Ă… selge bedriften
Sigurd Knudtzon
Å selge bedriften «Om to personer konkurrerer og den ene er sulten og motivert, men savner riktig verktøy og redskap, og den andre er erfaren og har rett verktøy – er det sannsynlig at den som har verktøyet vinner. Men hva skjer dersom den sultne og motiverte også får tilgang til verktøyet?» (Härén 2008)
Hegnar Media
Š Hegnar Media as, Oslo 2011 Forfatter: Sigurd Knudtzon Grafisk formgivning: Merete Berg Toreg, Hegnar Media Sats, trykk og innbinding: AIT Otta, 2011 ISBN: 978-82-7146-251-2
Innhold
FORORD 7
I INNLEDNING 11
II HVORFOR OG NÅR SELGE BEDRIFTEN 23
III ALTERNATIVER TIL SALG 47
IV OMSETNINGSBEGRENSNINGER 91
V FORHOLD PÅ KJØPERSIDEN 115
VI HVA ER BEDRIFTEN VERDT? 153
VII BRUK AV RÅDGIVERE 179
VIII Å FORBEREDE SALG AV BEDRIFTEN 221
IX SALGSPROSESSEN 251
X DUE DILIGENCE 271
XI BEDRIFTENS EGEN OPPTREDEN: MEDVIRKNING ELLER MOTSTAND 315
XII FORHANDLINGENE 353
XIII AVTALENE SOM INNGÅS 415
XIV DET RETTSLIGE FORHOLDET MELLOM SELGER OG KJØPER – BAKGRUNNSRETTEN 481
XV DE SKATTEMESSIGE SIDER 505
XVI HVORDAN STRUKTURERE TRANSAKSJONEN 535
XVII KONKURRANSERETTSLIGE SIDER 553
XVIII ARBEIDSTAGERNES RETTIGHETER VED VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE 579
XIX KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 593
XX DEN VANSKELIGE INTEGRASJONSPROSESSEN 605 Kilder 647
FORORD
Pussig nok er det ikke utgitt mange bøker om bedriftstransaksjoner i Norge, kun et par om fusjoner og oppkjøp. Når vi snakker om bedriftstransaksjoner, brukes også begrepet fusjoner og oppkjøp, eller mergers and acquisitions, eller bare «M & A». Men i slike transaksjoner må det jo også være en selger, eller flere for den saks skyld. Selgeren vil ofte være den minst profesjonelle av partene. Å selge bedriften sin er noe som kanskje gjøres bare én gang i livet. Denne boken har som siktemål å dekke behovet for innsikt i bedriftstransak sjoner – først og fremst for selgere. Ikke desto mindre vil jeg også ta for meg kjøperens situasjon i stor utstrekning. Dette har jeg gjort fordi det er viktig for selgeren å ha innsikt i hvordan kjøper tenker og opptrer i forbindelse med transaksjonen, men også fordi kjøpere av bedrifter også kan være en målgruppe for boken – i tillegg til andre profesjoner som arbeider med bedriftstransaksjoner. Jeg har arbeidet med kjøp og salg av bedrifter nå i over 20 år, først og fremst som juridisk rådgiver, men også som styreleder og styremedlem i bedrifter som har gjort slike transaksjoner. I de advokatfirmaer jeg har arbeidet, har jeg også vært direkte med på både overtagelse av andre advokatvirksomheter, samt fusjon og fisjon. Selv om utgangspunktet for mitt engasjement har vært det juridiske, er det ikke til å unngå at advokaten også blir dratt med i de andre fagdisipliner tilknyttet slike prosesser. I de fleste transaksjoner, i hvert fall de av en viss størrelse, er det gjerne en arbeidsdeling mellom det advokaten og det de andre rådgiverne gjør. Selv om vi har kunnskap om hverandres fagområder og nok overlapper hverandre i kompetanse, er det som regel en hensiktsmessig arbeidsdeling oss rådgivere imellom. Jeg har i denne boken likevel tatt sjansen på å bevege meg over på andre profesjoners fagområder, selv om boken klart bærer preg av å være skrevet av en jurist. Boken er ingen oppskrift på hvordan man kan selge bedriften sin. Jeg regner heller ikke med at mange vil lese boken fra første til siste side. Det er derimot et håp at leseren kan finne noe som kan bidra til innsikt i de konkrete situasjoner som det er aktuelt å vite noe om. Boken kan være et hjelpemiddel til å forstå flere sider av den prosess som salg
8 Å selge bedriften
og kjøp av bedrifter innebærer. Noen kapitler kan oppfattes som enkle og uttrykk for selvfølgeligheter, mens andre kapitler kan være mer vanskelig tilgjengelige. Å være dyktig i bedriftstransaksjoner krever ikke bare lesing, men lang erfaring. Man kan ikke lese seg til kompetanse på dette område. Jeg vil her vise til Aristoteles, som kalte den praktiske erfaring for fronesis, noe som man ikke kan lese seg til. Det finnes ingen snarveier. I motsetning til den teoretiske kunnskapen, sofia, handler den ikke bare om det generelle, men også om det partikulære. Den greske tenkeren påpekte hvordan unge folk kunne være ypperlige matematikere og forskere. Det kom av at de kunne gå rett til