Kommunikasjon #2 / 2015

NOEN DU KJENNER? SE LISTEN OVER NYE MEDLEMMER S. 31

NR. 2.2015 UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

KOMMUNIKASJON Sitatet | Cathrina de Lange: – Oslo kommune har fjernet nyheter fra nettstedet sitt. Det er kommunikasjonsfaglig verdt å diskutere. Kronikk side 22

5

Både politikk og kommunikasjon handler om å posisjonere seg, utforme budskap og bruke riktige ord. tidligere AUF-leder Eskil Pedersen, ny informasjonssjef i Nortura

TRENDER: KOMMUNIKASJONSYRKET I FRAMTIDEN UTENRIKS: TØFF START I USA EGNE MEDIER: SLIK VELGER DU RIKTIGE KANALER

KONSTANT I MOTVIND

Hvorfor ønsker folk å jobbe med kommunikasjon i virksomheter som nesten bare får negativ oppmerksomhet?

Les rådene fra kommunikasjonssjefene i Ahus, NSB og Norsk olje og gass på side 6.

Innhold nummer 2 – 2015

06

TEMA: Konstant på tiltalebenken Værbitte kommunikasjonssjefer om sin motivasjon og hva de har lært av å stå i stormen

12

Min erfaring: Eskil Pedersen

FOTO: SIV DOLMEN

Nye kommunikasjonsutfordringer for AUFs tidligere leder

06 16

14

Guiden: Egne medier

16

Innsyn: Rema 1000

20

Utenriks: Kommunikasjon i USA

Tips til valg av de rette kanalene

Gamification: Opplæringsspill engasjerer og forbedrer

Statoils informasjonssjef deler sin erfaring

22

Kronikk: Nyhetsløse kommuner – Oslos nye nettsider ikke et eksempel til etterfølgelse

24

Ny forskning: Åpenhet

25

Nye bøker: Pressearbeid i praksis

– Ikke et mål, men et middel

Hvordan bli synlig i mediene?

26

Min arbeidsdag: Tuva Raanes Bogsnes

FOTO: REMA 1000

Medie- og kommunikasjonssjef i Flyktninghjelpen

kommunikasjon # 2 2 0 1 5 Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening

Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterutdanning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

02 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

Besøksadresse: Kongens gate 31, 0153 Oslo Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no Redaktør (permisjon): Therese Manus Fungerende redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no

Journalister i denne utgaven: Margrethe Zacho Haarde, Anna K. Langhammer, Jakob Berg, Malin Sundby Revaa, Sindre Fjærtoft, Susanne Dalvik Bidragsytere: Ole Emil Johnsen, Cathrina de Lange, Øyvind Ihlen Redaksjonen avsluttet: 10. mars 2015 Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening Adresseendringer: post@kommunikasjon.no

TIPS OSS!

Leder

tips@kommunikasjon.no

Mari Mellum

H FOTO: KRISTOFFER KLUNK

12 Tidligere AUF-leder Eskil Pedersen: – Jeg kunne ikke hatt hvilken som helst kommunikasjonsjobb. Jeg deler Norturas verdier.

MIN ERFARING SIDE 12

Trykk: RK Grafisk Opplag: 4400 Annonser: Annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14800 – Bilag: Ta kontakt Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, post@annettegustavsen.no Abonnement: 6 utgaver / år: 550 kr post@kommunikasjon.no

Hodejegerne mener kommunikasjonstoppene i denne typen virksomheter bør være personer med en sterk indre drivkraft. Personer som identifiserer seg med underdogen og har et brennende ønske om å tale det godes sak. Helst bør de også være dyktige til å iscenesette sin virksomhet i offentligheten.

En som virkelig befant seg midt i stormen for snart fire år siden, var Eskil Pedersen, daværende leder for AUF. Nylig gikk han inn i jobben som informasjonssjef i Nortura. Hans tanker om krisekommunikasjon og om overgangen fra politikk til kommunikasjonsbransjen, kan du lese om i Min erfaring.

FOTO: STATOIL

Forsidefoto: Kristoffer Klunk

va får noen til å gå inn i stillinger de vet kommer til å innebære stadige kamper og vedvarende motvind? Som kommunikasjonsjobber der opinionen er konstant kritisk, eller der negativ mediedekning er dagligdags. Er det et ønske om å klare det umulige?

En vilje til å ta den viktige oppgaven til tross for strevet det medfører?

I temasaken «Kronisk utskjelt» har vi snakket med kommunikatører som bevisst har valgt stillinger der de vet at kritikk og negative medieoppslag utgjør en vesentlig del av hverdagen. De forteller om sine motiver og erfaringer, og de deler sine råd for kommunikasjonsjobbing i et strengt klima.

20 Design: REDINK AS, www.redink.no

FOTO: CF-WESENBERG

Styrke til å stå i stormen

FØLG OSS PÅ: www.kommunikasjon.no twitter: @Komforeningen facebook.com/Kommunikasjonsforeningen instagram: @Komforeningen prprat.no

DE MÅ IDENTIFISERE SEG MED UNDERDOGEN.

Det har vært en udelt glede å få deres tilbakemeldinger på forrige utgave av Kommunikasjon, som var den første etter omleggingen. Det ser ut til at vi har truffet deres ønsker og behov godt, noe vi selvsagt er glade for.

Fremdeles vil vi gjerne ha både innspill og kommentarer og tips til temaer, saker og personer dere ønsker å lese om. Hør gjerne fra deg på tips@kommunikasjon.no.

God lesning!

MARI MELLUM, fungerende redaktør

Kommunikasjon 03

Overblikk

300 000 000

300 millioner kroner bruker staten på dårlig språk hvert år, opplyser kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til VG. Han delte i februar ut Klarspråkprisen 2014 til en offentlig etat som har klart å gjøre sitt språk klart og enkelt. Prisen gikk til Statens innkrevingssentral. Det ble i alt gitt ut tre klarspråkpriser. Temaprisen gikk til Skatteetaten, mens «Årets trekkhund» ble fagdirektør Ragnhild Samuelsberg i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

30

30 prosent av totalopplaget på avis er nå digitalt. Det viser Mediebedriftenes landsforenings opplagstall. Andelen er størst for de store avisene, men også dagsaviser i de store byene og lokalaviser har en høy andel digitalsalg.

30%

OFFENTLIG

KJØP AV PR-TJENESTER:

PR-råd for titalls millioner Norske fylker og kommuner brukte minst 80 millioner kroner på eksterne PR-tjenester i 2012 og 2013.

DET VISER EN OVERSIKT fra Kommunal Rapport som ble presentert tidligere i år. De kjøpte tjenestene dreier seg om alt fra krisehåndtering og strategiplanlegging til innholdsproduksjon og hjelp med sosiale medier.

– Dette og mer til har vært krav kommuner og fylker har kjent på de siste årene. På flere områder kreves det spesialkompetanse kommunikasjonsrådgiverne i kommuner og fylker ikke har, sier Guro Hegna Svendsen, styreleder i Kommunik, faglig forum for kommunikasjonsrådgivere og ledere i fylker og kommuner, til Kommunal Rapport.

– Intern kompetanse og antall kommunikasjonsansatte varierer, og for mange har det vært nødvendig å kjøpe rådgivning, fortsetter hun.

Gambit H&K er det byrået som har fakturert norske fylker og kommuner for det høyeste beløpet disse to årene. Med i underkant av fem millioner kroner topper de listen, fulgt av Burson-Marsteller, Headvisor og Dinamo.

MINE NETT-TIPS: MARGRETE SVEINSDATTER RYDJORD, BACHELORSTUDENT I MEDIER OG KOMMUNIKASJON, HIOA 04 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

80 MILL.

ILLUSTRASJONSFOTO: ØYVIND HEEN, VISITNORWAY

Summen norske fylker og kommuner minimum brukte på eksterne PRtjenester i 2012 og 2013.

120+

Antallet PR- og kommunikasjonsbedrifter som hadde oppdrag for Kommune-Norge i 2013.

Kilde: Kommunal Rapport

tinepoppe.no

humansofnewyork.com

norske-hemmeligheter.blogspot.no

Flotte foto av interessante mennesker. Fascinerer og engasjerer. Glimt av ulike skjebner med mye på hjertet.

Daglig innblikk i New Yorkeres tanker og refleksjoner gjennom portretter, sitater og fortellinger.

Lyst til å høre en hemmelighet? Eller har du en hemmelighet du vil dele? Da er Norske hemmeligheter stedet.

Hva jobber du med akkurat nå?

2 000 000

Facebook har over to millioner aktive annonsører, ifølge deres egen blogg. Ifølge Kampanje har antall annonsører økt med en tredjedel på et halvt år. Facebook har lansert flere nye tjenester for å appellere til annonsørene: Atlas åpner for spredning av Facebook-annonser til resten av internett, mens Local Awareness hjelper mindre bedrifter å treffe forbrukere lokalt med sine annonser.

KRISTIN HENRIKSEN

FOTO: WESTERDALS - OSLO SCHOOL OF ARTS, COMMUNICATION AND TECHNOLOGY

kommunikasjonsrådgiver, Norsk Sykepleierforbund

I november avholder Norsk Sykepleierforbund landsmøte, forbundets øverste organ. Jeg har ansvaret for kulturelle innslag og kommunikasjon. Den grafiske profilen for landsmøtet er klar, og jeg jobber nå med de ulike elementene: Hvordan skal for eksempel landsmøtesalen, profileringsartikler, brev og presentasjoner se ut? Vi er opptatt av at de kulturelle innslagene skal speile de verdiene forbundet står for, og det høytidelige ved et landsmøte.

NJORD V. SVENDSEN spesialrådgivar for kommunikasjon, NSD

WESTERDALS STARTER PR-STUDIUM Fra høsten 2015 tilbyr også Westerdals en PR-relatert bachelorgrad. Skolen mener kreativitet vil være deres styrke i forhold til andre PR-utdanninger.

DET NYE BACHELORSTUDIET er kalt Strategi og PR. – Det vi gjerne tenkte på som ulike fag tidligere, overlapper i dag stadig mer. Sosiale medier bor for eksempel i en faglig smeltedigel av teknologi, kommunikasjon og strategi. Vi ser at det trengs et fag som kan møte disse faglige endringene, sier studiedirektør Kristin Arnesen ved Westerdals – Oslo School of Arts, Communication and Technology.

Hun forteller om god mottagelse fra bransjen på det nye studiet.

Studiet er praktisk rettet, det legges vekt på tverrfaglig jobbing, og studentene skal tilbringe seks måneder ute i en virksomhet.

– Studiet har en sterk praksistilknytning på den ene siden, men er bygget på et sterkt teoretisk funda-

ment på den andre. Det som skiller utdanninger ved Westerdals generelt fra andre utdanningsinstitusjoner, er den kreative prosessen.

Kreativitet gjennomsyrer hele studieløpet, noe som er unikt for vårt studium, mener Arnesen.

Høsten 2014 utvidet også BI sitt bachelorprogram PR og markedskommunikasjon til Bergen og Trondheim, i tillegg til Oslo. De merker bred interesse for faget.

