Kommunikasjon #1 / 2016

NOEN DU KJENNER? SE LISTEN OVER NYE MEDLEMMER S. 31

NR. 1 2016 UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

KOMMUNIKASJON Sitatet | Nils Petter Strømmen: – Tiden er overmoden for en debatt om grensene mellom politikk og byråkrati.

Kronikk side 22

AKTUELT: HALVPARTEN VURDERER BYRÅBYTTE Side 20

DUELLEN: MEDIEKONTAKT ETTER JOURNALISTKUTT Side 23

7

RÅD TIL Å STARTE PODKAST

NYE TAKTER I KRISEKOMMUNIKASJON Sosiale medier har økt hastigheten og omfanget av kommunikasjon under kriser. Hvordan håndtere det og utnytte potensialet best mulig?

LES HVORDAN NORSKE KONSERTARRANGØRER PLANLEGGER KRISEARBEIDET. SIDE 6

Innhold nummer 1 – 2016

TIPS OSS!

FOTO: FRANK MICHAELSEN, DEICHMANSKE BIBLIOTEK

tips@kommunikasjon.no

12 26

06

TEMA: Krisekommunikasjon i sosiale medier

12

Min erfaring: Jørn Johansen

14

Guiden: Starttips til podkast

16

Innsyn: Skolebaroner og studenter

Hvordan du best kan håndtere utfordringene og utnytte mulighetene.

Utfordrende start for Deichmanns kommunikasjonsleder.

Bør dere vurdere podkast som ny kanal?

Westerdals Oslo ACT om å stå midt i mediestormen.

20 22

Aktuelt: Byrårelasjoner

23

Duellen: Journalistene og PR-rådgiverne

Mange vil prøve nytt PR-byrå.

Kronikk: Nils Petter Strømmen Etterlyser rolleavklaring og effektmålinger.

FOTO: SNOWBOARDFORBUNDET

PR-innspill i pressede redaksjoner.

Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterutdanning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

02 Kommunikasjon #1—2 0 16

24

Ny forskning: Liten effekt av blogging

25

Nye bøker: Krisehåndtering online

26

Min arbeidsdag: Gaute Haaveren-Westhassel

29

Medlemssider

Dansk studie belyser utfordringene.

Sosiale medier i krisekommunikasjon og beredskap.

Sponsor- og kommunikasjonsansvarlig, Snowboardforbundet.

Savner internasjonale standarder for kommunikasjon.

kommunikasjon # 1 2 0 1 6

Journalister i denne utgaven: Anna Karolin Langhammer, Margrethe Zacho Haarde, Jakob Berg, Malin Sundby Revaa, Susanne Dalvik.

Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening Besøksadresse: Kongens gate 31, 0153 Oslo

Bidragsytere: Øystein Pedersen Dahlen, Øyvind Ihlen, Nils Petter Strømmen

Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo

Redaksjonen avsluttet: 15. januar 2016

Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no

Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening

Daglig leder: Therese Manus

Adresseendringer: post@kommunikasjon.no

Redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no

Leder Mari Mellum

16 FOTO: CF-WESENBERG

Kriser og muligheter I ÅRETS FØRSTE UTGAVE av Kommunikasjon ser vi på noen av de sakene og utviklingstrekkene vi regner med vil sette preg på fagfeltet i året som har rukket å bli noen uker gammelt.

FOTO: MONSTER

FOTO: AVDELING 4 FOTOGRAFENE

Kommunikasjonsfolk vil bli enda viktigere under kriser fremover, jo flere kanaler det er å holde styr på, og jo raskere informasjonsstrømmen flyter. Vi ser på hvilke utfordringer og muligheter som ligger i sosiale medier i en krisesituasjon. Vi kikker ut over landegrensene på hvordan digitale dugnader utføres, og på hvordan det nå utarbeides felles europeiske verktøy for krisekommunikasjon. Vi hører også fra norske aktører på områder hvor kriser kan bli svært omfattende: mat, helse og store arrangementer.

De redaksjonelle mediene fortsetter sin omfattende nedbemanning av journalister. Hvilke konsekvenser det får for kommunikasjonsrådgiverne, er tema for Duellen denne gangen. Vi presenterer dessuten nye tall for hvor fornøyde kommunikasjonsfolk er med PR-byrået sitt, og får vite hvor mange som vurderer byråbytte i år.

KOMMUNIKASJONSFOLK VIL BLI ENDA VIKTIGERE UNDER KRISER FREMOVER.

14 Anders Haavie, produsent, Monster: «At alle kan lage podkast, betyr ikke at alle bør lage podkast.» Guiden, side 14

Design: REDINK AS, www.redink.no Forsidefoto: Paal Audestad / Samfoto Trykk: RK Grafisk Opplag: 4400 Annonser: Annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14800 – Bilag: Ta kontakt Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, annette@kommunikasjon.no Abonnement: 6 utgaver / år: 550 kr

FØLG OSS PÅ: www.kommunikasjon.no twitter: @komforeningen facebook.com/kommunikasjonsforeningen instagram: kommunikasjonsforeningen snapchat: komforeningen prprat.no

Podkaster ble fjorårets snakkis, og det forventes fortsatt vekst i antall podkaster og lyttere. I Guiden får du råd om hvorvidt din virksomhet bør henge seg på, og hvordan dere i tilfelle starter en egen podkast.

Organiseringen av kommunikasjonsarbeidet i embetsverket vil være en viktig diskusjon fremover. Det følger blant annet av kommunikasjonsutfordringene i saker knyttet til statsrådene Anundsen og Solvik-Olsen. Momenter til denne debatten skisseres i Kronikken i denne utgaven.

God lesning!

MARI MELLUM, redaktør Kommunikasjon 03

Overblikk

Undersøker mediepåvirkning i offentlig sektor Hvordan påvirker mediene offentlig sektor? En ny undersøkelse skal kaste lys over det, ved å undersøke hvordan mediepresset og nyhetslogikken påvirker aktører og prosesser i offentlige virksomheter. Undersøkelsen er del av forskningsprosjektet Media Impact in the Public Service Sector.

Prosjektet involverer forskere ved Institutt for medier og kommunikasjon, Institutt for samfunnsforskning og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Undersøkelsen finansieres av Norges forskningsråd.

Nordmenn på digitaltoppen

7 milliarder Antallet videoklipp Snapchat leverer daglig. Snapchat fortsetter den sterke videoveksten og utfordrer både Facebook og YouTube som størst på mobile videoer, melder Business Insider. Muligheten til å legge ut Stories som andre kan se i 24 timer, har drevet mye av veksten.

DAGLIG OPPSLUTNING OM MEDIEKANALER

Ni av ti er på nett daglig, vi bruker i snitt 2,3 digitale enheter hver dag, og 65 prosent av oss har nettbrett.

MINE DIGITALTIPS:

MERI SØRGAARD HEAD OF CONTENT & SOCIAL MEDIA, SMFB ENGINE

04 Kommunikasjon #1—2 0 16

Customized Columns under Facebook Business Manager reporting gir deg utallige muligheter for rapportering og kan eksporteres rett til Excel.

FOTO: KOMMUNIKASJONSFORENINGEN

IKKE OVERRASKENDE betyr dette at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder å ha og bruke digitale enheter.

Hele 60 prosent av nett-trafikken i Norge kommer nå fra mobil eller nettbrett. Det er en åttedobling på fem år. Nett-trafikken totalt har økt med 33 prosent i samme periode.

Nett og mobil har også fortsatt sin bratte vekst som folks viktigste nyhetskilde, blant annet på bekostning av papiravisene og tv, mens radio holder seg ganske stabilt på den målingen.

Der nordmenn for ti år siden leste i snitt to papiraviser hver daglig, er tallet nå mer enn halvert. Lesingen av papirmagasiner går også nedover, men en tredel opplyser at de leser et magasin daglig. Matblader og blader om helse, sunnhet og livsstil ser til og med en økning, opplyser TNS Gallup.

Open Site Explorer lar deg utforske og se en linking-profil for din egen eller konkurrentens nettside. Gir enkelt oversikt over alle indekserte nettsider som refererer til nettsiden du vil finne informasjon om.

INTERNETT: 87 % TV: 73 % RADIO: 67 % NETTAVISER: 60 % MOBILT MEDIEINNHOLD: 60 % PAPIRAVIS: 55 % BLADER/ MAGASINER: 34 % Kilde: TNS Gallup Mediebarometeret, 2015

AskGaryVee Show gir

inspirerende tips om digital kommunikasjon på YouTube eller som podkast.

Obama på Snap

Hva jobber du med akkurat nå?

Det hvite hus har kommet seg på Snapchat under brukernavnet whitehouse. Årsaken er Snapchats høye brukertall, og at Det hvite hus ønsker å kommunisere bedre med de yngre, skriver techcrunch. På Snapchat deler de blant annet bakomfilmer fra arrangementer og Obamas reiser.

HALLVARD LAVOLL Senior kommunikasjonsrådgjevar, ansvarleg for sosiale medier, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

FOTO: STARBUCKS

HiOA har allerede god rekkevidde i eigne sosiale mediekanalar. Men vi kan auke denne rekkevidden mykje med hjelp av våre beste ambassadørar, nemleg studentar og tilsette. No jobbar eg med å integrere Hootsuite Amplify, som skal gjere det enklare for ambassadørane våre å dele innhaldet vårt. HiOA er fyrst ute i Europa med Amplify og no gler vi oss til å analysere resultata.

JAN HENRIK HÆTTA Informasjonsleder, Finnmarkseiendommen

KOMMUNIKASJONSTRENDER I 2016 Flere virksomheter tar en tydeligere rolle som bevisst samfunnsaktør, og alder blir lite viktig for å definere målgrupper.

DET ER TO AV SPÅDOMMENE fra kommunikasjonsbyråene Iteo og Trigger, som begge har formulert sine forventninger til utviklingen i kommunikasjonsbransjen.

Bærekraftig virksomhet og kommunikasjon som viser at man står for noe, er ikke lenger nok. For å tilfredsstille folks økende krav må virksomheter også drive innovasjon og tilby løsninger som løser utfordringer for målgruppen. Disse trenger ikke være innenfor kjernevirksomheten, men kan dreie seg om å bygge en posisjon, mener rådgiverne i Trigger. For å få til store endringer som legges merke til, vil det i større grad bli nødvendig for merker eller virksomheter å samarbeide, skriver de, og viser til samarbeidet mellom blant andre Taco

Bell og Starbucks om arbeidsmarkedstiltak i USA. Definisjonen av målgrupper vil fremover i langt mindre grad bygges på alder, er de to byråene enige om.

Mye av den samme musikken lyttes nå til av både tenåringer og 60+, og bestemor er på sosiale medier mens tenåringer løser kryssord. Personlighet, interesser og livstil – hva som motiverer og driver folk – avgjøre hvordan vi kan nå dem, ikke alderen deres. Rådgiverne i Trigger peker dessuten på at folk endrer sine digitale identiteter i sosiale medier uavhengig av tradisjonelle inndelingskriterier som alder, kjønn og bosted fordi vi deler ulikt innhold med ulike deler av vår bekjentskapskrets. – Vi må grave dypere i dataene, konkluderer Iteo.

