Kommunikasjon #4 / 2015 by Kommunikasjon

NOEN DU KJENNER? SE LISTEN OVER NYE MEDLEMMER S. 29

NR. 4 2015 UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

KOMMUNIKASJON Sitatet | Agnar Kaarbø: – Forbløﬀende mange slurver med ordvalget når de skal argumentere for en sak eller et syn. Kronikk side 20

TIPS TIL DEN SAMLENDE TALEN

Europeiske PR-trender:

MER SAMARBEID MED MEDIENE Side 22

INNSYN: FØRSTE KOMMUNEFUSJON Side 16

SKAP JOBBENS EGET NETTSAMFUNN

Et velvalgt intranett med sosiale funksjoner ga mer engasjement og åpenhet. Colosseum Smile, Statskog og Innovasjon Norge deler sine erfaringer. FÅ EKSPERTRÅD OM VALG AV LØSNINGER PÅ SIDE 6

Innhold nummer 4 – 2015

TEMA: Finn rett intranett Finn den rette løsningen og få opp engasjementet

Min erfaring: Henriette Grønn Den nye Komm-sjefen om PR-bransjens endringer

Guiden: Den samlende talen Sjefens tale er viktig internkommunikasjon.

Innsyn: Kommunereformen Kommunikasjonstips fra den første sammenslåingen

FOTO: SIV DOLMEN

– For mange slurver med retorikken.

TIPS OSS!

tips@kommunikasjon.no

Kronikk: Velvalgte ord virker

Ny forskning: 2253 kommunikatører om trender Resultatene fra European Communication Monitor

Nye bøker: En innføring i PR Teori, prosess og praksis

Min arbeidsdag: Ola Ø. Rossehaug Informasjonskonsulent, Lom kommune

kommunikasjon # 4 2 0 1 5 Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening

Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i oﬀentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterutdanning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

02 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

Valgdebatt og internasjonal deltagelse

FOTO: NADIA FRANTSEN

Medlemssider

Besøksadresse: Kongens gate 31, 0153 Oslo Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo

Journalister i denne utgaven: Margrethe Zacho Haarde, Jakob Berg, Anna Karolin Langhammer, Malin Sundby Revaa, Susanne Dalvik, Ida Melbye Lie Bidragsytere: Agnar Kaarbø, Jens Standal Groven, Randi Røinaas Lomeland, Øyvind Ihlen

Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no

Redaksjonen avsluttet: 18. august 2015

Daglig leder: Therese Manus

Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening

Redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no

Adresseendringer: post@kommunikasjon.no

Leder Mari Mellum

FOTO: MARI MELLUM

ommunikasjonsavdelingen er ansvarlig for intranettet i de aller ﬂeste norske virksomheter. Bare unntaksvis er det IT-, HR- eller markedsavdelingen som står bak. Det viser en undersøkelse blant 123 norske intranettredaktører som Netlife Research har gjennomført.

14 Retorikkprofessor Jens Kjeldsen: «Ingen annen kommunikasjonsform skaper fellesskap på samme måte som en tale.»

Guiden SIDE 14

Forsidefoto: Siv Dolmen Trykk: RK Graﬁsk Opplag: 4400 Annonser: Annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14800 – Bilag: Ta kontakt Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, post@annettegustavsen.no Abonnement: 6 utgaver / år: 550 kr

Hva er så status for intranettene rundt om i norske virksomheter? «Rotete» og «utdatert» er gjengangere. Men mange svarer også «nyttig» og «informativt». Noen få opplever intranettet som «levende» eller «samlende». Nettopp mulighetene for å skape mer samhandling, dialog og fellesskap gjennom intranettet ser vi nærmere på i hovedsaken i dette nummeret. Redesign av intranett er på trappene, forteller nærmere ﬁre av ti av intranettredaktørene. Med omleggingen følger ofte nye, sosiale funksjoner. Likerklikk, deling og kommentarer kan skape mer entusiasme og sterkere lagånd enn intranett tradisjonelt har gjort. I temasaken får du ekspertenes råd til hvordan man finner rett løsning, mens tre virksomheter deler sine erfaringer rundt innføringen av nytt intranett. At det kreves både innsats og kreativitet for å engasjere de ansatte og oppnå de nevnte gevinstene, er det liten tvil om.

«ROTETE» OG «UTDATERT» ER GJENGANGERE.

16 Design: REDINK AS, www.redink.no

FOTO: CF-WESENBERG

Intranett under oppussing

FØLG OSS PÅ: www.kommunikasjon.no twitter: @komforeningen facebook.com/kommunikasjonsforeningen instagram: kommunikasjonsforeningen snapchat: komforeningen prprat.no

Ellers i denne utgaven – i anledning høstens lokalvalg: Både Innsyn, Duellen og Min arbeidsdag byr denne gangen på innblikk i arbeidsdagen til, og aktuelle problemstillinger for, dem som jobber med kommunikasjon i kommunene – hver eneste dag. God lesning! MARI MELLUM, redaktør Kommunikasjon 03

Overblikk

84 %

84 prosent av norske kommunepolitikere mener lokalavisen på papir er viktig for å kommunisere med innbyggerne. Det vil si at de anser den lokale papiravisen som den viktigste kanalen for innbyggerkommunikasjon. På andre plass kommer lokalavisen på nett med 70 prosent. Det er knepent foran sosiale medier, som oppnår 68 prosent. Det viser en undersøkelse gjennomført av NorgesBarometeret for Mediebedriftene i juni 2015.

Norske nettsteder ikke tilgjengelige nok For første gang har norske nettsteder fått målt status for universell utforming. Diﬁs konklusjon er at nettsidene er for dårlige. Departementene kommer best ut, mens bank og ﬁnans har de minst tilgjengelige nettstedene.

54 %

Litt over halvparten av toppsjefene i verdens 50 største selskaper har deltatt i videoer for virksomheten, enten på eget nettsted eller på YouTube. Det er tre ganger så mange som for fem år siden. Undersøkelsen som viser dette, er gjennomført av Weber Shandwick med utgangspunkt i Fortunes Global 500-liste.

DET OFFENTLIGE BEST PÅ UNIVERSELL UTFORMING

15 AV 20 av de mest tilgjengelige nettstedene er fra oﬀentlig sektor

RAPPORTEN «Digitale barrierar på norske nettstader» fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er basert på en utvalgsundersøkelse med 304 norske nettsteder. Universell utforming er nå lovpålagt, likevel er det store mangler. Virksomhetene har i gjennomsnitt en score på 51 prosent. – Resultatene er nedslående, både for privat og offentlig sektor. Dette viser at det er et klart behov for regelverket som setter krav til at nettsider skal være universelt utformet, dersom innbyggerne skal få best mulig tjenester, sier Malin Rygg, leder i tilsyn for universell utforming av IKT i Difi, i en pressemelding. Offentlig sektor oppnådde 54 % av total score og gjør det dermed noe bedre enn privat sektor med sine 49 %. Det er særlig banktjenester samt nettsider fra mediebransjen og transportbransjen som er lite tilgjengelige. De vanligste feilene er mangel på tekstalternativ til bilder og illustrasjoner, feil bruk av lenker samt dårlige kontraster. Resultatet er at mange brukere ikke kan benytte nettsidene. Ifølge Difi kan enkle grep gi klare forbedringer.

MINE PODCAST-TIPS:

STÅLE GRUT JOURNALIST NRKbeta 04 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

7% Bare 7 % av virksomhetene hadde god nok tekstforklaring på bilder.

45% Som bransje kommer bank og ﬁnans dårligst ut, med 45 % score. Kilde: Diﬁ

Ferdig snakka

New Yorker: Out Loud

Reply All

Her ﬁnner du noe så friskt som lydboksingler. Det er inspirerende å høre et nytt format som skapes gjennom musikk og bokopplesninger.

