Valutahandel på 1-2-3 by Hegnar Medias Bokhandel

Valutahandel på Trading, sikring og valutalån

123 •

•

av Thomas Hilmersen

Valutahandel på 1•2•3

Thomas Hilmersen

Valutahandel på 1•2•3 Trading, sikring og valutalån

Innhold Innledning............................................................................. side 7 Kapittel 1: AktĂ¸rene i markedet....................................... side 15 Kapittel 2:

Slik handler du valuta.................................... side 25

Kapittel 3:

Slik sikrer du valutarisiko.............................. side 77

Kapittel 4: ValutalĂĽn...................................................... side 111

Innledning: Kan du tjene penger på valutahandel? Folk flest legger ikke merke til en god mulighet, fordi den kommer kledd i overall og ser ut som arbeid.

Thomas Edison, oppfinner

«Selg, selg, SEEEELG!» skrek min venn, en lubben fyr på rundt 25 år. Dette var i 1992, og Anton hadde tjent en hyggelig sum på å skru sammen og selge datamaskiner. Nå var han i ferd med å gjøre den hyggelige summen langt mindre hyggelig, gjennom en mengde frenetiske handler i valutamarkedet. Vi sto foran en skjerm i et sterilt kontor i San Mateo, en forstad til San Francisco. Skjermen viste en graf over kursutviklingen i dollar mot sveitsiske franc. Nå hadde Den amerikanske sentralbanken (Fed) nettopp signalisert at rentene trolig ville senkes i nærmeste fremtid, og dollaren svekket seg følgelig. Størrelsen på fallet endret seg imidlertid hurtig. Grafen på skjermen viste et stup, fulgt av en korreksjon oppover, og deretter bar det nedover igjen. Det var idet denne andre nedturen begynte at min venn ville kjøpe sveitserfranc med dollar. I noen sekunder tjente han penger, men så kom enda en korreksjon oppover. Korreksjonen så ut til å være en del større enn den første. Kanskje det ikke var en korreksjon i det hele tatt? Kanskje markedet i første omgang hadde feiltolket sentralbankens signaler og nå mente dollaren burde styrke seg. Anton ble blek i ansiktet og presset leppene så hardt sammen at de begynte å få en merkelig blåfarge. Øynene bulte ut. Han opererte med en gearing på 50 ganger, så selv disse relativt små bevegelsene i dollaren hadde mye å si. I løpet av mindre enn 15 sekunder hadde han allerede tapt 5.000 dollar, rundt 45.000 kroner med den tidens kronekurs. Dersom

tapene fortsatte å øke slik, ville han snart ha tapt et beløp tilsvarende verdien av veteranbilen han kjørte til og fra dette stusselige kontoret. Jeg forsto at han ikke ville holde ut mye lenger. Ganske riktig. «Kjøp, for svingende! KJØØØP!» ropte han nå. «Få meg ut av den hersens posisjonen!» «OK,» svarte den dresskledde, vannkjemmede koreaneren bak skranken, med en tone som om han hadde mottatt en ordre for en pølse med lompe og ketchup. Han og de andre eierne av denne mer eller mindre lyssky meglervirksomheten foretrakk at kundene tjente penger, ettersom en kunde uten penger ikke kunne handle – og uten handler ville det ikke bli noen kommisjoner. De visste imidlertid også at Anton hadde massevis av dollar på bok, og at han var så godt som hektet på dette elleville valutaspillet. S elv følgelig. Dette var gambling. Det hadde ikke noe med investering å gjøre; det var ikke en gang spekulasjon. Koreanerne hadde plassert en annonse i avisen San Francisco Chronicle, hvor det ble søkt etter valutahandlere. Tittelen var grei nok, og i 1992 var det vanskelig for en nyutdannet nordmann å få jobb. Følgelig hadde jeg dukket opp på Forex Internationals kontorer i første etasje i en sliten del av San Mateo, sammen med et dusin likesinnede. Den mest karismatiske av koreanerne hadde gitt en kort presentasjon av fordelene med valutahandel, noen dokumenter ble fylt ut, og så var vi ansatt, alle som en. Etter den lynraske ansettelsesprosessen fikk vi et todagers kurs i hvordan man tjente penger i valutamarkedet. Det var en masse snakk om støttenivåer, trendlinjer, stearinlys (en asiatisk form for grafanalyse), og ulike indikatorer skapt i realtid av datamaskinene. Sistnevnte virket svært vitenskapelige, med navn som stokastiske signaler og paraboliske linjer. Man kunne også få frem linjer som viste hvor mye kursene ville stige og falle, basert på mystiske forholdstall. Bortsett fra

