Skrivetips fra: I denne spalten gir Forlegger og forfatter Myriam H Bjerkli deg gode tips.
Hva er egentlig litterær kvalitet? Mange av dere som skriver og drømmer om å bli utgitt, er antagelig blitt refusert av forlag, de fleste som tar mot til seg og sender inn blir dessverre det. Personlig har jeg både refusert og blitt refusert, ingen av delene er spesielt hyggelig. I avslagsbrevet mange får, står det ofte at manuset er blitt avslått på grunn av manglende litterær kvalitet. Skal du bli medlem av Forfatterforeningen, så har de også det som krav; Minst en utgitt bok, av litterær kvalitet. Og det samme, skal du bli innkjøpt av Kulturrådet, så fordrer det det samme. Boken må ha litterær kvalitet. Først, slik at jeg ikke blir halshugget av dere: Min personlige mening er at ALL litteratur som gir leseren noe, har verdi. Være seg «seriøse» romaner, serielitteratur, halsbrekkende krim, eller for den saks skyld, tegneserier. Bli leseren på en eller annen måte berørt, trist, lei, sint, glad, begeistret, spent – så har boken verdi. Men det betyr ikke at boken nødvendigvis blir kjøpt inn av Kulturrådet. De ser etter litterær kvalitet. Jeg får ofte spørsmålet fra refuserte forfattere og andre om hva det egentlig er. At boka mi mangler litterær kvalitet, hva betyr nå egentlig det? Det er ikke bare enkelt å svare, men jeg skal gjøre et seriøst forsøk. Smaken er som baken, den er delt, er det et utrykk som sier. Det gjelder definitivt litteratur. Smaken er subjektiv, og noen helt endelig fasit finnes ikke. Selv tenker jeg at det som kjennetegner god kunst, være seg musikk, litteratur 40
eller billedkunst, er at det treffer et ekko i mottakeren. Problemet er at det ekkoet er forskjellig fra person til person, siden vi alle har levd forskjellige liv. I tillegg er ikke engang dette ekkoet konstant, det forandrer seg i forhold til livssituasjon, alder og stemning. Hvis du er nyforelsket, synes du antagelig at en rekke kjærlighets«svisker» er vakre. Den dagen du er nyskilt, kan du derimot ikke fordra dem… Har du akkurat fått barn, vil du antagelig elske vakre bilder av småunger på stranden og gjenkjenne dine egne små i bildet. I andre faser av livet, vil slike bilder sannsynligvis framstå som totalt uinteressante. Litterær kvalitet kan dermed vanskelig bedømmes utfra enkeltpersoners «smak og behag». Det bør være noen mer faste kriterier. La meg derfor prøve å beskrive hvilke kvaliteter jeg tror Kulturrådet leter etter.
Greier forfatteren å vekke sansene? Lukter du kaffen, kjenner du eimen fra fyllinga? Er det nesten så du kan kjenne følelsen av ruheten til murveggen under fingertuppene, hører du bølgene som slår mot stranden mens du leser? Føler du at du er virkelig til stede i boken? Går du veien sammen med hovedpersonen, ser du det samme som hen ser? Er språket ikke bare bra, men enda litt bedre? Har boken ikke bare en, men mange setninger du ikke har lest før, formuleringer som begeistrer? Gode poenger og skarpe replikker? Setninger du leser om igjen, kanskje til og med høyt, bare fordi de smaker godt i munnen? Avsnitt du skulle ønske du hadde skrevet selv? Inneholder boken kontraster? Har personene flere fasetter, er de ikke bare snille eller bare slemme, fremstår de ikke som karikaturer, men oppleves som hele, virkelige Hverdagsnettmagasinet 3/2022
