F O R FAT T E R P R O F
IL
N ...
Ellen G. Simensen
E
Ellen G. Simensen (f.1975) bor på Ringerike. Hun er utdannet lektor og jobber som karriereveileder i Viken fylkeskommune. Tro meg nå jeg lyver er hennes debutbok som ble utgitt i 2020. av Anne Lise Johannessen | Foto: Silje Karlsrud Nyhus og Dina G. Nysveen
Fortell om deg selv. – Jeg er ei som stort sett liker å ha noe å gjøre, om det er å bruke hodet eller kroppen. Jeg har jobbet som norsklærer og rådgiver i mange år. Nå er jeg veileder ved Ringerike karrieresenter og møter alle slags typer mennesker i omstillinger og valg rettet mot arbeid og utdanning. Jeg er gift, har tre barn og to bonusbarn, og har levd store deler av livet mitt på Ringerike, eventyrenes arnested. I 2016 bestemte jeg meg for å lytte til skrivelysten som hadde ligget i meg i mange år, det angrer jeg ikke på. Det var kjempeskummelt å begynne å skrive for alvor, og ikke minst si høyt til andre at jeg ville bli forfatter. Men nå, en god del år senere, har det blitt en realitet, mest av alt fordi jeg aldri sluttet å tro på at det var mulig. Hva liker du å gjøre i fritiden? – Jeg tilbringer mest tid med familien, men liker også å trene, prate med venner, være ute, og ikke minst skrive. Jeg går mye i skog og mark. Nå som sommeren står for tur vil det bli noen turer med motorsykkelen. Det er herlig å bare kunne legge ut på en tur og kjenne på frihetsfølelsen.
var viktig for oss å beholde etternavnene som barna våre har. Jeg ble også kalt Ellen G hele oppveksten fordi det var ei til som het Ellen i klassen min, så det kjennes naturlig å ha G-en med i navnet nå som voksen. Drar du nytte av din praksis som lektor og karriereveileder i forfatterskapet ditt? – Jeg har jobbet mye med mennesker i egen yrkeskarriere, særlig med ungdommer og voksne i ulike livssituasjoner. Jeg synes det er interessant å jobbe med mennesker. Vi er alle unike på hver vår måte. Hva som påvirker ens liv, kan være så mye. Vi lever i en kontekst, både i nære relasjoner og som en del av et samfunn og kultur som påvirker. Jeg møter mennesker med forskjellige bakgrunner og historier, og i ulike omstillinger. Dette har gitt meg et innblikk i folks liv, og en kunnskap om mennesker som jeg kan dra nytte av i forfatterskapet. Jeg baserer ingen karakterer i skrivingen min på ekte mennesker, men tar med meg inspirasjon og elementer fra møte med mennesker inn i skrivingen.
Da du selv gikk på skolen, hva Hva står G’en i navnet ditt for? var favorittfaget ditt? – Gustavsen. Det er pikenavnet – For å være ærlig så kjedet jeg mitt. Da Thor Egil og jeg giftet meg mye på ungdomsskolen, og oss, valgte vi å ta hverandres etter- jeg sluttet etter fem måneder på navn. Vi har særkullsbarn og det videregående. Det førte meg tidlig 16
ut i arbeidslivet. Men musikk var et fag jeg likte som barn. Jeg lyttet mye til musikk, spilte bass og sang i band, og transkriberte sanger for å forstå dem bedre. Det var først da jeg begynte på voksenopplæringen et stykke opp i tjueårene at jeg fikk øynene opp for norskfaget. Jeg var veldig glad i å analysere tekster, lese litteratur fra ulike epoker og se det i lys av tiden de var skrevet i. Videre på lærerutdanningen tok jeg norsk grunnfag, og noen ekstra studiepoeng i leseutvikling, litteraturformidling og skolebibliotek. Det var berikende. Jeg har etter hvert funnet ut at jeg liker mange fag og kan finne interesse i det meste, men særlig temaer som omhandler naturfag, litteratur, historie og ernæring. Har du alltid drømt om å gi ut en bok? – Alltid, da blir svaret nei. Men når jeg ser tilbake på egen reise så har interessen for tekst, enten via musikk og etter hvert via litteratur ligget der fra barns ben av. Jeg skrev dagbok, dikt, sanger og kortere tekster tidlig i tenårene, så skrivingen har ligget hjertet nær lenge. Tanken om å skrive en bok var der fra tid til annen, men kom for fullt i voksen alder. Det har ligget som en uro inni meg i mange, mange år. Som noe uforløst som jeg skulle ta tak i, men som jeg ikke våget eller prioriterte Hverdagsnettmagasinet 3/2022
