Kommunikasjon #3 / 2016 by Kommunikasjon

NOEN DU KJENNER? SE LISTEN OVER NYE MEDLEMMER SIDE 33

NR. 3.2016 UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

KOMMUNIKASJON Sitatet | Gry Nergård: – Forbrukerne skal raskt og enkelt kunne forstå hva som er reklame, og hva som er journalistikk. Her har både annonsører og redaktører et ansvar. Kronikk, side 24

NY FORSKNING:

Posisjonering av europeiske ledere

FACEBOOK AT WORK:

Telenor vil ha delekultur

MIN ERFARING:

Informasjonsﬂyt i virtuelle team

TAR DEN GRØNNE BØLGEN

Det grønne skiftet har for alvor nådd kommunikasjonsavdelingene. Les hvorfor H&M, VisitDenmark og Inﬁnitum løfter frem miljø og bærekraft. TEMA , SIDE 6

Innhold nummer 3 – 2016

TEMA: Grønn kommunikasjon Klimaavtale, nye reguleringer og forbrukerønsker. Det er mange grunner til å kommunisere grønt nå.

Min erfaring: Dominique Kost

FOTO: NICLAS JESSEN / VISITDENMARK

BI-lektoren forsker på informasjonsﬂyten i virtuelle team.

06 16

Guide: Mobilvideo

Innsyn: Facebook at work

Utenriks: Tyrkia

24 26

Alle kan klare det, her er fem ting å huske på.

Telenor sørget for Facebooks største lansering.

Samfunnsansvar står sentralt for Jotun i Tyrkia.

Kronikk: Gry Nergård – Ta hensyn til forbrukeren ved innholdsmarkedsføring, oppfordrer Forbrukerombudet.

Ny forskning: Posisjonering av toppsjefen Stor undersøkelse om hvordan europeiske ledere bygges i oﬀentligheten.

Nye bøker: «Hvit PR»

Min arbeidsdag: Nedim Dizdarevic

Konsekvenser av manglende mangfold.

Kommunikasjonsrådgiver, IMDi.

FOTO: TELENOR

31 kommunikasjon # 3 . 2 0 1 6 Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening

Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i oﬀentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterutdanning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

02 Kommunikasjon #3 —2 0 1 5

Besøksadresse: Kongens gate 31, 0153 Oslo Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no Daglig leder: Therese Manus Redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no

Medlemssider – For få som måler eﬀekt av kommunikasjonsarbeidet.

Journalister i denne utgaven: Margrethe Zacho Haarde, Anna Karolin Langhammer, Jakob Berg, Malin Sundby Revaa, Miao Ling Fu, Ida Melby Lie, Susanne Dalvik Bidragsytere: Øystein Pedersen Dahlen, Øyvind Ihlen, Gry Nergård Redaksjonen avsluttet: 20. mai 2016 Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening Adresseendringer: post@kommunikasjon.no

Leder Mari Mellum

TIPS OSS!

tips@kommunikasjon.no

På høy tid med grønn prat PÅ JORDENS DAG 22. APRIL ble en historisk klimaavtale undertegnet av 175 land. Med denne avtalen og FNs bærekraftsmål for 2030 som bakteppe har det såkalte grønne skiftet blitt et punkt vesentlig høyere på agendaen enn før – også i kommunikasjonsavdelingene.

FOTO: JOTUN TYRKIA

FOTO: JAKOB BERG

12 20 Jon Terje Hellgren Hansen, Visualdays: «Video formidler følelser og når ut til publikum på en helt annen måte enn tekst.»

Guide, side 14

Design: REDINK AS, www.redink.no Forsidefoto: Niclas Jessen / VisitDenmark Trykk: RK Graﬁsk Opplag: 4400 Annonser: Annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14 800 – Bilag: Ta kontakt. Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, annette@kommunikasjon.no Abonnement: 6 utgaver / år: 550 kr

FØLG OSS PÅ

www.kommunikasjon.no twitter: @komforeningen facebook.com/kommunikasjonsforeningen instagram: kommunikasjonsforeningen snapchat: komforeningen blogg: prprat.no

Klimaavtalen forventes å medvirke til nye lovreguleringer og rammebetingelser. Grønne investeringer etterspørres som bokstavelig talt aldri før. Klima- og miljøministeren ønsker bedre miljørapportering fra bedriftene. Denne utviklingen påvirker allerede kommunikasjonsarbeidet som gjøres mange steder, og det ser vi nærmere på i temaartikkelen i denne utgaven.

DET KOMMUNISERES GRØNT FOR Å VISE AT MAN FORSTÅR ALVORET.

Det kommuniseres grønt for å vise at man forstår alvoret i situasjonen kloden vår er i, for å overbevise forbrukerne, for å lokke talentfulle arbeidstagere og for å appellere til journalister. Miljøengasjement har gått fra å være noe for spesielt interesserte til å bli noe mange er opptatt av, særlig blant de yngre, erfarer de vi har intervjuet. Digital internkommunikasjon er tema for ﬂere av de andre artiklene i denne utgaven. Telenor deler i Innsyn sine erfaringer med innføringen av Facebook at Work for konsernets 38 000 ansatte. I Duellen spør vi om sosiale medier på jobb egentlig er nødvendig for alle. BIs Dominique Kost har studert kommunikasjon i team og funnet ut at det digitale ikke alltid er det mest eﬀektive. Sine funn deler hun i Min erfaring. God lesing – og god sommer! MARI MELLUM, redaktør

Kommunikasjon 03

Overblikk

85 %

av videoene på Facebook ses uten lyd

51 %

Den konklusjonen trekker Digiday etter å ha snakket med ulike mediehus som publiserer videoer på Facebook. 40 prosent av dagens annonsørvideoer er imidlertid avhengige av lyd for å få frem budskapet, melder Facebook i Business Insider. Videoer med tekst kan oppnå 12 prosent lengre seertid enn dem uten tekst, viser deres egne tester.

Det fremgår av en undersøkelse utført av Frida Marie Grande, PR-student ved Høyskolen Kristiania. – Det er et faresignal når over halvparten svarer at det er vanskelig å se forskjell, sier Grande til Journalisten.

JOURNALISTER ØNSKER PERSONLIG KONTAKT

Journalister eksponeres for utallige kilder og kanaler, viktigst er likevel den personlige kontakten.

synes det er vanskelig å skille mellom redaksjonelle og betalte artikler

JOURNALISTENES PRIORITERTE KILDER 1

Det viser undersøkelsen «Journalism Trends 2016» gjennomført av Mynewsdesk. Journalister foretrekker å gå til de opprinnelige kildene, og kildens troverdighet er en av de viktigste faktorene når journalister velger om saken skal følges opp eller ikke. Muligheten for å få gode sitater og intervjuer med opinionsledere er også helt essensielt, særlig i Norge og Danmark. Undersøkelsen viser at de ﬂeste journalister bare har kontakt med PR-rådgivere når de siste har en sak de vil selge inn. 59 prosent sier de sjelden trenger å jobbe med rådgivere for å få saken de ønsker, og bare 39 prosent har jevnlig kontakt med kommunikasjonsrådgivere. Men selv om journalistene ikke føler seg avhengige av kommunikatorene, mener 64 prosent av respondentene at det er viktig å opprettholde et godt forhold til kommunikasjonsfolk. Undersøkelsen ble besvart av over 2000 journalister fra Norge, USA, Storbritannia, Tyskland, Sverige, Danmark, Australia, Canada og Singapore.

MINE PODKASTTIPS: MICHAEL ERIKSSON tidligere Head of Social Media, World Cup Lillehammer 2016

04 Kommunikasjon #3 —2 0 16

Personlige kontakter

Pressemelding på e-post

Sosiale medier

FOTO: LAFLOR, ISTOCK

Søkemotorsøk

Kilde: «Journalism Trends 2016» , Mynewsdesk

FREAKONOMICS RADIO

MEDIAPULS:

SOCIAL MEDIA MARKETING PODCAST:

En katalysator for nysgjerrighet som bygger videre på boka med samme navn. Den belyser et bredt spekter av temaer fra uvante perspektiver.

Hyppig utgitt norsk podkast som følger utviklingen i mediebransjen og sosiale medier. Bekrefter hver uke at norske mediehus må endre seg raskere.

Mange spennende temaer, gode gjester og litt amerikanske impulser.

Hva jobber du med akkurat nå?

123

sekunder brukes i snitt på lange mobilartikler Korte artikler får halvparten så mye oppmerksomhet – 57 sekunder i gjennomsnitt. Det kom frem da amerikanske Pew Research Center studerte mobillesingen av artikler fra 3o nyhetsnettsteder i september 2015. Skillet mellom korte og lange artikler ble satt på 1000 ord. Undersøkelsen viste også at de som ble henvist til en artikkel fra Twitter, brukte lengre tid på den enn dem som kom fra Facebook.

ÅSMUND EIDE taleskriver og kommuniksjonsrådgiver, Kunnskapsdepartement

FOTO: GEBER86, ISTOCK

For tiden er det mange konferanser hvor kunnskapsministeren holder taler. Det betyr at det er en måned med mye taleskriving for min del. Akkurat nå sliter jeg med å ﬁnne på noe morsomt til en tale om innovasjon. Han vil gjerne ha med litt humor, og det tar ofte tid. I tillegg er det alltid et innlegg som skal skrives, og en satsing som skal selges ut. Det sikrer en arbeidsdag som er variert og lite preget av rutine – akkurat slik jeg vil ha det.

TORUNN MEOSLI kommunikasjonsrådgiver, Brønnøysundregistrene

VENTER STØRRE KRAV TIL KOMMUNIKATORER Kommunikasjonsledere fra hele verden forventer at de om få år må levere mer på alle områder. Måling ses på som et stort vekstområde. Det viser resultatene fra den årlige undersøkelsen «Global Communications Report» som ble gjennomført i februar og mars 2016. Respondentene forventer at bransjen vil vokse, at jobben deres om fem år vil være mer kompleks og utfordrende, og at de blir nødt til å tenke mer strategisk. 98 prosent av respondentene forventer endrede forretningsmodeller. De tror særlig ny teknologi og økt behov for innholdsproduksjon kommer til å drive veksten fremover. Den største utfordringen mener de vil være å innhente rett kunnskap. Likevel rangeres fremdeles evner tilknyttet tekst som den viktigste egenskapen hos kommunikasjonsfolk, foran både strategisk planlegging og verbal kommunikasjon.

Kommunikasjonssjefene ser måling og evaluering som en stor vekstmulighet. – Måling er PR-bransjens hellige gral. Alle er enige i at det er en enorm vekstmulighet, men få ser ut til å ha funnet ut en god måte å måle verdien på bunnlinja på, sier Fred Cook, direktør ved Center for Public Relations, University of Southern California. «Global Communications Report» er gjennomført av University of Southern California Center for Public Relations, i samarbeid med en rekke aktører, deriblant Global Alliance for Public Relations and Communication Management, som Kommunikasjonsforeningen er medlem av. 460 kommunikasjonsledere deltok i undersøkelsen.

Jeg er kommunikasjonsansvarlig i et større prosjekt med å fornye teknisk plattform og alle registersystemene. Prosjektet skal gå over fem og et halvt år og er det største vi har kjørt foruten Altinn. Mine oppgaver er kommunikasjonsstrategi og plan med tiltak, presentasjoner, budskapsnotat, internkommunikasjon i prosjektet og artikler til intranettet vårt. Jeg har en blogg i prosjektet der vi deler løst og fast om fremdrift og litt sosialt med bilder og videosnutter.

MONICA SUNDIN Business Communications Specialist, EnterCard Group

Kommunikasjonsavdelingen er i ferd med å implementere en ny kommunikasjonsstrategi som vi akkurat har fått vedtatt i konsernledelsen. Det er en kompleks oppgave å skape god kommunikasjon siden vi skaper tjenester sammen med 50 ulike partnere i tre land, og siden vi skal implementere den i alle våre kommunikasjonskanaler på norsk, svensk, dansk og engelsk. Kommunikasjon 05

tema grønn kommunikasjon

Grønt er skjønt En historisk klimaavtale i Paris gir forventning om nye klimalover. Er det derfor det plutselig er så mye grønn kommunikasjon?