Gode bakgrunnssamtaler om enkelte artikler fra New Yorker. Morgenbladets podcast må også nevnes: Den gir nyttig bakgrunn om ukens forsidesak.

Historiefortelling og teknologi i perfekt harmoni. Gode historier om sider ved internett du garantert blir fascinert av.

500 MILL.

Hva jobber du med akkurat nå?

Hver dag postes 500 millioner twittermeldinger, ifølge Twitter. PR Dailys redaktør Beki Winchel kommer med følgende tips til å nå frem i støyen: 1. Post ofte, mellom 5 og 25 ganger daglig. 2. Velg rett tidspunkt, og vær tilgjengelig for oppfølging når du poster. 3. Bruk bilder, eller aller helst GIFer som starter automatisk.

JOHANNE VIKEN SANDNES kommunikasjonsrådgiver, TV 2

– Vi er midt i høstavsparket. Premierene kommer som perler på en snor, og vi jobber med å skape mest mulig oppmerksomhet rundt dem. Vi jobber mot presse og samarbeider med programavdelingen, plan og utspilling, markedsavdelingen og promoavdelingen. I tillegg benyttes sosiale medier, spesielt Facebook, Snapchat og Instagram. Det blir spennende å se hvordan programmene blir mottatt. Vi har i alle fall trua!

TONE K. BERG

FOTO: MARIANNE RØSVIK / UIB

kommunikasjonsrådgiver, Trondheim Renholdsverk

STRATEGISK KOMMUNIKASJON VED UIB Universitetet i Bergen starter i høst sitt første masteremne i strategisk kommunikasjon. DET NYSTARTEDE EMNET kan inngå i universitetets mastergrad i medievitenskap, der de øvrige emnene i hovedsak dreier seg om journalistikk og medier. Det er ﬂere årsaker til at strategisk kommunikasjon nå er blant masteremnene, forklarer Jens Kjeldsen, professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved UiB. – Bakgrunnen er blant annet at mange av våre studenter ikke bare ender med å jobbe i mediebransjen og som journalister, men også i roller som kommunikasjonsrådgivere, PR-konsulenter eller lignende, skriver Kjeldsen i en e-post. Han leg-

ger til at kommunikasjons- og PRbransjen er en næring i vekst, og at studentene etterspør kompetanse i strategisk kommunikasjon. Til nå har 27 studenter meldt seg opp til det nye masteremnet. – Det er mye med tanke på at det er et MA-kurs, og noen ﬂere enn jeg hadde forventet, opplyser Kjeldsen. Emnet skal gi en historisk, teoretisk og institusjonell forståelse av strategisk kommunikasjon. Studentene kan fordype seg blant annet i områder som medborgerkommunikasjon, kampanjekommunikasjon, taleskriving eller forholdet mellom journalister og kommunikatører.

– Vi har akkurat avviklet Gjenbruksdagen i Trondheim, som ble arrangert for sjette gang. Det er et gratisshow med moteoppvisning som har fokus på gjenbruk, i samarbeid med Fretex, og konsert med D.D.E. Vi skal nå evaluere for å kunne gjøre det enda bedre neste år. Vi planlegger også hvordan skiltingen av ny gjenvinningsstasjon skal bli brukervennlig og oversiktlig, og er i startgropa med varsling av husstandene via SMS.

HENRIK HØIDAHL seniorrådgiver, Opinion

– Som prosjektleder for Opinions innbyggerundersøkelser i forbindelse med kommunereformen har jeg gleden av å ha kontakt med ordførere, rådmenn og andre kommuneansatte som gjennomfører høringer i sine kommuner. Jeg bistår faglig med utforming av spørsmål, analyserer data, rapporterer og presenterer resultater for formannskap, kommunestyrer og folkemøter. Dette er lokaldemokrati i praksis – spennende og givende! Kommunikasjon 05

Tema intranett

NYTT INTRANETT: De ansatte ved Colosseum Grünerløkka kan kommunisere både internt og med de over 800 andre ansatte i konsernet.

06 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

7 TIPS FÅ DE ANSATTE MED SIDE 11

Fra digital oppslagstavle

TIL JOBBENS NETTSAMFUNN Intranett er ikke hva det en gang var. Ansatte kan like, kommentere og dele bilder. Men hvordan komme i gang? Vi har snakket med norske virksomheter om digital internkommunikasjon. Det er ikke så kjedelig som det høres ut som. TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO SIV DOLMEN

Kommunikasjon 07

Tema intranett

tips og bilder, samt beskjedfunksjon. I tillegg skal intranettet fungere som en oppslagsbok med regler og rutiner samt være et sted for obligatorisk rapportering. – Det var også viktig at klinikkene kunne ha lukkede grupper. Det er ikke så interessant for seklinikker. – For oss handlet det om å skape en god be- en klinikk i Skåne å få en melding i feeden om driftskultur og gi de ansatte på tvers av landeat tannlegene i Trondheim skal spise kake klokgrenser og kontorer mulighet til å kommunisere ken 11. Samtidig ville jeg at flest mulig skulle dra nytte av andre kliniklettere og få et ansikt på hverandre. kers suksessfaktorer, sier Intranett er ikke hva Rehnberg. det en gang var: en stø– Dessuten var det avvete nettside for ansatte gjørende at lederne i selsom knapt besøkes. I dag skapet selv enkelt kunne ønsker mange å gjøre deadministrere programler av jobben via intranett, met, slik at ansatte som de ønsker et digitalt møsluttet, ble fjernet og nye tested med kolleger og kom til med det samme. selvfølgelig en informaRehnberg har holdt Per Rehnberg foredrag om temaet og sjonsbank der man kan vet at mange ledere er sjekke hvor mange timer en må jobbe før sjefen spanderer overtidsmat. skeptiske til intranett med en «sosial medie»Men hvordan velge løsning i jungelen av tilby- funksjon. Selv opplevde han at det ga transpadere? Hvordan tenkte de som har lykkes med rens og bedre arbeidsmiljø. – Vi opplevde at ansatte la ut meldinger som å etablere et nytt digitalt verktøy for internkommunikasjon? fikk uønskede konsekvenser, men da er det jo enkelt å ta kontakt og komme til bunns i Tok prosjektet i egne hender. For tre år siden misnøyen. møtte Rehnberg for første gang de 800 ansatte fordelt på 41 klinikker i Skandinavia. Som ad- – Hva er viktigst? Eidar Grande Vollan er ministrerende direktør forsto han at noe måtte gründer og teamleder hos Netlife Research. gjøres med internkommunikasjonen og det litt Han veileder kunder i å lage best mulig brufort. Derfor holdt han i «prosjekt intranett» selv. keropplevelser for deres organisasjon. Han På to måneder, og med et minimalt budsjett, deler kundenes behov i tre kategorier. Hvilke behov som er mest sentrale, avgjør hva de bør fikk han det opp og stå. – Jeg hadde tidligere vært med på å sette opp prioritere når de skal bygge opp et intranett. et klassisk intranett tuftet på Episerver. Da må Vollan lister opp: man leie inn konsulenter, etablere en prosjektgruppe og sette av en del penger. Det er et godt • Effektivisering av arbeidet. Intranettløssystem, men ressurskrevende og ikke minst ningen bør gi mulighet til å få svar på praktidkrevende å etablere. Også i ettertid er man tiske utfordringer og spørsmål på en enkel og avhengig av konsulenter hvis noe skal endres. effektiv måte. Det hadde jeg verken tid eller ressurser til nå. • Bygge kultur på arbeidsplassen og få folk til Negative statusoppdateringer. Den nå av- å trekke i samme retning. Intranettløsningen bør sørge for digital kommunikasjon på tvers gåtte Colosseum Smile-sjefen henvendte seg til et ungt, lite konsulentselskap som leverte av avdelinger og kanskje landegrenser. Her programmet Mylive. Intranettet har en nyhets- anbefales løsninger med lignende funksjoner som sosiale medier. strøm med mulighet til å kommentere andres et blir jo lett masse corporate bullshit når jeg skal forklare dette, ler Per Rehnberg, mannen bak intranettet til Colosseum Smile – Nordens største konsern av tannhel-

Å KOMMENTERE OG LIKE DET ANDRE LEGGER UT, SKAPER ENTUSIASME PÅ EN ANNEN MÅTE ENN Å SENDE UT EN FELLESMAIL.