Finnmarkseiendommen – Finnmarkuopmodat (FeFo) har 10 årsjubileum i år, og i lag med medarbeidere planlegger vi en konferanse og en konsert i Lakselv. I tillegg gleder vi oss til å reise på en «Finnmark rundt»-turné med informasjonsstands på flere arrangement, møte folk og fortelle om FeFos grunneierrolle og virksomhet. I år blir det også spennende å redesigne og mobiltilpasse hjemmesidene våre, og ikke minst utvikle en helhetlig digital kommunikasjonsstrategi.

LINN INGER SOLBAKK ANGELL Marked og sosiale media, Undine AS

Mine ansvarsområder er å lage og publisere innhold til Undines Facebook-sider, samt drive innsalg av mine konsulenttjenester til lokale bedrifter. Jeg har også prosjektmedarbeideroppgaver i flere av Undines prosjekter, blant annet i KOM Kultur – et nyoppstartet traineeprogram her i Kristiansund som skal skape vekst i kulturnæringen.

Kommunikasjon 05

Tema Krisekommunikasjon i sosiale medier

NYE TAKTER 9 RÅD KOMMUNIKATØRENES ROLLE SIDE 9

i krisedramaturgien Sosiale medier gir nye utfordringer og nye muligheter for kommunikasjon i kriser. Kommunikatørene får dermed en viktigere rolle i krisearbeidet enn før.

TEKST ANNA K. LANGHAMMER FOTO MONICA STRØMDAHL / AFTENPOSTEN

06 Kommunikasjon # 1—2 0 16

Kommunikasjon 07

Tema Krisekommunikasjon i sosiale medier

D

a mediene var alene om å rapporterte om kriser, fulgte det ofte en tradisjonell dramaturgi. Først søkte mediene svar på hva som hadde skjedd, så lette de etter helter og skurker, deretter kom kritikken og kravene om endringer. Sosiale medier har snudd historiefortellingen på hodet. Ofte er det her det først skjer, og fordelingen av skyld starter kjapt.

– I sosiale medier går det fort, og de bringer gjerne med seg feilinformasjon, «åstedsturisme» og manglende filter med tanke på pårørende. Du får ikke tilsvar, som i journalistikken, og det er vanskelig å styre kommunikasjonen fordi rasjonelle budskap taper for sterke bilder og følelser. Det sier Marianne Melfald, fagansvarlig for omdømmerisiko og krisekommunikasjon i Proactima.

Aldri har flere brukt sosiale medier i Norge, og metningspunktet for bruken er ikke nådd, viser statistikk fra Ipsos MMI. De som forstår kommunikasjon og behersker kommunikasjonskanalene, får dermed en større rolle i krisearbeidet enn tidligere, påpeker Melfald.

– Det er potensial for to kriser: den faktiske krisen og kommunikasjonskrisen.

Har du ikke løst den siste, ser det ut som du heller ikke har løst den første. Profesjonelle organisasjoner lener seg derfor tungt på råd fra kommunikatørene, og vi ser at flere og flere bruker mediekyndige kommunikatører ved krisehåndteringen.

Mediene fortsatt viktige. Først og fremst er det viktig å se på forarbeidet du kan bidra med i «fredstid» (se rammesak). Da er du og organisasjonen best mulig rustet hvis det smeller.

– Sosiale medier er voldsomt mobiliserende, og autoriteter betyr mindre der, men ikke la deg bli vippet av pinnen. Bruk det som en temperatursjekk, og jobb samtidig med andre tiltak. Mange interessenter skal håndteres.

Det vil alltid kreves personlig kontakt med utvalgte målgrupper. Og ikke glem nettsiden – juster alle kanaler så fort som mulig, minner Melfald om.

08 Kommunikasjon #1—2 0 16

Media er fremdeles en viktig brikke, blant annet i å få kontroll på krisen i sosiale medier. En viktig oppgave for kommunikatører blir å få aksept internt i organisasjonen for at medienes behov må ivaretas på en profesjonell måte.

– Medier er fortsatt en tydelig leverandør av fakta. En veldokumentert reporta-

Støyen fra sosiale medier forsterker kompleksiteten i en krise.

Marianne Melfald

FØLELSER VINNER: En av utfordringene med krisekommunikasjon i sosiale medier er at rasjonelle budskap taper for sterke bilder og følelser, sier Marianne Melfald, fagansvarlig for omdømmerisiko og krisekommunikasjon i Proactima.

sje på Dagsrevyen kan knuse meningene på sosiale medier, sier Melfald. Øker kommunikasjonsberedskap. Terrorangrepene i Paris i fjor, der en konsert og en fotballkamp var blant åstedene, har gjort kriseberedskap og -kommunikasjon høyaktuelt for musikk- og arrangementsbransjen.

– Våre medlemmer samler folk på ett sted, og der kan det gå galt. Vi kan ikke gardere oss mot alt, men gjøre vårt beste for å være forberedt på uforutsette hendelser. Vi skal ikke skape frykt ved endret adferd, men holder tett kontakt med myndighetene og er oppdatert på varslene fra dem, sier Torbjørn Heitmann Valum, daglig leder i interesseorganisasjonen Norske konsertarrangører.

Musikk- og arrangementsbransjen har hatt sterkt fokus på beredskap siden Roskildekonserten i 2000, da ni personer ble klemt i hjel under en Pearl Jam-konsert.

Det har skapt en god vane i bransjen på å trene helhetlig, mener Heitmann Valum.

Nå vil de løfte kompetansen på kommunikasjon.

– I løpet av 2015 har vi gjennomført to seminarer og en fagdag om dette. Det har

FOTO: KATRINE LUNKE/APELAND.

«

FRIVILLIG HJELP: I NordAmerika og Australia bistår frivillige myndighetene med overvåking av sosiale medier i «digitale dugnader». Kjell Brataas er med i Virtual Operations Support Teams Leadership Coalition.

9 RÅD:

KOMMUNIKATØRENS ROLLE I EN KRISE

01

Skape forståelse i organisasjonen for medias berettigede behov for informasjon.

HEVER KOMPETANSEN: Norske konsertarrangører, her ved daglig leder Torbjørn Heitmann Valum, jobber med å løfte arrangørenes kompetanse på krisekommunikasjon.

02

Lede interessentanalysen, som bør være hendelsesspesifikk.

Hvem må vi forholde oss til, hvem prioriterer vi når, og hva sier vi til hvem (internt og eksternt).

03

Bidra til rask og presis informasjon om hendelsen.

Skille mellom ulike typer informasjon og formidle frigitt informasjon eksternt.

04

Bidra til strategisk utviklet budskap: hode (kunnskap) – hjerte (empati) – hender (handlekraft).

gitt oss gode verktøy og skapt en forstå- dem til å handle effektivt. Studier av soelse for logikken. siale medier i forbindelse med naturkataHeitmann Valum beskriver bransjen strofer i USA, Australia og Japan viser at som en «hands-on-bransje», hvor mange myndighetene var blant de mest synlige er selvlært og problemer gjerne løses aktørene, i tillegg til redaksjonelle menår de dukker opp. Løsninger for god dier. Myndighetenes kriseinformasjon digitalkommunikasjon krever imidler- formidles videre av media og enkeltpertid forarbeid og planverk. Flere av deres soner, og får raskt spredning både i og medlemmer rendyrker nå dette fagområ- utenfor sosiale medier. det, for eksempel med hjelp fra frivillige EU-prosjektet iSAR+ skal utvikle felles med relevant fagbakgrunn. retningslinjer for hvordan innbyggerne Markedsføringshensyn har gjort at arran- og nød- og beredskapsorganisasjonene gørene allerede følger opp tettere i digitale bør bruke sosiale medier og mobiltekkanaler. I forbindelse med billettbestilling nologi i krisesituasjoner. Prosjektet har får de besøkendes e-post og mobilnummer. utviklet en plattform som ble testet ut da Det gir god kommunikasjonsmulighet både myndighetene i Paris simulerte en krisefør, under og etter arrangementet, og er nyt- situasjon på togstasjonen Montparnasse tig ved en eventuell krise. i 2014. Under øvelsen fikk myndighetene – Vi ser at vi kan bruke varslingssyste- informasjon fra frivillige, hovedsakelig mer på flere måter. Masseinformasjon, via Twitter, om hva de så eller opplevde det å nå frem underveis, er den store ut- – som røyk på stasjonen, forlatt bagasje fordringen for oss, sier Heitmann Valum. eller panikk. Myndighetene sendte på sin side varsler til innbyggernes mobiler. En EU-plattform for krisekommunika- ny øvelse arrangeres i Finland i februar, sjon. Sosiale medier gir ikke bare ut- skriver Ambulanseforum. fordringer, men også nye muligheter i krisekommunikasjonen. Det kan gi or- Digital folkedugnad. «Digital dugnad» ganisasjoner og myndigheter viktig in- er et begrep som foreløpig ikke er så kjent i Norge. I USA, Canada og Austformasjon i krisesituasjoner og hjelpe

05

Gi råd om kanalvalg; velg form, tone og timing med omhu.

06

Beskytt topplederen, men gi råd om når og hvordan vedkommende bør på banen.

07

Preppe talsperson, og ofte være en selv. Kommunisere nøkkelbudskap og bygge bro dit.

08

Bidra til forståelse for omdømmeutfordringer når hendelsen håndteres.

09

Bidra til god proaktiv krisehåndtering; gode operative planverk som beskriver hvem som gjør hva ved en krise, og trene på dem i «fredstid».

Kilde: Marianne Melfald, Proactima

Kommunikasjon 09

Tema Krisekommunikasjon i sosiale medier

Vi skal ikke skape frykt ved endret adferd, men holder tett kontakt med myndighetene og er oppdatert på varslene fra dem.

Torbjørn Heitmann Valum

ralia har imidlertid grupper med digitale frivillige flere ganger bistått myndighetene.

Forhåndsgodkjente personer bidrar med overvåking av sosiale medier, forteller Kjell Brataas, konsulent og foredragsholder innen krisekommunikasjon og beredskap. Han er selv medlem av Virtual Operations Support Teams (VOST) Leadership Coalition. Kommunikasjon går fra nettverket til en hovedkontakt, som bringer informasjonen videre til relevante myndigheter og organisasjoner.

– Det er mange som vil bidra. Å følge med på en hashtag kan du gjøre hjemme fra stua, poengterer Brataas.

Eksempelvis oppdaget digitale frivillige øyenvitneskildringer på Instagram ved en flom i Frankrike. Dette ble raskt formidlet til myndighetene, som kunne sette inn tiltak. Hjelpen kan også bestå i å gjøre myndighetene oppmerksomme på rykter som spres. De frivillige benytter verktøy som Yikyak, Skype, Whatsapp, Hootsuite og Tweetdeck – som også kan være nyttige for organisasjoner.

