marie nlyst sko le

marienlyst skole Katrine Giæver og Petter Hepsøe

Kunstkonsulent: Jenny Alnæs Oppdragsgiver: Undervisningsbygg Oslo KF Kunstnere: Katrine Giæver og Petter Hepsøe

Titler:

1. Lollipop 2. Elefant # 1, 3 og 6 Teknikk/materiale: Marmorino og bronse Foto: Børresen & Co

Lollipop har Katrine Giæver kalt fargestripen som strekker seg over tre etasjer på veggen i det åpne rommet innenfor skolens hovedinngang. Med sju utvalgte farger i forskjellige bredder danner den en helhetlig stripe fra gulv til tak. Fargene er valgt lette og barnlige, som solgul, lyseblå og rosa, farger som jeg tror en barneskoleklasse lett kan assosiere seg med.

Ved å benytte muralteknikken Marmorino ligger fargen i selve materialet som blir sparklet på i mange lag. Materialet består av, foruten fargen, en blanding av kalk, såpe og marmorstøv som ”forsteiner” ved påføring. Dette gir fargen en særegen dybde og glød.

Elefant (# 1, 3 og 6) består av tre skulpturer i bronse som representerer hoder av elefanter montert på vegg i hvert sitt atrium. Elefantene viser tre ulike ”gestikulasjoner” med snabelen og er et utvalg av en større serie på 12 elefanter. Serien er utformet med hensikt i å skape gjenkjennelsesmomenter hos mennesket der variasjon i samspill mellom øyne, form på hodet og snabelen signaliserer ulike mentale faser.

Relevansen imellom bronse som materiale og elefanten som motiv er også av betydning for forståelsen av verket. Spillet imellom elefanthuden og den patinerte bronsen er intendert å framkalle en opplevelse av dybde, bestandighet og soliditet. Dette forsterker etter min oppfatning uttrykket i skulpturene.

Da vi skulle være med å plassere de tre utvalgte elefantene i samarbeid med kunstkomiteen var det med stor glede og interesse at vi oppdaget de tre atriene/leserommene i tilknytning til biblioteket. Valget gav seg nærmest selv idet atriene gav muligheten for at skulpturene både får muligheten til å spille hver sin rolle i sine respektive rom samtidig som de ville framstå i en helhet som et slags ”triptykon”. Overlyset som kommer inn i hvert av rommene igjennom deres glasstak gir også verkene sin naturlige ”spotlight”.

lollipop

Det knytter seg store muligheter og utfordringer til kunsten i det offentlige rom, den er på godt og ondt en del av våre hverdagsomgivelser.

På mange måter er det en ekstra viktig oppgave å utsmykke steder der særlig barn og ungdom ferdes, som for eksempel skoler og idrettsanlegg.

For noen unge er dette kanskje deres eneste mulighet til å oppleve kunst. Selv om de muligens ikke bevisst tar inn over seg disse arbeidene, kan det likevel bli en verdifulle erfaringer som de tar med seg inn i fremtiden. Selv husker jeg godt fra jeg var ganske liten opplevelsen av Arne Lindaas ”Edens have” som med sine stiliserte sjablongaktige skikkelser og blomster lyste mot oss fra de eksostilgrisede veggene i Hammerborgtunnellen. Det var egentlig først for få år siden, da verket ble malt over at jeg virkelig tok innover meg hvor mye det hadde betydd for meg.

Appellere til følelser

Når man skaper kunst for steder der barn er den primære målgruppen må kunsten kommunisere umiddelbart, og uten å lene seg til det som er trendy eller ”i vinden” i kunstlivet. Kunstneren må tale til vel så mye til følelser og sansing, som til intellektet. Utfordringen er å skape noe som har en bred, direkte appell uten at det blir klisjéfylt og platt.

Marienlyst skole

Høsten 2010 var den storstilte, og høyst betimelige renoveringen av Marienlyst skole på Majorstua ferdig. Det var kunstneren Katrine Giæver som fikk i oppdrag å lage en utsmykking til den nyoppussede foajeen i skolen.

Verket hun har laget har fått tittelen ”Lollipop.” Det er et 10 meter høyt og ca 4 meter bredt veggmaleri bestående av vannrette bånd av ulik bredde, og i forskjellige farger. Maleriet er utført av en italiensk maler

i Stucco Lustro - eller marmorinoteknikk. Dette er en malerisk teknikk vi kjenner fra middelhavsområdene, og som visstnok skriver seg tilbake til ca år 30 før Kristi fødsel. Teknikken ble gjenoppdaget av den italienske renessansearkitekten Andrea Palladio på 1500-tallet. Marmorinomaleriet er bygget opp av flere lag av en blanding av knust marmor og kalk. Denne massen er påført med spatel, eller sparkelspade til det danner en glatt, skinnende, og steinhard overflate. Det er en velegnet teknikk for kunst i det offentlige rom, fordi den både er slitesterk og vedlikeholdsfri, og samtidig vakker.