08 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

TRANSPARENS: – Intranett med funksjoner som ligner sosiale medier, skaper både mer entusiasme og mer transparens, mener Per Rehnberg, tidligere administrerende direktør ved Colosseum Smile.

TILGJENGELIG: Tannlegeassistentene Mirjam Neuhof (foran) og Tone Ødegården har tilgang til intranett også på mobilen.

Kommunikasjon 09

Tema intranett

• Målorientert fokus. Dette kan være et sterkt behov hos en salgsbedrift der man hele tiden må vite hvordan man ligger an resultatmessig. Avhengig av konsulenter. En av kundene Vollan har hjulpet, er Statskog. For to år siden bestemte de seg for å gi internkommunikasjonen et stort digitalt løft. Å få folk til å trekke i samme retning ved å kommunisere selskapets strategi og forstå ansattes behov, var det viktigste. I motsetning til Colosseum Smile satset de på konsulenthjelp. – Vi fikk hjelp til å definere behov hos ledere og ansatte og å gruppere innhold, forteller Anne Berit Flo, kommunikasjonsrådgiver og webredaktør i Statskog. De valgte plattformen Sitecore, som har nyhetsstrøm for eksterne og interne nyheter, fagrom-grupper for diskusjoner og muligheter for å rose det ansatte deler på tidslinjen ved å tildele en digital blomst. Blant annet. – For oss var det helt avgjørende å få ekstern hjelp også for å teste ut hva som fungerte underveis. Vi fikk levert et skall og fylte det selv med innhold. Både Colosseum Smile og Statskog opplevde en viss utfordring med å få alle ansatte utpå det nye intranettet. – Det var nok en terskel for å tørre å gå utpå i begynnelsen. Vi er ikke fornøyd med deltagelsen, men engasjementet øker. Stadig flere lager nyheter selv og legger ut, forteller Flo. – Hvordan fikk dere dem i gang? – Det handler om bevisstgjøring. Dette har vært oppe i ledermøter, for at lederne skal initiere økt bruk hos sine medarbeidere. Vi gir også de ansatte selv ansvar for å sette seg inn i det som skjer. Vi skal se nærmere på hva mer vi kan gjøre, både aktiviteter av faglig karakter og noe med litt glimt i øyet.

FELLES MÅL: – Å få de ansatte til å trekke i samme retning var et viktig mål for det nye intranettet, forteller webredaktør Anne Berit Flo i Statskog.

INTERNASJONALT: Innovasjon Norge er helt avhengig av et godt intranett, med 700 ansatte i ulike land. Her Frank Langva, sjef for digitale medier.

– Facebook har senket terskelen. Innovasjon Norges sjef for digitale medier, Frank Langva, mener det handler om å få folk til å forstå hvorfor intern digital kommunikasjon er viktig. Med 700 ansatte over hele verden er det statlige selskapet helt avhengig av et intranett som fungerer. De anser leverandørene for å være sterke på ulike områder og har selv valgt en kombinasjon av Episerver og Sharepoint. For digitale sosiale aktiviteter bruker de Yammer. – Brukerterskelen for digital kommunikasjon på jobb er gått ned takket være Facebook og andre sosiale medier. Samtidig ser vi at det for noen er litt vanskelig å ﬂytte det en er vant til å bruke på fritiden sosialt, over til en profesjonell sfære, sier Langva. 010 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

fakta

KOMMUNIKASJONSAVDELINGENS ANSVAR

80 %

Kommunikasjonsavdelingen har ansvar for intranettet i de ﬂeste tilfellene.

15 %

av virksomhetene har et eget intranett-team.

41 %

har nøkkelpersoner i hver avdeling som utvikler innhold for sitt område.

85 %

gjennomfører sjelden eller aldri brukertester.

56 %

har klart deﬁnerte mål for intranettet.

KUN 15 %

har klart deﬁnerte måltall for sin intranettstatistikk

Hvilken løsning benyttes?

Sharepoint: 32 %

Episerver: 28 % Egenutviklet: 8 % Escenic: 5 % Liferay: 4 % Annet: 22 %

Vanligste måleverktøy for intranett:

42%

15%

Google Analytics

Webtrends

Hvilke sosiale funksjoner har intranettet: Kommentere: 65 % Poste meldinger / stille spørsmål: 45 % Like: 39 % Blogg: 22 % Ingen: 27 % Kilde: Netlife Research (2015). Undersøkelse med 123 norske virksomheter med over 50 ansatte, privat og oﬀentlig sektor.

HVILKE LØSNINGER DEKKER DITT BEHOV?

7 TIPS

HVORDAN FLYTTE FOLK OVER PÅ NYTT INTRANETT? ALLSIDIG: Sissel Irene Sæther, tannlegeassistent ved Colosseum Grünerløkka, bruker intranett en gang eller to i uken og er særlig fornøyd med at det gir rask informasjon fra klinikklederen. I tillegg synes hun det er bra å ﬁnne både personalhåndbok, møtereferater, faglige artikler og festbilder på samme sted.

01 Fjern fysiske oppslagstavler

02 Krev at alle går inn ukentlig

03 Inkluder funksjon der man kan se hvem som bruker tjenesten

04 Konkurranser og andre aktiviteter

05 Legg obligatoriske rapporteringsskjemaer til intranettet

06 07

Fjern e-post

Ledere bør kommentere og like det ansatte legger ut

Kilde: Per Rehnberg, Colosseum Smile

Finske Perttu Tolvannen er ekspert på å designe konsept og innhold på intranett. Han jobber som konsulent og foredragsholder i det uavhengige selskapet North Patrol med hele Norden som nedslagsfelt. Han understreker at man må deﬁnere organisasjonens behov før man velger plattform. Det viktigste er å avgjøre om organisasjonen trenger et intranett der man kan kommunisere med hverandre. – Trenger dere et intranett som kan være en plattform for samarbeid om prosjekter? Trenger dere chattefunksjon? Kalenderfunksjoner? Jo ﬂere sosiale funksjoner dere ønsker, jo mer bør dere undersøke de ulike plattformenes tekniske muligheter og begrensninger. Tolvannen anbefaler følgende løsninger ut fra hvilke behov som er mest fremtredende:

KOMMUNIKASJON: Wordpress, Episerver, Office 365, Atlassian Confluence. DOKUMENTHÅNDTERING OG SAMHANDLING: Office 365 (eller Sharepoint). Regnes som best når det gjelder dokumenthåndtering og integrasjon med Microsoft Office. FLERSPRÅKLIGE INTRANETT: Publiseringsløsninger som opprinnelig er laget for nett, vil fungere best. Løsninger som Episerver, Drupal, Wordpress kan fungere bra. INTRANETT MED STORE TILPASNINGER TIL ORGANISASJONSSPESIFIKKE BEHOV: Liferay, Oracle Webcenter, portalløsninger fra IBM, Exo, Jahia, Episerver eller Sharepoint. Kommunikasjon 011

