Mitt stormfulle forhold til Jane Austen Har du et forfatterskap eller bøker generelt som du sliter med å få lest, uansett hvor mange ganger du forsøker? Det er nesten litt skambelagt, men jeg legger meg skinnflat og innrømmer det likevel; Jeg skjønner meg ikke på skrivingen til Jane Austen! Tekst og Foto: Gunn Eva Næss
Det er så flaut, men det er aller mest frustrerende, og nå er jeg lei av å skamme meg. Min nye strategi er å kle på meg skammen på utsiden, og bære den med all den overdådig stolthet jeg kan klare. Kanskje, ved å sette ord på vanskelighetene, vil det dermed ikke lenger være så flaut å være meg. Og hvem vet, kanskje vi til og med er flere der ute som sliter med det samme? Støttegruppen for traumatiserte Austen-lesere er herved opprettet! Alle interesserte vil bli godkjent som gruppemedlem, fullstendig ukritisk. Siden det er viktig å gå hardt ut og skylde på alle andre enn seg selv, velger jeg allerede nå å klandre Hollywood for mitt krøkkete
52
forhold til Jane Austen. Men Hollywood er relativt stort, så for å spesifisere ytterligere, velger jeg å klandre én konkret film. Det er en urgammel sak fra 1998 (nesten fra steinalderen, som mine barn ville sagt), og den heter You’ve got mail, med Meg Ryan og Tom Hanks i hovedrollene. Har du vært borti den før? Herregud, så høyt jeg elsket den filmen da den kom ut. Den handler om to som jobber i bokbransjen: Joe Fox jobber for storindustrien og Kathleen Kelly har en liten og skjønn uavhengig bokhandel som hun styrer selv. Men det jeg husker aller best fra den filmen, selv om det er minst 15 år siden sist jeg så den nå, er Kelly’s forkjærlighet for Jane Austen. Hun elsket "all things Austen", og jeg vokste opp og skjønte at hvis det var én ting som var viktig i dette livet, så var det å lære seg å elske alle Jane Austen sine bøker. Det virket som et viktig steg på veien for å bli like kul som Kathleen Kelly. Hun eide en bokhandel, OG hun kunne sitere Austen så det suste, hun var rett og slett mitt aller første litterære idol, selv om hun bare var en karakter i en film!
Men gudene skal vite at jeg har forsøkt å elske denne overdådige overklassedamen. Så det skal ikke stå på innsatsen! Jeg har testet et par teorier som kanskje kunne tenkes å hjelpe. Teori nummer én: Investér i en bok som har et fancy cover, helst av typen som heter Penguin clothbound classics, sånn som den sennepsgule varianten av boken Pride and prejudice som du ser på bildet til venstre. Ved hjelp av et fancy cover var min teori at boken skulle bli mer appetittlig og slukbar, for hvem kan vel motstå den sennepsgule sjarmen som tyter ut av boken? Som du ser på mitt mellomfornøyde tryne, så var det ingen umiddelbar suksess, dessverre. Selv om motivasjonen var på topp da jeg startet, og nylig hadde inhalert dette retro bokcoveret med sterke vibrasjoner i retning av noen gardiner min mor engang eide på det glade 70-tallet, falt motet stadig ettersom jeg forsøkte (for noenoghundrede gang) å lese denne forbaskede Jane Austen-boken. Jeg bestemte meg straks for at her var det ingen tid å miste, så jeg gikk umiddelbart i gang med å teste ut teori nummer to, som var som følger: Les en ungdomsvariant av en av Jane Austen sine bøker, for å lettere komme inn Hverdagsnettmagasinet 3/2022
