Kommunikasjon #2 / 2016

NOEN DU KJENNER? SE LISTEN OVER NYE MEDLEMMER S. 31

NR. 2 2016 UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

KOMMUNIKASJON Sitatet | Erlend Lønnum: – Vi som har språket som verktøy, har et ansvar for å redusere støyen fra språktomme tønner i det offentlige rom.

Kronikk side 23

JA, SA BRURA – OG SPONSORENE En kjendis, en brud, tre kjoler og et hav av blomster. Bryllup ble innholdsmarkedsføring for Mester Grønn.

INNSYN SIDE 16

TEMA: FULLE HUS FOR EVENT Side 6

UTENRIKS: RUSSLANDS SÆREGNE KANALER Side 20

5

TIPS TIL UNIVERSELL UTFORMING Side 14

Innhold

FOTO: SHOWBIRDS

nummer 2 – 2016

16 12

06

TEMA: Eventer i alle kanaler

12

Min erfaring: Stian Reinhartsen

14

Guiden: Universell utforming

16

Innsyn: Sammen om bryllup

20

Utenriks: Russland

23

Kronikk: Erlend Lønnum

24

Ny forskning: Bidraget til samfunnet

25 26 29

Hvorfor skal alle arrangere eventer for tiden? Lær hvordan de utnytter samspillet mellom eventer, medier og sosiale medier.

Kristiansand-gründer styrer sosiale medier fra L.A.

Hvilke endringer trenger ditt nettsted?

Jenny Skavlan, en brud og tre sponsorer

Opera Software involverer russerne.

- Kommunikatorer har et ansvar for språkutviklingen.

På hvilke nivåer kan kommunikasjon bidra?

Nye bøker: Taler & retorikk Håndbok i taleskriving

Min arbeidsdag: Linda Nordbø Daglig leder, PYX Kommunikasjon.

Medlemssider Ny giv med nytt styre i Oslo studentlag.

FOTO: MARTIN LITWICKI

TIPS OSS!

tips@kommunikasjon.no

kommunikasjon # 2 2 0 1 6 Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening

Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterutdanning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

02 Kommunikasjon #2 —2 0 16

Besøksadresse: Kongens gate 31, 0153 Oslo Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no Daglig leder: Therese Manus Redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no

Journalister i denne utgaven: Margrethe Zacho Haarde, Anna Karolin Langhammer, Jakob Berg, Malin Sundby Revaa, Miao Ling Fu, Susanne Dalvik.

Bidragsytere: Øystein Pedersen Dahlen, Øyvind Ihlen, Erlend Lønnum Redaksjonen avsluttet: 14. mars 2016 Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening Adresseendringer: post@kommunikasjon.no

Leder Mari Mellum

06 FOTO: CF-WESENBERG

Bare her og nå

FOTO: NORDIC CHOICE

Å ARRANGERE debatter, foredrag og andre begivenheter er selvsagt ikke noe nytt. Men i samspill med både redaksjonelle og sosiale medier kan det gi eksklusivt innhold til egne kanaler og oppmerksomhet langt utover det opprinnelige publikummet. Eventer inkluderes nå i kommunikasjonsmiksen hos stadig flere – både for å kommunisere internt og eksternt.

Og folk vil ha det. Selv om tilbudet av gratis frokostseminarer er nærmest endeløst, opplever det vi kanskje kan regne som frokostmøtenes mor her til lands større interesse enn noen gang. I en tid der du har mulighet til å se og høre stort sett alt du begjærer uten å gå ut av døren, later det til at behovet for å være tilstede sammen med andre på noe som er unikt, noe som bare skjer akkurat der akkurat da, er blitt forsterket. I temasaken denne gang får du vite mer om hvorfor - og om hvordan du arrangerer gode og delbare eventer.

FOTO: ISTOCK

EVENTER INKLUDERES NÅ I KOMMUNIKASJONSMIKSEN HOS STADIG FLERE.

20 Karin Greve-Isdahl, kommunikasjonsdirektør, Opera Software: «Vi sier ikke ”mobile first”, men ”mobile only” i Russland.»

Utenriks, side 20

Design: REDINK AS, www.redink.no Forsidefoto: Showbirds Trykk: RK Grafisk Opplag: 4400 Annonser: Annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14800 – Bilag: Ta kontakt Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, annette@kommunikasjon.no Abonnement: 6 utgaver / år: 550 kr

FØLG OSS PÅ: www.kommunikasjon.no twitter: @komforeningen facebook.com/kommunikasjonsforeningen instagram: kommunikasjonsforeningen snapchat: komforeningen blogg: prprat.no

Tre unge som alle har skapt sin egen arbeidsplass i den nye mediehverdagen, får du også møte i denne utgaven – den ene mer kjent enn de to andre. Jenny Skavlan blogger og lager nettfilmer sammen med leverandører av symaskiner, kosmetikk og blomster. Stian Reinhartsen bygger merkevarer av en artist og en fotballklubb i sosiale medier, mens Linda Nordbø startet sitt eget PR-byrå.

Det bør gå raskt fra ide til produksjon, sier Jenny.

Man må teste selv for å vite hva som virker, sier Stian. Det meste kan læres – resten kan kjøpes, sier Linda. Møt de tre energiske gründerne i Innsyn, Min erfaring og Min arbeidsdag.

God lesning!

MARI MELLUM, redaktør

Kommunikasjon 03

Overblikk

1 av 3

10,9 %

Tekster fra det offentlige er vanskelige å forstå, synes en av tre innbyggere. Derfor bør alle ansatte i staten la seg inspirere av Lotteri- og stiftelsestilsynets mål, nemlig at alt de ansatte skriver skal bli forstått av mottakeren på første forsøk. Den oppfordringen kom fra kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner da han tildelte tilsynet Statens klarspråkpris 2015.

Selskapene med sterkest omdømme har dobbelt så mange kvinner i toppledelsen, som selskap med svakere omdømme. Det viser en studie av verdens 500 største selskaper. Likevel er kun 10,9 prosent av topplederne i Fortune Global 500-selskaper kvinner, og ingen av selskapene har like mange kvinner som menn i ledelsen. Undersøkelsen er gjennomført av The Economist Intelligence Unit med støtte fra Weber Shandwick og KRC Research.

INNGÅR MEDIE-/SOSIALE MEDIER-VAKT I DIN STILLING?

61%

39%

Ja

Nei

FOTO: ISTOCK

HAR AVDELINGEN TURNUSORDNING FOR MEDIE- /SOSIALE MEDIER-VAKT?

6 av 10 har medievakt Seks av ti norske kommunikasjonsansatte har pressevakt eller sosiale medier-vakt som del av sin stilling, men bare tre av ti sier arbeidsplassen har en turnusordning for dette.

DET VISER EN UNDERSØKELSE Kommunikasjonsforeningen har gjennomført blant sine medlemmer.

– Vårt inntrykk er at flere enn tidligere er involvert i turnusordninger fordi sosiale medier har kommet i tillegg til tradisjonelle medier. Vi får mange henvendelser i løpet av året fra kommunikasjonsansatte som lurer på hvordan dette arbeidet er organisert og lønnet andre steder, for-

MINE BESTE BILDEAPPER:

RIKKE CASSANDRA MASKE KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER ØRLAND KOMMUNE

04 Kommunikasjon #2 —2 0 16

teller Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen.

Andelen kommunikasjonsfolk som har medievakt eller sosiale medier-vakt som del av sin stilling, er omtrent likt som i 2014. Det samme er andelen som har turnusordning for dette på sitt arbeidssted. Noen færre har kompensasjonen inkludert i brutto årslønn i 2015 enn i året før, mens det nå er noen flere som får ekstra kompensasjon.

Over – min favorittapp til Insta-

gram. Her finner du tonnevis av stockphotos, masse fine effekter og det er superenkelt å legge skrift over bildene dine.

29%

71%

Ja

Nei

HVORDAN KOMPENSERES MEDIE-/SOSIALE MEDIER-VAKT?

27%

19%

Inkludert i brutto årslønn

Ekstra kompensasjon

15%

39%

Avspasering

Ingen kompensasjon

HVOR STOR DEL AV BRUTTO ÅRSLØNN UTGJØR KOMPENSASJONEN? 0-24.000: 28 % 25.000-49.000: 1 %

50.000 eller mer: 1 % Vet ikke: 69 %

Kilde: Kommunikasjonsforeningens lønnsundersøkelse 2015

Skitch – fantastisk verktøy som gjør bildene dine om til notatark. Ta bilde av det du vil huske, appen lar deg markere og skrive rett på bildet.

Steller – et sosialt

medium som gjør det enkelt å lage pene historier basert primært på bilder.

Hva jobber du med akkurat nå?

Destination Lofoten har brukt betydelige ressurser på presse og visningsturer, og så resultatene av det i vinter. – Dette er en effektiv kommunikasjonsstrategi, sier Kristian Nashoug i Destination Lofoten til Lofotposten. Markedsandelen har gått opp, blant annet fordi stadig flere nordmenn ferierer i Lofoten. Økt interesse kommer også til syne i trafikken på nettsiden: 60 prosent flere brukere enn i samme periode i fjor.

FOTO: ALEX CONU / VISITNORWAY.COM

Lykkes med presseturer

CHARLOTTE EKNES MURI Kommunikasjonsrådgiver, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

FOTO: BÆRUM KOMMUNE

Vi skal snart lansere en ny versjon av en database som er knyttet til våre nettsider, og dette jobber jeg som prosjektleder for nå. I denne databasen kan man søke etter og sammenlikne innhold av fremmedstoffer og næringsstoffer i fisk og annen sjømat. Vi har satset mye på å fornye oss på nett. Vi fikk nye nettsider i 2014, og jeg har blant annet ansvar for videreutvikling og webanalyse. Nå gleder vi oss til å snart lansere Sjømatdata i ny drakt!

HVOR ER MENNESKENE? Norske kommuner bør bli flinkere til å vise relasjonen mellom kommuneansatte og innbyggerne på sine nettsider, mener retorikkforsker.

20 NORSKE KOMMUNENETTSIDER er analysert med tanke på hvordan de i tekst og bilder viser innbyggernes identitet, hvordan de viser relasjoner mellom kommunen og innbyggerne, og hvordan de viser kommunenes tjenester.

– Hjemmesidene er jo en kommunikasjon som hjelper folk i hverdagen og har et formål og mening. For at budskapet skal føre til forpliktelse og handling, må det fremkalle følelser hos folk. Føler jeg entusiasme?

Blir jeg sett? Dette er følelser kommunene kan søke å fremkalle, sier Marie Isaksson, førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI. Sammen med Poul Erik Flyvholm Jørgensen ved Institut for Erhvervskommunikation, Aarhus Universitet, har hun analysert 20 danske og 20 norske kommunenettsteder. De norske kommunene de har studert er spredt over hele landet – fra Lop-

pa og Alta til Asker og Bærum. Forskerne har kun sett på førstesidene.

De norske kommunenettstedene viser innbyggernes identitet mest ved bilder av glade mennesker, gjerne barn og pensjonister – og oftest ute på tur.

– Disse bildene står imidlertid for det meste uten tekst, og blir derfor kontekstløse. Kommunene bør tenke på at kommunikasjon der tekst og bilde utfyller hverandre, er mer effektivt, påpeker forskeren, som har flere råd til kommunenes nettansvarlige: – Norske kommuner er tydeligvis stolte av naturen sin, for det er mange landskapsbilder. Men de burde vise flere representanter for kommunen i interaksjon med innbyggerne, for å bygge relasjoner.

De bør også skape mer nærhet til innbyggerne ved å bruke mer duform i tekstene, noe danskene gjør langt mer av.

