AKSJEKJØP OG DAYTRADING METODE, PSYKOLOGI, RISIKO OG STRATEGIER
AKSJEKJØP OG DAYTRADING METODE, PSYKOLOGI, RISIKO OG STRATEGIER
ODDMUND GRØTTE
Markedseffisiens: Implikasjoner for teknisk analyse
86
Markedseffisiens: Implikasjoner for fundamental analyse
88
Implikasjoner ved effisiente markeder
92
Luftige forutsetninger
93
Det finnes håp
96
Kursmaskiner og dinosaurer
101
Kapittel 3 – Psykologi
111
Irrasjonelle bobler
115
Med hodet på rett plass
120
Pendelen mellom frykt og grådighet
123
Kjenn deg selv!
129
Kunsten å være objektiv
131
Stol på deg selv!
137
Mangel på selvtillit
147
Trading er en profesjon
150
Rasjonalitet og følelser
153
Tålmodighet og disiplin
158
Du må ha en metode!
161
Er trading gøy?
164
Hva kjennetegner de som mislykkes?
165
Hva kjennetegner de suksessrike?
166
Kapittel 4 – Risiko
169
Stop–loss
173
Double up to belly up
183
Risk og reward
185
Vl
AKSJEKJØP OG DAYTRADING METODE, PSYKOLOGI, RISIKO OG STRATEGIER
Maximum Adverse Excursion
189
Startkapital
194
Å tenke i sannsynligheter
194
Hva er risiko i aksjemarkedet?
198
Volatilitet, tid og standardavvik
199
Gambler’s ruin
202
Noen kjøreregler
212
Kapittel 5 – Tradingstrategier
217
Psykologien bak kursbevegelsen
221
Hva er et marked?
227
Fremstillingen av charts
230
Pris, volum og tid
232
Referansepunkter
234
Støtte og motstand
237
Når motstand blir støtte og støtte blir motstand Brudd!
249 254
Inngang ved brudd
262
Forskjellen på bear og bull marked
265
Falske brudd
265
Formasjoner
267
Hode og skulder
268
Omvendt hode og skulder-formasjon
276
Dobbel bunn
280
Dobbel topp
286
Gaps
291
Konsolideringer/pullbacks
302
Vll
INNHOLDSFORTEGNELSE
Triangler
315
Litt om bunn- og toppformasjoner
325
Reversals
330
Trendanalyse
336
Relativ styrke
344
Indikatorer
348
Glidende gjennomsnitt
349
Overkjøpt eller oversolgt?
358
Relative Strength Index (RSI)
359
Stochastics
370
Bollinger Bands
376
MACD
380
MACD-histogram
383
Når skal du selge? Kapittel 6 – Daytrading Forutsetninger
386 387 393
Kursbevegelse
393
Likviditet
396
Spread
396
Volatilitet og spread
401
Short-muligheter
401
Noen praktiske ting
403
Hvilken type ordre?
404
Hvilke aksjer egner seg for daytrading?
405
Daytrading i utlandet?
405
Kan du bli en daytrader?
Vlll
AKSJEKJØP OG DAYTRADING METODE, PSYKOLOGI, RISIKO OG STRATEGIER
406
Vær forberedt på å tape penger
407
Daytradere investerer ikke
409
Daytrading er stressende
410
Daytradere er avhengig av margin
411
Ikke la deg lure av raske penger
411
Daytrading er en profesjon
412
Psykologien til en daytrader
413
Flid og disiplin
414
Disiplin, fleksibilitet og fokus
415
Utålmodighet og egoisme
416
Noen strategier
418
Hvordan åpner Oslo Børs?
419
Daglige kursdata
419
Tekniske formasjoner
421
Å måle styrken på markedet
422
Åpnings- og sluttkurser
423
Ordreboken
426
Hva kjøper meglerne?
427
Spesialisering
435
Informasjon og rykter
435
Utlandet gir nøkkelen
436
Oppsummering tradingstrategier
440
Kapittel 7 – Unngå tabbene
443
1. Mangel på stop-loss
445
2. Å kjøpe aksjer som synker i kurs
447
3. En taper er en taper
448
lX
INNHOLDSFORTEGNELSE
4. Når en trader blir en investor
450
5. Å oppsøke risiko
451
6. De færreste har en plan
454
7. Å doble innsatsen
455
8. Å kjøpe aksjer i en fallende trend
456
9. Frykten for å kjøpe en aksje som stiger i kurs
457
10. Å selge vinnere – beholde tapere
459
11. Å la seg influere av uvesentlige ting – forelskelse
460
12. Myten om eksperten – stol på deg selv
463
13. Å håpe
463
14. Myten om den perfekte indikator
463
15. Drømmen om raske penger (easy come, easy go)
464
16. Å la være å tenke i sannsynligheter
465
17. Å selge når du må, ikke når du kan
466
18. Å overtrade
466
Kapittel 8: Lag din egen forretningsplan
469
Utarbeid en metode
473
Fokuser på det du bør gjøre – objektivt!