Mer liverapportering. Fremover vil vi trolig se mer sanntidsrapportering under kriser også fra privatpersoner. Mange sosiale medier tilbyr allerede mulighet til å filme og spre direktesendinger, som Periscope via Twitter.

– Det kommer til å oppstå problemstillinger knyttet til vitner som sender live-video, med identifisering av ofre og personer som setter seg selv i fare, sier Brataas.

Oppsummert mener han det blir viktigere for krisearbeidet å se på hva du kan forberede på forhånd, i tillegg til å finne verktøyene og kanalene som gir deg overblikket og sikrer at du når alle dine målgrupper.

010 Kommunikasjon #1—2 0 16

fakta

OFFENTLIG KOMMUNIKASJON I SOSIALE MEDIER: Kommunenes krisekommunikasjon: Facebook er viktig for kommunenes krisekommunikasjon

76%

52%

VIL BRUKE:

HAR BRUKT:

76 % av kommunene planlegger å bruke Facebook i en krisesituasjon.

52 % av kommunene som har hatt uønskede hendelser, har brukt Facebook til å kommunisere med befolkningen.

VIL DELE: To av ti innbyggere sier at de ville delt informasjon om en krise via Facebook.

Bruk av sosiale medier i statlige virksomheter:

81 % bruker sosiale medier i kontakten med innbyggerne.

Mikroblogger, som Twitter, benyttes av 62 %.

37 % bruker én eller flere nettskytjenester.

Kilde: DSBs kommuneundersøkelse og Beredskapsbarometer (2014)

2: Hvordan vil dere benytte sosiale medier i en krise?

FOTO: NTB SCANPIX

1: Hvilken rolle har kommunikasjonsavdelingen i en krisesituasjon?

CHRISTINA ROLFHEIM-BYE kommunikasjonsdirektør, Folkehelseinstituttet

1. Kommunikasjonsavdelingen har en representant i kriseledelse, som sørger for strategiske kommunikasjonsråd og er kontaktpunkt med kommunikasjonsavdelingen. Ved kriser setter vi også en operativ kommunikasjonsstab som løser flere oppgaver: varsle og informere relevante målgrupper samt være lyttepost i sosiale medier og drive medieovervåkning.

2. Vi benytter særlig Twitter når det haster, her har vi de følgerne vi ønsker å nå når det bør gå fort: medarbeidere i helsesektoren samt media. På sosiale medier informerer vi, fanger opp spørsmål og korrigerer feilinformasjon.

TROND BORGE OTTERSEN

PER ROSKIFTE

kommunikasjonssjef, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

konserndirektør, kommunikasjon og samfunnskontakt, Norgesgruppen

1. Informasjonsseksjonen har ansvar for all kommunikasjon til media og digitale kanaler når etatens beredskapsledelse etableres. Seksjonen gir beredskapsledelsen råd for håndtering av kommunikasjonsutfordringer, og gjennomfører kommunikasjonstiltak. I kriser evaluerer vi kommunikasjonsarbeidet løpende.

1. Vi har etablert en egen kriseberedskapsorganisasjon. Her er de fleste i kommunikasjonsavdelingen plassert, med egne definerte roller.

2. Vårt hovedredskap for akutte hendelser er SMS-varsling til hele eller deler av Oslo ved behov. Ingen sosiale medier har hurtigheten vi krever for å være bærende element i varslingen ved akutte hendelser. Vi bruker Facebook aktivt og svarer på spørsmål, også ved kriser.

2. Sosiale medier er innarbeidet i de planer vi har for kommunikasjon i kriser, og har fått en viktigere rolle enn tidligere.

Sosiale medier er svært effektive i dialog med marked og kunder – sannsynligvis mer effektive enn tradisjonelle medier.

Kommunikasjon 011

Min erfaring Jørn Johansen

Når man ikke kan si noe Nytilsatt kommunikasjonsleder i Deichmanske biblioteker Jørn Johansen fikk en krevende start da nytt byråd i Oslo ba om gjennomgang av kostnadene for nytt hovedbibliotek. Hvordan kommunisere når man ikke kan si noe selv?

TEKST JAKOB BERG FOTO FRANK MICHAELSEN, DEICHMANSKE BIBLIOTEK

M

an skulle kanskje tro at biblioteker, som kommuniserer så mye med så mange – bare Deichmanske i Oslo har 6000–7000 mennesker gjennom dørene hver dag – har flust med kommunikasjonsfolk. Så er ikke tilfellet.

– Så vidt meg bekjent, er det svært få norske bibliotek som har rendyrkede kommunikasjonsfunksjoner, og jeg er den eneste på Deichmanske som har dette som jobb, sier Jørn Johansen, som tiltrådte en nyopprettet stilling som kommunikasjonsleder i fjor høst.

Første oppgave var å lage en kommunikasjonsstrategi for biblioteket og koordinere kommunikasjonsarbeidet som gjøres blant de 200 bibliotekansatte på 21 arbeidssteder spredt over hele Oslo. Men før Johansen kom så langt som å få påbegynt dette arbeidet, var det kommunevalg, og i Oslo ble nytt byråd valgt inn. Det nye byrådet gikk gjennom arbeidet som tidligere byråd hadde gjort, blant annet med de planlagte kulturbyggene i Bjørvika. Nede ved operaen lå en byggeplass som var et gapende hull fullt av vann, anslåtte kostnadsoverskridelser på det nye hovedbiblioteket var på en halv milliard kroner, og byggingen var tre år forsinket. Byrådet stilte spørsmål om kommunen rett og slett hadde råd til å gjennomføre byggingen etter opprinnelig plan.

Formidlet andres meninger. – Det kom som en overraskelse på oss at det ble slik, og det 012 Kommunikasjon #1—2 0 16

skapte en del utrygghet internt. Med ansatte på 21 forskjellige steder er det å møtes enn viss utfordring, men vi organiserte allmøter for å holde de ansatte informert og jobbet fortløpende med å korrigere feil fremstillinger av saken i mediene.

Johansen forteller at de ansatte sto fritt til å uttale seg som privatpersoner om hva de synes om prosessen og bibliotekets mulige skjebne, men at det bare var biblioteksjefen som skulle uttale seg på vegne av Deichmanske bibliotek, og da kun med faktaopplysninger og om innholdet i nytt bibliotek, ikke prosessen.

– Vi er en del av Kulturetaten og har respekt for dette. Den politiske prosessen skal gå uten at vi skal mene noe om den. Men vi står fritt til å formidle hva andre mener om prosessen, så vi brukte Twitter aktivt til å formidle andres meninger om nye Deichmanske hovedbiblioteks videre skjebne. Overfor media passet vi på å være mest mulig tilgjengelige og gi bakgrunnsopplysninger.

Hva med politisk påvirkning, jobbet du med det i denne prosessen?

– Det er ikke vår jobb. Bare når politikerne trengte bakgrunnsinformasjon, ga vi dem det de ba om. Og det var nok – det tok veldig mye av vår tid.

Overraskende engasjement. Det store folkelige engasjementet rundt det nye hovedbiblioteket ga seg utslag i leserinnlegg og Facebookkampanjen «Fullfør det nye hovedbiblioteket i Bjørvika» som fikk over seks tusen følgere.

JØRN JOHANSEN (51) CURRICULUM VITAE 2015–: Kommunikasjonsleder, Deichmanske bibliotek 2014–2015: Kommunikasjonsdirektør i Plan International, London 2012–2013: Kommunikasjonssjef, Plan Norge 2008–2011: Programredaktør, P4 Radio Hele Norge 2005–2008: Radiosjef, Orkla Media 2002–2005: Nyhets- og ansvarlig redaktør, Østlandets Blad 1992–2001: Programleder, vaktsjef og reporter, NRK 1994–1996: Musiker/låtskriver, Weld 1983–1992: Ansvarlig redaktør, nyhetsleder, vaktsjef og journalist, Moss Dagblad

Utdanning: 2007–2008: Flermedial ledelse, BI

Min aller første jobb: Moss Dagblad ansatte meg som journalist. Vi hadde lite penger, men mange ideer, stort engasjement og fikk ganske fritt spillerom. Utrolig lærerikt!

– Rundt byrådsbeslutningen ville vi få frem flest mulig historier om hvordan biblioteket brukes, sier Jørn Johansen.

Enden på den politiske prosessen ble at byggingen fortsetter, men at opptil 20 prosent av det nye biblioteket kan leies ut.

– Jeg har ennå ikke møtt initiativtakerne bak Facebook-kampanjen, men har takket dem for engasjementet og invitert dem på besøk, sier Jørn Johansen, som ble overrasket over den store interessen.

– Engasjementet vi opplevde, prøver vi nå å utnytte til å fortelle om alt det spennende og utadrettede som skjer i alle våre filialer.

Vi har nær tre tusen arrangementer i året som skal nå sitt publikum. Alt fra konserter til strikkefestivaler, droneworkshops og høytlesninger – og mer skal det bli. Og det er nå nedfelt i bibliotekloven at vi skal drive med aktiv formidling, sier Johansen, som har mye erfaring med formidling og avvikling av arrangementer som tidligere musiker og leder for rockeklubb.

Utfordringen i å få informert om alle arrangementene til et stort antall målgrupper, løses først og fremst ved sosiale medier.

– Vi må selv fortelle alt som skjer, og styrke merkevaren Deichmanske, men like viktig blir det å få våre nåværende brukere til å fortelle sine omgivelser om arrangementene og hvordan de bruker biblioteket. Også under prosessen med byrådsbeslutningen var det

viktig for oss å få frem så mange historier som mulig om hvordan biblioteket blir brukt.

Gjennom 20 år som journalist og redaktør har Johansen lang erfaring med å formidle historier, men han ser at i en ny mediehverdag blir det viktigere og viktigere å la brukerne selv fortelle Deichmanske-historier til sine nettverk for å få frem det Deichmanske ønsker å formidle.

DETTE INSPIRERER MEG MINE INSPIRASJONSKILDER:

Merker mediekrisen. Å få omtale i mediene er vanskeligere enn før, opplever Johansen.

– Jeg merker mediekrisen på den måten at det er færre Oslo-medier enn før som kan fortelle om våre arrangementer. Det er omtrent ingen lokalaviser eller bydelsaviser lenger, og vi må tilrettelegge mer for de eksisterende mediene enn før.

Likevel opplever han at det å få gjennomslag i mediene fortsatt er enklere i Norge enn i Storbritannia, der han tidligere jobbet.

– Som kommunikasjonsdirektør for Plan International i London merket jeg at ting som gjerne blir nyhetssaker i Norge, ikke blir det i Storbritannia. Det var rett og slett vanskeligere å få ting på trykk der. Norge er kanskje litt mer provinsielle når det gjelder nyhetskriterier, men jeg liker måten ting gjøres på her fordi det passer oss.

JEG MERKER MEDIEKRISEN VED AT FÆRRE MEDIER ENN FØR KAN FORTELLE OM VÅRE ARRANGEMENTER.