– PR-faget har nok vært mest assosiert med byråer i Oslo, men vi ser at det også finnes betydelige aktører i regionsentra utenfor Østlandet – både som egne byråer og som kommunikasjonsavdelinger integrert i annen virksomhet, forteller fagansvarlig for linjen ved BI, Tor Bang.

Det er berre eit halvt år sidan eg kom hit som den første kommunikasjonsmedarbeidaren hos NSD, eit av verdas største arkiv for forskingsdata. Derfor er strategi noko eg bruker tid på, for å finne ut kva som er lurt. Resten av tida brukar eg på det eg veit er lurt. For eksempel mediekontakt, kursing, rydding i byråkratspråk og samtalar ved kaffistasjonen.

Internkommunikasjon er viktig. Ja, og så årsmeldinga, då.

ERIK HAUGEN informasjonssjef, Fylkesmannen i Hedmark

Samfunnssikkerhet, beredskap og krisekommunikasjon. Øvelse med kommunene i Hedmark og revidering av intern beredskapsplan og organisering, kompetanse og bemanning av egen kriseinfostab.

Disse jobber til daglig med helt andre oppgaver. Ved større kriser som flom, strømbrudd eller skogbranner på tvers av kommunegrenser skal fylkesmannen samordne innsatsen til de øvrige etater som politi, kraftforsyning, brann/redning, tele og forsvaret.

Kommunikasjon 05

tema negativ omtale

Kronisk utskjelt I løpet av Bjarte Reves første år som kommunikasjonsdirektør fikk Ahus over 1000 negative medieoppslag. Vi har spurt tre hardt prøvede kommunikasjonssjefer om hvordan de håndterer den negative oppmerksomheten.

TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO SIV DOLMEN

F

ra januar til september 2012 var det 2000 medieoppslag om Ahus. Kun ni prosent var positivt ladet. 50 prosent var kritikk: korridorpasienter, sykehustabber, sprengt kapasitet og manglende tillit til ledelse og helsepersonell.

Kommunikasjonsdirektøren var relativt fersk og het Bjarte Reve. Han tok det med knusende ro, nå skulle han ri stormen av, for verre enn dette ble det jo ikke.

– Jeg tok feil. Utfordringene ved sykehuset og de negative oppslagene varte gjennom hele 2013 og et stykke inn i fjoråret, forteller han.

– Det er ingen tvil om at man blir sliten. Hele organisasjonen blir sliten når den negative omtalen er så å si konstant.

06 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

Ville utgjøre en forskjell. Reve kom fra Geelmuyden Kiese og hadde tidligere jobbet i Oslo Cancer Cluster, der kreftforskning og næringsliv kobles. Det er det ingen som blir sure og negative av. Tvert imot.

– Jeg jobbet med Ahus-ledelsen i 2011 for å finne en ny kommunikasjonsdirektør i forbindelse med at sykehuset skulle utvide dekningsgraden med en helt ny kommune og potensielt 160 000 nye pasienter. Etter hvert måtte jeg trekke meg fra oppdraget da jeg forsto at jeg selv kunne tenke meg jobben, ler Reve.

Han hadde god kjemi med daværende sykehusdirektør Hulda Gunlaugsdottir.

– Det var en av grunnen til at jeg valgte jobben.

Man velger også hva slags ledere man ønsker å

5 TIPS KOMMUNIKASJON I HARDT VÆR SIDE 11

- Av og til kan målet være å ikke få medieomtale. Da jeg begynte, ønsket vi å skape ro og bygge opp internkommunikasjonen før vi kunne klare å bygge opp et mer positivt omdømme for Ahus, forteller Bjarte Reve.

Kommunikasjon 07

tema negativ omtale

Etter hvert som jeg ble tryggere i rollen, kunne jeg snakke med journalistene om metoder og vinklinger.

Bjarte Reve, Ahus

jobbe med. Dessuten er jeg en person som ønsker utfordringer. Jeg tenkte at skal jeg gjøre noe positivt for verden én gang, så må det være nå. I bunn og grunn handler det jo om å skape ro på et sykehus som driver med livreddende arbeid.

– Hvordan reagerte du når det føltes urettferdig?

– VG var tøffe en periode. Det var et konstant press. Det kan være vanskelig å bevare roen når man blir frustrert og sur. Men man er nødt til å tenke på at journalistene bare gjør jobben sin, sier Reve, som i disse dager begynner i ny jobb.

Nå skal han koble nevroforskere med næringsliv i Nansen Neuroscience Network.

– Jeg kan godt si at jeg gleder meg veldig til en mer positivt ladet jobb.

Ba ledere fortelle sannheten. Reve så at sykehuset måtte legge om hele kommunikasjonstaktikken. Det grunnleggende problemet var at bemanningen ikke ble oppgradert i takt med den nye pasientmassen. Det ble det mange og delvis stygge problemer ut av.

«Du lever av å lyve». Å kommunisere miljøsak – Noe av det første jeg gjorde, var å fortelle på vegne av oljebransjen kan høres ut som en umulig jobb. Men Pia Martine Gautier Bjerke ledelsen at vi måtte begynne å svare åpent og har hatt den jobben i halvannet år. Hun er inærlig. Den ansvarlige på avdelingen eller feltet der hendelsen hadde oppformasjonssjef for miljø og stått, måtte selv på i media. klima i bransjeforeningen Vi startet derfor med mediNorsk olje og gass. etrening av lederne.

– Det hender debatten – Hvordan ble strategien på sosiale medier havner mottatt? på et personlig nivå. Folk – Avdelingssjefer og erskriver ting som «Hvordan Bjarte Reve, Ahus farne leger var veldig skeper det å leve av å lyve?» eltiske. Tradisjonen på de ler «Hvordan kan en som fleste store sykehusene hadde vært å svare deg sove godt om natta?». Det er jeg nødt til å tåle, sier Bjerke. «ingen kommentar» og sende stafettpinnen Hun var journalist, studerte retorikk og fant videre til Fylkeslegen eller Helsetilsynet. ut at det ville være spennende å jobbe på «den Sur på journalisten. I begynnelsen var brannandre siden». Etter noen år i Geelmuyden Kiese slukking hovedoppgaven, og Reve fikk liten tid fikk hun jobben i Norsk olje og gass. til internkommunikasjon.

– Jeg tok jobben fordi jeg tenkte at det neppe – Internkommunikasjon er veldig viktig i så finnes en større kommunikasjonsutfordring kritiske faser. Mange ansatte var veldig frusenn å håndtere miljøspørsmål for bransjen i trerte, og ofte var det de som gikk til pressen.

Norge som forurenser desidert mest. At denne Vi jobbet etter hvert mye med å få et bedre rebransjen kutter i utslipp er så ekstremt viktig. aksjonsapparat for varsling, slik at problemer Å sørge for debatt og å informere folk om tiltak kunne løses internt. og utvikling er veldig meningsfylt.

For Reve har årene på Ahus vært en lang læringsprosess.

Planter ikke gla’saker. Hun oppdaget fort at – Etter hvert som jeg ble tryggere i rollen, hun kunne lite om olje- og energifeltet. Den første tiden samlet hun informasjon og snakkunne jeg snakke med journalistene også om ket med mennesker. Både i bransjen og blant metoder og vinklinger. Men noen ganger oppmotstandere i miljøorganisasjoner. levde vi at medier drev tilnærmet kampanjejournalistikk, og at uansett hva jeg sa, så var – Miljøorganisasjonene er kjempeviktige for vinkelen klar på forhånd. å piske utviklingen framover. Dialog med dem

MAN ER NØDT TIL Å TENKE PÅ AT JOURNALISTENE BARE GJØR JOBBEN SIN.

08 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

ØNSKER UTFORDRINGER: – Jeg tenkte at skal jeg gjøre noe positivt for verden én gang, så må det være nå, sier Bjarte Reve om å ta stillingen som kommunikasjonsdirektør ved Ahus.

Som leder for nevroklinikken ved Ahus har professor Tormod Fladeby (t.h.) måttet håndtere negativ medieoppmerksomhet. Han har samarbeidet mye med nylig avgått kommunikasjonsdirektør Bjarte Reve.

Kommunikasjon 09

FOTO: NORSK OLJE OG GASS

tema negativ omtale

1

er viktig. I tillegg jobber jeg mye med språk og til å himle med øyene. Det ble med i innslaget med å forenkle budskapene våre så de blir forpå tv, sier Lundeby for å forklare at noen ganståelige for flest mulig. ger er det ikke så lett å gjøre jobben etter boka.

– Å plante en gla’sak i pressen om at nå kutter – Lå du våken og angret da?

– Nei, jeg ligger aldri våken, men vi har mye bransjen utslippene litt til, er vel ganske vanskelig?

– Ja, det driver jeg ikke med, det kan jeg for mye helende humor i kommunikasjonsavdelingen om journalistikk til. Men jeg ringer journalister i NSB. Også når vi har dummet oss ut i media.

Jeg tror det er helt avgjørende for å tåle negajeg vet er interessert i feltet, hvis jeg har en genuint god sak. Debatter er en tivt press, at man har bygget viktig arena for oss, og der opp en kommunikasjonsblir vi stadig oftere invitert. avdeling der man føler seg – Kan du bli frustrert trygg, og hvor det er noen over at debatten blir for vennlige fjes å hvile øynene sort-hvit, eller er du for på når man kommer inn fra blåsten. profesjonell til det?

Pia Martine Gautier Bjerke, – Haha, jeg tror aldri jeg Lundeby har bakgrunn Norsk olje og gass blir så profesjonell at jeg som NRK-journalist og har ikke blir frustrert, jeg brenvært i informasjonsavdelinner jo for dette! Det er klart man kan bli frusgen i NSB siden 2003. At selskapet han jobber trert når man føler at fakta uteblir i en debatt, for, er et av de som har slitt mest med omdømmen det er viktig å huske at det å bygge seg opp met de siste årene, ser han stadig på som en som en faktaleverandør tar tid. interessant utfordring.

– Hvis vi ikke hørte noe, kunne det tyde på at Himlet med øynene. Det går alltid et tog, men folk var fornøyde, eller at de var likegyldige. Da når det er forsinket, må Åge-Christoffer Lunhadde ikke jobben min vært særlig meningsfull. deby, kommunikasjonssjef i NSB Persontog, Vår omdømmeutvikling går riktig vei. ofte ta imot kjeften. For å beskrive det i tall: Likevel blir han aldri vant til å være på for Det er 16 000 mediesaker om NSB i året. Ikke eksempel Dagsnytt 18 og forsvare NSB. mange norske selskaper topper det.

– Det synes jeg er krevende selv om jeg har – En gang ble jeg skjelt ut av en kunde på pergjort det mange ganger. Mitt beste tips er å rongen foran TV 2s kamera. Jeg svarte så godt være ydmyk, aldri arrogant, men heller ikke jeg kunne, men da passasjeren gikk, kom jeg bli med på all kritikk.