GURO ABRAHAMSEN Kommunikasjonsrådgiver, Søndagsskolen i Norge

Jeg jobber for tiden med å lede prosjektet nye nettsider. Vi er foreløpig tidlig i prosessen, der vi har jobbet internt med å sette oss mål, utarbeidet kravspesifikasjoner og møtt ulike leverandører. Nå gleder jeg meg til å få på plass avtale og samarbeid med en leverandør. Jeg håper prosessen vil gi oss fine og brukervennlige nettsider og at vi kommer til å lære masse.

BJØRN PETTER HERNES Seniorrådgiver samfunnskontakt, Canadas ambassade

Forrige uke var jeg to dager på Finnmarksvidda på scooter og i en reingjeterhytte sammen med ambassadøren. Nå er jeg med på å koordinere deltakelsen i Oslo Pride for tjuefire ambassader her i Oslo. I forbindelse med fjorårets Pride var vi aktive på sosiale medier, og LHBT er et tema som engasjerer. Ellers merkes en stigende interesse for Canada, som resultat av ny statsminister med global kjendisstatus og endret politisk kurs.

Kommunikasjon 05

Tema Event

Ja, vi elsker

EVENTER Da tankesmien Civita begynte å strømme frokostmøtene sine, trengte enda flere seg sammen for å oppleve møtene «live».

Nordic Choice bruker sitt årlige kjempeevent til å snakke til både ansatte og andre. – Folk ønsker i økende grad å være tilstede sammen om unike opplevelser, sier medieforsker.

TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO NORDIC CHOICE

06 Kommunikasjon #2 —2 0 16

Kommunikasjon 07

Tema Event

Dette drives frem av et stadig mer fragmentert mediebilde og en skarpere kamp om oppmerksomhet.

Medieforsker Espen Ytreberg

E

n av de største opplevelsene var kanskje da vi hadde Bill Gates på besøk høsten 2013.

Møtet ble fulltegnet i løpet av et kvarter, forteller kommunikasjonssjef i Civita, Therese Thomassen. Det er hun som har ansvar for Civitas frokostmøter.

Antagelig var tankesmien den første organisasjonen i Norge som gjorde åpne møter – eller eventer om du vil – til en institusjon, ikke bare noe som skjedde sporadisk.

– Da Civita startet opp for tolv år siden, var ønsket å skape en arena for politisk diskusjon der man hadde bedre tid og skapte rom for lengre resonnementer, forklarer Thomassen, som selv har vært med i elleve år.

Fruktbar konkurranse. I dag får man en variert meny å plukke fra om man googler «frokostmøter» og klikker seg inn på alle de ulike selskapene som prøver seg på dette. Det er alt fra kommunale næringsforum, via Handelshøyskolen BI og Geelmuyden Kiese til Patentstyret og Innovasjon Norge. Alle lover de en varm kaffekopp og faglig påfyll. Også medier og andre kulturinstitusjoner er blitt ivrige på å invitere til sosiale arrangementer og foredrag.

Boklanseringer blir til debatter som strømmes via internett. Journalistikk blir til sceneshow med billettsalg og nettadgang for abonnenter.

Og til tross for både stor konkurranse og digitale muligheter merker ikke Civita nedgang i interessen for sitt arrangement. Det har heller gått andre veien.

– Vi må stenge påmeldingen oftere enn før fordi møtene blir fulltegnet på kortere tid. Interessen for å delta har heller ikke avtatt etter at vi begynte med live-streaming av møtene.

Det kan virke som interessen bare blir større, sier Thomassen. Civita markedsfører kun arrangementene på forhånd via faste nyhetsbrev som du må abonnere på for å motta. Under og etter arrangementet blir Twitter, Facebook og Instagram flittig brukt.

08 Kommunikasjon #2 —2 0 16

Timer kronikker. Til tross for lite utadrettet markedsføring har nyhetsbrevet gått fra 300 abonnenter i starten til i dag å havne i innboksen til 7000 mennesker. Frokostmøtene arrangeres nesten ukentlig med plass til 350 publikummere.

I og med at mange journalister abonnerer på nyhetsbrevet til Civita hender det at det blir redaksjonell omtale i forbindelse med et frokostmøte. Civita tar ikke selv kontakt med presse for å få dekning, men det hender de planlegger eksempelvis kronikker så de kommer på trykk i aviser i forbindelse med lansering av egne publikasjoner på frokostmøtene. Å få fagfolk til å komme og snakke er heller ikke vanskelig. Selv ikke Microsoft-gründeren nevnt innledningsvis måtte nødes. Det var hans apparat i Norge som kontaktet Civita.

Unike opplevelser, takk! – Alle må lage eventer, nå, sier medieviter ved Universitet i Oslo, Espen Ytreberg.

– Er det så effektivt?

– Effekten skal ikke jeg uttale meg om. Det er ingen anbefaling jeg kommer med, det er en observasjon av utviklingen. Dette drives frem av et stadig mer fragmentert mediebilde og en skarpere kamp om oppmerksomhet.

– Men når «alle» har frokostmøter, så skiller man seg ikke ut?

– Eventer er sosiale møteplasser og har karakterer ingen andre medier har. Det å være tilstede sammen om en unik hendelse, noe som foregår én gang, det ser vi at folk gjerne vil ha.

– Også kan man se det hjemme via nettet hvis man ikke orker å gå ut?

– Ja, men disse to tingene utelukker ikke hverandre, de fungerer godt sammen. Hvis du alltid sitter og følger med via PC-skjermen din, betyr det at du opplever alt alene og sånn er ikke vi mennesker skrudd sammen. Så en blanding av livekomponent og mediekomponent ser ut til å fungere godt og forsterker interessen og nedslagsfeltet for hendelsen.

Ytreberg viser til både planlagte og ikke

LIVE OG FORMIDLET: En blanding av livekomponent og mediekomponent ser ut til å fungere godt og forsterker interessen og nedslagsfeltet for eventet, sier medieforsker Espen Ytreberg.

FOTO: HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN

–

ALTERNATIV ARENA: Populariteten til Civitafrokostene skyldes at både tilhørere og foredragsholdere ønsker seg et alternativ til TV-debattene, tror kommunikasjonssjef Therese Thommesen.

FOTO: HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN

POPULÆRT: Da Bill Gates gjestet Citivafrokosten, ble møtet fulltegnet i løpet av et kvarter.

DELING: Sceneshow med Gunhild og Petter Stordalen, Nico & Vinz og Fredrik Reinfeldt var kameramat, og hashtagene #nopainnogain og #vk2016 ble brukt i sosiale medier.

5 RÅD:

HVORDAN LYKKES MED EVENTER?

01

Sørg for nok relevant informasjon til alle innledere.

02

Vær sikker på at alt det tekniske er i orden.

03

Husk å «time» innholdet på forhånd så tidsskjemaet ikke sprekker.

04

Bruk sosiale medier til å engasjere et bredere publikum under arrangementet.

Legg ut bilder, video og andre oppdateringer. Åpne for spørsmål til panel /foredragsholdere.

Lag din egen hashtag og bruk den konsekvent.

05

Legg ut filmsnutter, videoopptak, podcast eller lignende på nettsiden og sosiale medier etterpå.

Kilde: Civita

Kommunikasjon 09

Tema Event

CHOICE’S VINTERKONFERANSE: Et internt arrangement, som også er blitt viktig for å markedsføre konsernet som en attraktiv arbeidsplass.

Det å være invitert og inkludert er en del av opplevelsen.

planlagte mediebegivenheter. Av det første slaget peker han på en begivenhet som Øya-festivalen.

- Det mest slående er kulturbølgen. Musikk og litteratur. Bare se på litteraturhusene og hvordan de har begynt å strømme sine arrangementer. Poenget er at det å skape begivenheter ikke er noe nytt, men i vår tid hvor medietilbudet er så stort og du kan oppleve så mye uten å gå ut, så er behovet for å være tilstede blitt forsterket.

Lokker nye ansatte. I Nordic Choice Hotels har den årlige Vinterkonferansen (VK), et internt arrangement, blitt viktig for en del av hotellkonsernets markedsføring.

– I utgangspunktet er Vinterkonferansen noe Nordic Choice gjør for sine medarbeidere, men det er også blitt et ledd i vår «employer branding» fordi det viser at Nordic Choice er et annerledes hotellselskap, forteller kommunikasjonsdirektør Bettina Flatland.

– Vi vil gjerne vise at det å jobbe sammen med oss betyr å jobbe for et selskap som er opptatt av spre energi, mot og begeistring blant våre medarbeidere, og ikke minst at vi er opptatt av å feire seire og milepæler.

Hotellkjeden arrangerer Vinterkonferansen i januar hvert år. Ansatte inviteres til to dager med oppsummering av året som gikk og samtaler om fremtiden. De blir påspandert så vel foredragsholdere som underholdning, god mat og hyggelig samvær.

Deler bilder og informasjon. Eier og styreleder Petter Stordalen er selvsagt tilstede og snakker 010 Kommunikasjon #1—2 0 16

til alle som er med. Det er et høyt prioritert arrangement som også fører til ekstern oppmerksomhet og pressedekning for selskapet, til tross for at det ikke markedsføres utad.

– Vi legger bilder og informasjon ut på nettet så det er tilgjengelig for alle. Men vi inviterer ikke presse til arrangementet og strømmer heller ikke innhold. VK er en intern konferanse laget av Choicere for Choicere, sier Bettina Flatland.

Deltakerne får tilgang til en egen app de blant annet kan bruke til å dele bilder seg i mellom.

Hvorvidt de også legger ut bildene i egne SoMekanaler, er opp til dem selv. I år ble det også laget en film fra arrangementet som blant annet ble delt av Petter Stordalen.

– At filmen blir delt videre av andre Choicere er ingen planlagt strategi, men en hyggelig konsekvens av et vellykket arrangement som skaper begeistring blant medarbeidere, sier Flatland.

Allerede i 1997 begynte Choice med VK-arrangementet. Den gangen i mye mindre format.

– I dag er det ikke bare viktig som en overgangsmarkering fra et år til et annet, men også fordi det brukes som en arena til å fremheve ansatte som har gjort en særlig innsats. Vi kårer blant annet årets ansatt, årets hotell og årets hotellkjede. Denne muligheten for utmerkelse er blitt et viktig event som bidrar til å motivere medarbeiderne våre gjennom hele året. Det er ingen tvil om at arrangementer som dette er svært kulturbyggende for organisasjonen, sier kommunikasjonssjefen.

FOTO: HÅKON HØGETVEIT

Cecilie Staude

ARRANGEMENTER for de ansatte er svært kulturbyggende. Om bilder og film herfra også spres, er det en hyggelig konsekvens, sier Bettina Flatland, kommunikasjonsdirektør i Nordic Choice.

NO PAIN, NO GAIN: Gjennomgangstemaet for Choice’ Vinterkonferanse 2016. Bilder fra konferansen er lett tilgjengelig i app og på nett for de som vil dele.

3 RÅD:

HVORDAN LYKKES MED INTERNE EVENTER?

02

En fest er ikke bortkastet tid eller penger. Å feire suksesser og nederlag i felleskap er noe av det viktigste for å bygge en god kultur.

03

Gjør stas på dine ansatte!

Priser og utmerkelser til medarbeiderne sprer stolthet, inspirerer kollegaer og bidrar til å skape stemning under arrangementet.

Kilde: Bettina Flatland, Nordic Choice

FOTO: HANDELSHØYSKOLEN BI

01

Bruk interne ressurser. Godt innhold skapes først og fremst av mennesker som kjenner selskapet.

