Kommunikasjon #6 / 2015

NOEN DU KJENNER? SE LISTEN OVER NYE MEDLEMMER S. 33

KOMMUNIKASJON

NR. 6 2015

Sitatet | Mona K. Solvoll og Tor Bang: – Ved å skape et bilde av politikk som nesten ugjennomtrengelig rettferdiggjør PR-bransjen at de trenger tidligere politikere. Kronikk side 22

UTGITT AV NORSK KOMMUNIKASJONSFORENING

MIN ERFARING: TV 2s NYE KOMMUNIKASJONSDIREKTØR ER OGSÅ HR-SJEF Side 14

INNSYN: BAK DE NEGATIVE MEDIEOPPSLAGENE Side 18

5

STEG: GJØR BRUKERTESTINGEN SELV

Kommunikasjonseffekten – Vi skal ikke gjøre noe som ikke har effekt, sier Helsedirektoratets kommunikasjonsdirektør, Berit Kolberg Rossiné.

ER KOMMUNIKASJONSFOLK GODE NOK PÅ EFFEKTMÅLINGER? SIDE 6–12

Innhold nummer 6 – 2015

TIPS OSS!

06

tips@kommunikasjon.no

TEMA: Verdien av kommunikasjon Effektmålinger må til for å vise verdien av arbeidet kommunikasjonsavdelingene gjør.

14

Min erfaring: Sarah Willand

16

Guiden: Brukertesting i fem steg

TV 2 hentet HR- og personalsjef fra Egmont.

Råd til brukertesting på egen hånd.

18

Innsyn: – Åpenhet koster, men gir tillit Trondheim kommune om forholdet til media.

06

FOTO: SIV DOLMEN

22

Kronikk: Mona Solvoll og Tor Bang Hvor åpen er PR-bransjen?

23

Duellen: Pressen vs kommunikatørene Statussjekk for åpenhet.

24

Utenriks: Snuoperasjon i Storbritannia Massive kutt i kommunikasjonsavdelingene.

26

Ny forskning: Organisasjoner skapes av kommunikasjon En virksomhet er ikke en endelig og avgrenset enhet.

27

14

FOTO: ALEX IVERSEN

Politisk kommunikasjon på norsk.

28

kommunikasjon # 6 2 0 1 5 Utgitt av: Norsk kommunikasjonsforening

Norsk kommunikasjonsforening er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere og har 4100 medlemmer i offentlig og privat sektor. Foreningen har lokallag over hele landet, i tillegg til studentlag, og tilbyr faglige kurs og kompetansegivende etterutdanning. Vi jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig informasjon. Norsk kommunikasjonsforening er partipolitisk uavhengig.

02 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

Nye bøker: Makt, medier og politikk

Besøksadresse: Kongens gate 31, 0153 Oslo Postadresse: Postboks 333 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 23 31 59 00 E-post: post@kommunikasjon.no Daglig leder: Therese Manus Redaktør: Mari Mellum, mari@kommunikasjon.no

Min arbeidsdag: Herman Mueller Stormyr Byråleder, We Are Live.

Journalister i denne utgaven: Margrethe Zacho Haarde, Jakob Berg, Anna Karolin Langhammer, Malin Sundby Revaa, Susanne Dalvik.

Bidragsytere: Ketil Raknes, Mona Solvoll, Tor Bang, Øyvind Ihlen Redaksjonen avsluttet: 11. november 2015 Produsert av: Norsk kommunikasjonsforening Adresseendringer: post@kommunikasjon.no

Leder

FOTO: CF-WESENBERG

Mari Mellum

FOTO: FRIDE MARIA NÆSHEIM

Våg mer!

K

18

ommunikasjonsbransjen våger i for liten grad å måle effekten av det de gjør. Det hevder TNS Gallups ansvarlige for PR-målinger, i temasaken i denne utgaven.

Å måle kan handle om å våge. Men det handler også om bevissthet, vilje, ressurser og kunnskap.

Det handler om forståelse for at effektmålinger kan vise hvilke kommunikasjonstiltak som bør prioriteres, og samtidig vise verdien av jobben kommunikasjonsfolk gjør. Det handler om å kunne sette gode mål og bruke riktige verktøy.

Siv Anniken Røv, Trondheim kommune: «Åpenhet kan smerte. Men det er viktig å tørre å vise frem hva vi gjør.» Innsyn side 18

24

Tall på klikk, liker og medieoppslag er bare målinger på veien til målet – som bør være faktisk effekt på kunnskap, holdninger eller adferd. Helsedirektoratet forteller i temasaken hvilke grep de har tatt for at det skal bli enklere å måle effekten av alt fra personlig informasjon gjennom helsepersonell til facebookannonsering og medieoppslag.

BÅDE MÅLINGER OG ÅPENHET HANDLER OM Å VÅGE.

FOTO: ISTOCK

Kommunikasjonsforeningen har opprettet et utvalg som skal kartlegge hvordan norske kommunikatører måler effekten av sitt arbeid, samt foreslå tiltak for å heve nivået. Utvalget mener dette også handler om å sikre arbeidsplasser for kommunikatørene.

Design: REDINK AS, www.redink.no Forsidefoto: Siv Dolmen Trykk: RK Grafisk Opplag: 4400 Annonser: Annonser: ¼: 7500 – ½: 9900 – 1/1: 14800 – Bilag: Ta kontakt Annonseansvarlig: Annette Gustavsen, post@annettegustavsen.no Abonnement: 6 utgaver / år: 550 kr

FØLG OSS PÅ: www.kommunikasjon.no twitter: @komforeningen facebook.com/kommunikasjonsforeningen instagram: kommunikasjonsforeningen snapchat: komforeningen prprat.no

Også åpenhet kan handle om å våge. For åpenhet om eget arbeid, inkludert feil og mangler, kan gjøre vondt. Det har de erfart i Trondheim kommune, som nylig ble tildelt Åpenhetsprisen.

Kommunikasjonsdirektøren deler sine erfaringer i Innsikt, og mener åpenheten har gitt mer enn den har kostet. Men hva ligger egentlig i begrepet åpenhet? Kronikken i denne utgaven gir en analyse av nettopp det.

God lesning!

MARI MELLUM, redaktør Kommunikasjon 03

Overblikk

To byråer satser utenlands FOTO: JEPPE WIKSTRÖM / VISIT STOCKHOLM

Trigger vil vokse i utlandet, og starter med Sverige.

Preben Carlsen, gründer og styreleder i Trigger, blir styreleder og konsernsjef i Trigger internasjonalt. Ny daglig leder i Norge blir Bente Kvam Kristoffersen, som har vært en sentral del av ledelsen i underkant av tre år.

Høye forventninger lite opplæring

Geelmuyden Kiese utvider med nytt kontor i Brussel, hvor de skal hjelpe skandinaviske selskaper med regelverk og politikk i EU. Geelmuyden Kiese har fra før kontorer i Oslo, København og Stockholm. Også GK får ny leder i Norge. Morten Hofgaard Jørstad kommer fra jobben som administrerende direktør i GK Danmark, og tar over etter Andreas Wabø.

FÅR FLERE ARBEIDSOMRÅDER:

Kommunikatører opplever forventningspress om økt tilstedeværelse på ulike plattformer, men opplæringen uteblir.

84%

DET ER BLANT FUNNENE som presenteres i rapporten Digital PR: From Challenges to opportunities, utarbeidet av MyNewsdesk. Undersøkelsen rapporten bygger på, viser at 84 prosent av respondentene nå jobber på flere områder enn tidligere. Oppgaven med å styre de sosiale mediene tar stadig mer av arbeidstiden, mener over 70 prosent. Like mange mener at deres største utfordring er å finne ut av hvor ressursene skal plasseres for å få best mulig utbytte.

Selv om nesten 70 prosent av respondentene føler et økt press på tilstedeværelse i flere kanaler, blir tilegnelsen av kunnskap om kanalene i stor grad overlatt til den enkelte. To tredeler av respondentene sier de ikke har fått opplæring i de kanalene de er ansvarlige for. De får heller ikke opplæring i nye plattformer, selv om det er forventet tilstedeværelse der.

Undersøkelsen ble gjennomført i juli 2015, primært blant Mynewsdesks egne forbindelser.

1231 respondenter fra Norge, Sverige, Storbritannia, Danmark, Tyskland og Singapore har svart.

Halvparten av dem jobber med PR og kommunikasjon, en tredel jobber med markedsføring.

MINE SEO-TIPS:

AGNETE TØIEN PEDERSEN HEAD OF SEO & CONTENT IPROSPECT NORWAY

04 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

Google Trends: Søkeordsdata fra Google helt tilbake til 2004. Her kan du sjekke hva folk søker etter i alle land i verden, se trender, sammenligne søkeord og mye mer.

84 % jobber på flere områder enn før.

69%

ILLUSTRASJON: ISTOCK

69 % føler press på å være på flere plattformer.

Search Console: Her ser du hva Google ser når den skanner nettstedet ditt.

Tekniske funn, søkeord og rankings for å nevne noe. Bør kobles sammen med Google Analytics.

2/3 har ikke fått opplæring i kanalene de er ansvarlige for.

Kilde: Mynewsdesk: Digital PR. From Challenges to opportunities (2015)

Screaming Frog SEO Spider: Skanner nettsidene dine og lister opp alle tekniske feil og utfordringer. Gir et veldig godt grunnlag for å jobbe med teknisk optimalisering.

Hva jobber du med akkurat nå?

Hedersprisen i årets Gullkorn gikk til Henrich Nissen-Lie, som blant annet grunnla Norske Informasjonsrådgivere i 1988 – bransjeforeningen som i dag heter Komm og som står bak Gullkorn. – Trolig har ingen gjort mer for å samle bransjen enn han, uttalte juryen, som også påpekte at Nissen-Lie har har vært en av bransjens mest offensive og suksessrike ledere gjennom flere tiår som byråleder.

FOTO: KATRINE LUNKE / APELAND

Bransjeveteran hedret i Gullkorn

ELDRID ODDEN OTTERLEI Markeds- og kommunikasjonsrådgiver, NAV Akershus

FOTO: HAAKON STENSRUD

– Jeg jobber med markedsføring av en jobbmesse for ingeniører. I forbindelse med nedbemanning i oljebransjen er det mange som har mistet, eller står i fare for å miste, jobben. Samtidig har andre bransjer behov for denne kompetansen.

Med jobbmessen ønsker vi å skape en arena der bedrifter som søker etter ingeniører, kan møte aktuelle kandidater.

DON RADOLI Seniorrådgiver, Utlendingsnemda (UNE)

POLITISK KOMMUNIKASJON UNDER LUPEN Det skal forskes på valgkamp, politisk journalistikk og politisk retorikk ved Universitetet i Oslos nye studiesenter.

POLKOM – Norsk senter for politisk kommunikasjon ble formelt åpnet i slutten av oktober med et seminar på Universitetet i Oslo (UiO).

Studiesenteret skal bidra med ny kompetanse om hvordan endringer i kommunikasjonsmønstre og mediestrukturer i samfunnet påvirker politiske og demokratiske maktforhold.

Det skal forskes på politisk journalistikk, politiske kampanjer og valgkamp, strategisk kommunikasjon i politiske saker, og politisk retorikk i tradisjonelle og nettbaserte medier.

Polkom ble konstituert allerede i januar i fjor, og har i høst arran-

gert både lunsjmøter og seminarer knyttet til temaene senteret skal jobbe med. Studiesenteret tilhører Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved UiO og ledes av Eli Skogerbø og Øyvind Ihlen. Sigurd Allern og Gunn Enli er andre sentrale aktører, mens flere andre forskere og prosjekter også er knyttet til senteret.