FOLK SKRIVER TING SOM «HVORDAN ER DET Å LEVE AV Å LYVE?»

010 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

2 1 MILJØ OG OLJE: Kombinasjonen er en kommunikasjonsutfordring for Pia Martine Gautier Bjerke i Norsk olje og gass.

2 TOG-KJEFT: Det er ikke alltid lett å gjøre jobben etter boka, har Åge-Christoffer Lundeby i NSB fått erfare.

5

TIPS TIL KOMMUNIKATØRER I HARDT VÆR

Krever sterk indre motivasjon En kommunikasjonsleder i konstant storm må kunne mobilisere en dypere motivasjon, sier hodejeger Ole Petter Melleby.

EKSPERTER: hodejeger Ole Petter Melleby og ledelsesforsker Jan Ketil Arnulf

H

Dine tips til å håndtere en mediestorm?

Hva tenkte du om å håndtere negativ omtale før du tok jobben?

odejeger og administrerende direktør i ISCO Group, Ole Petter Melleby, har vært med på å ansette flere ledere i en utfordrende stilling.

– Min erfaring og mitt syn er at disse lederne må evne å mobilisere en kraft og vilje til å «stå i det». Det betyr at de må identifisere seg sterkt med «underdogen» og ha lyst til å jobbe for «den gode sak». De må mobilisere en dypere motivasjon for å ta på seg en jobb et sted hvor man må regne med å få mye pepper. Det er viktig at man har en sterk indre motivasjon for å stå i krevende løp.

– Hvordan kan man som hodejeger vite at man har funnet rett kommunikasjonsdirektør til et slikt selskap?

– Som lederutvelgere benytter vi ulike verktøy for å evaluere kandidater. Ved å bruke evneog ferdighetstester kan vi også måle evnen til resonnering på ulike plan. For en kommunikasjonsleder vil naturlig nok evnen til logisk og verbal resonnering være viktig. Dette kan vi måle og på denne bakgrunn ytterligere gi en prediksjon på sannsynligheten for å lykkes i jobben.

Ledelsesforsker ved BI Jan Ketil Arnulf synes også det er en god idé å ansette kommunikasjonsdirektører som har kulturell kapital i tillegg til formell kompetanse.

– De vil stå sterkere hvis de i tillegg til solid ledererfaring også er optimistiske og har kulturelle talenter. Selskaper som kronisk er ute i hardt vær, må først og fremst iscenesettes i offentligheten, sier han.

01 Vær åpen og ærlig om krisen. Prøver du å fordekke krisen, kommer det ut til media fra ansatte eller kunder likevel.

02 Fortell hva selskapet skal gjøre bedre. Hvordan vil dere redusere risikoen for at bedriften havner i den samme krisen på ny? Vær konkret.

SOFIE BRUUN pressetalsperson, Ruter

– Det er mye å hente ved å konsultere flere i fagmiljøene for å få bredden i sakene. Videre må du kunne se organisasjonen utenfra. I samferdselssektoren kan det som for noen er en ulempe, være en gevinst for andre. Det er viktig å få fram. På et personlig plan er det viktig å skille talspersonen fra deg selv som privatperson.

– Jeg tenkte min erfaring var nyttig i en slik jobb, siden jeg hadde jobbet i NSB da det stormet som verst i 2000. Jeg ønsket meg utfordringer.

KNUT MORTEN JOHANSEN informasjonssjef, SAS

03 På forhånd bør du ha trent på mediehåndtering i en krisesituasjon.

04 Tren også lederne i selskapet i krisehåndtering. Øvelse gir trygghet den dagen VG ringer.

– Vær godt forberedt og tren på budskapene så du framstår som troverdig og ærlig.

Innrøm feil og vær ydmyk når det er riktig.

Forsøk å slappe av i stresset.

– Det var noe fristende ved det å våge å gå inn i et selskap som det er så mye interesse for. Jeg visste ikke om alle krisene jeg skulle få bryne meg på, og jeg skal love at det er morsommere å ha dem bak seg enn foran seg. Det er likevel utrolig hva man klarer når man står i det, og hvor mye man lærer.

GEIR HAUGEN seniorrådgiver, NAV

05 Husk at journalister og andre følger med på om dere følger opp tiltakene dere har lovet.

Kilde: Bjarte Reve

– Vær ærlig! Er det gjort en feil i din organisasjon, er ærlighet eneste vei ut av uføret.

Sett deg godt inn i saken, det er det viktigste grunnlaget for å være en god rådgiver.

– Jeg var allerede NAV-ansatt og mente kritikken var unyansert. Som pressevakt kan jeg bidra til å øke kunnskapen hos journalistene. På den måten kan jeg bidra til at sakene om NAV ikke nødvendigvis blir hyggeligere, men riktigere.

Kommunikasjon 011

Min erfaring Eskil Pedersen

Mer kjøtt på beinet Eks-politiker Eskil Pedersen startet sin yrkeskarriere med å steke burgere. Nå er han tilbake i kjøttbransjen og skal gjøre Nortura synlig i samfunnsdebatten.

TEKST JAKOB BERG FOTO KRISTOFFER KLUNK

L

øren i Oslo har blitt en helt ny bydel. Der hvor det tidligere var store parkeringsplasser og industri, blant annet et gigantisk Gilde-slakteri, er det i dag boliger, restauranter, butikker og næringsbygg. Nortura, som står bak merkevarer som Gilde og Prior og eies av 18 700 kjøtt- og eggprodusenter, har også fått sitt nye bygg på Løren. Her holder Eskil Pedersen til, også han i en ny rolle. Etter ni år som fulltidspolitiker har Pedersen siden nyttår jobbet med selskapskommunikasjon, kommunikasjonsstrategi, omdømme, finansiell kommunikasjon og sosiale medier.

– Mitt ansvar er å være med på å legge en strategi for å plassere Nortura tydeligere i samfunnsdebatten. Men i et stort konsern som vårt, med 5500 ansatte, må vi seks som jobber med kommunikasjon, også svare på mediehenvendelser om dagsaktuelle saker, slik som merkeordninger for saltinnhold, alt kjekjøttet som blir kastet, eller kylling og antibiotika, forteller den ferske infosjefen.

Kommunikasjon og politikken. – Politikk og kommunikasjon er mye av det samme. Det handler om å utforme budskap, posisjonere seg og ha riktig ordbruk, sier eks-politikeren etter noen måneder i ny jobb.

Både far og bestefar var journalister. Pedersen forteller at han alltid har sett på kommunika012 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

sjon som spennende, og at han blant annet som AUF-leder har brukt ekstremt mye tid på kommunikasjon.

– Den store forskjellen er at i politikken har man personlige standpunkter som man samkjører med partiets agenda, mens det innen kommunikasjon gjerne er andre som har utformet politikken og væremåten som vi da skal formidle.

Samtidig er det like viktig at man tror på det selv for å kunne framføre det troverdig. Jeg kunne ikke hatt hvilken som helst kommunikasjonsjobb, men er veldig komfortabel med å jobbe i Nortura, nettopp fordi jeg deler deres verdier.

Tilfeldig arbeidssted. – Hvorfor Nortura, egentlig?

– Tilfeldigheter brakte meg akkurat hit, forteller Eskil Pedersen. Han ville inn i næringslivet og jobbe med kommunikasjon og få en skikkelig bratt læringskurve. Så dukket stillingsannonsen opp, og den nylig avgåtte AUF-lederen søkte.

Altså ikke noe hodejegerfirma inne i bildet.

– Jeg har ikke hatt noe forhold til Nortura og kjøttbransjen før, bortsett fra at jeg var skiftleder ved Bergbys burgerrestaurant hjemme i Skien.

– Og så har du jo vært en broiler i politikken, har du ikke?

– Noen har kalt meg det, ja. Som en hersketeknikk, antar jeg. Jeg er for at alle med all slags bakgrunn skal kunne drive med politikk – også de som ikke har hatt særlig med yrkes-

ESKIL PEDERSEN (31) CURRICULUM VITAE 2015–nå informasjonssjef i Nortura SA 2010–2014 leder, AUF 2006–2010 nestleder, AUF 2005–2006 politisk rådgiver, AUF 2000–2003 skiftleder, Bergbys Familierestaurant Utdanning: påbegynt bachelor i statsvitenskap, Universitetet i Oslo (i ferd med å fullføre 2015). Emner i europeiske og amerikanske studier, Universitetet i Oslo 2007–2011 varamedlem i Oslo bystyre 2007–2009 leder av AUFs valgkamputvalg for lokalvalget 2007 og stortingsvalget 2009 2003–2007 fylkestingsrepresentant for Ap i Telemark fylkesting 2006 leder av AUF i Oslo 2001–2004 leder av AUF i Telemark, medlem av AUFs landsstyre

DETTE INSPIRERER MEG

MINE INSPIRASJONSKILDER: Kolleger, sosiale medier, musikk

VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN: Iphone, PC og kaffe

MITT FORBILDE:

erfaring først. Dessuten, skal man få unge inn i politikken på et høyt nivå, så må de begynne tidlig, sier Pedersen, som selv var aktiv i AUF og Ap fra 90-tallet av.

Vil ha Nortura i samfunnsdebatten. – Hva er ditt mål med å jobbe i Nortura?

– Å gjøre Nortura mer kjent.

Alle kjenner til Gilde og Prior. Jeg ønsker å få Nortura mer til stede i samfunnsdebatten som et selskap som driver med verdiskaping på en høyetisk og miljøvennlig måte, sier Pedersen.

– Nortura er et stort konsern som driver med mat, så fra tid til annen får vi også saker som bærer preg av å være kriser. Da håper jeg å kunne bidra med mine erfaringer og evner innen krisekommunikasjon. Informasjonssjefen mener at Nortura generelt har mange gode historier å fortelle.

– Så da skal du plukke opp telefonen og ringe tidligere kolleger i politikken for å fortelle disse historiene?

– Vi har en egen avdeling som jobber med påvirkning og rammebetingelser. Politisk kontakt er ikke min hovedoppgave, det forventes ikke at jeg skal bruke tidligere kontakter til påvirkning. Når det er sagt, bidrar jeg likevel med voldsom oppsnakking av Nortura til tidligere kolleger og mine venner som jeg treffer i sosiale sammenhenger. Det er bare sånn jeg er. Jeg har stor lidenskap for det stedet jeg til enhver tid er.

JEG MÅTTE LÆRE MEG Å SE DET STORE BILDET OG TA ÉN TING AV GANGEN.

– Erfaring trumfer utdannelse. – Du har ikke rukket å fullføre noen lengre utdannelser ennå, hvordan har dine prioriteringer vært der?

– Jeg opplever at erfaring trumfer formell kompetanse gang etter gang. Derfor har jeg enn så lenge valgt å innhente mest mulig erfaring, siden det å være politiker er en fulltidsjobb og vel så det. Uten disse erfaringene hadde jeg aldri fått den jobben jeg har nå. Samtidig er formell kompetanse også viktig, og jeg er nær ved å fullføre mine studier. Det er veldig viktig at folk tar utdanning. De som gjør det i kombinasjon med å ha verv og arbeidserfaring, når lengst.