FOTO: NICLAS JESSEN/VISITDENMARK

TEKST: MARGRETHE ZACHO HAARDE

06 Kommunikasjon #3 —2 0 16

Det spesielle med miljĂ¸vinklingen er at den treďŹ&#x20AC;er alle. Julie Ryland, VisitDenmark

Kommunikasjon 07

tema grønn kommunikasjon

Før kunne man i større grad sminke seg med grønn kommunikasjon. Nå må næringslivet vise at det de gjør, faktisk har en eﬀekt. Erlend Aas Gulbrandsen, Høgskolen i Lillehammer

FOTO: JULIANNE EIKANGER, H&M

et er ingen som sitter hjemme på fredagskvelden og får skikkelig lyst på en bærekraftig pizza. Bærekraftansvarlig for H&M i Norge, Benedicte Eie, smiler og understreker at hun har rappet sitatet. Hun synes det er så bra. – Men når det så viser seg at pizzaen er økologisk og kortreist, så er det et kjempepluss for de ﬂeste. Sånn er det med jeans også; det er den ﬁne rumpa vi er ute etter. At buksa så i tillegg er laget av bærekraftige materialer, vil mange sette pris på. Og kanskje blir de mer oppmerksomme neste gang de kjøper klær.

Vil ha grønn jobb. Innsamling av brukt tøy, bruk av økologisk bomull og fokus på «sustainable fashion» – det er bare noe av det H&M har kommunisert til verden etter at de for syv år siden for første gang presenterte kolleksjonen Concious Collection. I dag maler klesgiganten mye bredere med den grønne penselen og jobber med å utvikle teknologi for å kunne bryte ned gammelt tøy og lage nytt. Kommunikasjonsansvarlig i H&M Norge, Vibeke Holann, mener det grønne skiftet har nådd kommunikasjonsavdelingene for fullt av ﬂere grunner. Og det dreier seg ikke bare om bevisste forbrukere. – Det handler om hvilket avtrykk vi ønsker å gi som selskap. Og skal vi tiltrekke oss den beste arbeidskraften, er vi nødt til å være dyktige på bærekraft i alle ledd. Unge, talentfulle folk er 08 Kommunikasjon #3 —2 0 16

opptatt av at det de jobber med, er med på å gjøre en forskjell. Som multinasjonalt selskap har man også muligheten til å ligge foran. Det er ikke myndighetene som tvinger oss til å kommunisere grønt, det er heller industrien som gir myndighetene ideer til noen reguleringer, tror Hollan. Eie legger til: – Det er heller ingen hemmelighet at bransjen vet at tilgangen på råvarer utarmes, og at det ikke er nok bomull til å dekke fremtidens produksjon. Vi er nødt til å tenke annerledes. Venter på nye lover. Og det er ikke eierne av verdens største billigkjede for moteklær alene om. Selv oljeselskap og bilprodusenter stokker kortene for å ﬁnne frem til de aller grønneste i bunken. På klimatoppmøtet i Paris før jul signerte verdens toppledere en historisk avtale hvor alle land forplikter seg til å bidra til ambisiøse endringer allerede fra 2020. Det vil få konsekvenser for miljøet, men også for forbrukere og næringsliv. Det er viktig å vise at man forstår alvoret. Og kommunikasjonsavdelingene får plutselig et stort grønt punkt på agendaen. – Trenden tilsier stort potensial i grønn markedsføring, sier Erlend Aas Gulbrandsen, doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Lillehammer. – Det forventes helt klart at klimaavtalen i Paris vil være medvirkende til nye lovreguleringer og statlige rammebetingelser som får konsekvenser for næringslivet.

1. GJENVINNING: – Det vil ikke være nok bomull til å dekke fremtidens produksjon. Vi er nødt til å tenke annerledes som selskap og som bransje, sier bærekraftansvarlig i H&M, Benedicte Eie. 2. SAMMENLIGNER: – Med nye standarder kan man etter hvert få greie på hvem som er grønnest av Cola og Pepsi, forteller doktogradsstipendiat Erlend Aas Gulbrandsen.

FOTO: NICLAS JESSEN/VISITDENMARK FOTO: JULIANNE EIKANGER, H&M

GRØNN ARBEIDSGIVER: For å tiltrekke seg unge talenter må bedrifter ha bærekraft på agendaen, mener Vibeke Holann, kommunikasjonsansvarlig i H&M Norge.

Kommunikasjon 09

tema grønn kommunikasjon

Bærekraft er ikke lenger for spesielt interesserte.

FOTO: H&M

Julie Ryland, VisitDenmark

FOTO: VISITDENMARK

NYTT AV GAMMELT: Med informasjon på klærne og i butikkene håper H&M å bevisstgjøre kundene.

Vil bekjempe grønnvasking. Gulbrandsen forsker på bærekraftige forretningsmodeller som gir lønnsomhet. Han ser en klar endring fra at det å tenke grønt var noe for spesielt interesserte, til å bli mainstream og noe som også er kunnskapsmessig forankret i bedriften. – Det er ingen tvil om at myndighetenes rasling med sablene har satt fortgang i denne modenheten. En annen ting er at forbrukerens makt er blitt større. Bare ta palmeoljeboikott, for eksempel. Trykket fra forbrukerne er så sterkt, og reaksjonene er ubønnhørlige. Før kunne man i større grad sminke seg med grønn kommunikasjon, nå må næringslivet vise at det de gjør, faktisk har en eﬀekt. – Men hvordan kan forbrukerne stole på at grønn kommunikasjon ikke er grønnvasking? – Det er en stor utfordring som det legges mye ressurser i for å løse akkurat nå. Det jobbes blant annet med å utvikle internasjonale måleparametere så man kan måle selskap i ulike bransjer opp mot hverandre. Med nye standarder kan man etter hvert få greie på både hvem som er grønnest av Cola og Pepsi, og hvor stor eﬀekt en bransje har på miljøet sammenlignet med en annen. Grønnvasking 010 Kommunikasjon #3 —2 0 16

er fortsatt et reelt problem, men siden det jobbes med å tette hullene, er det en fordel å ikke ta munnen for full i kommunikasjonen av egen bærekraft. Intern oppvåkning. Hos H&M mener Vibeke Holann at grønnvasking-problematikken er avtagende. – Det grønne skiftet handler om en oppvåkning som startet helt tilbake på 90-tallet. Helt siden Stella McCartney krevde å bruke økologisk bomull da hun designet for H&M, har vi jobbet for å forstå hva vi kan gjøre annerledes. Vi har for eksempel valgt å gjøre stadig mer informasjon om materialer og produksjon synlig i butikkene og på klærne, noe som fører til at kundene blir mer bevisste. – Noen vil kanskje likevel kalle tøyinnsamlingen deres en dråpe i havet? – Vi opplyser hvert år hvor mye tøy som samles inn, og den andelen er liten av det totale salget, men den øker med rundt 50 prosent fra år til år, sier Benedicte Eie. Grønt for alle. Presseansvarlig hos reiselivsaktøren VisitDenmark, Julie Ryland, sendte nett-

I TIDEN: – Det kommer mange reiselivsnyheter som kan sortere under økologi, kortreist, grønt eller bærekraftig, forteller Julie Ryland i VisitDenmark.

Grønt skifte ble kommunikasjonsskifte

HVORFOR KOMMER DET GRØNNE SKIFTET NÅ?

FOTO: NICLAS JESSEN/VISIT DENMARK

Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, ga i fjor ut boka «Det grønne skiftet – stans Norges veddemål mot klimapolitikken». Bjartnes mener bærekraft er blitt et «mainstreamtema» både på regjeringskontorer og i styrerom verden over de siste årene. Her er hans foklaring på det:

Klimavitenskap anerkjennes endelig fullt ut.

opp ut et av sine faste nyhetsbrev til pressen. Overskriften var «Bæredyktige København». Hun må tenke seg om når vi spør hvorfor hun valgte akkurat denne vinklingen. – Jeg har ikke noe bedre svar enn at det er veldig i tiden. Når det gjelder å markedsføre København og Danmark, er det et nærliggende tema fordi danskene lenge har satt fokus på miljø. Det kommer mange reiselivsnyheter som kan sortere under økologi, kortreist, grønt eller bærekraftig, sier Ryland. Hun mener det er blitt lettere å selge bærekraft fordi det ikke lenger er for de spesielt interesserte. – Det spesielle med miljøvinklingen er at den treﬀer alle. Du kan dra på en veldig dyr og eksklusiv weekendtur til København og spise økologisk med Michelin-stjerner, men du kan også gjøre det veldig billig: Ta med ungene og bo ute i naturen og spise restemat fra restauranter for en tjuekroning gjennom matkonseptet «Too good to go». – Etterspør markedet grønne ferier? – Vi er kanskje ikke kommet helt dit ennå. Men journalistene etterspør veldig den typen stoﬀ for tiden.

Derfor innser selskapene at de ikke kan holde på som før, og tar seriøse grep om karbonbudsjettene sine. De begrenser utslippene. Plutselig er det mange som ser at det ligger gode forretningsmuligheter i den omstillingen det grønne skiftet krever.

På grunnlag av disse endringene oppstår det en genuin interesse i å ﬁnne svar på spørsmål som: Hva betyr dette for meg? Hva betyr det for selskapet mitt, jobben min? Hva betyr det for landet mitt?

INFORMASJONSBEHOV: – Behovet for informasjon blant ungdom var stort; de vil gjøre noe og også vite hvorfor og hvordan, sier Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Inﬁnitum, som startet magasin og nettsted.

Da folk begynte å ringe Norsk Resirk for å spørre hvor de kunne resirkulere gamle sofaer og kjøleskap, skjønte panteselskapet at de måtte ta noen grep. Løsningen ble nytt merkevarenavn og ny kommunikasjonsstrategi. Å nå ungdom sto øverst på ønskelisten. – Da vi startet opp i 1999, var resirkulering ensbetydende med flaskepanting i Norge. De siste årene er folk blitt så bevisste på gjenvinning at navnet vårt ikke kommuniserte godt lenger. Dessuten merket vi at det igjen var blitt populært blant unge mennesker å tenke på miljø. Og behovet for informasjon blant ungdom var stort; de vil ikke bare gjøre noe, de vil vite hvorfor og hvordan, forteller Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Infinitum AS – som ble det nye navnet på virksomheten som eier og driver den norske panteordningen for drikkevareemballasje. Infinitum valgte å lansere et papirmagasin – riktignok på miljøvennlig papir. Bladet blir levert som innstikk sammen med ulike ungdomsblader. Etter hvert tok Narvesen kontakt og ville selge bladet som selvstendig produkt. I dag har de et opplag på rundt 35 000 og to utgaver i året. – Vi skriver om gjenvinning på mange områder og intervjuer inspirerende mennesker som har funnet smarte løsninger. Vi har tydelig lykkes med designen for magasinet har fått litt «coffee table»-status, sier Maldum. I tillegg startet de en nettside som heter Infinitum Movement, hvor artiklene legges ut sammen med blogginnlegg som skal opplyse og inspirere ungdom til å engasjere seg for miljøet. Kommunikasjon 011