478
Vær fokusert: Bli ekspert på lite
480
Kunsten å utføre!
484
Tenk fremover, tenk i sannsynligheter
485
Å ta tap er en del av spillet
487
Kjenn deg selv!
487
Før loggbok – lær av dine feil
488
Vil du nok?
490
Tålmodighet er en dyd
493
X
AKSJEKJØP OG DAYTRADING METODE, PSYKOLOGI, RISIKO OG STRATEGIER
intro.qxp
27.01.2006
15:09
Side XI
Kapittel 9: Den vitenskapelige metode
495
Problemet med induksjonsmetoden
503
Lurt av tilfeldigheter
505
The trend is your friend
512
Åpningsordrer
519
Statistikkprogrammer
521
Kapittel 10: Shortsalg
523
Hvorfor shortsalg?
524
Tjen på nedgang
524
Andre strategier
525
Risiko ved shortsalg
527
Ubegrenset risiko
527
10 prosent årlig stigning i aksjer
528
Skyldig dividende
529
Markedssykluser
529
Short squeeze
530
Kommisjon
531
Renter
531
Bid/ask spread
532
Kan bli kjøpt inn når som helst
532
Sikkerhet
533
Nervøse penger
533
Psykologi
533
XI INNHOLDSFORTEGNELSE
intro.qxp
27.01.2006
11:10
Side XII
Et alternativ til shortsalg
Kapittel 11: Å vedde mot markedet
533
535
VIX – når følelsene tar overhånd
539
Pull/call ratio
541
Mean reversion
543
Oppsummering
546
Kapittel 12:Trav, poker, sjakk, gambling og trading Sjakk og poker vs. aksjespekulasjon
Kapittel 13:Trade selv eller kjøpe fond?
547 554
565
Helgefond
566
Aksjefond
570
Eiendom
572
Oppsummering
573
Trading i utlandet?
575
Skatt
575
Hvilken konto?
576
Valutarisiko
577
Etterord
578
Appendiks: Metode
583
XII AKSJEKJØP OG DAYTRADING METODE, PSYKOLOGI, RISIKO
OG STRATEGIER
intro.qxp
27.01.2006
15:12
Side XIII
Metoden i et nøtteskall
584
Åpningskurser i Opticom
585
Når skal vi kjøpe og selge?
588
Gevinstanalyse
589
Risk/money management
592
Long-posisjoner
593
Short-posisjoner
596
Hvor sette stop-loss?
598
Problemer, problemer, problemer ...
602
Potensial for forbedring
603
XIII INNHOLDSFORTEGNELSE
intro.qxp
18.01.2006
12:42
Side XIV
intro.qxp
09.02.2006
10:16
Side 1
FORORD AV PETER WARREN Verdien av å lese denne boken vil være like individuell som resultatene til en gruppe tradere. Selv om disse sitter i samme dealingrom, ved samme dealingbord, har de samme systemene og analysene og handler de samme instrumentene, vil resultatene deres være svært forskjellige. Årsaken til dette er at selv om vi alle er mennesker, så opplever, analyserer og beslutter vi helt forskjellig. Vi er alle individer. Det første jeg la merke til da jeg bladde igjennom denne boken, var at forfatteren har sitert fra bøker jeg nesten uten unntak har i min egen bokhylle. Leseren kan imidlertid glede seg over, med mindre man er spesielt interessert og har god tid, at mye av essensen i disse bøkene er trukket ut og presentert eller sitert her. Gullkorn som er sammenfattet etter andres årelange kamperfaring med finansmarkedene. De som bruker tid på å forstå og respektere disse erfaringene, kan selv unngå å gjøre feil som andre har gjort før en. Når jeg leser disse sitatene og ser tilbake, er det opplagt at jeg med denne kunnskapen ville ha vært bedre rustet til å takle markedene. Advokat Carl Hambro sa til meg for 20 år siden at «kunsten å improvisere er å være forberedt». Legger man til «ta aldri noe for gitt», som militæret innprentet i meg, bør man ved hjelp av denne boken ha et godt grunnlag for å gå i gang. Min karriere i finans begynte i London 1980. Jeg hadde akkurat sluttet i jobben som soldat og var midtveis i økonomistudiene. Fra mitt akademiske ståsted virket alt så enkelt. Professorer foreleste om hvordan økonomi og finans kunne modelleres, og demonstrerte perfekte eksempler på hvordan kjøpekraftspariteter bestemte valutakurser, og hvordan tilbud og etterspørsel egentlig ikke var annet enn en enkel ligning, hvor den reelle verdien kom ut i den andre enden. Det de glemte å fortelle oss, var om avvikene. I virkeligheten harmonerte valutakursene prediket av kjøpekraftspariteten og de faktiske valutakursene omtrent hvert syvende år. Som teoretiker kunne man da si: «Hva var det jeg sa?» mens i den virkelige verden hadde ingen råd til å vente syv år før det slo til. I mellomtiden forfalt betalinger og lån, og kurssvingningene i perioden var store nok til å svekke alt fra regjeringer som for eksempel ikke hadde kurssikret sine forsvarsinnkjøp til å slå bedrifter konkurs fordi bankene ikke stolte på kjøpekraftspariteten og var villige til å utvide kreditter til å sørge for nok likviditet i perioden.