– Og du har noen erfaringer med krisekommunikasjon som få andre i dette landet har.

Hvordan er det er å ha med seg slike erfaringer?

– Å jobbe med positive, lystige saker er alltid fint, men å jobbe med utfordringer opplever jeg som veldig meningsfylt, sier Eskil Pedersen og nevner blant annet det å puste, å se det store bildet, å ta én ting av gangen, å gi troverdige og empatiske svar som noe av det han raskt måtte lære seg i dagene etter 22. juli.

Jeg har mange forbilder! Men de jeg ser mest opp til, er ungdom som kjemper for ytringsfrihet, toleranse og likestilling i samfunn hvor de verdiene står svakt.

MIN DRØMMEOPPGAVE: Drømmeoppgaven er gode utfordringer.

Det er alltid hyggelig å jobbe med positive saker, men jeg synes det er mest spennende med krevende utfordringer.

Min aller første jobb: Jeg lagde min egen avis som jeg solgte i gata hjemme.

Begynte med å klippe ut avisartikler og lime dem sammen til en ny avis. Etter hvert skrev jeg mine egne saker og solgte abonnement til ganske mange.

Kommunikasjon 013

guide hvordan velge egne kanaler?

Velg riktig i egne medier Kutt ned på antall kanaler, er rådet fra Aina Lemoen Lunde i PR-operatørene.

TEKST MARI MELLUM FOTO FRIDA MARIE GRANDE

M

ANGE VIRKSOMHETER opptrer i og forvalter en hel rekke kanaler. Det er ressurskrevende. De fleste kan med fordel redusere antall kanaler og dermed ressursene som brukes, samtidig som de beholder slagkraften, mener Aina Lemoen Lunde, partner og kreativ leder i PR-operatørene. Hun gir et eksempel: – Aker Brygge var tidligere til stede i til sammen 29 ulike kanaler, noe som var uoversiktlig og ga store kostnader. De kuttet ned til fem kanaler og traff likevel 91 prosent av de samme menneskene som før.

For å finne ut hvilke kanaler din virksomhet bør være i, bør publikum være utgangspunktet.

Først bør du analysere to forhold: 1) Hvor interessert er folk i å høre fra dere?

2) Hvor mye vet folk om det dere prater om?

– Har man svaret på dette, kan man bli mer presis i valg av kanaler og mer målrettet med det man gjør i kanalene man velger, påpeker Lunde.

Virksomhetens posisjon og status og publikums grad av kunnskap og mottakelighet vil endre seg over tid. Kanalvalget må revurderes jevnlig.

Egne kanaler omfatter ikke bare digitale kanaler, minner Lunde om. Også fysiske medier som bøker og magasiner, samt personlige møter gjennom kurs og foredrag, kan utgjøre egne kanaler. Særlig er foredrag og seminarer blitt en yndet kanal for å posisjonere toppledere.

– Ikke noe virker sterkere enn personlig kommunikasjon. Alt det andre er bare forsterkere til den personlige kommunikasjonen, sier PRoperatørenes kreative leder.

014 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

fakta Hvor lang tid har du til å respondere?

TV & RADIO: 0 minutter

TWITTER: 30–60 minutter

FACEBOOK: 6–12 timer

NETT: 12 timer

FORUM: 6–12 timer

BLOGG: 1 – Egne kanaler omfatter ikke bare digitale kanaler, påpeker Aina Lemoen Lunde, kreativ leder i PRoperatørene.

Før neste innlegg

TRYKTE MEDIER: 1 uke

Kilde: Aina Lemoen Lunde

ILLUSTRASJON ISTOCK

«

fakta Hvilke digitale kanaler bruker norske virksomheter?

EGEN NETTSIDE: 93 % FACEBOOK: 83 % NYHETSBREV:

Slik velger du riktige kanaler La posisjonen din hos målgruppen avgjøre kanalvalget. Egen nettside fungerer i de fleste tilfeller. Andre kanaler har mer spesifikke egenskaper.

01 FORTELLE: Når målgruppen har mye kunnskap og er mottagelige for ditt budskap Drømmeposisjonen, hvor få i realiteten er. Er du faktisk i denne posisjonen, kan du fortelle hva virksomheten gjør uten å måtte forklare og overbevise så mye. Men husk at du må formidle noe med substans og noe som er nytt for publikummet ditt, og at de trolig ønsker høy aktivitet.

Kanaler: magasiner, SMS, e-post, nyhetsbrev, digitale nyhetsrom Eksempelet: 360 Oslo Airport Magazine – godt innhold og jevnlige utgaver

02 OVERBEVISE: Når målgruppen har mye kunnskap, men er lite mottagelige for ditt budskap Kombinasjonen er krevende og medfører at du må overbevise. Kanskje er målgruppen høyt utdannet. Du må dele kunnskap og innsikt og være til stede over tid. Troverdighet er avgjørende. Seriøse blogger kan egne seg til å bygge opp troverdighet og overbevise. Rapporter signaliserer seriøsitet, som årsrapporter eller rapporter om relevante temaer. Bøker gir mulighet til å gå i dybden.

Kanaler: blogger, nettverksgrupper, samlinger eller digitale treff, rapporter, bøker Eksempelet: DNV GLs ekspertblogger – viser de ansattes kompetanse

03 ENGASJERE: Når målgruppen har lav kunnskap og er lite mottagelige for ditt budskap Krever at man engasjerer og involverer publikum. Eksempelvis Facebook gir mulighet til å være engasjerende og relevant i folks hverdag.

Eventer kan engasjere gjennom deltagelse, gratis goder og annet – men er kostbart i forhold til hvor mange du treffer. Film og bilder på for eksempel YouTube og Instagram appellerer til følelser. Twitter gir mulighet for kontakt med de som er engasjert i din virksomhet eller ditt fag, men krever personlig oppfølging og dialog.

Kanaler: eventer, nettsamfunn som Facebook, delingsnettsteder (YouTube, Instagram, Flickr), Twitter Eksempelet: Johan H. Andresen (@ferdowner) – engasjerende og spissformulert på Twitter

04 FORKLARE: Når målgruppen har lite kunnskap, men er mottagelige for ditt budskap Har ditt publikum lite kunnskap om det du driver med eller vil formidle, men likevel er interessert, ligger det til rette for å forklare. Det gjelder å være pedagogisk og sørge for dialog.

Kanaler: eget nettsted, apper, brosjyrer, kurs og seminarer Eksempelet: Aftenpostens «Bak forsiden» – journalister forklarer verdien av god journalistikk ved å fortelle om sitt arbeid og redegjøre for sine vurderinger

66 % TWITTER: 56 % LINKEDIN: 52 % YOUTUBE: 44 % INSTAGRAM: 43 % BLOGG: 36 % DIGITALE KUNDEMAGASINER: 21 % Kilde: TNS Gallup på oppdrag fra Medialounge, des. 2014

Kommunikasjon 015

Innsyn Case: Rema 1000

Game over

for tradisjonell opplæring

Rema 1000 satset på spill i opplæringen og vant medarbeidernes engasjement. God butikk er det også.

TEKST ANNA KAROLIN LANGHAMMER FOTO REMA 1000

H

elt sjef! og Kassalappen er opplæringsspill med situasjoner og caser tett knyttet til den faktiske hverdagen i en Rema 1000-butikk. Spillene gir trening i kulturen og filosofien til Rema 1000, butikkdrift og kundeservice. Medarbeiderne blir i spillet målt på evne til å prioritere oppgavene riktig, sikre kundetilfredshet og skape omsetningsvekst.

Fra lanseringen i august 2013 og fram til desember 2014 hadde 7454 av 8500 medarbeidere i Rema 1000 gjennomført ett eller flere treningsløp. Det står i kontrast til det tidligere e-læringsprogrammet, som hadde rundt 1500 gjennomføringer i perioden 2008– 2012, forteller Marit Sælid Johannessen, HR-sjef i Rema 1000. Hun var en av initiativtagerne til å bruke gamification i opplæringen og var ansvarlig for utviklingen av opplæringsportalen KLHD – en forkortelse for butikkideen til Rema 1000: kvalitetsvarer til laveste pris solgt av hyggelige og dyktige folk.

– Opplæringsportalen har vært effektiv for opplæring av mange mennesker på kort tid, og for grunnleggende opplæring av nye ansatte.

Ved å gjøre kunnskap om butikkdrift tilgjengelig, møte ansatte på deres arena, motivere

gjennom poeng og merker, snarere enn tvang og plikt, har vi klart å skape engasjement for læring, sier Johannesen, og tilføyer: – KLHD-feeden har blitt selve hjertet i løsningen, og innholdet der er skapt av de ansatte selv. Her deles bilder av bugnende fruktdisker og perfekte tørrvareeksponeringer, glimt fra pauserommet og en og annen selfie.

Kjøpmann for en dag. For Rema 1000 oppstod behovet da de for to år siden bygget om alle butikkene og skulle lære opp samtlige ansatte i det nye butikkonseptet.

– Vi hadde en tradisjonell e-læringsportal, men oppslutningen var dårlig. Den ga heller ingen helhetlig forståelse av driften i butikk og vår filosofi. Vi snudde litt på problemstillingen og tenkte mer på mottakerne: hvordan sikre at de satt igjen med mer kunnskap.

Resultatet ble en treningsportal der du kan være kjøpmann for en dag, og der kunnskap om butikkdrift er tilgjengelig i form av spill, filmer, quiz, tekst og bilder.

Alle oppgaver som gjennomføres, besvares eller leses, gir poeng. Gjennomfører du et treningsløp, får du et merke og poeng for innsatsen.

– Du ser totalbildet for butikkdriften, og det

EN 16-ÅRIG EKSTRAHJELP KAN TRENE PÅ Å VÆRE LEDER OG TA ANSVAR FOR SIN EGEN ARBEIDSPLASS.

016 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

fakta

GAMIFICATION Å engasjere brukere gjennom spillmekanismer, brukes i applikasjoner og prosesser.

Målet kan være å øke bl.a. brukerengasjement, ROI, kvalitet på innsamlet data, punktlighet eller læring.

Baserer seg på å trigge våre konkurranseinstinkt og ønsker om å nå mål.

Ulike kjernestrategier innen gamification er belønning for fullførte oppgaver og konkurranse mellom brukere, visuelt uttrykt med poengtavler og kåringer.

Kilde: INMA

Kommunikasjon 017

Innsyn Case: Rema 1000

bygger forståelse på et annet nivå. I hele løsningen bruker vi spillvirkemidler som poeng og merker ut fra målene du oppnår. Du kan sammenligne egen innsats mot andre spillere og mot andre butikker. Slikt skaper engasjement – og læring.

I tillegg laget Rema 1000 et spill for kassaopplæring – som er den mest tidkrevende opplæringsoppgaven for en kjøpmann.

Ung målgruppe. Byrået Hyper har laget begge spillene ut fra spesifiseringene til Rema 1000.

Utgangspunktet var målgruppen 18–25 år.