DEN VIKTIGE GJESTELISTEN HØYSKOLELEKTOR ved Handelshøyskolen BI, Cecilie Staude, forsker på effekt av markedsføring via sosiale medier. Hun kan også skrive under på at eventer er blitt viktige markedsføringsfaktorer for bedrifter. Rett og slett fordi de er annerledes enn tradisjonell markedsføring.

– Hvor effektivt det er har jeg ingen forskning på, men det er veldig interessant hvordan sosiale medier og eventer fungerer godt sammen, sier hun og viser blant annet til

event-funksjonen på Facebook.

– Ved å opprette et event på Facebook kan alle se hvem som er invitert og hvem som kommer. Det er viktig for mange. Noen takker ja på grunn av gjestelisten, ikke for eventet i seg selv, sier hun.

Bare å vite at man er en av de som mottar Civitas nyhetsbrev kan være tilfredsstillende for noen.

– Det å være inkludert og invitert, er en del av opplevelsen.

Kommunikasjon 011

Min erfaring Stian Reinhartsen

Opp og frem med prøving og feiling Med kontorer i Los Angeles og Kristiansand bygger Stian Reinhartsen (26) fotballklubben Viking og artisten Matoma i sosiale medier.

TEKST JAKOB BERG FOTO MARTIN LITWICKI

D

et høres ut som GPSstemmen i bakgrunnen akkurat sier «turn left on Rodeo Drive» når Stian Reinhartsen ringer fra Los Angeles. Reinhartsen er i bil i sin andre arbeidsby for å følge opp artisten Matoma, som han er tour manager for samtidig som han administrerer artistens profiler i sosiale medier. Matoma, eller Tom Stræte Lagergren som han egentlig heter, er en av Norges nye musikalske eksportartikler. Hans «Old Thing Back» har blitt strømmet over 111 millioner ganger, er i skrivende stund den mest delte låten på Spotify, og i april spiller han på Coachellafestivalen der blant annet Guns N’ Roses gjenforenes. Nå er Matoma i studio i LA for å spiller inn nye låter – og Stian Reinhartsen er selvsagt med.

– Vi dokumenterer alt og er klare til å legge det ut i sosiale medier ved første anledning. Men om vi kan gå ut med det avhenger av at det blir en vellykket låt. Opplegget for publisering av hvem Matoma er i studio med varierer derfor hele tiden, forteller Reinhartsen.

Fire minutters langfilm. 26-åringen har nylig fulgt Matoma på en seks ukers skandinavisk turne.

– Vi hadde med profesjonell fotograf som tok bilder, Instagram-videoer på 15 sekunder 012 Kommunikasjon #2 —2 0 16

og filmer på opptil fire minutter om det å være på turné. I vår verden er fire minutter lang tid, så det kaller vi en lang film. Det skal mye innhold til for å fylle fire minutter, for oppmerksomhetsspennet i vår målgruppe er ganske kort. Det er utrolig hva man får fortalt gjennom de 15 sekunders Instagramvideoene vi lager. Det kan være noen ord fra Matoma, litt musikk, klipp fra en konsert, fra forberedelsene eller at det skytes opp konfetti. Eller at han har gjort noe vittig.

Men la oss spole litt tilbake. Hvordan ender en ung Kristiansander opp med en slik jobb?

– Jeg studerte markedsføring ved BI i Kristiansand og etter studiene var jeg gira på å komme meg ut av byen. Jeg ble tilbudt jobb i Drammen der jeg skulle ta en ny type helsekost inn i det norske markedet. Mens jeg jobbet med det var jeg svært aktiv på Twitter, noe som gjorde at jeg ble rekruttert til Stavanger Aftenblad som mediekonsulent. Der gikk noe av jobben min ut på å justere og optimalisere måten vi jobbet med sosiale medier på, spesielt Snapchat, forteller Reinhartsen, som var tidlig ute med nye og mer effektive typer annonsering på Snapchat for ellers tradisjonelle produkter som bilvask og støvsugerposer.

Kurset fotballag i Snapchat. Ved nyttår 2015 startet Stian og broren Nicolay sitt eget konsulentselskap innen sosiale medier, med base i Kristiansand. De fikk raskt

STIAN REINHARTSEN (26) CURRICULUM VITAE 2015–: Chief Brand Officer i Reinhartsen Consulting og tour manager for Matoma 2012–2014: Mediekonsulent i Stavanger Aftenblad 2011–2012: Selger av helsekost i Drammens-distriktet

Utdanning: Treårig markedsføringsutdannelse, BI Kristiansand.

Min aller første jobb: Pizzabakeren i Kristiansand. Pizzabaking, utkjøring og bestillinger på telefon. Det beste var at jeg lærte å ha høyt tempo og sjonglere flere oppgaver. Det verste var litt repeterende arbeid og at jeg ikke fikk utviklet meg så mye.

INSPIRASJON FRA USA: – Vi har gjort det artigere å være på fotballkampene, inspirert av amerikanske sportsarrangementer, sier Stian Reinhartsen om Snapchatjobben for Viking.

fotballklubben Viking som kunde.

– Vi satte oss ned med dem og la opp strategien for sosiale medier som vi samkjørte med Vikings kommunikasjonsstrategi, deres verdier og hva de ønsker å bli kjent for.

Deretter kurset vi spillerne i bruken av Instagram og Snapchat og satte oss som mål å bli best på innhold, inspirert av hvordan slikt gjøres på amerikanske sportsevents.

Oppmerksomhetsspennet blant publikum på kamper har blitt kortere, og når de kjeder seg, spretter telefonen opp. Da gjaldt det å fylle telefonene med Viking-innhold, fra oss og fra publikum selv.

Hvilke resultater gir dette for Viking?

– Det er veldig vanskelig å måle hva slags resultater det faktisk gir, men vi gjorde det artigere å være på kamp, og det er viktig for tilstrømmingen. Og så kåret Kapital Viking til å være beste fotballklubb på sosiale medier takket være godt innhold. Det er vi selvsagt stolte av.

Hvordan fikk du jobben med Matoma?

– Enkelt. Jeg likte musikken hans og oppdaget at han var helt på trynet i sosiale medier, så jeg sa til ham at han måtte bruke sosiale medier for å få ut låtene. Vi brukte nettverk av likesinnede til å spre musikken, blant annet på appen Shazam, der

han har fått 600 000 følgere. Det funket bra, så nå har vi skiftet mål; vi skal bygge merkevaren Matoma.

Egen erfaring. Hva som fungerer i sosiale medier, lærer de gjennom prøving, feiling og erfaring.

– Vi har ett motto: Doing things. Vi kan selvsagt lese statistikker, men vi vil ha vår selvopplevde erfaring av hvordan det funker.

Det krever oppfølging å følge med på algoritmene til Facebook, og de prøver hele tiden å få deg til å betale for å nå din krets. Derfor har vi valgt å satse tyngre på de sosiale mediene som fremdeles i teorien har 100 prosent synlighet til sin følgerskare, sier Stian Reinhartsen.

Han har også erkjent at det viktigste er godt innhold, ikke høyest frekvens, selv om jevn produksjon er viktig. På Instagram mener han man kan ha opptil tre bilder om dagen, og minst tre bilder i uka.

På Snapchat er erfaringen hans at det fint kan gå to–tre uker mellom hver posting uten at man mister følgere.

Sosiale medier blir enda mer visuelle fremover, mener den unge entrepenøren, som spår at de som klarer å tilby både gode historier og nytteverdi vil bli fremtidens vinnere i sosiale medier.

VI HAR ETT MOTTO: DOING THINGS.

DETTE INSPIRERER MEG MINE INSPIRASJONSKILDER: Folk som ikke er A4 og som prøver å leve av det de elsker.

VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN: Jeg jobber jo med sosiale medier og prøver å gjøre mest mulig av jobben fra min telefon, så jeg må si: min smarttelefon.

MINE FORBILDER: Det er så mange, men kanskje Petter Stordalen.

MIN DRØMMEOPPGAVE: Kanskje å hjelpe unge gründere på Sørlandet til å tro på seg selv og satse mer. Jeg elsker Sørlandet og alle folkene der.

Kommunikasjon 013

Guide Universell utforming VISSTE DU AT: UNIVERSELL UTFORMING OGSÅ GJØR NETTSIDEN MER TILGJENGELIG FOR GOOGLE?

Bli tilgjengelig på nett – for alle Internett har blitt en samfunnsbærende infrastruktur. Da kan vi ikke stenge noen ute, mener Wilhelm Joyce Andersen. Han gir råd til hvordan du gjør nettstedet tilgjengelig for alle.

TEKST MALIN SUNDBY REVAA ILLUSTRASJON ISTOCK

A

lle vil en gang i livet oppleve en form for nedsatt funksjonsevne. Når man blir eldre svekkes synet, og brekker man en arm blir det vanskeligere å bruke tastaturet. Både nedsatt hørselsevne, dårligere syn og svekkede kognitive evner gjør at man har behov for litt ekstra tilpasning. Du har kanskje også hatt problemer med å lese på mobilskjermen en sommerdag med sterkt solskinn? Universell utforming er ikke en spesialisering tilpasset et fåtall av befolkningen, men en forbedring av nettstedet alle på et eller annet tidspunkt vil ha nytte av.

- Det er tusen ting man må tenke på når man lager et nettsted. Universell utforming er ikke noe rart og annerledes. Det er ofte bare noen ekstra spørsmål underveis, sier Wilhelm Joyce Andersen i utviklingsbyrået WJA. Ikke bare er universell utforming en forbedring av nettstedet ditt, det er også lovpålagt.

Fra 2014 skulle alle nye nettløsninger fra offentlige og private virksomheter være universelt utformede. Fra 2021 gjelder dette for alle norske virksomheter i både offentlig og privat sektor, lag og organisasjoner.

- Om universell utforming føles fordyrende og fælt, er ikke det fordi det er vanskelig. Det er fordi man lærer noe nytt. Fordi man må jobbe på en litt annen måte. Omtrent som når brukerne gradvis tok i bruk mobil og nettbrett, egentlig. En gang var det også nytt og vanskelig. Nå er det selvsagt.

014 Kommunikasjon #2 —2 0 16

Fakta Universell utforming

2014

2021

alle NYE nettløsninger fra offentlige og private virksomheter skulle være universelt utformede.

– Man må lære seg noe nytt og jobbe på en litt annen måte, men snart vil universell utforming bli selvsagt, mener nettutvikler Wilhelm Joyce Andersen.

Tips

6 TING Å HUSKE PÅ FØR DU LAGER NETTSTEDET

01

LES MER! KRAV OG REGLER, TIPS OG INFORMASJONSFILM: UU.DIFI.NO EN REKKE ARTIKLER, TIPS OG SIMULERINGSPROGRAMMER: WEBAIM.ORG

Alle nettløsninger fra norske virksomheter i både offentlig og privat sektor, lag og organisasjoner må være universelt utformede.

Fungerer dette på både store og små skjermer?

04

Fungerer dette i alle nettlesere?

02

Hvordan høres nettstedet ut når det leses opp av en skjermleser?

05

Har teksten leselig kontrast?

03

Fungerer dette både med mus og berøringsskjerm?

06

Kan nettstedet navigeres med tastatur?

5 steg til et bedre nettsted Wilhelm Joyce Andersen tipser om fem enkle steg som vil gjøre nettstedet mer universelt utformet - og ikke minst mer brukervennlig for alle.

1: FJERN ALT UNØDVENDIG OG LØFT FREM DET VIKTIGSTE

2: FJERN KNAPPER FOR REDIGERING

Det er en grunn til at du får besøkende på nettstedet ditt.

De leter etter noe. Noe de skal kjøpe, noen de skal kontakte, eller noe de trenger mer informasjon om. Finn ut hva som er ditt viktigste budskap, og løft det frem.