Kolleger, konkurrenter, forbrukermønstre, bøker, musikk og alt som har bevegelse.

VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN: Hodet, hjertet, et nettverk og PC/iPad.

MINE FORBILDER: Jeg har ingen jeg vil kalle forbilde. Den nærmeste er i så fall moren min.

MIN DRØMMEOPPGAVE: Jobben på Deichmanske akkurat nå er drøm nok!

Kommunikasjon 013

Guide podkast

Kom i gang med

podkast 2015 ble kalt podkastens år, men det er slett ikke for sent å kaste seg på bølgen.

TEKST MARI MELLUM ILLUSTRASJON ISTOCK

18

prosent av nordmenn hører nå på podkast minst én gang i måneden, og det er forventet at året vil bringe flere

podkastlyttere.

– I 2016 regner vi også med at det dukker opp flere nye podkaster. Men vi forventer også at en del forsvinner– nemlig de som ikke egentlig har et godt innhold, sier Anders Haavie, ansvarlig for podkastutviklingen i produksjonsselskapet Monster.

– Akkurat som det for fem år siden kom en masse dårlige bedriftsvideoer fordi «alle måtte lage video», kommer vi fremover til å se mange dårlige podkaster, spår han.

Mange av de eksisterende norske podkastene kommer fra de tradisjonelle mediene, og da særlig store aktører som VG og NRK, i tillegg til smalere medier som Fri Flyt og bransjemedier som Kampanje. Men også andre typer virksomheter benytter podkast som en del av kommunikasjonsmiksen – som med Nordea Insights og Universitetsforlagets podkast.

– Motivasjonen og konsentrasjonen hos lytterne er større for podkast enn for radio.

Radio står ofte på i bakgrunnen, mens podkast er noe lytterne oppsøker. Langt flere hører også podkast med høretelefoner. Det gir en annen oppmerksomhet, påpeker Haavie.

Et alternativ til å lage egen podkast, er å sponse andres.

– Podkastene har genuint interesserte lyttere. Det gir høyere verdi for annonsøren. Sponsing av podkaster er dessuten langt rimeligere enn å lage radiospotter, sier Haavie.

014 Kommunikasjon #1—2 0 16

Fakta

BRUK AV PODKAST Kjenner du til eller har hørt om podkast?

ANDERS HAAVIE fra Monster tror på podkastvekst i 2016.

71%

22%

7%

JA

NEI

VET IKKE

Hvor ofte hører du på podkast?

Daglig: 4 % Ukentlig: 7 % Månedlig: 7 %

Hvor pleier du å høre på podkast?

(Av de som hører ukentlig)

HJEMME: 75 %

LES MER: SJEKK PUNKTLISTEN «GETTING STARTED WITH PODCASTING» PÅ SOUNDCLOUD.COM

PÅ REISE: 50 %

PÅ JOBB: 20 %

ANDRE STEDER: 13 %

Kilde: TNS Gallup (Interbuss, 2015)

TRENING: 18 %

7 spørsmål om å starte podkast Bør virksomhetens egne kanaler utvides med en podkast?

Produsent Anders Haavie svarer på sju nybegynnerspørsmål.

1: HVEM BØR LAGE PODKAST? Det kan være relevant for alle.

Det handler mer om utformingen av podkasten enn om hvem avsender er. Men man må ikke tro at interessen er der av seg selv – om det så er for et politisk parti eller en organisasjon. Man bør ha en konkret idé bak podkasten, finne relevant innhold, lage det på en ordentlig måte og formidle med ekte engasjement.

2: HVEM BØR IKKE LAGE PODKAST? De som ikke har genuint engasjement for å formidle eller et innhold som vekker interesse.

At alle kan lage podkast, betyr ikke at alle bør lage podkast. Det er et eget fag å lage innhold. For mange er det en god ide å knytte seg til folk med formidlingsevne og erfaring.

3: HVA HØRER FOLK PÅ?

Humor-podkastene har mest lytting. På andreplass kommer nyheter og aktualitet, fulgt av forskning og undervisning.

Kunst, populærkultur og dokumentar følger, mens sport og drama er lengst ned på listen,

ifølge tall fra TNS Gallup. Som i annen innholdsmarkedsføring gjelder det å ikke dytte salgsog produktinfo på folk, men å formidle interessant innhold.

4: HVILKET UTSTYR TRENGS? Produksjon: Gode mikrofoner, en mac/pc og et rom uten «harde» vegger. Dårlig lydkvalitet avsløres lett og skjemmer mye.

Et rom kan gjøres mer egnet ved å henge opp stoff.

Distribusjon: Mp3-filen med podkasten lastes opp til en distribusjonsside, som SoundCloud. Knytt kontoen der til Itunes. (alternativt svenske Acast eller egen nettside, men Itunes er den vanligste løsningen – også for Android og andre plattformer). Du «sender» RSSfeeden din til Itunes, som første gang må godkjenne den, deretter går dette automatisk.

5: HVORDAN PLANLEGGE EN PODKAST? Det vanligste formatet er to mennesker som snakker sammen. Det er lurt med en plan for strukturen og innholdet i samtalen. 25 minutter bør

være maks. lengde, da begynner folk å falle av. Mindre enn 15 minutter oppleves som for kort og «snuttete». En lydsnutt mellom ulike bolker av podkasten gir lyttere som har falt litt av, mulighet til å hekte seg på igjen.

Kanskje vil man kjøre gjennom et par ganger, men alt behøver ikke å være perfekt i podkastformatet, det er en del av sjarmen, så ikke flikk for mye på innspillingen.

6: HVOR MYE KOSTER DET? Produksjon og distribusjon er rimelig. Det som koster, er eventuelt å ha en redaksjon.

Pris for ekstern produksjon avhenger av type podkast, men trolig kan man få en times episode for 5000–6000 kroner, ferdig publisert og distribuert.

7: HVORDAN MÅLE LYTTING? Apple opplyser om antall nedlastninger, men gir deg ikke demografiske data. Mange knytter derfor en facebookside til podkasten for å få demografiske data for de som engasjerer seg der.

FÅ INSPIRASJON: Norske virksomheter med podkaster på Itunes’ topp 100-liste (mediebedrifter utelatt): 5. Arbeiderpartiet 10. Latter 36. Pengepodden (Nordnet) 48. Bokpod (Sponset av Cappelen Damm) 57. Juridisk ABC (Advokat Eivind Arntsen) 59. Vinmonopolet Kilde: Apple, Itunes (jan. 2016)

SE TIL SVERIGE: I Sverige er podkast mer utbredt enn i Norge.

Perfect day produserer mange av Sveriges mest populære podkaster, deriblant Nordens største, «Alex og Sigges podkast», med 450 000 nedlastninger i måneden.

Perfect day lager podkaster om blant annet trening, musikk og mote og har egne podkaster for barn, ungdom, gravide og småbarnsforeldre. Én lages i samarbeid med Pampers, en annen med Head & Shoulders. www.perfectdaymedia.se Kommunikasjon 015

Innsyn Case: Westerdals Oslo ACT

Storm i alle kanaler Plutselig sto kommunikasjonsavdelingen ved Westerdals Oslo ACT midt i den største mediestormen de hadde opplevd. Pressen skulle har svar. Ansatte skulle ha svar. Og frustrerte studenter tok ordet i både sosiale og redigerte medier.

TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE

Prioriterte internkommunikasjon. Den helgen jobbet Bjørn-Larsen, kommunikasjonssjef Vibecke Osfoss og kollegene på spreng for 016 Kommunikasjon #1—2 0 16

FOTO: ROBERTO DI TRANI

L

ørdag 31. oktober, litt uforberedt, våknet kommunikasjonsavdelingen ved høyskolen Westerdals Oslo ACT til følgende forsideoppslag i Dagens Næringsliv: «Privatskoleinvestorene Peder og Nicolai Løvenskiold: Tømte skolekassen for 100 mill.»

Selv om høyskolen Westerdals Oslo ACT ikke var nevnt på forsiden, skulle denne mediesaken raskt bli stemplet som Westerdals-saken. Den anerkjente skolen er nemlig eid av brødrene Løvenskiolds selskap, Anthon B. Nilsen utdanning (ABNU). ABNU skulle i forbindelse med fusjonen av høyskolene Westerdals, NISS og NITH ha hentet ut mer enn 100 millioner kroner, til tross for strenge regler og forbud mot utbytte på statsstøttede privatskoler.

– Vi visste at Dagens Næringsliv jobbet med en sak om eierne våre, og at eierne hadde fått anledning til å komme med opplysninger – og hadde gjort det. Men vi visste ikke nøyaktig hva saken handlet om, og når den eventuelt kom på trykk, forteller direktør for markeds- og kommunikasjonsavdelingen ved Westerdals Oslo ACT, Arild Bjørn-Larsen.

KOMPLISERT: – Kanskje burde vi i større grad tydd til forenklinger og brukt mindre fagterminologi, sier Arild Bjørn-Larsen, direktør for Westerdals Oslo ACTs markedsog kommunikasjonsavdeling.

å få oversikt over saken og forberede informasjon til ansatte og studenter.

– Skolens kommunikasjonsavdeling kom på banen fra første dag, men vårt fokus var internkommunikasjon: sørge for at studenter og ansatte fikk best mulig informasjon og innsikt, forklarer Bjørn-Larsen.

Fra utsiden så det ut som Westerdals forholdt seg temmelig tause. Osfoss forteller at skolen var i kontakt med pressen hver eneste dag, men for det meste henviste videre til ABNU. – Vi hadde et avklart og samkjørt løp med våre eiere. De håndterte i hovedsak pressen, mens vi hadde fokus på studenter og ansatte. Selv om dette fungerte bra, lærte vi at dialogen mellom eiere og skolen kunne vært enda tettere. Dagens medielandskap gjør at informasjonen spres utrolig fort via nettbaserte nyhetsmedier og sosiale medier.

– Dere var ikke selv særlig aktive på sosiale medier?

– Vi fulgte godt med hele tiden. Vi gikk også ut både via Facebook og Twitter da ABNU bestemte seg for å tilbakeføre alle midler til skolen.

Når man følger sosiale medier, ser man raskt at en del misforståelser og halvsannheter også kan få feste – dessverre. Det er umulig å kontrollere spredning av dette, mener Osfoss.

Fordelte kommunikasjonsjobben. Siden saken handlet om finansielle transaksjoner og

Kommunikasjon 017

FOTO: VIBECKE OSFOSS

FOTO: ASTRID STORKÅS

Innsyn Case: Westerdals Oslo ACT

Ikke helt på plass. Det gikk naturlig nok ikke lang tid før studentene begynte å stille kritiske spørsmål til skolens ledelse. Via nettet spredte det seg hurtig karikaturer og sarkastiske bilde018 Kommunikasjon #1—2 0 16

montasjer studentene laget av eierduoen og kunnskapsministeren. Flere studenter sa til mediene at det egentlig hadde vært misnøye på skolen lenge, med flere forhold. Da rektor oppfordret dem til å ta spørsmål og diskusjoner internt, mente noen at ledelsen ga dem munnkurv.