1 FORORD
1 HVA ER TRADING? It is a dangerously addictive habit which involves an appeal for fortune, is often accompanied by delusional behaviour and is dependent for success on the control of emotions.
– Bernard Baruch, amerikansk spekulant, i en tale på begynnelsen av 1900-tallet.
Da Jack Schwager intervjuet USAs beste tradere i Market Wizards-bøkene, var det én bok som ofte ble nevnt av intervjuobjektene: klassikeren Reminiscences of a Stock Operator av Edwin LeFevre. Boken forteller den innsiktsfulle historien om livet til aksjespekulanten Larry Livingston, et pseudonym for legenden Jesse Livermore. Selv om boken er utgitt i 1923, gir den verdifull kunnskap i tankemåten til en spekulant. Boken er tidløs og er en billig investering for alle som bærer på drømmen om å bli en trader. Boken omhandler hvordan det er å tape penger, hvordan det er å tjene penger og hva du kan lære av dette. Kunsten å spekulere i en
eller annen form har bestandig eksistert, og de viktigste prinsippene har ikke forandret seg. Når det gjelder spekulasjon, er det to ting som er sikkert: Det finnes alltid noen som er villige til å spekulere, og historien vil gjenta seg. Selvfølgelig, målet med spekuleringen vil forandre seg, reglene forandrer seg, og teknologien forandrer seg. Likevel vil mennesket være bak middelet, og det som har hendt tidligere, vil skje igjen. Uvitenhet, frykt og grådighet avgjør menneskets handlinger, og følgelig bestemmer dette markedets bevegelser. Mennesket har gjennom historien spekulert i alle slags ting: tulipaner, boliger, biler, eiendom, elektrisk strøm og skip; listen er omtrent uendelig. Spekulasjon i aksjer skiller seg ikke fra dette. Trading er ikke noe annet enn spekulasjon, akkurat som investering er spekulasjon, bortsett fra at sistnevnte innebærer en lengre tidshorisont. Den typiske personen i aksjemarkedet har hatt en langsiktig tidshorisont på sin investering, gjerne flere år. Kjøp og salg av aksjer har som oftest vært basert på fundamentale analyser, og teknisk analyse har først de siste to tiårene blitt kjent i Norge. Men fremveksten av ny teknologi, først og fremst Internett, har gjort at aksjemarkedet er blitt åpnet for stadig flere personer. Antall aksjonærer har økt kraftig de siste årene, samtidig som tidshorisonten med spekuleringen for svært mange er blitt kortere. Å spekulere kommer av det latinske ordet speculare, en tittel som var gitt til ham som stod bakerst på romerske skip. Hans jobb var å finne gode fiskeplasser og holde utkikk for å unngå trøbbel. Nå brukes ordet mer generelt, det kan kort forklares som å evaluere mulige utfall av fremtidige hendelser under usikkerhet, og så kjøpe eller selge i håp om fortjeneste. I boken The ABC of Stock Speculation definerer Samuel Nelson spekulasjon slik: A venture based on calculation; a speculator assumes risks and responds accordingly. For de fleste betyr dette spekulasjon i aksjer, men det kan like godt være opsjo-
20
AKSJEKJØP OG DAYTRADING METODE, PSYKOLOGI, RISIKO OG STRATEGIER
2 ER AKSJEPLUKKING LOTTO? Professorer verden over forteller at aksjemarkedet er som å spille lotto – det er umulig å predikere morgendagens aksjekurs. Deres argumenter er det faktum at de fleste porteføljeforvaltere og tradere ikke klarer å slå markedet (målt mot en bred indeks). På 60tallet ble det satt i gang mye empirisk forskning på dette området for å lage en modell som forklarte hvorfor markedet viste store tegn på å følge en tilsynelatende random walk (tilfeldig gange). Det var mange indikasjoner, men en formell teori manglet. Dette hullet ble fylt av konseptet om at markedene er effisiente – effisiensteorien. Denne teorien er nå pensum på alle finansstudier verden over. Selv om effisiensteorien er deprimerende lesning for mange som drømmer om å bli rik i en fei i aksjemarkedet, er det viktig at du har en forståelse av denne teorien. Trøsten er at det er en teori som bygger på mange luftige forutsetninger, noe vi kommer tilbake til senere. Men til tross for forutsetningene gir den en forholdsvis god forklaring på hvordan markedet fungerer. Spørsmålet er hvor effisient markedet er, noe som diskuteres i dette kapitlet. Sist i kapitlet kan du lese om hva du må gjøre for å slå markedet.