Støyen er middels irriterende for besøkende med perfekt syn og motorikk, men kan være et stort hinder for dem som får nettstedet lest opp, navigerer sakte ved hjelp av et tastatur eller myser seg gjennom teksten. Relevant innhold drukner i irrelevante menypunkter, karuseller og bannere som bare «måtte» være på forsiden. Slett det unødvendige, og opplevelsen blir bedre for alle.

Nettstedet er kanskje designet av en god designer som har tenkt gjennom bruk av font, farger og kontraster. Bruk dette designsystemet. Det er veldig lett å ødelegge for seg selv i redigeringsverktøyet.

Bruker man tilfeldige farger risikerer man dårlig kontrast; gjør man teksten større i stedet for å angi overskrifter snubler skjermleseren i innholdet.

Pass på at redigeringsverktøyet ivaretar det overordnede designet, og fjern alle de knappene du ikke behøver.

3: LYTT TIL SKJERMLESEREN Skjermleseren er et hjelpemiddel som leser opp det som står på skjermen, ofte brukt av syns-

hemmede. Den forstår tekst og struktur, men snubler i bilder og avansert funksjonalitet.

Hør gjennom nettstedet ditt.

Du merker raskt om det er innhold som mangler, eller høres rart ut. Om skjermleseren leser alt fint, tyder det på at du har gjort mye riktig.

Et nettsted som er forståelig for en skjermleser, er også forståelig for Google og blir belønnet med bedre søkeresultater.

Selv om sjefen din ikke bryr seg om universell utforming, legger hun nok merke til det.

4: SJEKK KONTRASTEN Jeg har så vidt passert 30, men synet har allerede begynt å svikte. Litt sollys på skjermen en sommerdag, og jeg kunne like gjerne vært en mysende

pensjonist. Jo større kontrast teksten har, desto enklere er den å lese. For alle.

5: KAST MUSEN Noen av brukerne dine kan ikke bruke datamusen. Kanskje har de senebetennelse eller gikt. Da kan de navigere nettstedet med tastaturet. Trykk tab, og den første lenken på nettstedet markeres. Trykk Tab én gang til, og den flytter seg til den neste. Og neste. Trykk Enter, og du navigerer videre.

Fungerer dette på ditt nettsted? Klarer du å kjøpe ting i nettbutikken din kun ved bruk av tastaturet? Klarer du å finne adressen til det kontoret du skulle ha tak i? Dersom du gjør det, flott! Hvis ikke, da har du en jobb å gjøre.

Kommunikasjon 015

Innsyn Innholdsmarkedsføring

Ja, sa brura – og Mester Grønn Anne-Malin skulle si «ja» til sin kjære, og spurte Jenny Skavlan om hjelp med brudekjolen. Skavlan spurte Mester Grønn om hjelp med blomstene – og så laget de film om det.

TEKST MARI MELLUM FOTO SHOWBIRDS

016 Kommunikasjon #2 —2 0 16

3 RÅD FOR EKSPONERING

VERDIVALG: – Jeg vil ha samarbeidspartnere med samme verdigrunnlag som meg, sier Jenny Skavlan om nettfilmene hun lager med sponsorer.

FILMEN «JA, SA BRURA» BLE VIST PÅ JENNYSKAVLAN.COM OG MESTER GRØNNS NETTSIDE. I TILLEGG SØRGET DE FOR:

A

nne-Malin Aase hadde arvet tre brudekjoler fra moren, bestemoren og svigermoren – og ba Jenny Skavlan om hjelp til å sy dem om til én. Syom-guruen sa ja, og alt ble til en seks minutters film på jennyskavlan.com, på Nettavisen Side 2 og på Mester Grønns egne sider.

Da bryllupet sto i Nordfjordeid kirke var den pyntet med blomsterbuketter på benkeradene, det bugnet av blomsterdekorasjoner i selskapslokalet, blomster prydet brudens og brudepikens hår – og selvsagt holdt bruden en nøye utvalgt brudebukett.

– Det var nok mer blomster der enn i et gjennomsnittlig bryllup, ja, medgir Eirik Grønlie, som var markedsdirektør i Mester Grønn da filmen ble laget høsten 2015.

– Vi hadde et ønske om å fremheve Mester Grønn som leverandør av blomster til bryllup, så vi kunne jo ikke spare på noe når vi først skulle vise oss frem, sier han.

Samarbeid på flere arenaer. Den lekne bryllupsfilmen med Jenny og Anne-Malin utgjorde startskuddet i Mester Grønns satsing på å bli kjent som leverandør av bryllupsblomster. En satsing som også innebar deltagelse på brudemesser, presseaktiviteter og annonsering.

– Filmen ble en fin måte for oss å vise vår kompetanse på og var helt i tråd med vår strategi for innholdsmarkedsføring, sier Grønli, og forteller at blomsterkjeden fant mange gode

SAMPUBLISERING Filmen ble sampublisert med Side2 Nettavisen, som en miniserie i tre deler.

MEDIEOMTALE På Side 2 og på Se og Hørs nettsider.

Intervju med Jenny Skavland på God kveld Norge, og artikkel i Min Mote i VG.

EGENREKLAME Showbirds laget trailere fra filmen til sosiale medier for å trekke folk til nettsiden.

grunner til å knytte seg til nettopp Skavlan.

– Både i yrke og interesseområder har hun mye som sammenfaller med våre verdier. Jenny er engasjert med Frelsesarmeen, som Mester Grønn var sponsor for, og hun er opptatt av gjenbruk og etikk, noe som ga en kobling til Fairtrade, som vi også jobber med. Ikke minst er hun en dyktig designer med godt blikk for form og farge, så vi visste at det hun gjorde ville bli bra, sier Grønlie.

De hadde derfor samarbeidet før «Ja, sa brura». Mester Grønn leverte blomster til moteshow Skavlan var engasjert i og til ulike dekorasjoner hun la ut i sosiale medier. Da Skavlans produksjonsselskap Showbirds tok kontakt om filmen, var de derfor ikke sene om å takke ja.

– Vi synes det var attraktivt at det var webtv-basert og at filmen ble vist i en egen nett-tvkanal. Så visste vi også at hun er en profil som får mye oppmerksomhet uansett hva hun gjør, og at vi fikk være med på det. Det ble lagt opp til at vi kunne bruke innhold fra filmen og annet materiale som viste blomstene - i våre egne kanaler og ikke minst også internt, noe vi lykkes med, forteller Grønlie.

Felles verdier. «Inneholder produktplassering» står det tidlig i filmen. Jenny og Anne-Malin tar selfier ved en Janome symaskin, vi ser at de går inn i en Mester Grønn butikk, og vi blir med til frisøren, der produkter fra Gorgeous London står fremme. Alle sponsorene takkes på slutten av filmen.

– Det er mange annonsører som vil være Kommunikasjon 017

Innsyn Innholdsmarkedsføring

Som regel er det vi som pitcher ideer for annonsørene.

Det blir best.

Jenny Skavlan

med i historier som foregår litt ut på landet, sa Jenny Skavlan da hun fortalte om prosjektet på seminaret Medietrender 2016. Men hun vil ikke ha med hvilke sponsorer som helst.

– Jeg vil ha samarbeidspartnere som har samme verdigrunnlag som meg. Og jeg vil ikke trykke produkter opp i fjeset på folk. Som regel er det vi som pitcher inn våre ideer til annonsørene – det blir best. Eventuelt bør annonsørene la oss tro at det egentlig var vår ide, ler hun.

– Vi var primært med som produktsponsor og bidro med blomster samt at vi bidro med et beløp. Det var et godt samarbeid mellom vår blomsterdekoratør og selskapet som jobbet med hår og makeup, om brudens ulike frisyrer i løpet av dagen, forteller Eirik Grønlie.

– Mer energi i nett-tv. Skavlan sier hun trenger samarbeidspartnere for å finansiere prosjektene hun ønsker å gjennomføre, og for å fortelle historiene hun ønsker å formidle om dem hun hjelper med redesign. Det gjelder nemlig ikke bare gifteklare damer, men også skoleungdom og innsatte på Bredtvet kvinnefengsel – blant annet. Blant de andre hun har samarbeidet med, er Fretex og Ikea.

– Ambisjonen min er å lage mer nett-tv etter hvert. Med nett-tv går det kjapt fra idé til produksjon, i motsetning til lineær tv. Man får ideen ut i livet før den mister energien sin, påpeker Skavlan.

På jennyskavlan.com skal innholdet dreie seg om gjenbruk og redesign, «inspirasjon uten trendpress», som hun sier. Nettsiden er delt i tre, med 018 Kommunikasjon #2 —2 0 16

blogg og en egen syom-seksjon i tillegg til film.

Catrine Pryser, daglig leder i Showbirds, påpeker at prislappen for å være med som sponsor har steget fra da de laget filmen om brudekjolen.

– Det var et oppstartsprosjekt som måtte i gang kjapt da den gode historien om bruden med de tre kjolene kom. Sponsorene betalte en ganske beskjeden pris , i tillegg til alle produktene. Men de var ekstremt sporty og tok en rask avgjøreselse.

Vi var godt fornøyd både med samarbeidet og bidraget, som ga oss mulighet til å komme i gang.

Nå har Showbirds både tall og case å vise til for nye annonsører, dermed stiger også prisen.

– Vi ser at annonsørene har fått en forståelse for at det koster å være med hos bloggere. Det er ikke bare å «stikke ut og filme» hvis det skal bli bra. Det må være kvalitet på foto, regi og redigering, påpeker Pryser.

Fikk flere kunder. Mester Grønns tidligere markedsdirektør var godt fornøyd med hvor involvert de ble i prosessen.

– Vi kjente manus, visste hvilke sekvenser vi skulle være med på og fikk være der hele tiden mens det ble filmet, i tillegg til å få se råfilmen.

Resultatene av filmen er de også fornøyde med. Kjennskapen til Mester Grønn som leverandør av blomster til bryllup steg, og det samme gjorde antall henvendelser fra giftelystne.

– Vi fikk flere henvendelser enn før både lokalt og sentralt om blomster til bryllup. Så vi var fornøyd med oppmerksomheten rundt programmet, men det er selvsagt viktig å se på den totale pakken med andre tiltak vi gjorde.

INNHOLDSMARKEDSFØRING: Filmen var i tråd med vår strategi for innholdsmarkedsføring, og den ga oss økt kjennskap, sier Eirik Grønlie, tidligere markedsdirektør i Mester Grønn.

Fakta Visninger

JENNY SKAVLANS KANALER Tall fra lanseringsuken, desember 2015:

INSTAGRAM (288 000 FØLGERE)

4

287 822

4

14 494

videoteasere

bilder

visninger til sammen

likerklikk til sammen

FACEBOOK (12 300 FØLGERE)

3

162 400

299 447

personer nådd til sammen

videoteasere

visninger til sammen

BLOGGEN (42 221 BRUKERE) Her ble hele filmen publisert.

Totaltall på bloggen premiereuken:

233 339 56 496 sidevisninger

økter

SNAPCHAT Rundt 60 000 ser Jennys filmer og bilder på Snapchat, men har ikke konkrete tall for premiereuken.

MESTER GRØNNS KANALER

9204

personer nådd på Facebook, ikke tall på visninger FOTO: PRIVAT

SPONSET BRYLLUP: I filmen om bruden som sa ja, sto Mester Grønn for alt fra brudebuketten og blomstene i Anne-Malin Aases lange flette til blomsteroppsatsene i kirken og pyntingen av festlokalet.

292

besøk på nettside med film og omtale.

Kilde: Showbirds og Mester Grønn

Kommunikasjon 019

Utenriks Russland

Hørt om VK og Yandex?