Min erfaring Henriette Grønn

Forandring etter friår Endringer i PR-bransjen krever endringer i bransjeorganisasjonen. Komms nye styreleder, Henriette Grønn, er tilbake etter et sabbatsår og klar for å tenke nytt. TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO NADIA FRANTSEN

un er den første kvinnelige styrelederen i den 25 år lange historien til Komm, bransjeorganisasjonen for kommunikasjonsbyråer. Hun er også den første som får vervet uten å være byråleder. Grønn har fått med seg et ganske nyvalgt styre og sier hun skal «røske opp i måten Komm tenker på». – Jeg vil at vi utfordrer oss selv til å tenke nytt. Om vi fortsetter å gjøre ting på samme måte, får vi samme resultat. Vi har et klart mandat til å skape mer verdi for medlemmene våre. – Hvordan? – Det er for tidlig å si. Vi skal gyve løs på å lage ny strategi for Komm. Men vi må tilpasse oss endringene som skjer i bransjen – og de er mange. Grønn mener stadig ﬂere kunder ønsker å benytte ett byrå til både mediehåndtering, myndighetskontakt og markedskommunikasjon. Og at kommunikasjonsfaget favner stadig ﬂere fag, samtidig som kundenes kommunikasjonsbehov blir mer komplekse. Derfor satser byråene mye på personer med høyere utdannelse – alt fra ingeniører til organisasjonspsykologer. – Jeg tror fremtidens byråvinnere er de som satser tungt på å profesjonalisere ledelse. Kommunikasjonsbyråer har tradisjonelt bestått av mange selgende seniorer som kjører sine løp uten særlig grad av ledelse. Men betydningen av å motivere folk til å trives, gjøre sitt beste, jobbe sammen og bli over tid er avgjørende, sier 012 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

Grønn, som også er relativt nyansatt leder for Public Affairs i Geelmuyden Kiese etter flere år som partner i First House. Snart død ball. Komms nye leder er uttalt for mest mulig åpenhet i en bransjeforening som før sommeren stemte nei til å innlemme dette i sine etiske retningslinjer. En diskusjon som tidvis løftet taket. – Hva skal du gjøre med PR-byråenes frykt for innsyn og åpenhet? – Min erfaring er at alle i bransjen ønsker åpenhet. Utfordringen er å finne ut hva vi legger i begrepet. Det har vært mye fokus på åpne kundelister, og de er et symbolsk viktig skritt i å åpne bransjen. Samtidig handler åpenhet om så mye mer. Formålet er å skape økt tillit og innsikt i hva bransjen vår driver med. Jeg ønsker et Komm som er mye mer eksternt rettet. Vi må bli bedre på å vise omverdenen hva vi som bransje gjør, ikke bare snakke oss byråene imellom. – Men nå er tilfeldigvis disse kundelistene en av de hete potetene? – Det er riktig, og vi må finne en løsning på dette. Jeg vil jobbe med byrålederne og styret og se hvordan vi kan kompromisse oss frem til en løsning, så vi kan legge den ballen død en gang for alle. Brenner for ledelse. For et drøyt år siden opplevde Grønn det mange som jobber mye, gjør: Hun ble sliten. For sliten til å jobbe som hun

HENRIETTE GRØNN (43) CURRICULUM VITAE 2015: Seniorrådgiver, Geelmuyden Kiese 2011–2014: Partner og leder for politikk- og samfunnsavdelingen, First House 2005–2010: Samfunnskontakt, Microsoft 2004–2005: Underdirektør, Moderniseringsdepartementet 2003–2004: Underdirektør, Nærings- og handelsdepartementet 2002–2003: Gründer og daglig leder, Living AS and Kyosei AS (barer, scene, restaurant) 1999–2002: Førstekonsulent og rådgiver, Riksrevisjonen 1989–1990: Fellowship Program, Walt Disney World Co., USA Utdanning: Jurist, UiO; Master of Business Administration (MBA), BI; psykologi mellomfag, UiO

Min aller første jobb: Usikker, men en av disse: Vasket kontorlokaler, sto i pølsebod, sjauer for SAS, telefonselger av leksikon.

UTADVENDT: Henriette Grønn vil at Komm skal bli mer eksternt rettet.

DETTE INSPIRERER MEG

MINE INSPIRASJONSKILDER: Jeg inspireres daglig av driftige, rause og varme mennesker blant mine nærmeste, på jobben og folk ﬂest. Pluss god ﬁlm, musikk, bøker, trening og deilige ferier!

VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN: hadde pleid. Hun valgte å ta en sabbatsperiode og sluttet i First House. – Livskrisen handlet om et parforhold som tok slutt etter mange år, i kombinasjon med at jeg hadde jobbet veldig hardt, veldig lenge. Å være med å bygge opp First House nesten fra scratch til å bli et suksessrikt byrå, er et enormt skippertak. Å være partner i et konsulentbyrå er både krevende og gøy, men ikke så lett forenelig med en livskrise. Hun hadde aldri trodd hun skulle takke ja til en ny jobb i samme bransje. Særlig ikke hos en tidligere konkurrent. – Etter flere samtaler med GK innså jeg at vi tenker likt om mye, ikke minst om verdien av god ledelse. Ledelse, og særlig endringsledelse, er noe jeg brenner for og mener bransjen har satset for lite strategisk på. – Ledelse var kanskje ekstra vanskelig i First House, med mange sterke personligheter og tidligere ledere i ett og samme byrå? – Jeg trivdes godt som leder i First House og lærte mye av den erfaringen. Fra å lede mange som var eldre og mer erfarne enn meg, vil jeg nå være eldre og mer erfaren enn de ﬂeste i GK. Det blir spennende og en ny måte å lede og lære på.

– Det høres kanskje litt eplekjekt ut, for mange har ikke mulighet til å ta seg fri. Men mange har, og helsen er det viktigste vi har. Uten den er vi ikke den beste versjonen av oss selv, verken som kjæreste, foreldre eller kollega. Jeg er blitt mer fryktløs etter dette. Mange sa: «Du må ikke si opp en fast jobb før du har en ny!» «Du kan ikke bare ta fri!» Det krever kanskje at du demper forbruket, men å nullstille seg selv, være på egen hånd, hente krefter og se hva som skjer, var en veldig sunn opplevelse. Tidligere i år ﬁkk Grønn ny samboer: Lene Alexandra Øien. Noen måneder senere var imidlertid forholdet slutt. Begge deler ga bred mediedekning, en ny erfaring for den ene av de to. – Det var høyst uvant at eget kjærlighetsliv har nyhetsverdi. Jeg snakker mer enn gjerne til mediene om ledelse, kommunikasjonsbransjen og styreverv, men privatlivet mitt håper jeg for fremtiden blir privat, sier hun i dag. – Lærte Lene, som selv har vært mediemålskive i årevis, deg noe nytt om ditt eget fagfelt? – Lene er dreven på medie-håndtering og merkevarebygging, etter å ha vært objekt og pådriver for massiv medieoppmerksomhet i hele sitt voksne liv. Det var interessant og lærerikt å få innsikt i hvordan hun tenker strategisk og operativt rundt dette.

FREMTIDENS BYRÅVINNERE ER DE SOM PROFESJONALISERER LEDELSE.

– Ta et sabbatsår! – På bloggen din anbefaler du alle som kan, å ta en sabbatsperiode. Hvorfor?

Hodet!

MINE FORBILDER: Jeg inspireres lett, men har sjelden forbilder. Det nærmeste jeg kommer, er Hillary Clinton. Hun er hel ved. Hillary for President!

MIN DRØMMEOPPGAVE: Å spille andre gode, skrive om noe som engasjerer meg, og ha givende samtaler med gjensidig læring og deling. For øvrig skrive en bok i 50-årsgave til meg selv.