Min erfaring Dominique Kost

Brukte terrorforsøk for å forstå virtuelle team Ved å simulere terrorangrep mot norskekysten har Dominique Kost funnet utfordringene for team som kun kommuniserer digitalt. TEKST: JAKOB BERG FOTO: HANDELSHØYSKOLEN BI

ysgjerrigheten ble virkelig vekket av å lese om hva Dominique Kost, høyskolelektor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI, hadde undersøkt i sitt doktorgradsprosjekt. Mer om det prosjektet om litt. Organisasjonsforskere, som er yrkesgruppen Kost tilhører, vil gjerne se hvordan informasjonsflyten i et team påvirker oppgavene de skal løse. Særlig har hun studert team der medlemmene sitter geografisk spredt. Virtuelle team brukes av svært mange bedrifter, som investerer i avansert videokonferanseutstyr og tar det for gitt at informasjon vil flyte på samme måte som den gjør når mennesker er samlet. – Det er som å tro at en dykker kan oppføre seg på samme måte under vann som han gjør på land, sier Kost, og forklarer: – Team samhandler annerledes når de ikke har kontakt ansikt til ansikt. I virtuelle team tror man at andre oppfatter informasjon som gis implisitt, og man glemmer hvem som trenger informasjon til hvilken tid. Videre er det ifølge BI-lektoren vanskeligere å få bekreftet at informasjon er oppfattet riktig. Det kommer tydelig frem i virtuelle team som jobber med krisehåndtering. Simulerte terrorangrep. Og her kommer vi tilbake til doktorgradsstudien. For å studere informasjonsflyten i et virtuelt team i en pres012 Kommunikasjon #3 —2 0 16

set situasjon fikk Kost studenter til å løse et konstruert oppdrag – å eliminere en terrorist på vei mot kysten av Norge. Tre personer som satt på henholdsvis en fregatt, en patruljebåt og et Orion-fly, skulle løse oppdraget som et team. De visste ikke hvem terroristen var, eller hvor vedkommende skulle slå til, og fikk stadig forskjellige bekreftede og ubekreftede meldinger. For å løse oppdraget måtte de skape en tydelig forståelse av hva de skulle gjøre, og de måtte sende nødvendig informasjon til dem som trengte det. Studien viste at team-medlemmene hadde vanskelig for å forstå både sin egen rolle og de andres oppgaver. De slet med å tilpasse seg endringer underveis. De unnlot å sende kritisk informasjon til teamkollegene, og det utviklet seg undergrupper som laget sin egen forståelse av oppdraget. – Når simuleringen kjøres i grupper som sitter ansikt til ansikt presterer de bedre, forteller Kost, som har kjørt tilsvarende forsøk med erfarne militær- og politifolk med samme resultat. Mister den viktige småpraten. En annen utfordring virtuelle team står overfor, er effektivitet. – Når man kommuniserer elektronisk, går man ofte rett på sak og hopper over den innledende småpraten og den uformelle informasjonsutvekslingen det innebærer. Dermed går man glipp av informasjon om hierarki og

DOMINIQUE KOST CURRICULUM VITAE JOBB: 2015– nå: Høyskolelektor, Handelshøyskolen BI 2009–2015: Doktorgradsstipendiat, Handelshøyskolen BI 2008–2009: Associate Consultant, Kenexa (nå IBM), München 2007–2008: Product Manager Talent Assessment, Pearson Assessment, Amsterdam

UTDANNING: 2009–2015: Ph.D. Organisasjon og Ledelse, Handelshøyskolen BI 2006–2007: MSc Organisasjonspsykologi, Radboud University Nijmegen, Nederland 2002– 2006: BSc Psykologi, Radboud University Nijmegen, Nederland

STUDERER VIRTUELLE TEAM: – Når kommunikasjonen kun er digital, er det elementer som går tapt, sier BI-lektor Dominique Kost.

DETTE INSPIRERER MEG MINE INSPIRASJONSKILDER: Jon Kabat-Zinn og mine dyktige kolleger

VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN: kulturforskjeller som kan være viktige for å få høy. Det tilgjengelige kompetansenettverket for et teamarbeid til å fungere. Forhold som ellers en bedrift, enhet eller leder kan dermed vokse gjenspeiler seg i hvem som holder døra, hvem enormt uten at kostnadene øker for mye, sier Kost, og fortsetter: som kommer med kaffen, hvem som setter seg – Men utfordringen vi har avdekket, er at virhvor, og hvorfor, sier BI-lektoren. tuelle team ikke fungerer optimalt av seg selv. Denne kunnskapen om virtuelle team har For å hente ut effektiviseringsgevinsten er vi stor betydning for den som skal lede dem. nødt til å lære folk å jobbe – Ledelse er i stor grad godt i virtuelle team. kommunikasjon, en leKost ser en helt annen tekder skaper motivasjon og struktur. Lederens utnologisk forståelse hos sine fordring er hvordan hun studenter enn hos eldre geskal kunne være tilgjengenerasjoner, noe som kan lig når hun ikke bare er en bety at virtuelle team vil kontordør unna. Hun må fungere bedre i fremtiden. bruke mye mer tid på vir– Vi som lærere på BI tuelle en-til-en-samtaler bruker sosiale medier som og hele tiden ta med struklæremidler, for eksempel Dominique Kost tur og mål, og hele tiden ta ved at studentene må levere med alle relevante i inforoppgaver som blogger og masjonsloopen. Og så må hun merke hvor mye Instagram-bilder. Og hvis vi ikke treffer elevene autonomi eller oppfølging den enkelte trenger, på vår læringsplattform Itslearning, må vi forflytsier Kost – som med dette antyder hvor verdi- te oss dit hvor de er, og det er gjerne på Facebook. fulle fysiske møter faktisk er, spesielt for ledere – Jeg jobbet tidligere som konsulent i Tysksom bruker mye nonverbal kommunikasjon. land med teammedlemmer i India og USA, forteller Kost, som selv er halvt tysk, halvt amerikansk kjærlighetsmigrant til Norge. Bedre tilgang til kompetanse. Fordelene med – Det var frustrerende å alltid vente på svar virtuelle team er like fullt mange. – Det åpner for mer effektiv bruk av ressurser. fra et annet kontinent. Vi fikk aldri kommuMan kan sette sammen team av spesialister som nisert med hverandre i sanntid fordi det alltid var natt hos noen. ikke er samlokalisert, uten at kostnaden blir for

KOMMUNIKASJON I VIRTUELLE TEAM FUNGERER IKKE OPTIMALT AV SEG SELV. DET MÅ LÆRES.

Hodet mitt og en ekstra stor Starbucks-kaﬀe om morgenen

MITT FORBILDE: Mine to bestemødre som på hvert sitt kontinent og på hver sin måte, har bevist at med vilje og hardt arbeid kan man gjøre ting som andre ikke trodde var mulig.

MIN DRØMMEOPPGAVE: Drømmen er å bli professor. Jeg føler jeg er på riktig vei gjennom jobben jeg har.

MIN ALLER FØRSTE JOBB: I kommunen, hvor jobben besto i å legge skattekort i konvolutter. Det var den eneste oppgaven jeg hadde.

Kommunikasjon 013

guide video

– Alle kan lage gode videoer på mobil Alle snakker om video om dagen, og med mobilen kan du enkelt lage videoene selv. Jon Terje Hellgren Hansen fra Visualdays gir deg tipsene du trenger. TEKST: MALIN SUNDBY REVAA FOTO: TORE BERNTSEN

014 Kommunikasjon #3 —2 0 16

TIPS!

Vimeo Video School på vimeo.com: instruksjonsvideoer Smartmojo.com: tips og tester av mobilvideoutstyr

ILLUSTRASJON: ISTOCK

ideo får stadig mer plass i nyhetsstrømmer og på nettsider. Både Google og Facebook rangerer video høyere enn annet innhold. – Alle vil ha video på mobil fordi det funker! Videoer engasjerer og treffer publikum. Du kan formidle følelser og når ut til publikum på en helt annen måte enn med tekst, sier Jon Terje Hellgren Hansen, kreativ partner i Visualdays. Historien du skal fortelle, er nøkkelen til å lage gode videoer. Når den er klar, er det bare enkelt utstyr som må på plass. Du trenger mobil med kamera, et lite stativ og en, gjerne to mikrofoner. Hellgren Hanssen anbefaler den innebyggede kamerafunksjonen på mobilen. Til redigering anbefaler han iMovie til iPhone og KineMaster Pro til Android-telefoner. – Det er ikke vits i å gjøre det vanskeligere for seg selv. Alle kan lage gode videoer på mobil, men husk at videoer fungerer bedre når de blir fortalt som en historie, og ikke bare skal være informasjon. Han presiserer også at filmene bør være så korte som mulig, særlig hvis de skal brukes på sosiale medier. – Tenk på at du skal få frem ett poeng i hver film, og lag heller flere filmer.

fakta

EFFEKTIVE VIDEOER Lag din egen video – fem trinn

Jon Terje Hellgren Hansen holder kurs i å lage video på mobil. Her går han gjennom prosessen i fem steg:

80 % av dem som har sett en video, husker innholdet etterpå, ifølge Online Publishers Association.

01 FINN UT HVA DU VIL FORTELLE

Før du begynner å ﬁlme, må du bestemme hva du vil fortelle. Se for deg historien. Hvilke lyder og bilder forteller historien best mulig? Bakgrunnslyder og stemningsbilder kan bygge opp under historien du vil fortelle. Skal du lage en video for din virksomhet, spør deg først: Hva gjør dere som er unikt og verdt å vise frem? Har dere noen som er ﬂinke til å fortelle om dette? Kan du bruke en bestemt sjanger for å få frem poenget? En populær sjanger er instruksjonsvideoer. De passer godt hvis du vil vise hvordan man gjør en ting på et nettsted, eller benytte et bestemt produkt.

02 PLANLEGG FILMENS OPPBYGGNING

Velg et intervjuobjekt, og la intervjuet styre historien. Bryt opp handlingen i flere klipp og sekvenser. Det kan være detaljer fra intervjuet, som hender og en kaffekopp, eller flere sammensatte klipp som forteller en historie. Bruk ulike klipp til å belyse historien fra flere sider. Gå tett på det du vil filme. Forsøk å la kameraet stå stille og la motivet bevege seg.

03 TA HENSYN TIL LYD OG LYS

Når du ﬁlmer med mobil, kan lyden være en utfordring. Det er lurt å bruke en ekstern mikrofon for å sikre god lyd. Det kan være ﬁnt å ha både en retningsstyrt mikrofon og en mygg. Da kan du bruke mikrofonene til å skape ulike lydbilder og klippe dem sammen. Ha mikrofonen så nær intervjuobjektet som mulig. Det er lurt å lage et eget, langt klipp med bak-

grunnslyd som du kan legge i bakgrunnen, det skaper sammenheng. Dersom du har en plan, kan musikk være et kraftfullt fortellergrep, men husk å være bevisst på opphavsrettigheter. Når du ﬁlmer, må du lete etter lyset. Snu deg rundt og se om det er andre vinkler som har bedre lyssetting. La lyset falle på hovedmotivet.

04 HUSK INTERVJUTEKNIKKEN

Det kan være vanskelig å lage gode intervjuer, og det er viktig at intervjuers stemme ikke ødelegger gode klipp. Prøv å nikke i stedet for å svare, og la intervjuobjektet snakke uavbrutt. Vent noen sekunder før du stiller neste spørsmål – da gjør du klippejobben enklere. Det er viktig å stille åpne spørsmål. Få intervjuobjektet til å se på den som intervjuer, ikke inn i kameraet. Gjennomfør et kort intervju med vedkommende før du ﬁlmer. Da er det lettere å vite hva ﬁlmen skal handle om.

05 REDIGER OG LEGG PÅ TEKST

Rediger intervjuet først, ikke bry deg om hvordan ﬁlmen ser ut. Når intervjuet høres bra ut, kan du bruke klipp og sekvenser til å skape en visuell fortelling. I redigeringsprogrammet legger du disse klippene over de andre. Mange ser videoer uten lyd. I redigeringsprogrammene kan du legge til tekst. Ikke prøv å tekste videoen, bruk heller stikkord til å få frem poenget slik at ﬁlmen også får mening uten lyd.

59 % av ledere foretrekker å se en video fremfor å lese en beskrivelse, ifølge Forbes.