de mystiske forholdstallene virket strategien svært fornuftig, og alle i det lille klasserommet var overbevist om at de ville tjene rått på denne valutahandelen. Slik gikk det ikke. Tvert imot. Anton, som hadde kommet seg ut av sin posisjon med et tap på 5.000 dollar, opplevde nå at sveitserfrancen igjen styrket seg mot dollar. Han hadde kastet kortene for tidlig. Andre i vårt tradingrom, hver med ansiktet altfor nær en dataskjerm med gule og hvite tall og grafer, hadde også solgt dollar, men ventet for lenge med å stenge posisjonen. Også de endte med tap. Så hadde du de «konservative», som alltid tok små gevinster. I en periode bygget de sakte, men sikkert opp kapital, men så kom en stor bevegelse i feil retning, og alle gevinstene forduftet som brennevin på et utdrikningslag. De fleste av de «ansatte» klarte seg ikke mer enn en måneds tid. Da var det slutt på kapitalen, og man måtte finne seg en annen, mer stabil jobb. Anton holdt ut litt lenger, men også han gikk til slutt tom for penger. Det ante meg at valutahandel ikke var så lett som jeg hadde trodd. Likevel ... at noen tjente på dette var det liten tvil om.

Tjente en milliard dollar Nettopp mens vi nybakte valutatradere satt og sølte bort våre hardt opptjente sparepenger, rakte en langt mer profesjonell spekulant – George Soros – inn over en milliard dollar på et storstilt veddemål på at britiske pund ville stupe mot dollar. På det meste var han «short» (dvs. han solgte valutaen først, med hensikt å kjøpe den tilbake til en lavere kurs) rundt ti milliarder dollar av Storbritannias vaklende valuta. Hva skilte Soros’ trading fra det vi drev med i San Mateo? Vi

hadde nøyaktig de samme grafene, kursinformasjonen og tilgangen på økonomiske nyheter som han hadde. Selvfølgelig betalte vi høyere kommisjoner, men med en gevinst på en milliard dollar blir selv relativt høye transaksjonskostnader som småpenger å regne. Jeg brukte de neste årene til å lese så mye som mulig om Soros’ tradingfilosofi og -metodikk, i tillegg til å kaste meg over alle bøker skrevet om valutahandel av andre eksperter. I tillegg studerte jeg temaet ved Columbia Business School, der jeg i perioden 1996–1998 tok en mastergrad i finans. Senere fikk jeg også muligheten til å handle valuta på fritiden, samt til å lære av en norsk gründer som hvert år typisk tjente 10–20 millioner kroner i valutamarkedet. Resultatet av denne akademiske og praktiske erfaringen finner du i Valutahandel på 1-2-3. Jeg har dessuten forsøkt å granske alle tenkelige premisser og teorier i lys av senere forskning, noe som nettet har gjort langt lettere enn for et par tiår siden.

Ikke som aksjehandel Mange har erfaring fra aksjemarkedet og tror strategiene de har brukt der også kan benyttes til å tjene penger på valutahandel. Husk imidlertid at valutamarkedet på flere måter skiller seg fra aksjemarkedet. Det viktigste er at børsene over tid har en tendens til å stige. Selvfølgelig finnes det unntak, som Nikkei 225-indeksen, men de fleste industrialiserte lands brede børsindekser har steget i løpet av de fleste tiårsperioder. Børsnoterte selskaper skaper vanligvis verdi, og denne verdiskapningen reflekteres i høyere aksjekurser. I valutamarkedet skjer det ingen slik verdiskapning, og følgelig er det heller ikke gitt at en valuta vil styrke seg over tid. Det at verdien av