RED. ANM.: Like før Kommunikasjon ble sendt til trykk ble det klart at Henriette Grønn slutter i Geelmuyden Kiese og dermed også som styreleder i Komm. Kommunikasjon 013

Guide tale i internkommunikasjon

Slik skriver du

talen som leder de ansatte Få norske ledere mestrer talen godt nok, mener retorikkprofessor Jens Kjeldsen. Talen kan være et viktig virkemiddel i internkommunikasjon. TEKST OG FOTO MARI MELLUM ILLUSTRASJON ISTOCK

UNNSKAPEN om å holde tale er ikke så fremtredende blant norske ledere. Mange vil heller ikke holde taler, men tenker at det er mer eﬀektivt å sende ut en e-post til de ansatte eller lage en video til intranettet, sier Jens Kjeldsen, medie-viter, kommunikasjonsrådgiver og professor i retorikk ved Universitetet i Bergen. Men talen har en viktig plass, også i vår tid, mener Kjeldsen. Ikke bare for politiske størrelser som Obama eller Stoltenberg. Også norske bedriftsledere bør utnytte muligheten til å utøve lederskap gjennom det talte ord, mener han. – Det å stå alene foran andre mennesker og fortelle om sin og virksomhetens visjon er et viktig redskap for ledelse. Og det å sitte samlet foran en person som snakker, gir en unik opplevelse og er en god mulighet til å etablere et fellesskap. Derfor er taler langt bedre egnet til å skape enhet, mål, retning og engasjement, enn det både tekster, intervjuer, sosiale medier og samtaler er, mener Kjeldsen.

TIPS!

TENK ETTER – HVILKEN ER DEN SISTE TALEN DU HUSKER, OG HVA ER DET DU HUSKER FRA DEN?

014 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

fakta

DEFINISJON Retorikk: Kunsten å tale for å overbevise (Kilde: Store norske leksikon)

TALER TIL INSPIRASJON virksommeord.uib.no americanrhetoric.com ted.com

LES MER Lend Me Your Ears: All You Need to Know about Making Speeches and Presentations, Max Atkinson Talens magt – indføring i mundtlig retorik, Jonas Gabrielsen The Political Speechwriter’s Companion: A Guide for Writers and Speakers, Robert Lehrman

INTERNT: Danske Jens Kjeldsen er professor i retorikk og visuell kommunikasjon. På Nordiske mediedager 2015 foreleste han om talen som internkommunikasjon.

6 tips til den perfekte talen

NÅR BØR EN LEDER HOLDE TALE?

Det er de levende, konkrete og sanselige talene som huskes. Her er Jens Kjeldsens tips til en sterk tale.

1: TEGN DET STORE BILDET 3: SNAKK KONKRET

5: VÆR SAMMEN

Arbeidsdagen består for mange av mye slit, og ledere i dag kan ikke beordre, de må gi medarbeiderne lyst og innsikt. En tale er en mulighet til å stoppe opp, løfte blikket og se hva man skaper sammen. Heller enn å ramse opp ulike ting, kom med flere argumenter knyttet til ett viktig budskap.

Taler får sterk effekt fordi man er samlet og har en felles opplevelse. Publikum kan påvirke hverandre, de føler fellesskapet – det skapes et «vi». Taler sett på skjerm får ikke denne eﬀekten, og særlig ikke hvis folk beﬁnner seg på ulike arbeidssteder. En tale kan vurderes også i virksomheter der folk jobber på ulike steder, men da bør talen overføres direkte og ikke vare lenger enn rundt fem minutter.

2: FORTELL HISTORIER Koden til en god tale er historiene. Bruk gjerne ﬂere. Levende historier engasjerer og gjør at publikum husker talen. Ikke bruk Powerpoint, ingen husker kulepunkter. Det skjærer i stykker talen, og du kommer i skyggen av presentasjonen. Å tale er ikke å informere, det er å lede.

Folk hører ikke etter hvis talen er abstrakt rundt visjoner og strategier. Start heller med konkrete historier, for eksempel om hvordan virksomheten har klart å løse problemer eller utfordringer. Knytt dette til visjonen. Vis at medarbeiderne er helten i fortellingen.

4: SKAP MED ORD Vi skaper oss selv gjennom ord hele tiden. Vi kaller det konstitutiv retorikk, skapende retorikk. En god tale sier noe om hvem vi er, hvem vi bør være, og hvordan vi skal handle. Stoltenbergs tale etter 22. juli er et eksempel: «Vi gir aldri opp våre verdier. Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet.» Mange tenkte nok da: «Ja, sånn vil jeg være. Et sånt land vil jeg bo i.»

6: VÆR ÆRLIG Er virksomheten i hardt vær eller det ligger an til nedbemanning – vær ærlig og åpen. Fortell konkret hva som er problemet, og konkret hvordan det skal løses. Når folk ser for seg det konkrete bildet, er det lettere å få aksept for løsningene.

Omstilling: Talen kan samle medarbeiderne og få dem med på visjonen. Usikre tider: Talen kan gi felles retning gjennom et sammenhengende budskap. Julebord: Talen her trenger ikke være vitsete. Kan være en ﬁn anledning.

NÅR BØR EN LEDER IKKE HOLDE TALE? Taler er ikke egnet til overføring av komplisert informasjon eller komplekse sammenhenger. Hvis lederen i endringsfaser er usikker og ikke kan gi noen retning, kan det være risikabelt å bruke tale.

Kommunikasjon 015

Innsyn Case: Kommunesammenslåing

Få folk med

NÅR 3 BLIR 1

Stokke, Andebu og Sandefjord kjører kommunereform på rekordtid og ble de første kommunene til å søke om sammenslåing.

TEKST ANNA KAROLIN LANGHAMMER

øknaden om sammenslåingen av og om hva man sammen skal bygge opp som kommunene Stokke, Andebu og er fremtidsrettet, mulighetsorientert og bra Sandefjord ble godkjent av kongen for innbyggerne, sa Sanner på en samling om kommunereformen i Oslo i vår. i statsråd 24. april, som den første i den pågående kommunereformen. Fra 1. januar 2017 er de tre kommunene én. I Ulike, men likeverdige. Engasjementet blant kommunikasjonssammenheng har prosessen innbyggerne i de to mindre kommunene har handlet om alt fra å markedsføre og fasilitere vært langt større enn i bykommunen Sandefjord. folkemøter til mediehåndtering og produksjon I Stokke har det vært betydelig motstand i en av brosjyremateriell og rollup-bannere. del av kommunen. I Sandefjord har det ikke – Vår mulighet til å ha regien og legge opp en vært mobilisering mot kommunesammenslåing. helhetlig strategi for kommunikasjonsarbeidet – Forhandlingsutvalget har bevisst fokusert på og drøftet overordnede prinsipper for samhar vært begrenset. Men jeg tror vi har klart å stable på beina ﬂere gode tiltak menslåingen. Slik har man som har bidratt til at innbyggerblitt enige og ivaretatt en pone i stor grad har blitt informert sitiv tone mellom politikerne. og involvert – til tross for at proDet har innbyggerne utvilsomt sessen har gått i rekordfart, sier merket seg og sannsynligvis latt informasjonsrådgiver Eivinn seg påvirke av, mener Ueland. Ueland i Sandefjord kommune. Navnet på den nye kommuEn utfordring for kommunenen blir Sandefjord. Sandefjord reformen er at noen kommuhar med sine 45 000 innbygner bruker mye ressurser på gere tre ganger så mange innJan Tore Sanner utredningsfasen, ifølge kombyggere som Stokke og Andebu munal- og moderniseringsmitil sammen. Både i forhandnister Jan Tore Sanner. lingene og kommunikasjonsarbeidet har det – Når Sandefjord, Andebu og Stokke har lyk- likevel vært avgjørende at kommunene opptrer kes, skyldes det at de har tatt et politisk ledersom likeverdige. ansvar og sagt at de kan gi innbyggerne et bedre – Kommunikasjonen må være balansert og tilbud dersom de slår seg sammen. Det handler samkjørt, slik at ikke folk får en følelse av at ikke bare om fornuft, det handler om følelser én av kommunene sitter i førersetet. Hvis jeg

DET HANDLER IKKE BARE OM FORNUFT, DET HANDLER OM FØLELSER.