– Vi har ansatte i alle aldersgrupper, men jeg tror en stor suksessfaktor er at vi har våget å velge en kjernemålgruppe og har turt å ta stilen helt ut, sier Johannessen.

Hun vil ikke oppgi eksakt beløp, men forteller at den responsive spilløsningen, som kan brukes på smarttelefoner og iPad, har «kostet en del».

– Men vi har nådd nesten 8000 ansatte og ser gode resultater, så investeringen har vært lønnsom, påpeker HR-sjefen.

Kreativt forum belønnet Rema 1000 med gullmedalje for opplæringsportalen i kategorien «Internmotivasjon og innsalgsaktiviteter» under Retail-prisen 2013. Portalen vant også sølv i Max Marketing Mix (MMM) 2015 i klassen for beste internmarkedsføring.

– Bygger lederegenskaper. Trond Malvin Sporsheim er kjøpmann og driver Rema 1000 Drotningsvik i Bergen. Butikken har 23 ansatte i alderen 15–62 år. Samtlige har gjennomført treningen på KLHD og spilt både Helt sjef! og Kassalappen flere ganger.

– Utformingen av spillet er god, så de som spiller, lærer det viktigste. Det at filosofien vår er gjort om til praktisk handling i et spill er en fantastisk måte å gjøre det på. Noe som er bra, er de ulike nivåene. Når du begynner å spille, er det veldig enkelt, og så bygges flere elementer på etter hvert, sier Sporsheim.

Kjøpmannen forteller at det at det er om å gjøre å ha mest mulig poeng – og at butikkene kan sammenligne seg med hverandre – vekker konkurranseinstinktet. Mange tar spillet flere ganger, og lærer samtidig litt om det å delegere og samarbeide.

018 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

1

2

Gamification

FØR DU SETTER I GANG

1 2 3

Bruk gamification hvis: Du vil motivere handlinger, påvirke kunnskapsnivå og øke involvering.

Vurder mål og målgruppe: Hvem er brukerne du vil nå? Hvordan er konteksten (sosial, økonomisk, motivasjon)? Hvilken adferd ønsker du å oppnå? Hva skal måles?

Vurder teknisk løsning: De tekniske mulighetene på plattformen må samsvare med det du trenger: Er det nyttig å sammenlikne seg med andre i eller utenfor organisasjonen?

Skal resultater kunne deles i sosiale medier?

Trengs det en feed på intranett?

4

Dropp gamification hvis: 1. Du mangler noe å måle. Gamifisering forutsetter ofte at noe er kvantitativ målbart.

2. Måleparametere som belønnes, vrir brukernes oppførsel fra et helhetlig syn på aktivitetene til å dreie seg kun om enkelte parametere.

For eksempel vil det å belønne ansatte i et callsenter for korte samtaler kunne gi dårligere kvalitet på kundeopplevelsen.

Kilde: INMA

1 EN STOR SUKSESSFAKTOR er at vi har våget å velge en kjernemålgruppe og har turt å ta stilen helt ut, mener Marit Sælid Johannessen, HRsjef i Rema 1000.

2 OPPLÆRINGSPORTALEN inneholder blant annet spill og filmer om butikkdrift og innhold fra de ansatte selv.

3 SPILLET GIR de nyansatte sterkere mestringsfølelse og færre feil i kassa, forteller Rema 1000-kjøpmann Trond Malvin Sporsheim.

At filosofien vår er gjort om til praktisk handling i et spill er en fantastisk måte å gjøre det på.

Kjøpmann Trond Malvin Sporsheim

Fakta

SPILLOPPLÆRING I REMA 1000 I TALL

7454

Av omtrent 8500 Rema 1000-ansatte har 7454 fullført ett eller flere treningsløp.

3

– Dette bygger lederegenskaper. For eksempel kan en 16-årig ekstrahjelp trene på å være leder og ta ansvar for sin egen arbeidsplass.

Jeg ser en stor forbedring etter at Helt sjef! ble lansert. Spillet gjør at alle får større forståelse for hvordan situasjonen og hverdagen er ut fra de ulike oppgavene vi har.

Raskere opplæring. En annen fordel med spillet er at det er mulig å trene på det som ikke fungerer, sier Sporsheim.

- Spillet gir et visuelt bilde av hvordan situasjonen var, og vi kan diskutere hvordan vi bør endre praksis.

Kjøpmannens erfaring er at tiden til opplæring er gått vesentlig ned, og at de ansatte får en mye sterkere mestringsfølelse fra start.

– Før måtte du bruke to–tre dager på å lære en ansatt de grunnleggende tingene. Det var mye feil, det manglet penger og kvitteringer i kassen. Med spillet er antall feil redusert, for spillet skaper trygghet for den ansatte, som kan trene på egen hånd. Etter fem timer i en hektisk Rema-butikk får du ofte en feil eller to på kassa, det skjer også de mest rutinerte. Men jeg har opplevd at en nyansatt som hadde spilt Kassalappen, satt dagen etter med null feil på alt.

– Vi håper på flere spill så vi kan få større utfordringer for de viderekomne, avslutter Sporsheim.

21,74 Ansatte besøker i snitt 21,74 sider per besøk.

78% Returbesøkende: 78 prosent.

8,5 Gjennomsnittlig tid brukt per lærings- og treningsøkt: 8,5 minutter.

SOSIAL INTERAKSJON

95 874 X

HURRA! 20 320 #KLHD Det er delt ut 95 874 hurrarop til ansatte gjennom spillet.

Ansatte har delt emneknaggen #KLHD 20 320 ganger på Twitter, Facebook, Instagram og i forbindelse med interne kampanjeoppgaver i portalen.

Kilde: Rema 1000. (Tall fra august 2013 til desember 2014)

Kommunikasjon 019

Utenriks Kommunikasjon i USA

Dramatisk møte med amerikansk kultur Samtidig med at Ola Morten Aanestad kom til USA som informasjonsdirektør for Statoil, smalt det i Mexicogolfen.

Det ble en brå start på jobben som utenriksarbeider.

TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE

O

Mindre åpenhet i USA. I dag er han ferdig med sin fireårsperiode i USA og er nylig gått videre til nye oppdrag i Storbritannia, nærmere bestemt Aberdeen. Han prater mer enn gjerne om erfaringene han gjorde seg i USA. – Å jobbe med informasjon i USA er på mange måter annerledes enn i Norge. Jeg ble for 020 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

OLA MORTEN AANESTAD (52), informasjonsdirektør i Statoil, har bakgrunn som journalist med olje- og energifeltet som hovedområde.

FOTO: STATOIL

la Morten Aanestad, informasjonsdirektør i Statoil, fikk en tøff start da han reiste til Houston for å være Statoils informasjonsansvarlige i Nord-Amerika. Omtrent parallelt med at han pakket ut i nytt hjem og installerte seg ved et amerikansk skrivebord i 2010, inntraff den mye omtalte Macondo-ulykken, der en borerigg operert av oljeselskapet BP eksploderte. 11 mennesker omkom, og mer enn 650 000 tonn råolje lakk ut i Mexicogolfen.

– Det var en spesiell start. All dypvannsboring i Mexicogolfen, der også Statoil var til stede, ble stanset, og det var naturlig nok en massiv medieinteresse, forklarer Aanestad.

Midt i tragedien ble han overveldet av det massive og kontinuerlige kjøret fra media og politikere og den ekstreme krisekommunikasjonen kollegene i BP måtte håndtere.

– Det var jo en helt forferdelig ulykke, og utfordringene på kommunikasjonssiden var enorme. BP gjorde noen beryktede brølere, men de gjorde også mye kommunikasjonsarbeid i verdensklasse. Vi ble virkelig imponert da vi så hvordan amerikanerne håndterte behovet for informasjon ved hjelp av videobriefinger, grafikk og ikke minst hvordan de brukte sosiale medier til å oppdatere folk. Vi hadde mye å lære.

fakta

KOMMUNIKATØRER I USA The Public Relations Society of America (PRSA) er verdens største organisasjon for kommunikatører.

Houston

PRSA har mer enn 22 000 medlemmer.

I tillegg har de 10 000 studentmedlemmer.

FOTO: ISTOCKPHOTO

HOUSTON var basen for Ola Morten Aanestad da han hadde ansvaret for Statoils kommunikasjon i Nord-Amerika.

3

TIPS TIL KOMMUNIKATØRER PÅ VEI TIL USA

eksempel veldig overrasket over hvor åpne vi faktisk er i Norge sammenliknet med USA. Vi inviterte journalister ut på riggene sånn vi gjør i Norge, vi arrangerte pressebriefinger og var åpne for besøk fra presse, politikere og interesseorganisasjoner. Amerikanske oljeselskap er veldig reserverte på dette området. Selskapene er generelt mye mer lukket i USA. Forholdet mellom ulike interesseorganisasjoner er mer preget av konflikt, kanskje som et resultat av nettopp manglende åpenhet.

Uforberedt på veldedighet. Aanestad var heller ikke helt forberedt på hvor stor del av organisasjons- og arbeidslivet veldedighetsarbeid utgjør.

– USA er mer preget av sponsing og reklame som koster himla mye penger. Også veldedighetsarrangementer har en helt annen rolle i det amerikanske samfunnet enn hjemme. Det er en del forventninger blant ansatte om at selskapet bidrar til ulike veldedige formål, at ansatte kan ta fri for å delta på veldedig arbeid, eller at for hver krone en ansatt skaffer til et veldedig formål, skal bedriften gi det samme.

Grunntanken er veldig god, men dette var uvant og måtte læres.

Fikk amerikansk hjelp. Noe annet som påvirker informasjonsarbeidet, er det amerikanske politiske systemet.

– Man blir nødt til å sette seg inn i de ulike lagene av amerikanske politiske prosesser for å forstå hvor beslutningene blir tatt, på føderalt nivå, i delstatene og lokalt.

– Klarte dere all jobben på egen hånd eller fikk dere hjelp?

01 Sett deg godt inn i det amerikanske politiske systemet før du drar.

02 Lær deg bedre engelsk. Vi tror vi er så gode i engelsk, men husk at du nå kanskje skal forhandle på engelsk eller skrive en kronikk til en amerikansk avis.

03 Hvis mulig, skaff deg tilgang på en amerikansk rådgiver som kan bistå deg.

DET VAR IMPONERENDE HVORDAN DE HÅNDTERTE INFORMASJONSBEHOVET MED VIDEOBRIEFINGER, GRAFIKK OG SOSIALE MEDIER. – Vi klarte oss stort sett selv, men brukte også amerikansk ekspertise.

Aanestad forklarer at det politiske systemet også medfører at politikken ligger nærmere folk på mange måter. Grasrotbevegelsene er større og flere enn man er vant til hjemme.