– Det noen oppfattet som munnkurv, var ikke ment slik fra rektors side, og det ble forklart og beklaget. Noe av det vi lærte, var at for oss som høyskole er det svært viktig at studentdemokratiet og den løpende kontakten med deres representanter fungerer godt. Siden Westerdals Oslo ACT nylig var slått sammen av tre tidligere høyskoler, var dette apparatet ikke godt nok på plass, sier Osfoss.

Hun har en gang tidligere som kommunikasjonsleder ved Westerdals opplevd sterkt mediepress. Det å oppleve en slik mediehåndtering flere ganger gir god læring, mener hun.

– Journalistene gjør jobben sin, og så lenge vi gjør vår, er de som regel tålmodige. Det er viktig at man anstrenger seg til det ytterste mens det står på, men man skal heller ikke gjøre fullstendig om på kommunikasjonsavdelingens rutiner og opplegg for å møte pressens deadliner. Det må bli et samarbeid.

– Hvordan tror dere Westerdals omdømme påvirkes av denne saken?

– Vi gjør jevnlige målinger, så det vil tiden vise, men vi har fått mange hyggelige meldinger som viser at mange forstår at denne saken egentlig ikke handlet om oss.

Like før Kommunikasjon ble trykket, brakte DN nye artikler tilknyttet saken. Denne gang om at Stortingets kontrollkomité åpnet sak om Kunnskapsdepartementets kontroll med privatskoler, samt at en linje ved Westerdals tidligere ble drevet uten godkjenning. Kommunikasjons artikkel ble skrevet før disse oppslagene.

FOTO: ANGELICA KABERIS

innebar mange kompliserte fagtermer, var det lett å snuble både for publikum og for skolens ansatte og studenter.

– Både vi og våre eiere så i etterkant at vi kunne vært bedre på å forklare dette på en enklere måte. Vi ble veldig opptatt av at alt måtte være korrekt med bruk av riktig fagterminologi. For å få frem den enkleste og beste forklaringen på hva som hadde skjedd, burde man kanskje i større grad tydd til forenklinger og mindre fagterminologi, mener Bjørn-Larsen.

De to besvarer alle spørsmålene til intervjuet på e-post – som de har gjort i de fleste intervjuer knyttet til denne saken, på grunn av kompleksiteten.

– Det var veldig viktig at det som kom på trykk fra oss, var korrekt og dokumenterbart, derfor valgte vi i stor grad skriftlig kommunikasjon med mediene denne gangen, sier Osfoss, men understreker at dette ikke er noen fast regel de har.

Kommunikasjonsavdelingen bestemte raskt at noen måtte jobbe med mediesaken på heltid, mens andre fortsatte den daglige driften. Åtte mennesker jobber i Westerdals’ kommunikasjonsavdeling, men de har i tillegg til kommunikasjonsarbeid ansvaret for markedsarbeidet.

– Tre medarbeidere jobbet på denne saken på heltid, de andre fortsatte de daglige oppgavene.

Da det smalt, sto vi midt i arbeidet med nye nettsider og studiekatalog og måtte sørge for at dette og alt annet ikke stoppet opp. Likevel forårsaket denne spesielle saken selvsagt en del forsinkelser på annet arbeid, sier Osfoss, som forteller at det ble mange sene kvelder.

– Det var jo komplisert, også for oss.

FOTO: FREDRIKKE WIHEDEN

Tre medarbeidere jobbet med denne saken på heltid.

LÆRING: – Vi lærte at dialogen mellom eiere og skolen kunne vært enda tettere, sier Westerdals Oslo ACTs kommunikasjonssjef, Vibecke Osfoss.

DAG ETTER DAG: Dagens Næringsliv fulgte opp saken med stadig nye vinklinger.

UTVIKLINGEN I MEDIESAKEN: 29. OKTOBER

Anthon B. Nilsen kommer DN-saken i forkjøpet med en sak publisert på egen nettside.

31. OKTOBER

Det første store oppslaget i Dagens Næringsliv. Følges av en rekke artikler og innlegg de påfølgende dagene.

FOTO: KOMMUNIKASJON

02.–03. NOVEMBER

Fakta

Fakta

ANTHON B. NILSEN OG WESTERDALS:

MEDIESAKEN

Anthon B. Nilsen er et mer enn 100 år gammelt norsk selskap som blant annet driver med privatskoler i Norge og Sverige og eiendomshandel.

En av skolene de eier, er Westerdals Oslo ACT. Skolen er resultat av en fusjon i 2014 der Anthon B. Nilsens skoler: Westerdals, NISS og NITH ble til ett skolekonsern.

Anthon B. Nilsen er delvis eid av brødrene Nicolai og Peder Løvenskiold. Delvis av grunnleggerens etterkommere, gjennom et legat.

31.10.15 31. oktober i fjor hadde Dagens Næringsliv det første oppslaget i en rekke saker om Westerdals Oslo ACT og skolens eierselskap Anthon B. Nilsen.

Også andre medier melder seg på, bl.a. Klassekampen, Dagsavisen og Vårt Land.

Studentene kommer på banen med kronikk og blogg.

Allmøter for studentene.

Natt og Dag liverapporterer på Twitter, en student publiserer lydopptak på Soundcloud.

Westerdals Oslo ACT prioriterer internkommunikasjon og kommenterer lite i sosiale og redigerte medier. Kommunikasjon med medier og omverden tar Anthon B. Nilsen seg av.

04. NOVEMBER

Dagbladet, Kampanje og Universitas er på saken.

Westerdals Oslo ACT går for første gang ut med en bredere uttalelse, via en Q&A på egen nettside.

05.–09. NOVEMBER

100 MILL. Eierne skal ha hentet ut over 100 millioner kroner fra skoleselskapet selv om det er forbudt å profittere på statsstøttet privatskolevirksomhet i Norge. Eierselskapet tilbakeførte pengene, men avviser at de har gjort noe lovstridig.

Saken rullet og gikk gjennom flere uker.

De fleste riksdekkende og flere mindre medier kastet seg på.

Westerdals Oslo ACT er den mest kjente skolen i konsernet og fikk mye oppmerksomhet.

Kilder: Dagens Næringsliv og virksomhetenes nettsider.

Dekningen fortsetter daglig, i flere medier.

06. NOVEMBER

Skolen ved ledelse, ansatte og studenter krever den aktuelle summen tilbakebetalt fra eierne.

Pressemelding på egen nettside.

09. NOVEMBER

Eierne sletter gjeld og tilbakefører penger, til sammen 105 millioner kroner, og Westerdals Oslo ACT går aktivt inn i den eksterne kommunikasjonen for å spre nyheten. Pressemelding på egen side, via NTB, og egen Twitterog Facebook-melding. Mange medier lager sak på meldingen.

NOVEMBER/DESEMBER

Saken følges opp videre, primært i DN, med fokus bl.a. på Kunnskapsdepartementet.

Kommunikasjon 019

Aktuelt Byråundersøkelse

Halvparten vurderer byråbytte Tilfredsheten med PR-byråene er høy blant Kommunikasjonsforeningens medlemmer.

Likevel sier halvparten at de kan komme til å bytte byrå i løpet av året.

TEKST MARI MELLUM FOTO ISTOCK

A

ndelen som vurderer byråbytte, er ganske lik som for et år siden, men nivået er høyere enn i 2013, da undersøkelsen ble gjennomført første gang. Ønske om å prøve noe nytt er den vanligste grunnen til å ville bytte byrå. Bransjeglidningen vi opplever for tiden, kan være en av årsakene som ligger bak, mener ansvarlig for undersøkelsen hos TNS Gallup, Kari Nordstad.

– Mange tenker nok at andre type byråer kanskje kan fungere like bra som et PR-byrå, sier hun.

Shopper byråhjelp. Det krever dessuten bred kompetanse for å mestre kommunikasjon i alle kanalene man må beherske nå.

Flere i undersøkelsen oppgir at de ikke har fast avtale med noe byrå, men at de anskaffer kompetanse ved behov. Det er også flere som opplyser at de trenger hjelp innenfor nye fagområder, og at de søker etter dette utenom byrået de har avtale med.

En tredel av de som vurderer byråbytte, gjør det fordi avtalen de har med byrået, utløper. Hvor mange av dem som er pliktige til å ha avtalen på anbud, fremgår ikke av tallene.

020 Kommunikasjon #1—2 0 16

7

VIKTIGSTE FAKTORER VED VALG AV PR-BYRÅ

Misnøye med arbeidet PR-byrået leverer, er også en ganske vanlig årsak til å ville bytte. Samarbeidsproblemer er det derimot lite av. Kun 2 prosent beskriver kundeforholdet sitt til byrået som dårlig. 54 prosent beskriver det som bra eller svært bra.

Ser etter effekt og forståelse.

– Det er en ganske sterk lojalitet til byråene. Over halvparten av de spurte foretrekker sitt PR-byrå fremfor andre byråer. Sammenligner man den totale kundetilfredsheten med tilfredshetsscoren i andre bransjer, oppnår PRbyråene et relativt høyt tall, sier Nordstad, som også opplyser at mange av de spurte benytter seg av mindre og lokale PR- og kommunikasjonsbyråer.

For de som ser etter nytt byrå, er evne til å skape effekt av kommunikasjonsarbeidet noe av det flest ser etter. Det samme er faglig dyktige rådgivere og evne til å forstå kundens behov. Dette er langt viktigere for kundene enn hvor dyktig byråledelsen er, og kunnskapen byrået har om kundens bransje. Originalitet og kompetanse på digitale medier ligger heller ikke på toppen av ønskelisten. Denne rangeringen har vært stabil i de tre årene undersøkelsen er gjennomført.

1

UTEN AVTALE: Bransjeglidningen gjør at flere henter ulik kompetanse hos ulike byråer, tror Kari Nordstad, seniorkonsulent i TNS Gallup.

Evne til å sette seg inn i kundens behov og ønsker

2

Evne til å skape effekt

3

Faglig dyktige rådgivere

4

Evne til å tenke helhetlig i kommunikasjonsarbeidet

5

Holde budsjetter Bruk av målgruppeinnsikt Holde tidsfrister

Kilde: TNS Gallup (2015)

Mange tenker nok at andre typer byråer kanskje kan fungere like bra som et PR-byrå.

Fakta

BYRÅSKIFTER Hvor sannsynlig er det at du vil skifte PR-byrå de neste 12 månedene?

Kan bli aktuelt: 43 %

Lite sannsynlig: 31 %

Vil sannsynligvis skifte: 8 %

Helt uaktuelt: 17 %

Hva er den viktigste grunnen til at dere vil vurdere å bytte PR-byrå?

Prøve noe nytt: 36 %

36 %

Avtale utløper: 34 % Ikke fornøyd med kvaliteten på arbeidet: 18 % Nøkkelpersonell i byrået har sluttet: 13 % Nåværende byrå er for dyrt: 9 % Samarbeidsproblemer: 1 % Moderselskapet vårt skal skifte byrå: 2 % Undersøkelsen er gjennomført blant Kommunikasjonsforeningens medlemmer. 840 svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført i september 2015.