016 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

fakta

UTGANGSPUNKTET: 3 kommuner Totalt 60 000 innbyggere Totalt 4500 ansatte Oslo

Tønsberg

ANDEBU SANDEFJORD STOKKE

Innsyn Case: Kommunesammenslåing

Demonstrer gjennom gode innspill at kommunikasjon er et fag. En kommunesammenslåing har komplekse kommunikasjonsutfordringer. Da er ekspertisen vår gull verdt. Eivinn Ueland

benytter Sandefjord kommunes nettportal, grafiske profil og ekspertise fra egen kommune i all kommunikasjon også tiltenkt Andebu og Stokke, gir det uheldige signaler, utdyper Ueland. Åpenhet og svar. Et annet suksesskriterium har vært åpenhet. – Alle møter har vært åpne for publikum. Vår oppgave har vært å sørge for at innbyggere og ansatte til enhver tid har oversiktlig tilgang til all informasjon som finnes om sammenslåingen. Vi skal også sørge for at alle meninger blir hørt, og at spørsmål blir raskt besvart. Det føler vi at vi har lykkes godt med. Innkallinger, sakslister og protokoller har blitt lagt ut på nett. Det har vært et nært samarbeid med pressen. Folkemøter har blitt streamet på nett, det har vært avholdt nettmøter og blitt kommunisert på Facebook. – Overfor de ansatte, som nok er mer sultne på informasjon og føler større usikkerhet enn innbyggerne, har vi vært offensive med møter, nyhetsbrev og informasjon på nett. Vi velger å legge alt ut på nett i stedet for intranettet, både for å understreke åpenheten og for å nå absolutt alle, også de som er sykemeldte og borte fra jobb. På en gruppe på Facebook legger vi ut informasjon om alt som rører seg, og oppfor018 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

drer medarbeidere til å diskutere seg imellom eller stille spørsmål de måtte ha. Begrenset negativt fokus. Kommunesammenslåingen gir mange fordeler, som å gå sammen om oppgaver og tjenestetilbud. Men det er også mulige ulemper. Større geograﬁsk avstand både for innbyggere, ansatte og politikere, følelsen av tap av identitet, fare for konsentrasjon av kommunale tjenester i Sandefjord, fare for mindre engasjement og politisk involvering fra innbyggerne. Det å gi gode, saklige og raske svar til kritiske røster har vært viktig for å begrense fokuset på negative konsekvenser. – At folk fortsatt skal få de kommunale tjenestene der de bor, har vært et kjernebudskap hele veien, sier Ueland, men understreker at de har vært bevisste på å ikke underkommunisere ulempene. – Selv om det har vært et klart mål for de folkevalgte å skape et positivt bilde av en sammenslåing, er det viktig å ta potensielle utfordringer på alvor. Forventningene skal være realistiske. Vokste frem et «vi». Ressursene til kommunikasjon i prosjektet har vært begrensede. Eivinn Ueland har stått for mye av arbeidet. Men en

1 NØKKELPERSON: Eivinn Ueland, informasjonsrådgiver i Sandefjord kommune, har stått for mye av informasjonen rundt kommunesammenslåingen av kommunene Sandefjord, Stokke og Andebu. 2 TRADISJONELT: Folkemøter har vært en viktig del av informasjonsarbeidet.

6 TIPS TIL KOMMUNIKASJON VED KOMMUNESAMMENSLÅING:

Kommunikasjonen må være balansert og samkjørt, slik at ikke folk får en følelse av at en av kommunene sitter i førersetet. Kommuner har ulike kulturer. Identiﬁser dem, og ta hensyn til dem umiddelbart.

Det er som regel størst motstand i de minste kommunene. Behovet for ressurser til kommunikasjon vil med andre ord ofte være størst i de kommunene som har minst av det.

Det er sjelden folk klager på for mye informasjon. De ansatte kan være mer sultne på informasjon og føle større usikkerhet enn innbyggerne.

Tilfredsstille dette med oﬀensiv informasjon gjennom møter, nyhetsbrev og informasjon på nett.

Folk kan bare bli fornøyde hvis de opplever at prosessen foregår i full åpenhet. Ved å legge all informasjon på nett understreker man åpenhet og sikrer at man når absolutt alle.

Involver ungdommen! Samarbeid med skolene og ungdomsrådet i kommunen.

Folkemøter er kanskje ikke innovativt – men det funker!

Kilde: Eivinn Ueland, Sandefjord kommune

rekke involverte har jobbet med kommunikasjon på et eller annet nivå. Ordførerne og de øvrige folkevalgte har kommunisert med innbyggerne direkte og gjennom media. Derfor er det vanskelig å tallfeste hvor store ressurser som har gått med til kommunikasjon. Ulikhetene mellom kommunene gjorde at det ikke var naturlig å ha et fullintegrert samarbeid om kommunikasjon i den første fasen, og kommunene jobbet først stort sett hver for seg. – Etter hvert som troen på prosjektet og bevisstheten om et «vi» vokste frem, ble det mer naturlig og legitimt for oss som jobber med kommunikasjon i de tre kommunene, å snakke om felles tiltak. En felles brosjyre til innbyggerne i de tre kommunene var et eksempel på et tidlig samarbeidsprosjekt på tvers, sier Ueland. Nå som beslutningen er tatt, er situasjonen en helt annen. Det er opprettet en kommunikasjonsgruppe på tvers av kommunene. Fremover skal det lages en informasjonsstrategi der nyhetsbrev, facebookgruppe, nettsider og samlinger vil være blant kanalene. Hovedfokus for kommunikasjonen blir de 4500 ansatte i den nye kommunen. – Vår egen organisasjon blir på mange måter mer påvirket av sammenslåingen enn innbyggerne gjør, påpeker informasjonsrådgiveren.

Fakta

TILTAK OG RESULTATER: Hvor mange ønsket kommunesammenslåing?

85%

69 %

65%

SANDEFJORD

ANDEBU

STOKKE

Holdningsendring: Befolkingens holdning ble målt i 2014 og 2015. Det var små endringer fra i fjor til i år, klart ﬂertall for sammenslåing i alle kommuner i begge målinger. Kilde: Innbyggerundersøkelse

Viktige kommunikasjonstiltak:

6 ș J 0 ∑ ÅPNE PROSESSER

NETTPORTAL

FACEBOOK

PRESSEMELDINGER

BROSJYRE TIL ALLE HUSSTANDER

FOLKEMØTER

Sandefjord

Andebu

Stokke

Møter

Deltagere

2000

550

250 (fullt)

Folkemøtene ble streamet på nett, rundt 50–70 personer så hvert møte.

Følgere på Facebook: Kun Andebu hadde egen Facebookside om kommunesammenslåingen. Den hadde rundt 250 likes. Kommunereformen er også tema på kommunenes generelle facebooksider. Der har de henholdsvis 11 700 likes (Sandefjord), 1200 likes (Stokke) og 680 likes (Andebu).

Presseoppslag:

43 (fra start t.o.m. februar 2015)

Kommunikasjon 019

Kronikk retorikk

Velvalgte ord virker Velgerne skal overbevises i disse dager, men forbløﬀende mange slurver med ordvalget når de skal argumentere for en sak eller et syn. Hvorfor bruker de ikke klassiske retoriske verktøy, slik for eksempel WWF Norge gjør?