– Vi arbeidet også med utvinning av olje og gass på land i USA. Vi måtte ta oss gjennom områder der folk bor, og virksomheten påvirket mennesker i langt større grad enn den gjør når riggen er til havs. Dette førte til at vi møtte engasjement fra folk på en helt annen måte. I USA er det ikke bare miljøaktivister eller de som er imot boring, som har grasrotbevegelser, det er også tilhengere og grupper som er mobilisert av lokalt næringsliv og industrien selv. Vi allierte oss med andre selskaper for å koordinere samarbeidet med lokale myndigheter og samordne lokale tiltak.

– Kan man bruke sine norske PR-verdier i et land som er såpass forskjellig, eller må man legge dem igjen hjemme?

– Nei, man skal absolutt ta dem med og forsøke å bruke dem så godt man kan. Samtidig er man nødt til å være ydmyk.

Kommunikasjon 021

kronikk nettside

Oslos nyhetsløse nettsider

FØLG DEBATTEN PÅ facebook.com/kommunikasjonsforeningen

Oslo kommune har valgt å fjerne nyheter fra sine nye nettsider. Andre kommuner bør ikke ukritisk gjøre det samme.

AV CATHRINA DE LANGE

J

eg vil gratulere Oslo kommune med nye nettsider. Med moderne design, universell utforming, strukturert innhold og klart språk er dette en himmelvid forbedring.

Oslo kommune har imidlertid gjort et grep det kommunikasjonsfaglig er verdt å diskutere, nemlig å fjerne nyheter og aktuell informasjon fra forsiden og nettstedet generelt. Dette er kanskje riktig for Oslo kommune, men bør ikke ukritisk adopteres av andre kommuner.

Mellomstore og mindre kommuner har en helt annen grad av nærhet til målgruppene, og mediehverdagen er ofte en helt annen.

Kommuneloven § 4 om aktiv informasjon. Den aller viktigste grunnen til at nyheter ikke bør fjernes fra en kommunal nettside, finnes i kommuneloven § 4, som sier at kommunene skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Med aktiv informasjon menes informasjon utover statisk og katalogisert informasjon om tjenester og tilbud. Lovteksten og kommentarutgaven er fra 1992 og sier naturlig nok ikke noe om bruk av nettsider eller andre kanaler. Nettsidene er imidlertid kommunens viktigste kanal og er derfor det viktigste verktøyet for å oppfylle loven.

Videre må demokratiper022 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

spektivet alltid vektlegges ved utforming av offentlige nettsider. Ved å informere aktivt om virksomheten, synliggjøres blant annet hva kommunens midler, det vil si fellesskapets penger, benyttes til.

Det er også et viktig mål å få innbyggerne til å engasjere seg i lokaldemokratiet, noe aktiv informasjon kan bidra til.

NYHETER PÅ NETTSIDENE KAN VÆRE KOMMUNENS VIKTIGSTE MÅTE Å NÅ UT TIL MÅLGRUPPENE PÅ.

Et tredje moment som taler for aktiv informasjon, er at innbyggernes forventninger til kommunenes tjenestetilbud øker for hver dag, samtidig som kommunenes økonomi blir strammere. Aktiv informasjon er viktig for å avstemme innbyggernes forventninger og hva de faktisk kan få, spesielt i perioder med endringer i tjenestetilbudet.

Viktig for å bygge opp omdømmet. Medieutviklingen tyder på at egne kanaler blir stadig viktigere. I boka «Suksess i egne kanaler» (2014) av

Bonvik og Lemoen Lunde går det fram at flere stoler mer på markedsinformasjon direkte fra en virksomhet enn presseomtale. Man skal ikke se bort fra at situasjonen for en offentlig virksomhet er enda bedre, fordi folk stoler mer på offentlig informasjon. I tillegg består medielandskapet rundt mange kommuner av lokale medier som ikke engang utkommer daglig. Nyheter på egne nettsider gir kommunene en unik mulighet til å informere målgruppene direkte og bygge opp omdømmet.

Et godt omdømme er ikke minst viktig for å framstå som en attraktiv arbeidsgiver. Allerede er det hard kamp om de kloke hodene og de varme hendene, og verre skal det bli ifølge framtidige prognoser.

Ved hjelp av aktiv informasjon og bevisst arbeid med employer branding, kan kommunene vise seg fram som en faglig attraktiv arbeidsplass.

«Ingen leser nyheter». Et mye brukt argument for å droppe nyheter er at «ingen leser nyheter». Dette argumentet skal kommunikatører være svært forsiktig med å adoptere. I Nedre Eiker kommune er det nylig gjennomført en toppoppgaveundersøkelse. Resultatet fra undersøkelsen viser at nyheter var den oppgaven flest respondenter oppga at de

CATHRINA DE LANGE virksomhetsleder informasjon og service, Nedre Eiker kommune, og medlem av sentralstyret i Kommunikasjonsforeningen

kom for å få løst. Årsakene kan være mange, men den etablerte praksisen før undersøkelsen er viktig å ha i bakhodet.

Nedre Eiker kommune har i flere år publisert nyheter forholdsvis aktivt. Innbyggerne og andre målgrupper har dermed trolig lært seg at de finner aktuell informasjon på nettsidene, enten det gjelder i en krisesituasjon eller i hverdagen.

Litt overraskende viste samme undersøkelse at også mange ansatte benytter nettsidene som nyhetskanal. Dette kan være ansatte som ikke bruker pc i jobben, og som på fritiden går til kommunens nettsider for å holde seg informert.

Denne dimensjonen er viktig, siden de ansatte er arbeidsgivers viktigste ambassadører.

Kjenn din besøkelsestid! I arbeidet med Oslo kommunes nettsider har interaksjonsdesignere hatt stor innflytelse.

Kommunikatører i Kommune-Norge må nå kjenne sin besøkelsestid og ta diskusjonen for at ikke kommuneloven § 4 og omdømmearbeid glemmes i iveren etter å følge den nye trenden Oslo er i ferd med å etablere. Med en god kommunikasjonsstrategi, og innholdsstrategi for alle egne medier, kan nyheter på nettsidene være kommunens viktigste måte å nå ut til målgruppene på.

Oslo, torsdag 11. juni

Storytelling, kommunikasjon og taleskriving

MØT OBAMAS TALESKRIVER

MELD DEG PÅ I DAG. BEGRENSET ANTALL PLASSER.

Ny forskning Åpenhet

Åpenhetens begrensninger Åpenhet er et flittig brukt honnørord.

Men åpenhetsbegrepet har sin begrensning.

I ØYVIND IHLEN professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

ÅPENHET:

4 FORBEHOLD

forbindelse med Kommunikasjonsforeningens siste lønnsundersøkelse ble det også spurt om medlemmenes opplevelse av etiske problemer i bransjen. Åpenhet var det flest hadde opplevd etiske problemer knyttet til.

Den engelske betegnelsen «transparency» er sentral i denne sammenhengen. Det er vanskelig å erklære seg som motstander av et ideal om åpenhet. Parhestene Lars Thøger Christensen (Copenhagen Business School) og George Cheney (Universitetet i Utah) aksler likevel oppgaven. Ikke slik å forstå at de mener idealet må dø, men de understreker hvordan arbeidet for åpenhet bør skje på en informert måte.

Informasjon er ikke nøytral.

En definisjon av «transparency» dreier seg om å gjøre tilgjengelig all informasjon som ikke er taushetsbelagt, enten denne er positiv eller negativ.

Informasjonen må framlegges nøyaktig, på riktig tidspunkt, balansert og på en utvetydig måte.

Dette, mener Christensen og Cheney, bygger imidlertid på en antakelse om at virkeligheten er skjult for oss, og at vi må rive vekk et slør for å komme til. Tilgang til informasjon er det som skal løse problemet. I dette bildet ses informasjon som noe nøytralt og ubesudlet av menneskehender. Publikum er informert og kan uttrykke sitt informasjonsbehov og holde

virksomheter ansvarlige på bakgrunn av informasjonen som er gitt. Men slik er det jo ikke – det viser all forskning med tydelighet.

For mye oppmerksomhet på merking og måling. Christensen og Cheney diskuterer derfor i neste omgang hva «transparency» gjør. Det vi presenterer som tall og fakta, vil alltid utgjøre en representasjon. Et eksempel er matmerking. Når Rema erklærer at alle deres egenproduserte varer nå er uten palmeolje, er det selvsagt en rekke andre forhold som ikke nevnes i samme åndedrag. For eksempel får vi ikke vite noe om arbeidsforholdene til arbeiderne som har produsert varene. Et eksempel

Kilde: Christensen, L. T., & Cheney, G. (2015). Peering into transparency: Challenging ideals, proxies, and organizational practices.

Communication Theory, 25(1), 70-90. doi: 10.1111/comt.12052

024 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

01

02

03

04

En kan ikke avdekke et egentlig virkelighetsbilde.

Tall og fakta skaper også en representasjon.

Informasjon er ikke verdifri.

Åpenhet bør være et middel, ikke et selvstendig mål.

Nye bøker for mer kunnskap

Forberedelsens kunst Boken for deg som ikke jobber med medierelasjoner til vanlig, men som planlegger å spille inn saker til journalister. anmeldt av Ole Emil Johnsen, senior kommunikasjonsrådgiver i COWI

Krisehåndteringsboken Om å lede en bedrift før, under og etter krisen Christian Kjølaas Universitetsforlaget Boken skal lære leseren å identifisere faretegn for å unngå kritiske situasjoner, men omhandler også ledelseshåndtering, kommunikasjonsstrategier og konsekvensanalyser hvis krisen likevel rammer.

forfatterne bruker: Når virksomheter oppgir at de har redusert sine karbonutslipp, er det ikke alltid de oppgir hvordan dette er oppnådd. Det er imidlertid vesentlig å få vite om dette har skjedd gjennom kvotehandler eller reelle kutt.

Krav om åpenhet ledsages gjerne av krav om mer og bedre informasjon. Men når publisering av for eksempel en rapport blir et tegn på «transparency» i seg sjøl, har vi et nytt problem: Fokuset blir på målinger og midler, snarere enn hensikt. En risikerer å få en kultus rundt merking, målinger og rapporter, istedenfor å ha fokus på hvordan data skapes og brukes.

Kan bli for mye informasjon.

En annen uintendert effekt av «transparency» kan lokaliseres på samfunnsnivå: Dels kan en risikere å gjøre seg mer avhengig av ekspertene som trengs for å tolke informasjonen som presenteres, og dels kan informasjonsmengden bli så stor at den skaper apati. Vi har begrenset evne og kapasitet til å tolke mye informasjon.

Dette gjør at åpenhet faktisk kan skape mer usikkerhet.

Pressearbejde i praksis – Håndbog for kommunikationsmedarbejdere Regine Wowk Andersen og Mette Minor Andersen Frydenlund (2015) 164 sider

P Corporate Social Responsibility in Europe: United in Sustainable Diversity Red.: Samuel O. Idowu, René Schmidpeter, Matthias S. Fifka Springer Boken utforsker CSR i 24 europeiske land, deriblant Norge. Boken tar for seg hvordan utviklingen av og praktiseringen av CSR foregår i de ulike landene, og viser eksempler på ulike CSRtiltak og -aktiviteter.