Det er søkemotoren og nettsamfunnet som danker ut Google og Facebook i Russland.

Skal du lykkes med kommunikasjonen der, må du bli ordentlig kjent med russerne.

TEKST ANNA K. LANGHAMMER FOTO ISTOCK OG YOUTUBE

Yandex slår Google. Om de store kommunikasjonsgrepene ikke er så ulike, er det likevel avgjørende å holde et 020 Kommunikasjon #2 —2 0 16

øye på detaljene. Selv om sosiale medier er viktig for å nå ut til forbrukeren der som her, er det helt andre kanaler som benyttes enn i Norge.

– Facebook ligger på en niende plass over de mest besøkte nettsidene i Russland, så skal du nå ut bredt er det det russiske nettsamfunnet VK du skal være på, forteller Greve-Isdahl.

Tilsvarende er det viktigere å være synlig på den russiske søkemotoren Yandex enn på Google. Yandex er markedslederen i Russland, med 62 prosent av søkemarkedet, og tilbyr et bedre søk på russisk. Google har knapt en tredel av markedet.

Såkalte «tech influencers» på Youtube er viktige alliansepartnere for Opera Software i Russland.

– De bidrar til at vi treffer målgruppen vår veldig godt.

Jobber du med innflytelsesrike personer på Youtube og i digitale medier treffer du veldig målrettet og segmentert.

For eksempel oppnådde de gode resultater etter et samarbeid med den russiske bloggeren Wylsacom, som omtaler teknologi via sin Youtubekanal. Han lyste ut en konkur-

fakta

KOMMUNIKASJONSBRANSJEN I RUSSLAND: FOTO: OPERA SOFTWARE

R

ussland er verdens største land. Det dekker mer enn en åttendedel av jordens bebodde landområder, og strekker seg over elleve tidssoner.

Stormakten med en av verdens største økonomier er et viktig marked for mange virksomheter, blant dem norske Opera Software. Karin Greve-Isdahl er ansvarlig for selskapets kommunikasjon globalt.

– Når det gjelder forbrukermarkedet, som vi henvender oss til, så er russerne mer like enn forskjellige fra oss. Mobil er ekstremt viktig. Vi sier ikke «mobile first», men «mobile only» når det gjelder Russland, all kommunikasjon må egne seg på mobilen der. Folk er pålogget og bruker sosiale medier i stor grad. De har ganske like medievaner som oss, forskjellen er at TV fremdeles er litt viktigere enn her, men dét og print er dalende der også, forteller hun.

UPOLITISK: – Vi har aldri politiske budskap, det er viktig i Russland, sier Karin Greve-Isdahl, kommunikasjonsdirektør i Opera Software.

En undersøkelse med 100 russiske kommunikasjonssjefer høsten 2015 viser at kommunikasjonsbudsjettene skulle kuttes 15–20 prosent i 2016. Samtidig var det flere som skulle øke antall kommunikasjonsansatte enn som skulle nedbemanne. 62 prosent av de spurte bruker PRbyrå, viser undersøkelsen, som var gjennomført av Buman Media.

Foreningen for PR-byråer i Russland, The Russian Communications consultancies association (AKOS), ble grunnlagt i 1999. I dag er 30 byråer med i AKOS. De står for til sammen 60 prosent av det russiske markedet for PR-tjenester.

Holmes Report kåret Årets byrå i Russland i fjor, og både vinneren, FleishmanHillard Vanguard, og en av finalistene er tilknyttet det globale, USA-baserte nettverket Omnicom Group, mens de tre andre finalistene var uavhengige, russiske byråer.

Kilde: Holmes Report og AKOS

EN MILLION FØLGERE: Opera har globalt 23 millioner følgere totalt i sosiale medier. Én million av dem bor i Russland.

Kommunikasjon 021

Utenriks Russland

4

RÅD FOR KOMMUNIKASJON I RUSSLAND:

YOUTUBE: En konkurranse på YouTube resulterte i en rap om Coast, Operas mobile nettleser.

01 Tenk «mobile only» – all kommunikasjon må fungere på mobil.

02 ranse om Coast, Operas mobile nettleser, og ba folk sende inn sine egne videoer. Personen som vant laget en rap og musikkvideo om Coast. Samarbeidet ga en halv million visninger på Youtube.

Et privét (hei) holder ikke.

– Skal du jobbe med kommunikasjon i Russland, bør du ha et lokalt team eller et byrå, råder Greve-Isdahl, som selv har to russiske kommunikasjonsmedarbeidere i sitt team der.

– Den lokale kjennskapen og språkferdighetene er avgjørende. Det å bare oversette budskap og kampanjer vil du komme kort med, for det russiske språket er bygget opp helt annerledes enn det norske eller engelske. Det er også svært viktig at innholdet og budskapet er relevant og interessant ut fra et russisk perspektiv. Du må kjenne den russiske forbrukeren godt, utføre undersøkelser og fokusgrupper og ikke anta at de tenker som oss, sier hun.

022 Kommunikasjon #2 —2 0 16

Direkte og personlig. Opera Software er en stor forbrukermerkevare i Russland og har titalls millioner brukere der.

Kundene er i hovedsak unge og teknologiinteresserte. Derfor bruker selskapet sosiale medier til kampanjer og for å fortelle om produktene sine, og som en kanal for kundeservice.

– Postene som fungerer best på sosiale medier, om det er på VK, Facebook eller Twitter, er de som er morsomme eller viser Opera fra innsiden. De kan gjerne være personlige, slik som bilder fra kantinen vår eller en hilsen fra oss om et godt nytt år. Konkurranser og giveaways får også god respons. Det går mye i en-til-en kontakt, sier Greve-Isdahl, og legger til at russerne er veldig direkte i språket.

– De foretrekker at det er lite «fluff og bullshit», og de liker en uformell og personlig tone.

Unnviker politikk. Topplister og rankinger på blogger, av ty-

pen «de fem beste appene for studenter» eller råd til hvordan nettleseren kan fungere raskere, engasjerer leserne, er erfaringen.

– Vi blander oss imidlertid aldri i politikken eller har politiske budskap, det er viktig i Russland. Våre budskap går ut på at vi leverer gode tekniske løsninger og produkter som hjelper forbrukeren i hverdagen.

Når det kommer til kommunikasjonen med media lager selskapet lokale vinklinger på alle nyhetene sine.

– Vi får også god respons av russiske medier når vi tilbyr innsikt i statistikk over russiske forhold, men det er jo likt for alle land. Kontakten med journalistene er som i andre land: Du må kjenne dem godt, følge dem opp og komme med relevante saker. PR-, ITog næringslivsjournalistene vi jobber med har fulgt oss i mange år, er teknologiinteressert og kan mye om oss og vårt marked.

Vær åpen for at kanaler som er store i Norge ikke er like aktuelle der. For eksempel er Facebook bare den niende mest besøkte nettsiden i Russland, og Google har bare en tredel av søkemarkedet.

03 Sett deg inn i russiske forhold og lokale perspektiv. Du må utføre undersøkelser og fokusgrupper for å kjenne den russiske forbrukeren.

04 Kampanjer og budskap: Oversett aldri, tilpass alltid. Benytt lokal kompetanse for å skape relevante budskap og finne aktuelle kanaler.

Kilde: Karin Greve-Isdahl, Opera Software

Kronikk Språk

Klar tale – på en måte Hva likheten er mellom en kommunikator og en språkråder, sa du? Vel, vi er begge opptatt av klart og fyndig språk. Vi mener at tomgang er tull og floskler er fy. Og vi synes det var på høy tid med en fyordsliste. Ikke sant?

VÆR KONKRET: – Skriv «enig» istedetfor «omforent», og «jobbe med» i stedet for «ha en prosess på», oppfordrer Erlend Lønnum i Språkrådet.

AV ERLEND LØNNUM, SENIORRÅDGIVER I SPRÅKRÅDET OG REDAKTØR AV SPRÅKNYTT.

S

PRÅKRÅDET har kåret «Årets det mange kandidater, som det tross alt ut svaret på dette spørsmålet, som burde fyord» for første gang. Da var bør være i et levende, smittende språk. For være midt i blinken for språkbevisste komdet fristende å lire av seg disse straks fyordslisten var et faktum, med sine munikatører: Hva er egentlig forskjellen tidsriktige og lite tillitvekkende forsterkende uttrykk («Det er helt sykt!»), på en kommunikator og en kommunikafrasene på sosiale medier: motepregede talemåter («Jeg tenker at tør? Og hvorfor står det ene og ikke det «Jeg tenker at vi må adressere viktighe- …») og engelsk påvirkning («Jeg adresse- andre ordet i ordbøkene våre? ten av den robuste prosessen på dette …» rer problemet»), strømmet det inn flere I stadig flere miljøer er dette i ferd med forslag fra ivrige og irriterte språkbrukere: Ord med omhu. Vi må huske at det sjelden å bli normalprosa. Derfor har Språkrådet fremoverlent, fantastisk, hensynta, det er noe galt med ordene i seg selv. De kan dristet seg til å sette «bredt fokus på» noen er klart at, langvarig fokus, proaktiv, gjøre ikke noe for at vi går i flokk og misbruker av fyordene, altså henge dem ut, vil noen en forskjell, komfortsone – og veldig, vel- eller overser dem. Det fine er at moteord mene. Men «fy» må tas med en klype salt – dig mange flere. heller ikke blir foreller et lite smil. For ingen skal straffes, bare nærmet hvis vi lar lokkes ut av floskeldvalen for litt luking i Svadahjelp. Engadem ligge. Det kan språkblomstbedet. Vi slår nemlig et slag for sjerte språkbrukere vi ha i mente nesdet vi kaller variert, presist og klart språk. sender årlig inn tute gang valget står senvis av spørsmål mellom «omforent» til Språkrådet, ikke Årets mote. Når Språkrådet kårer årets og «enig», mellom nyord, får vi alltid mye oppmerksomhet. minst for å få avklart hva som er korrekt «ha en prosess på» og «jobbe med», melDe siste års nyvinninger, som askefast, ro- språk. Gode kommunikatorer vet alt om lom «sinnssykt» og «skikkelig».

I stedet for å dyrke moteord og utslitte setog, nave og det grønne skiftet, er så å si viktigheten av det – altså om hvor vikfraser kan vi faktisk velge å ta hensyn til allemannseie. Det kan vi takke kreative tig det er. språkbrukere for – journalister, redaktører, Hos oss er ikke gode råd dyre: Vi hjelper utslitte lyttere og lesere. skribenter og andre gode kommunikatorer. deg i jakten på de gode formuleringene, Vi som har språket som vårt viktigste Da Språkrådet nylig kåret årets fyord, det passende språket, det norske avlø- verktøy, enten vi er nettredaktører, inforfikk vi også mye oppmerksomhet. For serordet. Det er bare å boltre seg på nett- masjonsrådgivere, taleskrivere eller språksidene våre, der du blant mye annet kan rådere, har et særlig ansvar for å redusere hvem har vel ikke festet seg ved de siste års inflasjon i «omforente og utrolig robus- snekre sammen byråkratiske uttrykk i den støyen fra språktomme tønner i det offentte prosesser»? Det kan vi takke de samme populære svadageneratoren, som har blitt lige rom. Da er det lettere å høre budskapet. gruppene av språkbrukere for. en sikker vinner blant språkhumorister.

La oss begynne med å si det som det er I den uhøytidelige kåringen av fyord var Og hvis du spør pent, legger vi gjerne – og ikke bare på en måte.

I STEDET FOR Å DYRKE MOTEORD KAN VI TA HENSYN TIL UTSLITTE LYTTERE OG LESERE.

