Slik lærer du å like
RØDVIN Mange sliter litt med å like rødvin, spesielt når en introduseres til vinens verden, mange foretrekker hvitvin først, og lærer seg gradvis å like rødvin. Hvorfor er det slik, og hvordan kan du lære deg å like rødvin? TEKST og FOTO: Trude Helén Hole
Her er Holes tips til hvordan du kan lære deg å like rødvin. Hvilke type rødvin er best å begynne med for en som ikke liker rødvin? – For å svare på dette må vi gjøre et lite dypdykk i vinens verden. Rødvin har, i motsetning til hvitvin 3 elementer som skal harmonere og balanseres opp med hverandre, Hvitvin har kun to som er sødme og syre. Rødvin har i tillegg tanniner, også kalt garvesyre, som fremkommer ved at de røde druene knuses og den fargeløse mosten fra druene blir liggende sammen med skall, stilker og steiner for å trekke ut rødfarge, og nettopp tanniner som er å finne i nevnte; skall, stilker og steiner. Sånn sett er det lettere for mange å like eller begynne med hvitvin, fordi det ganske enkelt er en enklere vin å forholde seg til. Så svar på spørsmålet må kanskje være rødviner med milde tanniner/garvesyre, og her er selvsagt druetype av stor betydning. Noen druetyper har mye garvesyre som kan resultere i hodepine dagen derpå. Føler du at du tørker ut i munnen når du drikker rødvin, har vinen mye garvesyre. Tips: Drikk mye vann. Men også klimaforskjeller som preger både aromabildet, tanniner 30
og alkoholnivå kan være viktig. Viner fra kjølige områder fremmer viner med noe mer finesse og “kjølige” aromaer enn viner fra varmere strøk, som gjerne blir noe rundere/bløtere og får en mer moden, varmere og kraftigere stil. Disse vinene kan også ha høyere alkoholstyrke fordi sol og varme gir mer sukker, noe som igjen gir mer alkohol.
Kjennetegn: Utpreget bærsmak, bringebær, jordbær og kirsebær som ung. Løv og grønnsaker, fuktig skogbunn, kaffe og et lett “røyket” preg som moden. Noter deg gjerne duftene som fremkommer når du går gatelangs og sparker i høstløvet en sen høstkveld, for det er duften av en god Pinot Noir.
Malbec, Argentinas nasjonaldrue, en drue jeg er veldig glad i, gir ofte en leken, saftig og lettdrikkelig vin med kraftig farge, rik på garvesyre. Kan være myk, smidig og tillitsfull, men også krydret og intens. Kjennetegn: Åpenbart fruktig og saftig med et bæraktig preg, bjørnebær, plommer og svisker, lakris, tobakk, røyk, lær og et noe viltpreg i eldre utgaver.
Zinfandel er også kjent som Primitivo i Italia og Crljenak Kaštelanski i Kroatia, som druen kommer fra. Zinfandel gir robuste og alkoholsterke, men ofte ”bløte” rødviner grunnet sitt høye sukkerinnhold. Er gjerne myk i stil og fremstår som både balansert og innsmigrende. Det lages også rosévin på druen – og jeg anbefaler gjerne Zinfandel til folk som ikke liker rødvin nettopp på grunn av sin smidighet. Kjennetegn: Gir ofte duft og smak i retning av bringebær, bjørnebær og blåbær, og kan gi en noe krydret karakter. Ofte bra med bløte tanniner, men moderat syre.
Pinot Noir er muligens min absolutt topp favoritt, men også en av verdens vanskeligste druer å dyrke. Kan fremstå som en svært elegant, sofistikert og tiltalende gentlemann som en kan prate med utover nattetimene uten å gå lei, og derfor en flott druetype å begynne med.
Merlot blir stadig mer populær. Den er bløt og innsmigrende, og druene har mye sukker og mindre syre og tanniner enn Cabernetdruene. Den er velegnet som blandingsdrue og “myker” opp vinen når den blandes med Cabernet som f. eks er vanlig å gjøre i Bordeaux.
Her er 8 kjente rødvinsdruer De fire øverste passer godt for “nybegynnere”.
Hverdagsnettmagasinet 3/2022