Parallelt med etableringen av senteret ble et nytt studieemne tilbudt ved IMK denne høsten: Politisk kommunikasjon: Makt, aktører og prosesser. Et av målene til Polkom er å bidra til rekruttering til forskningsfeltet.

– Kommunikasjonsteamet i UNE har nettopp avsluttet arbeidet med ny kommunikasjonsstrategi. Våre daglige oppgaver spenner fra service overfor media til medieovervåkning og medierådgivning internt for våre mediekontakter. I tillegg kommer vedlikehold av nettsidene våre.

MARTE ANDERSEN Marketing & Communication Executive, Assuranceforeningen Skuld

– Jeg jobber med å oppdatere vår visuelle profil. Vi vil tydeliggjøre vår merkevare for å skape bedre og mer effektiv kommunikasjon med våre internasjonale kunder.

Vi oppdaterer profilhåndboken og utvikler markedsføringsmaler. I tillegg skal avdelingen min lære seg å bruke CRM til diverse markedsføringsaktiviteter.

Kommunikasjon 05

Tema Effektmåling

SANNHETENS TIME «Før gjemte vi oss litt bak at vi uansett bidro med økt kunnskap til folket, men på et tidspunkt måtte vi innrømme at det var for slapt.»

Berit Kolberg Rossiné, kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet TEKST MARGRETHE ZACHO HAARDE OG MARI MELLUM FOTO SIV DOLMEN

06 Kommunikasjon # 6 —2 0 1 5

3 RÅD FØR DU STARTER MÅLINGEN SIDE 11

Kommunikasjon 07

Tema Effektmåling

Vi må rettferdiggjøre innsatsen vår.

Berit Kolberg Rossiné

1

«

V

– Når vi blir dristigere i målsetningene våre, i måler fortsatt klikk, gjennomslag blir det også lettere å måle resultat i etterkant og oppslag i mediene – men dette er målinger på veien til målet. Dis- og vite hvorvidt vi lykkes eller ikke, tilføyer se målingene viser om vi engasje- Kolberg Rossiné. rer, men de viser ikke om vi har nådd helt frem. Vi er nå langt mer opptatt av Våger ikke spørre. Kari Nordstad, leder for PRå måle faktisk endring i kunnskap og atferd. Vi analyse i TNS Gallup, mener det fremdeles er en må rettferdiggjøre innsatsen vår mer, sier Berit utfordring for kommunikasjonsbransjen at man Kolberg Rossiné, kommunikasjonsdirektør i ikke våger å måle om kommunikasjonen faktisk Helsedirektoratet, og legger til at dette også er bidrar til reell holdning- eller adferdsendring. et krav fra departementet.

– Man kommer ikke utenom å spørre målHelsedirektoratet spisser målgruppene mer enn gruppen direkte – før og tidligere. Dette gjør det etter kommunikasjonsogså lettere å måle effekt tiltak, mener hun. i ettertid. Et eksempel er Nordstad er særlig opphvordan de ønsker å jobtatt av hvilke målingsStian Lyberg, Komm be for at færre skal begynmuligheter digital utvikne å snuse: ling gir. Men hun påpeker – I tillegg til kampanjer rettet mot ungdom, at det er viktig å være kritisk til hva de ulike kan vi ha kampanjer mot andre spesifikke målingene faktisk kan si noe om og ikke. målgrupper, som tannpleiere. Får vi dem til – Man skal være svært forsiktig med å trekke å fortelle ungdom at tannkjøttet ser friskt og slutninger fra målt adferd på nett i form av klikk, fint ut fordi de ikke snuser, kan det kanskje likerklikk, tid brukt og lignende, til at komha en forebyggende effekt. For å vite om det munikasjonen har hatt effekt på kunnskap og holdninger og faktisk gitt en adferdsendring. faktisk har det, kan vi gjøre forskningsforsøk.

I ett område får ungdom slik informasjon, i et Helsedirektoratet har erfart at det å måle resulannet område får de det ikke. Så ses det opp tat av kommunikasjon, ikke alltid er en enkel sak. mot hvor mange som begynner å snuse i de to – Det er vanskelig å måle effekt, rett og slett områdene. Sånne målinger er interessante for fordi man aldri kan være helt sikker på hva som å klare å gjøre de rette tiltakene. egentlig er grunnen til at flere for eksempel

ANSVARET LIGGER BÅDE HOS OPPDRAGSGIVER OG BYRÅ.

08 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

2 1 LANGT IGJEN: – Det er langt igjen til det er gullstandard på måling av kommunikasjonseffekt i Norge, mener kommunikasjonsdirektør Berit Kollberg Rossiné.

2 VÅGER IKKE: – Det er en utfordring at man ikke våger å måle om kommunikasjonen bidrar til reell holdning- eller adferdsendring, mener Kari Norstad i TNS Gallup.

3 BRUKERANALYSER: Rebecca Ravneberg (t.h.) og Berit Kolberg Rossiné sjekker brukeranalyser av nettsidene.

3

INFORMERER, MÅLER, JUSTERER – OG GJENTAR

Regionvis innføring gjør det enklere ü müle eekten av de ulike informasjonstiltakene.

#

Eekten av alle kommunikasjonstiltak rundt innføringen av Kjernejournal müles, slik at kanaler og budskap kan justeres underveis.

Informasjonstiltak er blant annet: informasjon til kommunene, PR-innsats mot mediene, samarbeid med organisasjoner og annonsering pĂĽ Facebook.

Eekten müles blant annet ved ü se pü sammenhengen mellom PR-innsatsen i lokalmedier i det aktuelle omrüdet, eller Facebook-annonser rettet spesielt mot innbyggere i omrüdet, og antall innbyggere i omrüdet som tar i bruk Kjernejournal.

Ved ü müle eekt og teste budskap underveis kan form, innhold og kanal justeres ut fra det som har best eekt.

EFFEKT AV MEDIEOPPSLAG: Det er en klar sammenheng mellom oppslag i pressen og antallet som laster ned appen ÂŤSluttaÂť. ÂŤDen store sluttedagenÂť i oktober fĂĽr ofte bred pressedekning, og antall nedlastinger skyter i vĂŚret.

Kvalitative metoder benyttes ogsĂĽ.

Dybdeintervjuer og fokusgrupper viser hvordan mülgruppen snakker om temaet, og hva de selv mener kan motivere dem – enten det gjelder ü stumpe røyken, unngü snus eller ta i bruk Kjernejournal.

"

" !

Kilde: Helsedirektoratet

Kommunikasjon 09

Tema Effektmåling

BEKREFTELSE: - Kampanjer mot snus og røyking fungerer bedre som bekreftelse på at man har tatt et riktig valg ved å la være – enn for å få folk til å slutte, mener 15-åringene (f.v.) Jonamari Tamon, Frida Regina Skarseth Stuen, Oda Gledstad og Greta Solli.

010 Kommunikasjon # 6 —2 0 1 5

3 RÅD

FØR DU STARTER MÅLINGEN

stumper røyken. Derfor er det interessant for oss å vite at flere laster ned Slutta-appen vår de dagene vi kjører topper på kampanjene våre, for å nevne én måte å måle det på.

– Til syvende og sist er det Statistisk sentralbyrås målinger av antall nordmenn som røyker, som er beviset? Jo færre, jo mer vellykket?

– Det er selvfølgelig en veldig viktig måling for oss, men antagelig er strenge reguleringer mest effektfulle, og samfunnstrender generelt kan også ha noe å si. Men vi understøtter dette med vårt arbeid og må derfor vite hva vi gjør, som virker best. Vi har for eksempel både røykestopptelefon og Facebookside der røykere kan få råd av eks-røykere. For å dokumentere om det virker, gjør vi spørreundersøkelser blant dem som benytter seg av disse tilbudene.

Risikabelt å måle selv. Helsedirektoratet setter ut de fleste målinger til analysebyråer eller forskningsinstitutter, fordi de mener uavhengige bør stå for målingene. De har imidlertid ikke midler til å sette ut alt, og gjør noen enkle questback-undersøkelser selv.

– Man skal ha respekt for at analyse og statistikk er egne fagfelt. Det er vanskelig å måle, det er lett å trekke feil slutninger, og derfor kan det være problematisk å gjøre målingene selv. Og uansett er det viktig å ikke trekke konklusjoner på bakgrunn av enkeltundersøkelser, påpeker Kolberg Rossiné.

01 Sett mål på forhånd Det er liten vits i å begynne målinger i ettertid hvis du ikke har definert hva du vil oppnå med kommunikasjonen.

02 Vær modig i målsettingen Sett et konkret tall! Eks: Vi vil at xx prosent skal ha økt kunnskap om vår bedrift innen xx.

03 Vit hvem du måler for, og hva målingen skal brukes til For dem som administrerer sosiale medier er antall likerklikk og ren trafikkinformasjon relevant. For toppledelsen er det mer interessant å vite hvilken effekt kommunikasjonsarbeidet har hatt på bunnlinjen.

Kilde: Kari Nordstad / TNS Gallup

– Det er mange utfordringer, men vi må prøve så godt vi kan. Det er langt igjen til det er gullstandard på måling av kommunikasjonseffekt i Norge, det tror jeg er riktig å si. Og kommunikasjonsfaget burde være mer opptatt av det.

– Er det utøverne av faget eller de tilgjengelige målemetodene det står på?

– Jeg kan bare svare for oss: Du må ville det.

Og det må være et krav fra ledelsen om at man må vite effekten av det man gjør.

Beviser egen verdi. Kommunikasjonsforeningen ønsker å presse på for at norsk kommunikasjonsbransje skal bli bedre på å måle effekten av og synliggjøre verdien av jobben de gjør. Foreningen har nylig opprettet et utvalg som skal kartlegge hvordan effekt måles i dag, og utarbeide forslag til bedringstiltak.

Utvalget har påbegynt jobben, som gjøres med bakgrunn i de nyreviderte Barcelonaprinsippene (se faktaramme). Dette er syv internasjonale kjøreregler for bedre kommunikasjonsmålinger.

To av medlemmene i effektutvalget er sentralstyremedlemmene Unni Strømstad, kommunikasjonsdirektør i Nordea, og Svein Inge Leirgulen, global mediedirektør i DNV GL. Leirgulen ble overrasket over det han mener var et lavt nivå på målinger, da han i fjor satt i juryen i innovasjonskategorien i Gullkorn, en pris som hedrer kommunikasjonsarbeiKommunikasjon 011

Tema Effektmåling

Kommunikasjonsavdelinger bør måle return on communication.

Svein Inge Leirgulen, DNV GL

fakta

BARCELONAPRINSIPPENE Syv anbefalinger for å måle effekt av kommunikasjon

der i ulike kategorier, og der effekt er et viktig vurderingskriterium.

– Mange regnet tydeligvis fortsatt det å telle antall klikk og medieoppslag som måling god nok. Men å kun registrere pressedekning gir lite informasjon om hvorvidt kommunikasjonsjobben har noen effekt for selskapet du jobber i eller for. Akkurat som finansavdelinger måler Return on Investment, må kommunikasjonsavdelinger måle return on communication, mener Leirgulen.

Stian Lyberg er styreleder i byråforeningen Komm, som arrangerer Gullkorn. Han mener arbeidene som sendes inn til konkurransen viser at bransjen jobber mer og mer systematisk med effektmålinger, men sier seg enig i at de ikke er i mål.

– Det er en tendens til at man fremdeles måler «output» som klikk, medieoppslag og lignende, mens vi i større grad bør måle «outcome» – altså faktisk endring i holdning eller adferd, sier Lyberg, men påpeker samtidig at dette ansvaret ikke ligger hos PR-byråene alene.

– Ansvaret ligger også hos oppdragsgiverne.

Begge parter bør bli flinkere til å sette de riktige målene og vite hvordan man skal måle effekt.