Undersøkelsen er en del av Byråprofil, som gjennomføres av TNS Gallup på oppdrag for Kampanje.

Kommunikasjon 021

Kronikk Kommunikasjonsåret 2016

Effekt og gråsoner Tiden er overmoden for en debatt om grensene mellom politikk og byråkrati.

AV NILS PETTER STRØMMEN

K

OMMUNIKASJONSFORENINGEN står i år som tidligere år foran mange spennende og utfordrende oppgaver. I år er det to områder jeg mener vil være særlig viktige for foreningen: grensene mellom politikk og forvaltning, og måling av effekt.

Grensene mellom politikk og forvaltning. Året vi nettopp har lagt bak oss, var preget av flere debatter om hvilken rolle kommunikasjonsrådgivere i departementene har, og skal ha, i det politiske systemet. I forbindelse med fjorårets SKUP-rapporter ble det rettet sterk kritikk mot åpenhetskulturen i deler av norsk forvaltning. Kritikken gikk delvis på at kommunikasjonsavdelingene bidrar til å hindre fremfor å fremme innsyn i kontroversielle saker.

Hvis virkeligheten gravejournalistene beskriver i disse rapportene er korrekt, er det snakk om en ukultur som strider med intensjonene i offentlighetsloven. Det kan også være et varsel om at embetsverket i for stor grad trekkes inn i det politiske spillet, blant annet ved at kommunikasjonsressurser brukes for å skjerme statsråder for kritikk fra mediene.

022 Kommunikasjon #1—2 0 16

Senere på året kom enda flere gråsoner i forvaltningen til syne. Først da justisminister Anders Anundsen lot offentlig ansatte medvirke i den beryktede skrytevideoen. Senere da det ble kjent at lederen av Samferdselsdepartementets kommunikasjonsavdeling, ekspedisjonssjef Anne Marie Storli, ifølge DN ble fjernet fra sin stilling. Deler av begrunnelsen skal har vært at Storli motsatte seg å bidra til kommunikasjonsarbeid med partipolitisk preg.

Sakene skaper et inntrykk av et embetsverk der nøytralitetsprinsippet er under press. Dette er alvorlig og krever også Kommunikasjonsforeningens oppmerksomhet. Vi har allerede tatt tak i problemstillingene gjennom debattmøter og mediedebatter.

I tiden fremover bør vi også vie enda større oppmerksomhet til tankegodset som Ragnhild Gimse Storrø fremmet i sitt innlegg på Høstseminaret i Oslo i oktober. Storrø skrev sin masteroppgave om kommunikasjonsarbeidet i departementene. Hun mener det er på tide å vurdere flere politisk oppnevnte kommunikasjonsrådgivere i departementene for å sikre tydeligere grenser mellom politikk og forvaltning.

Tiden er i hvert fall moden for en debatt om hvilken organisering som sikrer størst trover-

NILS PETTER STRØMMEN styreleder i Norsk kommunikasjonsforening

DUELLEN Mellom 200 og 300 journaliststillinger ventes å forsvinne i 2016. Like mange forsvant i fjor.

HANNE KJÆRNES

SUSANNE KALUZA

rådgiver og partner, PR-operatørene

redaktør, Egmont Publishing

ALVORLIG:– Saker som da samferdselsminister Ketil SolvikOlsen angivelig fjernet lederen for departementets kommunikasjonsavdeling, skaper inntrykk av at nøytralitetsprinsippet i embetsverket er under press. Det er alvorlig, skriver Nils Petter Strømmen.

dighet og gjennomslagskraft for de som jobber med politisk kommunikasjon.

Måling av effekt. Måling av kommunikasjonsaktiviteter har lenge vært en akilleshæl for faget, slik det også fremgikk i forrige utgave av Kommunikasjon. Mange gjør mye bra, og heldigvis foregår det en økende prioritering av effektmålinger i norske kommunikasjonsavdelinger.

Det er likevel langt igjen til vi har etablert en ufravikelig praksis om at evaluering av kommunikasjon handler om å dokumentere i hvilken grad vi har klart å flytte holdninger og atferd.

En forutsetning for innflytelse, både i samfunnet og på arbeidsplassene, er at vi kan vise til resultater som er i tråd med selskapets eller organisasjonens virksomhetsmål.

Kommunikasjonsforeningen har en egen arbeidsgruppe som er i gang med å kartlegge dagens praksis og holdninger blant medlemmene.

Gruppen skal også samle innsikt om eksisterende metoder og verktøy for måling. Resultatene vil formidles i foreningens kanaler og på våre faglige møteplasser.

Kommunikasjonsforeningens slagord er «Kommunikasjon former samfunnet». Dette kan vi ikke bare påstå. Vi må også dokumentere hvordan.

FOTO: VIDAR RUUD / NTB SCANPIX

Hvordan kan nedbemanningen gjøre det vanskeligere for kommunikasjonsfolk å få inn saker i mediene?

Spesialister i media ser raskt nyhetsverdien i en sak.

Nedbemanningen vil gi flere generalister med større produksjonspress og mindre tid.

Journalistene flyttes mellom ulike dekningsområder. Det kompliserer mediekontakten og gjør kontaktnettverk mindre viktig. Flere frilansere, spesielt i magasinbransjen, gjør det vanskeligere å vite hvem som bør kontaktes.

Med færre journalister mener jeg det må skrives færre saker. Færre, men gode saker er mer givende for journalistene og leserne enn flere mindre gode saker. Det er også mer lønnsomt med én god sak som når 300 000 lesere enn tre mindre gjennomarbeidede saker som når 30 000. Med færre saker blir prioriteringene hardere, og det kan bli vanskeligere for kommunikasjonsfolk å få inn noe.

Hvordan kan utviklingen gjøre det lettere å få inn saker i mediene?

Kommunikasjonsfolk kan bidra med tekst og bilder journalistene kan jobbe videre med for å levere raskt.

Dette vil være enda viktigere når mediehusene har færre ressurser. I tillegg kan vi bidra med video og rikere media som mediene i mange tilfeller ikke har tid eller penger til å produsere.

Det kan bli mer fristende å takke ja til saker der mye av arbeidet er gjort for oss. Pressede tider i mediebransjen gjør også at stadig flere flinke folk jobber i PR-bransjen. Jo flinkere de er til å tilpasse budskap, målgruppe og sjanger til hvert medium, jo enklere er det å overbevise journalistene om at saken er verdt å jobbe videre med.

Kan dette gå ut over kvaliteten på innholdet i mediene?

Ja, dersom journalistene ikke får kvalitetssjekket innholdet de får, og ikke får innhentet informasjon fra flere kilder. I flere medier går saker og temaer igjen med de samme kildene, noe som kan trette ut leserne.

Jeg opplever ryddighet både fra PR-byråer og andre redaktører. Men det er viktig at medieledere og journalister ikke lar fristende tilbud medføre at vi skriver andre saker enn vi ellers ville gjort.

Tall hentet fra Klassekampen.

Kommunikasjon 023

Ny forskning Blogging

Bakpå med blogg Blogging er oppskrytt, iallfall for offentlige organisasjoner.

H ØYVIND IHLEN professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

Kilder: Agerdal-Hjermind, A., & Valentini, C. (2015). Blogging as a communication strategy for government agencies: A Danish case study. International Journal of Strategic Communication, 9(4), 293-315. doi:10.1080/155311 8x.2015.1025406 Bonsón, E., Torres, L., Royo, S., & Flores, F. (2012). Local e-government 2.0: Social media and corporate transparency in municipalities. Government Information Quarterly, 29(2), 123-132

024 Kommunikasjon #1—2 0 16

va skal egentlig en leder by på i sin blogg?

Hva bør tas internt? Er plattformen egnet for annet enn solskinnshistorier?

Toppsjefen i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, fikk mye oppmerksomhet for sin blogging på tampen av 2015. Direktøren anklaget ikke-navngitte medarbeidere for å lekke intern informasjon og drive kampanjer mot endringer i organisasjonen. Dette skapte en liten mediestorm der Traaseth blant annet ble beskyldt for å prioritere egne behov fremfor virksomhetens.

Traaseth trakk frem hvordan bloggingen gjorde det mulig for henne å takle livet på toppen og stå i stormen.

I faglitteraturen har en vært opptatt av potensialet teknologien gir for å skape dialog og bygge verdifulle relasjoner for virksomheten som sådan. På denne måten kan sosiale medier bidra til effektivitet og gjøre at virksomhetene innfrir sin misjon. Blogger og sosiale medier kan også være viktige verktøy for å skape åpenhet, noe ikke

minst offentlige organisasjoner er lovpålagt å etterstrebe.

Innfrir ikke potensialet.

Innen forskningen på strategisk kommunikasjon er det blitt en klisjé å poengtere at potensialet til sosiale medier ikke er innfridd. I en ny artikkel i International Journal of Strategic Communication

DE ANSATTE VILLE UNNGÅ SENSITIVE TEMA, ALTSÅ DET JOURNALISTER VILLE VÆRE INTERESSERTE I. rapporterer forskerne Annette Agerdal-Hjermind og Chiara Valentini fra Århus Universitet funn fra sin studie av en dansk offentlig virksomhet. I perioden 2007–2013 fulgte de Patent- og varemerkestyrelsen og deres blogg som inneholder bidrag fra ansatte i ulike avdelinger (http://ip-bloggen. dkpto.dk).

Bloggen skulle bidra til økt

synlighet i mediene for Patentog varemerkestyrelsen og til en posisjon som ekspertkilde.

I den tidlige perioden lyktes dette, ikke minst ettersom blogging var en noe uvanlig aktivitet. Agerdal-Hjermind og Valentini viser til eksempler på hvordan avisjournalister brukte blogginnholdet og tv-journalister inviterte forfatterne til studio. Etter 2010 var det imidlertid stadig færre slike eksempler.

Gitt andre forskningsfunn, blant annet undersøkelser av for eksempel 75 offentlige instanser i EU, er det ikke overraskende at heller ikke Patentog varemerkestyrelsen lyktes med å etablere noen omfattende dialog eller involvere sine interessenter. Bloggens lesertall gikk nedover i undersøkelsesperioden, og mot slutten var kommentarfunksjonen knapt i bruk.

Engstelige ansatte. Over tid ble bloggen mer og mer orientert mot patent- og varemerkeeksperter, snarere enn mot den større offentligheten. De ansatte ville helst unngå politisk sensitive tema, altså det

Nye bøker for mer kunnskap

Ujevnt om digital krisehåndtering Etter en svak start avsluttes denne boka med konkrete og gode tips til hvordan en offentlig virksomhet kan bruke sosiale medier i kriser.

Moderne munnkurv.