Kommunikasjon 023

Ny forskning Strategisk kommunikasjon

Hemmer eller fremmer vi demokrati?

Hva skal vi egentlig med PR og strategisk kommunikasjon?

Ny forskning evaluerer kommunikasjonsbransjens bidrag til demokratiet på ulike nivåer.

ØYVIND IHLEN professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

Kilder: Edwards, L. (2016). The role of public relations in deliberative systems. Journal of Communication, 66(1), 60–81. doi:10.1111/jcom.12199 Taylor, M. (2010). Public relations in the enactment of civil society. In R. L. Heath (Ed.), The SAGE handbook of public relations (pp. 5–16). Thousand Oaks, CA: Sage.

024 Kommunikasjon #2 —2 0 16

D

et er en sjelden uke dersom kommunikasjonsbransjen ikke kritiseres. Mediene paraderer gjerne gode eksempler på uetisk oppførsel og møtes med innstendige ønsker om at ikke alle skal skjærer over en kam. Og slik går dagene.

kommunikasjon en grandios rolle. Ifølge henne er PR og strategisk kommunikasjon intet mindre enn det som gjør sivilsamfunnet mulig. Kommunikasjonsbransjen bidrar til at mening skapes og at det bygges relasjoner i samfun-

Udemokratisk og med egeninteresse. En mer systemorientert kritikk er den som fokuserer på bransjens rolle i demokratiet. En klassisk innvending er at de mektige hjelpes til å bli enda mektigere. Altså at kommunikasjonsbransjen bidrar til en udemokratisk maktforskyvning der ressurser avgjør din innflytelse.

Samtidig florerer det av normative definisjoner av PR og strategisk kommunikasjon som legger vekt på gjensidig utbytte for virksomheten og omgivelsene. Noen, som Maureen Taylor ved Universitetet i Tennessee, gir strategisk

STRATEGISK KOMMUNIKASJON KAN HA NEGATIV INNFLYTELSE PÅ ETT NIVÅ, OG POSITIV PÅ ET ANNET. net. I sum er derfor bransjens bidrag positivt for samfunnet, argumenterer hun.

Mindre optimistiske forskere trekker fram virksomhetenes egeninteresse som et problem. Det vil alltid være hensynet til hva som er bra for virk-

somheten som regjerer. Dette bryter med idealene som løftes fram i mye teori om hvordan samfunnets beste bør råde.

Påvirkning på ulike nivåer.

På akademisk: Å diskutere bransjens positive bidrag til demokratiet vanskeliggjøres av den instrumentelle tilnærmingen. Men i en fersk artikkel i kommunikasjonsfagets flaggskip Journal of Communication introduseres en nivåtenkning som gjør det mulig å snakke om hvordan strategisk kommunikasjon kan ha en negativ innflytelse på ett nivå, men en positiv på et annet.

Den engelske forskeren Lee Edwards bruker teori om systemer for demokratisk debatt (såkalte deliberasjonssystemer) i sin ferske artikkel «The Role of public relations in deliberative systems». Teorien hun trekker fram fokuserer ikke bare på mikronivå eller enkelthandlinger, men inkluderer også debattene

Nye bøker for mer kunnskap

Overbevisende om taleskriving Ole Andre Gjerde viser med denne boka at han vet hvordan god retorikk kan fungere for å overbevise andre.

Politisk kommunikasjon i et nytt medielandskap

Anmeldt av Øystein Pedersen Dahlen, førstelektor ved Høyskolen Kristiania

Ingrid Lønrusten Rogstad Cappelen Damm akademisk

Dagens komplekse mediesituasjon medfører store endringer i politisk kommunikasjon. Den påvirker hvordan det kommuniseres, hva som blir kommunisert, og hvem som deltar i offentligheten.

som foregår på systemnivå.

Med et slikt videre fokus får en plutselig plass til egeninteresse og retorikk, noe som ellers er bannlyst i såkalt offentlighetsteori. For eksempel heter det at flagging av egeninteresse vil klargjøre hva som står på spill, og at retorikk får folk til å reflektere over sitt eget ståsted.

Ut fra et normativt systemperspektiv er det avgjørende at strategisk kommunikasjon gir verktøy til både mektige og marginaliserte grupper. Det virkelig nye i argumentasjonen til Lee Edwards er likevel nivåtenkningen. Strategisk kommunikasjon kommer til syne på tre nivåer, hvor en også kan evaluere bidraget det har til demokratiet: Kampanjenivå – fremmer kampanjen noe av allmenn interesse? Tar den inn over seg og respekterer andres syn?

Temanivå – bidrar bransjen som helhet til at konkrete tema, som for eksempel migrasjonsspørsmål, belyses fra mange sider?

Systemnivå – bidrar kommunikasjonsbransjen til at ulike grupper i samfunnet kan målbære sine syn?

Taler & retorikk. Håndbok i taleskriving

Ole Andre Gjerde Gyldendal Akademisk 146 sider

GPS for endringsledelse Monika L. Eknes og Randi Kveine Fagbokforlaget

Hvordan kan du som leder bedre navigere og kommunisere i endringsprosesser?

Boken skal gi deg ledelseshistorier å lære av, konkrete oppgaver og praktiske verktøy.

Routledge Companion to Social Media and Politics Axel Bruns, Gunn Enli, Eli Skogerbø, Anders Olof Larsson, Christian Christensen (red.)

Routledge

Sosiale medier brukes i politisk kommunikasjon, til kampanjer og demonstrasjoner. Boken inneholder casestudier fra ulike kontinenter og diskuterer hvordan sosiale medier passer inn i teorier om makt, medielogikk og politikk.

GOD OG ENGASJERENDE kommunikasjon er bygget opp rundt problemer og løsninger. Så også gode taler. Først presenteres en situasjon med noen mangler eller noen muligheter som ikke er oppfylt.

Dette kan følges opp med en forklaring på hvordan situasjonen kan løses og hvilke fordeler dette kan gi tilhøreren, gjerne ved at tilhøreren bidrar til å skape den nødvendige endringen. For å oppnå dette, må taleren hjelpe tilhørerne med å se for seg en fremtid med talerens egne løsninger, som også skal skape en lysere fremtid for tilhørerne.

Dette er noen av de mange gode rådene i Ole Andre Gjerdes nye bok om taler og retorikk. Og forfatteren gjør som han råder oss til å gjøre. Han finner frem til de riktige ordene, i riktig kontekst. Han bruker et enkelt språk, bygd opp av enkle ord og enkle fraser. Boken har et klart formål, et klart budskap, en god struktur og et levende språk. Boken er også krydret med mange relevante eksempler fra berømte taler.

De som holder en tale uten å tenke over hvilke resultater de egentlig ønsker å oppnå, holder gjerne kjedelige taler. Vi får taler som er overlesset med infor-

masjon, og de er for detaljerte og vage. Det blir vanskelig å forstå hvorfor vi skal høre på dem.

En god tale krever en klar ide: Hva skal oppnås? Hva skal folk tenke, føle eller gjøre når talen er ferdig? Om du ikke tar tak i utfordringen eller problemet som foreligger, svekker du sjansen til å påvirke, og løsningene dine mister relevans for publikum.

GODE TALER ER BYGGET OPP RUNDT PROBLEMER OG LØSNINGER. Har du for mange (eller ingen) budskap, overlater du til tilhørerne å definere hva som er viktig. Gjerde fremhever at et tydelig hovedbudskap eller standpunkt kan definere talen og sette den i perspektiv.

På den måten kan talen være med på å gi mening til en organisasjons målsetninger og utfordringer. Det vi sier før eller mens vi handler er nemlig i høy grad bestemmende for oppfatningen av handlingens mening. Dette er derfor på mange måter en bok som handler om kjernen i PR og strategisk kommunikasjon.

Kommunikasjon 025

Min arbeidsdag Linda Nordbø

Tøff start i eget byrå Linda Nordbø jobbet i PR-byrå i Oslo, men ville hjem til Karmøy. Der fantes det ikke mange byråer å jobbe for, så hun startet sitt eget.

TEKST MIAO LING FU FOTO PYX KOMMUNIKASJON

FAKTA

ANTALL E-POSTER

ANTALL KOPPER KAFFE

ANTALL RINGEMINUTTER

ANTALL MØTER

LINDA NORDBØ

20

5

60

2

Daglig leder og kommunikasjonsrådgiver, Pyx kommunikasjon

Valpen Åke er vekkerklokken. Jeg har lyst å si at dagen starter med en papiravis og en sunn, harmonisk frokost. Realiteten er at jeg ligger litt til i sengen og ender opp med å måtte dusje, spise frokost, tørke håret og skrape bilen på 8 minutter.

06:45

Ankommer kontoret.

Tar en rask runde i avisene og sjekker om noen kunder har fått treff i medieovervåkningsverktøyet.

Svarer på e-post jeg ikke rakk i går, lager huskeliste for dagen og legger inn i kalenderen. Ser over innspill fra en kunde på en kommunikasjonsplan. Utarbeider en fremdriftsplan på tiltakene som skal gjennomføres og legger dem inn i kalenderen. Ringer kunden for siste avsjekk.

08:00

10:00

Workshop for en kunde som skal legge om

026 Kommunikasjon #2 —2 0 16

driften. Hvordan kan vi sikre at alle har tillit til oss i prosessen, både de ansatte som må gå, de som bli igjen, kunder og de som har eierandeler i selskapet? Workshopen danner basis for det som skal bli en detaljert kommunikasjonog handlingsplan.

DET MESTE KAN LÆRES, RESTEN KAN KJØPES Sender referat fra dagens workshop.

Minner en kunde om at han må legge et presseoppslag fra dagens avis ut i sosiale medier.

15:30

Siste sjekk av dagens huskeliste for å se at jeg har gjort og sendt alt. Lager en ny huskeliste for morgendagen, pakker med meg hunden og låser kontoret.

17:00

5 KJAPPE Det beste med jobben din? Friheten og mangfoldet. Det er hektisk og lite forutsigbart. Ingen dager er like og ingen kunder er like.

Det beste rådet du har fått? Fra en tidligere overarbeidet sjef om at det er viktig å være streng med balansen mellom jobb og fritid. I travle perioder faller jeg fort inn i et mønster hvor jeg sitter på kontoret hver kveld. Da forsøker jeg å legge inn en fridag, en lengre lunsj med en venninne eller en treningsøkt.

Den største utfordringen du har hatt? Da jeg for første gang under eget flagg opplevde at en kunde havnet i en negativ medi-

estorm. Jeg hadde trent ledelsen i krisekommunikasjon. Det var likevel en ny opplevelse å gi råd i en faktisk beredskapssituasjon, uten teamet fra den gamle jobben i ryggen. Det gikk heldigvis veldig bra.

Største opptur? Starte egen virksomhet. Jeg er rykende stolt av å ha fått det til og er veldig takknemlig for at jeg turte.

Største nedtur? Starte egen virksomhet. I begynnelsen går man på en del smeller, og man skal for alvor få erfare alt man ikke kan. Etter hvert ser man at det aller meste kan læres, og det man fortsatt ikke får til, får man kjøpe av andre.

circus.no foto: NTB scanpix

Gratulerer med nyansettelsen av Marius Viik!

Vi tar gjerne ansattbilde av ham.

NTB scanpix produksjon tilbyr rask og profesjonell fotografering. Ring vĂĽrt kundesenter pĂĽ telefon 22 00 32 00 eller send en epost til salg@ntb.no ntbscanpix.no

WASHINGTONSEMINARET 2016 BLI MED PÅ TIDENES VALGKAMP: 2.–9. november Amerika står ved et dramatisk veiskille, og statistikken tilsier at en republikaner flytter inn i Det hvite hus denne gang. Men hva skjer dersom Donald Trump blir kandidat – kan han slå Hillary Clinton? Vær ringside når valget skal avgjøres, geleidet av erfarne og glødende engasjerte seminarledere.