Unni Strømstad påpeker at profesjonalisering av måling også handler om å sikre arbeidsplasser og ressurser for kommunikasjonsfaget.

– Klarer man ikke å dokumentere verdien av den jobben man gjør, kan man fort oppleve å bli irrelevant og dermed offer for både kutt i bemanning og budsjett, sier hun.

012 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

Barcelonaprinsippene (Barcelona Declaration of Research Principles) vektlegger behovet for å måle utbytte og konsekvenser av kommunikasjonsarbeid fremfor å registrere omfang av mediedekning.

Prinsippene ble første gang utformet i 2010 på en konferanse i Barcelona av kommunikasjonsarbeidere fra 33 land. Vertskap for konferansen var Association for Measurement and Evaluation of Communication (AMEC). Prinsippene ble oppdatert i 2015, særlig som en følge av økt anerkjennelse av verdien av sosiale medier.

Å sette seg mål for – og å måle effekten av – kommunikasjonsarbeid er fundamentalt for å lykkes.

1

Det anbefales at man måler utbytte av kommunikasjonen fremfor bare å beskrive omfang av medieomtale.

2 IKKE GODT NOK: Pressedekning gir lite informasjon om kommunikasjonsjobben har hatt effekt, sier Svein Inge Leirgulen, global mediedirektør, DNV GL.

3 4 5 6

Effekt på bedriftens helhetlige prestasjon bør og skal måles der det er mulig.

Måling og evaluering krever både kvantitative og kvalitative metoder.

Annonseverdi er ikke det samme som verdi av kommunikasjon.

Sosiale medier kan og bør måles konsekvent, sammen med andre mediekanaler.

BLIR IRRELEVANT: – Klarer man ikke å dokumentere verdien av jobben man gjør, kan man bli offer for budsjettkutt og nedbemanning, sier Unni Strømstad, kommunikasjonsdirektør i Nordea.

7

Målinger og evalueringer bør være etterprøvbare, konsekvente og relevante.

TIPS! Les mer om måling og Barcelonaprinsippene: amecorg.com

circus.no foto: NTB scanpix

Kommunikatørens viktigste verktøy NTBs infopakke samler de viktigste verktøyene du trenger for å bli en enda bedre kommunikatør. Hold deg informert i nyhetsbildet, planlegg aktiviteter, få informasjon om hva andre aktører har planlagt, og distribuer pressemeldingene dine. Bestill på NTB.no/infopakken

info

Kommunikasjon 013

Min erfaring Sarah Willand

– Alle i TV 2 jobber med kommunikasjon – Våre medarbeidere er en forlenget arm av TV 2 i sin kommunikasjon, sier Sarah Willand, TV 2s nye kommunikasjonsdirektør, som også har fått ansvar for HR. TEKST JAKOB BERG FOTO ALEX IVERSEN

A

«

kkurat nå føles det hele litt overveldende. Jeg er tre dager inn i ny jobb, og det er mange nye mennesker, begreper og prosjekter. Akkurat slik det skal føles å være ny, tenker jeg, sier Sarah Willand, TV 2s ferske direktør for organisasjon og kommunikasjon.

Disse to store ansvarsområdene slås sammen i TV 2 nå som Willand kommer inn i mediehuset.

Hun ser ikke umiddelbart noen ulemper med å samle de to områdene i én stilling. Willand kjenner modellen godt – hun kommer fra en tilsvarende stilling i Egmont.

– Jeg synes det er mange fordeler ved det. Du får ikke god HR uten god kommunikasjon – og omvendt. Det nytter lite å jobbe for å bygge en merkevare som man ikke kjenner seg igjen i internt, særlig gjelder det dagens samfunn der skillelinjene mellom intern og ekstern kommunikasjon etter hvert er visket ut med bruken av sosiale medier, sier Willand.

– Våre medarbeidere er en forlenget arm av TV 2 i sin kommunikasjon og bruk av sosiale medier. Og det de velger å kommunisere i sine nettverk har i mange tilfeller langt mer å si enn hva vi som selskap kommuniserer i vår styrte kommunikasjon.

Hun går så langt som å si at kommunikasjonsavdelingen i TV 2 er så stor som det til enhver tid er ansatte i bedriften, og mener andre kan ta lærdom av det å kombinere HR og kommunikasjon.

014 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

– Mottagerne av våre budskap oppfatter vår virksomhet under ett, uavhengig av om det er HR, kommunikasjonsavdelingen eller medarbeideren selv som er avsender. Medarbeiderne har gjennom sosiale medier en direkte stemme ut i samfunnet, og det stilles mye strengere krav til at den kommunikasjonen vi som selskap går ut med, er konsistent på tvers av kanaler, internt og eksternt. Et slikt komplekst område å skulle koordinere kommunikasjonen på håndteres best der HR og kommunikasjon går hånd i hånd.

Eget og felles rennomé. Regler for de ansattes bruk av sosiale medier i TV 2 er innlemmet i deres etikkreglement, som i hovedsak bygger på en kombinasjon av pressens etiske regelverk, god markedsføringsskikk og god forretningsskikk.

– Vi oppfordrer de ansatte til å være bevisste og varsomme i sosiale medier fordi TV 2 forvalter en av landets sterkeste merkevarer. Vi oppfordrer dem til å delta i ulike sosiale medier, men som TV 2-ansatt har man ansvar for å ivareta både bedriftens og eget renommé. Vi oppfordrer derfor til å tenke gjennom om innlegg kan være i konflikt med øvrige plakater, lojalitetshensyn og regler man som redaksjonelt ansatt er bundet av.

Leter alltid etter forbedring. Willand kommer fra forlagsdelen av mediebransjen, som har vært gjennom en tøff markedsutvikling parallell til den TV-bransjen nå møter: færre seere på li-

SARAH WILLAND (38) CURRICULUM VITAE 2015–: TV 2, direktør organisasjon og kommunikasjon 2012–2015: Egmont Hjemmet Mortensen / Egmont Publishing, Direktør HR og kommunikasjon 2009–2012: Geodata AS, HR-direktør 2006–2009: Geodata AS, HR-sjef 2005–2006: Geodata AS, lederassistent 2004-2005: Center for Corporate Diversity AS, konsulent Utdanning: 1. og 2. avdeling juss, Universitetet i Bergen Master i Business, Handelshøyskolen BI Master of management-program i endringsledelse, Handelshøyskolen BI

Min aller første jobb: Sommerjobb som jordbærplukker i Brunlanes. Jeg og ei venninne sto opp 05.00 hver ukedag. Hver kurv ble veid, og noen gutter som plukket ved siden av oss, la stein i bunnen av kurvene for å få opp vekten.

Mitt første møte med insentivlønn.

DETTE INSPIRERER MEG

FÆRRE SKILLELINJER: – Skillelinjene mellom intern og ekstern kommunikasjon viskes etter hvert ut med bruken av sosiale medier, sier Sarah Willand.

MINE INSPIRASJONSKILDER: neært fjernsyn og fallende annonseinntekter.

– Egmont Publishing har en lang tradisjon for å gripe utfordringene de møter mens de ennå har muskler til å gjøre det. Dermed har de klart seg bra i et hardt marked, gjennom tøffe beslutninger og med konstant endringsvilje. Det var mye lærdom for meg i dette. Blant annet aldri å stoppe letingen etter forbedringer og mer effektive måter å drive på, sier Sarah Willand.

Det snakkes ofte om en mediekrise i Norge, og også TV 2 står overfor nok av store utfordringer: – Vi må sikre fortsatt konkurransedyktige rammebetingelser som allmennkringkaster. Vi må også vise at vi er et stort og innovativt mediekonsern som kan konkurrere med globale aktører om de viktigste innholdsrettighetene. I tillegg må vi kunne tiltrekke oss de dyktigste medarbeiderne.

Kommunikasjon er en viktig bidragsyter inn i alt dette, mener Sarah Willand.

Kommunikasjonsdirektøren blir også dypt involvert i arbeidet med å få flere seere inn på tv2.no og TV 2 Sumo. Seingen forskyver seg til andre plattformer, TV 2 følger etter og må jobbe for å bli foretrukket.

forlot TV 2 etter 23 år.

– Din forgjenger var profilert gjennom mange år. Hvordan kommer du til å gripe an offentligheten?

– Jeg er opptatt av at TV 2 skal oppleves som synlig, tilgjengelig og åpen i sin kommunikasjon med omverdenen. Så er vi mange her som er og skal være TV 2 sine ansikter utad. Men det skal være tydelig for offentligheten hvem som er kontaktpunkt for hva, og i siste instans er det klart at det er jeg som har det overordnede ansvaret for håndtering av kommunikasjonsarbeidet.

DU FÅR IKKE GOD HR UTEN GOD KOMMUNIKASJON, OG OMVENDT.

Mange ansikter utad. Willand etterfølger kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy, som nylig

TV-en på hele jula. For mange er desember og juletid også høysesong for tvtitting, og TV 2 jobber med å etablere juletradisjoner

for det norske folk.

– Inn mot jul er det jo både finale i Skal vi danse, Best av de beste, Norske talenter og Farmen. I tillegg er en fast juletradisjon på TV 2 selvfølgelig håndball, og denne gangen er det VM i Danmark for damene som gjelder, sier Sarah Willand, og forteller at tv-en hjemme hos henne i Asker selvsagt blir stående på under alle disse sendingene. I tillegg får hun og familien med seg Julemorgen, Sølvguttene og Tre nøtter til Askepott – juleklassikere hos konkurrenten NRK.

Alle som deler sine tanker og går inn i diskusjoner om alt. Gode dokumentarer, TED talks, fagartikler, bøker. Folk som setter seg hårete mål og gir jernet.

VIKTIGSTE VERKTØY I JOBBEN: PC-en – selv om jeg blir mobbet for å ikke ha Mac. Og telefonen selvfølgelig.

MINE FORBILDER: Gode ledere innen idrett og jobb, som jeg har lært masse av. Og bestemor – en grepa bondekjerring fra Telemark på snart 92 år!

MIN DRØMMEOPPGAVE: Vi setter oss et mål frem i tid, bygger et skikkelig bra team og legger ned blod, svette og tårer for å nå målet sammen.

Kommunikasjon 015

Guide Test av nettsider

Gjør brukertesten selv Du trenger verken analysebyrå eller testlab for å finne ut hvor brukervennlig nettsiden er.

TEKST MARI MELLUM FOTO MARTE BRENNBAKKEN ILLUSTRASJON ISTOCK

«

D

u bør teste de viktigste oppgavene på nettsidene dine ofte, men ikke alle har råd til å teste eksternt hele tiden. Det er mye bedre å gjennomføre en brukertest selv enn å ikke teste, eller å teste sjelden, poengterer Are Gjertin Urkegjerde Halland. Han jobber med strategi og innhold for ulike oppdragsgivere hos Netlife Research.

I tillegg til at det er billigere, gir det større fleksibilitet å gjennomføre testene selv, og teamet som jobber med nettsiden, kommer tettere på testprosessen.

Både rekruttering av testpersoner, gjennomføring av testen og analyse av funnene kan du i prinsippet gjøre selv. For å unngå et misvisende testresultat må du imidlertid være bevisst på feilkildene.

– En typisk feilkilde er testpersoner som ikke er representative for målgruppen. Det er også veldig lett å feiltolke funnene. En gyllen regel er å se på hva brukeren gjør, ikke høre på hva de sier, utdyper Halland.

På neste side gjennomgås prosessen steg for steg, med råd til hvordan du kan unngå feilkildene. Det kan være lurt å få profesjonell hjelp til testingen en gang først, for å lære.