90 90 % av brukerne sier at en video har påvirket deres kjøpsbeslutning en eller ﬂere ganger, ifølge Forbes. 64 % ﬂere kjøper når en eiendomspresentasjon inneholder video, ifølge comScore. Kilde: Ninafuru.no (2015)

300 VIDEOVEKSTEN: 4 milliarder videoer spilles av på YouTube hver dag. 300 timer med video lastes opp til YouTube hvert minutt. 343 døgn med YouTube-video ses på Facebook hvert minutt. Kilde: Ninafuru.no (2015)

Kommunikasjon 015

Innsyn Case: Telenor, Facebook at Work

Vil gi inspirasjon og kunnskap med

FACEBOOK PÅ JOBBEN

Egne redaktører og en aktiv toppledelse leder an i bruken av Facebook at Work hos Telenor. De ﬁkk innføre løsningen mens 60 000 andre sto på venteliste. TEKST: MARI MELLUM FOTO: TELENOR

lle de 38 000 ansatte i Telenorkonsernet kunne ta i bruk løsningen på en og samme dag i mars i år. Lanseringen skjedde under et globalt allmøte, via video, til alle ansatte i hele konsernet. Dette var Facebook at Works største lansering så langt, mens prosjektet fremdeles var i en testfase. At Telenor ble første teleoperatør om bord, var ikke tilfeldig, forteller kommunikasjonssjef i Telenorkonsernet, Tor Odland: – Vi samarbeider med Facebook i alle landene vi er i, om kommunikasjon og kundekampanjer. Det handler om å gjøre det attraktivt for folk å bruke mobilt internett – og Facebook er ofte den første internettjenesten folk vil ha på mobilen. Utviklingstiden var ikke lang, samtalene startet først høsten 2015. Alle ansatte med en Telenor-e-postadresse ble automatisk med i «Telenor Together», som de har kalt sin hovedgruppe i Facebook at Work. Alt de ansatte trengte gjøre, var å laste ned en app på mobilen eller logge seg inn fra pc. Kultur for deling. Etter en lang og tung debatt om hva de egentlig skulle med Facebook at Work, landet Telenor på at det skulle være et sted for 016 Kommunikasjon #3 —2 0 16

fakta

FACEBOOK AT WORK Testfase: 300 virksomheter i verden er foreløpig med. Søknad: Virksomheter må enn så lenge søke om å få ta i bruk tjenesten. Kostnad: Foreløpig ingen. Testvirksomhetene bidrar med tilbakemeldinger til Facebook. Senere blir det en betalt tjeneste. Innhold: Bygget opp som vanlig Facebook, med nyhetsstrøm, grupper, eventer, søk, Work chat-app (ligner Messenger) og videosamtaler. Brukerne behøver ikke ha privat proﬁl på Facebook. Eierskap: Bedriften eier informasjonen som legges ut, og data om bruk. Kun ansatte i bedriften kan se det som legges ut. Kilder: Facebook og TechCrunch

SOSIAL INTERNKOMMUNIKASJON: Sheena Lim fra Malaysia og David Fallon fra Irland arbeider i Telenors kommunikasjonsteam.

Det skal vĂŚre en redaksjonell tanke bak. Tor Odland

Kommunikasjon 017

Innsyn Case: Telenor, Facebook at Work

både inspirasjon og kompetanseoverføring. Datterselskap og grupper i konsernet ble oppfordret til å lage egne Facebook at Work-grupper, og etter seks ukers bruk var tallet på grupper over 1000. Mer enn halvparten halvparten er åpne for alle ansatte, og erfaringen er at det er mer aktivitet der enn i de lukkede gruppene. – Vi ønsker å skape en kultur for deling, inspirasjon og innovasjon på tvers. Er jeg for eksempel opptatt av CRM, kan jeg bli med i grupper der dette diskuteres. På Facebook at Work blir det mer løssluppent enn i våre andre kanaler, man kan stille spørsmål og peke til artikler og utvikling utenfor Telenor – det handler ikke bare om oss selv. Så langt viser Facebook at Work seg som en mer sosial og morsom kommunikasjonsform enn for eksempel e-post. Vi tror den har et kulturbyggende potensial, sier Odland Redaktør i hvert land. Kostnadene ved innføringen av Facebook at Work var ikke stor, og opplæringen minimal ettersom bruken ligner svært mye på vanlig Facebook. Men løsningen skal jo også driftes. – Det er ikke bare å åpne opp og si «lag grupper og ha det gøy». Det vi har brukt mest tid på, er å lage en redaksjonell struktur. Det skal være en redaksjonell tanke bak, som skal inspirere andre til å bruke plattformen og sette en tone for hvordan ting skal utføres, sier Odland. I hvert enkelt Telenor-land er det en redaktør. De har kontakt gjennom et globalt redaksjonelt forum, men hvert land styrer sin kommunikasjon og har ansvar for å holde engasjementet oppe fra dag til dag. En humoristisk tegneserie om livet som prosjektleder i Telenor dukker opp ukentlig, det gjør også poster fra hovedkontoret. – I dag er det for eksempel et innlegg som markedsfører neste globale allmøte, der konsernsjefen oppfordrer til å sende inn spørsmål. Han velger ut noen som han besvarer i allmøtet, og har fått inn sju spørsmål her allerede, ser jeg, forteller Odland. – Hva hvis ansatte legger ut noe som dere ikke ønsker oppmerksomhet rundt? – Hvis det kommer kommentarer som henger ut folk eller ikke er akseptable, har redaktørene som oppgave å luke ut det og ta kontakt med personene bak for å forklare og oppklare. I retningslinjene administratorene har fått, står det imidlertid at de ikke skal være redde for de018 Kommunikasjon #3 —2 0 16

38 477 FØLGERE: Alle ansatte er automatisk følgere av konsernsjef Sigve Brekke.

Vi ønsker å skape en kultur for deling, inspirasjon og innovasjon på tvers. Tor Odland

fakta

TALL OG RESULTATER FACEBOOK AT WORK I TELENOR: 38 000 ansatte: Alle ansatte i Telenor ﬁkk tilgang til Facebook at Work 2. mars 2016.

Etter ﬁre uker: 12 900 poster, 9000 kommentarer og 53 000 likes

1000

Mer enn 1000 grupper opprettet etter seks uker. Over halvparten er åpne for alle ansatte.

batt, og at det er greit med uenighet og diskusjon. Konﬁdensiell informasjon, derimot, skal bort.

Etter seks uker:

15 000

Nok et verktøy. Facebook at Work erstatter ikke noen av de tidligere verktøyene i Telenor. De har i tillegg både et vanlig intranett, Slack, SharePoint, Lync og mange ﬂere. Av sikkerhetshensyn lastes ikke dokumenter opp i Facebook at Work. Plattformen blir dermed et tillegg til andre interne tjenester, men ettersom de ansatte allerede er vant til å forholde seg til mange ulike kanaler, mente Telenor at en fra eller til ikke spilte så stor rolle. Telenor vurderte også andre verktøy, men endte på at Facebook at Work hadde ﬂest fordeler: Utvikling og innføring går raskt, høy kjennskap blant brukerne gir få opplæringskostnader, løsningen er godt mobiltilpasset, og det er enkelt å få varsler. Datatilsynet har fulgt med på utrullingen av Facebook at Work i norske bedrifter og har kontaktet blant andre Telenor for å undersøke blant annet hvordan personvern ivaretas, skriver Aftenposten. Telenor opplyser at de har klare avtaler med Facebook samt en dataeksportavtale slik Datatilsynet krever. – Det har vært et utstrakt samarbeid med dem i Telenor som har ansvar for personvern og ITsikkerhet under oppbyggingen av Facebook at Work i konsernet, sier Odland.

Mer enn 15 000 av alle ansatte har aktivert tjenesten, dvs. over 1/3

Etter seks uker:

1–2. FRA FORNEBU TIL ISLAMABAD: En videokonferanse for telenoransatte verden over sparket igang konsernets lansering av Facebook at Work. 3 DIGITAL INTERNKULTUR: Facebook at Work er et av grepene for å gjøre Telenor mer digitalt, sier Tor Odland, kommunikasjonssjef i Telenorkonsernet.

80%

62%

av brukerne har lastet opp proﬁlbilde

i telenorselskapene i Norge har tatt i bruk tjenesten Kilde: Telenor

NORSKE VIRKSOMHETER MED FACEBOOK AT WORK: XXL DNB Inevo Fanbooster

Flyktninghjelpens beredskapsstyrke (NORCAP) Dentsu Aegis Network (iProspect, Carat, Vizeum) Kilde: Hanspetter.info

Kommunikasjon 019

Utenriks Tyrkia

Fargerikt samfunnsansvar Et ustabilt samfunn gjør Tyrkia til et utfordrende land også for den som jobber med kommunikasjon. For å nå frem med budskapet om norsk maling tar Jotun Tyrkia samfunnsansvar. TEKST: ANNA K. LANGHAMMER FOTO: JOTUN

yrkia har i lengre tid vært preget av politisk ustabilitet, økonomisk krise og ﬂyktningsituasjonen ved grensene. Situasjonen gjør at kommunikasjonstiltak lett havner i skyggen av uforutsette hendelser. – Vi kan for eksempel være med i et program på CNN Turkey for å snakke om interiørtrender, og så er det plutselig noe alvorlig som skjer i nyhetsbildet, og programmet vi er med på, blir kuttet, forteller İsmet Uçarli. Han er ansvarlig for Jotuns kommunikasjon og markedsføring i Øst-Europa og Sentral-Asia, og jobber ved kontoret i Istanbul. – I fjor måtte vi kansellere et event for arkitekter i forbindelse med lanseringen av nye farger fordi det et par dager tidligere gikk av en bombe i Istanbul. Det er ikke riktig å arrangere en fest for å snakke om nye farger etter slike hendelser.

Hjelper blinde å «se». Å ta sosialt ansvar er både et viktig kommunikasjonsgrep og noe som skaper stolthet internt hos Jotun. – Det tyrkiske folket liker å hjelpe hverandre. Ber du folk hjelpe til gjennom en kampanje, er det stor sannsynlighet for at folk engasjerer seg – hvis det du gjør, er ekte og relevant, forteller İsmet Uçarli. Jotun har valgt seg to relevante områder: De gir maling til skoler, og de har inngått et samarbeid med blindeforbundet i Tyrkia i tilknytning til kampanjen «Colours are for everyone»: – Vi har utviklet en app, som jeg er veldig stolt av, som hjelper blinde å «se» farger. Det er 700 000 blinde i Tyrkia, og mange av dem kunne se farger i barndommen, opplyser Uçarli. 020 Kommunikasjon #3 —2 0 16

NORSK-TYRKISK: İsmet Uçarli har jobbet i Jotun i Tyrkia i 13 år og er ansvarlig for kommunikasjonen og markedsføringen i regionene Øst-Europa og SentralAsia.

FOTO: DAMIRCUDIC / ISTOCK

RÅD: KOMMUNISER GODT I TYRKIA:

fakta

KOMMUNIKASJON I TYRKIA

Merkevaren Norge har mye å si i Tyrkia. Vi snakker om Norge, norsk design og natur i kommunikasjonen.

TV er en viktig kanal. Undersøkelser viser at hvis en merkevare er vist på TV, oppfattes det som et kvalitetsprodukt.

Bruken av sosiale medier som nyhetskanal er svært utbredt i Tyrkia: 69 prosent bruker Facebook for å lese nyheter, en tredel bruker Twitter. Twitter-kontoene med ﬂest følgere: komiker Cem Yılmaz (ca. 11 millioner følgere), president Recep Tayyip Erdoğan (8 millioner) og politiker og tidligere president Abdullah Gül (7,7 millioner). Communication Consultancies Association of Turkey (İDA) er den tyrkiske avdelingen av International Communications Consultancy Organisation (ICCO). IDAs medlemmer omsatte for over 60 millioner USD ved utgangen av 2013 og representerer anslagsvis halvparten av PR- og kommunikasjonssektoren i Tyrkia. Reporters Without Borders World Press Freedom Index 2015 rangerte Tyrkia som nummer 151 av totalt 178 land. Til sammenligning er Norge rangert som nummer tre. Kilder: Reuters Institute Digital News Report 2015, Socialbakers, IDA

Det tyrkiske folk liker å hjelpe hverandre. Relevante CSRkampanjer er derfor et godt grep og får folk engasjert.