Når du lander onsdag 2. november bærer det rett inn i kampanjebussene våre mot vippestaten Virginia. Her skal ett av de viktigste slagene i valgkampen står, og du skal være med og drive kampanjevirksomhet – for begge politiske leire. Helgen har et tettpakket program, med innføring i valgsystemet, analyse av mediebildet og oppdatering på de siste prognosene. Vi skal også oppleve minnesmerkene og historien til legendariske Washington, D.C. Mandag og tirsdag blir to tette fagdager med USAs fremste eksperter. Taleskriverne som har sittet i Det ovale kontor. Tenketankene som er med på å skape og forme politikken. Professorer som har spesialisert seg

på politisk kommunikasjon. Og journalistene som følger valgkampen tettest. Tirsdag er turens grand finale: Vi er tett på valglokalene, møter eksperter som tolker de siste prognosene, og avslutter oppholdet med en hektisk valgnatt.

Tettere på det amerikanske maktspillet er det vanskelig å komme.

PÅMELDING OG PRIS

Meld deg på innen 1. april for å få seminaret til rabattert pris (32.500,-) Påmelding og mer informasjon på washingtonseminaret.no Obs! Begrenset antall plasser.

SISTE NYTT FRA FORENINGEN

Info

NYHETER FRA FORENINGEN / KURS OG SEMINAR / NYE MEDLEMMER

STUDENTENE I KOMMUNIKASJONSFORENINGEN: FORENINGEN HAR TRE STUDENTLAG FOR DE SOM STUDERER KOMMUNIKASJON OG PR:

65 OSLO STUDENTLAG: Det nye styret består av (fra venstre) Petter Hegg, Rikke Solberg, Elise Fisher, Y-Nhu Pham, Ina Helen Danielsen, Linda Reistad og Kim Hovind.

Nytt studentstyre i Oslo Kommunikasjonsforeningens studentlag i Oslo vil heve studentenes kompetansenivå og være en relasjonsbygger til arbeidslivet.

TEKST OG FOTO MIAO LING FU

– Vi håper å samle studenter med interesse for kommunikasjon til våre arrangementer, både for å gi dem faglig påfyll og for at de skal kunne knytte kontakter til arbeidslivet, sier lederen for studentlaget, Kim Hovind.

Det nye styret ble valgt i februar, og de har begynt å planlegge hvilke typer arrangementer de ønsker å gjennomføre for Kommunikasjonsforeningens studentmedlemmer i Oslo. Det første arrangementet finner sted i Kommunikasjonsforeningens lokaler i Kongens gate 31, den 22. april. De håper å gjennomføre jevnlige arrangementer som gjenspeiler trender og aktuelle temaer i

kommunikasjonsbransjen.

Studentene i styret kommer fra kommunikasjons- og PR-utdanningene på Westerdals Oslo ACT, Universitetet i Oslo, Høyskolen Kristiana og BI. Sammen skal de forsøke å styrke nettverket mellom studentene på tvers av studiesteder. Akkurat nå har Kommunikasjonsforeningen 65 studentmedlemmer i Oslo, og det nye styret håper å få med enda flere.

– Det å være engasjert i en organisasjon ser jeg på som en spennende og morsom utfordring ved siden av studiet og deltidsjobben, sier Kim Hovind, om årsaken til at han ønsket seg styreledervervet.

OSLO STUDENTLAG har 65 medlemmer fra BI, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Østfold, Høyskolen Kristiania og Westerdals Oslo ACT.

16 VOLDA STUDENTLAG har 16 medlemmer fra Høgskolen i Volda. Styret som ble valgt i mars består av Lars Martin Johannessen, Oda Lundekvam By, Bernt Inge Berge, Margaret Kwarteng og Jonas Seierstad.

20 TRONDHEIM STUDENTLAG har 20 medlemmer fra BI Trondheim og Norges Kreative Høyskole. Det velges nytt styre på årsmøtet i april.

RABATT PÅ WORLD PR FORUM Som medlem i Kommunikasjonsforeningen får du rabatt på World PR Forum i Toronto 29.–31. mai. Påmelding før 20. april til post@kommunikasjon.no. Kommunikasjonsforeningen arrangerer et treff for de norske som tar turen.

Les om konferansen på www.worldprforum.com.

Kommunikasjon 029

Info Nyheter

16%

av våre medlemmer jobber i

ORGANISASJONER

Tre BI-studenter tok seieren i den årlige studentkonkurransen KommCase, som ble arrangert i mars. Kommunikasjonsforeningen er en av samarbeidspartnerne bak konkurransen, som arrangeres av PR-studenter på BI, men er åpen for alle kommunikasjonsstudenter. Caset studentene jobbet med i år var fra Telenor, og besvarelsene ble vurdert av en jury bestående av fagpersoner fra ulike deler av kommunikasjonsbransjen.

FOTO: HANDELSHØYSKOLEN BI

KommCase-seier til BI-studenter

LØSTE OPPGAVEN BEST: Vinnerne i KommCase 2016 ble Eline Andersen, Kristin Juliebø og Kristine Berg, som alle studerer PR og markedskommunikasjon ved BI Oslo.

3 nye siden sist

FOTO: SVERRE HJØRNEVIK

Klart for Høstseminar i Ålesund Påmeldingen til Høstseminaret 2016 er åpnet. Seminaret er i år lagt til Ålesund den 20. og 21. oktober og arrangeres av lokallaget Møre og Romsdal.

Temaet er «Grensesprengende kommunikasjon» og noen av foredragsholderne er allerede klare. Blant dem er kommunikasjonsdirektør Ingeborg Grimsmo i UDI, Fredrik Engelstad, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og Ole Erik Almlid, viseadministrerende direktør, Kommunikasjon og Region i NHO. Konferansen tar for seg hvordan endrin-

ger som økonomisk krise, arbeidsløshet og folkevandringer påvirker samfunnet vårt.

Hvilke konsekvenser får det for Norge og for kommunene – og hvordan jobber kommunikasjonsfolk med «grensesprengende kommunikasjon» i disse spørsmålene?

FOTO: SVERRE HJØRNEVIK, FJORD NORWAY

RAGNHILD INGRIDSDOTTER HOEM

Redaktør for Bæringen, Bærum kommunes innbyggeravis, fra august 2014.

Tidligere journalist i kommunikasjonsenheten i samme kommune. Har arbeidet med nettsider og sosiale medier som praktikant ved ambassaden i Budapest og Sjømannskirken i Hamburg. Utdannet ved Universitetet i Oslo i estetiske studier, kultur og samfunnsfag.

SALIBA ANDREAS KORKUNC

Kommunikasjonsrådgiver i NOR PR siden januar 2016. Bakgrunn som stabssjef og politisk rådgiver for byrådslederen og helsebyråden i Bergen og leder i Norges Handelshøyskoles Studentforening.

Utdannet siviløkonom.

Les mer og meld deg på: www.hostseminaret.no

MARIANNE HELLA

DATOER Å HUSKE PÅ: 030 Kommunikasjon #2 —2 0 16

18.04

29.–31.05

Lokallagsledersamling, Oslo

World PR Forum, Toronto, Canada

Kommunikasjonsrådgiver, Skatteetatens IT- og servicepartner. Jobber i Skatteetatens prosjekter, nå i et prosjekt som samordner avgiftsbehandling mellom Tolletaten og Skatteetaten. Sentralt i arbeidet er endringskommunikasjon, særlig mot næringslivet. Bakgrunn fra regnskap, økonomi og ledelse.

Nye medlemmer

NESTE UTGAVE

AV KOMMUNIKASJON

10. JUNI

NYE STUDENTER I KOMMUNIKASJONSFORENINGEN Frida Marie Grande. Mari Lemme. Margaret Kwarteng.

Tone Sjåstad. Christine Lien Lütcherath. Helene Røiseland Strømme. Henrikke Utgård Dimmen. Jenny Ljøner Grønnerud. Alexandra Hagen Linnerud. Mats Winther Maltby. Ina Helen Danielsen. Anette Slåstuen Haug. Tor Erik Hansen.

Bjarte Østebø. Ragnhild Grongstad Kvamsås. Ane Eline Sandberg. Jonas Hasledal Seierstad. Oda Lundekvam By. Caroline Claesson. Lars Johannessen.

MASTERSTUDENTER PÅ «PR-LEDELSE OG STRATEGISK KOMMUNIKASJON», HANDELSHØYSKOLEN BI VÅREN 2016 Brita Erlandsen. Linda Stangervåg-Helligsøe.

Jørgen Lønnquist. Julia Fellinger. Henrik Mevold. Mathias Ytterdahl. Hanne Brown. Kristine Kjelsrud. Karina Lavik.

Håvard Almås. Elisabeth H. Hartvedt. Britt Gunvor Nordbø.

Kenneth Hansen. Hege K. Fosser Pedersen. Kjetil Asdal Bjørgan. Anne-Cathrine Reuterdahl. Hilde Kari Alstad. Birte Bødtker. Aurora Ellingsen. Hege Forbord. Trine Gutubakken.

Marianne Heimdal. Marte Ingul. Elisabeth Lund. Birgitte Gulla Løken. Ann Mari Nygjerde. Åse Tveit Samdal. Bente Ørberg.

MASTERSTUDENTER PÅ «KOMMUNIKASJON I ORGANISASJONER», HANDELSHØYSKOLEN BI VÅREN 2016 Kari Randen. Kjetil Holm Klavenes. Arne Martin Larsen.Knut E. Braaten. Ivar Greiner. Line Thams Reiersen. Monica Toften. Silja Lena Løken. Nina Kotte. Marte Boye Haakonsen.

Tormund Hansen Skinnarmo. Hege Skogland Mokleiv. Svitlana Punharova. Odd Inge Aaheim. Jorunn Blekasted. Tuva Elgaaen. Bjørn Christian Ludvigsen. Tina Christina B. Ege. Bjarne Sætrum. Kathrine Brøsholen. Kaja Eid Naustdal. Jorunn Marlene Heiestad. Lene Karine Moum. Tom Engen Aslaksby. Britt Reiersen. Camilla Christine Angel. Martine Opstad Sunde. Åsa Eldøy. Dan-Michael Danino. Silje Kampen.

Annette Nysted Montgomery. Helle Norunn Tenningås. Maja Bergve. Annette Finnerud. Per Thomas Hemsborg.

Maria Aasbø. Presseansvarlig Monica T. Olsen, Oslo kommune, bymiljøetaten. Geir Olav Flåan, Stjørdal kommune. Redaktør Ragnhild Ingridsdotter Hoem, Bærum kommune, kommunikasjonsenheten.

Næringssjef Marie B. Låte, Åmot kommune. Fagansvarlig kommunikasjon Siw Wisth Holmboe, Oslo kommune, utvikling og kompetanseetaten.

Prosjektleder Tone Skindlo Taraldsen, Arendal kommune. Markedssjef Sølvi Pettersen Gaalaas, Sporveien Oslo AS. Kommunikasjonsmedabeider Mari Bjørnstad Grønlie, Østre Toten kommune. Kommunikasjonsrådgiver Runhild Dammen, Anno museum AS. Kommunikasjonsrådgiver Tine Nilsen, Trondheim kommune, utbyggingsenheten. Kommunikasjonsrådgiver Siri Mueller, Ski kommune. Mediepolitisk rådgiver Stein Sebastian Fredriksen, Byrådsleders kontor, Tromsø kommune. Webrådgiver Tamar Stronegger, Oslo kommune, plan- og bygningsetaten. Spesialkonsulent II/kommunikasjonsrådgiver Jørgen Bakke Fredriksen, Oslo kommune, Renovasjonsetaten.