The media welfare state Nordic media in the digital era Trine Syvertsen, Gunn Enli, Ole J. Mjøs, Hallvard Moe. University of Michigan Press Boken bygger på studier av hvordan medier og kommunikasjon inngår som en del av infrastrukturen i velferdsstaten i de nordiske landene. Boken kan leses gratis på nett.

ressearbejde i praksis er håndboken forfatterne selv skulle ønske de hadde hatt da de var nyutdannede og fikk seg jobb i kommunikasjonsbransjen. Denne boken gir en introduksjon til hvordan du som kommunikatør kan beherske forberedelsenes kunst i møte med pressen: Hvordan utøver du intern kildekritikk for å kvalitetssikre at informasjonen fra medarbeidere kan brukes? Hvordan skaper du realistiske forventninger rundt medieoppslag hos din leder? Hvordan håndterer du rollen som djevelens advokat?

Forfatterne gir et realistisk blikk inn på bakrommet til kommunikatøren før man rigger seg til for å skrive pressemeldingen. De har dessverre en noe overfladisk tilnærming til utvikling av gode, integrerte kommunikasjonsplaner – noe det også ofte tas for lett på.

Boken utgir seg ikke for å være noe mer enn den er – en praktisk introduksjon til pressearbeid, der utgangspunktet er å gi deg en bedre forståelse av journalistens hverdag og redaksjonelle vurderinger. Her deler boken rikt med erfaringer og praktiske råd til hva du bør ha klart før du kontakter journalisten.

Innledningen gir oss imidlertid et kaldt gufs fra fortiden, da PR sto for presse. Dette er ytterligere understreket på forsiden av boken i store, røde versaler. For en moderne kommunikatør i 2015 burde beskrivelsen av kommunikasjonsarbeiderens rolle og syn på ekstern kommunikasjon få deg til å fryse på ryggen.

GIR ET REALISTISK BLIKK INN PÅ BAKROMMET Til tross for et rikt antall praktiske sjekklister bærer boken preg av mye fritekst. Korte kapitler og kapittelemner gjør imidlertid teksten relativt lettlest, selv på dansk. Likevel synes den å savne tydeligere metodikk til å kunne fungere optimalt som oppslagsverk – når man trenger det. Her leverer tilsvarende hvordan-bøker som Bruk pressen og God PR. Markeds-PR i praksis bedre framstillinger og maler for det praktiske pressearbeidet.

Men selv om du ikke blir ferdig utlært av å lese denne boken, kan du i det minste plukke opp noen gode råd til hvordan du unngår å tabbe deg ut i dine første møter med journalistene.

Kommunikasjon 025

Min arbeidsdag Tuva Raanes Bogsnes

Formidler for millioner FOTO FLYKTNINGHJELPEN

Tuva Raanes Bogsnes forteller historiene til over 50 millioner på flukt. Da er det godt med en mental vitaminpille hver fredag.

TEKST MALIN SUNDBY REVAA

FAKTA

ANTALL E-POSTER

ANTALL KOPPER KAFFE

ANTALL RINGEMINUTTER

ANTALL MØTER

TUVA RAANES BOGSNES

35

3

60

5

medie- og kommunikasjonssjef i Flyktninghjelpen

Våkner og sjekker e-post og nyheter. Verden står aldri stille.

06:00

På kontoret. Skummer da08:10 gens aviser, ser om noe angår Flyktninghjelpen, eller om det er andre saker vi bør kommentere.

Morgenmøte med avdelin08:45 gen. Vi får mange henvendelser fra internasjonal presse. Mye av tiden går til å tilrettelegge og koordinere hvem som skal ta de ulike intervjuene, forberede talepunkter og koordinere hva som skal bli sagt.

Morgenmøte med ledergruppa hos generalsekretær Jan Egeland. Vi går gjennom avdelingenes planer for dagen, får en sikkerhetsoppdatering og status for operasjoner med særskilte utfordringer. Fredag avsluttes møtet med diktopplesning. En fin tradisjon, en mental vitaminpille.

09:00

11:00

Ofte videokonferanse med en av våre kommunika-

026 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

sjonsmedarbeidere i felt, som vil ha råd om hvordan hun best skal få oppmerksomhet rundt situasjonen i landet.

Deltar på møte i krisehåndteringsteamet dersom det er aktuelt. Vi har over 5000 ansatte i felt, det hender noen havner i situasjoner som krever at vi setter ned kriseteam.

13:00

Går gjennom intervjuforespørsler, siler ut de som skal til Egeland, og ser hva andre kan ta. Vi forsøker å tilrettelegge slik at journalistene får snakke med de ansatte nærmest problemstillingen de dekker. Er en journalist opptatt av flyktningene fra Libanon, bør svaret komme derfra.

14:00

Leser og svarer på e-post. Leser nyheter og sjekker om det er utvikling i landene vi jobber i, som jeg bør være oppmerksom på. Ikke sjelden ringer en reporter og vil ha en kommentar.

20:00

5 KJAPPE Det beste med jobben din?

Det er meningsfullt og utfordrende å fortelle historiene til de over 50 millioner menneskene som må forlate hjemmene sine, og de som gjør alt for å få nødhjelp fram.

Det beste rådet du har fått?

Tenk stort! Jan Egeland inspirerer meg til å sikte langt høyere enn det som faller naturlig. Det betyr ikke at man alltid når så himla høyt, men man strekker seg litt lenger.

Den største utfordringen du har hatt?

Det er en utfordring å balansere medias ønsker om uttalelser med sikkerhetshensynet til våre ansatte eller de vi skal hjelpe.

Største opptur?

Vi har hatt svært god vekst i mediedekningen siste tiden, mye takket være Egelands posisjon. Spesielt morsomt var det da vi lanserte en rapport om hvor vanskelig det er å flykte ut av Syria. Vi fikk omtale i over tusen medier globalt.

Største nedtur?

Alle de gangene situasjonen i et land fortjener oppmerksomhet, men blir oversett fordi en kjendis har sagt noe dumt, eller det er finale i et tv-program.

1000,- i rabatt til lesere av dette bladet.

Rabattkode: “kommunikasjon”.

Er epost på vei ut? Hva kommer i stedet?

Er det ok å bruke sosiale medier på jobben?

Hva skjer når ansatte krever å jobbe fra hvor de vil?

Er intranettet som vi kjenner det dødt?

Bli med på en konferanse om

DEN DIGITALE ARBEIDSPLASSEN Thon Hotel Opera, Oslo 26. og 27. mai

Mer informasjon: www.intralife.no

Kommunikasjon 027

circus.no foto: NTB scanpix

Stream seminaret, sรฅ slipper Kristian รฅ streame daten.

NTB WLOE\U UDVN SURIHVMRQHOO RJ NRVWQDGVHฦ HNWLY livestreaming DY SUHVHQWDVMRQHU RJ NRQIHUDQVHU 6OLN QยงU GX XW WLO Vยง PDQJH VRP RYHUKRGHW PXOLJ RJ VSDUHU UHLVHU WLG og penger. Bรฅde for deg, bedriften og samarbeidspartnerne dine.

SISTE NYTT FRA FORENINGEN

info

NYHETER FRA FORENINGEN / KURS OG SEMINAR / NYE MEDLEMMER

MEDLEMSUNDERSØKELSE

Kommunikasjonsyrket i framtiden Vi spurte våre medlemmer hvordan de så for seg framtiden for kommunikasjonsyrket. Her er deres fem spådommer.

TEKST SINDRE FJÆRTOFT OG MALIN SUNDBY REVAA

HVORDAN TROR DU kommunikasjonsyrket vil utvikle seg i tiden framover?

Hva slags kompetanse mener du blir viktigst for deg i utøvelsen av ditt yrke i tiden framover?

Disse spørsmålene stilte vi medlemmene denne gang i den årlige lønnsundersøkelsen fra Kommunikasjonsforeningen.

Her er deres viktigste spådommer om yrkesutviklingen, samlet i fem hovedkategorier:

01 ØKT TILSTEDEVÆRELSE Det vil bli et høyere tempo og flere kommunikasjonsfolk, noe som igjen betyr hardere kamp om jobbene. Det vil bli stilt stadig større krav til tilgjengelighet, noe som innebærer at man må være pålogget hele tiden. Dessuten blir det enda mer fragmentering og enda flere kanaler i tiden framover.

02 EGNE MEDIEHUS Det vil bli produsert mer innhold internt i kommunikasjonsavdelingene. Det vil bli mindre bruk av byråer. Bruk av visuelle virkemidler, som film, er en trend. Det vil satses stadig mindre på trykte medier og tradisjonell pressekontakt. Derimot vil mer teknologi, digitalisering og automatisering gjøre seg gjeldende.

KOMPETANSESKYEN: De fleste er enige om at framtidens kommunikatør bør ha kompetanse innenfor både teknologi, strategi og relasjonsbygging. I ordskyen gjenspeiler størrelsen på de ulike kompetansenenøkkelordene hvor mange ganger de ble nevnt i undersøkelsen.

03 PROFESJONALISERING For at kommunikasjonsyrket skal kunne profesjonaliseres ytterligere, vil det være økt behov for dyktige fagpersoner og stilles større krav til faglig profesjonalitet.

Det vil bli mer spesialisering og vekt på spisskompetanse, men allround-kompetanse vil fortsatt være etterspurt. Det vil bli enda mer oppmerksomhet rundt yrkesetikk og åpenhet.

04 INTERAKSJON Kommunikasjon internt vil bli mer integrert i bedriftens overordnede strategier.

Det samme gjelder generelt i virksomheten; kommunikasjonsfaglige elementer vil i større grad kunne bli integrert i

andre typer stillinger. Det blir mindre virksomhetsmonolog og langt mer meningsinteraksjon.

05 OMGIVELSER OG MÅLING Målgruppesegmentering er et viktig stikkord. En gjenganger er også effekt og måling; det vil bli stilt stadig større krav til måling av ulike kommunikasjonskanaler og -tiltak, for å i større grad kunne bevise effekten av kommunikasjon.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 15. desember 2014–15. januar 2015. På spørsmålene om kommunikasjonsyrkets framtid ble 1390 svar registrert.

Kommunikasjon 029

Info nyheter

KRONER

gjennomsnittslønnen for Kommunikasjonsforeningens medlemmer

Christoffer Paur Knudsen og Onar Aanestad fra Styrkr AS ble årets kursholdere 2014 i Kommunikasjonsforeningen. Det betyr at de er kursholderne som har fått best evaluering fra deltagerne. Kurset deres heter Årsrapporten, mer enn en pliktøvelse.

- Mange gruer seg til å gå i gang med årsrapporten.

Men rapporten er en fin måte å vise sin forståelse for – og evne til å kommunisere – virksomhetens strategiske mål og utfordringer, påpeker de to.

Åpenhet skaper utfordringer Åpenhet er den etiske utfordringen flest kommunikatører møter.

I LØNNSUNDERSØKELSEN i starten av 2015 ble det også stilt spørsmål om etiske utfordringer.

Fire av ti har møtt etiske utfordringer i sitt arbeid, oftest knyttet til åpenhet.