en valuta alltid måles i en annen valuta, for eksempel dollar mot euro, innebærer sågar at ikke alle valutaene kan stige mot hverandre. Noe slikt er logisk umulig. Det at det ikke eksisterer en innebygd langsiktig trend, medfører at det også er vanskeligere å tjene penger i valutamarkedet. En ape som velger aksjer ved å kaste 20 piler på en liste over børsnoterte selskaper, vil trolig levere positiv avkastning over en tiårsperiode, simpelthen fordi aksjer typisk stiger i verdi. Dersom den samme apen kaster like mange piler på en liste over valutapar (som euro/dollar og sveitserfranc/britiske pund), vil han sannsynligvis hverken tjene eller tape penger (dersom vi ser bort fra transaksjonskostnadene), ettersom noen valutapar vil styrke seg og andre vil svekke seg. Det er også lettere å vurdere en aksjes prising, ettersom man kan se på objektive forholdstall som markedsverdi mot inntjening (P/E) eller bokført egenkapital (Pris/bok). Dersom en aksje har en P/E på 100, impliserer dette at markedet forventer en kraftig vekst i inntjeningen, eller at selskapet har andre fordeler som er viktigere enn inntjeningen (f.eks. verdifulle tomter i eiendomsporteføljen). En investor kan også hevde at et selskap er lavt priset, dersom markedsverdien er langt lavere enn verdien av dets netto eiendeler. Denne typen analyse er ikke mulig for valutapar. Enkelte mener at edle metaller som gull og sølv kan fungere som en målestokk. I februar 2015 kan man kjøpe langt mindre gull med en dollar enn det man kunne for ti år siden. Imidlertid eksisterer det heller ikke noen robust metode for å vurdere hvorvidt gullprisen er for høy eller lav – og dermed er vi like langt. En tredje forskjell har å gjøre med hvordan valuta og aksjer typisk handles. Sistnevnte kjøpes gjerne gjennom en nettmegler, og du kan geare deg opp via lån fra den samme megleren. Hvor mye du kan låne

avhenger av hvor mye sikkerhet som kreves for hver aksje. I praksis er det imidlertid sjelden snakk om en belåning på mer enn 100–200 prosent av egenkapitalen. Hos valutameglerne kan du derimot lett geare deg opp 20–50 ganger, noe som innebærer at selv små kursbevegelser gir store utslag i kapitalen – og at risikoen for å tape alle pengene kan være langt større. En slik høy belåning medfører også at traderen ofte blir svært kortsiktig, mens de som tjener penger på aksjekjøp, typisk sitter med disse verdipapirene i over et år. Det er viktig å ha disse forskjellene i bakhodet når man driver med valutahandel. I denne boken vil vi imidlertid forsøke å lukke gapet mellom aksje- og valutahandel. Med en konservativ belåningsgrad kan du tenke mer langsiktig, og dette gjør igjen at fundamentale økonomiske forhold blir viktigere. Ved å analysere disse økonomiske forholdene på en fornuftig måte (fundamental analyse) og se på dem i sammenheng med historiske kursbevegelser (teknisk og statistisk analyse), burde sjansene for å gjøre det bra øke betydelig. Med et slikt teoretisk og praktisk utgangspunkt unngår du å bli revet med av tilfeldige opp- og nedturer; du unngår å gjøre de samme feilene som min venn Anton gjorde. Og kanskje kan du kopiere Soros’ suksess – om enn i mindre skala enn mangemilliardæren.

Proffe konkurrenter Når det gjelder selve valutamarkedet, domineres dette ikke av private investorer – slik tilfellet er for markedet for aksjer i mange små og mellomstore selskaper. Valutamarkedet domineres av profesjonelle finansielle foretak som vedder på fall eller oppgang i et valutapar, samt ikke-finansielle selskaper som kjøper og selger valuta i forbindelse med

Valutahandel på Trading, sikring og valutalån

123 •

•

av Thomas Hilmersen