Rådgiver Kristina Brekke Jørgensen, Vestfold fylkeskommune.

Prosjektleder Odd-Asbjørn Brovold, Finnmark fylkeskommune.

Kommunikasjonsrådgiver Tine Solberg Johansen, Fredrikstad kommune.

Kommunikasjonsrådgiver Anne-Marte Lind, Bærum kommune, kommunikasjonsenheten. Markeds- og informasjonsleder Silje Utkilen, MjøsAnker. Kommunikasjonsrådgiver Linda Bay, Kjeller Innovasjon.

Kommunkasjonsrådgiver Knut Haarvik, Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste. EVP Products and Marketing Ingrid Agasøster, Vizrt.

Marketing Editor Monique Marquard, Software Innovation. PA for CEO Therese Sønvisen, Atea AS. Presse- og informasjonsansvarlig Trond Anton Andersen, Finnmarksløpet AS. Kommunikasjonsrådgiver Live Melkeraaen Skjervold, Codan Forsikring. Kate Stai, GENO SA. Kommunikasjonskonsulent Eirin Konstad Nilsen, Institutt for samfunnsforskning. Kommunikasjonsrådgiver Cato Fagermoen, Felleskjøpet Agri SA. Kommunikasjonsrådgiver Saliba Andreas Korkunc, NOR PR AS. Kommunikasjonsrådgiver Tom Hiis Bergh, NOR PR AS. Seniorrådgiver Solveig Holm, NOR PR AS. Prosjektleder Malin Lauritzen, PerPR. Head of HR & Communications Rakel Knutsen, Emas-AMC AS. Markedskoordinator Astrid H. Schaathun, eRate. Senior kommunikasjonsrådgiver Vilde Grønn Larsen, Garanti instituttet for eksportkreditt. Adm. Dir. Stig Robert Larsen, Transform AS. Kommunikasjonsrådgiver Elin Owrenn Rekdal, Norsk Scenekunstbruk AS. Eier/daglig leder Guro Soelberg Martinsen, Guru Consulting AS. Produsent Knut Larsen, Kulturkompaniet AS. Direktør Tone Yrvum, Miravita AS. Markedsansvarlig Vibeke Gran, ÅF Infrastruktur AS. Tekstforfatter Liv Ragnhild H. Sjursen, HvabeHager AS. Kommunikasjonsrådgiver Karine Falck-Pedersen, Emas-AMC AS. Rådgiver Alice Bergfall, A/S Norske Shell. Kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland, Marine Harvest ASA. Senior Communications Advisor Sveinung Tvedt, Grieg Star. Marketing Manager Janne Svendsen Moe, Ecohz AS. Kommunikasjonsrådgjevar Torill Myren, Ekkoloddet. Kommunikasjonsansvarleg Linn Urke Osnes, Søre Sunnmøre Reinhaldsverk. Fagredaktør www. apotek1.no Eirik Berteig Rustan, Apotek 1 Gruppen AS. Marked og kommunikasjon Heidi Lindvall, Swedbank. Salgskonsulent Anette Helen Karlsen, MyNewsdesk AS. Salgskonsulent Erika Haug Nilsen, MyNewsdesk AS. Daglig leder Lotte Glad, Leksi Communications AS. Kommunikasjonssjef Bjørn Brennskag, Orkla Foods Norge AS. PR-rådgiver Gørill Husby Moore, Trigger AS. Kommunikasjonsdirektør Kristin Paus, Rom Eiendom AS. Senior Kommunikasjonsrådgiver Marie Louise Falch, Eni Norge AS. Seniorkonsulent/ partner Rolf Gjertviksten, Apeland AS. Marketing and Communication Manager Line Midtgaard, ABB AS. Senior markedskonsulent Mali Smogeli-Johansen, Siemens AS. Communications Manager Espen Vikse Gundersen, CGI Norge AS. Kommunikasjonsrådgiver Caroline Grahm Didriksen, DnB bank ASA. Nordic Internal Communication Manager Meylin Sanci Loo, Santander Consumer Bank AS. Kommunikasjonsrådgiver Pernille Berg, Rambøll. Kommunikasjonsleder Anne Steenstrup-Duch, SINTEF Energi AS. Senior kommunikasjonsrådgiver Christian-Marius Stryken, NOR PR AS. Markeds og Kommunikasjonsansvarlig Nina Cecilie Herud, LINK Medical.

Tekstforfatter Simen Fangel, Røst kommunikasjon. Mads Liabø, O. Kavli AS/Q-Meieriene AS. VP Marketing & Communication Ingrid A. Tronstad, TOMRA Systems ASA. Group Vice President Marketing and Communication Ulrike Haugen, ABB AS. Digital redaktør Per Cato Risberg, Sparebank 1 medlemskort AS. Kommunikasjonssjef Anne Mørup-Andersen, Assessit AS. Markedskonsulent Cathrine Hauge, Kluge Advokatfirma. Kommunikasjonskonsulent Hannah Møller Endresen, Handelshøyskolen BI. Art Director Stig

Arve Wærnes, Oxygen Design. Kommunikasjonsrådgiver Gunhild Oland Santos-Nedrelid, Klima- og miljødepartementet. Seniorrådgiver Stina Sønvisen, Husbanken Bodø. Kyrkjefagsjef Tore Skjæveland, Bjørgvin Bispedøme. Grafiker Petter Stenberg Hansen, Forsvaret. Kommunikasjonssjef Helene Hoddevik Mørk, Helse- og omsorgsdepartementet.

Seniorrådgiver Helene Sommerseth, Utdanningsdirektoratet. Tjenesteeier Heidi Margrete Toftner, Høgskolen i Oslo og Akershus. Førstekonsulent Niklas Lynau, Mattilsynet, stab kommunikasjon. Kommunikasjonsrådgiver Giselle Jensen, Statens vegvesen Region øst. Konsulent Benedicte Pentz, Universitetet i Stavanger, strategi og kommunikasjon. Seniorrådgiver Torunn Helene Fredriksen, Læringsmiljøsenteret. Informasjonsrådgiver Petter Hveem, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Senior kommunikasjonsrådgiver Tore Kamfjord, DSB – Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunikasjonsrådgiver Siri Pedersen, Universitetet i Stavanger, strategi og kommunikasjon. Kommunikasjonsrådgiver Siri R. Svendsen, Utenriksdepartementet. Webredaktør Bernt Krane, Sunnaas sykehus HF. Seksjonssjef Ragnhild Rein Bore, Statistisk sentralbyrå. Kommunikasjonsrådgiver Eivind Freng Dale, Utlendingsdirektoratet UDI. Intranettredaktør Camilla Meyer, Utlendingsdirektoratet UDI. Rådgiver Marianne Hella, Skatteetatens IT- og servicepartner SITS. Nettredaktør Marte Sollund, Universitetet i Oslo, Samfunnsvitenskapelig fakultet. Seniorrådgiver Rosa Maria Carrascal, Husbanken. Rådgiver Ellen Torset, NTNU Ålesund. Kommunikasjonsrådgiver Ellen Schei Hakonsen, Statens lånekasse for utdanning. Informasjonssjef Tormod Ugelstad, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Senior rådgiver Maria Cristina Latini, Fredskorpset. Kommunikasjonsrådgiver Miriam Hagen, Fredskorpset. Kommunikasjonskonsulent Katrine Gudbrandsen, Oslo universitetssykehus HF. Rådgiver Hallvar Stenseth, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kommunalavd. Kommunikasjonsrådgiver Erik Thompson, Fredskorpset. Rådgiver Mona Aagedal, Statens lånekasse.

Prosjektmedarbeider Ann Jørstad Nilsen, NAV, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Avdelingsleder Eva Dobos, Universitetet i Oslo, Juridisk fakultet.

Kommunikasjonsrådgiver Ole Sandmo, Holbergprisens sekretariat.

Kommunikasjonsrådgiver Magne Rasmussen, NTNU Ålesund. Ketil Nordgård, Departementenes sikkerhets og servicesenter (DSS). Kommunikasjonsleder Ørjan Lundgren, Sjukehusapoteka Vest HF. Grafisk formgiver Cecilie Bjerke, Norges geologiske undersøkelse. Kommunikasjonsrådgiver Guro Forren Sørensen, Brønnøysundregistrene. Seniorrådgiver Ingvild Hildegunn Straume, Høgskolen i Oslo og Akershus. Kommunikasjonsrådgiver Elin Espe Stensvand, NIFES, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Nettredaktør / seniorrådgiver Dag Hensten, Nasjonalmuseet. Helene Megaard, Finansdepartementet. Rådgiver / Universitetsbibliotekar Birgitte Kleivset, Universitetet i Agder. Selvstendig konsulent Lise Flesche, PT Lise Flesche. Rådgiver, kommunikasjon og arrangement Aina Kristiansen, NHO Trøndelag. Markedsrådgiver Torill Luijbregts, Byen Vår Kongsvinger.

Webredaktør Mari-Louise Uldbæk Stephan, Sjømannskirken-Norsk kirke i utlandet. Nettredaktør/informasjonsrådgiver Therese Talmo-Rønn, Norsk Landbruksrådgiving. Styre- og daglig leder Mathias Sønvisen Moe, B.R.A. Kommunikasjonsdirektør Dag Nordbø, National Oilwell Varco.

Kommunikasjonsrådgiver Magnus Buer, Norden Nordic Innovation AS. Markedssjef Erik Iden, Sjømannskirken-Norsk kirke i utlandet. Head of External Communications Hanne Rustad, SOS Childrens Villages International. Kommunikasjonsrådgiver Hege Strand Mikkelsen, Medtek Norge. Kommunikasjonsrådgiver Helene Sandbu Ryeng, UNICEF Norge.

Kommunikasjonsrådgiver digitale medier Bjørnar Skogheim, Plan International Norge. Kommunikasjonsrådgiver Caroline Lauritzen, Legemiddelindustrien. Senior kommunikasjonsrådgiver Thomas André Syvertsen, Norges Røde Kors. Kommunikasjonskonsulent Margrethe Høydalsvik, Kirkens Bymisjon. Ingunn E. Ulfsten, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). Kommunikasjonssjef Isabell Bjørkli Larsen, Norges arktiske studentsamskipnad. Informasjonsrådgiver Trude Sandvik, Informasjonskontoret for Folkehøgskolen. Seniorrådgiver kommunikasjon Nina Bull Jørgensen, Plan International Norge. Leder marked og kommunikasjon Grethe Broen, SiA - Studentsamskipnaden i Agder. Ellen Tviberg Moran. Louise Brunborg-Næss. Siw Skjervold. Vita Melinauskaite. Håvard Heines. Bente Minge Tharaldsen. Henriette Gran Myreng. Marcus Bakke. Toril Ulevik. Hilde Tank-Nielsen. Anniken Pettersborg. Elisabeth Bækken.

Kommunikasjon 031

Returadresse: Norsk kommunikasjonsforening PB 333 Sentrum N-0101 Oslo

#nightat Holmenkollen ga gull til Airbnb og Apeland

Cecilie Wærholm, Andreas Rødland og Torkel Vik mottok prisen for beste kommersielle markedskommunikasjon i Gullkorn.

Kampanjen #nightat Holmenkollen ga brukere av Airbnb muligheten til å overnatte i tårnet i Holmenkollen. Tilbudet ble omtalt av flere hundre medier i Norge og rundt om i verden. Over to hundre tusen mennesker delte historien i sosiale medier, noe som resulterte i nesten ti millioner digitale visninger.

Kampanjen ga Airbnb en dobling i antall nye, norske brukerer i perioden.

Historier som forandrer