L E S S TA R T E N P Å
N DE
NYE BOKA..
MYRIAM H. BJERKLI:
GRØNNØYD MONSTER
Måkene skrek på utsiden. Insiserende, hese skrik Han blunket og prøvde å huske, erindret krangelen som skar inn i øregangene. Han vred seg i sengen, kvelden før. presset det verkende hodet dypere ned i puten, knep Hun hadde funnet meldingene på mobilen hans. øynene hardere igjen. Bølgene slo mot skroget på Og den røde trusen. utsiden, måkene skrek på ny, som om de hadde funHun visste alt. net noe spiselig og kranglet om fangsten. Det dundret bak tinningen, ganen føltes oppsvulBegge hadde drukket for mye, begge hadde skreket. met, tungen altfor stor. Han prøvde å svelge, det På et tidspunkt kastet hun en flaske etter ham, den raspet nedover strupen som om den var pusset med traff ham i tinningen. Han hadde prøvd å forklare. grovt sandpapir. Hvor mye hadde han drukket kvelDet var bare sex, det var henne han elsket, bare den i forveien? henne. Hun ville ikke høre. Han snudde seg i sengen, strakHan reiste seg halvveis opp, Hun hadde funnet meldingene te en hånd mot den andre siden av på Birgittes side av sengen dekpå mobilen hans. Og den røde dobbeltsengen. Den falt tungt ned ket sengeteppet fremdeles halve på madrassen, kroppen han hadde trusen. dynen. Puten lå luftig, uten horegnet med å kjenne, var ikke der. despor. Ingen hadde ligget der Hadde hun stått opp? i natt. Han gikk opp den bratte Hun pleide aldri å stå opp før ham, han kunne trappen og stoppet da han kom ut på dekk. Sollyset ikke huske at det hadde skjedd en eneste gang på de var forbasket skarpt, men det ga ingen ordentlig 24 årene han hadde kjent henne. Hun var et Å-menvarme, og han hadde bare bokser på seg. Han så neske med lakenskrekk, sov gjerne bort halve dagen nedover den halvnakne kroppen sin, relativt veltrent, hvis hun hadde mulighet. Selv var han en alminnelig uten antydning til mage. Ikke så verst, alderen tatt i B. betraktning. Det gikk tre rift på skrå over den hårløse Han tvang opp øynene og stirret rundt seg i den brystkassen. Han lot pekefingeren følge det ene, det lille kahytten. Solstrålene snek seg inn gjennom var ømt, ferskt. det lille kuøyet rett over ham, det sterke lyset sved Når hadde han fått dem? De var røde, lange, som i øynene, en enslig tåre snek seg over kanten på etter negler. øyelokket. Klokken på nattbordet viste halv ti. Hvor Hadde de slåss? var hun?
54
Hverdagsnettmagasinet 3/2022