016 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

Tips Den aller enkleste testen:

GERILJATESTING – TESTING I FELT GIR RÅD: Are Gjertin Urkegjerde Halland har hjulpet blant andre Aftenposten, VG og Telenor med utvikling av nettsider i løpet av sine snart ti år i Netlife Research.

1

2

Ta med pc, nettbrett eller mobil til et sted der du treffer din målgruppe, og la dem teste nettsiden der og da.

88%

Dra til et kjøpesenter hvis du tester en nettbutikk, still deg opp på et seminar rettet mot din målgruppe, eller stå i resepsjonen hvis du tester intranettet.

brukertester ikke intranettsiden jevnlig

3

Gjør testen kjapt og enkelt: kort innledning, noen få spørsmål om bruk og kontekst, et fåtall oppgaver, noter de viktigste stikkordene.

Les mer: iallenkelhet.no/tag/ brukertesting/

Kilde: Netlife Research (2015)

TIPS!

TESTEN BLIR IKKE BEDRE ENN BRUKERNE DU REKRUTTERER. JOBB GODT MED REKRUTTERINGSKRITERIENE.

Brukertesting i fem steg Du bør jevnlig analysere målgruppens bruk av nettsiden. Det blir enklere og billigere hvis du lærer å gjøre det selv. Are Gjertin Urkegjerde Halland, senior informasjonsarkitekt i Netlife Research, gir råd på veien.

1: LAG TESTOPPLEGG

2: REKRUTTERE DELTAGERE

Kartlegg hvilke oppgaver brukerne gjennomfører på nettstedet, som å kjøpe noe, finne en kontaktperson, fylle ut reiseregning.

Lag et sett med testoppgaver i prioritert rekkefølge, slik at du kan kutte bakfra hvis du får dårlig tid. Unngå ledende spørsmål, for eksempel å bruke de samme begrepene som står på nettsiden.

Gjør et intervju med deltagerne først, og la testpersonene først utføre oppgaven som er mest typisk for han eller henne. Ta utgangspunkt i oppgaven, ikke nettstedet.

Veldig ofte går folk til Google eller lignende først, og kommer inn til nettsiden på en annen måte enn du tenkte.

Når primæroppgaven er gjennomført, kan testpersonen få andre oppgaver. De vil ha noe lavere verdi siden brukeren allerede har «lært seg» nettstedet.

For å få pålitelige resultater er det viktig med gode rekrutteringskriterier.

Unngå folk med for mye bakgrunnskunnskap, som webutviklere eller egne ansatte (med mindre du skal teste intranettet). Rekruttering via venners venner eller sosiale medier øker faren for å treffe «ekspertbrukere» og ikke de typiske brukerne.

Som regel holder det med fem – seks testpersoner. Har du penger, kan et rekrutteringsfirma gjøre jobben for deg.

3: GJENNOMFØR TESTEN Som testleder er din viktigste oppgave å få testpersonen til å slappe av og oppføre seg mest mulig naturlig. Forklar at det er systemet som testes, ikke brukerens evner. Be dem «tenke høyt», så observatørene på bakrommet får med

seg hva som skjer.

Først gjennomfører du et forintervju der du kartlegger kunnskap om nettløsningen, konteksten for bruk og hvilke oppgaver brukeren ønsker å utføre.

Når oppgaven er gitt, skal testleder ideelt sett være «usynlig», og i alle fall unngå å hjelpe til. Etter at testoppgavene er gjennomført, kan du følge opp observasjoner du har gjort underveis, og be brukeren forklare hva han eller hun tenkte da.

4: OBSERVER TESTEN Brukertesting er en kvalitativ metode, og halve verdien ligger i å observere under selve testen. Bruk programmer som Skype, Gotomeeting eller Google Hangout til å speile skjermen fra testmaskinen og til en prosjektor på et annet rom. Der bør teamet som jobber med nettsiden, samt beslutningstagere, være til stede.

Observatørene må være stille og følge med mens testen foregår. Be dem notere enkeltfunn, og diskuter og oppsummerer funn raskt mellom hver test. Det er viktig å skille mellom observasjoner, egne tolkninger og løsningsforslag.

Bruk et eget observasjonsark med disse feltene separat.

5: FIKS PROBLEMENE Prioriterer problemene ut fra alvorlighetsgrad. Lag gjerne en visuell fremstilling der ulike funksjonaliteter gis en karakter, rødt/grønt lys eller lignende, ut fra hvor godt de fungerte i testen.

Unngå å behandle symptomene i stedet for årsakene. Det er lett å konkludere med at et problem kan fikses med en ekstra knapp på forsiden, når det egentlige problemet er at folk ikke finner frem fordi det er for mange knapper på forsiden.

Kommunikasjon 017

Innsyn Case: Åpenhet i kommunen

En ærlig sak Da Adresseavisen satte svikt i eldreomsorgen på agendaen, spilte Trondheim kommune med åpne kort. Det ga vinn-vinn.

TEKST ANNA K. LANGHAMMER FOTO FRIDE MARIA NÆSHEIM

Å

penhet kan være krevende. Åpenhet er aldri enkelt for dem det angår, verken ledere eller medarbeidere, sier kommunikasjonsdirektør Siv Anniken Røv i Trondheim kommune.

Da journalister krevde innsyn i saker om avvik i kommunens helsetjenester, det vil si brudd på rutiner, prosedyrer, lovverk eller bestemmelser, var resultatet en rekke negative mediesaker. Om eldre som dør alene. Som venter et døgn uten å få hjelp til å komme seg på toalettet. Men så fulgte saker om beboere og ansatte som trivdes.

– Våre medarbeideres hverdag er vist fram med bred pensel, helsedebatten i valgkampen ble mer nyansert, og vår åpenhet har bidratt til at andre store byer også åpner for innsyn. Det er jeg godt fornøyd med, sier kommunikasjonsdirektøren.

På Kommunikasjonsforeningens høstseminar i oktober mottok hun Åpenhetsprisen på vegne av kommunen. Trondheim kommune er et eksempel til inspirasjon, mente juryen, fordi de «… raskt og på systematisk vis (har) tilgjengeliggjort informasjon på en måte som kan bane vei også for andre. De har vist viktigheten av gjennomsiktighet i prosesser både internt i en organisasjon og i offentligheten, uten å gå på bekostning av personvernhensyn (…)»

Men åpenheten har kostet. «

018 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

Når disse journalistene tar kontakt, så kjenner jeg det i magen og vet det blir mye arbeid.

Dårlige nyheter. Det var i mars i år at to journalister i Adresseavisen ba om innsyn i deler av Trondheim kommunes kvalitetssystem. De ba om innsyn i alle avvik som var registrert på sykehjem og i hjemmetjenesten i en toårsperiode, og begjæringen var stor: Trondheim kommune hadde 25 000 avvik på dette området i perioden. Det var ikke første gang journalistene tok kontakt, og kommunikasjonsdirektøren kjente på ubehaget.

– Når disse journalistene tar kontakt, så kjenner jeg det i magen og vet det blir mye arbeid. De har skrevet om flere alvorlige saker hos oss som er ubehagelige, og de er flinke til å finne sakene som kan være dårlige nyheter for oss, sier hun.

– Samtidig er de ordentlige, etterrettelige og flinke. Det de graver frem, blir behandlet ordentlig, og vi har en respekt som går begge veier. De tar ingen snarveier.

En tung jobb. Alle avvikene er registrert i kommunens kvalitetssystem, men det gjorde ikke jobben lettere for kommunikasjonsavdelingen.

Ikke alle avvik som var rapportert, var anonymisert. De måtte gå igjennom hvert eneste avvik for å se om det var greit å gi ut opplysningene med tanke på personvern. Opplysninger som ikke skulle gis ut, måtte sladdes. Det var tidkrevende. De klarte ikke å levere det i løpet av

SIER JA: – Vårt utgangspunkt er at vi sier ja når vi får innsynskrav.

Mange er kanskje for raske til å si nei, mener Siv Anniken Røv, kommunikasjonsdirektør i Trondheim kommune.

Kommunikasjon 019

Innsyn

FOTO: CARL-ERIK ERIKSSON / TRONDHEIM KOMMUNE

Case: Åpenhet i kommunen

TIDKREVENDE: Tor Magnus Hindenes, spesialkonsulent i kvalitetssystem ved kommunikasjonsenheten i Tronshiem kommune, var en av de to som jobbet en uke med den omfangsrike innsynsbegjæringen.

5

RÅD TIL MER ÅPENHET

tre dager, men avtalte med journalistene at de trengte en uke. To personer ble satt på jobben: en fra kommunikasjonsavdelingen og en fra en avdeling i helse og velferd. De to jobbet nesten fulltid i én uke.

Blant de 25 000 avvikene var det mer og mindre alvorlige tilfeller. Av de mindre alvorlige var for eksempel at en pleier ikke hadde lukket døren til rommet til en beboer. På den alvorlige siden: at personer hadde vært alene i timevis uten tilsyn. Det var de alvorlige avvikene, totalt 1781, journalistene så nærmere på.

Vis sårbarhet, vinn tillit. – Journalistene fikk innsyn i mange ting som var ubehagelige for vår del, men vi fjernet ingen av avvikene. Min erfaring er at åpenhet lønner seg i lengden. Jeg har sittet på mange sider av bordet og i ulike organisasjoner. Min erfaring er at hvis organisasjonen tør å vise frem sin sårbarhet på godt og vondt, så får vi mer tillit, sier Røv.

Hun har ikke målinger eller undersøkelser som viser at kommunen har oppnådd økt tillit, men sier de er mange internt som opplever at tilliten fra media har økt de siste årene.

– Det har vært en merkbar endring de siste fem–seks årene, og det er i denne perioden vi har jobbet spesielt med mer offentlighet, sier hun.

Det er imidlertid ikke alt de kan være åpne om.

Dokumenter som er en del av de interne saks020 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

1 Ikke vær redd for åpenhet. Skap internkultur og systemer som støtter det.

2 Vær ansvarlig med tanke på personvern og personforhold.

3 Bidra til å skape et forhold til media preget av gjensidig respekt.

4 Tør å vise sårbarhet på godt og vondt, det gir tillit.

5 Bruk motgang til læring og forbedringer.

Kilde: Siv Anniken Røv

forberedelsene kan unntas, og blir som regel det.

– Vi er også varsomme med personlige forhold, sier Røv, men fremholder at personer i maktstillinger nok må tåle mer.

Ga et større bilde. Etter hvert kom vonde sannheter frem i Adresseavisen, om vold, overgrep, trusler og feilmedisinering. I en serie artikler ble den vanskelige hverdagen for beboere og ansatte avdekket. Men så kom også sakene som viste en annen side. Adresseavisen tilbrakte 24 timer på et sykehjem for å beskrive hvordan det var å bo der.

– Vi følte oss godt ivaretatt av journalistene.

De gode reportasjene vi fikk, er slike som kan være vanskelige å få vist frem. Nå ble historien om de eldres situasjon fortalt fra mange ulike hold. Det gjorde at debatten om de eldres situasjon ble mer nyansert i valgkampen, mener Røv.

Saken ble også løftet frem politisk, da Raymond Johansen i Arbeiderpartiet tok til orde for at Høyre, KrF og Venstre i Oslo skulle sørge for den samme åpenheten i hovedstaden.

Det viste seg nemlig at da Adresseavisen ba om innsyn i mars, hadde både Oslo og Bergen kommune sagt nei. Det var bare Trondheim som sa ja. For noen år siden avslo imidlertid også Trondheim kommune å gi innsyn i en sak med begrunnelsen at det ville være for mye arbeid å sammenstille informasjon fra en database.