Som i et speil

De skinnende fargebåndene i gult, grønt, oransje, blått og rødt fanger dagslyset på en nydelig måte, nesten som et mangefarget speil. Slik bringes på en virkningsfull måte noe av utendørsvirkeligheten inn i bygningen. Speilet er også en viktig og interessant metafor for maleriet, som fra renessansen og frem til den gryende modernismen nettopp strebet etter å skape en refleksjon av virkeligheten.

Løfter og forskjønner

Men speilet fungerer også som et bilde på følelser og fornemmelser som preger ungdomstiden, for eksempel den gryende forfengeligheten, og den deilige, men også ubekvemme selvbevisstheten som følger puberteten. Dette fungerer veldig godt i denne sammenhengen, også i forhold til de mindre barna. Speilet er nemlig også bærer av noe magisk, noe vidunderlig som hører barndommen og eventyrenes verden til. ”Lollipop” er et åpent abstrakt arbeide, som man kan studere nitid, eller ta inn med sidesynet i forbifarten. Maleriet løfter og forskjønner skolens åpne, lyse foajé.

› Mona Pahle Bjerke

elefant

Elefanten og biblioteket

Som en sekundær utsmykking på Marienlyst ble det til det flunkende nye biblioteket kjøpt inn noen skulpturer av kunstneren Petter Hepsø, næmere bestemt tre elefanthoder i bronse.

Hepsøe har i flere år utforsket dyr gjennom større og mindre skulpturer av alt fra månefisk og frosk til sau, hjort og elefant.

Dyret som bilde på menneskelige egenskaper

Dyret er virkelig et interessant og spesielt motiv i kunsten. Gjennom alle tider har man brukt det som et middel til å skildre guddommelige så vel som menneskelige egenskaper. Dyremotivene har vært med på å berike våre visuelle og verbale fortellinger, vår forestillingsverden. De har stimulert folkefantasien, gjennom fabler, folkeeventyr, men har også inspirert billedkunstnere gjennom historien.

Klok som en elefant

Vi sier ”lur som en rev”, ”dum som en stut”, eller ”klok som en elefant.” Følgelig er elefanten et riktig godt valgt dyr for biblioteket i en barne- og ungdomsskole; Den er nemlig ikke bare et eventyrlig, eksotisk dyr, med et vær av den store verden omkring seg, den store verden man kan finne nettopp i bøkene; Elefanten er også symbol for majestetisk ro, åndelige krefter, styrke, klokskap, energi og god dømmekraft. ”En elefant glemmer aldri” sier vi og kobler den også slik til hukommelsen.

Forvandlingsmotiver

De tre ulike elefanthodene i bronse er plassert i hver sin kvadratiske lesenisje med naturlig overlys. I den første nisjen finner vi en ganske abstrahert elefant, med en underlig, liksom amputert snabel. I den midterste nisjen troner et mer detaljert, nærmest naturalistisk fremstilt eksemplar av arten, og i den siste er den blitt et slags fabeldyr, som representerer noe fremmed, og som vekker assosiasjoner til drømmer eller fantasibilder. Hodet har noe magert, nærmest fugleaktig over seg, som en uhyggelig blanding av en ørn og en elefant. Denne typen forvandlingsmotiver finner vi ofte hos Hepsø, enten det er vesener i grenseland mellom dyr og menneske, eller som her krysningen mellom ulike dyr.

Gammel kunst i nyoppussede rom

Uttrykket er enkelt og rent. Langs veggene i lesenisjen løper, blodrøde sofarader. De svarte bronsehodene tar seg vakkert ut over denne ”scenekanten”, symmetrisk plassert mot de hvite veggene.

Det er nærmest et sjangerkrav at kunst i det offentlige rom skal være knyttet til stedet der verket er plassert, og i beste fall forholde seg aktivt til denne sammenhengen. Hepsøs skulpturer er produsert allerede i 2003. Det undrer meg litt at man ikke vil feire de nyoppussede lokalene med flunkende ny kunst, men i og med at man har kjøpt disse skulpturene for en relativt lav sum, mer som et tilleggsarbeide til hovedutstmykningen, fremstår det likevel som et godt valg i denne konteksten.

Fungerer bra

Som helhet fungerer utsmykkingen på Marienlyst skole riktig bra. På hver sin måte byr de to prosjektene barna inn i en eventyrlig og magisk virkelighet. De blir ikke for ”høytsvevende” men heller ikke banale eller kjedelige.

› Mona Pahle Bjerke