kildene. Bøker og studier om ulike generelle emner var tilgjengelige, og kunne tilegnes raskt. Slik var det ikke med fronesis. Der var forutsetningen at individet møysommelig ble kjent med enkelttilfellene og lærte av dem. Du kunne derfor ikke forvente å finne klokskap hos andre enn dem som hadde levd lenge (Kvalnes, 2010). Det gjelder ikke bare å ha spisskompetanse på et avgrenset område; man bør også ha oversikt og kunne se sammenhenger. Når man skal gjennomføre en transaksjon som både kan være komplisert, selv om det ikke alltid ser slik ut i den innledende fase, og kan involvere store verdier, bør aktørene som ellers ikke er godt bevandret innen dette livsområdet, søke erfaren bistand. Denne boken gir kun en viss innsikt. Bokens kapitler står på «egne ben» og kan leses uavhengig av hverandre. Likevel er det slik at forskjellige faglige temaer gjerne henger sammen og må forstås i sammenheng. For eksempel er det hensiktsmessig å forstå hvordan den generelle jus er bygget opp, jf. kapittel XIV, for kunne forstå de kontrakter som inngås, jf. kapittel XIII. Det er også en sammenheng mellom kontrakter og forhandlinger. Og det er en sammenheng mellom forhandlinger og kjøpers og selgers hensikter med transaksjoner og hvilke interesser som ligger bak partenes opptreden, og igjen en sammenheng med forskjellige oppfatninger om verdsettelsen etc. Arbeidet med å utgi en bok som dette er ikke først og fremst å skrive, men å lese mye og søke og finne frem til kilder som kan være nyttig for dette formålet. Boken er derfor i stor grad basert på andre menneskers kunnskap og arbeid, som jeg har satt i sammenheng – basert på min erfaring og det som jeg har ansett som nyttig å formidle på min måte. Det skal også sies at jeg har hatt stor glede av å arbeide med (og mot) mange flinke aktører gjennom årene, både advokater, økonomer, bedriftsledere og andre, som har tilført innsikt, både teoretisk og ikke minst praktisk. Det som jeg kanskje har lært mest av, er det som i ettertid viser seg at burde vært gjort annerledes. Bokens tittel benytter begrepet «bedriften», men det kunne like gjerne være «selskapet», «målselskapet», eller «foretaket». Disse ordene brukes litt om hverandre rundt i boken uten at det skal utgjøre noen meningsforskjell. Som kjent har vi også to former for
Forord
aksjeselskap – både det alminnelige aksjeselskap og allmennaksjeselskapet. Jeg viser stort sett til det alminnelige aksjeselskap, men enkelte steder i boken har jeg også vist til regler om allmennaksjeselskap der dette er hensiktsmessig for innholdet. Utgangspunktet for behandlingen er et alminnelig salg av enten aksjer eller virksomheten i bedriften, såkalt innmatssalg. Jeg behandler i enkelte sammenhenger også salg av andeler fra andre typer rettssubjekter som ansvarlig selskap. Jeg avgrenser mot fusjon og fisjon, selv om disse former for overdragelse også er vist til enkelte steder i boken, av hensyn til sammenhengen. Jeg takker kolleger i SIMONSEN Advokatfirma DA for mange nyttige og interessante diskusjoner i forbindelse med arbeidet med boken og følgende for å ha lest igjennom utkast til kapitler i boken og gitt konstruktive innspill: Jan Sindre Egseth, Claus Flinder, Trond Erik Andersen, Pål Brudvik, Henning Øvrebø, Per Arne Damm og Per Kristian Bryng. Oslo, januar 2011 Sigurd Knudtzon
9
I INNLEDNING
1
Hva boken omhandler
Denne boken tar utgangspunkt i en eier, eller flere eiere for den saks skyld, som vurderer å selge bedriften. Vi går gjennom de forskjellige stadier i en salgsprosess, fra idé og de første tanker, om det er noen alternativer til salg eller begrensninger med hensyn til salg og frem til gjennomføringen av transaksjonen og integrasjonsprosessen med den nye eier. Vi vil gjennomgå temaer og omstendigheter som en selger vil måtte forholde seg til i prosessen. I salgsprosesser vil man gjerne fokusere på egne interesser. For å sikre et best mulig resultat er det imidlertid viktig også å analysere og forstå hvilke interesser som kjøper skal ivareta gjennom sitt oppkjøp. Det er derfor viet nesten like stor plass i boken til forhold på kjøpersiden. For så vidt vil boken derfor ha relevans også for de som befinner seg nettopp på kjøpersiden i et eierskifte. For øvrig vises til innholdsfortegnelsen. I dette innledningskapittelet skal vi si litt generelt om eierskifte i praksis.