Fakta

TILTAK OG RESULTATER: VI SOM JOBBER FOR EN KOMMUNE, MÅ HUSKE AT VI ER TIL FOR INNBYGGERNE – IKKE FOR VÅR EGEN BEKVEMMELIGHET. Siv Anniken Røv

– Vi estimerte at vi ville bruke tre uker på jobben. Da ble avgjørelsen vår klaget inn for Fylkesmannen, og vi fikk ikke medhold. Fylkesmannens avgjørelse var med på å legge lista for hvordan vi jobber med åpenhet i dag, forteller Røv, og legger til at Trondheim kommunes verdier er åpenhet, modighet og kompetanse. Verdiene skal være førende også for kommunikasjonsarbeidet.

Jobber for innbyggerne. – Vårt utgangspunkt er at vi sier ja når vi får innsynskrav. Og så kan det være forhold som gjør at vi må avslå. Mange er kanskje for raske til å si nei først. Vi som jobber for en kommune, må huske at vi er til for innbyggerne – ikke for vår egen bekvemmelighet.

Noe av det Siv Anniken Røv bekymret seg mest for, var at all medieoppmerksomhet skulle føre til at medarbeiderne sluttet å melde avvik.

Hun har vært opptatt av å bygge en internkultur som oppfordrer ansatte både til å melde om feil og komme med forbedringsforslag.

– Vi var redde for at medieoppslagene ville skremme ansatte fra å registrere avvik. De registrerer imidlertid mer nå enn i fjor. Det er viktig at det å melde avvik ikke oppleves som sladring, men noe vi gjør for å bli bedre.

Innsynsbegjæringen

25 000 75 TIMER avvik innmeldt over en periode på to år.

er tiden det tok å gå gjennom alle avvikene.

Mediedekningen

Oppfølgingen

1781

53 771

alvorlige avvik som journalistene jobbet videre med.

Fra 2010–2015 har Trondheim kommune registrert 53771 avvik, skademeldinger og forbedringsforslag i Helse og velferd.

37

500

mediesaker om åpenhet, avviksmeldinger og Trondheim kommune.

Av de 53 771 hendelsene er det 500 som de ikke har fulgt opp (under 1 prosent).

1%

Definisjon: Avvik: Brudd på rutiner, prosedyrer, lovverk eller bestemmelser.

Gjennom en avtale med Kopinor sikres alle brukere enkel og lovlig tilgang til åndsverk, samtidig som rettighetshaverne får betalt slik at nye verk kan bli skapt.

Les mer på Kopinor.no Kommunikasjon 021

Kronikk åpenhet

Tre typer åpenhet i PR-bransjen Hva menes egentlig med åpenhet? Mona K. Solvoll og Tor Bang ved Handelshøyskolen BI har analysert åpenhetsbegrepet og PR-byråenes praksis.

LES FLERE KRONIKKER PÅ prprat.no

M

EDIEOFFENTLIGHETEN, og den generelle offentligheten, beskylder ofte PR-bransjen for hemmelighetskremmeri. I en analyse av medieomtale av bransjen, omtalt i Dagens Næringsliv 14. oktober 2015, fant Kommunikasjonsforeningen og Retriever at 23 prosent av oppslagene om byråer kunne karakteriseres som «konflikt». Et eksempel var debatten om åpenhet omkring kundelister.

Høsten 2013 hadde nettopp det fenget vår interesse. Vi tok utgangspunkt i svingdørsproblematikken som kom på medienes dagsorden da regjeringen Solberg tiltrådte, spesielt debatten om landbruksminister Sylvi Listhaugs kundelister mens hun arbeidet i First House. Åpenhet er en forutsetning for fri informasjonsflyt og dermed en forutsetning for demokratiet (Popper 1946). I vårt forskningsarbeid, som publiseres våren 2016, identifiserer vi tre ulike typer åpenhet: instrumentell, kontekstuell og relasjonell.

I diskusjonen om statsrådens kundelister var det instrumentelle synet på åpenhet svært fremtredende blant kritikerne. I den mediedebatten var det ikke bare Listhaugs habilitet som stod på spill. De skjulte kundelistene ville skade omdømmet til PR-bransjen, sette kommunikasjonsfaget i vanry og utøve press på PR-kundenes troverdighet, ble det hevdet.

I januar 2014 fikk offentligheten innsyn i både Listhaugs lister og navnelister over Geelmuyden Kieses kunder. Tilsynelatende var denne åpenheten et antiklimaks for mange, selv om den satte et foreløpig punktum for diskusjonen.

En liste med navn identifiserer kun hvem som er kunder hos et PR-byrå. Den sier lite om hva slags arbeid PRbyrået gjør for den enkelte kunde, og gir ingen oversikt over hvem som påvirker politikere og myndigheter, og hvordan denne påvirkningen foregår. Åpne kundelister og åpenhet i bransjen er ikke det samme.

FLERE I PR-BRANSJEN SER BEHOV FOR AVMYSTIFISERING. EN UTBREDT MÅTE Å GJØRE DET PÅ ER Å HELLER MYSTIFISERE DET POLITISKE SYSTEMET.

1. Instrumentell åpenhet. I PR-faget er åpenhet vanligvis definert som det motsatte av hemmeligheter (Coombs og Holladay 2013). En hemmelighet kan forstås som en ting som er gjemt bort eller skjult. Bare man løfter på sløret, vil man avdekke den hele og fulle sannheten. Dette er en instrumentell forståelse av åpenhet som er forankret i ideen om at åpenhet har en disiplinerende og ansvarliggjørende effekt på alle parter.

022 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

2. Kontekstuell åpenhet. En variant av hemmeligheter er mysterier, gåtefulle hendelser og uforklarlige sammenhenger. I en kontekstuell forståelse av åpenhet er det ikke nok å gjøre informasjon tilgjengelig. Her legges det også vekt på å forklare og forstå kontekstuelle faktorer i relativt kompliserte forhold som det politiske system.

I noen av mediedebattene om PR-bransjens manglende åpenhet trekkes to mysterier fram, fremfor alt hvordan økonomisk makt blir trans-

FOTO: TORBJØRN BROVOLD / BI

AV MONA K. SOLVOLL OG TOR BANG

OM KRONIKKFORFATTERNE: Mona K. Solvoll og Tor Bang er begge førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.

Kronikken sto først på trykk i Magma.

DUELLEN

FOTO: VIDAR RUUD / NTB SCANPIX

Statussjekk for åpenhet: Går utviklingen i riktig retning?

SVINGDØRSPROBLEMATIKK: Overgangene mellom politikk og PR er utgangspunktet for kronikkforfatternes analyse av åpenhet. Temaet var på dagsordenen da Sylvi Listhaug gikk fra PR-byrå til statsrådpost.

formert til politisk makt, og det mystiske ved ikke å tillegge PR-byråer makt når de i betydelig grad ansetter tidligere politikere. Denne mystifiseringen kan gi et diffust og feilaktig bilde av PR-bransjen, og flere aktører i bransjen ser behovet for avmystifisering. En utbredt måte å gjøre dette på er å heller mystifisere det politiske systemet som lite tilgjengelig og vanskelig å forstå.

Ved å skape et bilde av politikk som nesten ugjennomtrengelig rettferdiggjør bransjen hvorfor de trenger tidligere politikere som medarbeidere. (Tidligere) politikere er de eneste som forstår politikk. Som First House selv sier: «Det er forskjell på å ha vært i krigen og å ha lest om den.»

3. Relasjonell åpenhet. Både hemmeligheter og mysterier har relasjonelle effekter. Det handler om sosial inkludering eller ekskludering – en relasjon mellom dem som vet, og dem som ikke vet. I tradisjonell PR-forskning kjenner vi dette perspektivet gjennom «modellen for personlig innflytelse» (Coombs og Holladay 2014) og generelt som nettverksteori.

I debattene om svingdører mellom PR og politikk blir det hevdet at ansettelser av tidligere politikere ikke har noe å gjøre med deres nettverk, men at det dreier seg om deres kompetanse og forståelse. Likevel er et av formålene bak karantenereglene for politikere å hindre (mis)bruk av politiske bekjentskaper. Mange vitenskapelige studier konkluderer også med at det er rimelig å anta at personlige relasjoner har en betydning for å få adgang til politiske prosesser. Det er imidlertid usikkert hvor mye relasjonene betyr, ettersom noen relasjoner er typisk «ferskvare» som kun har en markedsverdi en kort tid.

SIRI GEDDE-DAHL

INGER LISE AARRESTAD RETTEDAL

leder av Pressens offentlighetsutvalg

juryleder for Åpenhetsprisen

Hvilke er de største hindrene for åpenhet – og går det riktig vei?

Holdningen til åpenhet er viktigere enn nye lovreguleringer. Alle er for åpenhet inntil det rammer dem selv. Det største hinderet er manglende ryggmargsreflekser for åpenhetens betydning for demokratiet.

Generelt tror jeg det blir mer åpenhet. Samtidig blir samfunnet mer komplisert og «ugjennomtrengelig», slik at det blir mørkere i de mørke krokene.

De største barrierene kan være frykten for å vise sårbarhet og feil, med de konsekvenser det kan få.

At vi som medmennesker viser aksept, forståelse og medfølelse for hva som kommer frem, vil være avgjørende for et åpnere samfunn. Det bør også danne grunnlag for å lære.

Samfunnet som helhet vil preges av mer åpenhet i årene fremover.

Kommunikasjonsforeningen har satt fokus på åpenhet – har det noen effekt?

Kommunikasjonsbransjens arbeid for åpenhet er viktig.

Jeg tror likevel det som slår hardest, er flomlys på de grelle sakene der makthaverne har hemmeligholdt informasjon for å beskytte seg selv. Det er da informasjonsfolk settes på prøve og må finne faglig støtte i sin forening.

Kommunikasjonsforeningen har blitt mer synlig gjennom lobbyregistersaken og Åpenhetsprisen.

Foregangseksempler på hva åpenhet kan føre til, gir nok effekt for den enkelte kommunikatør. Om man flytter grenser for lovgivning og påvirker beslutningstagere, gjenstår å se.

Er det mer åpenhet i det offentlige enn i det private?

Ja, og det er helt naturlig fordi «det offentlige» jo er oss alle. Det offentlige iverksetter demokratiets beslutninger, forvalter fellesskapets verdier og drives for skattebetalernes penger.

Det kan være et stort sprang mellom dem som er mest og minst åpne innen offentlig forvaltning, og tilsvarende i privat virksomhet. Det bør være et mål å være så åpen man kan, så lenge personvern og konkurransehensyn er ivaretatt.

Kommunikasjon 023

Utenriks Storbritannia

Snuoperasjon ga effektiv kommunikasjon Bedre kommunikasjonsresultater – til tross for massiv nedbemanning og krympede budsjetter. Standardisering, effektmålinger og bedre ledelse måtte til.

TEKST MARI MELLUM FOTO FRIDE MARIA NÆSHEIM

D

«

e var 6600 statlig kommunikasjonsansatte i 2009, fordelt på ulike nivåer og etater. Nå er de 4000. Budsjettet var på 14,2 milliarder kroner for seks år siden.

Nå er det kuttet til under en fjerdedel.

– Da finanskrisen traff oss, var kommunikasjonsavdelingene noe av det som var enkelt å kutte i, sier Russel Grossman, Group director of Communication, Department for Business, Innovation and skills, UK Government.

Grossman har jobbet tett med den gedigne snuoperasjonen som fulgte. Kommunikasjonsavdelingene fikk ikke bare budsjetter og bemanning drastisk kuttet. I tillegg kom kravet om at kommunikasjonstiltakene måtte bli mer effektive. Kommunikasjonen hadde til da ikke fungert godt nok.

– Da beskjedene om kutt kom, hadde vi to muligheter: Vi kunne henge med hodet eller være proaktive. Vi valgte det siste, sier Grossman, som tidligere har jobbet med kommunikasjon i BBC, London underground og Royal Mail. På Høstseminaret 2015 fortalte han hvordan de har klart omstillingen.

