BOKIDIOTEN:
DET BLIR ALDRI NOK BØKER Er man bokidiot, er det ikke alle ryddetips man kan følge slavisk. Tekst og Foto: Mariann Sæther Tokle
Har dere lest ryddetipsene i Hverdagsnettmagasinet? Der er det noen ganske så teite råd, spør du meg. Vel, jeg må vel innrømme at litt inspirert ble jeg, og jeg fikk faktisk litt bedre plass, men det var før jeg var innom min lokale Norli på Åndalsnes. Vips, fullt igjen. Men rådene i forrige utgave, var jo helt koko, spør du meg. Er du kritisk til hva du drar inn i huset ditt? Nei, jeg er ikke det. Jeg drar kun inn bøker, og det blir det ALDRI nok av. De er lykkepillene mine. Jeg er avhengig. De er som små, søte foreldreløse barn, skal jeg si deg. Ingen lar vel de stå ute i kulden og fryse. De må inn i varmen. Fortest mulig, og så mange som mulig. Ja, egentlig er det mer som et kall. Der det er hjerterom, er der husrom, er det ikke det det heter? Men jeg er enig i noen av disse rådene, bare med motsatt fortegn. Hvis noen tilbyr deg bøker som arvegods, da sier du ikke nei. Slett ikke. Tenk om de stakkars små,
–
80
ender på fyllinga. I dag har vi noe som heter resirkulering. Det er et regelrett fy-ord. Hjertet mitt brister bare ved tanken på at mine kjære små, skal rives sønder og sammen til en eneste papirmølje. Har dere hørt noe så hjerteløst? Resirkulering. Jeg sier aldri det ordet høyt, når jeg er sammen med alle mine små dyrebare. Kom til mor dere, jeg skal passe på dere jeg. Til evig tid. Jeg skal aldri svikte dere. Det var enda et dustede råd der. Hvis en ting skal inn, må to ut. Det må være toppen på galskap. Skal du ta ut to bøker, for hver gang du får inn en? Vel, dere hører vel selv hvor dumt dette er? Hvis du har en og gir bort to. Da er du jo i minus. Hvordan skal det gå? Så ofte som en bokidiot som meg setter en bok inn i hylla, vil det jo bli tomt før ferien. Idiotisk, sier jeg. Visste du forresten at du kan snakke med bøkene? Jeg gjør det hele tiden. Jeg sitter i godstolen og beundrer de. Jeg holder dem inn til hjertet mitt og noen ganger
synger jeg for dem. Jeg er sikker på at de liker det, både sangen og kosepraten. Så lager jeg stabler og forteller når de skal leses. Jeg trøster dem som må vente. Jeg setter de i hylla sammen med noen jeg tror de vil trives sammen med. Flere måneder før jeg skal på ferie, begynner jeg å plukke frem dem som skal være med. I mai fikk noen få være med til Rhodos. Og i juli vil mange få være med på cruise til både Frankrike, Spania og Italia. Jeg hører de muller seg imellom, for mange har lyst til å bli med. Vern om dine bøker med livet som innsats, er mitt råd. Skaff deg så mange du kan og les mye, for da blir hjernen din glad. Den elsker input og takker deg ved å holde seg ung og sprek.
Les mer om Mariann her: https://lillasjel.blogg.no/
Bøker er som små, søte foreldreløse barn Hverdagsnettmagasinet 3/2022