Instagram vokser enormt og er et viktig satsingsområde etter at ﬂere tyrkiske kjendiser har fått proﬁler der og nå har millioner av følgere. Kilde: İsmet Uçarli

Appen fungerer som en fargeleser på mobiltelefonen og bruker kameraet for å beskrive fargen på det som ses. Den kan eksempelvis fortelle at skjorten du har på deg, er blå. – 48 timer etter lansering av kampanjen var vi oppe i 1,4 millioner visninger på YouTube og 900 000 hadde delt innlegg om det på Facebook. I tillegg plukket en stor tyrkisk TV-serie på eget initiativ opp temaet i en episode, der skuespillerne oppfordret folk til å gå inn på nettsiden til kampanjen. Store på industri, kjemper om forbrukerne. Den norske malingsmerkevaren Jotun er et kjent navn innen industrimarkedet, forteller Uçarli. Tyrkia er et av de viktigste landene for Jotun fordi markedet her er veldig stort innenfor segmentene marine og industrimalinger samt pulverlakker. Når Jotun har noe å melde om trender og nyheter på det markedet, lytter både fag- og industripressen interessert. Markedet for dekorative malinger er derimot noe ganske annet enn i Norge. Det er rundt 600 produsenter av dekorative malinger i Tyrkia. Likevel er maling «bare farge» for folk ﬂest, i motsetning til i Norge, hvor forbrukerne er interessert i å vite om ulike farger og merkevarer. – Folk pusser ikke opp like hyppig som i Norge, så forbruket av dekorative malinger er lavere. Når folk pusser opp, bruker de dessuten håndverkere, som foreslår og kjøper malingen. Malingsforbruket er billig, og merkevarenavn er ikke noe forbrukerne forholder seg til. Alt dette gjør dekorative malinger til en lavinteressekategori i Tyrkia, sier Uçarli, og legger til at pressen virkelig ikke sitter med åpne armer når det gjelder dette segmentet. Kommunikasjon 021

Utenriks Tyrkia

Bruker fagblader og eventer. – Derfor er det veldig viktig å lage godt innhold og nå frem gjennom de kanalene vi kan, sier han, og legger til at de primært henvender seg til arkitekter. De forteller historien om at Jotun benyttes både for «ikoniske bygg og vakre hjem» – at de selger malingen som er brukt til Eiﬀeltårnet og til verdens høyeste skyskraper, Burj Khalifa. – Bladene arkitektene leser, er viktige medier for oss. Det arkitektene bruker, påvirker trendene i forbrukermarkedet. Interiørmagasinene er åpne for trendrelatert stoﬀ, men vi er ikke alene om å mene noe om interiørtrender. Der er det mange om beinet og vanskelig å få gjennomslag, sier Uçarli. I den situasjonen kommer Jotuns norske bakgrunn godt med. – Generelt stiller skandinavisk stil sterkt i designbransjen, og interessen øker. I forrige måned var vi på Milano Design Week. Jotun bidro med utstillingsområdet Norwegian Structure, i samarbeid med dyktige norske designere og stylistene Jannicke Kråkvik og Alessandro D’Orazio. Magasiner som Fast Company og Wallpaper anbefalte folk å få med seg utstillingen. Eventer som dette er en viktig måte å kommunisere på for oss. Det å lansere årets nye farger verden over er en måte for oss å få vist frem fargene på

og skape engasjement blant kunder, designere, pressen og bloggerne. Oppdateres på Twitter. Tyrkia har Europas yngste gjennomsnittsalder, 29 år. Det er høy mobilbruk, og mange er på sosiale medier. – Facebook er det største innen sosiale medier. Twitter er stort også. Det er så mye som skjer i nyhetsbildet her, derfor er alle på Twitter for å holde seg oppdatert, sier Uçarli, og legger til at Instagram vokser enormt, mye fordi tyrkiske kjendiser er der og har opparbeidet seg millioner av følgere. Digitalt innhold er derfor en viktig del av kommunikasjonsjobben i Tyrkia. Jotun har blogg og kontoer på Instagram, Twitter og Facebook. Produksjonen av det meste innholdet står de for selv. De samarbeider også med de andre Jotun-avdelingene og gjenbruker innhold, eksempelvis om fargetrender, kolleksjoner og grep for å vise hvordan maling blir brukt. God styling og foto er viktig. I Tyrkia ser mange mye på TV fremdeles, så det er også en viktig kanal for Jotun. – Undersøkelser har vist at hvis en merkevare er på TV, oppleves det som et kvalitetsprodukt. Vi prøver nå å bygge og åpne ﬂere Jotun-butikker over hele landet, og da hjelper TV-reklame godt for å spre ordet.

DET SKJER SÅ MYE I NYHETSBILDET. ALLE ER PÅ TWITTER FOR Å HOLDE SEG OPPDATERT.

022 Kommunikasjon #3 —2 0 16

ENGASJERER: – Å lansere årets nye farger verden over skaper engasjement blant kunder, designere, pressen og bloggerne, forteller İsmet Uçarli.

MedieovervĂĽking

Mediearkiv Medieanalyse

Ta med deg vĂĽr nye portal hvor som helst i sommer!

kronikk innholdsmarkedsføring

Ikke glem forbrukeren Innholdsmarkedsføring kan være en vinn-vinn-løsning for medier og annonsører. Men det er viktig å holde tunga rett i munnen, så forbrukerne ikke blir lurt. Her har både annonsører og redaktører et ansvar. AV FORBRUKEROMBUD GRY NERGÅRD FOTO: CF WESENBERG

ndringene i medieøkonomien har ført til at stadig flere medier har startet med produksjon av betalt innhold gjennom egne redaksjoner for innholdsmarkedsføring. Stoffet disse redaksjonene produserer, er til forveksling likt vanlige journalistiske artikler, men næringsdrivende har full innflytelse på innholdet. Samtidig har flere medier testet ut ulike former for «sponsing» av skriftlig journalistisk innhold, hvor næringsdrivende bidrar med midler uten å ha direkte innflytelse på innholdet som produseres. Tillitsundersøkelsen 2016, utført på oppdrag for PR-byrået Trigger, viste nylig at rundt halvparten av de spurte synes annonseformater som minner om redaksjonelt innhold, er greit. Men, og dette er et viktig men, bare så lenge innholdet er tydelig merket med rett avsender.

sett oss nødt til å melde oss på i denne viktige debatten fordi vi ser at forbrukernes behov for å få informasjon om hva som er reklame, ikke alltid er sammenfallende med presseetikkens oppfatning av hva som er et tilstrekkelig skille. Når vi fører tilsyn, er det markedsføringsloven vi legger til grunn. Markedsføringsloven er teknologi- og medienøytral og gjelder alle som driver med markedsføring (unntatt kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester, der gjelder kringkastingsregelverket). Ifølge loven er skjult reklame forbudt, og det sies klart at markedsføring tydelig skal fremstå som markedsføring. Reglene om skjult reklame er grunnleggende i markedsføringsretten fordi de skal sikre at forbrukerne kan vurdere budskapet ut fra hvem som er den reelle avsenderen. Når markedsføringen finner sted i formater som skiller seg fra tradisjonell reklame, og legger seg tett opp til annet journalistisk produsert innhold, stilles det høyere krav til reklameidentifikasjon. Forbrukerne skal raskt og enkelt kunne forstå hva som er reklame, og hva som er journalistikk. Her har både annonsører og redaktører et ansvar. I noen tilfeller kan det være vanskelig å vite hva som er markedsføring i lovens forstand, og hva som derfor må identifiseres som reklame. Men dersom et innslag eller en artik-

FORBRUKERNES BEHOV FOR INFORMASJON ER IKKE ALLTID SAMMENFALLENDE MED PRESSEETIKKENS OPPFATNING.

Samspillet mellom lover og presseetikken. Forbrukerombudet har tradisjonelt overlatt tilsynet med pressen til pressens egen ordning for selvjustis, PFU. Og vi konstaterer at det å skille redaksjonelt innhold og reklame er en problemstilling pressen også er opptatt av og tar på alvor. Den siste tiden har PFU behandlet og felt ﬂere redaksjoner for å ha et for dårlig skille. Men av hensyn til forbrukerne har vi likevel 024 Kommunikasjon #3 —2 0 16

GRY NERGÅRD Forbrukerombud

DUELLEN

Stadig ﬂere legger internkommunikasjonen til sosiale medier. Skaper det verdi eller merarbeid?

FLERE KRONIKKER PÅ PRprat.no LENE PETTERSEN

HANNE KRISTINE FJELLHEIM

førsteamanuensis ved Westerdals Oslo ACT, med doktorgrad om sosiale medier i jobb

community Manager for Sopra Sterias interne sosiale nettverk i Skandinavia

Må sosiale medier være en del av internkommunikasjonen?

kel er helt eller delvis finansiert av en utenforstående, er sannsynligheten stor for at det er markedsføring. I tilsynet vårt har vi sett mange ulike former for kommersiell finansiering og mange ulike måter å identifisere dette på. En god regel er uansett å være åpen om finansiering og hvilken innflytelse den som finansierer, har (eller ikke har) på innholdet. Og hvis man er i tvil: Merk det som reklame uansett! Vil bistå før lovbrudd. Vi ønsker å bidra til at mediene gjør dette riktig overfor forbrukerne. Med rett kunnskapsgrunnlag kan de konsentrere seg om å utvikle konkurransedyktige produkter – uten å risikere å bryte loven. Samtidig slipper kanskje vi å ta i bruk sanksjoner i ettertid når det allerede er begått lovbrudd. Derfor har vi i det siste holdt foredrag for annonsører, reklamebyråer og medier, vi har deltatt i debatter og skrevet avisinnlegg for å informere om hvilke krav loven stiller, og hvordan innholdsmarkedsføring og andre former for betalt innhold kan utformes på lovlig vis. Vi håper at vi i dette arbeidet kan komme i dialog med dem som fremdeles lurer på hvordan de kan gjøre dette riktig. I det siste har vi snakket mye om hverandre og for hverandre. Nå er det på tide at vi snakker med hverandre for å se om det er løsninger på dette som ivaretar både medienes, annonsørenes og forbrukernes interesser. Først da kan vi si at innholdsmarkedsføring er et vinn-vinn-konsept, hvor ingen kommer tapende ut.

Alle organisasjoner trenger god kommunikasjon med ansatte, men hvor kommunikasjonen skal legges, kommer an på. Om man ønsker et intranett med sosial funksjonalitet eller en SoMe-løsning, må bli en strategisk avveining. Noen kan ha utbytte av å kommunisere om arbeidsoppgaver i en gruppe på sosiale medier, andre trenger andre verktøy.

Noen virksomheter (som kunnskapsbedrifter) bør komme seg på snarlig. Hvorfor skal vi ikke kommunisere på samme måte på jobben som vi gjør ellers? I tillegg har millenials-generasjonen høye forventninger til den digitale arbeidsplassen. Virksomheter der medarbeidere ikke sitter ved en kontorpult, kan også få store gevinster av en slik plattform.

Hva er fordelene med sosiale medier på jobb? Sosiale plattformer er alltid tilgjengelige, også når man ikke er på jobben. Det gir ﬂeksibilitet. Publisering er ikke knyttet til enkelte roller i organisasjonen, alle har mulighet til å opprette innhold og kommentere.

Det bryter ned siloer og reduserer bruk av e-post. Det tilrettelegger for lavterskelkommunikasjon, gir muligheter for innovasjon og tilgjengeliggjør medarbeidernes kunnskap. Informasjonsﬂyten demokratiseres.