Måling og standardisering. Noe av det viktigste å få på plass var mer omfattende og hyppigere effektmålinger.

– Nitid måling viser oss hvilke av de tiltakene vi gjør, som får effekt. Vi forstår nå hvor vi tidligere sløste bort penger. På den måten har vi 024 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

fakta

KOMMUNIKATØRER I STORBRITANNIA: Chartered institute of public relations (CIPR) er foreningen for kommunikatører i Storbritannia.

Har 11 000 medlemmer. Medlemstallet er doblet de siste ti år.

45 prosent av dem jobber i PR-byrå, mens 55 prosent jobber i kommunikasjonsavdelinger.

55 prosent er kvinner, 45 prosent menn.

Mellom 50 000 og 60 000 personer i Storbritannia arbeider med PR og kommunikasjon.

Kilde: CIPR

BEDRE LEDERE: God ledelse får altfor lite oppmerksomhet blant kommunikatører, mener Russel Grossman.

klart å gjøre våre kommunikasjonstiltak mer relevante og mer effektive, forteller Grossman.

Nå gjennomføres effektmålinger hvert kvartal.

Det er også etablert et evalueringsråd bestående av både interne og eksterne representanter.

Penger er spart inn ved at kampanjer er standardisert, og det opereres etter en felles kommunikasjonsplan der ulike enheter tidligere hadde hver sine. Generelt kuttes kostnader der det er mulig.

– Vi spør hele tiden: Er det helt nødvendig med dette skjemaet eller denne prosessen? eksemplifiserer Grossman.

Det digitale er blitt løftet frem i langt større grad. Alle kommunikatører forventes å levere digitalt, det skal ikke være egne digitale avdelinger.

– Digitalt er ikke en kanal, det er en kultur.

Kommunikasjonsfolk må lede an her, vi må være «best practice», ellers sakker vi akterut, advarer briten.

Grossman viser til effektmålinger av faste kampanjer som gjennomføres hvert år for å vise at de faktisk har oppnådd bedre resultater for mindre penger.

Nye kutt – mer teknologi. Å klare å levere samme eller bedre resultater med langt færre folk, krever dessuten mer personorientert ledelse, mener Grossman (se rammesak). Bedre internkommunikasjon sto også høyt på tiltakslista.

– Internkommunikasjon har vært stemoderlig behandlet. Vi har gjort det mer attraktivt å

FOTO: ISTOCK

5

RÅD FOR LEDELSE AV KOMMUNIKATØRER 1. Vær tilstede Vær lyttende, synlig, ha møter ansikt til ansikt, ta deg tid til de ansatte.

2. Lag opplæringsprogrammer Ha gratis opplæringsprogrammer samt maler, lister, verktøy osv. lett tilgjengelig på nett.

3. Gi tid til kompetanseheving Alle ansatte bør få fem dager per år til nettverksbygging, seminarer e.l. Krev at det tas notater så innholdet huskes og kan deles.

4. Mål fremgangen Kontinuerlig måling av effektene av kommunikasjonen.

5. Utvikle talentene Systematisk evaluering av ansattes potensial. Oppmuntre til videre utvikling.

Kilde: Russel Grossman

jobbe med ved å kreve at man må ha arbeidet med internkommunikasjon for å få en høyere stilling innenfor eksternkommunikasjon.

Fremover skal budsjettene kuttes ytterligere, og antall kommunikasjonsansatte skal ned til 2500 personer i 2020. Hvordan skal de klare å fortsatt levere samme eller bedre kommunikasjonsresultater?

I en rapport Government Communications Service har gitt ut, skriver de følgende om tiden fremover: Ny teknologi skal prioriteres, big data skal utnyttes bedre, og det skal legges mer vekt på adferdsvitenskap for å påvirke målgruppene.

Nettopp kunnskap om disse fagområdene, samt programmering, blir sentralt i deres kommunikasjonsavdelinger fremover.

TILTAK FOR EFFEKTIV KOMMUNIKASJON: Ha felles mål og hold fokus på dem.

Ha felles kommunikasjonsplan på tvers av enheter.

Gjennomfør og legg vekt på interessentanalyse.

Standardiser kampanjer.

Gjør målinger til en kjerneoppgave.

Mål effekt minst hvert kvartal.

Utnytt det digitale maksimalt.

Prioriter internkommunikasjon.

Reduser kostnader der du kan.

Kilde: Russel Grossman

Kommunikasjon 025

Ny forskning Organisasjoner

Virksomheter skapes av kommunikasjon Kommunikasjon har vært sett som et verktøy for å flytte budskap. Ny forskning ser kommunikasjon som noe som skaper selve organisasjonene.

ØYVIND IHLEN professor, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo

Kilde: Alexander Buhmann og Diana Ingenhoff: «Grasping the Variability of the ’Real Organization’: Towards a Framework for Analyzing Strategic Communication in Light of Highly Variable Organizational Contexts» Paper presentert på EUPRERA Congress 2015, Oslo.

026 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

F

remmedordalarm!

Forskerne snakker gjerne om at språket har en såkalt performativ eller konstituerende effekt. De legger vekt på at språk skaper mening. Organisasjoner er rett og slett det organisasjonenes medlemmer gjennom sin kommunikasjon og annen adferd skaper og gjenskaper sammen. Dette er en pågående prosess som dessuten gjør det nærmest meningsløst å skille mellom intern og ekstern kommunikasjon. Grensene mellom organisasjoner og omgivelsene er porøse.

Nye perspektiver. Dette perspektivet peker mot et annet vitenskapssyn enn det som dominerer den tradisjonelle litteraturen innenfor PR. Her trekkes det ofte klare grenser mellom virksomheten og omgivelsene. Organisasjoner ses som en veldig konkret en-

het, og språk er først og fremst verktøy for å flytte organisasjonens budskap til publikum.

Mellomtittel Forskerne Alexander Buhmann og Diana Ingenhoff fra Universitetet i Fribourg i Sveits er blant dem som hakker løs på slike forestillinger.

Da EUPRERA, the European Public Relations Education and Research Association, nylig arrangerte konferanse på BI i Oslo, fikk Buhmann og Ingenhoff prisen for beste bidrag. De to forskerne mener at de som jobber med og for organisasjoner, må betrakte disse som mer eller mindre konkrete sosiale enheter. De er opptatt av at virksomheter konstrueres ved hjelp av kommunikasjon. Denne størrelsen vil nødvendigvis variere. Hva slags virksomhet du oppfatter at Telenor er, avhenger av om du er diktatordatter i Usbekistan, advokat i Økokrim, kom-

mentator i NRK eller mobilkunde i Ørsta.

Logo eller toppsjef. Folk finner byggesteiner for å konstruere virksomheter først ved å fokusere på visse overflateegneskaper, hevder Buhmann og Ingenhoff. For eksempel: Statoil kan framstille seg som et internasjonalt selskap eller som et i hovedsak norsk selskap med avdelinger i mange land. De kan bygge sin merkevare ved å profilere sin logo eller sin toppsjef. Slike valg vil påvirke hvordan selskapet oppfattes som en enhet. I tillegg til slike overflateegenskaper, er det sentralt å vektlegge visse indre kvaliteter når en snakker om en enhet. Som for eksempel felles visjon og delte mål.

Virksomheter som aktører.

Samtidig som virksomheter blir konstruert som enheter, blir de også konstruert som

Nye bøker for mer kunnskap

Forbilledlig om politisk kommunikasjon Endelig har vi fått et standardverk om politisk kommunikasjon på norsk.

Campaigns that Shook the World. The Evolution of Public Relations

Anmeldt av Ketil Raknes, høyskolelektor, Markedshøyskolen

Danny Rogers Kogan Page

Den tidligere PRWeekredaktøren går her bak kulissene på PR-arbeidet som bidro til å løfte frem blant annet Barack Obama, Margaret Thatcher, New Labour og David Beckham.

Makt, medier og politikk: Norsk politisk kommunikasjon

Øyvind Ihlen, Eli Skogerbø, Sigurd Allern (red.)

Universitetsforlaget 362 sider

Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter

aktører. At en virksomhet er en aktør, betyr rett og slett at den har evne og kapasitet til å handle. Organisasjoner har evnen til å fremme sine egne interesser, men også til å forholde seg til andre aktører. Virksomheten vil poengtere hva som gjort og hva som skal gjøres, men også hvem den vil forholde seg til.

Altså hvem som er deres interessenter, og hvilket samfunnsansvar den mener å ta.

Denne formen for konstruksjon av først enheten og så enheten som sosial aktør påvirker forhåpninger og adferd hos interessenter. En virksomhet som framstår som veldig enhetlig, kan holdes ansvarlig selv om det er en enkeltavdeling som har begått en feil. Tenk Volkswagen. Konstruksjonsprosessene som Buhmann og Ingenhoff beskriver, har altså noen helt praktiske konsekvenser.

Audun Farbrot Cappelen Damm Akademisk

En håndbok med starthjelp til tilstedeværelse i sosiale medier for forskere og kommunikasjonsansatte i kunnskapsvirksomheter.

De sosiale mediene gjennomgås, forfatteren varsler om fallgruver og gir råd om bygging av faglig identitet på nett.

Regional merkevarebygging Kristen Albert Ellingsen og Trond Blindheim (red.)

Fagbokforlaget

Boken gir et teoretisk perspektiv på det å utvikle og vedlikeholde en regional merkevare, men drøfter også konkrete tiltak.

AMBISJONEN i Makt, medier og politikk er å gjøre opp status for forskningen om politisk kommunikasjon i Norge.

Det er et etterlengtet prosjekt på et fagområde der en ofte må lene seg på innføringsbøker skrevet av britiske og amerikanske akademikere, fylt med eksempler langt fra norsk politisk virkelighet.

Forfatterne har et tydelig nasjonalt utgangspunkt og fremhever hvordan norsk politisk historie, institusjoner og kultur preger norsk politisk kommunikasjon. Vi får verdifulle perspektiver på den norske politiske virkeligheten fra danske og svenske forskere, som styrker bokens komparative konklusjoner. Boken gir debatten om politisk kommunikasjon i Norge et nyttig standardverk å lene seg på.

Bokens styrke er at den på en lettfattelig måte klarer å vise at politisk kommunikasjon er et perspektivrikt og mangfoldig forskningsfelt.

Forfatterne definerer politisk kommunikasjon som alle typer påvirkning av kunnskap, holdninger og adferd knyttet til fordelingen av goder og byrder i samfunnet. Denne

brede definisjonen gir plass til bidrag fra Norges fremste sosiologer, medievitere, statsvitere, antropologer og retorikere. Boken vier plass til aktører og temaer som PRbransjen, frivillige organisasjoner, politiske partier, politisk journalistikk, byråkrati,

ANVENDELIG FOR BÅDE AKADEMIKERE OG PROFESJONELLE KOMMUNIKASJONSFOLK. tenketanker, visuell retorikk og politiske memoarer.

Noen av de mest spennende kapitlene er de som tar for seg nye utviklingstrekk som PRbransjens vekst, lobbyisme, sosiale medier og tenketanker. Korte kapitler setter den norske forskningen inn i en internasjonal kontekst.

Den korte formen og det brede tilfanget av teorier og tilnærminger gjør boken anvendelig for både akademikere og profesjonelle kommunikasjonsfolk.

Kommunikasjon 027

Min arbeidsdag Herman Mueller Stormyr

Realiserer andres mål FOTO: WE ARE LIVE

Herman Mueller Stormyrs byrå sto bak høstens kaffebar- og PR-stunt fra Coop.

Selv har han dårlig samvittighet for at kaffen og frokosten ikke inntas hjemme.