2
Eierskifte i praksis
Det er ingen registrerte tall for hvor mange eierskifter det har vært de siste årene. Konkurransetilsynet har imidlertid tall for hvor mange fusjoner og oppkjøp, såkalte foretakssammenslutninger, som er meldt til tilsynet i henhold til § 18 i konkurranseloven de siste årene: 2006 2007 2008 2009 872
561 444
291
12 Å selge bedriften
Foretakssammenslutninger er underlagt en alminnelig meldeplikt til Konkurranse tilsynet der foretakene samlet har en årlig omsetning i Norge på 50 millioner eller mer, med mindre bare ett av de involverte foretakene har en årlig omsetning i Norge på 20 millioner eller mer, jf. forskrift 28. april 2004 nr. 673 om melding av foretakssammenslutninger. Begrunnelsen for at det var en nedgang fra 2006 til 2007 var at omsetningstallene i bedriftene ble økt i denne perioden for hvilke foretakssammenslutninger som skulle meldes. Nedgangen fra 2007 til 2008 og videre i 2009 skyldes reduksjonen i antall fusjoner og oppkjøp som følge av finanskrisen i disse årene. Det er sannsynlig at antall meldte foretakssammenslutninger vil øke igjen i 2010. Det er for øvrig begrenset forskning og empiriske analyser knyttet til eierskifter i norsk næringsliv. Noen analyser foreligger likevel. Ovesen og Samdal (2007) anslo at man i næringslivet står overfor 120 000 eierskifter over de neste ti årene, og en forskergruppe organisert gjennom Menon Business Economics (Menon-gruppen) fremla på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet en rapport i juni 2009 (Grünfeldt m.fl. 2009) hvor det sies at om lag én av tre bedrifter skiftet eierskap i løpet av perioden 2000–2007. På europeisk nivå nedsatte Europakommisjonen i 2000 en ekspertgruppe (Expert Group on the Transfer of Small and Medium Sized Enterprises) som kom til at om lag hver tredje bedrift i EU vil stå overfor et eierskifte i løpet av de neste ti årene. Ekspertgruppen pekte på følgende trender og behov for land i EU: • Vi står overfor et tiår der eierskifter vil få økende politisk oppmerksomhet, ettersom antallet eierskifter vil vokse kraftig. En økende andel av skiftene vil gå fra familieeide bedrifter til tredjepartseide. • En eldre befolkning og personlige valg (tidlig pensjonering, endret jobbvalg, nye interesser) samt et mer kompetitivt forretningsklima, vil fremprovosere denne økningen i eierskifter. Den konklusjon som EUs ekspertgruppe kom til, stemte altså godt overens med det antall eierskifter som den norske Menon-gruppen identifiserte i sin analyse i perioden 2000– 2007. Menon-gruppen konkluderte med at det er en tendens til at hyppigheten av eierskifte har økt markant, og at dette kan indikere at vi gjennom de neste ti årene vil kunne oppleve at over 40 prosent av bedriftene skifter eierskap. Det er også vist til at behovet for eierskifter om noen år vil øke idet en voksende andel av befolkningen blir eldre. I rapporten peker gruppen på det problem at verdiskapningen i forhold til egenkapital synes å falle jo eldre eierne blir. En slutning av dette er at et aldrende eierskap kan få negative følger for verdiskapningen i samfunnet. Menon-gruppen gjorde en kartlegging av eierskifter, basert på eierskapsinformasjon i alle regnskapsbedrifter i Norge med mer enn én million kroner i lønnskostnader.