A RANDOM WALK? Burton Malkiel skriver i boken A Random Walk Down Wall Street at omtrent 90 prosent av aksjefondene i USA i perioden 1971 til 1991 gjorde det dårligere enn sine benchmarks (altså indeksen de måles mot, for eksempel S&P 500). Dette synet støttes av David Dreman, som i boken Contrarian Investment Strategies skriver at 80 prosent av porteføljeforvalterne slås av sin benchmark. I en artikkel i Financial Analysts Journal mai/juni 1998 skriver Hung Higgins at bare fem prosent av meglerne klarte å slå S&P 500 i 1997, mens 11 prosent av fondene klarte det. David Cohen skriver i Fear, Greed and Panic at bare 18 prosent av britiske fond klarer å slå FT-SE 100 over en periode på flere år. Undersøkelser i Norge viser at situasjonen er omtrent den samme. Alle forfatterne har gjort dyptpløyende akademiske undersøkelser som begrunnelse for sine konklusjoner. Malkiel er professor på prestisjetunge Princeton, mens Dreman har vært en suksessrik porteføljeforvalter siden begynnelsen av 70-tallet. Dremans konklusjon er at fundamental analyse ikke har vist seg bedre enn teknisk analyse. Flere fremtredende akademikere har i tillegg konkludert med at det er umulig å spå fremtidig aksjekurs ved å basere seg på tidligere kursbevegelser. Altså er teknisk analyse også et meningsløst hjelpemiddel. Konklusjonen blant akademikerne er samstemte: Aksjekursene beveger seg tilnærmet som en “random walk”, det vil si at det er umulig å predikere fremtidig aksjekurs. Basert på det faktum at de fleste porteføljeforvalterne oppnår en dårligere avkastning enn sin benchmark, synes det klart at denne teorien har noe for seg. Allerede på begynnelsen av 70-tallet startet flere universiteter research på hvorfor det er så vanskelig å slå markedet. Undersøkelser avdekket følgende:
*
Ingen positiv sammenheng mellom avkastning og omløpshastighet på porteføljen ble funnet. Faktisk viste det seg at større omløpshastighet førte til svakere avkastning.
82
AKSJEKJØP OG DAYTRADING METODE, PSYKOLOGI, RISIKO OG STRATEGIER
S v ær tma ngedr ømmerom ål ev ea våk j øpeogs el gea k s j er . Dets erbå deenk el togs pennendeut , ogdetgi rt i l s y nel a t endegodemul i ghet erf oråbl i r i ki enf ei . S a nnhet enera tdef ær r es t el y k k es meddet . Ak s j ek j øpogda y t r a di ngha rs om hens i k tåhj el pedegt i l åf ås a nns y nl i ghet enel i t tmerpådi ns i de . Dent a rf ors egma r k eds ps y k ol ogi oghv or da nduk a nut v i k l emet oderf orål y k k esmeda k s j eha ndel . Bok ent a rf ors egda y t r a di ng, r i s i k oht å ndt er i ngoggi rdegk onk r et er å dom t r a di ngs t r a t egi er . Bok engå rgj ennom dev a nl i gs t et a bbenei nv es t or ergj ørogv i s erdeghv or da nduk a nunngådi s s e bes tmul i g. Dennebok enerv å rmes tomf a t t endea k s j eboks i denk l a s s i k er enAk s j es k ol en. Deni nnehol dermer enn600s i dermedi nf or ma s j onom hv or da ndubedr ek a nl y k k esi a k s j ema r k edet , ogha rv ær ten a vv å r ea bs ol ut t ebes t s el ger es i denf ør s t eut ga v ek om i 2002. Bok ensf or or ders k r ev eta vPet er Wa r r en. F or f a t t er en, OddmundGr øt t e , erut da nnets i v i l øk onom ogdr i v ert i l da gl i gmeda k s j et r a di ngpå f ul l t i d. " Dennebok eni nnehol derdetmes t eenda y t r a dert r engera vk unns k a pom t ek ni s k ehj el pemi dl er , ps y k ol ogi eni t r a di ngogma r k edene , s a mtt i psoger f a r i ngerf r as uk s es s r i k eoger f a r net r a der e . "PET E RWARRE Ni f or or det