TEKST MALIN SUNDBY REVAA

FAKTA

ANTALL E-POSTER

ANTALL KOPPER KAFFE

ANTALL RINGEMINUTTER

ANTALL MØTER

HERMAN MUELLER STORMYR

37

1

65

5

Byråleder, We Are Live

Våkner av meg selv eller sønnen min på 14 måneder. Har en god porsjon adrenalin i kroppen samtidig som jeg er trøtt. Skifter bleie og leverer til mor før jeg hopper i dusjen. Drikker et glass vann og tar en vitaminpille før jeg stikker på jobb.

06:30

På jobb med en kopp kaffe og et muslibrød jeg har kjøpt på veien.

Jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke spiser hjemme. Vet at alle mailer er lest, men begynner å svare. Bruker litt tid på å prioritere dagen.

07:30

kan være kreativt, men det kan også være smarte løsninger og mekanismer.

Snakker lenge med en kunde på 15:00 telefonen. De har lenge vurdert å gjøre noe for å øke markedsandelen og trenger noen tanker fra oss. De vil gjerne ha noe som får fart på forhandlingene med kjeden. Vi er raskt på ballen – jeg samler et team og begynner å jobbe.

BANEBRYTENDE KAN VÆRE SMARTE LØSNINGER OG MEKANISMER.

Det begynner å bli liv på kontoret.

Om jeg ikke er i møter, tenker jeg på hvordan vi kan få økt konkurransekraft i selskapet. Jeg har det siste året virkelig fått erfare hva dyktige mennesker satt sammen i team kan utrette.

09:00

Kundemøter. Min jobb er å reali10:00 sere andres mål, det krever at jeg får vite om utfordringene deres, og aktivt skape tillit til at mitt selskap får komme med forslag.

Møte med de kreative for å avgjøre hvorvidt vi er på sporet av å få til noe banebrytende. Banebrytende

13:30

028 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

På tide å komme meg hjem. Sjekker at jeg har utført dagens «to dos» og skriver et par mailer før jeg hiver meg i bilen eller på t-banen.

17:00

Mobilen vibrerer, og jeg klarer på ingen måte å la være å sjekke hva som skjer. Dette er en uting jeg skal bli bedre på. 0730–1700 får holde, såpass effektiv er jeg.

19:00

5 KJAPPE Det beste med jobben din? Å skape noe nytt hver dag sammen med sultne mennesker.

Det beste rådet du har fått?

Rådet som har fått størst betydning, var det markedssjefen i Mars sa etter at jeg hadde ringt og bedt om et møte som 22-åring: «Ikke ring meg uten å vite hva du snakker om.»

Den største utfordringen du har hatt? Å være byråleder i We Are Live.

Største opptur? Da Heidi Stuvik i Barilla ringte meg og sa «go» på en av mine første store kampanjer, den vant faktisk gull i Retailprisen.

Største nedtur? Bank i bordet, jeg har ikke hatt noen store nedturer enda.

Del ditt innhold HQNHOW RJ HijHNWLYW PHG GLQH LQWHUHVVHQWHU

53 % økning i mediedekning

23 % økning i åpningsrate på e-post

90 % sparer tid

50 % kostnadsbesparelse

Publiser nyhetene dine og få dekning i media.

Finn nye journalister og nå ut til målgrupper du ikke visste at du hadde. Skap nye relasjoner og forbedre de du allerede har.

Organisasjonen din må levere det journalistene ønsker seg. Våre kunder VWWSL]LY ¥R[ LɈLR[ P kommunikasjonen med medier, sammenliknet med hva som er bransjestandard.

ࠫ Mr PUUOVSKL[ KP[[ \[ P alle kanaler kan ta tid.

Jobb smartere ved å samle alt innholdet ditt i ett verktøy. 9 av 10 kunder sier de sparer tid ved å bruke Mynewsdesk.

Du får et integrert nyhetsrom på din hjemmeside, uten tilhørende driftskostnader. Våre utviklere jobber kontinuerlig med forbedringer og sørger for at teknologien bak nyhetsrommet ditt alltid er oppdatert.

Mynewsdesk er Nordens ledende PR- og kommunikasjonsplattform Virksomheter og organisasjoner bruker Mynewsdesk til å sende ut nyhetsinnhold som pressemeldinger, bilder, video og annen informasjon til journalister, bloggere og andre interessenter.

pr.mynewsdesk.com/case-studies/ Kontakt oss på: 22 00 10 19

EXECUTIVE MASTER OF MANAGEMENT

Nyskapende masterprogrammer i kommunikasjon

Start vår 2016 bi.no/emm

Er du klar for mer lederansvar? Executive Master of Management gir deg verktøyene du trenger, og kvalifiserer deg for lederutfordringer. Våren 2016 starter to spennende masterprogrammer i kommunikasjon.

• Kommunikasjon i organisasjoner: Kommunikasjon er grunnlaget for det meste som skjer i en organisasjon. Studier viser at ledere bruker 75 % av sin tid på å kommunisere. Med dette masterprogrammet lærer du hensiktsmessig kommunikasjon i moderne, komplekse organisasjoner.

• PR-ledelse og strategisk kommunikasjon: Dette masterprogrammet gir deg kompetanse som er nødvendig for å lykkes med bedriftens overordnede PR-strategier. Med moderne prinsipper for strategisk kommunikasjon og PR-ledelse, lærer du å utføre strategiske analyser og gjennomføre strategiske prosesser.

Info

SISTE NYTT FRA FORENINGEN

NYHETER FRA FORENINGEN / KURS OG SEMINAR / NYE MEDLEMMER

FAGFORENINGER

Halvparten er organisert Det finnes ingen egen fagforening for dem som jobber med kommunikasjon.

Likevel er halvparten av Kommunikasjonsforeningens medlemmer organisert.

TEKST MALIN SUNDBY REVAA

OM LAG HALVPARTEN av Kommunikasjonsforeningens medlemmer er organisert i ulike fagforeninger og fagforbund. Særlig er det ansatte i statsforvaltningen som organiserer seg. Av dem er halvparten med i en fagforening, mens det bare er 13 prosent av dem som jobber i private virksomheter, som er organisert. Det viser tall fra lønnsundersøkelsen som ble gjennomført i 2014.

– Det offentlige har tradisjonelt en høy grad av organiserte arbeidstakere, så det er ikke overraskende at også offentlig ansatte kommunikatører er medlemmer av fagorganisasjoner, sier Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen.

Individuelt valg. Som kommunikatør kan man høre hjemme i flere fagforbund, og Manus mener det viktigste er at man finner en forening eller et forbund som jobber for det som er viktig for en selv. Det er vanlig å melde seg inn i den foreningen som står sterkest på eget arbeidssted, eller en forening som knyttet til bransjen man jobber i, utdannelsen man har, eller de spesifikke arbeidsoppgavene man utfører.

FOTO: RIKKE KJENDSETH

Flest i Samfunnsviterne. Det er særlig fire foreninger og forbund kommunikasjonsfolk er organisert i: Samfunnsviterne, Norsk Tjenestemannslag, Akademikerforbundet og Forskerforbundet. Disse har til sammen over 60 prosent av de fagorganiserte kommunikatørene som medlemmer. I tillegg er mange av Kommunikasjonsforeningens medlemmer organisert i Fagforbundet, Parat, Finansforbundet, Handel og kontor, Lederne, Delta, Industri og energi, Negotia, Nito, Universitets- og høyskoleutdannedes forbund (UHF) og Utdanningsforbunnet.

Kommunikasjonsforeningen har derimot ingen motpart og er derfor ikke en fagorganisasjon.

– Kommunikatører jobber i alle slags virksomheter innen både offentlig og privat sektor, så det finnes ingen naturlig motpart ved for eksempel lønnsoppgjør. Forhold knyttet til lønn og arbeidsforhold er derfor ikke en del av våre oppgaver, sier Therese Manus.

Kommunikasjon 031

Info Nyheter

55%

Klart for påmelding til World PR Forum i Canada

Har du en kollega som bør lese Kommunikasjon?

Send navn og adresse til post@kommnunikasjon.no, så sender vi et gratis blad.

World PR Forum kommer til Oslo i 2018, men før den tid avholdes konferansen i Toronto, den 29.–31. mai 2016. Påmeldingen er nå åpnet. Det overordnede temaet for konferansen er kommunikasjon på tvers av kulturer, noe den multikulturelle arrangørbyen har lang tradisjon for. Sentrale temaer i løpet av de tre konferansedagene blir ledelse, coaching og medarbeiderengasjement, målinger og ROI, samt sosialt ansvar og forholdet til interessenter og omgivelser.

av Kommunikasjonsforeningens medlemmer jobber i

OFFENTLIG SEKTOR

Les mer på: worldprforum.com

– Kommunikasjon er kritisk

Lær om endringskommunikasjon og tjenestedesign To nye kurs står på kursmenyen hos Kommunikasjonsforeningen våren 2016. Det ene er et kurs i endringskommunikasjon ved Hans Olav Otterlei og Kristin Lied fra Zynk. Sentralt i kurset er hvordan endring kan kommuniseres på en måte som skaper forståelse, involvering og eierskap hos de ansatte.

Det andre omhandler tjenestedesign, med Anne Zanussi fra Halogen som kursleder. Kurset gir en innføring i hva tjenestedesign er, grunnprinsipper som gjelder, og gjennomgang av caser der tjenestedesign har spilt en viktig rolle.

Les mer på www.kommunikasjon.no/utdanning/kurs

Kommunikasjonsavdelingen har imidlertid ikke alltid fokus samme sted som toppledelsen. Der ledelsen har et strategisk og forretningsmessig perspektiv, har kommunikasjonsavdelingen oftest et mer operativt perspektiv med vekt på omdømme. Der ledelsen ofte ser kommunikasjon som et ledelsesverktøy, har kommunikatørene gjerne fokus på de ulike kanalene som benyttes, sa Buöen videre.

Og nettopp alle de ulike kanalene kommunikasjonsfolk må forholde seg til, var tema for debatt (bildet).

Mens Nordea fortalte hvordan de bruker Snapchat til å nå yngre målgrupper, fortalte Agderpolitiet hvordan de benytter Twitter.

Kommunikasjon gjennom blogger og You tube sto også på agendaen i Fevik. Seminaret ble arrangert av Kommunikasjonsforeningen Agder.

DET NORSKE TEATRET 2. MARS 16 032 Kommunikasjon #6 —2 0 1 5

HOLD AV DATOEN ALLEREDE NÅ!

FOTO: RANDI RØINAAS LOMELAND

FOTO: KAI MYHRE

– Tidligere var kommunikasjon et virkemiddel, nå står det i sentrum uansett. Kommunikasjon er kritisk. Det sa Andreas Buöen, rådgiver i Zynk, en av foredragsholderne på Fevikseminaret som ble arrangert i november.

Nye medlemmer

KRISTIN SOMMERSETH Informasjonsrådgiver, Redd Barna Ansvar for mediearbeid om barn i Norge. Tidligere informasjonsleder for Aksjon Håp og frilansjournalist blant annet for NRK Østlandssendingen.

Utdannet ved Journalisthøgskolen i Oslo, samt kurs i TV og dokumentar ved Danmarks Journalisthøjskole.

GEIR A. DALHUS Utviklingskonsulent, Norges Danseforbund Har kommunikasjon som ett av flere fagområder.

Tidligere president i Norges Studentidrettsforbund og generalsekretær i Norges Biljardforbund.

Har bachelor i markedskommunikasjon fra BI Oslo, samt bachelor i Idrett, administrasjon og ledelse.

Info.sjef Anne-Brit Bøe, Helse Sør-Øst RHF. Kommunikasjonsrådgiver Cecilie Skjennald, MSLGROUP. Rådgiver Siri Marte Apneseth, Apneseth Rådgivning AS. Rådgiver Silje Kristine Skogrand, Enova SF. Informasjonsrådgiver David Brændeland, Redd Barna.