LES FLERE KRONIKKER PÅ prprat.no

AV AGNAR KAARBØ

BEGYNNELSEN var ordet. Så straﬀet Gud oss med babelsk forvirring, så oppfant Gutenberg boktrykkerkunsten, så kom internett. Og nå jages vi rundt av some-konsulenter som mener Twitter og Snapchat er en revolusjon. Slapp av, sier jeg. Fortsatt er det analoge og opprinnelige ordet brukbart. Den som formulerer seg tydelig og troverdig, selvfølgelig med kunnskap om kanal, målgruppe og alt det der, vinner oppslutning.

Retorikkfaget på fremmarsj. For et sted mellom den babelske forvirringen og boktrykkerkunsten oppstod retorikken. Først som alternativ til voldelig konfliktløsning og så etter hvert synonymt med politisk frihet og som praktisk forutsetning for å delta i samfunnsstyringen. Fortsatt snakker noen om retorikk som innholdsløst og slagordpreget prat, men retorikk som fagdisiplin har blitt populær. Saklige retoriske analyser dukker opp i offentlige debatter. Utgangspunktet kan være Aristoteles’ definisjon: evnen til å mønstre de mulige overtalende momentene i ethvert stoff, slik professor Øyvind Andersen gjengir den i boken I retorikkens hage. Eller mer moderne definisjoner. For eksempel professor Kjell Lars Berges: Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsen

basert på hva som er sannsynlig og rimelig å tro. Retorikk handler blant annet om å vinne oppslutning og makt i en eller annen form, slik kandidatene i lokalvalget forsøker på i disse dager. Derfor hadde noen av oss som til daglig snubler rundt i alfabetet på jakt etter ord og setninger, benket oss i Gamle Logen i Oslo. Maktens språk het seminaret. Trekkplasteret var president Barack Obamas første taleskriver, Jon Favreau. Hvilke taleskrivertriks og gode historier ville den unge veteranen velsigne oss med? Det lå et snev av West Wing i lufta. Hyggelige Favreau får ha oss unnskyldt. Han har selvsagt rett i at gode historier er viktigere enn ordstrømmer. Men det var innsidefortellingene som gjorde inntrykk, i tillegg til en godt fortalt historie om hvordan en beskjeden ungdom ble taleskriver for en av de mer veltalende presidentene i nyere tid.

DEN SOM VIL AT ORD SKAL FØRE TIL ENDRING, MÅ BEHERSKE MAKTENS SPRÅK.

020 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

Ord som skaper endring. Favreau sa mindre om konferansens tema: språk og makt. Da var det mer interessant å høre generalsekretær Nina Jensen i WWF Norge fortelle om hvordan miljøbevegelsen bruker ordvalg og begrepsbruk. Hun minnet om noe som er selvfølgelig for mange, men ikke for alle: Den som vil at ord skal føre til endring, må beherske maktens

AGNAR KAARBØ Agnar Kaarbø er til daglig talekoordinator i Kommunalog moderniseringsdepartementet, men skriver her på egne vegne.

1 RETORIKK: Tjæresand eller oljesand? Klimakampen handler om ord, ikke bare fakta.

DUELLEN

FOTO: MARTIN NORMAN, GREENPEACE

FOTO: ISTOCK

NHO har kåret Norges beste og dårligste kommune. Hva har resultatet å si for omdømmet?

Vinneren

Taperen

SOLA KOMMUNE

LOPPA KOMMUNE

Ved Ingrid Iversen, spesialrådgiver næring og eierskap

Ved Terje K. Haugen, rådgiver

Hva har rangeringen å si for omdømmet til kommunen?

språk. Det var slik miljøbevegelsen maktet å få Stortinget til å vedta at Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) ikke skal investere i selskaper som produserer kull. Men først og fremst legger Jensen vekt på at WWF Norge er selgere. – Vi vinner ikke klimakampen med fakta, men med ord. Folk må bry seg, og de må lytte for å endre holdninger, sier hun. Derfor insisterer miljøfolka på at det heter tjæresand, selvsagt fordi det gir mer gufne assosiasjoner når motstanden skal mobiliseres. Oljeindustrien synes naturlig nok oljesand er best. Vi trenger jo stadig olje. For å motivere deg og meg til å leve mer klimavennlig mener Jensen retorikken må bygge opp under det som er mulig, positivt og nyttig. Ordvalgene må avspeile dette og ikke gi folk ﬂest en følelse av avmakt og dårlig samvittighet. Tekniske begreper som utslippsbaner må ut, positive ord som fornybarrevolusjon og grønt skifte må inn. – Diskusjonen må ikke dreie seg om hva vi skal slutte med, men hva vi skal begynne med. Og for å formidle budskapet er vi avhengig av språket, sier Jensen. Sånn sett følger hun en annen antikk retorikkdeﬁnisjon, hentet fra Theodektes: Retorikk går ut på å lede folk dit en vil, gjennom ord. Noe å la seg inspirere av når kampen om plassene i kommunestyrer og fylkesting nå drar seg til.

Å vinne Kommune-NM gir tillit til oss som jobber i kommunen, og stolthet til de som bor og jobber her. Våre gode nabokommuner Stavanger og Sandnes skåret også høyt, med henholdsvis 3. og 7. plass. Det forteller oss at hele regionen står sterkt.

Omdømmet får et negativt fokus. Men med parameterne som ligger til grunn, blant annet fraﬂytting og eldre befolkning, vil Loppa kommune bli blant de dårligste i landet. I samme kåring er Loppa beste kommune i Finnmark på verdiskapning per sysselsatt og nr. 39 i landet.

Hvordan jobber dere med kommunikasjon etterpå? Vi bruker det i vår markedsføring, både ved rekruttering og i presentasjoner for næringsliv og organisasjoner.

Dagen etter kåringen satt vi fokus på at Loppa leverer svært høy sysselsetting, bl.a. med en pressemelding til lokal presse.

Er et godt omdømme viktig for en kommune? Ja. Både for de som jobber i kommunen, og de som bor i kommunen. Sola kommune er en vekstkommune, og et godt omdømme er en positiv faktor ved valg av etablering for både næringsliv og innbyggere.

Et godt omdømme er viktig, også for kommuner. Omdømmet er viktig for å kunne rekruttere arbeidskraft, men også viktig for kommunens innbyggere. Positiv omtale gjør at en føler seg stolt.

KOMMUNE-NM: NHO rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demograﬁ, kompetanse og kommunal økonomi. Kommune-NM 2015 er i hovedsak basert på tallgrunnlag fra 2014. (Kilde: NHO)

Kommunikasjon 021

Ny forskning European Communication Monitor Tyskland (32,0 %) Ukraina (52,0 %)

Østerrike (33,7 %)

Romania (53,3 %)

Sveits (24,4 %)

Tyrkia (55,2 %)

Frankrike (26,0 %)

Kroatia (43,2 %)

SAMARBEIDER JEVNLIG MED MASSEMEDIER OM Å SKAPE INNHOLD OG PLATTFORMER:

Belgia (25,8 %)

Slovenia (45,1 %)

Nederland (26,4 %)

Italia (42,3 %)

Storbritannia (36,3 %)

Portugal (27,8 %)

Irland (24,6 %)

Spania (34,3 %)

Danmark (25,5 %)

Finland (24,6 %)

Kommunikatører i Øst- og SørEuropa samarbeider langt oftere med tradisjonelle medier om innhold og plattformer enn sine kolleger i nord og vest.

VEST-EUROPA NORD-EUROPA SØR-EUROPA ØST-EUROPA

Sverige (17,9 %) Norge (20,0 %)

Vil ha mer av alt Mer samarbeid, mer integrasjon og mer strategi. Europeiske kommunikasjonsfolk ønsker på øverste hylle.

