Helse, miljø og sikkerhet.

SIKKERHE

HELSE MILJO

SYSTEMATI S K HMS -A R B E I D I B E D R I F T E N

H M

Forfatter: Sikke Otteren Alle våre titler kan kjøpes i bokhandelen eller på våre internettsider www.hegnar.no/bok © Hegnar Media as, Oslo 2012 Grafisk formgivning: Jenny Giske Risvold – Hegnar Media as Sats og trykk: Scandbook, Sverige 2014 2. opplag 2014 ISBN: 978-82-7146-301-4

INNHOLD 1. Målrettet HMS-arbeid, leders ansvar 1

1.1 Dagens og fremtidens arbeidsmiljø 1

1.1.1 Innledning 1

1.1.2 Fakta om arbeidsmiljøet i Norge 2

1.1.3 Utfordringer i egen virksomhet 5

1.2 Hva er målrettet HMS-arbeid?

8

1.2.1 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 8

1.2.2 Hva inkluderer HMS-arbeidet?

12

1.2.3 Nytteeffekter av systematisk HMS-arbeid 15

1.2.4 Hva er internkontroll?

17

1.2.5 Forskjell og likheter mellom internkontroll

og kvalitetssikring 20 2. Lover, forskrifter og offentlig myndighet 23

2.1 Arbeidsmiljøloven 23

2.1.1 Litt historikk 23

2.1.2 Hva er arbeidsmiljø?

27

2.1.3 Kapitler og paragrafer som særlig omfatter

HMS 28

2.1.4 Intensjonen med loven 30

2.1.5 Innhold og struktur 31

2.1.6 Lovens formål 32

2.1.7 Hva loven omfatter 34

2.2 Forskifter 34

2.2.1 Forskrift om systematisk helse-, miljø- og

sikkerhetsarbeid i virksomheter 34

2.2.2 Andre aktuelle forskrifter 36

2.3 Offentlig myndighet 44

2.3.1 Arbeidstilsynet som veiledende og

kontrollerende myndighet 44

V

3. Arbeidsgiver og arbeidstaker

3.1 Arbeidsgiver

3.1.1 Hvem er arbeidsgiver? Lovens definisjon på

arbeidsgiver

3.1.2 Hva innebærer arbeidsgivers plikter i følge loven?

3.2 Arbeidstaker

3.2.1 Hvem er er arbeidstaker, og hva er

arbeidstakers plikt, medvirkningsplikt, i

følge loven?

47

47 48 49

49

4. Virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet 53

4.1 Kravene til systematisk HMS-arbeid 53

4.1.1 Hva sier arbeidsmiljøloven?

53

4.1.2 HMS-forskriften og internkontroll 53

4.1.3 Hvordan innføre og utøve systematisk

HMS-arbeid 58

4.1.4 Tilpasning til egen bedrift 60

4.1.5 Igangsette, kartlegge, planlegge og prioritere

tiltak ved arbeid med internkontrollen 67

4.1.6 Følge opp gjennomføre tiltak 69

4.2 Bedrifter med høy risiko og/eller mange ansatte 72

4.2.1 Risiko å et eller flere områder 72

4.2.2 Virksomheter med mange ansatte 75

4.2.3 Risikoanalyse 77

4.2.4 Særskilte forholdsregler for å ivareta

sikkerheten 85

4.3 Andre virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet 88

4.3.1 Betydningen av forebyggende tiltak 88

4.3.2 Bedriftshelsetjeneste og fysisk aktivitet 89

4.3.3 Rutiner for varsling 101

4.4 Opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 106

VI

4.4.1 Hvem har plikt til å gjennomgå opplæring

i HMS-arbeid

4.4.2 Mål med opplæringen

4.4.3 Opplæringens innhold

4.4.4 Gjennomføring av opplæringen

4.4. 5 Dokumentasjon

106 107 108 109 111

5. Et god arbeidsmiljø 113

5.1 Generelle krav til arbeidsmiljøet 113

5.1.1 Begrepet fullt forsvarlig 113

5.1.2 Motivasjon og arbeidsglede, medvirkning

og utvikling 117

5.2 Det psykososiale arbeidsmiljøet 124

5.2.1 Betydningen av et godt arbeidsmiljø 124

5.2.2 Hva er kravene i lovteksten?

129

5.2.3 Mobbig og trakasering 133

5.2.4 Konfliker 138

5.2.5 Inkluderende arbeidsmiljø og diskrim inering 144

5.2.6 Samarbeid og kommunikasjon 147

5.2.7 Hva kan gjøres for å få et godt psykososialt arbeidsmiljø?

148

5.3 Det fysiske arbeidsmiljøet 152

5.3.1 Ergonomiske, fysiske og kjemiske

utfordringer 152

5.3.2 Lovens krav 154

5.3.3 De viktigste forskrifter som omhandler det

fysiske arbeidsmiljøet 171

5.4 Arbeidstakere med særlige behov 174

5.4.1 Arbeidstakere med redusert arbeidsevne 174

5.4.2 Sykefravær og fokus på å redusere sykefravær 180

VII

5.4.3 Tettere oppfølging av sykemeldte 5.4.4 Registrering av skader og sykdommer 5.4.5 Varsling og meldeplikt

183 188 189

6. Den organiserte vernetjeneste, verneombud og AMU 191

6.1 Verneombudet 191

6.1.1 Plikt til å velge verneombud 192

6.1.2 Valget og hvem kan velges 193

6.1.3 Verneombudets oppgaver 194

6.1.4 Funksjonstid 196

6.1.5 Stansingsrett 196

6.1.6 Hovedverneombud 197 6.2 Arbeidsmiljøutvalg, AMU 197

6.2.1 Opprettelse og valg av AMU 198

6.2.2 Hvem sitter i AMU 198

6.2.3 AMUs oppgaver og ulike roller 200

6.2.4 Leder 203

6.2.5 Underutvalg 203

6.2.6 Bedrifthelsetjeneste 204

6.3 Tid til vernearbeid og opplæring av verneombud og

medlemmer av AMU 205

6.3.1 Taushetsplikt for verneombud og

medlemmer av AMU 206

6.3.2 Tid til arbeidet 207

6.3.3 Opplæring 208

HMS Internkontroll

Eksempel på: Systematisk helse-, miljø- og

sikkerhetsarbeid i «Bedriften»

VIII

211 211

KAPITTEL 1

!