Seniorrådgiver Gerd Stensby, NORAD, Dir. for utviklingssamarbeid. Senior kommunikasjonsrådgiver Silje Stavik, Helsedirektoratet. Juniorkonsulent Ida Kristine Moe, Storform AS. Trainee Silje Christine Dagsvik, Trainee Sør.

Seniorkonsulent Marianne Linaae, Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Frilanser Jørn Wad. Leder for digital kommunikasjon Siv Heimdal, Norsk Landbrukssamvirke. Arbeidspolitisk rådgiver Sofie Andersen, Unge funksjonshemmede. Informasjonskonsulent Ellen Paalgard, SABIMA. Markeds og kommunikasjonsrådgiver Eldrid Odden Otterlei, NAV Akershus. Kjell Inge Breivoll, Norges Kreative Høyskole.

Markedssjef Birgitte Frostad Ottesen, Frydenbø Group AS. Matrådgiver, ernæringsfaglig ansvarlig Trine Thorkildsen, MatPrat.

Cecilie Bakken Høstmark, Helsedirektoratet.

Senior IR- og kommunikasjonsrådgiver Elise Heidenreich, Orkla ASA. Kommunikasjonsansvarlig Birte Hegerlund Runde. Markeds- og prosjektansvarlig Christin Lillegrend, LinkT AS. Kommunikasjonsrådgiver Kine Sandnes, Troms fylkeskommune. Kommunikasjonsrådgiver Hege Hegle, Helse Møre og Romsdal HF. Seniorkonsulent Elisabet Qvam, Oslo byfogdembete. Kommunikasjonsrådgiver Torunn Smedal Kallmyr, Norsk design- og arkitektursenter. Kommunikasjonsrådgiver Espen Sare Ledaal, Jernbaneverket. Kreativ leder Alexander Fjelldal, Innoventi AS. AD Hilde Pedersen, Innoventi AS. Daglig leder Signe Marie Liseth, Noricom Nord AS. Kreativ leder Caroline Meier, Deadline Media. Seniorkonsulent Solfrid Langeland, Universitetet i Bergen, Komm. avd. Utviklingskonsulent Geir Andre Dalhus, Norges Danseforbund. Daglig leder May Woldsnes, Samvirkesenteret.

Kommunikasjonsrådgiver Caroline TarAngen, Kommunalbanken AS. Kommunikasjonsrådgiver Agnete Linde. Markeds- og informasjonskonsulent Inger-Heidi Brindley Kjærvik, UiT Norges arktiske universitet. PR-rådgiver Guro Havro Bjørnstad, Trigger AS. Magali Hersløv, Stortinget. Assisterende informasjonssjef Svein H. Karlsen, Helse Nord-Trøndelag HF. Torunn Forsberg. Kari Hovik Lindberg. Erik Wold. Kristina Johansen. Wivi Eilertsen Lein.

Gro Elisabeth Jacobsen Butt. Ida Margrethe Cotton Breivik. Hanne Bjugstad.

“Et utrolig vakkert sted dannet rammen for et av de beste og mest nyttige kursene jeg har deltatt på.

Anbefales på det sterkeste!”

Knut Gaaserud, Adm. direktør, Caverion Norge AS

LÆR DEG OVERBEVISNINGENS KUNST I ITALIA 19-22 APRIL 2016 Ønsker du å bli tryggere foran forsamlinger? Vil du lære å holde overbevisende presentasjoner? Vil du skrive tekster som utgjør en forskjell?

Bli med på vårt legendariske kurs i Italia. På det tre-dagers intensive kurset lærer du å bygge opp argumentasjon som holder, på en måte som vekker begeistring – og du får hjelp til å finne den beste utgaven av deg selv.

Gjør som lærere, politikere, kommunikasjonsfolk, stortingsrepresentanter, rådmenn, leger, selgere, direktører og andre som kommuniserer med andre: Invester tre dager i din egen troverdighet.

Påmelding: retoringdal.no innen 28.02.2015 (meld deg på før 24.12 og motta boka Vel talt i gave.)

HILDE PEDERSEN Senior designer og partner, Innoventi Utdannet Art Director fra England og har tidligere jobbet i reklamebyrå der.

Arbeidet i Innoventi fra 2004. Jobber med konseptutvikling, merkevarebygging, tekst og strategisk design.

STUDENTER Johannes Langlo. Debra Hoelsæther. Hilde Tjørhom Frick. Einar Kornstad. Cecilie Gjøstøl Slettebø. Mariel Simone Edlund. Susanne Bergstøl. Andrea Kovanen Sæten. Margrethe Saga. Håkon Andersen. Joachim Hermansen.

Katrine Tellsgård. Linda Brun Torstensen. Silje Herrefoss. Unni Brovold.

Telefon 950 89 000 • Retoringdal.no Kommunikasjon 033

VÅRENS KURS 2016 Fullstendig kursbeskrivelse av hvert enkelt kurs og påmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside: www.kommunikasjon.no

NYHET!

ENDRINGSKOMMUNIKASJON – AVGJØRENDE FOR EFFEKTIV OMSTILLING

TJENESTEDESIGN FOR KOMMUNIKATØRER - TJENESTEREISEN MED BRUKEREN I SENTRUM

Det skjer store forandringer i norsk arbeidsliv, og både privat og offentlig sektor er berørt. Kommunikasjon er avgjørende for effektiv endring, enten den skjer som en følge av ny strategi, nedskjæring eller omstilling.

Tjenestedesign handler om å gjøre tjenester nyttige, brukervennlige, attraktive og effektive. Ved å forstå tjenesten fra brukerens perspektiv, og se helheten i brukeropplevelsen, designer vi tjenester som fungerer godt for de som skal bruke dem. Målet med kurset er å gi kunnskap om hva tjenestedesign er, sentrale begreper, hvilke grunnprinsipper som gjelder og innsikt i reelle caser hvor tjenestedesign har spilt en stor rolle.

Har du den kompetansen som kreves?

På dette kurset lærer du: Hvordan endring skjer?

Hvordan kommunisere endring på en måte som skaper forståelse, eierskap og endret adferd?

Hvordan involvere medarbeiderne?

Hvordan holde fokus over tid og få alle til å jobbe mot samme mål?

KURSHOLDERE: Hans Olav Otterlei og Kristin Lied fra Zynk Communication & Leadership

26. APRIL OSLO

HUSK!

DET LØNNER SEG Å VÆRE MEDLEM.

NYHET!

KURSHOLDER: Anne Zanussi, tjeneste- og interaksjonsdesigner i Halogen

24. MAI OSLO

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLANLEGGING

TA DIN PLASS I MEDIEBILDET

Lær hvordan du kan strukturere kommunikasjonsplanleggingen samtidig som budskapene vinkles slik at de får best mulig effekt.

Hvordan skal du du egentlig gå fram når du har en sak du vil at media skal gripe fatt i? Fortjent oppmerksomhet handler både om å finne sin historie og bygge den opp på en måte som appellerer til mediene.

KURSHOLDERE: Steffen Fjærvik og Julie Diez Bryn, begge fra Gambit H+K

19. JANUAR OSLO

SKRIV SÅ DET SYNES I GOOGLE Du får innsikt i hvordan SEO faktisk fungerer og hvorfor søkemotoroptimalisering er helt kritisk for å lykkes med digital kommunikasjon.

Du lærer hvordan du må skrive på nett for at det skal synes i Google.

KURSHOLDER: Agnete Tøien Pedersen, leder av SEO-teamet i Iprospect

26. JANUAR OSLO 15. MARS BODØ 15. APRIL BERGEN

KURSHOLDERE: Marius Meltvedt og Hanne Kjærnes, rådgivere i PR-operatørene

5. APRIL OSLO

SLIK LYKKES DU MED INTRANETT Du lærer hva som skal til for å få et intranett som fungerer.

Vi lærer deg hvordan fornuftige mål og kunnskap om hva brukerne egentlig trenger skaper gode intranett.

KURSHOLDER: Audun Rundberg, rådgiver i Netlife Research

12. APRIL OSLO

LÆR Å LAGE VIDEO

FRA SØVNDYSSENDE TIL LEVENDE PRESENTASJONER

Du lærer hvordan du skal planlegge, gjøre opptak, redigere og ta opp lyd. Du får innsikt i dramaturgiske prinsipper og historiefortelling med levende bilder.

I dette kurset lærer du hvordan du kan forbedre dine presentasjoner med enkle virkemidler. Ved å bruke verktøyet på bedre måter, visualisere og ved å fortelle historien din på en mer spennende måte.

KURSHOLDERE: Jon Terje Hellgren Hansen, kreativ partner i Visualdays og Leif Arne Danielsen, fagmedarbeider ved institutt for Journalistikk

KURSHOLDER: Eirik Solheim, redaktør for NRKbeta

11.–12. FEBRUAR OSLO

SKRIV SOM EN GUD

20. APRIL OSLO

KRISEKOMMUNIKASJON

Du lærer å skrive mer effektivt og målrettet og blir mer bevisst på språklige uvaner. Du får konkrete verktøy og tips du kan ta i bruk med en gang for å bli bedre til å nå gjennom med budskapet ditt.

I løpet av en dag loser vi deg gjennom krisens dynamikk og særegenheter. Hvordan agerer pressen, hva er det viktig å huske på internt og overfor samarbeidspartnere, kunder/brukere, myndigheter og egen ledelse.

KURSHOLDER: Rune Wikstøl er språkmedarbeider i NTB, utdannet filolog og har lang erfaring som journalist og foredragsholder

KURSHOLDER: Rune Mørck Wergeland, partner i Wergeland/Apenes AS

16. FEBRUAR OSLO 28. APRIL STAVANGER

10. MAI OSLO

POSISJONERING AV TOPPLEDEREN MÅLING OG ANALYSE AV EKSTERNKOMMUNIKASJON Dette kurset gir deg kunnskap om kilder, verktøy og metoder for å planlegge og evaluere kommunikasjonstiltak.

KURSHOLDER: Kari Nordstad, avdelingsleder PR-analyse i TNS Gallup og Meri Sørgaard, Head of Content & Social Media i SMFB Engine

8. MARS ÅLESUND 16. MARS OSLO

LAG EN DIGITAL STRATEGI Gjennom kurset lærer du å lage en digital strategi fra A til Å som du kan bruke i egen virksomhet.

KURSHOLDERE: Stine Camilla Bjerkestrand og Ove Dalen er rådgivere i Netlife Research

9. MARS OSLO

I dette kurset lærer du hvordan du går frem for å systematisk bygge egen, og sjefens troverdighet og posisjon både internt i organisasjonen og ute i samfunnet.

KURSHOLDERE: Kurset ledes av Nils M. Apeland. Foredrag med bl.a. Claus Sonberg, Zynk, Berit Kolberg Rossiné, Helsedirektoratet og Beate Nossum, BeatCom

9.–10. JUNI MOSS

Returadresse: Norsk kommunikasjonsforening PB 333 Sentrum N-0101 Oslo

Apeland vant Gullkorn i kategori kommersiell markedskommunikasjon

Cecilie Wærholm, Andreas Rødland og Torkel Vik mottok prisen for årets beste kommersielle markedskommunikasjon i Gullkorn.

Kampanjen #nightat Holmenkollen ga brukere av Airbnb muligheten til å overnatte i tårnet i Holmenkollen. Tilbudet ble omtalt av flere hundre medier i Norge og rundt om i verden. Over to hundre tusen mennesker delte historien i sosiale medier, noe som resulterte i nesten ti millioner digitale visninger.

Kampanjen ga Airbnb en dobling i antall nye, norske brukerer i perioden.

Historier som forandrer