ØYVIND IHLEN professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

Undersøkelsen ledes av professor Ansgar Zerfass ved Universitetet i Leipzig og Handelshøyskolen BI. Øyvind Ihlen er nasjonal kontakt for undersøkelsen. Flere resultater på www.communicationmonitor.eu.

or niende gang er spørreundersøkelsen European Communication Monitor (ECM) gjennomført. 2253 kommunikatører fra 41 land uttalte seg om trender fremover. I år var det særlig fokus på tema som samarbeid med nyhetsmedier, integrasjon av ulike kommunikasjonsfunksjoner, og innholdsmarkedsføring. En konklusjon er slående: Europeiske kommunikasjonsfolk tror på økning på alle disse frontene. Det er gammelt nytt at posisjonen til de tradisjonelle nyhetsmediene er i endring. Undersøkelsen bekrefter at virksomheter vil satse mer på kanaler de kan kontrollere. Li-

HVA ER DET VIKTIGSTE TEMAET FOR KOMMUNIKASJONSBRANSJEN DE NESTE ÅRENE? Kilde: European Communication Monitor 2015

022 Kommunikasjon #4—2 0 1 5

kevel mener 57 prosent at betydningen av medierelasjoner vil øke. 61 prosent løfter særlig frem strategiske partnerskap med tradisjonelle medier, med samarbeid om innhold og tematiske plattformer. Spesielt i Øst- og Sør-Europa er dette en viktig trend. De norske respondentene har mindre tro på denne utviklingen (se ﬁgur). Lite samarbeid. 86 prosent av de europeiske respondentene trekker frem behovet for samordning av ulike kommunikasjonsaktiviteter. Private bedrifter har kommet lengst, men like fullt er det et stykke å gå. Sammenlignet med funnene fra undersøkelsen i 2011 er det knapt noen fremgang hva

gjelder konkret samarbeid. I undersøkelsens sammendrag spekuleres det om årsakene. Behovet for å forsvare faglige territorier blinkes ut som sentralt. Hvert år har deltagerne blitt bedt om å rangere et knippe tema som de mener er viktige for kommunikasjonsbransjen. Det samme temaet har vært på topp tre år på rad: bransjens bidrag til virksomhetens strategi. Sagt med andre ord: Hvordan kan man forsvare en plass i ledelsen? Hvorfor skal det brukes mer penger på kommunikasjon? I Norge sa 7 av 10 at de gjør forsøk på å forklare topplederne betydningen av omdømme, merkevare og kultur. Annenhver av alle respondentene drister seg

Koblingen mellom kommunikasjon og strategi

Håndtere den digitale utviklingen

Bygge og vedlikeholde tillit

Nye bøker for mer kunnskap

Krisehåndtering online Kjell Løvik Cappelen Damm Akademisk

Hvordan utnytte sosiale medier i krisekommunikasjon og beredskapsarbeid? Boken skal gi svar for de som har ansvar for krisehåndtering og kommunikasjon i en virksomhet, men også for ledere og ansatte som skal håndtere slike hendelser.

Grundig og oppdatert om P og R Kva er det eigentleg du driv med, da? Mange innan PR og kommunikasjon har slete med å gje eit kort svar på dette. Anten du er student eller yrkesaktiv på feltet, får du oversikt om du les Brønn, Bonvik og Bang. Det korte svaret må du fortsatt slite med. Anmeldt av Jens Standal Groven, prorektor ved Høgskulen i Volda

En innføring i PR. Teori, prosess og praksis

Peggy Simcic Brønn, Øystein Bonvik og Tor Bang Fagbokforlaget 345 sider

til å snakke om positive økonomiske effekter av kommunikasjon, men bare 36 prosent foretok målinger i denne sammenhengen. Få som lytter. 9 av 10 norske respondenter har en overordnet kommunikasjonsstrategi, forstått som det å deﬁnere kommunikasjonsmål, interessenter og nøkkelinstrumenter. Derimot var det bare så vidt halvparten som sa at virksomheten deres hadde en lyttestrategi, altså et apparat for å lytte og initiere dialog med interessentene. Alle mener imidlertid at dette ansvaret ligger til kommunikasjonsfunksjonen, og her skiller nordmennene seg positivt ut.

Spokespersonry: A Guide To Connecting Eduardo del Buey FriesenPress

Hva bør en talsperson gjøre eller deﬁnitivt ikke gjøre? Eduardo del Buey, med lang erfaring fra kommunikasjon i diplomati og internasjonale organisasjoner, analyserer konkrete hendelser med tanke på hvordan de burde vært løst.

Sosiale medier Ida Aalen Fagbokforlaget

57 % Mener at betydningen av medierelasjoner vil øke

Aalens En kort bok om sosiale medier fra 2012 er her oppdatert og utvidet med hele ni nye kapitler. Målgruppen er folk med ansvar for virksomheters bruk av sosiale medier, samt studenter i markedsføring, medier og kommunikasjon.

BRØNN, BONVIK OG BANG (frå no av BBB) vil vere til god hjelp når det gjeld å vise kva som er sams for alle som arbeider med planlagt kommunikasjon. Og for å vise mangfaldet. Boka blir vanskeleg å ha med seg på innerlomma. Det er den tjukkaste PR-boka på norsk til no. BBB lukkast med å forklare korleis PR vert deﬁnert i faglitteraturen, men her kunne forfattarane godt ha forklart korleis ein skal forstå orda «Public» og «Relations» på norsk. Boka er inndelt i fem deler, noko som gjer den lett å lese: PR-fagets utgangspunkt, PRfagets utøving, situasjonsbestemd PR-arbeid, PR-arbeid i ulike sektorar og PR-fagets framtid. Innleiinga er prega av ei einsidig forståing av PR sett frå ein amerikansk ståstad. Den europeiske tradisjonen på feltet burde og vore trekt fram, men då er ein i gang med nye deﬁnisjonar. Boka tar for seg situasjonar og sektorar der PR blir utøvd. Nokre av tema vert for kortfatta for spesielt interesserte, men her vil litteraturlista vere uvurderleg, særleg for studentar som skal forjupe seg.

Når ein ser heile denne innføringsboka i samanheng, er det heilt klart ei bok som alle innan feltet vil ha nytte av. Dersom ein veit at ein arbeider mest med eit tema, til dømes krisekommunikasjon, vil det området vere for dårleg behandla til å gje ein spesialist nok å bite i. Samla vil boka kunne fungere som eit lite oppslagsverk som ein kan gå til når ein beveger seg i ulike sektorar. Profesjonsdiskusjonen er viktig for forfattarane og går som ein raud tråd gjennom heile framstillinga. Her hadde det vore rart om BBB, med lang fartstid innan akademia og praksis, hadde meint noko anna enn at PR bør reknast som ein profesjon. Om det faktisk blir det, er ei anna sak. Om både P og R i framtida vil setje seg meir fast som omgrep, ligg kanskje gøymd i ein av teoriane som BBB sjølve trekk fram, nemleg diﬀusjonsteorien til Rogers. Kortfatta så meinte han at sjølve namnet er særs viktig for om bruken av noko sprer seg. PR er lett å skrive og ferdig forkorta, så her er det mogleg teoretikarane får rett. Til slutt. Kommunikasjon 023

Min arbeidsdag Ola Ø. Rossehaug

Hverdagspanikk og gående lunsj FOTO: HANS ERIK KJOSBAKKEN

Informasjonskonsulent Ola Ø. Rossehaug fotograferer gjerne kommunen sin mens han spiser lunsj. TEKST MALIN SUNDBY REVAA

FAKTA

ANTALL E-POSTER

ANTALL KOPPER KAFFE

ANTALL RINGEMINUTTER

ANTALL MØTER

OLA Ø. ROSSEHAUG

Informasjonskonsulent i Lom kommune

Klokka ringer, barnehagelevering og kvardagspanikk.