Hva er ulempene med sosiale medier på jobb? Det vil være fare for nye skillelinjer mellom aktive og mindre aktive brukere. I sosiale medier ligger det et ideal om at alle skal bidra og dele, men mennesker er forskjellige, har ulike arbeidsoppgaver og ulike kommunikasjonspraksiser. Sosiale medier på jobb kan dessuten fort skli over i fritiden.

Uten klare strategier og tiltak for styring og bruk kan du oppleve at det ikke blir et konstruktivt forum. Lederne må være med på laget. Endringsledelse og forventningsstyring er nøkkelen!

Kommunikasjon 025

Ny forskning Posisjonering av ledere

MEDIESJEFEN Sjefer posisjoneres stadig oftere i oﬀentligheten. Systematikken er det verre med.

S ØYVIND IHLEN professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

POSISJONERING AV LEDERE I EUROPEISKE SELSKAP

tadig flere virksomheter dytter sjefen frem for å skille seg ut og tiltrekke oppmerksomhet fra medier og andre. Petter skal bidra til at vi husker en spesiell hotellkjede, Anita til at vi husker hva Innovasjon Norge holder på med. I en ny undersøkelse publisert i Journal of Communication Management rapporteres det at langt de fleste europeiske virksomheter forsøker å posisjonere sin toppleder i offentligheten. Av 417 kommunikasjonssjefer fra 21 land gjør 83,2 prosent dette aktivt. Særlig børsnoterte selskap skilte seg ut. Bak undersøkelsen står Ansgar Zerfass (Universitetet i Leipzig/BI), Dejan Vercic (Universitetet i Ljubljana) og Markus Wiesen-

83% posisjonerer toppsjefen

026 Kommunikasjon #3 —2 0 16

72% posisjonerer andre ledere

berg (Universitetet i Leipzig). Mediene påvirker arbeidet mer. Det er ikke nytt at enkelte toppsjefer har stjernestatus i mediene. Både Richard Branson og Jack Welch personifiserte sine selskap og brukte medieoppmerksomhet for hva det var verdt. Innen medieforskningen snakker en imidlertid om at utviklingen har skutt fart, og at medienes tenkemåter og arbeidsrutiner har fått større innflytelse, og økende personifisering er en klar tendens som følge av dette. Toppsjefens person kan bli interessant dersom virksomhetene kommuniserer godt og bygger opp vedkommende over tid. I en kvalitativ oppfølgingsrunde med 42 kommunikasjonsledere fra 12 land, uttalte en: «Vi trenger

en mer personlig tilnærming og et menneskelig ansikt. All kommunikasjon bør inkludere historiefortelling. Det er nødvendig med tall, men det er ikke nok alene.» Kommunikasjonssjefene mener å se en utvikling der toppsjefen blir mer som en politiker – en som skal tilfredsstille interessenter og ha et blikk på omdømmemålinger. Sosiale medier trekker i samme retning. Toppsjefene rykker potensielt nærmere publikum. En av respondentene pekte på at toppsjefen må kunne kommunisere med et stort publikum ved hjelp av enkle budskap og samtidig være en strålende leder på sitt område. Dette går ikke nødvendigvis hånd i hånd. Manglende strategi. Zerfass og hans kolleger understreker

68%

67%

61%

har en egen kommunikasjonsstrategi for toppsjefen

har egne kommunikasjonsverktøy for toppsjefen

måler toppsjefens omdømme

Nye bøker

Uferdig om det ﬂerkulturelle Med denne boka har forlaget gjort en slett jobb – både med språk og innhold. imidlertid betydningen av å bruke toppsjefen strategisk. Det vil i denne sammenhengen si at kommunikasjonsaktiviteten er analysert og planlagt, gjennomført og evaluert. Med lista lagt på dette nivået river over halvparten. Bare 46 prosent (N = 417) gjennomfører alle fasene. Forskerne har også undersøkt hvordan virksomhetene posisjonerer sin toppsjef. Fra tidligere forskning er det kjent at amerikanske selskap oftest spiller på sjefens personlige og etiske kompetanse. Euro-

Anmeldt av Øystein Pedersen Dahlen, førstelektor ved Høyskolen Kristiania

Kommunikasjon og ytringsfrihet i organisasjoner Kristian Alm, Mark Brown og Sigrid Røyseng (red.) Cappelen Damm Ytringsfriheten i arbeidslivet oppleves som mer begrenset enn lovverket sikrer oss. Hvorfor? Denne antologien retter seg mot forskere og forelesere i blant annet kommunikasjons- og organisasjonsfag.

TOPPSJEFEN BLIR MER SOM EN POLITIKER. Godt språk peiske virksomheter har lagt vekt på funksjonell og kognitiv kompetanse, altså evne til å utføre jobben og ha relevant bakgrunn eller kunnskap. I den nye europeiske undersøkelsen bruker 55,1 prosent (N = 224) en kombinasjon. Toppsjefene posisjoneres av de ﬂeste på samme måte på tvers av landegrenser. Et argument var: «Verden blir stadig mindre». Litteraturen og et mindretall av dem som svarte, vil gå nærmest motsatt vei. Atter andre anbefaler en blanding: Det trengs konsistens på tvers av landegrensene, men ikke uniformering. Selskap må også tilpasse sin kommunikasjon til lokal kultur.

Undersøkelsen er besvart av 492 kommunikasjonssjefer i europeiske selskap. Kilde: Zerfass, A., Verčič, D., & Wiesenberg, M. (2016). Managing CEO communication and positioning. Journal of Communication Management, 20(1), 37–55. doi:10.1108/ jcom-11-2014-0066

Helene Uri Kagge Forlag 333 spørsmål og svar om godt språk, basert på Riksmålsforbundets språkspalte hvor folk sender inn spørsmål. Her er både rettskrivning og grammatikk, ord og uttrykk samt språkhistorie.

Personvern i informasjonssamfunnet Dag Wiese Schartum og Lee A. Bygrave Fagbokforlaget Skrevet for alle som i sin utdanning eller jobb trenger å sette seg inn i spørsmål om personvern. En juridisk bok, men skal ikke forutsette forhåndskunnskaper. Oppdatert utgave av boken fra 2011.

Umar Ashraf og Ellen Reiss: Hvit PR. Hvorfor det er viktig å lykkes med ﬂeretnisk kommunikasjon Moment / Frekk forlag (2015) 142 sider

en britiske forskeren Lee Edwards har beskrevet PRbransjen som hovedsakelig bestående av hvite menn fra middelklassen. Disse dominerer bransjen og deﬁnerer hva som er den viktige kunnskapen på feltet, noe som igjen begrenser inngangsporten til viktige stillinger. Dette er også med på å begrense bransjens forståelse av virkeligheten og dermed av hvordan budskapene blir formulert. På denne måten tilpasses kommunikasjonen de dominerende gruppene i samfunnet. Forfatterne av «Hvit PR» har noe av det samme utgangspunktet som Edwards: Homogene PR-, reklame- og kommunikasjonsmiljøer skaper en begrenset form for kommunikasjon. Jeg så derfor frem til en norsk forståelse av noen av de utfordringene Lee Edwards peker på. Men tittelen på boka lyver. Boka handler i veldig liten grad om PR, men mer om reklame og arbeidslivet generelt. Forfatterne er best når de skriver om mangfold på arbeidsplassen. De skriver at mangfoldige arbeidsplasser har større grad av kreativitet fordi innovative ideer trigges av meningsbrytning mellom folk med ulik bakgrunn. I tillegg vil en bedrift med ansatte med ulike etniske bakgrunner ha bedre

kjennskap til målgrupper som ellers kan bli oversett. Ut fra dette oppfordrer forfatterne reklamefolk til å lage ulike annonsestrategier for ulike etniske grupper, ut fra «forskjellige mentaliteter, deres sosiokulturelle egenskaper, vaner og skikker». Det er ﬁnt å utvikle ulike segmenter, men bevisst å skille mellom ulike etniske gruppers egenskaper er vel nettopp grunnlaget for rasisme?

KOMMUNIKASJONEN TILPASSES DE DOMINERENDE GRUPPENE. Jeg får ofte følelsen av at dette er en studentoppgave – uten referanser – og det skaper mer irritasjon enn økt leseglede når boka inneholder en del tvilsomme påstander. At de norske forbrukerne er «like mangfoldige som de britiske eller (sic.) de amerikanske», er jeg usikker på. Da skulle jeg gjerne likt å vite hva denne påstanden bygger på. De mange hjelpeløse setningene og ordvalgene trekker også ned inntrykket av boka. Et mer etablert forlag ville nok aldri publisert dette uferdige produktet. Kommunikasjon 027

Min arbeidsdag Nedim Dizdarevic

Jobber for bedre integrering Nedim Dizdarevic tar på seg alt fra mediehåndtering til korrekturlesing i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), der økt kunnskap om integrering er en kjerneoppgave. TEKST: MIAOLING FU FOTO: BIRGIT SOLHAUG

FAKTA

NEDIM DIZDAREVIC Kommunikasjonsrådgiver

Blir vekket av at en av mine tre døtre krabber opp i sengen. Snart ligger alle fem familiemedlemmer her, og kampen om å karre til seg mest mulig sengeareal har startet. Nå koser vi oss.

05:30

Etter en lang frokost og vasking av tre små fjes og utallige små hender, mye hårbørsting, hårﬂetting og tannpussing sørger jeg for at barna blir levert i barnehage og på skole. Deretter starter jeg løpeturen til jobben, fire kilometer langs Akerselva – ett av dagens høydepunkter.

07:45

Fremme ved kontorpulten drikker jeg dagens andre kopp med kaﬀe. Jeg oppdaterer meg på siste nytt i medieovervåkeren og snakker med kolleger. Å holde seg oppdatert på IMDis medieomtale er viktig.

08:30

028 Kommunikasjon #3 —2 0 16

ANTALL MAIL

ANTALL KOPPER KAFFE

Møte med mediegruppen. I fellesskap går vi gjennom det som er aktuelt, og sorterer ut hastesaker eller saker med stort potensial.

10:00

Resten av dagen 12:00 jobber jeg med håndtering av mediesaker eller med prosjektarbeid. Andre oppgaver er kommunikasjonsrådgivning, skriving av pressemeldinger og korrekturlesing. Jeg er en «allrounder».

INFORMASJON KAN BIDRA TIL ENDRING AV ARBEIDSVANER.

Løper hjemover for å hente barn eller lage middag. Hvis jeg har ekstra tid, forlenger jeg løpeturen med noen kilometer, spesielt nå som det er så lyst og varmt ute.

16:15

ANTALL RINGEMINUTTER

ANTALL MØTER

5 KJAPPE Det beste med jobben din? Perfekt balanse. Den uken jeg har pressevakt, er det masse «hands-on action» med mange telefoner, raske avgjørelser og arbeid opp mot toppledelsen. De ukene jeg ikke har pressevakt, er det færre deadlines, og jeg kan sette av tid til utviklingsoppgaver og prosjektarbeid. Det beste rådet du har fått? En tidligere kollega snakket om å «dele opp elefanten i biter» for å lettere kunne ta fatt på en oppgave som virker uoverkommelig. Jeg synes dette stemmer godt, spesielt i prosjektarbeid. Den største utfordringen du har hatt? Det er en utfordring jeg holder på med i dag, men som jeg heldigvis skal løse med ﬂere andre prosjektmedarbeidere. IMDi er i gang med tjenesteutvikling med utgangspunkt i et brukerrettet perspektiv.

Målet er å forbedre tjenestene for brukerne våre, noe som også vil påvirke våre interne prosesser. Ved å gi relevant informasjon kan vi kommunikatorer tilrettelegge for endring av prosesser eller innarbeidede arbeidsvaner. Største opptur? Da vi fikk journalister til å forstå hvordan bosetting av flyktninger foregår, for eksempel hva som er forskjellene på dette i Norge, Sverige og Danmark. Det forenklet arbeidet vårt fordi vi ikke lenger trenger å forklare i detalj hvordan modellen fungerer, hver gang vi er i kontakt med offentligheten. At det er kommunene i Norge som avgjør antallet flyktninger de skal bosette, er nærmest blitt allmennkunnskap. Største nedtur? Er dette et sånt «hva er dine dårlige sider»-spørsmål? Kommer ikke på noen.

circus.no foto: NTB scanpix

Gratulerer med nyansettelsen av Marius Viik!