Målrettet HMS-arbeid, leders ansvar 1.1 DAGENS OG FREMTIDENS ARBEIDSMILJØ 1.1.1 Innledning Denne boken gir en grundig innføring i HMS-arbeid i en virksomhet, eller systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid som det heter mer formelt. Den er også ment som et supplement til opplæringen for arbeidsgivere og ledere i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Den tar opp alle sentrale emner som skal være med i en fullstendig opplæring.

I arbeidsmiljøloven § 3-5 heter det at arbeidsgiver har plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Boken

Helse, miljø og sikkerhet

hverken kan eller er tenkt å erstatte denne plikten, men skal gi en god og grundig innføring både for arbeidsgivere, ledere og arbeidstakere ellers i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Som oppslagsverk vil boken også være et verdifullt hjelpemiddel i det daglige arbeidet med HMS. Dagens arbeidsmiljø har krav og utfordringer, både formelle, lovfestede krav, og ellers de mer praktiske utfordringer som ledere daglig vil oppleve i sitt arbeid med HMS i bedriften. Jeg håper med dette å gi bedre kunnskap og forståelse for de utfordringer som bedriftsledere og arbeidsgivere i dag står overfor. Dessuten håper jeg at stoffet, det vil si systematisk HMS-arbeid, vil engasjere flere. Vi ønsker jo alle et trygt, sikkert og godt arbeidsmiljø for alle i virksomheten!

En liten avklaring og presisering når det gjelder bruk av ord og uttrykk: I regelverket, både lovtekst og forskrifter, brukes uttrykket virksomhet. Dette er et vidt begrep og inkluderer både private bedrifter, fra de helt små til de virkelig store, alle typer offentlige virksomheter og ideelle organisasjoner der det er ansatte. Så det korrekte er selvsagt å bruke uttrykket virksomhet. Jeg gjør også det, men jeg bruker også i mange tilfeller begrepet bedrift. Dette fordi det ofte er mer naturlig i dagligtale og også som en lettere, mer uformell variant i forhold til det formelle, «tyngre» ordet virksomhet.

Hvis jeg bruker uttrykket, tenker jeg ikke bare på private bedrifter, men bruker bedrift i samme betydning som virksomhet.

1.1.2 Fakta om arbeidmijløet i Norge Norge har høy deltagelse i arbeidslivet sammenlignet med mange andre land. Ca. 72 prosent av alle personer mellom 15 og 74 år er i arbeid. En viktig årsak til at denne prosenten er så høy er at så mange norske kvinner er yrkesaktive. Nesten syv av ti kvinner og nesten åtte av ti menn i arbeidsfør alder, er i arbeid.

2

Målrettet HMS-arbeid, leders ansvar

Arbeidstilsynet vurderer dagens arbeidsmiljøstandard i Norge som stort sett god, i tillegg til at vi i internasjonal sammenheng også har en lav arbeidsledighet.

Flere undersøkelser viser at de fleste arbeidstakere opplever å ha en meningsfylt arbeidshverdag under forsvarlige forhold. Det er likevel over 20 prosent som opplever store helsebelastninger på jobb.

En vanlig måte å vurdere arbeidsmiljøet på er å se på sykefravær, og i Norge er dette svært høyt. Sykefraværet er høyest innen helse- og sosialtjenester, men også innen bygg- og anleggsvirksomhet, transport og kommunikasjon og undervisning er det høyt. Det er i de siste år registrert en svak nedgang i sykefraværet, etter en stigning i tidligere år. Det er for tidlig å si hvordan trenden videre vil være, men det er stort fokus på sykefravær, og vi kan vente endringer i regler og prosedyrer. Langtidssykefraværet er også fremdeles for høyt.

I NOAs (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse) hovedrapport om arbeidsmiljø og helse, (10.06.2008) heter det: «Ni av ti er fornøyd med jobben, og en relativt liten andel blant norske yrkesaktive opplever at jobben forstyrrer privatlivet. På den annen side opplever nærmere en av fem risiko for å bli utsatt for belastningsskader i jobben. Langt færre opplever en stor risiko for å bli utsatt for ulykker (en av tjue). En av tre føler seg fysisk utmattet etter jobb ukentlig, mens en av tjue opplever dette daglig. 7 prosent rapporterer om minst én sykefraværsperiode på mer enn 14 dager som de mener helt eller delvis skyldes jobben. Forekomsten av plager grunnet skader er noe høyere blant menn enn blant kvinner (henholdsvis 6 og 3 prosent).»

Når det gjelder skader, er det vanskelig å gi eksakte tall. Arbeidstilsynet antar at 1 av 5 skader i forbindelse med arbeid blir rapportert, og 1 av 20 sykdomstilfeller som skyldes forhold i arbeidsmiljøet, blir rapportert. Det antas at over 80 000 skades i forbindelse med jobb.

3