Ansattes ytringsfrihet i dagens Norge

Anmeldt av Øystein Pedersen Dahlen førstelektor ved Markedshøyskolen

Maria Amelie og Dag Yngve Dahle Cappelen Damm akademisk

HVILKE VIRKSOMHETER BØR VURDERE BLOGG?

Forfatterne har intervjuet ansatte som har kommet med upopulære ytringer, og viser ytringsfrihetens vilkår i praksis. De presenterer også en undersøkelse gjort blant ledere samt forskning på ytring og varsling.

Kjell Løvik Cappelen Damm 181 sider

Virksomheter som opererer i lite sensitive områder og der det er mulig å ha åpne diskusjoner.

Virksomheter med en deltakende kultur.

Virksomheter med både menneskelige og økonomiske ressurser til produksjonen, samt mulighet til å gi støtte til de medvirkende.

Ikke virksomheter der det kreves ekspertkunnskap for å være med i samtalene.

Kilde: Annette Agerdal-Hjermind og Chiara Valentini, Århus Universitet

som journalister ville være interessert i. Dette ble presentert som et dilemma. På den ene siden skal virksomheten skape medieinteresse, på den annen side skal de ansatte selge sin ekspertise uten å skape misforståelser eller bli oppfattet som politiske. Flere ansatte var redde for å bli feiltolket når de skulle ytre seg om regelverk eller policy. Forskerne koblet dette sammen med manglende oppfølging fra dem med hovedansvar for bloggen.

Effekten av blogging er overdrevet for offentlige organisasjoner, konkluderte dermed Århus-forskerne.

Krisehåndtering online. Sosiale medier i krisekommunikasjon og beredskapsarbeid

De lytter ikke Politikeres udenomssnak – spot den, stop den Christian Kock, Magnus Boding Hansen Hans Reitzels forlag

Beregnet på journalister og velgere som vil se gjennom politikeres utenomsnakk, men kan være interessant også for dem som jobber med politisk kommunikasjon eller muntlig kommunikasjon generelt.

Design for How People Learn Julie Dirksen New Riders

Hvordan få folk til å se, lære og huske det du vil formidle?

Denne oppdaterte utgaven omhandler sosiale medier i tillegg til blant annet presentasjoner, blogger og nettsider.

DE SOSIALE MEDIENE har endret spillereglene for krisehåndtering, mener Kjell Løvik. I løpet av få minutter er private opptak, meldinger og øyevitneskildringer spredt verden rundt. Mennesker som har vært involvert i ulykker, sender ut sine budskap, og mediene oppfordrer folk til å sende inn bilder og historier. Du kan derfor risikere at mediene vet mer enn du selv gjør om det som skjer, hvis din virksomhet har havnet i en krise.

Virksomheter bør ha en krisenettside i beredskap, råder Løvik. En slik side kan erstatte den vanlige hjemmesiden og inneholder ikke noen form for reklame, fargesprakende logoer eller bilder som normalt preger hjemmesiden. Den bør derimot inneholde siste uttalelser om ulykken, fakta om virksomheten, oversikt over tidligere ulykker og lenker til offentlige enheter og uttalelser.

Løvik er også opptatt av at vi må starte arbeidet med sosiale medier før en krise oppstår, samt trene på å bruke sosiale medier i kriseøvelser. Spørsmål om hvem som skal være talsperson og svare i de sosiale

mediene, bør avklares. Ingen synes det er en god følelse å snakke med en myndighet eller en anonym representant for en virksomhet. Vi vil snakke med mennesker, påpeker forfatteren.

Mange av rådene fra Løvik er tilpasset offentlig sektor. Han er selv kommunikasjons- og beredskapsrådgiver i Mattilsynet. Boken består av ti kapitler, og de gode rådene kommer først i de siste fem kapitlene.

VIRKSOMHETER BØR HA EN KRISENETTSIDE I BEREDSKAP. Den første delen av boken er direkte svak. Her prøver Løvik å beskrive krisekommunikasjon generelt, ispedd ulike eksempler og avskrift fra ulike kilder. Mange av eksemplene er nokså malplasserte, og hverken eksempler eller henvisninger er satt sammen til en forståelig helhet. Mitt råd er derfor å gå direkte til kapittel seks for å få noe glede av denne boka.

Kommunikasjon 025

Min arbeidsdag Gaute Haaveren-Westhassel

Fremmer lek og moro Gaute Haaveren-Westhassel begynte å drømme om vinteren i august. Da var allerede den største oppturen i boks: jobben i Snowboardforbundet.

TEKST MALIN SUNDBY REVAA FOTO PETER GLØERSEN

FAKTA

ANTALL E-POSTER

ANTALL KOPPER KAFFE

ANTALL RINGEMINUTTER

ANTALL MØTER

GAUTE HAAVEREN-WESTHASSEL

31

3

44

3

Sponsor- og kommunikasjonsansvarlig, Snowboardforbundet

Frokost. Hører på musikk, leser Aftenposten, sjekker yr.no, Facebook for nye snowboardvideoer og landslagskjørernes Instagram. Scroller kjapt nettaviser før Retriever får en runde.

06:45

På jobb. Koker kaffe, sjekker fnugg.no, skianleggenes Facebook, og om vi har fått nye bilder eller film fra fotografen vår. Blir prikket på skulderen av Jørn, som lurer på noe. Han er klubbansvarlig og kjører sin første medlemskampanje. Tirsdager kl.

9 er det statusmøte. I august satt vi og drømte om vinteren i et par timer. Nå er det mer hektisk.

08:00

for mye. Hun blir fort gira. Sender oppsummering av møtet og forbereder det neste. Det er med filmeren som skal være med landslaget til USA.

I AUGUST SATT VI OG DRØMTE OM VINTEREN I ET PAR TIMER. NÅ ER DET MER HEKTISK. Ferdig i møte. Ubesvarte anrop ringes opp, deriblant fra Jørn, som lurer på noe.

Sjekker Facebook, Instagram og Snapchat før turen går hjem.

18:30

Oppdatert på e-post. Gjør ferdig innholdsplanen DNB skulle hatt i går, ringer for å fortelle at vi er i rute med filmen vi har laget til dem. Sender TV 2 klippene de har bedt om. Blir prikket på skulderen av Jørn, som lurer på noe.

Nyhets- og sportssendingene for kvelden er over, de siste e-postene er besvart, og landslagssjefen forteller på SMS at ingen av landslagskjørerne har skadet seg i Kina.

Møte med en av sponsorene er ferdig. Mette, eventansvarlig hos oss, sier jeg må stoppe henne hvis hun prater

Jørn sender snap av dattera si. Godt han har noe annet enn medlemskampanje å tenke på.

11:00

16:00

026 Kommunikasjon #1—2 0 16

22:00

22:30

5 KJAPPE Det beste med jobben din? Det er et privilegium å få fremme en sport som handler om lek og moro, og som på mange måter tar dagens mediehverdag på kornet. Det er også befriende å jobbe i et miljø hvor det oppmuntres til å tenke annerledes.

Det beste rådet du har fått? Det kommer en dag i morgen også. Det er ikke alltid konstruktivt å sitte til kl. 03 på natta.

Den største utfordringen du har hatt?

Utforme en kommunikasjonsstrategi som gjør at vi blir en tydeligere stemme blant snowboardere, mer relevante for flere og rekrutterer medlemmer til klubber i en sport der egenorganisert aktivitet står sterkt.

Største opptur? Å få jobben. Her får jeg både jobbe med kommunikasjon, store merker som DNB og Norsk Tipping og med profiler som virkelig spriter opp hverdagen.

Største nedtur? Ingen store nedturer, men det var en skuffelse at vi ikke fikk noen norske på pallen i vinterens første store internasjonale konkurranse. I fjor tok vi første-, andre- og tredjeplass.

foto: Berit Roald / NTB scanpix

Kommunikatørens viktigste verktøy NTBs infopakke samler de viktigste verktøyene du trenger for å bli en enda bedre kommunikatør. Hold deg informert i nyhetsbildet, planlegg aktiviteter, få informasjon om hva andre aktører har planlagt, og distribuer pressemeldingene dine. Bestill på NTB.no/pressemeldinger/infopakken

info

DET ENESTE KONSTANTE ER ENDRING

INTERNKOMUNNIKASJON SOM ENDRER Linda Nilsen Methi, kommunikasjonsdirektør i KLP

SLIK MÅLER DEN BRITISKE REGJERINGEN EFFEKTEN AV KOMMUNIKASJONSARBEIDET Stephen Hardwick, direktør for HM Revenue and Customs, Storbritannias skattemyndighet

16

DET KOMMER ALDRI TIL Å GÅ SÅ LANGSOMT SOM DET GJØR NÅ – KOMMUNIKASJONSTRENING FOR FREMTIDENS TOPPLEDERE Hanne Lindbæk, executive coach

KOMMUNIKASJONSUTFORDRINGER I OMSTILLING AV ET OFFENTLIG EID SELSKAP Kristin Welle-Strand, kommunikasjonsdirektør i Innovasjon Norge VELFERDSSTATEN UNDER PRESS Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør i NAV

EN VERDEN, EN HELSE Camilla Stoltenberg, direktør for Folkehelseinstituttet

DETTE MÅ DU VITE FOR Å BRUKE BARCELONA-PRINSIPPENE I PRAKSIS Richard Bagnall, administrerende direktør i PRIME Research UK og styremedlem i AMEC

KOMMUNIKASJONSDAGEN 2. MARS

KL. 09.00–16.00

MELD DEG PÅ OG LES MER PÅ KOMMUNIKAJSONSDAGEN.NO Konferansier: Siv Meisingseth. Deltakeravgift for medlemmer kr 2700,– Andre kr 4700,–

GAMMEL DAME ER LETT Å VENDE Mette Bugge, journalist i Aftenposten

KREATIVE PROSESSER I ENDRING Nina Grünfeld, filmskaper og forfatter

DET NORSKE TEATRET, OSLO

#komdagen

SISTE NYTT FRA FORENINGEN

Info

NYHETER FRA FORENINGEN / KURS OG SEMINAR / NYE MEDLEMMER

Etterlyser internasjonale PR-standarder Felles standarder på tvers av land trengs både for effektmålinger og kommunikasjonsutdanninger, mener Gregor Halff, styreleder i Global Alliance.

TEKST MARI MELLUM FOTO ISTOCK

Rundt 400 kommunikasjonsfolk fant veien til Nairobi da Public Relations Society in Kenya arrangerte en internasjonal konferanse om PR i fremvoksende markeder i november. Deltagerne kom i hovedsak fra Afrika, Latin-Amerika og Asia.

Gregor Halff, styreleder i Global Alliance, var til stede og mener konferansen avdekket et stort behov for felles standarder på tvers av landene.

– Særlig når det gjelder målinger, utdanning og beste praksis, trenger vi flere

felles standarder. Slike felles standarder vil være særlig nyttige i disse landene som nå opplever en rask utvikling både i PR-bransjen og for kundene deres, uttaler Halff i en rapport fra konferansen.