Vi tar gjerne ansattbilde av ham. NTB scanpix produksjon tilbyr rask og profesjonell fotografering. Ring vĂĽrt kundesenter pĂĽ telefon 22 00 32 00 eller send en epost til salg@ntb.no ntbscanpix.no

Kommunikasjon 029

HØSTSEMINARET 2016

Ålesund, 20.–21. oktober, Scandic Parken

Meld deg på før 31. august og få rabattert pris! Årets konferanse vil handle om korleis arbeidsliv og samfunnet vert påverka av store endringar som arbeidsløyse, folkevandringar, økonomisk krise og dei konsekvensar dette har for Noreg som nasjon, for kommunane, og opp-

INGEBORG GRIMSMO kommunikasjonsdirektør, UDI

blomstringa av nye næringar og ny teknologi. Korleis arbeidar kommunikasjonsfolk med grensesprengande kommunikasjon i desse vanskelege spørsmåla? Det får du kjennskap til på Høstseminaret.

SIV MEISINGSETH

kommunikasjonssjef, Plan Norge

HANDTERING AV KOMMUNIKASJON I EIN NY SITUASJON

I JUNGELEN AV MANGE BODSKAP – KORLEIS FÅ DI STEMME HØRT? JØRGEN RANDERS Handelshøyskolen BI, professor

OLE ERIK ALMLID

viseadministrerande direktør, NHO

EIT ARBEIDSLIV I FUNDAMENTAL ENDRING

KORLEIS KAN KOMMUNIKASJON BIDRA TIL Å SKAPE EI BETRE VERD I 2052?

PREBEN CARLSEN konsernsjef, Trigger

ENGASJERANDE KOMMUNIKASJON – EI LØYSING PÅ DAGENS SAMFUNNSUTFORDRINGAR?

FREDRIK ENGELSTAD

Universitetet i Oslo, professor

KOMMUNIKASJON – STRATEGI, SAMFUNNSANSVAR, PROFESJONSETIKK

MAREN AAS NAKKEN

marknadssjef, Godtlevert.no

Å ARBEIDE I EIN NY MARKNAD SOM UTFORDRAR TRADISJONELLE VANAR SJÅ FULLT PROGRAM PÅ WWW.HOSTSEMINARET.NO 030 Kommunikasjon #3 —2 0 16

#høstseminaret Facebook.com/hostseminaret

FOTO: SVERRE HJØRNEVIK / WWW.FJORDNORWAY.COM

GRENSESPRENGANDE KOMMUNIKASJON

SISTE NYTT FRA FORENINGEN

Info NYHETER FRA FORENINGEN / KURS OG SEMINAR / NYE MEDLEMMER

Undersøkelse

Misnøye med eﬀektmåling Få virksomheter måler eﬀekten av kommunikasjonsarbeidet jevnlig. Mangel på kompetanse og liten interesse fra ledelsen får skylden.

Bare 29 prosent er fornøyd med måten effekten av kommunikasjonsarbeidet blir målt på i sin virksomhet. 20 prosent sier de er direkte misfornøyde, og 15 prosent måler aldri effekten av sitt arbeid. Det viser en undersøkelse Kommunikasjonsforeningen har gjort blant egne medlemmer. – Dette betyr at norske virksomheter er for dårlige til å måle effekten av kommunikasjonsarbeid. Det er et problem av to grunner. For det første vet ikke kommunikasjonsavdelingene om ressursene brukes riktig. For det andre mangler de dokumentasjonen som skal sikre kommunikasjonsrådgiveren innflytelse på arbeidsplassen og i samfunnet, sier Nils Petter Strømmen, styreleder i Kommunikasjonsforeningen. Kun 28 prosent av respondentene måler regelmessig. Halvparten opplyser at de måler sporadisk i forbindelse med aktiviteter eller kampanjer. Mangel på tid og kompetanse, samt at ledelsen ikke vektlegger måling, er blant årsakene. – Den gode nyheten er jo at tallene også viser at Kommunikasjonsforeningens medlemmer anerkjenner forbedringspotensialet og ønsker å prioritere effektmålinger, mener Strømmen. Til høsten kommer Kommunikasjonsforeningen til å gjennomføre en større undersøkelse om måling i samarbeid med BI.

FØLGER OPP: En ny undersøkelse om måling gjennomføres til høsten i samarbeid med BI, forteller Nils Petter Strømmen, styreleder i Kommunikasjonsforeningen.

Fakta:

HVOR OFTE MÅLES EFFEKT?

HVA MÅLES MEST?

49%

28%

64%

57%

i forbindelse med aktiviteter

regelmessig med gitte tidsintervaller

medieomtale

engasjement i sosiale medier

15%

Kilde: Kommunikasjonsforeningen. Over 1700 av medlemmene svarte på undersøkelsen, som ble gjennomført som en del av lønnsundersøkelsen i årsskiftet 2015/2016.

27%

23%

holdningsendringer

atferdsendring

aldri

Kommunikasjon 031

FOTO: BÅRD GUDIM

TEKST: MALIN SUNDBY REVAA

Medlem nyheter

63 %

Seks nye lokallagsledere Alle Kommunikasjonsforeningens ti lokallag har nå hatt årsmøte, og seks nye ledere er valgt. I april møttes lokallagslederne i Oslo for å dele erfaringer.

FOTO: MIAO LING FU

FOTO: PEDER AUSTRUD, VISIT SØRLANDET

av våre medlemmer har personalansvar

Samlet i Oslo til lokallagsledersamling: Bak fra venstre: Kate Langsethagen (Innlandet, ny), Katarina Belsom (Nord-Norge, fortsetter), Mette Risbråthe (Østfold, ny), Anette K. Haldorsen (Buskerud/Vestfold/Telemark, ny) og May Britt Tvergrov (Rogaland, ny). Foran fra venstre: Lars Fuglevaag (Trøndelag, fortsetter) og Olav Sindre Kriken (Møre og Romsdal, fortsetter). Ikke til stede: Gro Bogen Nilsen (Oslo og Akershus, fortsetter), Arne Roger Janse (Agder, ny) og Anngun Dybsland (Hordaland – Sogn Fjordane, ny).

– Lokallagsledersamlingen er en fin arena for å bli kjent med hverandre og få hilst på sekretariatet og sentralstyret. Lokallagslederne får oppdatering på hva sentralstyret og fagrådet jobber med, og får tips, innspill og inspirasjon fra de andre lokallagene, forteller Ida Melby Lie, som jobber i sekretariatet som lokallagskoordinator. Blant lokallagene som fikk valgt ny leder, var lokallaget i Buskerud, Vestfold og Telemark. Den nye lederen, Anette K. Haldorsen, ser frem til å videreutvikle lokallaget og skape en arena som både hun og medlemmene kan ha glede og nytte av, faglig og sosialt. – Hvis medlemmene oppfatter foreningen som en arena der de både kan lære noe nytt, bli inspirert og ikke minst treffe spennende folk innenfor samme fagfelt, da mener jeg vi har gjort noe riktig! sier hun. På lokallagsledersamlingen ble det vedtatt at en arbeidsgruppe skal se på retningslinjene for lokallagene før landsmøtet i april 2017.

Fakta

KOMMUNIKASJONSFORENINGENS 10 LOKALLAG: Oslo og Akershus: 2091 medlemmer Østfold: 65 medlemmer Innlandet: 170 medlemmer Buskerud/Vestfold/ Telemark: 229 medlemmer Agder: 141 medlemmer Rogaland: 239 medlemmer Hordaland – Sogn og Fjordane: 356 medlemmer Møre og Romsdal: 96 medlemmer Trøndelag: 305 medlemmer Nord-Norge: 217 medlemmer

Debatt om politisk retorikk i Arendal I august er det igjen klart for Arendalsuka, der aktører fra politikk, samfunns- og næringsliv møtes til debatt. Kommunikasjonsforeningens lokallag i Agder har siden Arendalsukas oppstart holdt et eget arrangement i løpet av uken. I år inviterer de til debatten «Politisk kommunikasjon – Hvor ble det av respekten?» 18. august. Temaet er politisk retorikk, ordvalg og karakteristikker. Debattantene er sentrale kommunikatorer og kommentatorer fra det politiske Norge. Blant dem er Svein Tore Bergestuen, politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, og Ida Krag, kommunikasjonssjef i FrP.

MEDLEMSMØTE OM USA-VALG: 21. oktober Lokallaget i Rogaland inviterer til medlemsmøte med Eirik Løkke fra Cevita, der temaet er presidentvalget i USA. Sjekk hva som skjer i ditt lokallag på kommunikasjon.no

032 Kommunikasjon #3 —2 0 16

Nye medlemmer

NESTE UTGAVE

AV KOMMUNIKASJON

9. SEPTEMBER

Kommunikasjonssjef Gro Maren M. Karlsen, Direktoratet for byggkvalitet. Kommunikasjonsrådgiver Mette Johnsrud, Universitetssenteret på Kjeller (UNIK). Kommunikasjonsrådgiver Elisabeth H. Todal, Universitetet i Oslo. Kommunikasjonssjef Ellen Cathrin Kvalsund, Kleven Verft AS. Førstekonsulent Dina-Iren Marthinsen, Statens lånekasse for utdanning. Daglig leder Charlotte Svensen, Pulserende Kystperle. Markeds- og kommunikasjonssjef Lise Forbes Haraldsen, Arba Inkludering AS. Webmaster og videojournalist Silje Ruud Birkelid, Telenor Norge AS, Communications. Kommunikasjonssjef Bjørn Ragnar Hødal, Sykehuset Østfold. Kommunikasjonsdirektør Christine Viland, Nordic Choice Hotels AS. Daglig leder Cathrine Coucheron Berli, CC BERLI Kommunikasjon AS. Kommunikasjonssjef Kristine Meek, Telenor Norge AS, Communications. Seniorrådgiver Linn Støre, Politidirektoratet. Kommunikasjonsansvarlig Ida L. Kristiansen, Yrkestrafikkforbundet. Informasjonsrådgiver Anne Aase Haraldsen, Asker og Bærum Brannvesen IKS. Leader Communications Liv Jannie Omdal, ENGIE E&P Norge AS. Kommunikasjonsrådgiver Therese Murberg, Kommunalbanken AS. Kommunikasjonssjef Elisabeth Tostensen, Kolumbus AS. Kommunikasjonsansvarlig Andreas Feen Sørensen, Norske Konsertarrangører. Avdelingsleder Kathe Langvik, Oslo Idrettskrets. Kommunikasjons- og markedsrådgiver Liv Berit Karlsen, Økonomiforbundet. Knowledge Manager Beate Brenna, KPMG AS. Knowledge Coordinator Morten Oksum, KPMG AS. Markedsrådgiver Ann Iren Ryen, Høgskolen i Hedmark. Kommunikasjonsrådgiver Sandra Pernille Magnussen, Follo politidistrikt. Kommunikasjonsrådgiver Kristina