– Kommunikasjonsyrket handler ofte om avveiinger av hvor mye informasjon som skal gis , og hvor mye som kan eller bør holdes tilbake, sier Nils Petter Strømmen, styreleder i Kommunikasjonsforeningen og leder av foreningens etiske råd.

Andre vanlige etiske utfordringer er ifølge undersøkelsen knyttet til ærlighet, personlig integritet, politikk og fag, opphavsrett og personvern, forholdet til mediene og innholdsmarkedsføring. Strømmen forstår at dilemmaer oppstår.

– Du skal gjøre en god jobb for arbeidsgiver og samtidig gjøre en jobb som ikke strider mot of-

fentlige interesser. Du kan bli stående i spagaten mellom ulike hensyn.

Fire av ti sier imidlertid at de ikke møter etiske utfordringer i sitt arbeid. Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund, deltok på seminaret der undersøkelsen ble presentert. Hun synes tallet er lavt.

– Kommunikasjon er utelatelse, vinkling og spissing. Man må velge noe bort, og velge noe annet, og dette er jo etiske valg, påpeker hun.

Strømmen er enig, og presiserer at svarene kunne blitt annerledes i en ren etikkundersøkelse.

– Ofte tar man valg man ikke har tid til å reflektere over. Men det er viktig med et bevisst forhold til valg, slik at man tar riktige og informerte avgjørelser.

Derfor er det viktig å fokusere på etikk.

FOTO: MALIN SUNDBY REVAA

645 700

Årsrapportkurs til topps

DATOER Å HUSKE PÅ

23 23. APRIL

Slippfest med lansering av programmet for Høstseminaret 2015. Fabrikken, Oslo.

14

14.–16. OKTOBER Høstseminaret 2015.

Radisson Blu Plaza Hotel, Oslo.

Kommunikasjonsforeningens etiske råd arrangerte frokostseminar i Oslo.

FAGFROKOST I AGDER 14. april: «Når kommunikasjon er del av samfunnsoppdraget.»

Kommunikasjonsdirektør Paal Pedersen redegjør for Universitetet i Agders kommunikasjonsarbeid og åpner for diskusjon om hvorvidt de ivaretar sitt kommunikative samfunnsoppdrag.

Se hva som skjer i ditt lokallag på kommunikasjon.no

030 Kommunikasjon #2 —2 0 1 5

Nye medlemmer KommunikasjonsrĂĽdgiver PĂĽl Henrik Kristiansen, Akan kompetansesenter. Daglig leder Mette MĂŚhle, Alf Gundersen. Tekstforfatter Kjersti F. Friele, Alf Gundersen.

Redaktør Anja Wendelborg Fremo. Nettredaktør Ă˜yvind Moen, Asker kommune. Konsulent Henrik Slipher, Asker kommune. Taleskriver/kommunikasjonsrĂĽdgiver Eirin Hegdal Sommerseth, Asker kommune. KommunikasjonsrĂĽdgiver og nettredaktør Elisabeth Johansen, Barne- likestillings og inkl. departementet. Direktør Haakon Thuestad, Bergen Assembly - Bergenstriennalen AS. Randi Bolstad, Birkebeinerrennet AS. KommunikasjonsrĂĽdgiver Peder Bernhard, Black Box Teater. Brukerombud Barbro WĂŚrnes, Brukerombudet i Fredrikstad. KommunikasjonsrĂĽdgiver Johan Johansen Eira, Bufetat region nord. Senior Associate Anna-Lena Kaiser, Burson-Marsteller AS. RĂĽdgiver Anett DĂŚhli, BĂŚrum kommune, komm. enheten. Chief Operating Officer Atila Mellilo, Cambi Group. Vice President Contracts and Risk Management Norman Weisz, Cambi Group. Kommunikasjonskonsulent Helene Johansen, Caverion AS. KommunikasjonsrĂĽdgiver Anette K. Haldorsen, Consilio Kommunikasjon AS. Therese NĂŚss Marthinsen, Den Norske Jordmorforening. Kommunikasjonssjef Christina Dorthellinger, Egmont Publishing.

Partner Gudrun Jebsen, Eminent People AS. Daglig leder Renate Nyrud, E-plant Norge SA. Rüdgiver - samisk sprük, kultur og samfunn Nina Merete Austad, Finnmark fylkeskommune. Rüdgiver Christian Kamhaug, Gambit Hill & Knowlton Strategies. Kommunikasjonsrüdgiver Elin Svilaas, Godt Sagt kommunikasjon as. Seniorrüdgiver Aleksander Valestrand, Haukeland Universitetssykehus. Presse- og informasjonskonsulent Ellen Cecilie Eriksen, Heimevernet. Kommunikasjonsrüdgiver Kjersti Lien, Helseforetakenes Innkjøpsservice AS. Seniorrüdgiver Hanne Solberg, Husbanken region øst.

Fung. avdelingsdirektør Helene Jordheim, Husbanken region øst. Corporate Communications Manager Inger Johanne Prizzi, HĂśegh LNG AS. KommunikasjonsrĂĽdgiver Ragne Brekke Hvidsten, Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Seksjonssjef Julie Backer, Høgskolen i Oslo og Akershus. Kommunikasjonskonsulent Tone Solhaug, Høgskulen i Volda. Prosjektleder Merete Brekke Skara, Itera Norge AS. ProsjektrĂĽdgiver Kathrine Støre, Itera Norge AS. RĂĽdgiver Terje FjeldsgĂĽrd Andersen, Jernbaneverket. Kommunikasjonsleder Jahn Erling M. Ă˜verli, Just Cruzin Production AS/JCP. Markedssjef Synne Alsaker, Kanvas. It-administrator og markedsfører Ole Bruun, Kanvas. Senior informasjonsrĂĽdgiver Cato Bruarøy, Kime Kommunikasjon AS. SpesialrĂĽdgiver Ellen Bøhler, KLP. SpesialrĂĽdgiver Anette Bach-Nilsen, KLP. Adm. - og kommunikasjonsmedarbeider Helle Køber, Kongelig Norsk Automobilklub. RĂĽdgiver Axel Wilhelm Due, Kripos. KommunikasjonsrĂĽdgiver Hege K. Fosser Pedersen, KS. Info. Konsulent Camilla Krogli Hansen, Kunsthøgskolen i Oslo. SeniorrĂĽdgiver Inger Moen Rotvik, Landbruksdirektoratet, komm. stab. Eier og rĂĽdgiver Espen Nolan Knutsen, Lyricalfeet / Knutsen.

Informasjonssjef Sven Fossum, ManpowerGroup. Daglig Leder Sally Graham, Marketing Services AS. Kommunikasjonssjef Kathrine Moe, Mc Donalds Norge.

Rüdgiver Ellen Marie Stordalen, Miljødirektoratet.

Kommunikasjonsrüdgiver Anne-Lise Aakervik, Museene i Sør-Trøndelag AS. Regionssjef Erlend Nordbak, MyNewsdesk. Kommunikasjonsrüdgiver Trond Larsen, NAV. Kommunikasjonsrüdgiver Paul AndrÊ Sommerfeldt, NLA Høgskolen Bergen. Kommunikasjonsrüdgjevar Steinar M. Heggen, NLA Høgskolen Bergen. Tor Andre Ljosland, NOR PR AS. Head of Employer Branding Jan Glad Søstuen, Nordea Bank Norge. Prosjektleder Marita Kristiansen, Norges Handelshøyskole NHH. Kommunikasjonsrüdgiver Jorid Martinsen, Norges Husflidslag. Webredaktør Andreas Birger Johansen, Norges idrettshøgskole.

NYE STUDENTER: Stian Falk. Mia Karlstad Martinussen. Lukas Loeb. Pernille Eik L. Løvlie. Irene Alette Kristensen. Isabelle Glemmestad. Eirik Aarseth. Ingrid Marie Skjøtskift.

Elisabeth Johansen. Julie Løvseth. Paal-Erik Nygürd.

Eirik Granly Foss. Even Ă˜degĂĽrd. Thea Grav Rosenberg.

Fredrik GrønningsÌter.

ANDREAS BIRGER JOHANSEN Andreas Birger Johansen har vÌrt webredaktør og kommunikasjonsrüdgiver ved Norges idrettshøgskole siden 2012. Han er utdannet retoriker og har tidligere jobbet som kommunikasjonsrüdgiver i Forskningsrüdet og som produsent i Smartcom:tv.

NINA MERETE AUSTAD Nina Merete Austad er samfunnsviter og etiker og er rĂĽdgiver i samisk sprĂĽk, kultur og samfunn ved kommunikasjonsseksjonen i Finnmark fylkeskommune.

Hun har tidligere jobbet i Arbeids- og velferdsdirektoratet og vĂŚrt praktikant i Ă˜sterrike ved Norges permanente delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa.

.+ /'& 1) .;3 /'3 1/ 4 /'&+$ 21.+5+-- 1) .1%%9%3$04,' 1-51%'3= 017'/%'3 "$4*+0)5104'/+0$3'5 .$3 &') 122.'7' /$-542+..'5 + $/'3+-$04- 21.+5+-- 2: 0;35 *1.& 1) (3$ (.'3' 2'342'-5+7'3 !+ 4-$. + :3 (<.)' 01/+0$4,1042314'44'0 (13 23'4+&'057$.)'5 0'45' :3 .+ /'& 5+. "$4*+0)510 1) '8 #13- +59 4$//'0 /'& '0 *<9-1/2'5'05 )3622' (3$ 21.+5+--'0 /'&+$ 1) 4$/(6004.+7'5 + 13)'

:/'.&+0) 1) 23+4 '&.'//'3 $7 1//60+-$4,104(13'0+0)'0 (:3 4'/+0$3'5 5+. 3$%$55'35 23+4 +00'0 /$34 :/'.&+0) 1) /'3 +0(13/$4,10 2: 8$4*+0)5104'/+0$3'5 01

GAUTE GAARDER Gaute Gaarder er i 2015 vikarierende leder for Regnskogfondets kommunikasjonsavdeling.

Han jobbet tidligere som kommunikasjonsrĂĽdgiver samme sted og har journalistbakgrunn fra Sandefjords Blad og Akershus Amtstidende.

'5 '3 %')3'04'5 $05$.. 2.$44'3

105$-5 4'/+0$3.'&'3 ,'.. '3,' +0)&$.

Kommunikasjon 031

Returadresse: Norsk kommunikasjonsforening PB 333 Sentrum N-0101 Oslo

JOBBER DU MED KRISEKOMMUNIKASJON ELLER BEREDSKAP? LÆR KRISEKOMMUNIKASJON I TEORI OG PRAKSIS PÅ KRISKOM 2015, OSLO, 21. MAI.

Lindsay Crudele Melanie Irons

Per Brekke, DSB

Torild Uribarri, Telenor

Se hele programmet på kriskom.no

<ũĞƌƐƟ ,ĞůůĂŶĚ͕ KůĞ ŚƌŝƐƟĂŶ Sjømannskirken Apeland

Kjell Brataas