: rvtssor.no/aktuelt/9/oppmuntringsplakaten/ Lag klasse-, samværs- og trivselsregler som virker Å lage regler sammen med elevene for hvordan man ønsker å ha det i klassen, er noe alle lærere kjenner godt til. La elevene få være med på å foreslå reglene som skal gjelde for klassen i tillegg til skolens ordinære ordensregler. Begynn gjerne med å spørre elevene hvordan de ønsker dere skal ha det i klassen: Hvordan skal vi ha det fint sammen? Hvilke regler mener du er viktige for at du skal trives og lære i klassen / i gruppa / på trinnet i år? Det kan være lurt å oppfordre elevene på forhånd til å formulere klassereglene som noe «positivt ladet», noe de kan strekke seg etter. Bruk gjerne begrepet trivselsregler framfor klasseregler og be dem utforme reglene uten å bruke ordet ikke. Et tips er å la hver elev skrive ned på en lapp noen forslag til regler knyttet til hvordan de vil ha det i klassen. Lappene leverer de inn til læreren, som utarbeider for eksempel fem trivselsregler basert på det elevene har levert inn. Få og enkle regler er bedre enn mange og detaljerte. Eksempler på trivselsregler: • Jeg er en god venn og læringspartner. • Jeg lytter når andre snakker. • Jeg hører på læreren. • Jeg holder det rent og ryddig rundt meg. • Jeg kan samarbeide med alle. • Vi respekterer og tar hensyn til hverandre. Når trivselsreglene er klare, kan elevene deles inn i grupper på tre eller fire. Hver gruppe får i oppgave å komme med for eksempel fem tips til hvordan trivselsreglene kan overholdes: Hvordan kan vi være en god klassevenn? Kom med tips! Gruppene diskuterer og lager en tipsplakat som de presenterer i plenum til slutt. Tipsplakatene kan deretter henges opp i klasserommet som en viktig påminner om arbeidet som er gjort. LESEEKSEMPLAR -utdrag fra boka Slike regler blir ofte laget i begynnelsen av skoleåret, men det er likevel viktig at elever og lærer snakker om og diskuterer reglene med jevne mellomrom gjennom hele året. Vi må unngå at klassereglene blir noe som bare henger på en vegg uten at standardene klassen er

blitt enig om, blir diskutert og vurdert av lærer og elever i felleskap. Bruk gjerne fem–ti minutter hver uke for å involvere elevene i arbeidet med å gjøre læringsmiljøet i klassen enda bedre. Læreren kan gjerne stille spørsmål av typen: Hvordan synes dere trivselsreglene våre fungerer akkurat nå? Er det noen av reglene vi må øve ekstra godt på i en periode framover? Elevmedvirkning handler om å legge til rette for god kommunikasjon mellom lærer og elev og mellom elevene i og utenfor klasserommet. De får gjerne større eierskap til trivselsregler utarbeidet av elevene enn til en ferdigstilt regelplakat hengt opp av rektor i klasserommene en eller annen gang i august måned. Hvordan jobbe med elevmedvirkning i profesjonsfellesskapet på skolen? Fagfornyelsen innebærer en endring i måten vi tenker om pedagogikk, samarbeid, metoder og undervisning på. Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier og vurderer og videreutvikler sin praksis.33 Dewey framhever at demokratiet må leves, og det forutsetter at de relasjonene man ønsker at elevene skal utvikle, også må prege det voksne fellesskapet.34 Refleksjon over egen praksis i kollegiet blir dermed et viktig stikkord for å kunne lede medvirkningsarbeidet på en målrettet og bevisst måte. Når man skal jobbe med elevmedvirkning i personalet, blir det som tidligere nevnt viktig å bruke tid på å skape en felles begrepsforståelse: Hvordan forstår vi elevmedvirkning som begrep, og hvordan kan vi på best mulig måte legge til rette for elevmedvirkning på skolen vår? Det er lurt å bruke god tid på å utarbeide felles forståelse i personalet. Arbeidet med elevmedvirkning i profesjonsfellesskapet kan forstås som «et godt møblert gruppehus».35 I grunnmuren må det ligge et system for hvordan skolen skal fremme medvirkning. Fagfornyelsen har som intensjon at medvirkning skal gjennomsyre både arbeidet med fagene og utviklingen av ny praksis i profesjonsfellesskapet. Det blir derfor viktig å lage gode utviklingsplaner for hvordan personalet skal jobbe med elevmedvirkning. Litt lenger opp i huset må det legges til rette for at lærerne er åpne og ærlige om hvordan de skal få dette til, at de er trygge på det de skal forbedre, og at de opplever seg som likeverdige i kollegiet. Når dette er på plass, kan det bli lettere å åpne for kreativitet ved å tenke nye måter å fremme elevmedvirkning på i «vår skole». Roald (2012) peker på at det blir en hovedutfordring LESEEKSEMPLAR -utdrag fra boka for lederen ved skolen å utarbeide gode problemstillinger og legge til

33 Kunnskapsdepartementet (2020) 34 Møller og Presthus (2006) 35 «Eit godt møblert gruppehus» (etter Otto Hauglin)

Kreativitet - vera oppfinsame rette for gode arbeidsprosesser der lærernes refleksjoner og kreativitet kommer til syne i mindre grupper før kollegiet tar en felles diskusjon. Gode problemstillinger må planlegges. De tar tid å utarbeide og krever både faglig og pedagogisk innsikt.36 Nøkkelen til god skoleutvikling er å gi personalet på skolen tid og rom til å snakke sammen om hvordan man kan involvere elevene på best mulig måte. Refleksjonsoppgaver 1. På hvilken måte har skolen din jobbet med elevmedvirkning det siste året? 2. Hvordan har du som lærer lagt til rette for elevmedvirkning i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen? 3. På hvilke måter kan vi legge til rette for mer elevmedvirkning på skolen vår? 4. Hvordan snakker vi sammen om elevmedvirkning på personalmøtene? 5. Hvor ofte er elevene våre med på å foreslå hvordan klassen skal jobbe med fagene? 6. Hvordan bruker vi elevenes erfaringer og meninger når vi evaluerer arbeidet vårt? 7. Hva betyr mer elevmedvirkning for undervisningen vår og for deg? - kunna utfalda seg - ha kombinasjonsevne Relasjonar - vera opne og ærlege - vera trygge - vera likeverdige System - plan - arbeidsdeling - styring LESEEKSEMPLAR -utdrag fra boka 8. Hvilket elevsyn ligger til grunn for arbeidet vårt i klasserommet?

36 Robinson (2014)