Austrheim Bakke. Informasjonssjef Heidi Erøy Hansen, Sparebank 1 Østfold Akershus. PR- og kommunikasjonsansvarlig Ane Marie Inchley, Shortcut AS. Leder Erik Berglihn, Menneskelige ressurser AS. Daglig leder Marta Leivdal Kjølleberg, Jenny as. Kommunikasjonsrådgiver Siri Gellein, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Kommunikasjonsrådgiver Siri Østli Jakobsen, Høyskolen Kristiania. Kommunikasjonsrådgiver Håkon Nordahl, Fjellinjen AS. Kommunikasjonsrådgiver Marit Reitan Bø, Oslo kommune, Velferdsetaten. Senior Kommunikasjonsrådgiver Hanne Werner Nilsson, Lindorff AS. Seniorrådgiver Bodil Irene Helgeland, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Kommunikasjonssjef Espen Andre Johansen, Norges Basketballforbund. Kommunikasjonsleder Hans Rossiné, Oslo katolske bispedømme. Mathilde Vik Magnussen, Nordic Choice Hotels AS. Kommunikasjonsrådgiver Siw Wold Ueland, NAV, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Frilans PR Konsulent Carol Doyle, Carol Doyle Consulting. Kommunikasjonskonsulent Siv Iren Moe, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Kommunikasjonsansvarlig Håvard Tvedte, NCE Maritime CleanTech.Daglig leder Vibecke Lykke Olsen, Ungt Entreprenørskap Rogaland. Daglig leder Anna Tokle Amundsen, AN|NA design AS. Reiselivssjef Lena Nøstdahl, NordNorsk Reiseliv AS. Seniorkonsulent Eva Michelsen Ekroll, Universitetet i Oslo, matematisk-naturvitenskapelige institutt. Kommunikasjonsrådgiver Maren Engebretsen, Sarpsborg kommune. Koordinator Anne Marie Bjørgeengen, Nordland Fylkeskommune. Kommunikasjonsrådgiver Erik Modal, Lier kommune. Digital Redaktør Sturla Horpestad Tjåland, Det norske oljeselskap

THERESE SANNI

AS. Kommunikasjonsrådgiver Marit Skaatan, Universitetet i Oslo. Produktsjef John Håvard Skundberg, Skundberg. Kommunikasjonsrådgiver Eva Rekvin, Sarpsborg kommune. Kommunikasjonsrådgiver Therese Sanni, Advokatfirmaet Thommessen AS. Kommunikasjonskonsulent Victoria Charlotte Lund, Elhub AS. Kommunikasjonssjef Nicholas Lundgard, Norges Geotekniske Institutt. Generalsekretær Synne Lerhol, Unge funksjonshemmede. Kommunikasjonskonsulent Alice Marie Johansen, Norges Danseforbund. Kommunikasjonsrådgiver Julia Bergmann, Agder politidistrikt. Atle Andersen, Kreftforeningen. Informasjonsansvarlig/rådgiver Mette Jensen, Trondheim kommune, Kulturenheten. Kommunikasjonsrådgver Jorunn Tamara Javenes, Involve!PR. Markedsansvarlig Hanne Kristine Lund-Nilsen, Institutt for Journalistikk. Sigbjørn Berge, BLTS Språk & Studier. Global Communication Manager Ingunn Kolltveit, Kongsberg Oil & Gas Technologies. Cathrine Nilsen. Aleksandra Djurisic Rados. Nina Bauer. Mari Eia Bringedal. Marie Krogstad Tønnessen. Marika Lejon. Mette Paust-Andersen. Line Bredrup Petersen. Maren Jervell Lund.

NYE STUDENTER Marte Vasbotten. Eline Andersen. Ingrid Ballari Nilssen. Jeanette Juul Jensen. Mona Kristine Fluge. Ylva Overå Hide. Rosaria Hiberg. Inger Lise Wølner. Kristin Aamot Juliebø. Mia Amalie Lodden Johnsen. Martin Hagen. Ada Mamre.

Over 20 års erfaring med planlegging og gjennomføring av arrangementer innen IDRETT, KONGRESSER og EVENT.

• • • • • • •

Kommunikasjonsrådgiver i Advokatﬁrmaet Thommessen fra 2013. Tidligere markedsog kommunikasjonsansvarlig ved Institut français i Oslo og praktikant ved ambassaden i Paris. Har bachelor i ﬁlm- og TV-produksjon fra Universitetet i Bergen og master i kommunikasjon fra Sorbonne Nouvelle.

SIRI JAKOBSEN

Kommunikasjonsrådgiver ved Høyskolen Kristiania fra april, etter to år som studierådgiver. Ansvar for ekstern kommunikasjon, forskningsformidling og pressekontakt. Har bachelor i markedsføring fra den samme skolen.

ANDREAS FEEN SØRENSEN

Kommunikasjonsansvarlig i Norske Konsertarrangører fra 2015. Syv års bakgrunn som prosjektkoordinator i Fairtrade Norge. Har ellers jobbet i Skien kommune med kultur og IT samt jobbet med Fredskorpset og Vennskap Nord/Sør i Tanzania.

Prosjektledelse Registrering og deltakerservice Budsjettering og ﬁnansiering Markedsføring Utstillinger Hotellbooking Sosiale og kulturelle programmer

www.gyroconference.no

GYRO CONFERENCE AS – ledende selskap innenfor PCO-tjenester

Kommunikasjon 033

HØSTENS KURS 2016 Fullstendig kursbeskrivelse av hvert enkelt kurs og påmeldingsskjema ﬁnnes på vår hjemmeside: www.kommunikasjon.no

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLANLEGGING

LÆR Å LAGE VIDEO

Lær hvordan du kan strukturere kommunikasjonsplanleggingen samtidig som budskapene vinkles slik at de får best mulig eﬀekt.

Du lærer hvordan du skal planlegge, gjøre opptak, redigere og ta opp lyd. Du får innsikt i dramaturgiske prinsipper og historiefortelling med levende bilder.

KURSHOLDERE: Steﬀen Fjærvik og Karina Nilsen, begge fra Gambit H+K

25. AUGUST OSLO

BLI EN BEDRE RÅDGIVER Gode verktøy, gode prosessegenskaper, evne til å se an situasjon og person og din egen stil er faktorer som bestemmer din gjennomslagskraft som rådgiver. Kurset vil hjelpe deg å bli dyktigere til å håndtere situasjoner der du skal fungere som rådgiver.

KURSHOLDERE: Jon Terje Hellgren Hansen, kreativ partner i Visualdays og Leif Arne Danielsen, fagmedarbeider ved institutt for Journalistikk

29.-30. SEPTEMBER OSLO

SKRIV SOM EN GUD Du lærer å skrive mer eﬀektivt og målrettet og blir mer bevisst på språklige uvaner. Du får konkrete verktøy og tips du kan ta i bruk med en gang for å bli bedre til å nå gjennom med budskapet ditt.

KURSHOLDER: Øyvin Tjore, kommunikasjonsrådgiver og psykolog

1.-2. SEPTEMBER OSLO

KURSHOLDER: Rune Wikstøl er språkmedarbeider i NTB, utdannet ﬁlolog og har lang erfaring som journalist og foredragsholder

11. OKTOBER OSLO

ØKONOMI FOR KOMMUNIKATØRER I dette kurset får du innsikt i sentrale økonomiske begreper og hvordan du får frem de kommunikasjonsmessige poengene. KURSHOLDER: Espen Skaldehaug, førstelektor ved BI på Institutt for regnskap – revisjon og jus

13. SEPTEMBER OSLO

ÅRSRAPPORTEN Lær hvordan du kan bruke årsrapporten mer strategisk og hvordan du kan skape en mer eﬀektiv og motiverende arbeidsprosess. KURSHOLDER: Onar Aanestad, partner og rådgiver i Styrkr AS

22. SEPTEMBER OSLO

DIGITAL STRATEGI – FRA HYPE TIL HARDT ARBEID I dette kurset får du verktøyene som tar deg fra snakk til strategisk jobbing med digital kommunikasjon. KURSHOLDER: Ove Dalen, Netlife Research

27. SEPTEMBER TROMSØ

HUSK!

DET LØNNER SEG Å VÆRE MEDLEM.

SKRIV SÅ DET SYNES I GOOGLE Du får innsikt i hvordan SEO faktisk fungerer og hvorfor søkemotoroptimalisering er helt kritisk for å lykkes med digital kommunikasjon. Du lærer hvordan du må skrive på nett for at det skal synes i Google. KURSHOLDER: Agnete Tøien Pedersen, leder av SEO teamet i Iprospect

27. SEPTEMBER KRISTIANSAND

27. OKTOBER OSLO

KRISEKOMMUNIKASJON I løpet av en dag loser vi deg gjennom krisens dynamikk og særegenheter. Hvordan agerer pressen, hva er det viktig å huske på internt og overfor samarbeidspartnere, kunder/brukere, myndigheter og egen ledelse. KURSHOLDER: Rune Mørck Wergeland, partner i Wergeland/Apenes AS

EFFEKTIV KOMMUNIKASJON MED LITE RESSURSER NYHET!

Det er ikke bare hjernen som er alene, nesten halvparten av kommunikatørene jobber alene eller er kanskje to ansatte med kommunikasjon som arbeidsoppgave. Ofte med så små budsjetter at å kjøpe seg hjelp er en vakker drøm. Hvordan jobber vi «alenegåere» så smart og strategisk som mulig, og hvilke verktøy kan vi bruke for å gjøre hverdagen lettere? KURSHOLDERE: Anne Mette Johnsen, kommunikasjonssjef, Matmerk og Hulda Tronstad, senior rådgiver, Elbilforeningen

22. NOVEMBER OSLO

26. OKTOBER STAVANGER

ENDRINGSKOMMUNIKASJON – AVGJØRENDE FOR EFFEKTIV OMSTILLING Du får innsikt i og erfaring med konkrete verktøy og sentrale øvelser som du senere kan benytte for å involvere ledere og ansatte i endringsprosjekter i din organisasjon. KURSHOLDERE: Hans Olav Otterlei og Kristin Lied, begge fra Zynk Communication & Leadership

SKAP EN ETTERTRAKTET TALSPERSON Flere oﬀentlige og private virksomheter ønsker å bygge talspersoner som kan fronte deres selskap utad. Har din virksomhet noen som kan brukes? I dette kurset lærer du grunnprinsippene for hvordan du skal kommunisere utad for å nå igjennom med virksomhetens budskap og faglige tyngde. KURSHOLDERE: Geir Ove Harnes, Hansine Korslien og Sara Koppang, alle fra Geelmuyden Kiese

29. NOVEMBER OSLO 2. NOVEMBER BERGEN

9. NOVEMBER TRONDHEIM

POLITISK PÅVIRKNINGSARBEID I PRAKSIS Kurset gjennomgår prinsippene og metodikk for politisk påvirkning og gir en innføring i hvordan politikere tenker og tar beslutninger. KURSHOLDERE: Trond Jensrud, Maria Angell-Dupont og André Oktay Dahl, alle fra Gambit H+K

8. NOVEMBER OSLO

NYHET!

BLI SETT!

Hver dag blir vi utsatt for en ekstrem mengde informasjon i form av tekst og bilder. Kampen om oppmerksomheten er hard, så hva kan du gjøre for å sørge for at akkurat ditt budskap når igjennom? I dette kurset lærer du hvordan du fanger leseren med tittel, tekst og bilde. KURSHOLDER: Ken André Ottesen, vaktsjef, VG

NÅR JOURNALISTEN BER OM INNSYN Oﬀentleglova gir alle som ønsker det, rett til innsyn i forvaltningens dokumenter. Etter endt kurs kjenner man til – og forstår – det regelverket som gjelder. KURSHOLDERE: Kurt O. Bjørnnes, advokat og Nils Øy, Norsk Presseforbund

15. NOVEMBER OSLO

6. DESEMBER OSLO

Returadresse: Norsk kommunikasjonsforening PB 333 Sentrum N-0101 Oslo

Finn.no har Norges beste omdømme. Hvordan er ditt? Din viktigste oppgave som kommunikasjonsansvarlig er å bygge og bevare virksomhetens omdømme. Et godt omdømme skapes gjennom god adferd og god kommunikasjon over tid. Gode analyseverktøy gjør omdømmearbeidet enklere. Apeland hjelper virksomheter med å forstå interessentene sine, forme historier som forandrer og fortelle dem i alle kanaler. Som norsk partner for Reputation Institute har vi tilgang til de beste analyseverktøyene, og kan tilby både enkle og avanserte analyser. Ta kontakt hvis du ønsker et solid fundament for din viktigste oppgave.

Historier som forandrer Se omdømmescoren til Finn.no og 49 andre kjente virksomheter på apeland.no