Flere delegater etterlyste at myndighetene i deres land kom på banen for å bidra til lovgivning for og regulering av PR-bransjen. Flere etterlyste også mer samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i ulike land slik at kommunikasjonsutdanningene kan samkjøres i større grad.

KENYATTA INTERNATIONAL CONVENTION CENTRE i Nairobi var arenaen da PR-folk fra Afrika, Asia og LatinAmerika møttes i november 2015.

GREGOR HALFF, styreleder i Global Alliance, den internasjonale sammenslutningen som også Kommunikasjonsforeningen er medlem av.

Kommunikasjon 029

Info Nyheter

68%

av våre medlemmer jobber i virksomheter med

OVER 100 ANSATTE

Masterstipend:

Er teoriene om kommunikasjon brukbare?

Haakon Stensrud fra Universitetet i Oslo ble tildelt årets masterstipend fra Kommunikasjonsforeningen på 30 000 kroner, i konkurranse med åtte andre søkere. Stensrud tar studieprogrammet Nordic Media, og problemstillingen for masteroppgaven hans er Produserer forskningsfeltet rundt PR og strategisk kommunikasjon teorier som kommunikasjonsrådgivere har behov for?

Stipendordningen ble etablert av Kommunikasjonsforeningen for å få flere masterstudenter til å skrive sine oppgaver om temaer som er relevante for kommunikasjonsfaget.

Etter planen utlyses nytt masterstipend i løpet av 2016.

Søk Forsvarets Sjefskurs i høst Som medlem i Kommunikasjonsforeningen kan du søke om plass på Forsvarets Sjefskurs .

DATOER Å HUSKE PÅ ÅRSMØTER I LOKALLAGENE

11.02

Buskerud / Vestfold / Telemark

16.02

FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD / FORSVARET

Trøndelag

Neste kurs gjennomføres fra 16. august til 4. november 2016 på Akershus festning i Oslo.

Kurset gir kunnskap om forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk og innsikt i temaer som samfunnssikkerhet og beredskap, sivilmilitært samarbeid og nasjonal krisehåndtering. I år er fordypningsområdet «Nord-Afrika og Midtøsten i europeisk sikkerhetspolitikk».

29 elever tas opp til kurset. Kommunikasjonsforeningen er en av mange organisasjoner, virk-

somheter og institusjoner som innstiller sine kandidater, og Forsvaret foretar den endelige utvelgelsen. Ledere eller potensielle ledere prioriteres. Alle deltagere forventes å være aktive bidragsytere på kurset og må kunne ta fri fra jobb i kursperioden.

Les mer om kurset og kravene til søknaden på kommunikasjon.no Søknadsfrist 21. februar.

FAGDAG OM INTERNKOMMUNIKASJON

17.02

Østfold, Innlandet, Oslo / Akershus

18.02

Nord-Norge

03.03

Hordaland / Sogn og Fjordane Rogaland, Agder og Møre og Romsdal har avholdt sine årsmøter.

Kommunikasjonsforeningen Hordaland / Sogn og Fjordane arrangerer fagdag om internkommunikasjon 18. februar på Scandic Ørnen i Bergen. Blant foredragsholderne er kommunikasjonssjef Hilde Ebeltoft-Skaugrud i NRK og informasjonsdirektør Eva Hille i Bergen kommune.

Se hva som skjer i ditt lokallag, på kommunikasjon.no.

030 Kommunikasjon #1—2 0 16

Nye medlemmer NESTE UTGAVE

AV KOMMUNIKASJON

11. APRIL

BELINDA RENÅ REITAN

Er markeds- og kommunikasjonssjef i IWMAC med ansvar for merkevareoppbygging og intern / ekstern kommunikasjon. Lang erfaring som prosjektleder og konsulent fra reklamebransjen, samt styrearbeid i Kreativt Forum Trondheim. Har de siste årene også jobbet med digitale utviklingsprosjekter i mediebransjen.

TOR JOSTEIN SØRLIE

Har vært ansatt som kommunikasjonsrådgiver i Åsnes kommune i Hedmark siden juni. Bakgrunn som journalist i Glåmdalen, Sandefjords Blad, Gudbrandsdølen Dagningen, Nationen og Bondebladet.

Utdannet journalist ved Journalisthögskolan i Göteborg.

TRYGVE MELLVANG-BERG

Ble ansatt som kommunikasjonssjef i Norsk Fjernvarme / Energi Norge i 2013 etter tre år som informasjonssjef i EFTAs overvåkingsorgan ESA i Brussel. Han er utdannet ved UiO og Journalisthøyskolen i Oslo og arbeidet i en årrekke som reporter i NTB.

Kommunikasjonssjef Marit Mosnesset, Oslo Havn KF. Redaksjonssjef Tanja S. Krangnes, Redningsselskapet. Avdelingsdirektør Kristin Solheim, Senter for internasj. av utdanning SIU. Kommunikasjonsrådgiver Line Holand, Oslo kommune, bymiljøetaten. Markeds- og kommunikasjonssjef Eva Dirdal, Ræder. Martine Mikkelsen, Tryg forsikring. Kommunikasjonsleder Ågot Holgersen, Statoil ASA. Prosjektleder Jannike Ramsvik, Bodø Kommune/Bodø i Vinden. Kommunikasjonsrådgiver Tove Åstasund Iversen, Norges Rederiforbund. Kommunikasjonssjef Tone Foss Aspevoll, Barneombudet. Informasjonsrådgiver David Brændeland, Redd Barna. Daglig leder Terese Jemtegård Moen, Fjordhagen AS. Kommunikasjonssjef Ole-Andreas Isdahl, Tullow Oil Norge AS. Webrådgiver Kari Wagelid Grønn, UiT Norges arktiske universitet. Kommunikasjonsrådgiver Camilla Pettersen, Klima- og miljødepartementet. Info.sjef Øyvind Woie, Stiftelsen Signo. Kommunikasjonsrådgiver Arild Strømmen, Politiets utlendingsenhet. Mediekonsulent Camilla Storvollen, Norges dansehøyskole. Assisterende informasjonssjef Svein H. Karlsen, Helse Nord-Trøndelag HF. Communications Consultant Sarah Pettersen, PRIO / EVRY. Webredaktør Anne Bleiklie, Redd Barna. Designer Sten Moe, Gevir kommunikasjon. Grafisk designer/trykkeriansvarlig Ingrid Johanne Skaar, Nordlandssykehuset HF. Kommunikasjonsmedarbeider Nora Fossem Nygaard, Elverum kommune. Prosjekt og administrasjonsmedarbeider Inger Berger Bjørnebye, Elverumregionens Næringsutvikling AS. Informasjonssjef Aleksander Millang, Statens Innkrevingssentral. Teamleder Kommunikasjon Aud Hellen Bergland, Birkenes Kommune. Kommunikasjonsrådgiver Tor Jostein Sørlie, Åsnes kommune. Assisterende rådgiver Jorunn Busk, Gambit Hill & Knowlton.

Kommunikasjonsrådgiver/forlagsredaktør Ida Rambæk, Stiftelsen SINTEF. Seniorrådgiver Susanne Berg-Hansen, Riksrevisjonen. Webrådgiver Kvalitetssystem Tor Magnus Hindenes, Trondheim kommune, komm.enheten. Kommunikasjonsrådgiver May Cicilie Voldhaug, Senter for sjeldne diagnoser. Kommunikasjonsrådgiver Daniel Drageset, Politiets utlendingsenhet. Webredaktør Pernille Bjørnstad, Elsikkerhet Norge AS. Kommunikasjonsrådgiver/ webjournalist Benedicte Nylund, Oslo kommune, undervisningsbygg KF. Informasjonsrådgivar Ingvild Dverseth Sæter, Møre og Romsdal fylkeskommune. Lege Olga Andresen, Solvang Helsehus.

Morten Krogstad, Krogstad Media. Kommunikasjonsrådgiver Henrik Wigestrand, Senter for sjeldne diagnoser. Communication manager Belinda Renå Reitan, IWMAC AS. Kommunikasjonsrådgiver Martine Kværner Roberts, FN-sambandet i Norge. Webredaktør Venke Uglenes, FN-sambandet i Norge. Mai Simonsen, Redd Barna. Web- og informasjonsansvarlig Steffen V. McInerney, Noroff Education AS. Kommunikasjonsrådgiver Anders Hedeman, NAV Vest-Agder. Kommunikasjonsmedarbeider Per Inge Johnsen, Bodø kommune. Kommunikasjonsrådgiver Karoline Angell Fixdal, Oslo Høyre. Rådgivar Christoffer Fatland Lie, Møre og Romsdal fylkeskommune. Anita Marie Myklebust, Allegro Tønsberg AS. Leder for internkommunikasjon Gunhild Gjølstad, IF skadeforsikring. Intranettredaktør Anders Rikstad, IF skadeforsikring. Kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg, Norsk Fjernvarme. Redaktør Helene Aarnes, BoligMentoren, Norges Huseierforbund.

Kommunikasjonsrådgiver, nye medier. Andrew M. Steinsvik Buller, Bergen kommune, info.avdelingen. Kommunikasjonsrådgiver Maarika Wellnitz, SOS-barnebyer.

Elisabeth Aas, Norsk Helsenett SF. Kommunikasjonskonsulent Magdalene Eldevik Kjosar. Nina Hornes Øyen. Sofie-Amalie Høxbroe Bach.

NYE STUDENTER Linnea Berg. Victoria Vinje Pedersen. Ida Martine Homane. Tone Mella. Hilde Hystad

Ledig stilling Søknadsfrist: 15.02.2016

PR, kommunikasjon og media i Volda Er du oppteken av god kommunikasjon?

Høgskulen i Volda har utdanna fagfolk til kommunikasjonsbransjen sidan 1980-talet. Avdeling for mediefag (AMF) er i stadig vekst, og søker no fagfolk med praktisk erfaring frå medieog kommunikasjonsarbeid. AMF har om lag 40 tilsette og samarbeidar med partnarar i inn- og utland.

Les meir på hivolda.no/stilling

Tallaksen. Charlott-Andrea Stapnes. Y-Nhu Pham. Johannes Tjensvoll. Magnus Hjelle. Jo Collier. Tore Forsberg. Sigurd Overskott. Tørres Bunes. Millie Ørke.

Kommunikasjon 031

Returadresse: Norsk kommunikasjonsforening PB 333 Sentrum N-0101 Oslo

#nightat Holmenkollen ga gull til Airbnb og Apeland

Cecilie Wærholm, Andreas Rødland og Torkel Vik mottok prisen for beste kommersielle markedskommunikasjon i Gullkorn.

Kampanjen #nightat Holmenkollen ga brukere av Airbnb muligheten til å overnatte i tårnet i Holmenkollen. Tilbudet ble omtalt av flere hundre medier i Norge og rundt om i verden. Over to hundre tusen mennesker delte historien i sosiale medier, noe som resulterte i nesten ti millioner digitale visninger.

Kampanjen ga Airbnb en dobling i antall nye, norske brukerer i perioden.

Historier som forandrer